Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Transkript

1 Barneverntjenesten i Ytre Namdal Leka Nærøy Vikna Tertialrapport per til kommunestyret Side 1 av 13

2 1. BEMANNING 1.1 Stillingshjemler Barneverntjenesten i Ytre Namdal fikk i forbindelse med øremerket tilskudd til barneverntjenesten tilført midler til å opprette 100 % stilling i 2011 og 45 % stilling fra I tillegg har noen sagt opp sin stilling og andre blitt overført til andre stillinger. Tjenesten har hatt god tilgang på kvalifiserte søkere ved utlysning av stillinger. Tjenesten har til sammen 8, 45 stillingshjemler, og per i dag har barneverntjenesten følgende stillinger besatt/ansatte: Fig. 1 Stillingshjemler Navn Stilling Stillingsstørrelse Heidi Aune barnevernleder 100 % Gunn K. Clausen merkantil 20 % Mona Myhre Lothe hjemmekonsulent 50 % Hildegunn Nygård barnevernpedagog 100 % Marit Rønning barnevernpedagog 80 % Elin Horven barnevernpedagog 100 % (20% perm) Kjersti Vean barnevernpedagog 100 % (30% perm) Beathe Lothe Psyk.sykepleier 100 % Ingrid Livik sosionom 100% Mari Aakervik barnevernpedagog 95 % (+5 % vikariat) Anita Henriksen sosionom 45 % vikariat Konklusjon: Alle stillinger, inkludert de øremerkede stillingene, er besatt per Side 2 av 13

3 1.2 Sykefravær Fig. 4 Sykefravær 1. halvår 2. halvår Samlet Kortidsfravær 2,1 1 1,5 Langtidsfravær 3,7 5,7 4,8 Samlet 5,7 6,7 6,2 Konklusjon: Sykefraværet har steget, men er fremdeles lavt sett i forhold til resten av kommunen. Et godt arbeidsmiljø i tjenesten er medvirkende årsak til lavt sykefravær. Side 3 av 13

4 2. ØKONOMI PER Vikna kommune Regulert Regnskap Forbruk budsjett i % Ansvar Barnevernkontoret ,1 Ansvar Tiltak i familien ,1 Ansvar Tiltak utenfor familien ,5 Totalt netto utgift ,3 Nærøy kommune Regulert Regnskap Forbruk budsjett i % Ansvar Barnevernkontoret ,8 Ansvar Tiltak i familien ,5 Ansvar Tiltak utenfor familien ,3 Totalt netto utgift ,9 Leka Kommune Regulert Regnskap Forbruk budsjett i % Ansvar Barnevernkontoret ,0 Ansvar Tiltak i familien ,6 Ansvar Tiltak utenfor familien Totalt netto utgift ,6 Konklusjon: Innenfor budsjett for Vikna og Leka. Nærøy med et overforbruk på 1,9 %. Side 4 av 13

5 3. MÅLOPPNÅELSE 3.1 Bekymringsmeldinger Beskrivelse En barnevernssak starter som hovedregel med at barnevernet mottar en bekymringsmelding. Her viser melder til at en er bekymret om det kan være brudd på omsorgsplikten. Eksempel på meldere er: Politi, jordmor, helsestasjon, venner, familie, skole, barnehage etc. Flere lover poengterer meldeplikten en har når det er sannsynlig at det foreligger brudd på omsorgsplikten. For eksempel så har ansatte i skolen et ansvar å melde etter opplæringsloven Antall Antall bekymringsmeldinger har økt fra første til andre halvår 2011, jf. fig. 2. Ser en over et lengre perspektiv, så ser en at antall meldinger fra 2009 tom er relativt stabilt. Jevnt over ser en at Nærøy ligger forholdsmessig høyt i antall saker i forhold til Vikna. Dette er på landsbasis også høye tall. En har ikke noe klar konklusjon hvorfor det er nettopp slik. Fig. 2 Antall bekymringsmeldinger Meldinger Meldinger Meldinger Meldinger Meldinger 1. halvår 2. halvår Kommune Antall Antall Antall Antall Antall Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Side 5 av 13

6 3.1.3 Saksbehandling Meldingene skal være gjennomgått innen en uke. Barneverntjenesten hadde tidligere en del fristoverskridelser. Fristoverskridelsene er nå tilnærmet eliminert Eksempel på melding fra jordmor Tidligere rusmisbrukende gravid enslig mor. Barnefar er i fengsel pga flere episoder med voldsutøvelse mot den gravide. Den gravide vurderer etter fødsel å flytte sammen med barnefar igjen når han slipper ut av fengsel. Konklusjon: Antall meldinger de siste årene har vært relativt stabilt. Overskridelser i saksbehandlingen er tilnærmet eliminert. 3.2 Undersøkelse Beskrivelse Etter barnevernet mottar bekymringsmelding startes en undersøkelse. Her er målet å avdekke de faktiske forhold i familien det er sendt bekymringsmelding om. I en undersøkelsesprosess er samtale på kontoret med aktuelle deltakere, hjemmebesøk og innhenting av uttalelser fra andre innstanser viktige virkemidler. Fig. 3 Fristoverskridelser ved undersøkelser Overskridelser Overskridelser Overskridelser 1. halvår halvår Kommune % % % Vikna 33 42,86 37,93 Nærøy 67 87,5 77,25 Leka Side 6 av 13

7 3.2.2 Saksbehandling Undersøkelsessaker skal i utgangspunktet avsluttes etter tre måneder. I fig. 3 kommer det frem at det er fristoverskridelser i både Nærøy og Vikna. Fristoverskridelsen i Nærøy er langt høyere. I en undersøkelsessak er en ofte avhengig av uttale fra andre innstanser. Barneverntjenesten setter frist for slike uttalelser. Disse blir ikke alltid holdt. Det blir satt inn tiltak mot aktuelle innstanser, slik at uttalelsene kommer til rett tid. Barneverntjenesten vil også innføre frist for uttalelse med to uker i stede for 4 som det er pr. i dag. Dette skaffer barneverntjenesten større handlingsrom, slik at en reduserer fristoverskridelsene. Andre viktige tiltak er rutinebeskrivelse og videre arbeid med omorganisering av tjenesten. Etter undersøkelsen er over, får vi som regel ett av følgende utfall: - Saken henlegges - Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak - Saken fremmes for Fylkesnemnda Konklusjon: Fristoverskridelsene er for høye, og det arbeides kontinuerlig med tiltak for å bedre dette Tiltaksplaner Alle barn med hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan. Denne skal følges opp og evalueres. Per i dag, har ikke alle barn slik plan. Dette arbeides kontinuerlig med. Resultatet er positivt, men en er ikke i mål. Gjennom omorganiseringen vil en i langt større grad får personer som er spesialisert på dette området og en sikrer dermed større kvalitet på arbeidet. Konklusjon: Antall barn med tiltaksplan har økt, men en er ikke i mål. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å bedre dette. Side 7 av 13

8 4. ANTALL SAKER I FYLKESNEMNDA/TINGRETT Barneverntjenesten blir ofte forbundet med saker hvor det er omsorgsovertakelse. I de fleste sakene dreier det seg for det meste om frivillig hjelp til familien. Dette kan være tiltak som betaling av barnehage eller SFO, støttekontakt, fritidsaktiviteter etc. Andre tiltak kan være veiledning og terapeutisk hjelp for å strukturere familiens liv. Barneverntjenesten kan om nødvendig føre sak for Fylkesnemnda for å overta omsorgen for et barn. Dette er i saker hvor tiltak ikke er tilstrekkelig eller ikke fører frem. I 2011 har barneverntjenesten hatt 4 saker til behandling i Fylkesnemnda. I 3 av sakene fikk kommunen medhold i omsorgsovertakelse. I en av sakene, hvor barnet ble akutt plassert i beredskapshjem, fikk kommunen ikke medhold i fortsatt plassering av barnet. Kommunen ble pålagt ytterligere utredning i saken, og det arbeides med både å sette inn sakkyndig, og foreldre/barn opphold for å sikre barnet og utrede foresattes omsorgsevne. Det har også vært en ankesak til behandling i Tingretten hvor resultatet ennå ikke foreligger. Barneverntjenesten arbeider med flere saker i både Vikna, Nærøy og Leka hvor bekymringsnivået er høyt, og man fortløpende vurderer om omsorgssituasjonen er forsvarlig ut fra barnets behov. Saker til Fylkesnemnd og Tingrett er svært kostnadskrevende saker barneverntjenesten aldri kan unngå når forholdene tilsier det. Det blir i budsjettsammenheng ikke tatt høyde for evt. nye saker som måtte komme, og en sak vil da kunne medføre stor sprekk i budsjettet. Økte behov skal i disse tilfellene rapporteres til ansvarlig kommune i så god tid som mulig. 5.1 Eksempel på omsorgssak Unge, umodne foreldre som barneverntjenesten kommer i kontakt med under graviditeten. Blir søkt inn på foreldre/barn opphold i tre måneder - kostnadsramme ca. kr ,-. I tillegg engasjeres sakkyndig under oppholdet for å utrede foreldres fungering og endringspotensialet. (kostnad for sakkyndig oppdrag ca. kr ,-) Både foreldre/barn institusjon og sakkyndig konkluderer at foreldrenes fungering er så lav at de ikke bør reise hjem med barnet. Barneverntjenesten fatter akuttvedtak og plasserer barnet i beredskapshjem (kostnadsramme ca. kr ,- pr mnd). Foresatte anker akuttplasseringen inn for Fylkesnemnda - utgifter til reise/opphold samt advokat ca kr ,-. Kommunen får medhold i fortsatt beredskapshjemsplassering av barnet i påvente av Fylkesnemndsbehandling i fht omsorgsspørsmålet. Barneverntjenesten fremmer sak om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda - kostnad i fht reise/opphold/tapt arbeidsfortjenesten for vitner samt Side 8 av 13

9 advokatbistand ca. kr ,-. Barnet plasseres i fosterhjem (kostnadsramme på ca. kr ,- i fosterhjem + samværsutgifter pr.mnd). Foreldre anker avgjøreslen inn for Tingretten. Tingretten engasjerer ny sakkyndig (den kostnaden tar tingretten), men reise/opphold og advokatbistand på ca. kr ,- påløper saken. Dom fra tingretten foreligger fremdeles ikke i saken. En anslår en total kostnadsramme fra august-10 til des-11 på ca. kr ,-. Konklusjon: Saker for Fylkesnemnd og i domstolsapparatet er svært kostnadskrevende, men i mange tilfeller uunngåelige. Mye å hente på større forebyggende innsats! 5. KVALITET PÅ TJENESTEN Barneverntjenesten har en målsetning om en best mulig tjeneste og jobber kontinuerlig for å nå dette. Nedenfor skisseres aktuelle tiltak som er satt i gang. Dette, samt økte ressurser vil kunne bidra til at vi når målsetningen. 5.1 Omorganisering Barneverntjenesten har gjennomført en omorganisering. En har gått bort fra en modell hvor de fleste var generalister til en organisering i tre spesialiserte grupper, herunder undersøkelse, hjelpetiltak og omsorgstiltak. Flere nye ansatte har gjort at effekten av omorganiseringen ikke vises tilstrekkelig per i dag. Sykemeldinger har heller ikke hjulpet på situasjonen. En forventer å se resultat av dette i løpet av første halvår Konklusjon: Omorganisering vil være med på å bidra til å øke kvaliteten på tjenestetilbudet. Side 9 av 13

10 5.2 Øyvind Kvello sin utredningsmal Barneverntjenesten har det siste året hatt opplæring i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Bufetat, Steinkjer med Øyvind Kvello. Her har de fleste ansatte i tjenesten fått en innføring i de nye utredningsmalene som er utarbeidet for at barneverntjenesten skal kunne bli mer grundig i undersøkelsesarbeidet, og treffe bedre med iverksetting av tiltak. Malene er utarbeidet i forhold til utredning av speog småbarn. Malene er nå implementert i Familia (barneverntjenestens fagsystem), og er i ferd med å tas i bruk. Malene er svært omfattende og det må arbeides mer systematisk og grundig i hver enkelt sak. Man ser at man vil måtte bruke mye tid før utredningsmalene er integrert i hele tjenesten. Utredningsmalene er i hovedsak rettet mot nye saker med spe- og småbarn. Vi ser at malene i liten grad passer i forhold til utredning i fht større barn, og må arbeide videre med utvikling av bedre utredningsmaler for også større barn/ungdom. Konklusjon: Ny utredningsmal er tatt i bruk for å styrke vurderingsgrunnlaget i fht spe- og småbarn. Det må arbeides med å utvikle bedre utredningsmaler for større barn og ungdom. 5.3 Kvalitetssystem Barneverntjenesten har etter tilsynet fra Fylkesmannen arbeidet med å få lukket de avvik som ble påpekt etter tilsynet. Utarbeidede prosedyrer er oversendt Fylkesmannen innen frist for tilbakemelding. Vi har ennå ikke fått tilbakemelding fra Fylkesmannen på det oversendte materialet. Barneverntjenesten mener det oversendte materialet kun er en start på oppbyggingen av hele kvalitetssystemet vårt. Vi vil arbeide videre med utarbeidelse av prosedyrer/rutiner i de ulike gruppene vi fra høst-11 har delt oss inn i. Det skal videre settes av tid i mars hvert år for en gjennomgang av kvalitetssystemet og videreutvikling avdette. Konklusjon: Avvik fra tilsyn er tatt tak i og oversendt innen frist til Fylkesmannen. Side 10 av 13

11 6. UTVIKLINGSTREKK Det siste året har vi hatt en dreining i en del av de sakene vi arbeider med. Vi har i større grad mottatt meldinger fra politiet om vold mot barn/vold i heimen enn tidligere. Barneverntjenesten synes det er positivt at også politiet er bevisst på barnas rettigheter og behov for bistand i slike saker. Vi har i samarbeid med jordmødre i distriktet kommet fram til en prosedyre hvor de henviser unge gravide for en kartleggingssamtale med barneverntjenesten allerede før barnet er født. Dette ser vi som svært positivt og som en mulighet for barneverntjenesten å komme inn med forebyggende tiltak i fht foreldre før fødsel og for barnet fra fødsel av. Det er i disse sakene barneverntjenesten bør sette inn sin hovedinnsats, og som vi nå har fått en bedre mulighet til. 7.1 Eksempel på melding Barneverntjenesten mottar henvendelse fra jordmor på ung, enslig gravid mor. Mor har selv vokst opp i et hjem med mye festing og bråk blant omsorgspersonene. Barneverntjenesten er bekymret for om mor har de nødvendige ressurser til å kunne ivareta sitt barn på en adekvat måte etter fødsel, og inngår et samarbeid med henne allerede før barnet er født. Det blir i samarbeid med mor søkt om foreldre/barn opphold og dette iverksettes etter fødsel. I tillegg engasjeres egen Marte-meo terapeut som veileder mor i fht samspill med barnet. Etter oppholdet er bekymringsnivået redusert, men man arbeider fortsatt tett med mor og barn etter hjemkomst til kommunen. Dette arbeidet vil fortsette i Konklusjon: Økt samarbeid er avgjørende for sikre godt tjenestetilbud og det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle dette. Ekstra fokus opp mot jordmor og politi. 7. SAMARBEID INTERNT OG EKSTERNT Barneverntjenesten har faste samarbeidsmøter med helsestasjonene og jordmødrene en gang pr. mnd. i hver kommune. Vi evaluerer samarbeidet i juni og desember. I møtet den ble det besluttet at PPT skal inn som fast medlem i samarbeidet med barneverntjenesten og helsestasjonen. Vi må arbeide med taushetspliktavklaringer i fht at PPT også skal inn i samarbeidet. Barneverntjenesten Side 11 av 13

12 skal forsøke å sikre dette gjennom samtykkeskjema som utarbeides både i undersøkelsesfasen i en sak og i hjelpetiltaksfasen. Disse møtene har blitt et viktig møtepunkt for oss alle. Her diskuterer vi fellessaker, fordeler oppgaver mellom oss, drøfter om saker bør meldes eller ikke og drøfter problemstillinger av mer generell karakter. Ved siste evalueringsmøte i desember-11 var alle klar på at samarbeidet mellom oss fungerer bra og at vi ønsker å fortsette samarbeidet. Mange synes det er tunge møter hvor vi diskuterer alvorlige og vanskelige saker, og vi må bli bedre på å prioritere hvilke saker som skal tas opp og bli tydeligere på arbeidsfordeling i møtet. Barneverntjenesten har hatt faste månedlige samarbeidsmøter på YNVS. I disse møtene ble de elevene som barneverntjenesten har kjennskap til og evt. bør få kjennskap til drøftet. Av ulike grunner har ikke disse møtene blitt gjennomført på en stund, men det er ønskelig at de kommer i gang igjen da vi ser at det er mange ungdommer som sliter med oppmøte og motivasjon og som det er behov for et tettere samarbeid omkring for å unngå drop out. Barnevernleder har 2 faste samlinger med barnevernlederne i fylket pr. halvår. Disse samlingene er svært verdifulle for erfaringsutveksling og tips/råd på fagutøvelsen. Fylkesmannen deltar også på samlingene og gir informasjon om nytt innen fagfeltet i fht lovverk og annet. Disse samlingene prioriteres høyt av barnevernlederne. Konklusjon: Samarbeid med enkelte deler av hjelpeapparatet fungerer meget bra. Behov for mer samarbeid med skole/barnehage. Tiltak iverksettes. Side 12 av 13

13 8. STYRINGSGRUPPEN Rapporten er godkjent av Styringsgruppen for barnverntjenesten i Ytre Namdal på møte i Kolvereid den Deltakere Roy H. Ottesen Rådmann i Vikna kommune, leder Arnt Wendelbo Rådmann i Nærøy kommune Marit Pedersen Helse- og sosialsjef i Nærøy kommune Kristian Skålhavn Helse- og sosialsjef i Vikna kommune Heidi Aune Barnevernsleder i Ytre Namdal Forfall: Anne S. Hagen Rådmann i Leka kommune. Side 13 av 13