MØTEINNKALLING SAKSLISTE 17/15 15/1261 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG

Transkript

1 Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/15 15/1261 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG /15 15/1566 GODKJENNING AV PROTOKOLL DRØFTINGSMØTE - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG /15 15/1739 KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER 20/15 15/1780 REFERATLISTEN - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG /15 15/1781 EVENTUELT - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG

2 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl ca Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Knutsen Leif Malvin KRF Nestleder Aune Turid H Medlem Skorpe Harald G. H Medlem Døsen Pål Andre FRP Medlem Mannes Marit Helen FRP Forfall Medlem Koch Olene Mjølhus KRF Medlem Ferkingstad Anne AP Medlem Ferkingstad Didrik Brun AP Forfall Medlem Halleland Kenneth AP Varamedlem Varamedlem Solvang Evelyn Wisnæs Randi SP FRP Møtte for Ferkingstad Didrik Brun Møtte for Mannes Marit Helen Medlemmer: 9 Fra adm. (evt. andre): Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund, avd.sjef forvaltning Sigurd Gjerdevik, avd.sjef omsorg Bodhild Eriksen og avd.sjef helse Aslaug I. Skjold Referent: Elin Vikene Innkalling/saksliste med tilleggssak 22/15 godkjent. Sak 22/15 ble behandlet før sak 21/15. Utlagt på representantenes bord: Til sak 19/15: Vedtak i eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Tilleggssak 22/15: Søknad om serverings- og skjenkebevilling Ankerskålen AS/Tidens Minde Bar, Søregt. 13, Skudeneshavn Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 17/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Behandling: A.Ferkingstad (Ap) bemerket at tallet 10 må fjernes i første setning i sak 15/15 i punkt 1 under sak Eventuelt. Innstillingen med Ferkingstads bemerkning enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra møtet med følgende endring i sak 15/15: Tallet 10 fjernes i første setning i punkt 1. Saknr. 18/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL DRØFTINGSMØTE - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra drøftingsmøte i hovedutvalg helse og omsorg Saknr. 19/15 KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Behandling: Vedtak i eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av utlagt. Knutsen (KrF) foreslo følgende tillegg under punkt 1: I arbeidet med forberedelser til konkurranseutsetting, forutsettes det at administrasjonen vurderer hvilke føringer som lovlig kan legges inn i et konkurransegrunnlag i forhold til ansattes rettigheter vedrørende lønn, arbeidsforhold og pensjon. Det forutsettes at konkurranseutsetting blir billigere for kommunen enn kommunal drift. Halleland (Ap) foreslo følgende fellesforslag på vegne av Ap og Sp: 1. Karmøy kommunestyre ønsker ikke konkurranseutsetting/privatisering av lovpålagte omsorgstjenester. 2. Alle lovpålagte omsorgstjenester skal fortsatt tilbys i offentlig regi.

4 Rådmannens innstilling vedtatt med 6 stemmer mot 3 (Ap 2, Sp 1) for Hallelands forslag. Knutsens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. I arbeidet med forberedelser til konkurranseutsetting, forutsettes det at administrasjonen vurderer hvilke føringer som lovlig kan legges inn i et konkurransegrunnlag i forhold til ansattes rettigheter vedrørende lønn, arbeidsforhold og pensjon. Det forutsettes at konkurranseutsetting blir billigere for kommunen enn kommunal drift. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift dersom det medfører reduserte kostnader og at tilbudet ellers er av god kvalitet. Saknr. 20/15 REFERATLISTEN - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Budsjettoppfølging per april 2015 Knutsen (KrF) opplyste at det var vanskelig å forstå skrivet om budsjettoppfølging. Helse- og omsorgssjefen sa at det skulle lages bedre rapporteringer heretter og månedlige rapporter også på sykefravær. Helse- og omsorgssjefen orienterte om det var et reelt avvik ved utgangen av april på 14,7 mill. Tatt til orientering. Saknr. 21/15 EVENTUELT - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Døsen (FrP) la fram følgende skriv som han ønsket tatt opp som egen sak: Interpellasjon om statlig finansiering av eldreomsorgen Ingenting er så grunnleggende som trygghet og helse. Karmøy Fremskrittsparti mener eldreomsorgen i Karmøy kommune har potensiale for å bli bedre. Vi må sikre en helse- og omsorgstjeneste som setter den enkelte i sentrum. Alle med omsorgsbehov har krav på gode og verdige tjenester, og tjenesten skal være tilgjengelig når behovet inntreffer og ikke være avhengig av kommunens økonomi. Side 3 av 6

5 Fremskrittspartiet mener utfordringene vi har i eldreomsorgen i kommunene tilsier at staten bør ta et større ansvar for disse tjenestene. Det kan ikke bare være kommunenes ansvar alene å sikre finansiering for kvalitet, kompetanse og kapasitet i omsorgstjenestene for våre innbyggere. Derfor er det gledelig at H/FrP-regjeringen vil iverksette et forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Et utvalg kommuner vil delta i forsøksprosjektet som vil settes i gang i Prosjektet vil ha to modeller og løpe over 3 år. Det er varslet at forsøket vil bli annonsert tidlige høsten 2015 med frist for å søke om å delta Hensikten bak forsøksprosjektet er å vurdere hvorvidt statlig finansiering vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige tjenester i hele landet og riktigere behovsdekning. Det er varslet at forsøksprosjektet skal finansieres med en overslagsbevilling, noe som betyr at det er behovet til de eldre som styrer, og ikke kommunens budsjetter. Dette mener Karmøy Fremskrittsparti vil være svært positivt for Karmøy kommune, da vi gjennom deltakelse i dette forsøksprosjektet vil kunne gi flere av våre eldre med omsorgsbehov et bedre og mer verdig tilbud. Karmøy Fremskrittsparti vil på bakgrunn av dette foreslå at følgende vedtak fattes: Karmøy kommune søker om å bli en av kommunene som deltar i forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene som starter i Enstemmig vedtatt oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Karmøy kommune søker om å bli en av kommunene som deltar i forsøksprosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene som starter i Aune (H) spurte om Utvik Omsorg skulle bygge 21 omsorgsboliger i tidligere Avaldsnes alders- og sjukeheim og ba helse- og omsorgssjefen informere om hva som skjer. Helse- og omsorgssjefen svarte at hun ikke hadde fått noen sak om dette. Saknr. 22/15 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - ANKERSKÅLEN AS/TIDENS MINDE BAR, SØREGT. 13, SKUDENESHAVN Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 2 stemmer (KrF 2). Vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Ankerskålen AS/Tidens Minde Bar, org.nr v/knut Arne Nygaard serveringsbevilling jf serveringslovens 3 og alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1 og 2: Drikk som inneholder over 2,5 og mindre Side 4 av 6

6 enn 22 volumprosent alkohol i Søregt. 13, 4280 Skudeneshavn i sokkeletasjen under terrassen («bryggerrommet») jf alkohollovens 4, Kommunale skjenkebevillinger. 2. Som styrer godkjennes Knut Arne Nygaard, f og Eli Margrete Stølsvik, f godkjennes som stedfortreder. Styrer har gjennomført og bestått etablererprøven etter serveringsloven. Både styer og stedfortreder må snarest gjennomføre og bestå kunnskapsprøven om alkoholloven for skjenking. 3. Serverings- og skjenkebevillingene er knyttet til lokalet. Det forutsettes at lokalet er godkjent før bevillingene tas i bruk. Bevillingene gjelder fra den dato bruksendring/godkjennelse fra teknisk etat foreligger. Lokalet må til enhver tid være godkjent av nødvendige instanser som teknisk etat, brannvesenet og Mattilsynet og krav fra disse og politiet må etterkommes. Eventuelle endringer av lokalene må alltid forhåndsgodkjennes i form av søknad til kommunen. 4. Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. 5. Det kreves internkontrollsystem i henhold til kap. 8 i forskrift til alkoholloven. 6. Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører. 7. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, Mattilsyn mv.). 8. Dersom skjenkestedet får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. 9. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 11. Skjenketider: Side 5 av 6

7 Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag: kl Fredag og lørdag: kl Søndag: kl Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven med forskrift og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer , og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling. Side 6 av 6

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1261 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg GODKJENNING AV PROTOKOLL HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra møtet

9 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid : Kl. 18:00 19:55 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Knutsen Leif Malvin KRF Nestleder Aune Turid H Medlem Skorpe Harald G. H Medlem Døsen Pål Andre FRP Medlem Mannes Marit Helen FRP Medlem Koch Olene Mjølhus KRF Medlem Ferkingstad Anne AP Medlem Ferkingstad Didrik Brun AP Medlem Halleland Kenneth AP Medlemmer: 9 Fra adm. (evt. andre): Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund, avd.sjef forvaltning Sigurd Gjerdevik, avd.sjef helse Aslaug Irene Skjold, avd.sjef omsorg Bodhild Eriksen og samhandlingskoordinator Ingrid Sofie Rundhaug. Referent: Elin Vikene Innkalling/saksliste godkjent. Utlagt på representantenes bord: - Vedtakene i eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til sak 13/15 - Sykefraværsutvikling i helse- og omsorgsetaten Protokollen skal godkjennes i neste møte. Saknr. 12/15

10 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra møtet Saknr. 13/15 FRAMTIDIG LEGEVAKT FOR KARMØY KOMMUNE - SAMLOKALISERT MED KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP Behandling: Vedtak fra eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av utdelt. Helse- og omsorgssjefen, avd.sjef helse og samhandlingskoordinatoren orienterte om saken. Knutsen (KrF) fremmet, på vegne av partiene H, FrP, KrF og Ap, nytt kulepunkt 4: Satelittlegevakt etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Innstillingen med Knutsen fellesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret i Karmøy gjør følgende vedtak: Det etableres en interkommunal legevakt samlokalisert med kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) for Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. Den interkommunale legevakten lokaliseres i aksen Norheim Raglamyr området. Det åpnes for at administrasjonen i Karmøy kan påta seg rollen som vertskommune for det videre utredningsarbeidet. Satelittlegevakt etableres i nåværende lokaler i Åkrehamn. Etableringen av en interkommunal legevakt samlokalisert med KØH skjer snarest mulig og senest innen På bakgrunn av vedtak om etablering av interkommunal legevakt (kulepunkt 1), gis det mandat for å konkretisere tomtealternativer, eierstruktur, investeringer, opplegg for fordeling av kostnader mellom kommunene og en tydelig tidsplan for etablering av ny legevakt. Saknr. 14/15 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Side 2 av 5

11 1. Budsjettoppfølging per mars 2015 Helse- og omsorgssjefen orienterte om avvik i 1. kvartal på ca 10 mill. Årsaken til avviket er flere, men hovedårsaken er at det produseres 18% flere timer i hjemmetjenesten enn budsjettert, dette utgjør om lag 5 mill. og holder dette produksjonsnivået seg ut året vil overforbruket bli ca. 20 mill. ved årsskiftet i hjemmetjenesten og 40 mill. totalt for helse- og omsorgssektoren. I tillegg har en hatt følgende avvik: Natt-tjenesten: Boligene: Institusjonene: 1 mill. Overliggedøgn: mill. (sammenheng med ressurskrevende brukere) 2,2 mill. (uten brukerinnbetalingene) Barneverntjenesten: 2 mill. (barn som blir plassert i institusjon/fosterhjem). Det er i 1. kvartal et overforbruk i forhold til introduksjonsordning flyktninger, fakturering av kostnadene skjer periodevis, men prognosen for året er imidlertid at en her vil være i balanse. Det er et merforbruk rus- og aktivitetstjenesten, men her er ikke tilskudd fra fylket og fra Helse Fonna tatt med og antar at en her vil være i balanse i løpet av året. Videre orienterte helse- og omsorgssjefen fra formannskapsmøtet hvor rådmannen varslet sektorene om samlet kutt/innsparinger på 20 mill. og at sektorene måtte komme med tiltak innen I helse- og omsorgssektoren gjennomfører enn for tiden en større strukturendring. Dette medfører at en går fra 6 til 3 hjemmetjenester, en går bort fra fagansvarlige og innfører avdelingsledere i alle virksomheter og disse skal ha fult lederansvar. Målsetningen er en tettere oppfølging både i forhold til personal og økonomistyring gjennom endringen. Det blir en ytterligere funksjonsfordeling ved at boligene for psykisk utviklingshemmede blir flyttet over i egen enhet og blir ikke en del av hjemmetjenesten slik de har vært frem til nå. I hjemmetjenesten vil det bli innført mobil omsorg samt å innføre flåtestyring. Målsetningen med de to siste tiltakene er å få til en bedre kvalitativ tjeneste gjennom at ansatte kan dokumenterer mens de er ute hos brukeren samt at en reduserer behovet for felles rapporter. Flåtestyring vil medføre en mer optimal arbeidsfordeling mellom arbeidslistene til de ansatte. Tjenesteproduksjonen må tas ned i form av naturlig avgang og redusert bruk av vikar/ekstrahjelp, men ut fra størrelsen på avviket kan en ikke utelukke oppsigelser. Samtidig som en reduserer bemanningen må en gå ned på tjenestenivået slik at det blir gitt vedtak om færre timer og terskelen for å få tjenester må i tillegg heves. Fredheim bufellesskap vil bli vurdert på nytt og tilbudet på Revmatismesykehuset vil bli foreslått å utgå. Langsiktig må en i større grad samle tjenestene, for å redusere kostnadene, dette vil også fremkomme i den reviderte planen for helse- og omsorgstjenesten fra ISF (innsatsstyrt finansiering) for hjemmetjenesten avvikles fra og en vil gå over til rammefinansiering. Side 3 av 5

12 Sykefravær i etaten ligger på 10,1% første kvartal. Det er stor variasjon i virksomhetene fra 19% til under 1%. Det totale sykefraværet på 10,1% er for høyt. Det ble i 2013 startet opp et nærværsprosjekttiltak som inngår i prosjektet. Det er et nærværsutvalg i sektoren og tidlig oppfølging av ansatt som står i fare for å bli sykemeldt. I perioden fra 1. kvartal 2013 til 1. kvartal 2015 er sykefraværet gått fra 11,2% til 10,1%. Helse- og omsorgssektoren hadde et totalt sykefravær i 2014 på 9,3%, totalt i kommunen var sykefraværet på 8,3%, mens i kommune-norge forøvrig var den på 9,8%. Hovedutvalget ønsket ekstraordinært møte med sak om kutt/innsparinger til behandling. Helse- og omsorgssjef konfererer med rådmannen om saken skal direkte til formannskapet og kommunestyret etter etatens frist for forslag til kutt/innsparinger Tatt til orientering. 2. Utkast til plan for helse- og omsorgtjenester Sak til informasjon i møtet 20. mai. 3. Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2015 Tatt til orientering. 4. Administrativ oppfølging av saker behandlet i hovedutvalg helse og omsorg 2015 Tatt til orientering. Saknr. 15/15 EVENTUELT - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG A. Ferkingstad (Ap) opplyste at IMDI nå har stoppet bosetting av 10 flyktninger i Karmøy på grunn av at forutsetningene for vedtak for å bosette 30 ekstra var endret. Helse- og omsorgssjefen svarte at det ble søkt om 1,2 mill., men fikk I saken hvor en besluttet å bosette 30 ekstra flyktninger i 2015 var en av forutsetningene at en fikk bevilget så nært opp til summen en søkte om. Administrasjonen har vært i kontakt med IMDI for å undersøke om det er muligheter til å få tildelt mer midler, men IMDI hadde fordelt sine midler og hadde ikke muligheter til å omgjøre dette. Varaordfører kontakter Solveig Horne for å høre om det er muligheter til å få finansiert dette på departementet. 2. Avd.sjef forvaltning svarte på spørsmål fra forrige møte om mulighet for trådløst bredbånd på sykehjemmene. Side 4 av 5

13 I følge IT-sjef er største utfordringene på Kopervik og Storesund bu- og behandlingsheim og det trengs oppgradering i forhold til strøm og tilgangspunkter. Dette er store kostnader, men legger til rette for dette hvis de allikevel må ha elektriker til institusjonene. Side 5 av 5

14 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 17/15 Behandling: A.Ferkingstad (Ap) bemerket at tallet 10 må fjernes i første setning i sak 17/15 i hennes spørsmål under Eventuelt. Innstillingen med Ferkingstads bemerkning enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra møtet

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1566 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg GODKJENNING AV PROTOKOLL DRØFTINGSMØTE - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra drøftingsmøte i hovedutvalg helse og omsorg

16 MØTEPROTOKOLL - DRØFTINGSMØTE Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 18:00 19:40 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Knutsen Leif Malvin KRF Nestleder Aune Turid H Forfall Medlem Skorpe Harald G. H Medlem Døsen Pål Andre FRP Medlem Mannes Marit Helen FRP Medlem Koch Olene Mjølhus KRF Forfall Medlem Ferkingstad Anne AP Medlem Ferkingstad Didrik Brun AP Medlem Halleland Kenneth AP Varamedlem Birkeland Heine H Møtte for Aune Turid Medlemmer: 8 Fra adm. (evt. andre): Helse- og omsorgssjef Nora Olsen-Sund, avd.sjef omsorg Bodhild Eriksen og avd.sjef helse Aslaug I. Skjold Referent: Elin Vikene Innkalling til drøftingsmøte uten saksliste godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

17 Saknr. 16/15 ORIENTERINGSSAK HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG BUDSJETT Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte om den økonomiske situasjonen i helse- og omsorgsetaten forut for utarbeidelse av endelig forslag til revidert budsjett. Vedtak: Tatt til orientering.

18 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL DRØFTINGSMØTE - HOVEDUTVALG HELSE OG OMSORG Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 18/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg godkjenner protokollen fra drøftingsmøte i hovedutvalg helse og omsorg

19 SAKSPROTOKOLL - KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 15/15 Behandling: Mosbron foreslo følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det ikke igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud ikke kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift. Innstillingen vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer for Mosbrons forslag. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift dersom det medfører reduserte kostnader og at tilbudet ellers er av god kvalitet.

20 SAKSPROTOKOLL - KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 16/15 Behandling: Bakkevold (KrF) fremmet følgende forslag: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter ikke forslaget til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. Vi støtter heller ikke forslaget om at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting vil måtte føre til dårligere lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter ikke forslaget til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. Vi støtter heller ikke forslaget om at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting vil måtte føre til dårligere lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte.

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 027 F00 Arkivsaksnr.: 15/1739 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret KONKURRANSEUTSETTING OMSORGSTJENESTER Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det igangsettes forberedelser til konkurranseutsetting av Storesund bu og behandlingsheim. 2. Kommunestyret vedtar at deler av kommunens dag og aktivitetstilbud kan konkurranseutsettes eller organiseres utenfor kommunens ordinære drift dersom det medfører reduserte kostnader og at tilbudet ellers er av god kvalitet.

22 SAKSFRAMSTILLING Konkurranseutsetting av tjenester innen helse og omsorg Bakgrunn for saken Denne saksutredningen har sin bakgrunn i vedtak i Kommunestyret 11. desember Fra KST sak 91/14 Pkt. 19 «Rådmannen fremlegger sak om konkurranseutsetting av nye tjenester innen helse -og omsorgssektoren. Det legges til grunn at valgte tjenester kan være interessante for profesjonelle aktører i bransjen.» Deler av tilbudet innen helse og omsorgsektoren har de nødvendige forutsetninger for å kunne konkurranseutsettes. Dette dreier seg i det vesentligste om at driften er avgrensbar og forutsigbar. Konkurranseutsetting kan også gi mer forutsigbare driftsutgifter så lenge det ikke oppstår strid om innholdet i leveransen. Det foreligger også betydelig erfaring fra andre kommuner samt at det er et etablert marked gjennom ulike tilbydere. Man vil ikke kunne trekke noen automatisk sammenheng mellom å konkurranseutsette og innhente økonomisk gevinst, men under gitte forutsetninger og rammevilkår vil en konkurranseutsetting kunne legge til rette for en lavere kost pr plass. En driftsform som innehar elementer av konkurranseutsetting vil innebære at organisasjonen må tilpasses. Det vil påløpe kostnader knyttet til innføring og oppfølging av ordningen (transaksjonskostnader). Nivået på transaksjonskostnadene vil være avhengig av hvilket omfang av tjenester som konkurranseutsettes. Konkurranseutsetting vil også ha store konsekvenser for berørte ansatte. Metode En arbeidsgruppe sammensatt med medlemmer fra administrasjon og tillitsvalgte har jobbet med saken og underliggende dokumentasjon knyttet til ulike problemstillinger ved konkurranseutsetting. Deltakere i arbeidsgruppen Fra Administrasjonen Sigurd Gjerdevik, Avdelingssjef forvaltning helse og omsorg Øystein Hagerup, Budsjettsjef Christian Bergquist, Jurist helse og omsorg Bodhild Eriksen, Avdelingssjef omsorg Tillitsvalgte

23 Anne E Gaard Nilsen, Norsk sykepleierforbund Svein Mæland, Fagforbundet Wendy Kvernøy Nilsen, Delta Saksutredning: Hva er konkurranseutsetting? Kommunen skal etter helse og omsorgstjenesteloven 3-1 sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret, et såkalt «sørge for ansvar» som påligger kommunen uavhengig av om disse tjenestene produseres i egen regi eller om andre private eller offentlige leverandører utfører tjenestene på oppdrag fra kommunen. En konkurranseutsetting innebærer at kommunen går inn i et nærmere definert marked med en beskrivelse av hva man ønsker utført og inviterer private og/eller offentlige aktører til å levere et tilbud/anbud på den beskrevne tjenesten. Kommunen kan ihht. bestemmelsene om offentlig anskaffelser, gjøre en vurdering av om man kun ønsker tilbud fra ideelle organisasjoner eller om man også ønsker tilbud fra kommersielle aktører. Kommunen kan også velge om kommunen selv skal delta i konkurransen eller om man bare ønsker tilbud fra andre aktører. Kommunen må utarbeide et konkurransegrunnlag som beskriver tjenesten og omfanget av denne. Kommunen må ha en presis kunnskap om omfanget av denne tjenesteutøvelsen, hva denne innebærer i tidsforbruk, hva slags tjenester som utøves og hva kostnaden er på tjenesteutøvelsen. Et alternativ til en ordinær konkurranseutsetting er fritt brukervalg. Dette innebærer at kommunen går ut i markedet og inngår rammeavtaler med flere ulike leverandører og at brukeren kan bestemme hvilken leverandør en ønsker å benytte. En ordning med fritt brukervalg krever de samme formelle prosesser i forkant, herunder utarbeidelse av anbudsdokumenter, konkurransegrunnlag med mer. Hva er målsettingen med en konkurranseutsetting? Målsettingen med en konkurranseutsetting er å redusere kommunens kostnader, samt å utvikle muligheter for benchmarking av kommunens egne tjenester, samtidig som man opprettholder en faglig forsvarlig og ønsket kvalitet på den tjenesten som ytes. Forutsetninger for en god konkurranseutsetting En vellykket konkurranseutsetting forutsetter at kommunen har kompetanse innenfor området. Kompetanse til å utarbeide et konkurransegrunnlag, gjennomføre konkurransen og virksomhetsoverdragelsen samt kompetanse til å følge opp kontrakten.

24 Det vurderes at Karmøy kommune gjennom sitt arbeid på området har nødvendig kompetanse, men liten erfaring med denne type anskaffelser. Det vurderes derfor som nødvendig å søke veiledning hos eksterne ressurser for å kunne sikre en god gjennomførelse. Anbudet må være så presist i sin beskrivelse av nødvendig kompetanse, hvilke oppgaver som skal utføres og omfanget av tjenesten, at en aktør kan utføre sin anbudsberegning. Beskrivelsen skal være så tydelig at den i etterkant kan benyttes i oppfølgingen av kontrakten. I tillegg til kompetanse på utarbeidelse av et konkurransegrunnlag kreves kompetanse til å følge opp kontrakten. Anbudet er gitt med bakgrunn i en beskrevet gitt aktivitet som er tatt inn i kontraktbestemmelsene. Endringer i forhold til dette nivå vil gi grunnlag for krav om erstatning for endret driftsnivå. Slike henvendelser må saksbehandles. Det vurderes at det er et behov for kompetanseheving i kommunen for å kunne sikre riktig oppfølging. Denne type virksomhet krever en organisering i form av en bestiller- utførermodell. Karmøy kommune har allerede en slik organisasjonsmodell. Bestiller/utførermodell generelt - Bestiller skal ha fokus på saksbehandlings-/forvaltningsoppgavene. - Utfører skal ha sitt fokus på å yte kvalitativt gode tjenester. Skillet mellom bestiller og utfører er viktig for å unngå habilitetsproblemer, sikre likebehandling med eventuelle private utførere og redusere muligheten for at utfører forfølger sine egeninteresser. Inngåelse av en kontrakt med en virksomhetsoverdragelse innebærer altså at ressurser må avsettes til oppfølging av kontrakten. Dette innebærer rapportering på utført arbeid, oppfølgingsmøter og stikkprøver av driften. Kommunen må også sette kvalitetskrav til driften, og dette krever oppfølging. Brukerundersøkelser må gjennomføres for å sikre etterlevelse av kontrakten fra leverandøren. Andre tiltak vil være kvalitetsrevisjoner, bemanningsregistreringer, møter osv. for å følge opp kontrakten. I en liknende sak beregnet Sandnes kommune at man ville bruke ca ett årsverk på oppfølging ved en eventuell konkurranseutsetting av Rundeskogen bo- og aktivitetssenter, som er et bo og aktivitetsenter med 61 plasser.

25 Hvilke områder har andre kommuner konkurranseutsatt? Tradisjonelt har sykehjem blitt konkurranseutsatt. Det er ca kommuner som har avtaler med private firmaer om drift av sykehjem. Dette er kommuner som Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Stavanger. Moss har gjennom flere år konkurranseutsatt sykehjemsdrift. Det er få eksempler i Norge på konkurranseutsetting av omsorgsboliger. Det finnes eksempler på at kommuner har konkurranseutsatt deler av sine pleie og omsorgstjenester. Utover dette er det mange kommuner som kjøper tjenester mht: - BPA (brukerstyrt personlig assistent) - Avlastning - Rus - Psykisk helse - Rehabilitering - Sykehjem Karmøy kommunes ressursbruk innen helse og omsorgsektoren Kostra 2015 Helse- og omsorgsektorene Pleie og omsorg Generelt om måling av pleie- og omsorgssektoren Pleie- og omsorgssektoren er en vanskelig sektor å måle. Dette skyldes flere forhold. Blant annet 1. En variert brukergruppe: Mens man enkelt kan finne antall elever å dele kostnadene på i skolesektoren, eller man kan ta utgangspunkt i antall barn i kommunen når man ser på barnevernet er brukergruppene i pleie- og omsorgssektoren mer sammensatt. Å dele kostnader på antall innbyggere i kommunen vil være urimelig for de kommuner med en høy andel eldre i kommunen, mens å dele kostnader på antall innbyggere over for eksempel 80 år underslår at yngre brukere er en sentral del av sektorens brukergruppe. Dette finnes det måter å komme rundt. Når det gjelder ressursbruk er det mulighet å ta utgangspunkt i utgifter per innbygger, og så korrigere dette for «beregnet utgiftsbehov». Det er en beregning som gjøres i inntektssystemet for kommunene, og tar hensyn til både demografi og sosioøkonomiske variable.

26 2. Store forskjeller i driftsstrukturer: I kommunene er det gjort veldig forskjellige valg når det gjelder sammensetning av pleie- og omsorgssektorene. Noen kommuner har satset sterkt på hjemmetjenester og heldøgnsbemannede omsorgsboliger, mens andre er mer tradisjonelle og institusjonstunge. Andel 80+ med: Lavest i K13 Karmøy Høyest i K13 Institusjonsplass Stjørdal: 5,8 % 10,6 % Oppegård: 15,9 % Heldøgnsbem. Flere komm.: 0 % 1,7 % Stjørdal: 14,8 % bolig Hjemmetjenester Ski 18,8 % 31,5 % Harstad 42,6 % Dette vil også påvirke enhetskostnader på ulike områder. En kommune som satser mye på hjemmetjenester vil eksempelvis kunne ha høyere enhetspriser per bruker både i institusjon og i hjemmetjenester men lavere samlet kostnad per bruker sektoren sett under ett. Videre gir heller ikke Kostra veldig presise enhetskostnader, da produktivitetstallene som brukes der gjerne ser på hele funksjonen, og ikke for den enkelte tjenestetype. 3. Få kvalitetsindikatorer: Kostra gir generelt få svar på kvalitet. Utover kostnadsdata kan man i Kostra finne data for samlet bemanning (men ikke for de enkelte tjenester), dekningsgrader og en del forhold rundt sammensetning av tjenestetilbudet. Men det er vanskelig å se ut fra Kostra hvorvidt for eksempel høye kostnader skyldes lav effektivitet, kostbar driftsstruktur eller høyere kvalitet på tjenestetilbudet. Ut fra dette vil Kostra kunne brukes til å stille spørsmål, for eksempel rundt samlet ressursbruk vs dekningsgrader. Men svarene må man lete bredere for å finne. Ressursbruk Karmøy ser ut til å ha høye kostnader til pleie- og omsorgsektoren. Korrigert for beregnet utgiftsbehov viser de foreløpige 2014-tallene at kostnadene var de 8. høyeste av de 45 kommunene i Kommunegruppe 13 (K13), og ca 9,8 % over gjennomsnittet i K13. Dette innebærer at man også uten overskridelser ville vært klart høyere enn K13-gjennomsnittet i Særlig er dette høyt når man i utgangspunktet vet at Karmøy har lavere inntekter enn gjennomsnittet.

27 I 2013 lå Karmøy med tilsvarende metode ca 2 % høyere enn gjennomsnittet i K13. Kostnadsveksten i Karmøy har de siste årene vært klart høyere enn i sammenlignbare kommuner. Karmøy har en nokså gjennomsnittlig fordeling av ressursbruken, og andelene Karmøy bruker på hhv institusjon, tjenester til hjemmeboende og aktivisering/støttetjenester, er nokså lik gjennomsnittet i K13, med en liten overvekt på institusjon og tilsvarende undervekt på hjemmebaserte tjenester. Forskjellene kommunene i mellom i ressursbruk er for mange overraskende store. Hadde Karmøy hatt samme ressursbruk per innbygger justert for beregnet utgiftsbehov som den billigste drevne kommunen i K13, ville kostnadene i Karmøy vært nær 240 mill. kroner lavere. Hadde vi tilsvarende hatt et kostnadsnivå på linje med den 10. billigste eller gjennomsnittet av K13-kommunene, ville kostnadene vært hhv ca 110 og 65 mill. kroner lavere. Dette kan delvis knyttes til forskjellig struktur i kommunene. Man trenger sånn sett ikke se til privat sektor dersom målet er å sammenligne driften i Karmøy med noe som tilsynelatende har en lavere kostnad.