MAT. uten ET LIV. SSamfunn

Transkript

1 SSamfunn Kosthold ET LIV uten MAT Nordmenn heller i seg pulver-næring for hundrevis av millioner kroner. Nå kommer pulveret som erstatter alle måltidene dine. A-magasinet droppet maten i en uke for å teste. TEKST Per Magnus Riseng FOTO Tom A. Kolstad 10 a-magasinet 2. januar 2015

2 2. januar 2015 a-magasinet 11

3 S Samfunn Kosthold Handelen finner sted en desember ettermiddag i Oslo, i skyggen av den digre hallen til Sporveismuseet. Det er her vi har avtalt å møtes. Pengene er overført på forhånd. Jeg ringer nummeret jeg har fått oppgitt. Kort tid etter åpnes døren til hallen, og en mann i sort frakk skritter ut. Jeg har greiene her. Han går mot bilen som står parkert like ved, åpner bagasjerommet. Der ligger en hvit pakke med poser fulle av et beige pulver, 447 gram i hver pose, høyt etterspurt og ennå ikke til salgs i Norge. Han plukker opp pakken, overrekker den til sin nye eier. Her er den altså: Min frokost, lunsj, middag og kveldsmat de neste dagene. DEN MATLØSE. Mannen med frakken heter Marius Sæther, en trivelig 28-åring som kjører T-bane når han er på jobb, en Nissan Leaf når han ikke er det, og tar vakter på Sporveismuseet. Og han har nesten sluttet å spise vanlig mat. Marius Sæther liker mat, det er ikke det. Men all tiden det tar? For mye. Hvis du tenker deg om, hvor mye tid du bruker på å planlegge maten, spise den, gå i butikken, tenke på mat det er ganske mange timer om dagen, sier han. Arbeidsdagen på sporet kan også starte grytidlig, gjerne litt over fire. Da er det å lage frokost «det siste du har lyst til». Derfor pleide han å sette seg i førerhuset på tom mage, trøtt og slapp. Det ble brødmat til lunsj, Fjordland eller frossenpizza til middag. Neppe et ideelt kosthold. For litt over ett år siden snublet Sæther over en mulig løsning: Pulvermat. For noe har skjedd med forholdet vårt til næring i pulverform. Enten vi rister det i en shaker eller blander det i mat: Det som var et nisjeprodukt for slankedesperate og treningsoverivrige, er blitt noe vi legger i handlekurven på Rema. Pulverprodukter som hjelper folk opp eller ned i vekt, omsettes nå årlig for flere hundre millioner kroner i Norge. Men det var ikke proteinpulver eller slankepulver Marius Sæther falt for høsten Produktet han leste om på nettet, var noe nytt, med et slagord like frastøtende for noen som det er forlokkende for andre: «Hva om du aldri hadde trengt å bekymre deg for mat igjen?» 12 a-magasinet 2. januar 2015 Hvor mye tid bruker du på å planlegge maten, spise den, gå i butikken, tenke på mat det er ganske mange timer om dagen Marius Sæther T-banefører Oppskrift. Slik rører du ut Soylent. Dermed er kokkeleringen utført. TEKNO BLE MAT. Ideen begynte som så mange gründereventyr gjør i våre dager: Med unge amerikanske menn. En idé. Investorer. Et nystartet selskap. Egentlig satset Rob Rhinehart og hans to kolleger på å utvikle rimelige mobiltårn. Men ideen lyktes ikke, og investorpengene tørket inn. Rhinehart måtte knipe i budsjettet og begynte å tenke på alle dollarene og timene som gikk med til mat. Med sin ingeniørbakgrunn begynte han å se mat fra en ny vinkel: Mat var en omvei, det var de kjemiske komponentene man trengte fett, vitaminer, proteiner, karbohydrater, mineraler. Etter å ha lest seg opp, kom han frem til 35 nødvendige næringsstoffer. Han bestilte ingrediensene i pulverform, blandet dem sammen og begynte å leve på blandingen, som han kalte Soylent. Samtidig blogget han om forvandlingen. Matutgiftene hans sank med nesten 80 prosent. Han skrev hvordan «fysikken min har forbedret seg betraktelig, huden min er renere, tennene mine hvitere, håret mitt tykkere og flasset er borte.» Bloggen ble en snakkis. Rhinehart og kollegene endret kurs, fra teknologi til syntetisk mat. De søkte økonomisk støtte gjennom en folkefinansierings-nettside og lovte å sende en ukes forsyning av den syntetiske maten til dem som hjalp dem med 65 dollar på vei mot målet: dollar. De fikk inn mer enn

4 Endret kostholdet. Første gang han smakte Soylent, brakk han seg. Men nå er Marius Sæther godt fornøyd med det nye næringspulveret som han spiser til frokost, lunsj og noen ganger middag januar 2015 a-magasinet 13

5 S Samfunn Kosthold Marius Sæther var en av dem som støttet kampanjen. I august i fjor mottok han sin første pakke med Soylent. Det startet ikke bra. Første gangen han drakk shaken, brakk han seg. Men etter å ha gjort noen justeringer blandingen må være kald og bør helst stå over natten gikk det bedre. I dag spiser han Soylent til frokost, Soylent til lunsj, og noen ganger Soylent til middag. Han er strålende fornøyd. Jeg sover bedre om nettene. Jeg føler meg bedre. Så sparer jeg tid, da. Det tar meg tre minutter før jeg legger meg å lage all maten til i morgen. Sæther anslår at han har byttet ut opp mot 90 prosent av måltidene sine med pulveret. Grunnlegger Rob Rhinehart mener man kan gå enda lenger, og har sagt at «i teorien kan du leve kun på det. Faktisk ville du vært ganske sunn». HELVETESUKEN? Jeg bestemte meg for å ta Rhinehart på ordet: Å leve en uke uten mat, uten kaffe, uten så mye som en liten pastill. Kun vann og Soylent. En uke er naturligvis ikke all verden. Men det er mer enn nok for en som er veldig glad i mat. Jeg innbiller meg at jeg har et relativt sunt daglig kosthold, med mye kornblanding og knekkebrød, hjemmelagede middager og tre-fire frukter og grønnsaker. Mat er en viktig del av hverdagen, som jeg gladelig setter av tid til. Samtidig er det ikke vanskelig å se den andre siden av 14 a-magasinet 2. januar 2015 Frokost. Havregryn blandet med melk og proteinpulver. Sånn starter Gunnar Bråthen og Marit Lie dagen. saken: Matmaset. Du kan unngå matbloggene, bla forbi matsidene og zappe deg vekk fra kokkeprogrammene, men risikerer fortsatt å bli fanget i monologen til venninnen din om den nyeste fantastiske, fanatiske dietten. Atkins, Roede, Fedon, steinalder, lavkarbo, fem-to, magiske antioksidanter, oppskrytte antioksidanter, glutenpanikk, snilt fett, slemt fett, for mye salt, for lite vitaminer, fem om dagen, et glass om kvelden, genmodifisert, økologisk, kortreist, klimaskadelig, vegetarisk, vegansk, muggsopp i korn, bakterier i kjøtt, kreftfremkallende, alzheimerhemmende, hjerte- og karsykdom-riskreduserende. Gisp. Hadde det ikke egentlig vært deilig å hoppe av hele matkarusellen? Én shake, og ikke noe mer? Soylent selges ennå ikke til Norge, så løsningen blir å kjøpe fra ebay, og senere, når jeg har gått tom, fra Marius Sæther. Før jeg går i gang, får jeg målt blodverdiene hos fastlegen min. Jeg sender også en liste over næringsinnholdet i pulveret til Helsedirektoratet, der avdelingsdirektør Henriette Øien gjør en vurdering. Svaret hennes oser ikke av begeistring. Hun vil ha en mer allsidig proteinkilde enn risprotein, samtidig som hun setter spørsmålstegn ved noen av fettkildene. Hun er heller ikke sikker på at dette er nok daglig energi for en forholdsvis aktiv mann på 29 år. Samtidig skriver hun at «et produkt som dette vil kunne ha en viktig funksjon for personer i nødssituasjoner som ikke har tilgang til et fullverdig kosthold», før hun avslutter, noe tvetydig: «Lykke til med prosjektet!» DAG 1. Med en ukes forsyning av pulver i hus er det bare å shake løs. Smaken? Svakt søtlig, som en pannekakerøre med hvete. Ikke så verst. Det er ikke fælt, da. Men jeg tror kanskje jeg hadde blitt litt kvalm, sier samboeren min. En lunsj og middag senere, og jeg er drittlei smaken. Magen føles som en vannballong. Når vi på kvelden får venner på besøk og jeg må se på at de spiser fredagstaco jeg elsker taco! blåser det nytt liv i begrepet matporno. Tankene går til ambivalensen fra tidlige tenår, da jeg en sjelden gang fikk bla i blader med nakne damer: En begeistring i kroppen, blandet med en desperat erkjennelse i hjernen om at dette er en verden jeg ikke har adgang til. Jeg kan ikke se hvordan dette skal holde i seks dager til. PROTEIN-EKSPLOSJONEN. Blant de ulike pulvervariantene på det norske markedet har det de siste årene etablert seg en klar leder: Proteinpulveret. Da Proteinfabrikken startet opp i 2001, omsatte selskapet proteinpulver for Så fikk det innpass i hyllene til Sunkost, Rema og taxfreebutikker. I år sikter selskapet mot en omsetning på nærmere 130 millioner. Næringskonsentrat utgjør 90 prosent av dette, og salget av proteinpulver har de siste årene steget med rundt 10 prosent årlig. Gymgrossisten, Proteinfabrikkens

6 Muskelpar. Gunnar Bråthen kunne aldri tenke seg å bytte ut all mat med pulver. Ved å spise holder du hele fordøyelsessystemet i gang. Hva skal du med magen hvis det bare er drikke du får i deg? Kona Marit Lie er et lett løft for kroppsbyggeren. 2. januar 2015 a-magasinet 15

7 S Samfunn Kosthold svenske hovedkonkurrent, omsatte for 677 millioner i Det er en økning på mer enn 30 prosent fra året før. Når ble egentlig proteinpulver så stuerent? Salgssjef Egil Berli-Johnsen i Proteinfabrikken mener noe skjedde i 2010, da det fikk plass i dagligvarebutikkene. Pulveret, som før var forbeholdt muskelbyggerne, inntas nå like gjerne av jentebloggere og middelaldrende mosjonister. Eller pensjonister, som Gunnar Bråthen. Selv om det er noe ved ordet «pensjonist» som skurrer når du møter ham. 67-åringen tar imot oss i leiligheten på Lørenskog, en 182 centimeter høy vegg av muskler med en svart «Badass» T-skjorte. Han jobber som personlig trener, men har trappet noe ned etter at han nådde pensjonsalder. Når han får øye på den flytende frokosten jeg har i den ene hånden, utbryter han ettertenksomt: Ja Han blir stille noen sekunder. Verden står overfor en kjempeutfordring, sier han, og nevner den kommende befolkningseksplosjonen. Andre har tenkt i samme baner: Kanskje kan næring i pulverform bøte på mer enn tynne lommebøker og dårlig kosthold. Hungersnød? Klimaproblemer? 16 a-magasinet 2. januar 2015 Etter trening. Herbalifedistributør Kjell Kirkeng deler ut proteindrikke til Ellen Winther og treningskameratene hennes etter den siste økten før jul. PULVER OG PENSJON. Bråthens egen forvandling startet da han var 49 år. Flere år med røyking, stressende og stillesittende jobb hadde gjort ham overvektig, på vei mot et hjerteinfarkt. Legen ga ham valget: Legg om livsstilen, eller gå en tidlig død i møte. IT-rådgiveren begynte med styrke- og utholdenhetstrening. Ti år senere tok han grep om kostholdet. Han satte seg et mål for treningen, å bli norgesmester i kroppsbygging i sin klasse, og klarte det. Som 62-åring utdannet han seg til personlig trener ved Norges idrettshøgskole. Han møtte kona si, den treningsglade Marit Lie, og utfordret henne også til å vise muskler på scenen. I dag har de hver sin NM-pokal stående i stuevinduet. Proteinpulver står sentralt i kostholdet til de to pensjonistene. Samtidig ser Bråthen hvordan mange bruker pulveret uten å trenge det. Disse guttungene som har sånne bokser med protein, de vet ikke hva de gjør. Det ER veldig vanskelig med mat, istemmer kona. Som treningsinstruktører har de begge veiledet haugevis av middelaldrende menn og kvinner. Det første de snakker om, er kosthold blant annet proteiner, som Bråthen mener nordmenn får i seg for lite av. På kjøkkenet i Lørenskog blander han sammen det som er en typisk frokost: Melk og havregryn, iblandet en skje med 25 gram proteinpulver. Proteiner i shakeform begrenser han til før og etter trening. Han hører fortsatt folk som er skeptisk til proteinpulver, at det kan gi nyreskader eller er inngangsport til doping. Sånt fnyser han av. Når folk lurer på om proteinpulver er sunt, så sier jeg: Se på oss. Vi er pensjonister. Ser det ut som vi er døden nær? Når han får se næringsinnholdet i næringsshaken min, virker han positivt overrasket. Han ville ikke spist dette mens han trente styrke, men for en som driver med utholdenhet, går det kanskje bra. Jeg spør: Kunne han tenkt seg å bytte fra mat til pulver dersom det inneholdt alt han trengte av næring og proteiner? Overhodet ikke. Det er ikke noe alternativ i det hele tatt. Mat handler om mye mer enn å få i seg det man trenger av næring. DAG 2 4. Gjennom helgen får jeg en slags oversikt over ulempene ved å spise kun pulvernæring. For det første, en slags følelse av å være eneste avholdsmenneske på en fest som aldri slutter. Folk beklager seg stadig over at de spiser rundt meg. På lørdagen trasker jeg gjennom et julebords-

8 Kuttet shake-kurene. Tobarnsmor og barnehagearbeider Ellen Winther forsøkte mange slankepulver-kurer for å gå ned i vekt. Nå har hun funnet sin løsning: En blanding av næringspulver, trening og sunt kosthold. marinert Oslo sentrum, mens jeg grådig sniffer i meg lukten av junkfood. Magen min har forsøkt å protestere, ved å utstøte lyder jeg før bare har hørt fra rørene på badet. Men så blir det bedre. Ulemper blir vaner, nesten glemt, og flere fordeler dukker opp. Som en morgen, rett før vi skal ut og møte venner, og samboeren min spør, tydelig bekymret for tidsskjemaet: Skal du ikke spise? Jeg har spist. Hvaaaa? Jeg ventet på deg, sier hun, og smetter inn på badet. Frokosten tok knapt tre minutter å helle i seg. Mer enn endringene i min egen kropp føles dette som den største åpenbaringen: Hvor mye tid som faktisk går med til mat og måltider. Borte er den endeløse virringen i matbutikken, lenket til rullekurv og handleliste. Ingen flere ris-eller-potet-dilemmaer, eller grubling om det er trygt å spise kylling nå som alle filetene ser ut til å være bakterieinfisert seneste plott-twist i den tilsynelatende uendelige såpeoperaen «Hva er egentlig sunt å spise i Norge i dag?» Den har jeg nå slått av, i det minste for en uke. Pulveropplevelsen topper seg når samboeren min, noen dager inn i eksperimentet, utbryter: Jeg tror nesten jeg skal kjøpe litt når vi drar til USA, jeg. SLANKET SLANKEPULVER? I jakten på andre som lever kun på pulver, kontaktet jeg flere slankeklinikker. Svaret var gjerne: Vi driver ikke med pulver. Har slankepulveret mistet noe av draget? Tall fra analysebyrået Nielsen viser at norske dagligvarebutikker de siste 12 månedene har solgt slankemidler for 280 millioner kroner en svak nedgang mot perioden før. Også Orkla Health, som selger slankemerket Nutrilett, ser at markedet for slankepulver har «gått noe tilbake de siste årene». Ellen Winther, en 31 år gammel tobarnsmor fra Drammen, prøvde flere pulverkurer for å ta av noen av sine 85 kilo. Det fungerte i begynnelsen, hun gikk ned, men så var kuren over: Da jeg sluttet, gikk jeg swooosh opp i vekt, sier 2. januar 2015 a-magasinet 17

9 S Samfunn Kosthold hun. Winther spratt opp og ned i vekt flere år, før hun til slutt fikk sving på treningen. Hun prøvde å endre kosthold, starte dagene med knekkebrød eller smoothie, men oppdaget at hun var tappet for energi. Til slutt prøvde hun seg på Herbalife. Selskapet, som sier de har en tredjedel av det globale markedet for måltidserstatninger, har medlemmer i Norge. To tredjedeler av omsetningen kommer fra måltidsprodukter. I en børsmelding i fjor rapporterte selskapet om at de på åtte år hadde økt omsetningen i Norden fra 200 millioner til en halv milliard. Da jeg besøker Winther på Herbalife-senteret i Drammen, står shaker i syv ulike smaker oppstilt i hyllene. Øverst sitter et kosedyr: en myk næringspulverboks med armer og ben. Winther trener tabata med treningsgruppen til Herbalife og har innlemmet selskapets produkter i kostholdet sitt. Shaken spiser hun til hver frokost, og gjerne også før og etter trening. Jeg kommer til å fortsette, sier hun. KRITIKK OG SUKSESS. Suksessen til Soylent-grunnlegger 18 a-magasinet 2. januar 2015 Variert kosthold. Maven må få noe å jobbe med også, ikke bare pulver. Marit Lie og Gunnar Bråthen veksler mellom. Rob Rhinehart er også blitt møtt med kritikk. Han er blitt anklaget for å drepe matglede og for mangelfull forretningsmodell. Det er heller ikke publisert grundige studier som sier noe om hvor sunt/usunt næringspulveret er i lengden. Samtidig er det liten tvil om at Rhinehart har aktualisert ideen om syntetisk mat. Flere nordmenn jeg har snakket med, alle unge menn, sier de hadde kjøpt det dersom det var billigere og lettere tilgjengelig. For amerikanere koster produktet rundt 20 kroner pr. porsjon, omtrent halv pris av det Marius Sæther betaler for å få pulveret til Norge via fordyrende mellomledd. Enn så lenge er det lang ventetid på Soylent. Imens har flere konkurrenter dukket opp. En av dem har lansert egne salgsautomater på gaten, som en sunn versjon av colaautomater. Europa har også fått sin egen Soylent, kalt Joylent, produsert i Nederland av den tidligere doplangeren Joey Van Koningsbruggen. Han innrømmer at han «aldri forventet en slik etterspørsel», og hevder han nå har mer enn 1500 månedlige kunder, hvorav

10 S Samfunn Xxxxxxxx rundt 100 er norske. Rhinehart har lagt oppskriften sin åpent ut på nett. I teorien kan alle som ønsker det, lage sin egen versjon, og på et eget forum diskuterer brukere flittig ulike smaker, varianter, problemer og løsninger. Norske Andre Sevenius Nilsen var en av dem som en stund laget og helte i seg sin egen versjon av Soylent. Han planlegger å kjøpe inn offisiell Soylent den dagen de eventuelt begynner å sende til Norge. Men i dag er ikke pulver lenger en del av dietten hans. Jeg har en kjæreste, og da er det litt mer stas å spise ordentlig mat og ikke drikke shake, forklarer han. DAG 7. På min siste pulverdag møter jeg Marius Sæther til en liten pulverlunsj i Sporveienes kantine, til nysgjerrige blikk fra kolleger. Det går opp og ned med pulverinntaket til Sæther, noen ganger mer mat, andre ganger ingenting. Men én ting er han helt klar på når det gjelder pulvernæringen: Jeg har ingen planer om å slutte med det første. Senere på dagen drar jeg til legen for en oppfølging. Den største forandringen under pulveruken har ikke vært nærværet av pulver, men fraværet av mat. Formen har vært fin, blodsukkeret uforskammet stabilt, og bortsett fra litt energimangel under trening er det blitt ren rutine å helle i seg fire shakes om dagen. Legebesøket viser at blodtrykket mitt faktisk har falt (noe som riktignok også kan ha andre årsaker), mens blodverdiene mine er nærmest identiske med dem som ble målt før pulverdietten. Fra legekontoret drar jeg innom butikken, så hjem og lager fire ferske rundstykker med ost, hamburgerrygg, salat, gulrot og fersk appelsinjuice til. Det smaker himmelsk. = a-magasinet@aftenposten.no 20 a-magasinet 2. januar 2015 Prøvekanin. Journalist Per Magnus Riseng drakk pulver i en uke. Han var glad da han kunne tygge maten igjen. Maten smaker himmelsk Per Magnus Riseng Journalist HELSEDIREKTORATET: Et unødvendig produkt i Norge [Tror ikke det vil slå an] Ideen om å droppe all mat til fordel for pulver slår ikke helt an hos Henriette Øien i Helsedirektoratet. Jeg kan ikke tenke meg noe tristere, sier avdelingsdirektøren. Hun har heller ikke stor tro på at ideen vil slå bredt an i Norge. Dersom man er syk eller av andre grunner ikke får i seg fast føde? Jo da, da kan næring gjennom pulver være nødvendig. Men hvis man er frisk, er det nok med et variert kosthold og det er ingen grunn til å bytte til pulver, mener hun. Dette synes som et unødvendig produkt for oss i Norge, sier Øien. Hun tror man kan forvente seg fordøyelsestrøbbel når magen ikke har fast føde å jobbe med. Hun sier at Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med blant annet mye frukt, bær, grønnsaker og grove kornproduker, og understreker at dette ikke bare er fordi vi skal ha i oss de ulike næringsstoffene. Pulver kan dekke behovet for energi og næringsstoffer, men kan ikke erstatte mat. Det er fordi maten inneholder andre stoffer bl.a. antioksidanter som har positiv effekt for helsen. Det har vist seg at tilskudd av antioksidanter i piller eller pulverform ikke har den samme effekten som når man får de i seg via maten. Trolig er det kombinasjonen av mange ulike antioksidanter som finnes naturlig i grønnsaker, bær og frø som gir den positive helseeffekten. Men vi vet ikke nøyaktig hvorfor det beskytter, sier Øien. Hun ser ingen spesielle helsefarer med bruk av proteinpulver, men heller ikke det store behovet. Når det gjelder slankepulver, sier Øien at det kan ha kortvarig effekt. Problemet er når man skal tilbake til vanlig mat. Hun understreker nødvendigheten av regelmessig fysisk aktivitet både for vektreduksjon og for å opprettholde ønsket vekt.