Hva vet vi om tiltak som virker i arbeidet med ungdom? Terje Ogden

Transkript

1 Hva vet vi om tiltak som virker i arbeidet med ungdom? Gatenærkonferansen, Ingeniørenes hus, Oslo 25. april 2018 Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge

2 Hva virker? Personlige forutsetninger: Hvilke personlige kvaliteter kjennetegner de som lykkes å få kontakt med og påvirke ungdom til å ta fornuftige valg? Organisering av tjenestene: Hvordan skal vi organisere tjenestene for ungdom slik at de bidrar til å redusere rus, kriminalitet, vold, mobbing og dropout? Målsetting: Stabil bosituasjon, hjemme eller alene under tilsyn, Etablerte familierelasjoner sosialt nettverk, Går på skole eller er i arbeid, Ikke registrert for vold, kriminalitet eller rus.

3 Hvem lykkes med å motivere ungdom? Kompetente og som møter ungdom på en empatisk måte; formidler forståelse og respekt for deres situasjon og behov, Etablerer en god samarbeidsallianse, og formidler tiltak på en uformell, men strukturert og troverdig måte, Tar seg tid til å snakke med ungdom om hvilket utbytte de kan ha av kontakten, og hvilke utfordringer som kan oppstå, Drøfter forventninger til samarbeidet og resultatene, ungdommen får stille spørsmål og uttrykke bekymringer og involveres i planleggingen av den praktiske gjennomføringen Side 3

4 Relasjonsbygging - allianse og medvirkning Alliansebygging enighet om mål og oppgaver, og et sterkt emosjonelt bånd, Skape tillit og etablere relasjoner, - kommunikasjonsferdigheter, er tilgjengelig og har tilstrekkelig tid til å arbeide med den enkelte, Ungdom og familier med minoritetsbakgrunn: tilpasse praksis til et flerkulturelt miljø, gi informasjon, tillitsskapende virksomhet. Medvirkning i kartlegging, valg av tiltak, oppfølging, evaluering og dokumentasjon, Tiltak velges og formes i samarbeid med barn/unge og foresatte (åpen og lyttende dialog, ikke-dømmende holdning),

5 Videre saksgang Kartlegging ungdommen og familiens situasjon og kontekst, risiko og beskyttende forhold, observere familiesamspill, Risikovurdering ungdommens trygghet og sikkerhet, «hva kan gå galt?» Tiltaksplan kunnskapsbasert med konkrete mål som kan evalueres, medvirkning fra ungdom og foresatte, Gjennomføring og oppfølging iverksette planen, jevnlig oppfølging av ungdom og foreldre, evaluere praksis (integritet, fidelity, adherence) Evaluering og internkontroll avtale tidspunkt for evaluering av tiltaksplanen informasjon fra ungdom, foreldre, skole, arbeid.

6 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Skolehelsetjeneste Habiliteringstjeneste Barnevernstjeneste Oppsøkende tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig samarbeid Helsestasjon Skoler PP-tjeneste O.T. NAV

7 Forutsetninger for tverretatlig samarbeid Tillit, respekt og forståelse i samarbeidet, Kommunisere på tvers av profesjoner (faglige begreper og forståelsesrammer unngår «silo-tenkning»), Åpenhet og fleksibilitet for å kunne tenke nytt og løse problemer, Legge til side holdninger preget av konkurranse og krav om uavkortet egen autonomi, Tilstrekkelige og positive erfaringer med tverrfaglig samarbeid.

8 En kunnskapsbasert praksismodell: «systematikk og struktur» Med utgangspunkt i ungdom, familie og det sosiale nettverket, Kunnskapsbaserte modeller, programmer eller metoder med dokumentert effekt, Tiltak for å redusere stresskilder for ungdom, familier og hjelpere, Støtte ansvarlig relasjoner mellom ungdom og deres nettverk, Styrke viktige livsferdigheter som sosiale ferdigheter og foreldreferdigheter, Implementeringskvalitet er avgjørende for hvilke resultater en oppnår med etablerte metoder og tiltak, - hva hemmer og fremmer gjennomføring?

9 «Taraldsrudutvalget»NOU 2008:15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Taraldsrudsutvalgets mål: Å foreslå reaksjoner som bidrar til å unngå nye lovbrudd hos ungdom i alderen år, Reaksjoner: Reaksjoner som motiverer til atferdsendring, Reaksjoner som fjerner eller redusere risikoen for nye lovbrudd, Reaksjoner som styrker ungdommens ressurser, som engasjerer familie og nettverk, både privat og offentlig. Justisdepartementet

10 Virksomme tiltak mot kriminalitet Behandlingstilnærming: Psykososiale eller terapeutiske intervensjoner som rådgivning og ferdighetstrening har vist seg mer virksomme enn tiltak basert på kontroll og tvang som tilsyn, avskrekking og disiplin. Kognitiv atferdsmodifikasjon synes å være den mest effektive behandlingstilnærmingen, Behandlingens kvantitet og kvalitet: Tiltak som blir gjennomført med høy grad av integritet (høy implementeringskvalitet) er mer virksomme enn tiltak med lav integritet, mens variasjoner i tiltakenes kvantitet (lengde og dosering) har lite å si for tilbakefall til ny kriminalitet, Kjennetegn ved ungdommen: Ungdom med det høyeste risikonivået har størst utbytte, men evaluerte tiltak synes å være like virksomme overfor yngre som for eldre ungdommer (12-21 år), for gutter som for jenter, og for minoritets- som majoritetsgrupper. Lipsey, 2009, Victims and Offenders

11 Risikofaktorer for ungdomsvold Utrygge familieforhold med konflikter, vold og overgrep, Vold og ungdomskriminalitet i samfunnet generelt og i nærmiljøet spesielt, Ruskulturen og dens distribusjonsnett, Diskriminering og sosial utstøting av minoritetsgrupper, Voldspåvirkning fra media, Gjengdannelser i og utenfor skolen, Høyt konfliktnivå i skolen, Elever som opplever skolenederlag og avvisning.

12 Forebygging av vold i skolen Økt tilsyn og økt voksentetthet på steder der voldsepisoder forekommer, Omplassering av elever økt voksentetthet, fotfølging, Økt uformell kontroll (engasjere og involvere elever, foresatte), Utvide skolens aktivitetstilbud (strukturerte tilbud), Skolebaserte og skoleomfattende handlingsplaner, Gjengforebyggende tiltak, Adgangsbegrensning til skoleområdet og skolebygninger, Beredskapsnivåer og varslingsrutiner (Grønn, gul, rød), Samarbeidsrutiner med politiet, vektere, og miljøarbeidere, Sosial ferdighetsopplæring (emosjonsregulering/sinnekontroll).

13 Tiltak /program som ikke virker Tiltak som samler høyrisikoungdom på måter som fremmer provoldelige holdninger og framhever voldelige modeller, Utøverne får ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning i gjennomføring, Program som begrenser seg til skremselstaktikk eller strategier for røff behandling Tiltak som hovedsaklig innebærer at voksne belærer barn/unge. National Institute of Health state-of-the-science conference statement, 2004

14 Kunnskapsbasert praksis Kontekst Forskningskunnskap Praktikernes erfaringer og kompetanse Brukerkunnskap og medvirkning 5/23/2018 Side 14

15 Eksempler på evidensbasert praksis Evidensbaserte metoder: Foreldreveiledning (PMTO;DUÅ) Sosial ferdighetsopplæring (ART; Steg for Steg, SSIS) Familiebehandling (MST; FFT; MTFC) (Familieråd) Evidensbaserte programmer Anti-mobbe programmer (Olweus programmet, Zero) Positiv Atferd og Støttende Læringsmiljø i skolen (PALS) Multisystemisk Terapi (MST) Funksjonell familieterapi (FFT) De utrolige årene (DUÅ) Behandlingsfosterhjem (TFCO) TIBIR: Tidlig Innsats for Barn i Risiko (flerkomponent program), MATCH (Modular Approach to Therapy for CHildren with anxiety depression and conduct problems).

16 Norske MST evalueringer

17 Generelle tiltak eller definerte programmer? De fleste kriminalitetsforebyggende tiltak for unge lovbrytere er generelle modeller for rådgivning og ferdighetsutvikling, og kan være like virksomme som definerte programmer dersom de blir grundig implementert og retter seg mot unge lovbrytere med høyt risikonivå, Det er avgjørende at de som gjennomfører tiltakene har fått god opplæring og god veiledning, at gjennomføringen blir kvalitetssikret (monitorering) og at korrigerende tiltak settes inn hvis kvaliteten synker, Gode programmer er virksomme selv i institusjonsmiljøer hvor det er større fare for negative effekter på grunn av kontakt med andre antisosiale ungdommer. Lipsey, 2009

18 «Hva virker» i rusbehandling? Forskningen viser at behandling virker bedre enn ingen behandling, og at familieterapi bør være førstevalget i åpen behandling, Familie- og nærmiljøbasert behandling endrer samhandling, kommunikasjon og relasjoner, engasjerer familien og tar familiens perspektiv, Her og nå fokus med vekt på økt samhold, tilsyn og sosial kontroll i familien samt å bryte kontakten med venner som ruser seg, Motiverende tiltak, opplæring i kognitive og sosiale ferdigheter, samt kontrakter/avtaler med positive insentiver, Terapeutisk allianse med ungdom og foreldre viser at behandlingsmotivasjon og engasjement har betydning for fullføring av behandlingen og et godt behandlingsutfall.

19 Frafall i videregående skole Elever har rett til videregående opplæring, men frafallet er høyt, særlig på yrkesfaglige studieretninger. Mulige årsaker til frafall: Å ikke få lærlingplass eller måtte velge studieretning/skole man ikke ønsker øker sannsynligheten for å avbryte. Svake karakterer, lav faglig mestring og lav interesse for skolens faglige innhold, Mangel på sosiale bånd, ensomhet og mobbing bidrar til mistrivsel og ønske om å trekke seg ut. Psykisk og fysisk helse, lav selvfølelse og andre individuelle faktorer kan bidra til at unge gir opp skolegangen.

20 Hva fremmer fullføring av vgs.? God faglig formidling og god sosial støtte fra læreren, Foreldres som viser interesse for utdanning, som oppmuntrer og har aspirasjoner på ungdommens vegne, Jevnaldrende venner som trekker dem med seg og viser positiv atferd og holdninger til skolearbeid, En sterk overbevisning om at de vil utdanne seg til et yrke, familiehistorie som inspirerer, venner som trekker dem med seg, motivasjon til å lykkes mot alle odds, Ungdom som utplasseres på arbeidsplasser der de kan lære på måter som representerer et brudd med deres tidligere elevidentitet.

21 Lokalt utviklingsarbeid Beskrive egen praksismodell og dens kunnskapsgrunnlag Struktur, virksomme komponenter, endringsteori, mål og resultater Evaluere og dokumentere egen praksis, Lokal tilpasning av en standardisert modell, «fleksibilitet innen lojalitet» Rutiner for rekruttering, ansettelse, opplæring og veiledning, Ledelse stabil endringsledelse, forankring, samarbeid og legitimitet i tjenestesystemet, Internkontroll praksisevaluering og presentasjon av erfaringer og resultater for ledelse og kolleger.

22 Risikoanalyse av utviklingsarbeid: Hva kan gå galt? Arbeidet med å lage en kunnskapsbasert praksismodell mislykkes, Manglende skriftliggjøring retningslinjer, håndbok eller veileder, Den daglige driften legger beslag på alle ressurser for lite til utviklingsarbeidet, Manglende framdrift i utviklingsarbeidet på grunn av stress, økonomi, turnover, faglig uenighet, Rekrutteringen svikter, manglende opplæring og veiledning, Manglende praksisevaluering lojalitet til arbeidsmodellen, Modellen og dens elementer tas ikke i bruk, Ledelsen mangler tid og overskudd til utviklingsarbeidet.

23 Integrerte tjenester Oppsøkende tjenester: barne- og ungdomstjenester som tilbringer mer tid hjemme hos familier, på skoler, på arbeidssteder og der hvor ungdom oppholder seg, Integrerte tjenester er lett tilgjengelige i nærmiljøet, og brukerne opplever dem som en organisert helhet, - «én dør inn til tjenestene» Medvirkning: Familievennlige tjenester som tar hensyn til barn og foreldres preferanser og behov og legger vekt på å styrke ressurser, mestring og kompetanse, Kunnskapsbaserte tjenester og ledelse med autoritet til å forandre praksis.