EnergiRike. Case fra Statoil MAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EnergiRike. Case fra Statoil MAGASINET"

Transkript

1 EnergiRike Nr 1, januar 2013 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden EnergiRikes studentkontakter har en sentral rolle i gjennomføringen av arrangementene overfor de videregående skolene. Her er noen av dem da Statoil ble presentert som casebdrift for Foran fra venstre Eivind Susort UiB, Roger Enes NTNU og Statoil, William Louis Park HSH og Trine Halsnes HSH. Case fra Statoil Foto: Odd-Atle Urvik 1

2 Vi må så for å høste De siste femti år har vi mangedoblet antall ansatte og studenter ved høyskoler og universiteter i kongeriket. Dette har skjedd med en vridning bort fra realfag og ingeniørstudier til fordel for andre studieretninger. Det krever ingen inngående forskning for å hevde at verdiskaping i form av industri- og energiproduksjon ikke har hatt en prioritert posisjon i de nye universitets- og høyskolemiljøene. I EnergiRike har vi som målsetting å skape fora som kan sette fokus på rammebetingelser, forutsigbarhet og omdømme for våre medlemmer. Omdømme er avgjørende for at bedriftene skal kunne rekruttere nye medarbeidere til næringen. I de siste fem årene har EnergiRike arbeidet bevisst mot utdanningsinstitusjonene for å drive informasjon og skape kjennskap til våre næringsområder. Dette arbeidet har vært vellykket. EnergiRike har skapt god kontakt og bidrar på flere nivå i utdanningskjeden. EnergiRike har bistått med bedriftsbesøk og bedriftspresentasjoner i skoleverket som et ledd i å informere og fokusere på omdømme og rekruttering. Mest konkret har arbeidet gitt seg utslag i et konstruktivt møte mellom studenter og næring. Det er blitt til EnergiRike Studentforum som ble arrangert for femte gang i 2012 med deltakelse fra ni forskjellige utdanningsinstitusjoner. Vi ser resultater gjennom den interesse studentene viser for selve konferansen. Vi registrerer også at flere av dem som har fullført sin utdannelse, søker arbeid i næringen. De unge er opptatt av at verdiskaping er bærekraftig. Det er nøkkelord for all utvikling av kompetanse gjennom utdanning og erfaring realkompetanse. Vi registrerer også med tilfredshet at flere høyskoler og universiteter har valgt å gå inn som støttemedlemmer i EnergiRike. I sum har dette bidratt til et tettere forhold mellom bedrifter innen energinæringen og institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Framtida for vår næring ligger i et samspill som totalt gir større kompetanse, og legger forholdene til rette for forskning og utvikling som igjen øker den bærekraftige verdiskapningen i Norge. Dette er en utfordring som vi må ta sammen med næringens organisasjoner. Vi må så for at vi skal kunne høste. EnergiRike har en viktig funksjon for stimulering og utvikling av vårt såkorn. Lars A. Myhre styreleder EnergiRike 2

3 Hva er EnergiRike? Aktivt år for EnergiRike EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. Det legges opp til stor aktivitet fra EnergiRike i Utover hele året skal vi sammen med de videregående skolene og Statoil motivere morgendagens helter, og gi elever motivasjon til å velge real- og teknologifag. Medspillere er også våre studentkontakter, som også skal arrangere EnergiRike Studentforum for sjette gang. Det skjer fredag 21. og lørdag 22. juni. EnergiRikekonferansen holdes tirsdag 6. august til onsdag 7. august 2013 på Rica Maritim Hotel i Haugesund. Sett kryss i almanakken. Prosjektgruppe Redaktør Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Prosjektleder Prosjektleder Harald Rasmussen Grafisk design EnergiRike MAGASINET Nr 1, januar 2013 Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med dhr Reklamebyrå. Odd-Atle Urvik Annonsesalg Jan Åge Matland Opplag: Trykk: Nils Sund AS Annonsepriser: Helside: ,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- 241 MILJØMERKET Trykksak 852 Karoline Vedøy Annonsesalg Vibeke Thaule Bedriftsprofil: Helside: ,- Innhold Utenriksminister Barth Eide om Nordområdene 4-5 Norges glemte klimabidrag 6-7 EnergiRike satser på ungdom 8 CO 2 kompensasjonen - av Kjetil Lund Klimatiltak for norske arbeidsplasser 12 Klimaløsninger krever høyt utdannede fagfolk Statoil motiverer skoleelever Norsk Industri fornøyd med kompensasjonen Elektroingenører fra Høgskolen Stord/Haugesund 20 Energirådgiver lever som de lærer Kortreist energi 26 Energikultur frem mot Einstein, Higgs og energi Klemt mellom Kina og klima

4 Nordområdene - fra visjon til virkelighet Isen smelter på et hav som før var islagt. Olje og gass blir mer tilgjengelig. Frem vokser konturene av en ny europeisk energiregion. Det som før var en utkant er nå i ferd med å bli et nytt geopolitisk sentrum. Det er i nord det skjer. Der står ressursene og menneskers kunnskap og arbeid i sentrum. Og der er vi. Kronikk Av: Espen Barth Eide Utenriksminister Dette og mye mer dreier nordområdepolitikken seg om. Nordområdene som har vært regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken siden 2005, er nå også bredt forankret i Stortinget med meldingen Meld St. 7 ( ) Nordområdene visjon og virkemidler. Debatten i Stortinget om meldingen viste stort engasjement og bred enighet om regjeringens nordområdepolitikk. Dette mener jeg gir det beste utgangspunkt for det nasjonale løft som skal til for å realisere visjonene om nord. Hva er det så vi er enige om? For det første, at nordområdene er og skal være det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken. Det er her i våre nærområder de største endringer med påvirkning på våre nasjonale interesser skjer. For det andre, er vi enige om at det juridiske og politiske rammeverk i nordområdene og Arktis for en stor del er på plass og at vi derfor kan legge større vekt på verdiskapning fremover. Verdiskapning både til lands og til havs som skal gi lokale og regionale ringvirkninger. For det tredje, er vi enige om at utfordringene og mulighetene i nord må møtes i partnerskap mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, mellom offentlige og private aktører, og mellom nasjoner som berøres av utviklingen i nord. Norge har lykkes med å sette nordområdene på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Vi har sammen med våre arktiske partnere lykkes med å få på plass et juridisk og politisk rammeverk for forvaltningen og styringen av Arktis gjennom blant annet bred internasjonal oppslutning om FNs havrettskonvensjon og etableringen av Arktisk råd, Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Nå er det tid for å fylle nordområdesatsingen med mer konkret innhold. Nytt forskningsfartøy Nytt isgående forskningsfartøy, videreutvikling av overvåkingssystemet Barents- Watch og nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø er blant de viktigste nordområdesatsingene i Regjeringen går inn for en startbevilgning på 75 millioner kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy, som vil ha hjemmehavn i Tromsø. Samlet kostnadsramme for fartøyet er 1,4 milliarder kroner. Norge skal være ledende på kunnskap i nord og fartøyet vil være viktig både for miljø- og polarforskning, og for kartlegging av naturressurser. Økt aktivitet som følge av isens tilbaketrekking i våre nordlige havog kystområder gjør dette særlig aktuelt. Det samlede budsjettet for nordområdetiltak er i 2013 på nærmere to milliarder kroner, en økning på om lag 290 millioner kroner fra i fjor. Folk til folk kontakt Utviklingen i nord har også illustrert betydningen av det nye og utvidede begrepet om sikkerhet og sikkerhetspolitikk: Hvordan vi har vevet folk-til-folk-kontakt og internasjonalt samarbeid om dimensjoner som klima, miljø, energi, migrasjon og helse inn i vår sikkerhetstankegang. Nordområdene «the High North» skal fortsatt være preget av lavspenning «Low Tension». Et stabilt, forutsigbart militært nærvær er en forutsetning for det. I nordområdemeldingen gir vi en helhetlig gjennomgang av norsk nordområdepolitikk, og hvordan regjeringen mener Norge bør møte utfordringer og muligheter i nord de neste årene. Sentralt i dette bildet står ressurser. Nordområdene rommer store rikdommer, som sjømat i havet, mineraler på land og olje og gass under havbunnen. Klimaendringene bidrar til å gjøre disse ressursene mer tilgjengelige. Og dette er først og fremst det som driver den økte internasjonale interessen for nordområdene. Men vi må ikke glemme de menneskelige ressursene og den kunnskapen de besitter skal vi kunne nyttiggjøre oss disse ressursene. Derfor må vi ikke oppe i alt snakk om de nye ressursene i nord glemme menneskene og viktigheten av den kunnskap de besitter. I nord må vi finne, bearbeide, anvende og selge våre naturressurser gjennom en klok og forsvarlig forvaltning. Barents Watch I den sammenheng kan jeg nevne lanseringen av havovervåkingsportalen Barents- Watch i Tromsø i mai i år. BarentsWatch sørger for at vi får all tilgjengelig informasjon om Barentshavet fra gytemønster til skipsaktivitet rett inn på skjerm. Lag på lag med informasjon som kan være med å forhindre ulykker på sjøen, sikre bedre oppfølging hvis ulykken først er ute og ikke minst bidra til at økonomisk aktivitet som 4

5 fiske og petroleum kan finne sted i forsvarlige former side om side. Russland står helt sentralt i Norges nordområdepolitikk. Vi har i år også fått på plass en grenseboeravtale med russerne. Avtalen om grenseboerbevis som trådte i kraft med Russland den 29. mai i år, er første steg mot visjonen om en visumfri grense mellom våre to land. Vi har også fått på plass en oppmykning i visumsregimet. I 2011 var antall grensepasseringer , mens grensepasseringene i 2012 vil komme opp i mellom og Økt aktivitet Vi kan forvente økt forskningsaktivitet, næringsvirksomhet og transportaktivitet i nord i årene som kommer. Denne økte menneskelige aktiviteten vil finne sted i områder preget av kaldt klima, store avstander, lite utbygd infrastruktur og sårbart miljø. Det stiller store krav til styrket overvåking og beredskap og en god balanse mellom vernehensyn og næringsvirksomhet. Nordområdemeldingen tar for seg alle disse områdene i et helhetsperspektiv. Den gjør opp status for utviklingen de siste tjue årene og kaster blikket framover, mot de utviklingstrekk vi antar vil legge føringene for de neste tiårene. Hva kan vi så vente oss på energiområdet? Norsk petroleumsnæring, inkludert leverandørindustrien, flytter nordover. Nye funn i Barentshavet som Skrugard og Havis har gitt stor optimisme i sektoren, og interessen for lisenser i årets tildelingsrunde for blokker på norsk sokkel var rekordhøy. Samtidig åpnes det nye muligheter på russisk side. Ikrafttredelsen av delelinjeavtalen med Russland i fjor var en milepæl i så måte, og legger godt til rette for videre utvikling av det norsk-russiske samarbeidet. Allerede dagen etter at avtalen trådte i kraft, startet Oljedirektoratet seismisk innsamling i tidligere omstridt område. Avtalen mellom Statoil og det russiske oljeselskapet Rosneft om felles undersøkelser på land og til havs i arktisk Russland åpner også nye muligheter for norsk petroleumsindustri i nord. Samtidig fører issmeltingen til at nordlige havområder blir mer tilgjengelige, noe som åpner spennende horisonter for norsk maritim industri. Styrke Norges posisjon Dette er nasjonale muligheter. Vi kan ikke sette en strek i kartet og definere politikken ut fra det. Nordområdepolitikken handler tvert i mot om å styrke Norges posisjon i nord ved å trekke på erfaringer, kunnskap og ressurser fra hele landet. Norsk petroleumsnæring har sitt tyngdepunkt på Sør- Vestlandet og i Rogaland. Her er det skapt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. De samme konsekvensene har vi sett av petroleumsaktiviteten utenfor Helgelandskysten og i tilknytning til Snøhvitutbyggingen i Hammerfest. Regjeringen legger stor vekt på å sikre at også nye funn i Barentshavet skaper størst mulig verdier for samfunnet, og på å legge til rette for positive lokale og regionale ringvirkninger. Dette oppnår vi best ved å trekke på den kompetanse som finnes i hele landet og å jobbe i partnerskap. Et godt eksempel er samarbeidsprosjektet mellom Det norske Veritas og Gazprom om harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder for petroleumsaktiviteten i Barentshavet, som har vært støttet av Utenriksdepartementet over tilskuddsordningen Barents Et annet eksempel er et prosjekt ledet av INTSOK som har som formål å kartlegge teknologigapet for en miljøvennlig og sikker petroleumsaktivitet gjennom norskrussisk industrisamarbeid. Slike offentlig-private partnerskap er en god måte å generere den kunnskapen vi trenger for å møte utviklingen i nord på en offensiv, men samtidig forsvarlig måte. Slik kunnskap genereres best i fellesskap. Kunnskap oppstår ikke i et vakuum. Den oppstår gjennom samarbeid tverrfaglig, mellom forskning, forvaltning og næringsliv, og på tvers av landegrenser. Gjennom nordområdepolitikken ønsker regjeringen å bidra til å skape nye arenaer hvor slikt samarbeid kan oppstå. Nordområdepolitikken utformes i skjæringsfeltet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Den handler om alt fra samferdsel og infrastruktur, til sikkerhetspolitikk og energipolitikk, sjøsikkerhet og folk-til-folksamarbeid. Nordområdemeldingen er et forsøk på å favne denne helheten og å vise hvordan vi bør posisjonere oss for å møte utviklingen og være i front. Utviklingen i nordområdene gir ikke bare Nord-Norge store muligheter, men hele landet. Rammebetingelsene er lagt. Nå gjelder det å bruke mulighetene. Grip sjansen! Det er bruk for alle gode krefter i dette vårt store nasjonale løft - i, om og for nord. - Norge har lykkes med å sette nordområdene på den nasjonale og internasjonale dagsorden, skriver Utenriksminiter Espen Barth Eide i denne kronikken i EnergiRige Magasinet. Foto: Statoil/Harald Pettersen 5

6 Naturgass Norges glemte klimabidrag Hvert år sparer norsk naturgass Europa for store mengder CO 2 et viktig bidrag som fortjener langt større oppmerksomhet i en til tider særnorsk klimadebatt. Kronikk Av: Gro Brækken administrerende direktør Norsk olje og gass Alle som er for å redusere klimapåvirkningene må også ta stilling til den internasjonale prioriteringen mellom gass og kull. De som bare er for fornybare energikilder og mot fossile, gjør klimaet en bjørnetjeneste tallet var klimaets tiår. Fokuset på CO 2 -utslipp vokste seg større. At menneskets handlinger bidrar til å endre klodens klima, ble en erkjennelse for de fleste. Paradoksalt nok var tiåret vi har lagt bak oss også kullets decennium, og i 2011 var kull energiformen som økte mest i forbruk globalt. Mye av forklaringen ligger i at verden trenger mer energi 1,5 milliarder mennesker lever i dag uten tilgang til elektrisitet. Også i Europa blir det brukt store mengder kull. I tillegg til egne forekomster, økte også importen av kull til Europa i Og kull forurenser. Mye. Både i form av høye CO 2 -utslipp per produsert energienhet og lokal luftforurensning med de helseeffekter det har for befolkningen. Kull øker fordi det er billigere enn andre energiformer, spesielt når karbonprisen i det europeiske kvotemarkedet er så lav som den er nå. Naturgass blir glemt Naturgass er det største norske bidraget til energiforsyningen i EU. Naturgass er betydelig mer klimavennlig enn kull. I den norske klimadiskusjonen er dette er poeng som stadig blir oversett, til tross for at eksport av norsk naturgass er sentralt i et miljøperspektiv for å redusere bruk av kullkraft i Europa. Mindre kull er avgjørende for å nå togradersmålet. Det satses stort på å bygge ut fornybar kraft i Europa, men fornybarandelen av den totale energimiksen er fremdeles for lav, og utviklingen går for sakte. Produksjon av fornybar energi som vind og sol er også naturlig variabel og må støttes av energikilder som både kan gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet og være fleksible nok til å kunne produsere mer energi når det er vindstille og skyer, og produsere mindre når himmelen er blå og vindmøllene snurrer. Det er her naturgass er og blir en viktig del av fremtidens De som bare er for fornybare energikilder og mot fossile, gjør klimaet en bjørnetjeneste. kraftsystem både i europeisk og global sammenheng. Hvert år strømmer mer enn 100 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørledninger på havbunnen på norsk sokkel og sørover til kontinentet og Storbritannia. Forutsatt at 75 prosent av den norske gassen erstatter kull, vil dette spare miljøet for om lag 250 millioner tonn CO 2. Hvert år. Dette tilsvarer nesten fem ganger Norges årlige utslipp. Norsk naturgass spiller dermed en avgjørende rolle i arbeidet med å redusere Europas totale klimabelastning. Å være mot all bruk av fossile energikilder, er dårlig klimapolitikk. En slik dogmatisk tilnærming tar ikke inn over seg at utvikling av fornybar energi går sakte i forhold til verdens energibehov. Det er derfor i mange tiår fremover nødvendig med et bevisst forhold til at ulik bruk av de tre største energikildene; kull, olje og naturgass, kan gi enorme og raske forskjeller i CO 2 -utslippene. I 2011 dekket fossil energi 87 prosent av den globale energietterspørselen. Naturgass er prosent renere enn kull. Til tross for dette, var det i 2011 kull som toppet forbruksøkningen blant de fossile energikildene. Kull har toppet denne listen åtte av de siste ti årene, og har i 2011 den høyeste markedsandelen STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 6

7 - De som bare er for fornybare energikilder og mot fossile, gjør klimaet en bjørnetjeneste, sier administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass. i den globale energiforsyningen siden Veksten i det globale kullforbruket målt i energiinnhold utgjorde nær fem ganger veksten i konsumet av fornybar energi. Det er likevel blant de fornybare energikildene vi fi nner den største prosentvise økningen gjennom det siste tiåret. Til tross for sterk vekst, er fornybarandelen i energiforsyningen fortsatt lav. Klimakoma eller ansvar? Klimautfordringen er global og må løses gjennom internasjonalt samarbeid og forpliktende avtaler. Allerede tidlig på 90-tallet var norsk petroleumsnæring godt i gang med arbeidet for å redusere utslipp fra virksomheten. Resultatet er tiltak som vil gi effekt på mer enn 130 millioner tonn unngåtte CO 2 -utslipp over deres levetid. Tatt i betraktning at oljeindustrien årlig slipper ut rundt 12,5 millioner tonn, er dette et betydelig bidrag. Samtidig er det viktig å se fremover. Olje- og gassnæringen har identifi sert en lang rekke tiltak med et reduksjonspotensial på ca. en million tonn CO 2 per år innen 2020, hvor over halvparten allerede er gjennomført. Dette er i samsvar med det som fremkom i Klimakur. Spesielt er det potensial for forbedring innen energieffektivisering. Det er også flere felt offshore som forsynes med kraft fra land, og dette blir vurdert som kraftløsning for hver ny utbygging på norsk sokkel. I tillegg er vi sentrale i å utvikle karbonfangst og -lagring. Resultatet av innsatsen gjennom mange år er en norsk olje- og gassnæring som produserer olje og gass med 60 prosent lavere klimautslipp enn snittet for verdens petroleumsprovinser. Nødvendig forskningssatsing Det ble nylig kjent at Regjeringen vil styrke klimaforskningen med 47 millioner kroner i statsbudsjettet for Det er utelukkende positivt. Videre fokuserer regjeringen i Klimameldingen som ble lagt frem i vår, at Norge skal være en pådriver for å utvikle og organisere det internasjonale karbonmarkedet. Bransjeforeningen Norsk olje og gass støtter dette synet det er viktig å beholde det globale perspektivet i arbeidet med nasjonale tiltak. Da ligger alt til rette for at norsk naturgass også i fremtiden skal forsyne Europas befolkning med energien de trenger, og samtidig bidra til at EU når sine klimamål. For 250,- i halvåret får du som studentmedlem: 4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden) 4 Helårs reiseforsikring 4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil), med rett til å tegne andre rimelige forsikringer 4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver 4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» 4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger 4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser 4 LOfavør fordeler Nå med reiseforsikring! Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Avdeling 22 i Rogaland 7

8 EnergiRike er aktive på universiteter og høyskoler Tine Louise Trøen fra Karmøy er studentenes representant i styret i EnergiRike. Hun er en av studentkontaktene på NTNU i Trondheim. Her er hun sammen med daglig leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage. (Foto: Odd-Atle Urvik) Stadig flere universiteter og høyskoler slutter seg til EnergiRike. Fra før har Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim og Universitetet i Bergen (UiB) vært tilknyttet som støttemedlemmer. Nå får de også følge av Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Av: Odd-Atle Urvik Vi ser dette som en naturlig utvikling. Vi har hele tiden fokusert på å skape relasjoner mellom de industrielle energiaktørene. Lærestedene, studenter, og elever i de videregående skolene har vært målgrupper for EnergiRike, sier daglig leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage til EnergiRikeMagasinet. Aktive studenter Gjennom EnergiRike Studentforum er det skapt en arena hvor studentene og bedriftene møtes, både på det årlige sommerseminaret som studentene arrangerer, og på EnergiRikekonferansen i august. Studentene er også representert i EnergiRikes styre. Gjennom Studentforum får vi en unik kontaktflate inn mot næringslivet, og kan bygge nettverk som vi har behov for når vi er ferdig utdannet. Det er derfor attraktivt for studentene å engasjere seg i arbeidet vårt, sier Tine Louise Trøen. Som fjerde års student ved NTNU i Trondheim er hun en av de mest aktive studentkontaktene, og representerer studentene i styret til EnergiRike. Studentforum er ikke bare aktive på de lærestedene som er tilknyttet EnergiRike. Det er etablert kontakter på Norges Handelshøyskole i Bergen, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Agder og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Gjennom ANSA, som er organisasjonen for norske utenlandsstudenter, har Studentforum også internasjonale kontakter. Det er studentkontakter på to utenlandske universiteter. Det er Univesity of Essex i England og Danmark Teknologiske Universitet. 8

9 VERDENSMESTER PÅ MILJØVERN & KLIMA Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med flere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i Vi er stolte over industrien og arbeidsplassene våre. Norsk eksportindustri er verdensledende innen feltet helse, miljø og sikkerhet. Flyttes industriproduksjonen fra Norge, firedobles CO2-utslippene! Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er globale miljølokomotiver som viser vei til en grønnere verden. Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte både i prosessindustrien på fastlandet og i olje- og gassindustrien. Våre medlemmer er verdensmestere på miljøvennlig verdiskaping. 9

10 Argumentene for og mot en ordning for CO 2 - kompensasjon Regjeringen vil i år innføre en ordning for å kompensere kraftkrevende industri for prisinnslaget i kraftprisen som følge av kvotesystemet. Formålet er å redusere risikoen for karbonlekkasje. Karbonlekkasje har vi dersom norsk industri nedskalerer sin aktivitet, legger ned eller flytter til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk enn vår. Er det fornuftig å opprette en slik ordning? Det fins argumenter for og imot, men jeg mener svaret er ja. Kronikk Av: Kjetil Lund Statssekretær i Finansdepartementet Europa går foran i klimapolitikken Europa er den delen av verden som fører den mest aktive klimapolitikken. Hovedvirkemiddelet er det europeiske kvotesystemet. Dette setter et tak på utslippene og gjør det dyrere for næringslivet å slippe ut CO 2. Det er bra. Men ulempen med å føre en ambisiøs klimapolitikk når resten av verden ikke gjør det, er at det kan bli lønnsomt for industri å flytte til andre land. Skjer det, reduseres ikke utslippene av klimagasser, de bare flyttes til andre land. Da er vi like langt. Det vil si, det er vi ikke, da er vi flere skritt tilbake. Da har vi mistet næringsvirksomhet, kompetanse og arbeidsplasser i Europa. Det vil verken være god klimapolitikk eller god næringspolitikk. Europakommisjonen la i mai i år fram retningslinjer for å hindre en slik utvikling. Retningslinjene sier at de enkelte medlemslandene i EU/EØS kan lage egne - Å skape et nærmest kunstig marked er et dramatisk tiltak nasjonale ordninger for å kompensere kraftkrevende industri for økningen i kraftprisen som følger av klimakvotesystemet. I september 2012 la Regjeringen fram det konkrete forslaget til en norsk ordning. Ordningen skal gjelde for perioden Den omfatter alle 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede. Dette inkluderer blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling. Den norske ordningen skal avgrenses til å gjelde kraftavtaler inngått fra og med 2005, året da kvotesystemet ble etablert. Avtaler som er inngått før 2005, men som er videresolgt på markedsvilkår i 2005 eller senere skal også omfattes av ordningen. I tillegg skal handel i spotmarkedet omfattes. Industriens egen kraftproduksjon omfattes ikke av ordningen siden egenkraft kan anses som en langsiktig sikring mot CO 2 - påslaget i kraftprisen. Argumenter for og imot en ordning Regjeringens forslag har fått bred støtte så vel politisk som fra næringslivet og arbeidslivets organisasjoner. Enkelte kommentatorer og instanser har likevel vært kritiske. Kritikken har gått langs to linjer: At forslaget bryter med prinsippet om at forurenser skal betale. Og at faren for karbonlekkasje er overdreven. La oss se på det første argumentet først. Det har i utgangspunktet mye for seg. Pris er nemlig vårt viktigste virkemiddel mot klimaendringene, slik konkluderer de fleste analyser om klimapolitikk. Når utslipp koster, gir man næringslivet et økonomisk motiv til å redusere utslippene og til å utvikle klimavennlig teknologi. Klimapolitikken spiller da på lag med dynamikken og innovasjonskraften i næringslivet. Men for at det skal skje, må det altså koste å forurense. Det må være ubehagelig. Kompenseres dette ubehaget, tas virkningen av prising bort. Kompensasjonsordningen tar imidlertid ikke bort det økonomiske motivet til å kutte utslipp. For det første kompenseres ikke den direkte CO 2 -kostnaden gjennom kvotesystemet, bare den indirekte CO 2 -kostnaden gjennom kraftprisen. Så lenge bedriftene er underlagt kvoteplikt og kvotene er omsettbare, har de dermed et økonomisk motiv til å redusere utslippene. For det andre er kompensasjonen hovedsak basert på historisk kraftforbruk For det tredje vil ikke den indirekte kvotekostnaden kompenseres 100 prosent. De første årene er kompensasjonsgraden 85 prosent, de siste årene fram mot 2020 er den på 75 prosent. Kompensasjonsordningen fjerner altså ikke prissignalet. Bedriftene har fremdeles et økonomisk motiv til å kutte utslipp. Det andre argumentet er at faren for karbonlekkasje er overdreven. Anslagene av hvor stor faren for karbonlekkasje er varierer for ulike studier (se her side i Klimameldingen). Ifølge SSB finner de fleste studier av karbonlekkasje en gjennomsnittlig lekkasje på mellom 10 og 30 pst. Anslagene avhenger av metodevalg, hvilken bransje man ser på, og selvsagt hvilken framtidig karbonpris man legger til grunn i Europa versus andre deler av verden. Det finnes imidlertid også studier 10

11 som finner betydelig lavere eller høyere lekkasje. Ingen påstår at faren for karbonlekkasje er overhengende og umiddelbar for alle virksomheter. Og selvsagt er beslutninger om nedlegging eller flytting avhengig av en hel rekke flere faktorer enn karbonpris. Men forskjeller i karbonpris kan være den tuven som velter lasset for noen bedrifter. Dette er et område der vi ikke ønsker å vente på det endelige beviset. For om det endelige beviset foreligger, kan det være for sent. Et overordnet perspektiv på norsk klimapolitikk La os se på dette fra et mer overordnet perspektiv. I Norge har vi på noen få områder, som aluminiumsproduksjon, industri helt i internasjonal toppklasse. Det er et resultat av vår rike tilgang på vannkraft, våre høyt kvalifiserte og dyktige arbeidsfolk, og hundre år med kompetanseoppbygging. Gjennomsnittlige CO 2 - utslipp fra produksjon ett tonn aluminium basert på vannkraft er i strøket 2,5 tonn. Produseres aluminiumen på kull, som tilfellet er mange andre steder, er utslippene rundt 17 tonn. Få om noen steder produseres aluminium med så lave utslipp som i Norge. Mye tyder på at om hele verden førte en aktiv klimapolitikk, ville denne industrien vært fullt ut konkurransedyktig i Norge. Men hele verden fører ikke en aktiv klimapolitikk., og det vil nok gå noen år før det skjer. Vi ser nå likevel tegn til en positiv utvikling i flere land. Mexico, Sør-Korea, Australia, California (verdens 11 største økonomi) har alle nylig vedtatt å innføre klimakvotesystemer. Flere land vil trolig snart følge etter. Men fremdeles er vi altså i en mellomperiode der noen land først og fremst de europeiske går foran resten av verden. I denne mellomperioden kan vi risikere at deler av industrien som under like vilkår skulle vært her - flagger ut. Skjer det, forsvinner spisskompetanse og industriell erfaring opparbeidet her i landet gjennom 100 år. Den kommer da neppe tilbake. Det er sundt å være skeptisk til støtteordninger. De gir fort feil incentiver, blir en sovepute, er dyre og nesten umulige å bli kvitt. Ingen industri kan basere sitt liv og utvikling på permanente støtteordninger. Over tid må næringsvirksomhet lønne seg skal den ha livets rett. Jeg ville vært imot kompensasjonsordningen om den var ment å være permanent. Men denne ordningen er ikke ment å være permanent. Den er ment å vare i en mellomperiode. I denne mellomperioden går vi og resten av Europa foran. Prisen for at vi går foran bør ikke være at norsk industri flytter ut. Regjeringens klimapolitikk er basert på en tro på at norsk næringsliv skal kunne vokse og utvikle seg også i en framtid som vil stille stadig sterkere krav til lave utslipp. Ett element - Kompensasjonsordningen tar imidlertid ikke bort det økonomiske motivet til å kutte utslipp, sier statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet. Foto: Rune Kongsro Kvoteprisene vil stige i tiden som kommer i denne politikken er klimateknologifondet som ble lansert i Klimameldingen. CO 2 kompensasjonsordningen er et annet element. Denne politikken virker. For bare noen dager siden annonserte Hydro at de har inngått ny langsiktig kraftkontrakt for sitt aluminiumsverk på Husnes i Sunnhordland. I begrunnelsen for å satse videre viser selskapet til at spørsmålet rundt CO 2 -kompensasjon nå er avklart. Norge har valgt å føre en aktiv nasjonal klimapolitikk. Vi priser rundt 80 prosent av utslippene våre. Det er mer enn noe annet land jeg kjenner til. Det blir helt umulig å samle folkelig oppslutning om en så ambisiøs nasjonal klimapolitikk, dersom det mest synlige resultatet av den blir at arbeidsplasser flyttes fra Norge og til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk. Derfor mener jeg at det er riktig å innføre en CO 2 kompensasjonsordning for norsk industri. 11

12 Klimatiltak for norske arbeidsplasser; CO 2 kompensasjon nødvendig, men den løser ikke alt Etter en lang kamp i EU er Industri Energi og Norges kraftintensive bedrifter meget fornøyd med at regjeringen innfører CO 2 kompensasjon. Regjeringens positive innstilling til CO 2 kompensasjon har gjort at vi har kunnet fokusere vår innsats mot EU og på deres retningslinjer. Bortsett fra en avkorting over tid og begrenset tidsperiode er ordningen til å leve med selv om 100 prosent kompensasjon ville vært det mest rettferdige utfallet. Andre faktorer som kan truer verdien av CO 2 kompensasjonen er flere utlandskabler og elektrifisering av oljeinstallasjoner som vil drive kraftprisen og nettleien opp betydelige i Norge. Statnett skal investere om lag 70 milliarder kroner i Norge de neste årene. dette vil øke nettleien radikalt, kanskje mer en det CO 2 kompensasjonen vil utgjøre. Det er åpenbart mange faktorer som både kan bygge opp industriens så vel som rive den ned. Vi i Industri Energi står på kontinuerlig for arbeidsplassene og har som mål å legge til rette for vekst i norsk kraftforedlende industri. Både fordi arbeidsplasser og verdiskaping er viktig, men også fordi det er verdens mest miljøvennlige industri. Kronikk Av: Frode Alfheim Nestleder Industri Energi Men, uten CO 2 kompensasjon kunne vi opplevd masseoppsigelser i industrien med store konsekvenser for distrikts-norge, tragiske konsekvenser for familier og ansatte som produserer varer verden trenger. Disse produktene er produsert med vannkraft som innsatsvare. Dette sørger for at globale utslipp av CO 2, Nox, Sox og partikkelutslipp er mye lavere i Norge sammenlignet med produksjonen i utlandet, der de i hovedsak bruker energi kullkraft og gasskraft. Formålet med CO 2 kompensasjonen er å forhindre karbonlekkasje, rette opp i konkurransevridende effekter og ikke minst sørge for at industrien kun betaler CO 2 -kostnader fra direkte utslipp og ikke dobbelt opp. Det er estimert at EU s kraftselskaper, inkludert kraftselskaper i Norge, har fått en ekstra profitt på kraftsalg på oppimot 70 milliarder Euro i fra 2005 til i dag grunnet CO 2 påslag i strømprisen. Hvor mye av denne profitten som har blitt resirkulert til klimatiltak er uvisst, men nye kullkraftverk er i alle fall blitt bygd. Vi forutsetter at myndighetene implementerer CO 2 kompensasjonen fullt ut og at de ikke innskrenker kompensasjonen i forhold til EU direktivet. Vi er skuffet over at CO 2 kompensasjonen blir utsatt til tredjekvartal neste år, mens direktivet åpner for kompensasjon fra Vi er og noe betenkt over at ordningen finansieres over statsbudsjettet. Med historien om hvordan matkjedene tok for seg av halveringen av matmomsen for noen år tilbake, er vi bekymret over at kraftselskap kan se sitt snitt til å øke sine kraftpriser til smelteverkene neste gang en kontrakt skal forhandles. Det hadde kanskje vært best om ordningen ble finansiert fra kraftselskapene, så de mistet insentivet for å ta ut profitt over CO 2 kompensasjonen. Frode Alfheim mener CO 2 kompensasjonen hjelper norsk industri, men det er ikke tilstrekkelig. 12

13 WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS ENERGY TRANSPORTATION METOCEAN RISK AND SAFETY INNOVATION POLY TEC.NO 13

14 Det sentrale nettet i Norge må rustes opp. Flere steder i Norge sliter vi med et for dårlig utbygd nett for transport av strøm, sier president i Tekna, Marianne Harg. (Foto: Statnett) Gode klimaløsninger krever høyt utdannede fagfolk De mest krevende omstillingene og tøffeste jobbene krever høy utdanning. For å skape klimaløsningene som er nødvendig, må vi ha en dugnad med næringsliv, høyskoler og universiteter for å skape utdanningene vi trenger. Kronikk Av: Marianne Harg President i Tekna Verden trenger klimaløsninger. Europa har lovet omstilling til lavutslippssamfunnet. Det betyr mer offensiv politikk fra de ulike landene og skjerping av kvotetaket i det europeiske klimaregimet som Norge er en del av. Foran oss vil vi ha krevende omstillinger for å produsere mer fornybar energi, distribuere energi og bruke energi effektivt. I sum vil det gi omstillinger som vil prege hele vår økonomi. Mer fornybar energi Ordningen med grønne sertifikater vil gi produksjon av mer fornybar energi. Gevinsten på kort sikt kan det være ulike oppfatninger om, men på litt lenger sikt er jeg overbevist om at investeringer i fornybar energi ikke bare er bra for klimaet, men vil gi viktige bidrag til norsk økonomi. Utbyggingen av fornybar energi vil få økt verdi, både ved eksport til andre europeiske land og ved at Norge blir et mer attraktivt land for energikrevende industri. Det vil også bli mer lønnsomt å ruste opp sentralnettet. Flere steder i Norge sliter vi med dårlig utbygd nett for transport av strøm, noe som er et paradoks i et land som i så stor grad bygger sin velstand på fornybar energi. Vi skal derfor gjøre to ting samtidig: Realisere politiske mål som kan redusere klimaproblemet, og skape et bedre grunnlag for fornybarnæringen. Norge er en del av EUs kvoteregime fordi det er vedtatt norsk politikk å gjøre noe med klimaproblemet. Vi skal både bruke energi mer effektivt og øke ande- 14

15 len av fornybar energi. Utenfor Europa er det mange land som gjør mindre. Det gir ulemper for energikrevende industri i Europa og Norge sammenlignet med andre land. For å hindre at norsk industri flytter sin produksjon til land utenfor kvoteregimet må vi redusere ulempene, og vi har blant annet fått på plass en kompensasjon for CO 2 -avgiften industrien utsettes for på kjøp av energi. Igjen er det to ting vi skal gjøre samtidig: Realisere politiske mål for lavere klimautslipp ved å hindre utflytting av industri til land utenfor kvoteregimet, og sørge for at verdiskapingen i industrien holdes i Norge. Rammeverk Tekna har sammen med en rekke andre aktører i næringsliv og miljøvern fått gjennomslag i klima- og næringspolitikken. Det gjør at vi nå har et rammeverk for å lage klimaløsninger som skal til for industrien og i fornybarnæringen. Spørsmålet er så om vi evner å komme opp med løsningene. Jeg er enig med statsråd Trond Giske i at den viktigste delen av næringspolitikken handler om utdanning og kompetanse. Da er konklusjonen enkel: Vi må skaffe oss en utdanningspolitikk som henger sammen med det som norsk næringsliv skal løse for å realisere lavutslippssamfunnet. Jeg er selv sivilingeniør og har betydelig fartstid i industrien. Derfor vet jeg at norske selskaper evner å løse krevende utfordringer. Men det forutsetter både at vi har industri, og at vi har tilgang på kompetanse. Spørsmålet fremover er om vi skal være med på å skape nye industrielle løsninger, eller om vi skal tape konkurransen om å løse de neste store industrielle utfordringene. Tekna har alene og sammen med andre har hatt kampanjer for å rekruttere flere til å velge sivilingeniørutdanninger og realfag. Vi har hatt solid suksess. Økningen i søkningen til disse studiene i 2012 sammenlignet med 2011 var 14 prosent. Til sammenligning økte studiekullet fra 2011 til 2012 med om lag 5 prosent. Vi kan her se en trend som har vart over noen år, og hvor disse utdanningene oppfattes som mer relevante og er blitt mer etterspurte blant unge. Det henger ikke bare sammen med Teknas rekrutteringskampanjer. Unge studiesøkere har antagelig lagt merke til det samme som Tekna at dette er utdanninger som gir sterkt etterspurt kompetanse. Jeg er usikker på hva som er grunnen, men veksten i tilbudte studieplasser er ikke i nærheten av veksten i søknader. Tilbudte utdanningsplasser økte kun med 5,8 prosent for sivilingeniørstudiene og 8 prosent innenfor realfag. Det betyr at flere kvalifiserte søkere enn noensinne får nei til å studere de fagene som er etterspurt i næringslivet, og nødvendige hvis vi skal greie krevende omstillinger til lavutslippssamfunnet. Opptimist I utgangspunktet er jeg optimist. Jeg tror fornybar energi vil bli en næring med sterk vekst i Norge, og at norsk industri har en fremtid i Norge. Men jeg er urolig for kapasiteten i høyere utdanning. Årsaken til manglende respons på økt søkning til fag som er sterkt etterspurte i arbeidsmarkedet må avdekkes og vi må finne løsninger. Det vil kreve en dugnad sammen med dem som har ansvar og dem som er berørt; Kunnskapsdepartementet, universiteter og høyskoler og næringsliv. Tekna stiller selvsagt. En aktiv støttespiller på Haugalandet Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder. 15

16 Opplegget for fagdagen presenteres for et fullsatt auditorium på Karmsund Videregående Skole. I forgrunnen Ove Kim Korshamn (t.v.) og John Magne Josephsen fra Statoil Kårstø. Alle elevene skal besøke Statoil. Statoil motiverer elever på videregående EnergiRike og en casebedrift gjennomfører også i år et fagopplegg i samarbeid med Rogaland fylkeskommune for elever i de videregående skolene i Nord-Rogaland. Til årets arrangementer og ekskursjoner er det påmeldt til sammen 240 elever. Av: Odd-Atle Urvik Det gleder oss at interessen for arrangementene er så stor, sier daglig leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage til Energi- Rike Masgasinet. I slutten av november presenterte han i Kick-Off arrangementer sammen med Kim Ove Korshamn og John Magne Josephsen opplegget for årets EnergiRike Elev vgs for elevene. Arrangementene fant sted på Karmsund videregående skole, og de videregående skolene i Ølen og Sauda. Skolene som i år er med på tiltaket er: Kopervik Videregående Skole, Karmsund Videregående Skole, Skeisvang Videregående Skole, Vardafjell Videregående Skole, Ølen Videregående Skole og Sauda Videregående Skole. Vi gleder oss over at Statoil har sagt ja til å være årets case-bedrift. I samarbeid med lærere i de videregående skolene vil Statoil utarbeide caseoppgavene som skoleelevene skal få prøve seg på. Fra fagutdanning til mastergrad med medlemskap i flt For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis. FLT s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 16

17 Selve fagdagen skal arrangeres i løpet av vinteren, og fagpersoner fra Statoil, faglærere fra skolene, og representanter fra EnergiRikes studentkontakter skal delta. Det utarbeides oppgaver og problemstillinger til fagdager i februar som er relevante og tilpasset faggruppene. På denne måten utforskes tema på fagdagen med utgangspunkt i fysikk, matematikk, teknologi og forskningslære eller yrkesfag. I løpet av våren skal elevene også besøke Statoil på Kårstø, sier Waage. Utgangspunktet for samarbeidet er at fylkeskommunen ved skolene ser et behov for å styrke undervisningen i realfagene. Dette gjøres ved å trekke inn ekstern kompetanse og ekspertise fra arbeidslivet gjennom medlemsbedriftene i EnergiRike Målet er å stimulere elevenes interesse for realfag og å gi dem større forståelse for fagenes betydning i norsk arbeidsliv. Industri og næringsliv ved EnergiRike ønsker å bidra med sin kompetanse og ekspertise som en del av sitt samfunnsansvar og behov for rekruttering, sier Waage. Partene utarbeider en detaljert handlingsplan med relevante undervisningsopplegg. Med utgangspunkt kompetansemål fra læreplaner i relevante fag, skal spesialkompetansen til eksterne partnere benyttes. Oppleggene skal være tilpasset elevenes alder og kunnskapsnivå. De skal utgjøre en integrert del av faglærerens undervisningsopplegg. Oppleggene evalueres og videreutvikles. En handlingsplan lages for et skoleår om gangen. I fjor var det Eramet i Sauda som var årets case-bedrift. Espen Thompson og Leif Ljung fra Eramet/INOSA gikk gjennom planverket for tiltaket. Thompson og Ljung deltok på vegne av Eramet i fjorårets gjennomføring av EnergiRike Elev vgs. En evaluering av dette tiltaket ble gjennomført i sommer. Det er tredje året EnergiRike arrangerer EnergiRike Elev vgs med fagdager og ekskursjoner for elever i den videregående skolen i Nord-Rogaland. Velkommen ET AV LANDETS BESTE KONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700 Rom: 311 / Møterom: 19 Daglig leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage er fornøyd med at Statoil blir årets casebedrift. Tlf Gratis studietilbud som: 4 Management for prosjektledere MPL 4 Total kvalitetsledelse TKL 4 Personalpsykologi PSY 4 Teknologiledelse TFK 4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK 4 Logistikk 4 Diploma and Project Management DPM 4 Master of Business Administration MBA 4 Innføring i juridiske emner JUR 4 Matematikk for Teknisk Fagskole Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: Avdeling 22 i Rogaland 17

18 CO -kompensasjon - et godt 2 tiltak mot karbonlekkasje Det var en gledens dag for kraftforedlende norske industribedrifter da statsminister Jens Stoltenberg i september i fjor presenterte Regjeringens beslutning om å etablere en CO 2 -kompensasjonsordning for industrien. Formålet er åpenbart: Hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en svak eller ingen klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje. Kronikk Av: Stein Lier-Hansen Admin. Dir. Norsk Industri og derfor fått vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO 2 -kompenasasjon. Formålet til EU er det samme som det den norske regjeringen satser på for Nor- Statsministeren sa under pressekonferansen denne tirsdagen i september at CO 2 -kompensasjonen gis for å forhindre en utilsiktet konsekvens av kvotehandelsregimet i EU; nemlig at norske bedrifter har fått økte kraftpriser i tiden etter 2005, som følge av innføringen av kvotehandel i Europa. Det handler om å kutte CO 2 - utslippene, ikke flytte dem, sa Stoltenberg. Det er et argument jeg har stor sans for. Til tross for at norsk kraftproduksjon nesten er fullstendig basert på vann, settes strømprisen i Norden og resten av Europa av kostnadene i fossilt fyrte kraftverk. Denne kjensgjerning har ført til den tidligere omtalte økningen av kraftprisen, også for norske virksomheter. En seier for fornuften Det kan fremstå som et paradoks at utslippsfri norsk vannkraft får dette påslaget, men slik ser altså verden ut. I Norsk Industri har vi igjennom flere år jobbet for å oppnå forståelse for at det hverken er god miljøpolitikk eller god industripolitikk når virksomheter og utslipp flyttes rundt, fremfor å bli redusert. Heldigvis står vi ikke alene i dette synet. Både FNs Klimapanel, EUs politiske organer og samtlige partier på Stortinget har uttrykt bekymring for at en uensartet global klimapolitikk skal føre til karbonlekkasje, det vil si økte klimagass-utslipp gjennom flytting av produksjon mellom land og områder. EU har som nevnt sett dette problemet CO 2 -kompenasjonsordningen vil hindre at norsk industri rammes av karbonlekasje, mener norsk industri. 18

19 ges del: Oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med en mindre stram klimapolitikk. Sikrer konkurransekraft Det er bra for norske industribedrifters konkurransekraft at Norge igjennom denne beslutningen er tidlig ute blant EU/ EØS-landene når det gjelder å utforme en nasjonal CO 2 -kompensasjonsordning. Hvor mange land som innfører tilsvarende ordninger, gjenstår å se. Men Norge har nå fått på plass et system som gjør det mulig å utvikle industrien i en stadig mer miljøvennlig retning, uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje. Norsk industri ligger langt fremme når det gjelder lave utslipp og energieffektivitet. Det er ikke å ta for hardt i når vi sier at f eks aluminium produsert i Norge med forurensningsfri vannkraft som energikilde, er et av de beste bidrag til den globale klimakampen vi som nasjon kan gi. Det er jo ikke slik at verden kommer til å redusere sin etterspørsel etter aluminium, dersom vi ikke lenger skulle produsere den. Unngår skrekkscenariet For industrien vi her snakker om kraftforedlende industri er kraftprisen selvsagt et helt sentralt kostnadselement i produksjonen. Uten forutsigbarhet på en kostnad som dette, vil denne industrien være forsiktig med både tyngre vedlikehold og nyinvesteringer. Etter hvert ville en slik situasjon kunne lede til innskrenkninger og industrinedleggelser i Norge, og oppbygging av kapasitet utenfor Europa. Veldig mye tyder på at vi i Norge nå unngår dette skrekkscenariet. Vi har på plass flere langsiktige kraftkontrakter mellom norske kraftprodusenter og kraftforedlende industri. Etter innføringen av kompensasjonsordningen er grunnlaget for inngåelsen av flere kraftkontrakter bedret. Vi har dessuten fått på plass et Klima- og teknologifond for industrien som kan løfte frem ny teknologi og derigjennom sikre konkurransekraften til norsk industri. Vi får nå en rettighetsbasert, CO 2 -kompensasjonsordning som gjelder for perioden til Ordningen omfatter alle de 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede, blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling. Ordningen må notifiseres til ESA før den gjøres operativ, men det er all grunn til å tro at det Norge her gjør, er innenfor rammene av det tillatte. Ikke alle elementene i retningslinjene er på plass ennå, men vi vet at ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet, Klif. EU-kommisjonen har varslet at den i løpet av høsten 2012 vil legge frem en energieffektiviseringsstandard som skal anvendes i støtteberegningen for de ulike sektorene. MELD DEG INN I I TEKNA OG BLI MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBB- SØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE. Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag 19

20 Bachelor-studie for elektrikere ved Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund starter fra høsten et ingeniørstudie beregnet på folk med fagbrev innen elektrofag. Studiemodellen er lagt opp med 9 semestre. Mens det tradisjonelt har tatt 3 år for studenter med almenfaglig bakgrunn å fullføre studiet, tar det 4,5 år for de som går Y-veien å få bachelorgrad. Av: Odd-Atle Urvik Det er to grunner til at de med yrkesfaglig bakgrunn trenger lenger tid. Først og fremst skyldes det at studiet tilpasses det å kunne ha jobb ved siden av. Undervisningen to dager i uka, forteller prosjektleder ved Høgskolen Stord/Haugesund, Olav O. Melbo. Y-veien er et faglig pedagogisk opplegg hvor det kompenseres for manglende bakgrunn innen matematikk, fysikk, norsk og engelsk. Erfaring fra lignende opplegg viser imidlertid at studenter som kommer inn gjennom Y-veien har flere fortrinn. For det første kompenserer fagarbeidernes praktiske bakgrunn og erfaring for manglende teoretisk bakgrunn. Dette er folk som kan mye før de begynner på studiene, sier Melbo. Som prosjektleder skal han nå prøve å få bedriftene i regionen til å satse til å satse på å utvikle fagarbeidere innen elektrofagene til å bli ingeniører. Her samarbeider høgskolen med Energi- Rike, og høgskolen har også blitt støttemedlem. Sammenligninger fra tilsvarende program ved andre høgskoler, viser at y-vegstudenter er svært motiverte fra første dag. Bedrifter som Aibel, Wârtsila, Kværner, Westcon og Apply mener at det er en god investering å satse på videreutdanning av sine egne fagfolk, sier Melbo. Olav O. Melbo er prosjektleder tilknyttet Høgskolen Stord/Haugesund, og arbeider med å skaffe søkere til bachelor-studiet beregnet på folk med fagbrev innen elektro. Flyttet hjem Olav O. Melbo er haugesunder som etter endt utdanning som ingeniør blant annet jobbet ved byingeniørkontoret i Haugesund, teknisk etat i Odda kommune, og ved Norzink (Boliden) i Odda. Ved Norzink var det arbeid innenfor HMS og kompetanseutvikling av ansatte i bedriften som var hovedoppgaven. Fra Odda bar det videre til Østlandet som fagsjef i Prosessindustriens Landsforening (PIL), senere Norsk Industri, en sammenslutning av Prosessindustriens landsforening og Teknologibedriftenes landsforening (TBL). Noen av arbeidsoppgavene der var knyttet til ingeniørutdanning av fagoperatører i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), en relevant bakgrunn for det pågående arbeidet med å få i gang et nytt studietilbud for elektroingeniører ved Høgskolen Stord/Haugesund. I Norsk Industri er pensjonsalderen 67 år, og da er det ingen bønn. Men jeg følte meg på ingen måte klar for å legge årene helt inn. Selv om vi hadde det bra i Drøbak, bestemte vi oss for å flytte hjem igjen, sier Melbo. Det å kunne bidra til å få i gang en linje for elektroingeniører på HSH er en utfordring. Vi ønsker ikke at dette skal være et engangsstunt, så jeg håper vi kan få tilstrekkelig mange søkere til at studietilbudet blir permanent, sier Melbo til EnergiRike Magasinet. 20

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER

KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv Statssekretær Kjetil Lund EnergiRike-konferansen 7.-8. august 2012 1 Vi må kutte utslippene med 50-85 % innen 2050 Globale utslipp av klimagasser

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss 2005-07-15 Hva er utfordringene? Kraftpriser er en avgjørende faktor for hvor aluminiumproduksjon foregår Krafttilgang i Norge og Skandinavia

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010

for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 Hva betyr skifergassrevolusjonen og GoM-ulykken for olje- og gassnasjonen Norge? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Sikkerhet/Undervannsoperasjoner 2010 11. august 2010 WEO Reference scenario Source:

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer