Tema: gjeld og kapitalflukt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: gjeld og kapitalflukt"

Transkript

1 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, Tema: gjeld og kapitalflukt Først i dette dokumentet står kapittel 2 og 3, som omhandler gjeld og kapitalflukt i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell innledning. Etter den politiske plattformen følger kapittel 8 som heter Investeringer og kapittel 9 som heter Andre områder. Her finner man også noe av Changemaker sin politikk om gjeld og kapitalflukt. Dersom du ønsker Changemaker sin politiske plattform i sin helhet, altså med alle politiske tema, finner du den her: 1 Innledning Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette. 2 Gjeld Lån er et viktig virkemiddel land bruker for å tilføre kapital og skape utvikling. Derfor er det spesielt viktig for fattige land at det sikres gode rammer for långiving og tilbakebetaling av gjeld. Store deler av fattige lands statsbudsjetter går til nedbetaling av gjeld. Mye av denne gjelden stammer fra uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk og burde i utgangspunktet ikke betales tilbake. Imidlertid kan utenlandsgjeld brukes som et effektivt maktmiddel for å styre politikken i utviklingsland gjennom å stille betingelser for gjeldsslette eller for nye lån. Gjeld bidrar til et skjevt maktforhold og kan brukes som pressmiddel i andre forhandlinger. Slik undergraver kreditorene demokrati og selvstyresett i gjeldstyngede land. Det er derfor nødvendig å ta et oppgjør med gjeldskrisen og samtidig hindre at nye gjeldskriser oppstår. 2.1 Illegitim gjeld Changemaker mener at store deler av u-landsgjelden er illegitim. Illegitim gjeld stammer i mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om dette er uansvarlig kan kreditorene kreve å få pengene tilbake. Dette er mulig fordi debitor (låntager) ikke er lovbeskyttet på internasjonalt nivå i motsetning til hva de er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim overfører man deler av ansvaret for gjeldskrisen til kreditor, noe som kan forebygge framtidige gjeldskriser.

2 Kreditorene må selv ta konsekvensene av sin uansvarlige utlånspolitikk. Changemaker støtter derfor betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim. Norges gjeldsrevisjon konkluderte med at flere av Norges utlån ikke følger dagens retningslinjer for ansvarlig utlånspraksis, men som da de ble gitt etterlevde gjeldene standarder. Gjelden som er illegitim etter dagens standarder må slettes. Norge må jobbe for at andre kreditorland gjennomfører lignende gjeldsrevisjoner for å finne ut om det er illegitim gjeld i utlånsporteføljen. 2.2 Gjeldssletteordninger Gjeldssletteordningene HIPC (Heavily indebted Poor Countries Initiative) og MDRI (Multilateral Debt Relief) er basert på rene økonomiske prinsipper når de regner ut hvor mye av gjelden et land har som er betalbar. De har gitt for lite gjeldsreduksjon, til for få land, i et for sakte tempo. De har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter og dekking av befolkningens grunnleggende behov, og de har ikke behandlet spørsmålet om illegitimitet. Disse ordningene er nå i sin sluttfase, og nye gjeldssletteordninger må derfor komme på plass. Changemaker ønsker en internasjonal åpen og uavhengig gjeldsforhandlingsmekanisme som bygger på prinsippet om illegitimitet. Målet med en slik mekanisme må være å skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. En slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet og avgjøre hvilke deler som er illegitime. Disse delene må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Videre må prosessen vurdere hvor mye gjeld som må slettes for å frigjøre nok midler til å dekke befolkningens grunnleggende rettigheter og behov. Det må også utarbeides en helhetlig nedbetalingsplan for den resterende gjelden som sikrer en god og stabil utvikling av den nasjonale økonomien, som slik hindrer at nye gjeldskriser oppstår. 2.3 Ansvarlig långivning Det er viktig å forhindre fremtidig uansvarlig utlånspraksis. Både debitor og kreditor må opptre ansvarlig i låneprosessen. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig utlån og långiving må være minstestandarden for alle lands regelverk for utlån og långiving. Disse reglene må også gjelde for multilaterale utlånsinstitusjoner som Verdensbanken og IMF. Den norske stat utsteder eksportkreditter til norske selskaper som eksporterer varer eller tjenester til fattige land. Om betaling uteblir, stiller Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) krav til mottakerlandet om erstatning. Det er viktig at også eksportkreditter blir underlagt et regelverk som hindrer at det oppstår mer illegitim gjeld. Det mest grunnleggende kriteriet er at landet har åpenhet rundt lånetransaksjoner, og definerer demokratiske prosedyrer og rutiner knyttet til lånopptaket. 2.4 Gribbefond Gribbefond er finansaktører som kjøper opp de fattigste og mest gjeldstyngede landenes gjeld, for så å saksøke landet og kreve hele det opprinnelige beløpet samt renter tilbakebetalt. Norge har bidratt i oppkjøpsoperasjoner av gjeld som har vært truet av gribbefond, blant annet i Nicaragua i Dette er bra, men langt fra tilstrekkelig, da man heller må hindre årsakene til problemet. Det må opprettes et internasjonalt regelverk som hindrer gribbefondenes opptreden. 2.5 Mangel på demokrati og åpenhet i de internasjonale finansinstitusjonene

3 Mange av de tunge aktørene på det internasjonale långivermarkedet, som Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben, er preget av mangel på demokrati. Her er det en skjevfordelig av makt til de rike industrilandenes fordel på bekostning av de fattigere og mer gjeldstyngede landene. Verdensbanken og IMF fordeler makt basert på prinsippet om at «én dollar gir én stemme». Det vil si at de som bidrar med mest penger bestemmer. Verdensbanken og IMF har lenge hatt en uskreven regel om at den ene av lederne skal komme fra Europa, mens den andre skal være fra USA. Medlemslandene i institusjonene har nå forpliktet seg til at valget av de neste lederne skal være merittbaserte. Men siden den gamle valgpraksisen ikke er en formell prosedyre, men en uformell avtale mellom landene med mest stemmevekt, har man ingen garanti for at forpliktelsen blir fulgt opp. Changemaker mener lovnaden er viktig og at lederne av de to institusjonene må velges basert på meritter og ikke på bakgrunn av nasjonalitet. IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt double majority. Parisklubben er et møtested der kreditorlandene møtes uformelt for blant annet å diskutere hva som skal gjøres med utviklingslandenes gjeldsbyrde. Dersom debitorland i det hele tatt blir tatt med i prosesser i Parisklubben, blir de kalt inn og må møte alle aktuelle kreditorer alene. Dette er med på å undergrave rettighetene til utviklingsland i gjeldsspørsmålet. Hvordan man skal håndtere dagens gjeldskrise er noe som må avgjøres i demokratiske fora. For å sikre demokratiske prosesser er det avgjørende at sivilsamfunn kan følge opp hva sine landsrepresentanter diskuterer og stemmer i de internasjonale finansinstitusjonene. Møteprotokoller og referat fra Parisklubben bør offentliggjøres. 2.6 Kondisjonaliteter IMF og Verdensbanken stiller kondisjonaliteter til debitorland ved utlån og gjeldslette. Dette kan være betingelser som tvinger debitorlandene til å gjennomføre reformpolitikk mens landene selv har for lite reell medbestemmelsesrett. Både strukturkondisjonaliteter og kvantitative kondisjonaliteter har vært vanlige. Eksempler på dette er krav om økonomisk liberalisering og tak på offentlige utgifter. På tross av at Verdensbanken har fokusert mer på fattigdomsbekjempelse og godt styresett, har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. Changemaker støtter seg på kritikken mot institusjonenes fortsatte strenge betingelser og krav til fattige land. Det må stilles krav til åpenhet og legitimitet i en låneprosess, j.fr. pkt. 2.3 Ansvarlig långiving. 2.7 IMFs mandat I de senere år har IMF gått ut over sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. IMFs rolle i utviklingsland bør reduseres, og institusjonen bør konsentrere seg om sitt opprinnelige mandat med fokus på overvåkning av økonomien i medlemslandene og å tilby kortsiktige lån for å stabilisere stater som står i fare for å bli rammet av økonomiske kriser.

4 3 Kapitalflukt 3.1 Skatteparadis Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Ulovlig kapitalflukt skjer gjennom blant annet ulovlig internprising hvor skattepliktig overskudd gjemmes bort fra myndighetene som har krav på skatten. Ulovlig internprising vil si at et selskap plasserer overskuddet i et datterselskap registrert i et skatteparadis for å unngå å betale skatt i de landene hvor overskuddene blir generert. Mangel på åpenhet rammer spesielt utviklingslandene hardt, fordi de ikke har de juridiske vektøyene og mulighetene til å oppdage og følge opp skatteunndragelser. Ulovlig utstrømming av kapital tilsvarer omtrent ti ganger så mye av samlet bistand til utviklingslandene. At transnasjonale selskaper og andre unndrar skatt er derfor et stort hinder for utvikling Land-for-land-rapportering Changemaker har vært en viktig drivkraft for innføringen av Land-for-land-rapportering i Norge, som tredde i kraft Loven pålegger ikke norske selskaper å rapportere fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukker rapportering fra skatteparadis. For å unngå ulovlig skatteunndragelse og synliggjøre kompliserte selskapsstrukturer, mener Changemaker at det er viktig at det rapporteres fra alle jurisdiksjoner. Dagens Land-for-land-rapportering gjelder kun store selskaper som er i skog- og utvinningssektoren. Changemaker mener at alle norske selskaper må omfattes av lovverket. Finansdepartementet må utrede muligheten for denne utvidelsen i god tid før evalueringen av lovforslaget Informasjonsutvekslingsavtaler Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd inneha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for fattige land å kreve inn skatt med disse avtalene. Changemaker mener at Norge må være en pådriver for en global avtale om automatisk informasjonsutveksling. Det bør etterstrebes at informasjonsutvekslingen er multilateral, men utvekslingsland bør ha muligheten til å involveres uten gjensidig utveksling fra starten. Dette vil gjøre at fattige land får fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning Egentlig eierskap Komplekse strukturer og mange lag med hemmelighold gjør det vanskelig å avdekke egentlig eierforhold i selskap. I de tilfeller hvor selskaper eies av stiftelser er det dette spesielt vanskelig. Skattelovgivning i skatteparadiser forsterker hemmeligholdet rundt eierforhold. Dette gjør det vanskelig å stille eiere til rette i de tilfeller selskaper driver ulovlig aktivitet. Norge må innføre et register over egentlige eiere av selskaper og jobbe for at dette blir praksisen i alle land. Videre må Norge følge opp EUs hvitvaskingsdirektiv. Aksjonærregisteret i Norge må forbli åpent for offentligheten, slik at sivilsamfunnet kan holde norske bedrifter ansvarlig Norfund Norfund er den norske statens utviklingsfond og har som hensikt å bidra til

5 fattigdomsreduksjon og vekst gjennom investeringer i virksomheter i utviklingsland i samarbeid med andre investorer. Det er vanskelig å gjennomføre investeringer direkte i mange av de fattige landene, fordi finansielle institusjoner og skattesystemer er svært mangelfulle. Derfor blir mange av investeringene gjort ved hjelp av finansielle mellomledd som er registrert i skatteparadiser. Dette legitimerer bruk av skatteparadis og undergraver Norfunds mål om levedyktig økonomi. Vi vil derfor at Norge skal kreve åpenhetsgaranti fra Norfund for alle investeringer som kanaliseres gjennom skatteparadis, og at Norfund, ved hvert enkelt tilfelle, begrunne nødvendigheten av å bruke skatteparadiser Revisjonsselskaper Changemaker krever at revisjonsselskapenes makt i finanssystemet må reduseres, og at revisjonsregler må underlegges et nøytralt internasjonalt organ i FN, og ikke International Accounting Standards Boards som i stor grad er styrt av private selskaper som har stor egeninteresse i utviklingen av revisjonsreglene. 8 Investeringer 8.1 Oljefondet Oljefondet er verdens største statlig eide fond, og Changemaker mener det er viktig at fondet forvaltes på en ansvarlig måte Etikk i Oljefondet Oljefondet har som formål å tjene penger til framtidige generasjoner og en forpliktelse til å tjene pengene på etisk vis. Changemaker mener at profitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Oljefondet er opparbeidet på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Investeringer i bærekraftige selskaper og fornybar energi bør derfor prioriteres. Å sikre at Norge ikke gjør seg delaktig i og tjener penger på menneskerettighetsbrudd er et stort ansvar. Oljefondet har derfor et av verdens beste systemer for etisk forvaltning. Men regjeringen foreslår nå å svekke denne. Gjennom forslag om å legge ned etikkrådet og gi ansvaret for de etiske retningslinjene til Norges Banks Investments Managemaent (NBiM), trues åpenheten i den etiske forvaltningen og uavhengigheten til de etiske vurderingene. Vi står i fare for å sette avkastingshensyn av våre menneskerettslige forpliktelser. Manglende åpenhet og lang behandlingstid i Finansdepartementet viser behovet for omstrukturering i forvaltningen av fondet. For å fange opp de menneskerettighetsbruddene som etikkforvatningen i dag ikke har kapasitet til å adressere mener Changemaker at det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet. Økte ressurser til etisk arbeid i Oljefondet kan komme i form av flere ansatte i Etikkrådet og Etikkrådets sekretariat. Det kan også dreie seg om økte ressurser til styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). Dette kan også sikre bedre samkjøring av de to forvaltningsorganene Etikkrådet og NBIM.

6 Etikkrådets funksjon er å ivareta gjeldende etiske forpliktelser. De gjør et grundig arbeid i sin etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd, men dette arbeidet blir i dag ofte overprøvet av Finansdepartementet. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og skal ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn. Å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet vil sikre en uavhengig vurdering av etiske forpliktelser og på denne måten vil man kunne unngå potensielle interesseblandinger. Slik vil etikken får den plassen den skal ha Oljefondet og statsobligasjoner En statsobligasjon er et verdipapir utstedt av myndighetene i et land for å få tilgang til langsiktige finanser. Å utstede en obligasjon er en måte å låne penger på og å kjøpe en obligasjon vil da si at man investerer i gjeld. Statsobligasjoner utgjør mellom 15 og 20 prosent av SPUs investeringer og per desember 2011 eide fondet statsobligasjoner i 44 land. Disse investeringene er i motsetning til resten av Oljefondet ikke underlagt noen etiske retningslinjer. Den eneste begrensingen for statsobligasjoner er at det ikke kan investeres i land som har internasjonale sanksjoner, som Norge har sluttet seg til, rettet mot seg. Pengene som Oljefondet har investert gjennom kjøp av obligasjoner er ikke øremerket, men går vanligvis direkte inn i en statskasse. Man har derfor ikke mulighet til å sikre seg mot at pengene går til illegitime formål. Dette er problematisk når Norge investerer i land som er involvert i krig, væpnede konflikter eller der myndighetene er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd. Norske myndigheter ønsker å fremstå som etisk ansvarlige når det kommer til forvaltningen av Oljefondet, men mangelen på etiske retningslinjer for kjøp av statsobligasjoner bryter med dette bildet. Changemaker mener at Norge, som eier av verdens største statlige investeringsfond, har et ansvar for alle sine investeringer. Investeringer i statsobligasjoner må også vurderes ut i fra etiske retningslinjer samt underlegges regelverk for ansvarlig långivning. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig lovgiving bør være et minstekrav. 8.2 Investeringer i utviklingsland De siste tiårene har det vært en voldsom økning i utenlandske direkteinvesteringer (FDI), men det er svært usikkert om dette har ført til økonomisk vekst og utvikling i fattige land. Gode investeringer i utviklingsland kan være med på å skape flere jobber og gi andre positive ringvirkninger. Men for at investeringer skal gi positive ringvirkninger, og for å hindre at de har negative effekter, er det viktig med gode rammeverk og reguleringer. Om en investering er god eller dårlig avhenger også av type investering og i hvilke sektorer det investeres i. Changemaker mener det er viktigere å fokusere på kvaliteten på investeringer enn på hvor mye som investeres. Det gjeldende internasjonale regelverket på investeringer, gjennom TRIMS, BITs og andre avtaler, er langt fra tilstrekkelig for å sikre gode investeringer, og kan også forhindre at investeringer kan gi positive ringvirkninger. Changemaker mener at det bør utarbeides juridisk bindende internasjonale retningslinjer for investorplikter og bærekraftige investeringer. Changemaker mener at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Direkteinvesteringer i små og mellomstore bedrifter i utviklingsland er en nyttig måte å investere på i denne sammenhengen. Dette krever en

7 endring av dagens mandat for Oljefondet, og mer kompetanse og ressurser i Norges Bank på feltet. 8.3 Landran og investeringer i jordbruk For å fø verden i fremtiden må investeringene i matproduksjon i utviklingsland drastisk opp. Samtidig utnytter noen store selskap muligheten til å rane til seg land og rettigheter fra lokalbefolkningen gjennom landbruksinvesteringer. Changemaker mener FAO må utarbeide sterke og bindene retningslinjer for internasjonale investeringer i jordbruksland. 8.4 Investeringsavtaler En bilateral investeringsavtale er en avtale mellom to land, og gjelder investeringer foretatt av selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten er å gi rettigheter til selskaper slik at de blir mer villige til å investere. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Det er imidlertid usikkert om bilaterale investeringsavtaler bidrar til å sikre investeringer da empirisk forskning har gitt sprikende resultater. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas reguleringsmekanismer. Investeringsavtalen i WTO (TRIMS) er det viktigste regelverket på den multilaterale fronten. Den forbyr land å stille handelsforstyrrende ytelseskrav til investorer, slik som krav om lokalt innhold. OECD prøvde å utvide rettigheter til investorer i forhandlinger om en ny multilateral avtale, MAI-avtalen. Denne klarte sivilsamfunn og utviklingsland sammen å stanse, nettopp fordi den begrenset politisk handlingsrom og ga store rettigheter til multinasjonale selskaper. Likevel ser vi at de bilaterale investeringsavtalene (BITS) er nær identiske med MAI-avtalen. Bilaterale forhandlinger bør ikke brukes til å presse gjennom avtaler som har blitt avvist i WTO. Norge bør derfor ikke inngå investeringsavtaler med utviklingsland. Changemaker mener at Norge må jobbe aktivt for at utviklingsland skal få anvende de nødvendige virkemidlene for å sikre eierskap til egne ressurser, både i forbindelse med multi- og bilaterale investeringsavtaler. I tillegg må Norge jobbe aktivt for å få på plass internasjonale retningslinjer for investorplikter. 8.5 Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder Flere norske bedrifter spiller en rolle i konflikt- og okkuperte områder. Dette gjør de ved å drive næringsvirksomhet med regimer som bryter menneskerettighetene og/eller handler i strid med folkeretten. Dette ser vi for eksempel i Vest-Sahara, Israel og Filippinene. Changemaker mener dette er med på å legitimere og opprettholde undertrykkingen som foregår, og at det er galt at norske bedrifter profitterer på denne typen undertrykking. Norsk næringslivs investeringer i bedrifter i ulovlig okkuperte områder er etisk uansvarlig og må ikke finne sted. 9 Andre områder 9.1 Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility CSR) Changemaker arbeider for at norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i de samfunn de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av

8 underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge etiske krav etter norsk standard. Changemaker mener at norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen, og sørge for at FNs menneskerettigheter, barnekonvensjonen, ILOs kjernekonvensjoner og nasjonal lovgivning blir holdt. Dette må sikres i et juridisk bindende regelverk. For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte kun resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere og selskaper er viktigere virkemidler for å oppnå bedre arbeidsforhold og arbeidervilkår. Det er viktig at dette gjøres i dialog med arbeiderne, slik at man unngår at situasjonen forverres. 9.2 Fordeling Økonomisk utvikling er nødvendig for at utviklingsland skal komme seg ut av fattigdom. Likevel kommer ikke økonomisk vekst nødvendigvis de fattigste til gode og økonomisk vekst er på langt nær et tilstrekkelig middel i kampen for en retteferdig verden. For hver $100 pr. person, den globale økonomien vokste på 90-tallet fant kun 60 cent av disse veien til de som levde under verdensbankens grense for absolutt fattigdom. Skal de som lever på under én dollar dagen få én dollar til, må vi ha en global vekst på $166 pr. person. Konsekvensene av en slik global økonomisk vekst er enorme med tanke på klimaet og miljøet. 9.3 Skatt på finanstransaksjoner Verdens fattigste er de som rammes først og mest av klimaendringer og global økonomisk vekst alene er derfor verken en rettferdig eller bærekraftig måte å få mennesker ut av fattigdom på. Changemaker mener fordeling av ressurser er vel så viktig som generering av ressurser. En liten skatt på finansielle transaksjoner som handel av valutta, aksjer og derivater kan brukes til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. En slik skatt på finanstransaksjoner (FTT) har fått økt politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen, både fordi den fører til mindre spekulasjon, økte muligheter for regulering og fordi den kan generere store inntekter. Changemaker mener det er viktig at en slik skatt brukes for globale kollektive goder, som vil komme fattige til gode, for eksempel til å bekjempe klimaendringer. 9.4 Norsk bistandspolitikk Det langsiktige målet må være at bistanden skal kuttes ut. De grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet må bekjempes slik at bistand på sikt blir overflødig. Norsk bistand må være rettighetsbasert og arbeide gjennom myndiggjøring av bistandsmottakere for at de selv kan ta grep om sin egen utvikling. Rettighetsbaseringen må gjenspeiles i problemanalyse, løsningsforslag, kommunikasjon og utforming av virkemidler. Changemaker mener at norsk bistand skal være rettet mot bekjempelse av fattigdom og undertrykkelse. Bistanden må være basert på behov definert av mottakeren, og ikke etter norske næringspolitiske interesser. Bistanden må ikke direkte eller indirekte bindes opp til kjøp av varer eller tjenester i giverlandet, og må ikke blandes sammen med støtte til norsk næringsliv. Changemaker mener at kvinnenes rettigheter skal vektlegges i all norsk bistandspolitikk. Kvinner utgjør majoriteten av verdens fattigste og er den gruppen som blir hardest rammet av systematisk undertrykking og urettferdig makt- og ressursfordeling. Norsk offentlig bistand må

9 være på minst 3 % av BNP. Utgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge, klimatilpasning og utslipssreduksjoner samt andre tiltak for å redusere forskjellene mellom Nord og Sør, som for eksempel gjeldsslette og kompensasjon for hjernetyveri, skal ikke komme under denne summen. Norge må arbeide aktivt for at andre industriland skal gjøre det samme. Bistanden må samordnes med andre politiske virkemidler slik at de styrker hverandre for å redusere gapet mellom rike og fattige land. Changemaker mener at bistand per i dag er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig. Changemaker mener at norsk offentlig bistand i stor grad bør gå til oppbygging av det sivile samfunn i Sør. Utvikling av menneskelige ressurser bør bli vektlagt fremfor teknisk og materiell støtte. Changemaker mener at bistand bør handle om mer enn å gi penger, bistand bør også handle om politikk. Changemaker utfordrer norske bistandsorganisasjoner til å ta inn beslutningspåvirkning som en sentral del av sin virksomhet. Bistandsorganisasjoner har et spesielt ansvar for å arbeide politisk med Nord-Sør-spørsmål, fordi de har en direkte link til grasroten i Sør og dermed kan målbære de politiske kravene fra organisasjoner og mennesker i ulike samarbeidsland. 9.5 Mikrokreditt Changemaker anerkjenner mikrokreditt som et av virkemidlene for å gjøre slutt på verdens fattigdom. Dette bare så lenge institusjonenes eiere ikke aktivt profiterer på mikrolånene, men spytter det eventuelle overskuddet tilbake i selskapet, slik at det igjen kan lånes ut. 9.6 Norsk utviklingsdebatt Vår forståelse av verdens urettferdighet formes av måten den framstilles på i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker eller land som er rammet av urettferdighet framstilles som hjelpeløse objekt. Dette bygger opp under en feilaktig forestilling om at mennesker i fattige deler av verden har mindre evne til å påvirke sin situasjon og at de derfor er avhengige av snille givere i rike land. Changemaker mener at urettferdigheten i verden skyldes urettferdige strukturer. Vi ser det som vår rolle å fremme disse strukturelle årsakene til urettferdighet i utviklingsdebatten. 9.7 Rasisme Vårt menneskesyn utfordres i dag av oppfatninger som graderer mennesker etter hudfarge og etnisitet. Fremmedfrykt og rasisme brukes til å sette folk opp mot hverandre, både i dagliglivet og i storpolitiske sammenhenger. Slik usynliggjøres de virkelige konfliktlinjene. Mennesker med annen hudfarge, kultur, legning, etnisitet eller religion gjøres til syndebukker for sosiale, politiske og økonomiske problemer. Changemaker mener alle mennesker har samme grunnleggende rettigheter, og bør ha samme muligheter. Kulturelle forskjeller er en berikelse, ingen trussel. Vi vil skape et samfunn med rom for mangfold og fellesskap: Vi har mye å lære og mye å lære bort. 9.8 Utdanning Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. Utdanning i Nord bør legge til rette for en bedre forståelse av forholdet mellom Nord og Sør og hva utviklingsbegrepet innebærer. I dag legger store internasjonale organisasjoner som gir lån og bistand mye av premissene for utdanning i Sør. Gjennom kondisjonell bistand og strukturprogrammer blir skolebøker, undervisningsspråk og læreplaner bestemt av land og organisasjoner i Nord. Changemaker

10 mener det er viktig å sette fokus på at land i Sør selv må legge premissene for utdanningen, med utgangspunkt i nasjonale og lokale behov. 9.9 Åpen kildekode og åpne standarder Åpen kildekode og åpne standarder er viktige bidrag for å øke tilgangen til teknologi og teknologiutvikling i alle deler av verden. Bruk av åpen kildekode og åpne data kan også bidra positivt internasjonalt i krisesituasjoner. Norge må sørge for at eventuelle nye patentrettigheter for programvare ikke utsletter potensialet for åpen kildekode. Changemaker oppfordrer enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter og norske myndigheter til å støtte bruk og utvikling av åpen kildekode og åpne standarder Asylpolitikk Norge er en oljenasjon, en av verdens største våpeneksportører og deltar i en offensiv krig i Afghanistan. Dette gjør at Norge har et særlig ansvar for å føre en solidarisk og human flyktninge- og asylpolitikk. Barn uten foreldre er de mest sårbare i en konflikt. Changemaker mener enslige asylsøkere under 18 år må få den varige tryggheten de trenger, og bli behandlet i tråd med FNs barnekonvensjon. Det å gi barn midlertidig opphold, for så å sende dem tilbake til en usikker fremtid når de er myndige, er inhumant. All retur av flyktninger må foregå i tråd med FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) retningslinjer. En solidarisk og human asylpolitikk innebærer også å gi asylsøkere lov til å jobbe og studere mens asylsøknaden behandles.

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Tema: klima og miljø

Tema: klima og miljø Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: klima og miljø Først i dette dokumentet står kapittel 7, som omhandler klima og miljø i den politiske plattformen til Changemaker,

Detaljer

Tema: global helse. Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014

Tema: global helse. Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: global helse Først i dette dokumentet står kapittel 6, som omhandler global helse i den politiske plattformen til Changemaker,

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: handel Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: handel Først i dette dokumentet står kapittel 5, som omhandler handel i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: fred

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014. Tema: fred Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlinga, 27.04.2014 Tema: fred Først i dette dokumentet står kapittel 4, som omhandler fred i den politiske plattformen til Changemaker, samt en generell

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 27.04.2014

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 27.04.2014 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 27.04.2014 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 19.04.2015

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 19.04.2015 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 19.04.2015 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 14.04.2013

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 14.04.2013 Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 14.04.2013 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen 2010 Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Næringslivets samfunnsansvar Samfunnsansvar handler om måten vi

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

EN ANALYSE AV DE NORSKE STORTINGSPARTIENES PARTIPROGRAM Av Ingrid Stolpestad

EN ANALYSE AV DE NORSKE STORTINGSPARTIENES PARTIPROGRAM Av Ingrid Stolpestad GLOBALT VALG 2013 EN ANALYSE AV DE NORSKE STORTINGSPARTIENES PARTIPROGRAM Av Ingrid Stolpestad Valget 9. september handler om mer enn Norge. Hvilke norske partier som velges inn på Stortinget, får konsekvenser

Detaljer

St.meld. nr. 24 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007

St.meld. nr. 24 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007 St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 Finansminister Kristin Halvorsen 13. april 2007 1 Et av verdens største enkelteide fond, og det vokser fortsatt raskt 6000 Samlet

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Mo i Rana 22. mars 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen,

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 17.04.2016 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje

Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje Retningslinjer for behandling av saker om utelukkelse og observasjon av selskaper i Statens pensjonsfond utlands portefølje Fastsatt av Finansdepartementet x.x.2010 i medhold av lov 21. desember 2005 nr.

Detaljer

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter!

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter! . Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter Skrevet av: International Law and Policy Institute ilpi.org InternationalLawandPolicyInstitute(ILPI)levereranalytiskarbeid,juridiskogtekniskrådgivninginnenfor

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

Fra global ulikhet til global rettferdighet

Fra global ulikhet til global rettferdighet Fra global ulikhet til global rettferdighet ULIKHET Skatt Gjeld Handel Finans RETTFERDIGHET Global Ulikhet Kan vi vokse oss ut av fattigdom? Til tross for en enorm økonomisk vekst fortsetter forskjellene

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet P.O. Box 8114 Dep 0032 OSLO OSLO, 14. desember 2014 Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. takker for møtet

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Notat med forklaringer i forbindelse med gjennomgangen av Moratoriefordringene, september 2012

Notat med forklaringer i forbindelse med gjennomgangen av Moratoriefordringene, september 2012 Notat med forklaringer i forbindelse med gjennomgangen av Moratoriefordringene, september 2012 GIEK har i forbindelse med gjennomgangen av utestående moratoriefordringer laget en totaloversikt over nøkkelinformasjonen

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen,

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 17.04.2016 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

ForUMs kommentar til Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling.

ForUMs kommentar til Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. Oslo 28.03.11 Til: Finansdepartementet ForUMs kommentar til Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. ForUM takker for anledningen til å kommentere regjeringens oppfølging av bærekraftighetsstrategien

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN Jæren 10. mai 2017 Disposisjon Verktøy for offentlig sparing Norges Banks forvaltning av pengene Avkastning Ansvarlig forvaltning 2 Fra

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

18 Internasjonal politikk

18 Internasjonal politikk Utdrag fra Venstres stortingsvalgprogram 2013-2017 18 Internasjonal politikk En liberal utenrikspolitikk tar utgangspunkt i individets rett til frihet. Hensynet til disse verdiene skal veie like tungt

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen)

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen) Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) og Resolution 2231 (2015) E3+3 og Iran ble 14. juli 2015 enig om en omfattende

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Olje for utvikling Noen kommentarer ved Diderik Lund, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Presentert på seminar hos Radikalt økonominettverk, Oslo, 28. oktober 2006 Utgangspunkt Land

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Vedtekter for Publish What You Pay Norway

Vedtekter for Publish What You Pay Norway Vedtektene er vedtatt den 17.10.2011. Vedtektsoppdatering 13.02.2015. 1 Navn og organisasjon 1) Publish What You Pay Norge 1 er en ideell forening, registrert i Brønnøysundregisteret og med sekretariat

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Statlig eierskap i utlandet

Statlig eierskap i utlandet Statlig eierskap i utlandet Av Helge Hveem, Carl Henrik Knutsen og Asmund Rygh Den norske staten har store investeringer utenlands, også utenom investeringene gjennom Statens Pensjonsfond - Utland. Dette

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Statkrafts leveregler. www.statkraft.no

Statkrafts leveregler. www.statkraft.no Statkrafts leveregler www.statkraft.no 2 Statkrafts Leveregler Innhold Konsernsjefen har ordet................ 3 Del I: Forståelse og anvendelse av Statkrafts leveregler 1. Statkrafts forpliktelse.................

Detaljer

Leveregler for leverandører

Leveregler for leverandører Leveregler for leverandører Melding til våre leverandører... 2 Del I: Forståelse og anvendelse av leverandørreglene... 2 1. Skagerak Energis forpliktelse... 2 2. Virkeområde... 2 3. Gjeldende lover...

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer