Leka kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Leka kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Lekatun Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Leka, Per Helge Johansen ordfører Solveig Slyngstad rådmann -1-

2 Utvalgssaksnr Saksliste Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 18/19 Utbedring av bru i Rossvika 2014/113 PS 19/19 Barneverntjenesten i Ytre Namdal - Årsrapport /50 PS 20/19 Styrking av regionalt næringsfond forvaltet av NYN IKS 2012/13 PS 21/19 Kjøp av elektronisk HMS-system, finansiering 2018/29 PS 22/19 Røykfri arbeidstid i Leka kommune 2014/147 PS 23/19 Delstrategier samferdsel - Høringsinnspill fra Leka kommune 2018/181 Referatsaker: RS 13/19 Administrative vedtak - DPERS jan-mars /71 RS 14/19 Administrative vedtak - DBYGG jan-feb /71 RS 15/19 Administrative vedtak - DOPPV jan-mars /71 RS 16/19 Administrative vedtak - DUTV jan-mars /71 Orienteringssaker: 1. Trollfjell UNESCO Global Geopark 2. Budsjett 2019, prosess 3. Are Strandskog fra Arbeidslivssenteret, holdt kurs for alle ansatte med spesielt fokus på arbeidstakeres rettigheter og plikter 4. Plan for Skeishavna 5. Mobilutbygging 6. Asfalt kommunale veger -2-

3 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: Q14 Arkivsaksnr: 2014/113-0 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 20/ Kommunestyret 18/ Utbedring av bru i Rossvika Vedlegg: 1 Særutskrift F.sak 24/18 - Utbedring av kommunal bru - Rossvika 2 Investeringsbudsjett 2019 Saksprotokoll i Formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Innstilling Det foretas nødvendig renovering av brua i Rossvika. Det innhentes kompetanse for å finne den beste løsningen. Renoveringen gjøres ved låneopptak iht. vedtatt ramme på kr ,- i investeringsbudsjett for Rådmannens forslag til vedtak Det foretas nødvendig renovering av brua i Rossvika. Det innhentes kompetanse for å finne den beste løsningen. Renoveringen gjøres ved låneopptak iht. vedtatt ramme på kr ,- i investeringsbudsjett for

4 -4-

5 Hjemmel for vedtak Bakgrunn for saken I investeringsbudsjett 2019 er det avsatt kr ,- til utbedring av bru i Rossvika. Saksopplysninger Formannskapet vedtok i sak 24/18 å foreta en utbedring av brua innenfor en kostnadsramme på kr ,- med dekning innen eget budsjettområde. Vedtatte opprusting ble ikke utført i 2018, da kostnadene ble både dyrere og mer omfattende en forutsatt, det var behov for utskifting, ikke bare en utbedring. I investeringsbudsjett for 2019 er det lagt inn kr ,- til utbedring av bro i Rossvika. Rossvikveien er bygd som jordbruksvei, en strekning på 2,8 km med bosetting og gårdsbruk i enden. Bilder av brua viser at brufundamentet forsvinner og elva vil etter hvert grave bort mer. Det er behov for renovering for å hindre videre utglidninger eller i verste fall at broen raser sammen. -5-

6 Vurdering Broer har ikke tidligere vært en del av vedlikeholdsplanen. Kommunale veier har foregående år blitt oppgradert på bæreevne og forsterket ved pukking, grusing og grøfterens. Denne standardhevingen har vært kostnadskrevende. Av sikkerhetsmessige årsaker bør arbeidet med broen igangsettes så snart som mulig. Konklusjon / tilråding Iht. innstilling. Solveig Slyngstad rådmann Melding om vedtak sendes: Teknisk uteseksjon Rådmann -6-

7 Leka kommune Ordfører Arkiv: Q14 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Per Helge Johansen Solveig Slyngstad Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 24/ Utbedring av bru i Rossvika Saksprotokoll i Formannskap Tilleggsforslag fra Arnfinn Holand: Dekning innenfor eget budsjettområde. Votering: Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Arnfinn Holand enstemmig vedtatt. VEDTAK Broer har tidligere ikke vært en del av vedlikeholdsplanen. Kommunale veier har foregående år blitt oppgradert på bæreevne og forsterket ved pukking, grusing og grøfterens. Denne standardhevingen har vært kostnadskrevende. Leka kommune har ikke budsjettert med vedlikeholdstiltak ut over denne standardhevingen. Det foretas likevel en utbedring av broen til Rossvika innenfor en kostnadsramme på kr Dekning innenfor eget budsjettområde. Rådmannens forslag til vedtak Broer har tidligere ikke vært en del av vedlikeholdsplanen. Kommunale veier har foregående år blitt oppgradert på bæreevne og forsterket ved pukking, grusing og grøfterens. Denne standardhevingen har vært kostnadskrevende. -7-

8 Leka kommune har ikke budsjettert med vedlikeholdstiltak ut over denne standardhevingen. Det foretas likevel en utbedring av broen til Rossvika innenfor en kostnadsramme på kr

9 Hjemmel for vedtak Delegasjonsreglementets kap II, 1 Bakgrunn for saken Leka kommune har mottatt henvendelse fra Ole Martin Johansen, datert ang utbedring av kommunal bru til Rossvikveien. Johansen viser til tidligere henvendelse 6. september 2014, 8. august 2016 og 14. november 2017 om ønske om utbedring. Saksopplysninger Rossvikveien er bygd som jordbruksvei. Vegstrekningen er 2,8 kilometer lang der det ligger et gårdsbruk i enden av veien. Bildene illustrerer at det er behov for å gjøre tiltak. -9-

10 Foreløpig kostnadsoverslag: Sementrør og masse kr Leie av maskiner til graving kr Vurdering Broer har tidligere ikke vært en del av vedlikeholdsplanen. Kommunale veier har foregående år blitt oppgradert på bæreevne og forsterket ved pukking, grusing og grøfterens. Denne standardhevingen har vært kostnadskrevende. Leka kommune har ikke midler til vedlikeholdstiltak ut over denne standardhevingen. Kommunen har fått flere henvendelser om saken, og man ser at det er et behov for utbedring. Tilstanden viser at det er en risiko dersom det ikke foretas utbedring. Dette tilsier at kommunen forsøker å utbedre dette. Mange kommuner privatiserer veier der det er liten bosetting. Leka kommune har hatt tradisjon for vedlikehold der det er bosetting. Det bør vurderes om veier med knapp bosetting fortsatt skal være kommunale. Konklusjon / tilråding I hht innstilling. Solveig Slyngstad rådmann Melding om vedtak sendes: Ole Martin Johansen -10-

11 K.sak 64/18 Budsjett 2019 Økonomiplan , drift og investering,

12 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: F40 Arkivsaksnr: 2019/50-0 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 19/ Barneverntjenesten i Ytre Namdal - Årsrapport 2018 Vedlegg: 1 Barneverntjenesten Ytre Namdal - Årsrapport 2018 Rådmannens forslag til vedtak Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal for 2018 tas til etterretning. -12-

13 Hjemmel for vedtak Bakgrunn for saken Barneverntjenesten i Ytre Namdal er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Nærøy, Leka og Vikna. Saksopplysninger Det er etablert en styringsgruppe for barneverntjenesten i Ytre Namdal. Gruppen består av rådmennene i kommunene, helse- og sosialsjefene i Nærøy og Vikna og leder for barnverntjenesten. Videre har nytilsatt sykepleiesjef i Leka kommune tiltrådt styringsgruppen. Styringsgruppen ledes av rådmannen i Vikna kommune. Møtefrekvensen for styringsgruppen er tre fem ganger per år. Det rapporteres til de respektive kommunestyrer to ganger per år. Vedlagte rapport gjelder for perioden Strukturen på rapporten er lik tidligere rapporter, dog er det foretatt noe justering av innhold og struktur. ØKONOMI 2018 Vikna kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 Pr i % 2018 Pr Ansvar % Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % Ansvar Tiltak utenfor % familien Totalt netto utgift % Nærøy kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 pr i % 2018 Pr Ansvar % Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % Ansvar Tiltak utenfor % familien Totalt netto utgift % Leka Kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 pr i % 2018 Pr Ansvar % 329 Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % 182 Ansvar Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift % 636 Utgiftene til barnevernskontoret har overholdt budsjetterte rammer. Det er disse utgiftene man i størst grad har forutsigbarhet omkring. -13-

14 Sykefravær 2018 Sykefravær Hele året 2015 Hele året 2016 Hele året 2017 Hele året 2018 Korttidsfravær 1,2 % 1,4 % 0,9 % 0,6 Langtidsfravær 9,0 % 4,2 % 4,5 % 7,5 Samlet 10,2 % 5,6 % 5,4 % 8,1 Sykefraværet i 2018 har steget noe i forhold til de to siste åra. Dette skyldes langtidsfravær det meste av året for en arbeidstaker og forjulsvinteren for en annen arbeidstaker. Korttidsfraværet er imidlertid svært lavt, og tjenesten mener dette vitner om at arbeidstakerne er samvittighetsfulle og har høy terskel for fravær, og at det er stort engasjement i forhold til jobben. Fristoverskridelser Fristoverskridelser Antall avslutt saker 2018 Antall nye tiltak etter undersøkelse Vikna 7,5 % 6,6 % 21 % 54% Nærøy 15,7 % 4,7% 10 % 21% Leka 3 % 0 % 0 % 0% Ytre Namdal Antall henlagte undersøkelser Tjenesten har klart å redusere fristoverskridelser betydelig over tid, men både i 2017 og 2018 har vi igjen sett en markant økning i fristbrudd. Dette har skyldtes omorganisering, flere nytilsatte, noe sykemeldinger og vakanser kombinert med økt aktivitet i kompliserte saker. Dette har medført en arbeidsbelastning på de gjenværende som har overgått det man har klart å sette inn av ekstrainnsats for å unngå fristbruddene. Slike fristbrudd vil forplante seg en tid framover før man klarer å komme på rett kjøl igjen. Dette har tjenesten kommunisert ut til både styringsgruppen og fylkesmannen. Hjelpetiltak Barneverntjenesten tilbyr hjelpetiltak, som f. eks råd og veiledning til familier ut fra vansker og utfordringer som fremkommer i undersøkelsen. I dette arbeidet inngår også samarbeid med familien sammen med andre involverte instanser. Barneverntjenesten deltar aktivt i ansvarsgrupper. Barneverntjenesten tilbyr også Circle of Security lokalt. Dette er et spe- og småbarns tiltak. Den enkelte saksbehandler arbeider med tiltak inn i familiene hvor vi følger opp målsetningene iht. tiltaksplanene som er utarbeidet for det enkelte barn. Det har vært fokus i barneverntjenesten på å utarbeide gode tiltaksplaner som skal være evaluerbare i forhold til målsetningene. -14-

15 Antall barn i hjelpetiltak pr Barn på hjelpetiltak Per Per Per Per Per Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Oppfølging og tiltaksplaner for barn på hjelpetiltak pr Distriktet Antall Antall Antall Antall barn med barn med oppfylte oppfylte tiltaksplan tiltaksplan evalueringer evalueringer Vikna 62,5 % 41% 28,1 % 3 % Nærøy 72 % 26 % 16 % 15 % Leka 60 % 0 % 0 % 0 % Hjelpetiltak fordelt ut i fra alder pr år 7-12 år år 18+ år Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Barneverntjenesten har totalt 73 barn i hjelpetiltak per En ser fortsatt en nedgang både i for barn som har tiltaksplan og i forhold til barn som får sine tiltaksplaner evaluert. Dette er ikke en ønsket situasjon, som en selvfølgelig må gjøre noe med. Tjenestens omorganisering har tydeliggjort stort behov for flere stillinger i det nyopprettede tiltaksteamet. Tiltaksteamet har også mistet kontaktpersoner som har sluttet grunnet bl. a for stort arbeidspress, og teamet er sammensatt av mange nytilsatte med stort behov for opplæring. Mange nytilsatte kombinert med alt for lav bemanning har ført til et kontinuerlig høyt press på spesielt dette teamet. Tjenesten jobber nå med å rekruttere nye personer inn i dette teamet, og må i tiden framover prioritere at de 3 nye i teamet som kom i høst + de 2 nye som skal begynne i tjenesten i løpet av 2019 må få tilstrekkelig god opplæring og oppfølging for å kunne jobbe effektivt og etter hvert selvstendig. Kun på denne måten vil vi kunne få opp igjen andelen av barn som har tiltaksplan som evalueres jevnlig i henhold til lovkrav. Tjenesten har stor tro på at gjennomført omorganisering på sikt skal gjøre tjenesten bedre i stand til å takle de utfordringer som kommer. Vurdering Rådmannen ser på den faste rapporteringen som viktig for å sikre at kommunestyret blir orientert om situasjonen i barneverntjenesten på lik linje med øvrige tjenesteområder i kommunen. Det er lagt ned et stort stykke arbeid i tjenesten det siste året, på tross av utfordringene beskrevet i årsrapporten. -15-

16 Det arbeides hver dag for å utvikle tjenesten i takt med endret behov. Tjenesten er kommet lengre i arbeidet med å fylle alle formalkrav som stilles, gjennom deltakelse i kompetanseprogram, lederstøtteprogram og tett dialog med fylkesmannen. Dette arbeidet og dialogen vil videreføres også i Konklusjon / tilråding Iht. innstilling. Solveig Slyngstad rådmann Melding om vedtak sendes: -16-

17 Barneverntjenesten i Ytre Namdal Leka Nærøy Vikna Rapport 2018 til kommunestyrene i Leka, Nærøy og Vikna Side 1 av

18 Innholdsfortegnelse Innhold 1. BEMANNING STILLINGSHJEMLER SYKEFRAVÆR ØKONOMI BEKYMRINGSMELDINGER BESKRIVELSE: ANTALL BEKYMRINGSMELDINGER: HVEM MELDER TIL BARNEVERNTJENESTEN: UNDERSØKELSER BESKRIVELSE AV EN UNDERSØKELSE UNDERSØKELSER: HJELPETILTAK 4-4 PR HJELPETILTAK ETTER LOV OM BARNEVERNTJENESTER 4-4: OMSORGSTILTAK OG FRIVILLIGE PLASSERINGSTILTAK JF. LOV OM BARNEVERNTJENSTER PR : ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT ÅRSPLAN EVALUERING AV ÅRSPLAN FOR 2018: STYRINGSGRUPPEN Side 2 av

19 1. BEMANNING 1.1 Stillingshjemler Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har gjennom styrking av barneverntjenesten siden 2011 bevilget øremerkede midler som følger: 2011/2012: 1,45 % stilling 2013: 0,75 % stilling 2016: 0,50 % stilling For 2018 utgjorde det samlede tilskuddet til øremerkede stillingsmidler kr ,- Gjennom tjenestens omorganisering i 2018 der vi delte inn i 3 team; melding/undersøkelsesteam, tiltaksteam og omsorgsteam ble det synliggjort at tjenesten over tid har hatt lav bemanning, og fikk innvilget 2 nye stillinger med virkning fra Fig. 1 Stillingshjemler per Navn Stilling Stillingsstørrelse Heidi Aune Barnevernspedagog-leder 100 % Gunn K. Clausen merkantil 40 % Beathe Lothe psyk.sykepleier 100 % Hildegunn Nygård barnevernspedagog 100 % Hanne Helsø barnevernspedagog 100 % Viktoria Wahl barnevernspedagog 100 % (80% - 20 % perm) Kjersti Vean barnevernspedagog 100 % Emelie T. Thorsen barnevernspedagog 100 % Ingrid Livik sosionom 100 % Marianne Rosenberg pedagog 100 % Astrid Vågø psyk.sykepleier 100 % Lars Eirik Nordheim Hjemkonsulent/sykepleier 100 % Ubesatt Midl.tidig eng. fra % Ny stilling Utlyst 100 % Konklusjon: Omorganiseringen har medført økt satsing fra kommunenes side gjennom en økning i stillinger i tjenesten. Tjenesten har opplevd et ekstremt stort arbeidspress gjennom bl.a. mange akuttplasseringer som har medført stor belastning og større arbeidsmengde for den enkelte enn man kan forvente. Side 3 av

20 2. SYKEFRAVÆR 2018 Fig. 2 Sykefravær Sykefravær Hele året 2015 Hele året 2016 Hele året 2017 Hele året 2018 Korttidsfravær 1,2 % 1,4 % 0,9 % 0,6 Langtidsfravær 9,0 % 4,2 % 4,5 % 7,5 Samlet 10,2 % 5,6 % 5,4 % 8,1 Konklusjon: Sykefraværet i 2018 har steget noe i forhold til de to siste åra. Dette skyldes langtidsfravær det meste av året for en arbeidstaker og forjulsvinteren for en annen arbeidstaker. Korttidsfraværet er imidlertid svært lavt, og tjenesten mener dette vitner om at arbeidstakerne er samvittighetsfulle og har høy terskel for fravær, og at det er stort engasjement i forhold til 3. ØKONOMI 2018 Vikna kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 Pr i % 2018 Pr Ansvar % Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % Ansvar Tiltak utenfor % familien Totalt netto utgift % Nærøy kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 pr i % 2018 Pr Ansvar % Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % Ansvar Tiltak utenfor % familien Totalt netto utgift % Leka Kommune Budsjett Regnskap Forbruk Regnskap 2018 pr i % 2018 Pr Ansvar % 329 Barnevernskontoret Ansvar Tiltak i familien % 182 Ansvar Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift % 636 Side 4 av

21 Konklusjon: Utgiftene til barnevernskontoret har overholdt budsjetterte rammer. Det er disse utgiftene man i størst grad har forutsigbarhet omkring. I 2018 hadde en i Vikna et stort overforbruk i forhold til tiltak i heimen. Tiltak i heimen ble budsjettoverskredet med 2,7 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett. Det må nevnes at budsjettet i utgangspunktet var satt alt for lavt i forhold til behovet da regnskap for 2017 viste et forbruk på 1,6 mill. kr. I hovedsak skyldes økningen økt kjøp av tjenester fra staten til foreldre/barn senter, MST og Familieråd. I tillegg så man større utgifter til oppfølging av enslige mindreårige og ungdom i egen bosituasjon uten mulighet til egen inntekt. I Vikna hadde man også et mindre underskudd i forhold til barn plassert utenfor heimen slik at samlet budsjett ble 134 % i forhold til opprinnelig budsjett. I både Nærøy og Leka ble totalbudsjettene overholdt. Det var en overskridelse i forhold til budsjett på barn plassert utenfor heimen i Nærøy på kr ,-, men totalforbruket var på 97 % i forhold til opprinnelig budsjett. 4. BEKYMRINGSMELDINGER Beskrivelse: En barnevernssak starter som hovedregel med at barnevernet mottar en bekymringsmelding. Her viser melder til at en er bekymret iht. brudd på omsorgsplikten. Eksempel på meldere er: Politi, jordmor, helsestasjon, venner, familie, skole, barnehage etc. Meldeplikten er lovregulert. For eksempel så har ansatte i skolen et ansvar å melde etter opplæringsloven. 4.2 Antall bekymringsmeldinger: Barneverntjenesten har for 2018 mottatt 120 nye meldinger mot 102 i 2017 Fig. 3 Antall bekymringsmeldinger 2018 Antall bekymringsmeldinger Antall henlagte meldinger Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Side 5 av

22 4.3 Hvem melder til barneverntjenesten: Fig. 4 Mottatte bekymringsmeldinger for Oversikt over hvem som melder til barneverntjenesten i Ytre Namdal. Meldinger mottat i 2018 Skole 13 % NAV 2 % Familie/private 19 % PPT 1 % Barnevernvakta 2 % Politi 22 % Barneverntjenesten 22 % Helsestasjon 6 % Barnehage 11 % Lege/sykehus 2 % Familie/private Barnevernvakta Barneverntjenesten Lege/sykehus Barnehage Helsestasjon Politi PPT Skole NAV Konklusjon: Barneverntjenesten ser en økning i antall meldinger i 2018 sammenlignet med Tjenesten opplever imidlertid at de fleste sakene vi arbeider med er av alvorlig karakter som det er stort behov for massiv innsats og oppfølging i forhold til. I 2018 mottok barneverntjenesten i alt 30 meldinger- mot 13 meldinger i knyttet til barn med fremmedspråklig bakgrunn. (13 meldinger i forhold til 13 barn i Vikna og 17 meldinger i forhold til 12 barn i Nærøy) Tiltak ble iverksatt i rundt 9 barn, saken ble henlagt for 6 barn og 10 saker er fortsatt under undersøkelse. Side 6 av

23 Fristoverskridelser 5. UNDERSØKELSER Beskrivelse av en undersøkelse. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding startes det en undersøkelse. Her er målet å avdekke de faktiske forhold i familien til barnet som det er sendt bekymringsmelding om. Barneverntjenesten utfører en undersøkelse etter følgende lovprinsipp etter Barnevernsloven: Barnets beste Relasjon og tilknytningskvalitet Det biologiske prinsipp Barnets medvirkning Det mildeste inngrepsprinsipp. 5.2 Undersøkelser: Barneverntjenesten har for 2018 avslutta 92 undersøkelser. Man har i tjenesten prioritert undersøkelser og hatt stort fokus på at undersøkelser ikke skal gjøres mer omfattende enn høyst nødvendig for at barnet og familien skal få hjelp. Etter undersøkelsen er over, får vi som regel ett av følgende utfall: - Saken henlegges - Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak - Saken fremmes for Fylkesnemnda Fig. 5 Fristoverskridelser ved undersøkelser i 2018, sammenlignet med overskridelser for de tre tidligere år 2015, 2016 og 2017 pr Antall Antall nye avslutt tiltak etter saker undersøkelse 2018 Vikna 7,5 % 6,6 % 21 % 54% Nærøy 15,7 % 4,7% 10 % 21% Leka 3 % 0 % 0 % 0% Ytre Namdal Antall henlagte undersøkelser Konklusjon: Tjenesten har klart å redusere fristoverskridelser betydelig over tid, men både i 2017 og 2018 har vi igjen sett en markant økning i fristbrudd. Dette har skyldtes omorganisering, flere nytilsatte, noe sykemeldinger og vakanser kombinert med økt aktivitet i kompliserte saker som har medført en arbeidsbelastning på de gjenværende som har overgått det man har klart å sette inn av ekstrainnsats for å unngå fristbruddene. Slike fristbrudd vil forplante seg en tid framover før man klarer å komme på rett kjøl igjen. Dette har tjenesten kommunisert ut til både styringsgruppen og fylkesmannen. Side 7 av

24 6. HJELPETILTAK 4-4 pr I tillegg til å behandle meldinger og gjennomføre undersøkelser etter Lov om barneverntjenester jobber barneverntjenesten med ulike former for tiltaksarbeid rettet mot barn og familier. 6.1 Hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester 4-4: Barneverntjenesten tilbyr hjelpetiltak, som f.eks. råd og veiledning til familier ut fra vansker og utfordringer som fremkommer i undersøkelsen. I dette arbeidet inngår også samarbeid med familien sammen med andre involverte instanser. Barneverntjenesten deltar aktivt i ansvarsgrupper. Barneverntjenesten tilbyr også Circle of Security lokalt. Dette er et spe- og småbarns tiltak. Den enkelte saksbehandler arbeider med tiltak inn i familiene hvor vi følger opp målsetningene for tiltaksplanene som er utarbeidet for det enkelte barn. Det har vært fokus i barneverntjenesten på å utarbeide gode tiltaksplaner som skal være evaluerbare ifht målsetningene. Fig. 6 Antall barn i hjelpetiltak pr Barn på Per Per Per Per Per hjelpetiltak Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Fig.7 Oppfølging og tiltaksplaner for barn på hjelpetiltak pr Distriktet Antall barn med tiltaksplan 2017 Antall barn med tiltaksplan 2018 Antall oppfylte evalueringer 2017 Antall oppfylte evalueringer 2018 Vikna 62,5 % 41% 28,1 % 3 % Nærøy 72 % 26 % 16 % 15 % Leka 60 % 0 % 0 % 0 % Fig.8 Hjelpetiltak fordelt ut i fra alder pr år 7-12 år år 18+ år Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Side 8 av

25 Konklusjon: Barneverntjenesten har totalt 73 barn i hjelpetiltak per Vi ser fortsatt en nedgang både i for barn som har tiltaksplan og i forhold til barn som får sine tiltaksplaner evaluert. Dette er ikke en ønsket situasjon, som vi selvfølgelig må gjøre noe med. Tjenestens omorganisering har tydeliggjort stort behov for flere stillinger i det nyopprettede tiltaksteamet. Tiltaksteamet har også mistet kontaktpersoner som har sluttet grunnet bl. a for stort arbeidspress, og teamet er sammensatt av mange nytilsatte med stort behov for opplæring. Mange nytilsatte kombinert med alt for lav bemanning har ført til et umenneskelig press på spesielt dette teamet. Tjenesten jobber nå med å rekruttere nye personer inn i dette teamet, og må i tiden framover prioritere at de 3 nye i teamet som kom i høst + de 2 nye som skal begynne i tjenesten i løpet av 2019 må få tilstrekkelig god opplæring og oppfølging for å kunne jobbe effektivt og etter hvert selvstendig. Kun på denne måten vil vi kunne få opp igjen andelen av barn som har tiltaksplan som evalueres jevnlig i henhold til lovkrav. 7. OMSORGSTILTAK OG FRIVILLIGE PLASSERINGSTILTAK JF. LOV OM BARNEVERNTJENSTER PR : Den andre delen av tiltaksarbeid er knyttet opp mot omsorgstiltak hvor barn er plassert utenfor hjemmet i et fosterhjem eller i institusjon. Det enkelte barn som er plassert i fosterhjem skal ha minimum 4. besøk hvert år i tillegg til at barneverntjenesten skal delta i samarbeidsmøter vedrørende barna. Oppfølging av barn plassert i institusjon krever som regel flere møtepunkter med institusjonen og barnet (sett ifht fosterhjemsplassering), alt etter problematikk og plasseringshjemmel. Arbeid med omsorgssaker er svært ressurskrevende med tanke på bruk av tid. Institusjonene og de fleste fosterhjemmene ligger i området Steinkjer/Levanger/Trondheim og krever mye reisetid i oppfølgingsarbeidet. Det er den enkelte kommune som har det økonomiske ansvaret for reiseutgifter for saksbehandlerne og reise/oppholdsutgifter knyttet til samvær mellom barn og foreldre. Fig. 9 Antall barn i plasseringstiltak pr Barn i Per Per Per plasseringstiltak Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Side 9 av

26 Nærøy har 13 barn i fosterhjem (Både 4-12 og 4-4,6) 1 barn i institusjon og 1 barn over 18 år med ettervern i fosterhjem. Vikna har 5 barn i fosterhjem (både 4-12 og 4-4, 6) 1 barn i institusjon og 3 barn over 18 år på ettervern (ettervern både i fosterhjem, institusjon og på hybel). Leka har ingen barn i fosterhjem, institusjon eller ettervern. Fig.10 Oppfølging fra barneverntjenesten av omsorgstiltak pr Barn i omsorgstiltak Per Per Per Vikna 75 % 50 % 83,3 % Nærøy 90 % 58,3 % 92,8 % Leka 100 % 100 % 100 % Barneverntjenesten har i tillegg ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med fosterhjem hvor andre kommuner har plassert barn i vårt distrikt. Barneverntjenesten hadde i perioden til engasjert en tilsynskonsulent. Denne ordningen fungerte til dels ok, men etter av tilsynskonsulent sa opp sin stilling var det ikke mulig å få på plass nye tilsynsførere for alle plasserte barn for å oppfylle lovkravet. Dette arbeidet er påstartet i det nyopprettede omsorgsteamet, og alle barn plassert i vårt distrikt har nå fått oppnevnt egen tilsynsfører. Konklusjon: Omsorgsteamet vil ha ansvar for at barn plassert i og utenfor distriktet skal få sin lovmessige oppfølging både fra kontaktperson i barneverntjenesten og fra egen oppnevnt tilsynsfører for det enkelte barn. Med en omorganisering i tjenesten ser man at ansvarsforhold og muligheter til å utvikle fosterhjemsarbeidet blir vesentlig styrket. 8. ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT I 2018 hadde tjenesten behandling i fylkesnemnd og tingrett i for i alt 6 barn (5 barn i Nærøy og 1 barn i Vikna) Dette gjaldt både tilbakeføringssak og omsorgsovertakelse. Privat part fikk ikke medhold i sine krav om tilbakeføring eller i omsorgssakene og kommunen fikk medhold i de saker vi fremmet for nemnda. Det er barneverntjenesten som utarbeider saksfremlegg for Fylkesnemnda. Fristen for å fremme slike saker er 3 måneder og i særlige tilfeller 6 måneder lik som for en ordinærundersøkelse. I tillegg har tjenesten i 2018 fremmet sak om akuttplassering for Fylkesnemnda for i alt 12 barn. Kommunen fikk medhold i midlertidig plassering av alle barna. Omsorgen er i ettertid overtatt for 1 av barna, 1 barn er tilbakeført med oppfølging i egen bolig, 1 barn er i ferd med å bli tilbakeført til heimen, 1 barn er plassert i fosterhjem hos familie og 8 barn skal opp i Fylkesnemnda med begjæring om omsorgsovertakelse. Behandling i Fylkesnemnd og Tingrett er svært ressurskrevende, både tidskrevende for hver enkelt saksbehandler og kostnadskrevende for tjenesten. Det blir i budsjettsammenheng ikke Side 10 av

27 tatt høyde for evt. nye saker som måtte komme, og en sak vil da kunne medføre stor sprekk i budsjettet. Konklusjon: Større forebyggende innsats vil kunne gi store innsparinger dersom man kan unngå plassering utenfor hjemmet. 9. ÅRSPLAN Team, faglederteam og personalmøter Januar Februar Mars April Mai Teammøter: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig Faglederteam: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig Faglederteam: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig Faglederteam: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig Faglederteam: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Fagdag/Kurs Tjenestestøtteprogrammet- 2 dager Tjenestestøtt- ledersamling 1 dag - 2 interndager i tjenesten hvor vi jobber med å sette teamene - Mitt liv samling Familierådssamling i Namsos Diverse beslutter vi omorganisering av tjenesten der vi deler inn i 3 team -Barnevernledernettverk for Trøndelag 1 dag -ANT- Ros analyse Felles møte med Indre, Midtre og Ytre Namdal + politi/barnehus Barnevernledernettverk i Trøndelag 2 dager ANT-ROS analyse Juni Juli Teammøter: Ukentlig Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig NED-prosjekt 1 dag Mitt liv samling Oppfølgingssamling ledere etter tjenestestøtte programmet August Teammøter: Ukentlig Faglederteam: hver September Teammøter: Ukentlig Faglederteam: hver 3 uke Personalmøte: Månedlig 2 dager tjenestestøtte med Visma 2 dager BUF-dir konferanse i Oslo med leder og fagledere ANT-ROS-analyse ANT- arbeidsmiljøarbeid i tjenesten Barnevernledernettverk i Trøndelag Side 11 av

28 Oktober Teammøter: Ukentlig Faglederteam: hver 3 uke Personalmøte: Månedlig Opplæring skanning med Visma November Desember Teammøter: Ukentlig Faglederteam: hver 3 uke Personalmøte: Månedlig Teammøter: Ukentlig Faglederteam: hver 3 uke Personalmøte: Månedlig 2 dager barnevernledernettverk i Trøndelag 9.1 Evaluering av årsplan for 2018: Etter omorganisering til 3 team med en fagleder for hvert team har tjenesten fått en mye mer oversiktlig og tydelig organisering. Faglederne har fått egne stillingsbeskrivelser og grenseoppgangene i ansvar opp mot leder er i stor grad identifisert og avklart. Teamene avholder ukentlige samråds- veilednings- og drøftingsmøter. I tillegg har barnevernleder og faglederne planleggingsmøter. Det har også blitt gjennomført jevnlige personalmøter. Tjenesten deltar både i forhold til Familierådsimplementering og «Mitt liv». Tjenesten deltar også i læringsnettverk for alle barneverntjenestene i Trøndelag samt i eget læringsnettverk for Namdal. Læringsnettverkene skal arbeide med tettere samarbeid over kommune og regionsgrensene og å ruste oss til at kommunene skal overta mer av ansvaret for fosterhjemsoppfølgingen fra Bufetat, som ligger i Regjeringens Barnevernsreform. Tjenesten har i 2018 hatt bistand fra ANT i arbeid med ROS analyser i forhold til tjenesten og i forhold til arbeidsmiljø. Tjenesten har også deltatt i NED-prosjektet for å sette fokus på sykefravær og nærvær. Tjenesten anser at mye har blitt bedre i tjenesten på enkelte områder, men vi ser også at mye arbeid og innsats gjenstår før vi kan få «grønne» tall i statistikken. Tjenesten har hatt et meget stort trykk med store og kompliserte saker i Vi har hatt i alt 4 familier inne til utredning/veiledning på foreldre/barn senter, noe som er ressurskrevende både økonomisk og i for oppfølging fra kontaktpersoner. Tjenesten har hatt både frivillige plasseringer og tvangsplasseringer via fylkesnemnda. Det som likevel har gjort situasjonen i 2018 svært utfordrende og krevende er det store antallet akuttplasseringer vi har gjennomført. I alt 12 barn, hvorav de fleste i andre halvår, har blitt akuttplassert utenfor hjemmet som følge av bl.a. omsorgssvikt, atferdsproblemer og vold i heimen. Disse sakene har for tjenesten krevd at absolutt alle i tjenesten har vært nødt til å stille opp og bistå tiltaksteamet i lange perioder. Dette har igjen ført til at de andre teamene ikke har fått jobbet med sin primæroppgaver og de «røde» tallene har økt. Dette har medført en enorm belastning på personalet som i perioder har hatt en arbeidsbelastning langt utover hva man kan forvente. Likevel kan det fastslås at en samlet tjeneste har klart å håndtere oppgaver i en størrelsesorden langt utover hva vi er bemannet i forhold til. Situasjonen vil vedvare utover 2019, og man anser at oppgavene med å «ta igjen» det forsømte nødvendigvis vil måtte ta tid. Side 12 av

29 10. STYRINGSGRUPPEN Rapporten er godkjent av Styringsgruppen for barnverntjenesten i Ytre Namdal i møte kommunehuset Leka. Deltakere: Roy H. Ottesen Rådmann i Vikna kommune (leder i styringsgruppen) Helge Thorsen Rådmann i Nærøy kommune Solveig Slyngstad Rådmann Leka kommune Sandra Kvernø Sykepleiesjef Leka kommune Marit Pedersen Helse- og sosialsjef i Nærøy kommune Ivar Kvalø Helse- og sosialsjef i Vikna kommune Møte og talerett: Heidi Aune Barnevernleder i Ytre Namdal For: Leka, Nærøy og Vikna kommuner, Leka Barnevernleder og styringsgruppen Side 13 av

30 Leka kommune Utvikling Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/13-0 Saksbehandler: Venke Strat Thorsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 17/ Kommunestyret 20/ Styrking av regionalt næringsfond forvaltet av NYN IKS Vedlegg: 1 NYN - Referat fra møte Saksprotokoll i Formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Innstilling 1. Leka kommunestyre bevilger kr til styrking av regionalt næringsfond for 2019 forvaltet av NYN IKS. Dette under forutsetning av at kommunene Nærøy og Vikna bidrar med sine andeler. 2. Beløpet finansieres av Leka kommunes disposisjonsfond. Rådmannens forslag til vedtak 1. Leka kommunestyre bevilger kr til styrking av regionalt næringsfond for 2019 forvaltet av NYN IKS. Dette under forutsetning av at kommunene Nærøy og Vikna bidrar med sine andeler. 2. Beløpet finansieres av Leka kommunes disposisjonsfond. -30-

31 -31-

32 Hjemmel for vedtak Saksopplysninger Styret i NYN IKS hadde møte I sak 05/19 Regionalt fond organisering 2019 ble følgende vedtak fattet: 1. Styret i NYN er gjort kjent med at IKS et kun har om lag kr ,- i disponible midler i 2019 til å yte tilskudd/støtte til ulike næringsrelaterte prosjekter etter søknad. Styret mener bevilgningen bør økes med 1 mill. kr i 2019 og søker kommunene om å bidra med dette beløpet fordelt med kr ,- hver på kommunene Nærøy og Vikna og kr ,- fra Leka kommune. 2. Styret finner det også hensiktsmessig at NYN IKS v/daglig leder får en større ansvar/rolle i næringsplanarbeidet og arbeidet med samfunnsutvikling i kommunene framover. Videre legges til grunn at NYN IKS v/daglig leder har regelmessige kontordager på Leka i 2019 etter nærmere avtale med kommunen v/rådmannen. 3. NYN IKS tillegges ansvaret for å rapportere bruken av midlene fra Region Namdal i 2019 (inkl. midlene som er fordelt på den enkelte kommune). Kommunal- og regionaldepartementet fikk i 2012 Rambøll til å se på virkningen av kommunale og regionale næringsfond (forkortet KNF) link: mmendragsrapport_evaluering_kom_fond.pdf. Kort oppsummert viser denne analysen at: De kommunale og regionale næringsfondene oppfyller kravet til formålet med disse midlene. Midlene bidrar til å nå distriktspolitiske målsetninger om å styrke lokal og regional vekstkraft. Bruken av midlene er varierte og de går både direkte til bedrifter og til tilretteleggende formål. Midlene brukes på å støtte entreprenører/gründere, til (mindre) bedrifter (nyetablerte og etablerte), og til omdømme- og stedsutviklingsfremmende tiltak. Videre blir de benyttet til en rekke ulike andre formål, slik som næringsrettede infrastrukturelle tiltak eller fremming av utdanningstilbud og/eller tjenester i lokalmiljøet. Det er vanlig at næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler. Direkte tilskudd blir hovedsakelig tildelt mindre, yngre bedrifter og nye etablerere. Midlene til direkte støtte blir som regel fordelt slik at et stort antall bedrifter og gründere får tildelt mindre beløp. Resultatene og effekten av fondene viser at de særlig har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset innvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover det å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter. Sammenlignet med midlene fra Innovasjon Norge, fører KNF-midlene i mindre grad til innovasjon, men av tilskuddsmottakerne blir KNF-midlene opplevd som enklere å tilpasse lokale forhold og behov. Midlene har særlig verdi for mindre -32-

33 bedrifter og mindre sentrale kommuner der sysselsetting er konsentrert i industri-, forretnings- eller besøksnæringen. Næringsfondsmidlene spiller sammen med andre offentlige og privat investerte midler, slik som støtte fra Innovasjon Norge, og har hatt en utløsende effekt for annen finansiering. Resultater og effekter lar seg dermed vanskelig løsrive fra omkringliggende innsatser og faktorer, siden andre midler har hatt viktig innvirkning på resultatene frembrakt av KNFmidlene. Vurdering De tre kommunene som inngår som eiere av NYN IKS, har vedtatt at selskapet skal være kommunenes næringsapparat fram til evt ny organisering er på plass for Nærøysund kommune. Det er nå opprettet en arbeidsgruppe som ser på hvordan næringsarbeidet i den nye kommunen skal organiseres. Fram til dette blir avklart finner rådmannen det naturlig at selskapet gis mulighet til å være en bidragsyter i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Denne muligheten blir redusert når selskapet har svært begrensete midler for å bidra til å nå de målsettinger som bl.a. settes i Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, og som alle de tre kommunestyrene har vedtatt. For å lykkes med arbeidsplasser og støtte opp under utviklingskraften som er i Ytre Namdal, må kommunene tilføre økonomiske ressurser til de aktørene/tiltakene som bidrar til at vedtatte mål nås. Rådmannen er derfor positiv til å styrke det regionale fondet med 1 mill. kr i 2019 i samsvar med styrets vedtak, der Leka kommune sin andel er kr ,-. Det forutsettes at Nærøy kommune og Vikna kommune bidrar med sine andeler. Konklusjon / tilråding I samsvar med forslag til vedtak. Solveig Slyngstad rådmann Melding om vedtak sendes: Rådmann Saksbehandler NYN v/ Renate Strand -33-

34 MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Referent: Dato Renate Strand, Lars Fredrik Mørch, Helge Thorsen, Jørn Ekrem, Roy H. Ottesen, Venke Thorsen, Dag Roar Opdal Solveig, Marit Gretha Aarseth Nordbøe Gjelder: Næring i Ytre Namdal - NYN - Sak: 01/19-13/19 Møtetid: Møtested: Leka Sak Tittel Vurdering Vedtak Alle vedtak var enstemmig 01/19 Godkjenning av innkalling og saksliste: Vedtak: Godkjent 02/19 Godkjenning av referat fra styremøte Vedtak: Godkjent (Møteprotokoll underskrives) 03/19 Oppsigelse av avtale Ungt Entreprenørskap Vedtak: 1: Det sendes oppsigelse av avtalen mellom Nærøy, Leka og Vikna og Ungt Entreprenørskap (UE) så snart som mulig. 2: Styret i NYN IKS utfordrer UE på å inngå en dialog med Region Namdal om å få en felles forståelse i kommunene i Namdalen for bruk av og medlemskap i UE. 04/19 Økonomi Jan Sandnes innleder. Vedtak: Saken sees i sammenheng med sak 05/19 og det fattes felles vedtak for begge sakene. 05/19 Regionalt fond organisering 2019 Vedtak: 1. Styret i NYN er gjort kjent med at IKS et kun har om lag kr ,- i disponible midler i 2019 til å yte tilskudd/støtte til ulike næringsrelaterte prosjekter etter søknad. Styret mener bevilgningen bør økes med 1 Næring i YN Fjordgt 10B,7900 Rørvik -34-

35 06/19 Søknad om tilskudd til mulighetsstudie Fintech AS - Kr ,- 07/19 Søknad om tilskudd til bedriftsutvikling Havørn Sjømat AS. Kr mill. kr i 2019 og søker kommunene om å bidra med dette beløpet fordelt med kr ,- hver på kommunene Nærøy og Vikna, og kr ,- fra Leka kommune. 2. Styret finner det også hensiktsmessig at NYN IKS v/daglig leder får en større ansvar/rolle i næringsplanarbeidet og arbeidet med samfunnsutvikling i kommunene framover. Videre legges til grunn at NYN IKS v/daglig leder har regelmessige kontordager på Leka i 2019 etter nærmere avtale med kommunen v/rådmannen. 3. NYN IKS tillegges ansvaret for å rapportere bruken av midlene fra Region Namdal i 2019 (inkl. midlene som er fordelt på den enkelte kommune). Vedtak: Vedtak: 1. Fintech as og mulighetsstudiet «Synergier vedrørende produksjon av hydrogen på Kråkøya» gis støtte som omsøkt Kr Tilskuddet bevilges fra regionalt fond. 3. Det forutsettes at den øvrige finansieringen går i orden. 4. Utbetaling av tilskuddet skjer på grunnlag av dokumenterte utgifter/regnskap. 5. Tilsagnet er gyldig i ett år fra dato for vedtak Vedtaket kan påklages til styret for fondet, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da melding om vedtaket kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til styret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre i klagen. Dersom det klages så sent at det kan være uklart for styret om klagen har kommet i rett tid, vil man bli bedt om å oppgi dato mht. når det ble mottatt melding om vedtaket. Vedtak: 1. Styret i Nyn IKS avslår søknaden om støtte til markedsarbeid for Havørn Sjømat AS 2: Styret anser søknaden for å passe best Side 2 av 4-35-

36 08/19 Søknad fra Joker Austafjordbygging av turistfasiliteter kr ,- for Innovasjon Norge, og det oppfordres til at daglig leder bidrar til dette. 3. Vedtaket kan påklages til styret for fondet, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da melding om vedtaket kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til styret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre i klagen. Dersom det klages så sent at det kan være uklart for styret om klagen har kommet i rett tid, vil man bli bedt om å oppgi dato mht. når det ble mottatt melding om vedtaket. Vedtak: 1: Styret i NYN IKS avslår søknaden med bakgrunn i anbefalte retningslinjer for bruk av regionalt fond og videresender den til Vikna kommune for realitetsbehandling. 2: Vedtaket kan påklages til styret for fondet, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da melding om vedtaket kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til styret, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre i klagen. Dersom det klages så sent at det kan være uklart for styret om klagen har kommet i rett tid, vil man bli bedt om å oppgi dato mht. når det ble mottatt melding om vedtaket. 09/19 Prosessplan SNP Vedtak: Styret tilslutter seg framlagte prosessplan Status legges fram for Fellesnemda /19 Arbeidsgruppe SNP Vedtak: Ny arbeidsgruppe opprettes bestående av: - Lars Fredrik Mørch, daglig leder Namdalskysten Næringsforening - Renate Strand, daglig leder Næring i Ytre Namdal IKS - Gretha Aarseth Nordbøe, admin. Næring i Ytre Namdal IKS - Dag Roar Opdal - Venke Thorsen I tillegg anmodes det om at Camilla Vågan og Morten Wengstad tiltrer arbeidsgruppe 11/19 Økonomi Namdal Aqua på Vedtak: -36- Side 3 av 4

37 AquaNor /19 Offentlighetslovens virkning for interkommunale selskap ifht. Arkiv Forslag til vedtak: NYn iks anmoder Vikna kommune om få utbetalt kr ,- til prosjektledelse av Namdal Aqua på AquaNor Vedtak: For å imøtekomme lovverk vedrørende arkiveringsplikt oppfordrer styret i Nyn iks å få lagt Nyn og Kystguppen sine tidligere hjemmesider i IT løsningen i Nærøysund kommune. 13/19 Eventuelt Innkommet søknad fra Forening Kystriksveien 2 dager før styremøtet. Søknaden behandles i neste styremøte. Side 4 av 4-37-

38 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: 630 Arkivsaksnr: 2018/29-0 Saksbehandler: Beathe Mårvik Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 19/ Kommunestyret 21/ Kjøp av elektronisk HMS-system Saksprotokoll i Formannskap Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tilrådt. Innstilling Leka kommune mangler et oppdatert HMS system og går derfor til anskaffelse av et digitalt HMS system. Compilo velges som det beste alternativet. GDPR kommer som en del av systemet. Compilo bistår med opplæring av superbrukere. Kjøp av digitalt HMS-system inkludert GDPR beløper seg til kr i etableringskostnader. Opplæringskostnader kr Driftskostnader kr pr mnd. Kostnader dekkes innen ansvar/tjeneste 144 IKT. Rådmannens forslag til vedtak Leka kommune mangler et oppdatert HMS system og går derfor til anskaffelse av et digitalt HMS system. Compilo velges som det beste alternativet. GDPR kommer som en del av systemet. Compilo bistår med opplæring av superbrukere. Kjøp av digitalt HMS-system inkludert GDPR beløper seg til kr i etableringskostnader. Opplæringskostnader kr Driftskostnader kr pr mnd. Kostnader dekkes innen ansvar/tjeneste 144 IKT. -38-

39 -39-

40 Hjemmel for vedtak Arbeidsmiljølovens 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Bakgrunn for saken Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter internkontrollforskriften. Saksopplysninger Internkontrollforskriftens formålsparagraf sier følgende: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomheten innen - arbeidsmiljø - sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall - forebygging av uhell og ulykker forbundet med egen lovlig aktivitet - forebygging av uønskede tilsiktede hendelser slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås. Bedriftens HMS-arbeid skal dokumenteres skriftlig. Det skal gå klart fram når og hvordan ulike forhold risikovurderes og kontrolleres, og hvordan man skal forebygge, avdekke og rette opp feil. Det skal også være tydelig hvem som har ansvar for alle ledd i kartleggingsarbeidet, vurdering av risiko og gjennomføring av tiltak. Compilo er et modulbasert digitalt HMS-system som sikrer kontroll på HMS-arbeidet i kommunen. Her legges tilgang til lovverk, interne reglementer og rutinebeskrivelser, prosedyrer for avvikshåndtering av uønskede hendelser og varslingsrutiner. I 2018 kom en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning (GDPR - General Data Protection Regulation). Forordningen er et sett regler som gjelder for alle EU/EØS-land. Personopplysningsloven handler om behandling altså innsamling og bruk av personopplysninger. Compilo leverer en pakkeløsning med GDPR som en del av systemet. Denne inneholder sjekkliste, protokoll, styrende prosedyrer, kontrollerende prosedyrer, utøvende prosedyrer og daglige prosedyrer. Det er ingen lokal installasjon av programvare, hele løsningen driftes fra Compilos datasenter. Kjøp av digitalt HMS-system inkludert GDPR beløper seg til kr i etableringskostnader, i tillegg kommer kostnader ved opplæring ca , samt driftskostnader på kr pr mnd. Vurdering Arbeidsmiljøutvalg, tillitsvalgte og verneombud har nettopp sluttført siste del av 40- timers HMS-kurs i regi av bedriftshelsetjenesten ANT. Som et ledd i denne kursingen har rådmannen sett behov for et digitalt system for å sikre forsvarlig håndtering av kommunens HMS-arbeid. -40-

41 Oppstart av et digitalt HMS-system vil kreve personalressurser. Det skal utarbeides organisasjonskart der alle ledere er definert med roller, det skal utarbeides mappe- og dokumentstruktur og implementering. Superbrukere skal læres opp til å administrere systemet og forestå internopplæring av ledere og om nødvendig ansatte. Det er vanskelig å anslå eksakt tidsbruk på dette. Formannskapssekretær er gitt ansvaret for dette arbeidet, og dette må tilpasses øvrige arbeidsoppgaver. Det foreslås oppstart med dette arbeidet så snart kommunestyrets godkjenning foreligger, og at systemet vil være klart til bruk i løpet av våren/forsommeren. Kostnader dekkes innen ansv/tj 144 IKT. Konklusjon / tilråding I hht innstilling. Solveig Slyngstad rådmann Melding om vedtak sendes: Amu -41-

42 Leka kommune Stab/støtte Arkiv: J07 Arkivsaksnr: 2014/147-0 Saksbehandler: Kirsti Hoff Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 22/ Røykfri arbeidstid i Leka kommune Rådmannens forslag til vedtak Som helse- og arbeidsmiljøfremmende tiltak, innføres det røykfri arbeidstid for alle ansatte i Leka kommune fra 1.august Forbudet pålegger ansatte å ikke røyke i arbeidstiden, men ikke krav om røykeslutt. Det tilbys derfor ikke økonomisk støtte til røykeavvenningsbehandling. RETNINGSLINJER for røykfri arbeidstid i Leka kommune: Retningslinjene er en del av kommunens personalreglement. Ansatte i Leka kommune har ikke anledning til å røyke i arbeidstiden. Ansatte har ikke anledning til å røyke i kommunale biler og maskiner. Ansatte skal ikke røyke i kommunalt arbeidstøy. Brudd på bestemmelsene følges opp av leder/områdeleder: Det gis skriftlig advarsel ved første gangs overtredelse. Dersom den ansatte overtrer bestemmelsene gjentatte ganger kan det som ved andre gjentatte avvik medføre oppsigelse. -42-