Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2019/ / / Sigrid T. Angen

Transkript

1 Rådmann i Namsos Nord universitet Postboks BODØ Vår ref: Deres ref: Saksbehandler: Dato: 2019/ / / Sigrid T. Angen Høringsuttalelse studiestedsstruktur Det vises til invitasjon av 2. mai 2019 om å avgi høringsuttalelse til studiestedsstruktur for Nord universitet. Fellesnemnda i nye Namsos fattet vedtak 23. mai 2019 om å gi ordførerne og gruppelederne i de 3 kommunene fullmakt til å sende høringsuttalelse om studiestedsstruktur for Nord universitet. Vedlagt er godkjent høringsuttalelse. Vår ref. 2019/ bes oppgitt ved henvendelse. Med hilsen Sigrid Tørriseng Angen kommunalsjef Strategi og Samfunnsutvikling Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Abel Margrethe Meyers gt 12, Namsos Bank: NAMSOS Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no

2 Side 2 av 2 Høringsuttalelse studiestedsstruktur Nord universitet Sakens bakgrunn og innhold: Forslag til ny studiestedsstruktur ble sendt på høring fra Nord universitet 2. mai 2019, med høringsfrist 15. juni Kommunene i Namdalen avgir egne høringsuttalelser, i tillegg til felles uttalelse fra Namdal regionråd. Forslaget til studiestedsstruktur styrebehandles 26. juni Rapporten med forslaget i sin helhet finnes her: Nord-universitet-april-2019.pdf. Hovedinnholdet i forslag til studiestedsstruktur: Nord universitet må øke omfang og kvalitet i forskning, sikre høyere og lik kvalitet i utdanningene, og øke attraktiviteten for anerkjente forskere og de beste studentene Studiestedsstrukturen er av stor betydning for faglig utvikling, bidrag til regional utvikling og for å skape økonomisk handlingsrom Det foreslås å opprette tre typer steder: o Campus, med flere forskningsmiljø (Bodø og Levanger) o Studiested med minst ett sterkt forskningsmiljø (Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal) o Utdanningssted, med gjennomføring av distribuerte utdanninger og visse administrative ressurser (Namsos og Stokkmarknes) På styrets møte 30. april hvor forslag til studiestedsstruktur ble vedtatt sendt på høring, ble det vedtatt en tilleggsbestilling til rektor ved Nord universitet om blant annet å utrede følgende: En grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene Konsekvenser av endringer i studiestedsstruktur for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, herunder studentboliger Konsekvensutredning for kostnader til infrastruktur ved foreslåtte endringer Hvordan Nord universitet kan utvikle et sterkere fagmiljø og utdanning innen farmasi, og en likeverdig utredning av mulighetene på Levanger, i Bodø og på Namsos En grundigere analyse av om det er muligheter for et tettere samarbeid mellom de fagmiljøene som i dag er lokalisert på Namsos Hvilke faglige synergier dette kan ha for et sterkere tverrfaglig helsevitenskapelig miljø på Namsos, både når det gjelder forskning og utdanning Hva som skal til for å ha et permanent tilbud innen sykepleieutdanning på Namsos

3 Side 3 av 3 Namsos kommunes synspunkter og vurderinger: Til høringsprosessen: Det er positivt at styret har bedt om tilleggsutredninger fra universitetsledelsen på mangler i høringsrapporten. Samtidig medfører dette at høringsinstansene ikke kjenner til helheten i saken de er bedt om å uttale seg på, noe som er uheldig. Kommunen vektlegger å komme med innspill på styrets tilleggsbestillinger, siden innholdet i tilleggsutredningene fra universitetsledelsen ikke er kjent. Generelle vurderinger: Bakgrunnen for høringen er Nord universitets vurdering av behov for samling av studiesteder for å møte de kravene som stilles til universitetene, og behovet for å redusere kostnader for å gi handlingsrom. Namsos kommune støtter helhjertet opp om universitetets ønske om å bli et sterkt og robust universitet. Å ha et universitet som er levedyktig for framtida er viktig for hele regionen, inklusive kommunene. Kommunen er av den oppfatning at universitetet må utrede alternativer til foreslått sentralisering, og vurdere fortsatt desentrale løsninger. Dette for det første fordi alternativer ikke framkommer/ drøftes i rapporten som er lagt på høring, og høringsnotatet inneholder flere påstander om sammenhenger som ikke er dokumentert. En desentral struktur medfører også fordeler og mulige synergier. Flere andre av de nye universitetene legger sine strategier ut fra en tenkning rundt en desentralisert struktur med flere campus, og med en offensiv holdning til samhandling med omgivelsene, og dette kan derfor antas å være en farbar vei. Nord universitet er også et nytt universitet, og studiesteder som Namsos er i god utvikling og vil kunne bidra i stor grad til universitetets videre utvikling. Nord universitet må se på strategier for å oppnå fusjonsplattformens målsettinger om: i) et nytt universitet, som skal bidra til å fremme et bærekraftig og verdiskapende samfunns- og arbeidsliv, ii) bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden, og iii) forskning og utdanning basert på nærhet mellom universitetet, samfunnet, offentlig sektor, næringslivet og studentene gjennom innovative arbeidsformer. Namsos kommune vil ha en fullverdig campus ved Nord universitet i Namsos, dvs. en campus med flere fag, forskningskompetanse, og et helhetlig tilbud for studentene i form av støttefunksjoner og velferdstjenester. Et studietilbud for eksempel kun innen sykepleie vil innebære en så stor svekkelse av både studietilbudet/studentmiljøet og det tverrfaglige arbeidsmiljøet at det på sikt vil miste sin attraktivitet, og det vil gi en svakere tilgang til forskning. Da man slo sammen Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nordland til Nord universitet fra , var det en forutsetning at man skulle styrke studiestedene og de eksisterende campusene.

4 Side 4 av 4 Det er mange muligheter for å tenke nytt og styrke samhandlingen mellom universitetets campus, kommuner og næringsliv, og universitetet bør også styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike campusene og fakultetene. For å skape innovasjon og utvikling innen helsesektoren kan for eksempel et styrket samarbeid mellom innovasjonscampus på Steinkjer og helsefagene på Namsos være en stor mulighet, både med multimediefagene og økonomi. Helsesektoren trenger styrket fokus på styring, økonomi og ledelse. Store reformer, som regionreformen med sammenslåing av fylker, har som mål å styrke regionene, og sikre en balansert utvikling i fylkene. I den nordligste delen av Trøndelag er Namdalen en region i fylket, med Namsos som regionby og distriktssenter. Hele Nordland og nordlige del av Trøndelag kan ikke betraktes som én region, slik høringsrapporten legger til grunn. Namsos, Fosnes og Namdalseid slår seg frivillig sammen til en kommune fra 1. januar Målet med å gjøre dette er å styrke utviklingskraften og gi den nye kommunen større muligheter til å møte framtidas utfordringer. En av de største utfordringene framover er økningen i antall eldre og å rigge helsetjenester for disse som er bærekraftige. Her er forskning og kompetanse helt avgjørende. Hvis sammenslåingen møtes med å fjerne helsefaglig innovasjon og kompetanse, samt mulighetene for utdanning og etter- og videreutdanning i regionen, er dette meget uheldig. De fleste sykepleiere og vernepleiere ansatt i Namsos kommune er utdannet fra Nord universitet. Dette synliggjør Nord som en svært viktig utdanningsinstitusjon for kommunen, og betydningen av å ha denne tilgjengelig lokalt. Sammenhengene med den nasjonale kompetanse- og utdanningspolitikken: Nasjonal kompetanspolitisk strategi understreker viktigheten av tilgang på kompetanse i alle deler av landet, og behovet for samordning mellom ulike aktører på regionalt nivå for å styrke tilgangen på relevant kompetanse: Forskningsrådets IAB (International Advisory Board) policy-brief fra januar 2019 trekker fram at tverrfaglig forskning er nødvendig for å kunne løse de store samfunnsmessige utfordringene og legge til rette for gjennombruddsforskning, men at det er mange barrierer for å utføre slik forskning. Utdanningenes disiplinære organisering med påfølgende manglende tverrfaglige kompetanseutvikling er noe av det som trekkes fram som utfordringer i Norge. Regjeringen har varslet at man vil legge frem en stortingsmelding våren 2021 om tettere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og virksomhetene i arbeidslivet: Ambisjonen for stortingsmeldingen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i høyere utdanning. Studentene skal forberedes bedre på arbeidslivet, og arbeidslivet skal få tilgang på relevant kompetanse som kan bidra til utvikling og omstilling. Ambisjonene skal nås gjennom:

5 Side 5 av 5 bedre og mer gjensidig samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet om samfunnets kunnskapsbehov, utvikling av høyere utdanning og studentenes læring å styrke kvaliteten på praksis i utdanninger med mye obligatorisk praksis å styrke arbeidstilknytningen til utdanninger som har svak arbeidstilknytning i dag, inkludert økt bruk av praksis å styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT) har nylig lagt fram en rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet ( Her heter det at det ofte henvises til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, mens det er det få som refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap». NOKUT skriver i rapporten at fagmiljøene i noen tilfeller opplever at de må ta valg som de selv mener går på bekostning av kvaliteten og relevansen i studietilbudet, for å imøtekomme krav og forventninger til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. NOKUT har vært i kontakt med flere profesjonsutdanninger som mener at erfaringskunnskap også burde tillegges vekt i fagmiljøene, og ønsker å presisere at nåværende regelverket gir institusjonene dette handlingsrommet (jf. Intervju med direktør for NOKUT i Khrono ). Forfatterne (Hamberg og Aarstad) av NOKUT-rapporten trekker fram følgende Den mest slående konklusjonen i vår rapport er at det ikke er mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Ulike fagområder og utdanningstyper har ulike behov, og kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøene vil variere. Mangfoldet av løsninger er både en styrke og en nødvendighet. Løsninger som fungerer for et teoritungt fag som statsvitenskap ved et sentrumsnært universitet fungerer ikke like godt for en praksistung sykepleierutdanning med et desentralisert utdanningstilbud. Dette poenget er like åpenbart som det er viktig: Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov. Ovennevnte er eksempler på at utdanningssektoren styres av flere hensyn, og at man må vektlegge flere forhold når strategier for framtidig bærekraft og utvikling skal vurderes for Nord universitet. Det bør gjøres særlige vurderinger når det gjelder profesjonsutdanningene i forhold til de mer tradisjonelle akademiske fagene. Samtidig legger regjeringen opp til at også de tradisjonelle utdanningene med svak arbeidstilknytning i dag skal styrke arbeidstilknytningen i framtida. Nord universitet må vurdere hvilken studiestedsstruktur som best kan legge til rette for å møte disse kravene, og hvilken organisering som best kan legge til rette for innovativ og banebrytende forskning. Regionalpolitiske vurderinger og hensyn: Fusjonsplattformen for etableringen av Nord universitet legger til grunn en videreutvikling og styrking av de eksisterende studiestedene. I lys av kunnskapen man har om Trøndelag fylke

6 Side 6 av 6 generelt og de ulike regionene og distriktene spesielt, er fusjonens grunnlag særlig viktig. Trøndelag har lavt utdanningsnivå, spesielt i distriktene. Namdalen er en av de regionene i Trøndelag med lavest kompetansenivå, og Nord universitet er den eneste institusjonen som tilbyr utdanning på universitetsnivå i regionen. De nasjonale føringene i kommunereformen legger til grunn at man skal bygge sterkere kommuner og forsterke regionsentrene. Namsos er regionsenteret i Namdalen, og campus Namsos har meget stor betydning for utvikling av Namsos som regionsenter. Namdal regionråd fattet på sitt møte i mai 2019 et intensjonsvedtak om å bidra til å utvikle et forsknings- og innovasjonsfond for Nord universitet i Namdalen. Dette er ett eksempel blant flere på at man vektlegger betydningen av forskning og kompetanse som særdeles viktig for utviklingen av regionen. Kommentarer til styrets tilleggsbestillinger: Helsefaglig kompetanse og behov for rekruttering: I 2030 sier de siste framskrivingene at Norge vil mangle sykepleiere. Rekrutteringsutfordringene er allerede betydelige, både i sentrale og rurale strøk. Kommuner som er lokalisert nært utdanningsinstitusjoner ser ut til å ha en høyere dekningsgrad når det gjelder helsefaglig kompetanse. Undersøkelser viser også at en svært høy andel av de som jobber som sykepleiere og vernepleiere i Namsos kommune er utdannet fra Nord universitet i Namsos. Det samme gjelder 2 av 3 sykepleiere som jobber ved sykehuset Namsos. Svært mange av de som jobber i apotekbransjen i Namdalen er utdannet på farmasi i Namsos, og en sentralisering av studietilbudet vil vanskeliggjøre rekruttering. Det å utdanne kompetanse lokalt i distriktene er lettere enn å tiltrekke seg arbeidskraft annensteds fra, fordi mange blir boende i området de har tatt utdanningen sin. Sammenhengen når det gjelder rekruttering gjør seg gjeldende både for fagene og forskningsmiljøene. Nord universitet i Namsos har satset på å bygge kompetanse selv fra egne studenter, og dette arbeidet begynner å bære frukter gjennom økning i forskningsbidrag hvis man legger fagmiljøets framskrivinger til grunn. Samlet sett er dette argumenter for en desentralisert struktur på utdanningstilbudene innen helsefag. Konsekvenser for andre deler av arbeids- og samfunnsliv: Konsekvensene for offentlig sektor, både sykehus og kommuner, vil være svært store både når det gjelder kompetanse, samhandling og rekruttering. Blant annet er det en gjensidig avhengighet mellom utdanningsinstitusjonene, kommuner og helseforetak når det gjelder samarbeid om studenter i praksis, som er spesielt for helseutdanningene.

7 Side 7 av 7 Det sier seg selv at en nedgang på flere hundre personer (både studenter og ansatte) som bor og oppholder seg i Namsos vil ha stor betydning for handel, bolig-/ hybelmarked, bruk av fritidstilbud med mer. De mer langsiktige konsekvensene er vanskeligere å tallfeste, men vil være vesentlige ut fra både tap av studieplasser (rekruttering) og forskningsmiljø (samhandling og utvikling). En utdanningsinstitusjon er en bærebjelke og en hjørnestein i lokalsamfunnet, og vesentlig for utvikling av Namsos som regionby og distriktssenter i Namdalen. Namdals-kysten er i rivende utvikling innen blå sektor, det satses offensivt på helhetlige satsinger innen turisme og reiseliv i hele Namdalen, og de grønne næringene er svært viktige i utviklingen av regionen. Dette passer godt sammen med Nord universitets vedtatte profilområder Blå og grønn vekst, Velferd, helse og oppvekst og Innovasjon og entreprenørskap. Helsetjenestene er altså både et satsingsområde for universitetet, og samtidig helt grunnleggende for trygghet og bosetting, og nødvendig for å kunne få til utvikling for de andre profilområdene. En svekkelse av rekrutteringsmulighetene lokalt vil være et vesentlig tilbakeslag for mulighetene for å utvikle regionen videre. Viktigheten av kompetanse, etter- og videreutdanning og livslang læring understrekes i statlige styringssignaler, og betydningen av å ha denne muligheten i geografisk nærhet må ikke undervurderes. Det er vesentlig for personer i ulike livsfaser å ha lettest mulig tilgang på utdanningsmuligheter i sitt nærmiljø for at de skal kunne utnytte potensialet sitt når det gjelder kompetanseutvikling. Kombinasjonen av helsefag (hvor studenter er mye ute i praksis) og samlingsbaserte studier innen andre fag kan gi en god og effektiv utnyttelse av undervisningslokalene, og muligheter for kompetanseheving for mange ulike bransjer. Konsekvensene for helseforetaket når det gjelder rekruttering til sykehuset Namsos bør belyses og vurderes særskilt, siden en svekkelse av rekrutteringsgrunnlaget på sikt kan få stor betydning for sykehuset. Forskrift for rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger legger til grunn at utdanningene skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse, og Namsos som sykehusby er et selvstendig argument for å opprettholde en helse-campus her. Fagmiljø innen farmasi: Det har vært utdannet farmasøyter i Namsos siden Det tas opp studenter årlig, og den 3-årige bachelor-utdanningen finnes kun i Oslo, Tromsø og Namsos. Fagmiljøet er fordelt på Namsos, Stjørdal og Levanger og har til sammen 12 ansatte. Fagmiljøet samles fysisk, og bruker i tillegg digitale verktøy aktivt for samhandling. Sju ansatte har førstekompetanse (dvs. doktorgrad eller førstelektor). Dette betyr at fagmiljøet på sikt vil opparbeide større grad av toppkompetanse, og faget imøtekommer per i dag NOKUTs krav til førstekompetanse. Forskningsaktiviteten krever mye utstyr, og det har ifølge miljøet selv vært noe etterslep på investeringssida. Dette er nå bedret, noe som gir et godt grunnlag for økt forskningsaktivitet framover. Sammenhengen mellom farmasi og øvrige fag

8 Side 8 av 8 Farmasi er ett av fire helsefag som undervises og forskes på Namsos. Farmasi må derfor ikke vurderes kun isolert, men også sett i sammenheng med de andre fagene og med et helhetlig perspektiv. Farmasøyter trekker fram nytten av kjennskap til andre faggrupper og fagtradisjoner i sitt daglige arbeid, hvor de kontinuerlig forholder seg til andre fagmiljø. Fagene samhandler og bruker undervisningskompetanse på tvers, for eksempel når det gjelder etikk og kommunikasjon, og det jobbes med en felles innholdsdel for de fire bachelorutdanningene i Namsos, jf. TFoU-arbeidsnotat nr. 2019: 116. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger understreker helhet og sammenheng mellom fag. Forskriften beskriver, som ett av flere sentrale felles læringsutbytter, samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiering av slik samhandling, jf. forskriftens 2. Dette understrekes ytterligere i nye faglige retningslinjer for undervisning. Det brede tverrfaglige miljøet på campus Namsos må derfor vurderes særskilt, og som et godt grunnlag for å utvikle fagene og møte statlige føringer om tverrfaglig samhandling. Konsekvensene av å bygge ned et etablert miljø, om det er realistiske muligheter for å bygge det opp igjen et annet sted, samt tidsperspektivet på og kostnadene ved dette, bør drøftes særlig nøye. Det savnes generelt en risikoanalyse av foreslåtte endringer i rapporten som er grunnlaget for høringen. Helhetsperspektivet er særs viktig fra kommunens ståsted, som ønsker faglig sterke generalister inn i kommunehelsetjenesten, og fagpersoner som kan samhandle på tvers av fag og disipliner. På studiested Namsos er man opptatt av tverrprofesjonell yrkesutøvelse, og at kandidatene i alle helseutdanningene skal ha en felles kunnskapsplattform, jf. TFoU arbeidsnotat nr. 2019/ 116. Paramedisin og vernepleie: Paramedisin er utviklet som fag i Namsos, og det er opptak annen hvert år i Namsos og Bodø. Tilbudet er utviklet i samarbeid med Olav Duun videregående skole, og et eksempel på samhandling mellom universitetet og andre aktører. Tilbudet har stor søkning, og finnes ikke ved så mange andre undervisningsinstitusjoner. Forsvinner paramedisinstudiet fra Midt-Norge slås et av beina under rekrutteringen til ambulansefag i hele landsdelen. Utviklingen innen helsetjenestene tilsier at paramedisinere og ambulansearbeidere vil bli en enda viktigere del av det samlede helsetilbudet til befolkningen. Fagmiljøet ved sykehuset Namsos sier det er et generasjonsskifte blant ambulansearbeidere nå, og at det da er særlig viktig med god utdanning i rimelig avstand til bosted. Paramedisin er et nytt fag i nasjonal sammenheng og spørsmål knyttet til topp- og førstekompetanse innen dette faget må ses i sammenheng med situasjonen nasjonalt innen paramedisin, og ikke sammenlignet med andre fag. Faget i Namsos har god samhandling med nødetatene, sykehuset, frivilligheten og Campus Namsos, og leverer godt kvalifiserte studenter til arbeid og praksis.

9 Side 9 av 9 Vernepleierutdanningen i Namsos er det eneste tilbudet innen dette faget i Nord universitet, og tilfredsstiller krav til førstekompetanse. Høringsrapporten viser til at vernepleie er svak på forskning. Dette må, som paramedisin, sammenlignes med andre vernepleie-miljø heller enn med andre fag for å få en reell sammenligning. Vernepleie vektlegger forskning med verdi for praksisfeltet og brukermedvirkning i forskning, og Namsos kommune har flere gode eksempler på samarbeid med vernepleie ved Nord universitet som har vært av stor betydning for utvikling av kommunehelsetjenesten og tilbudet til brukerne. Helsefagenes særlige karakter: Helsefagene skiller seg fra andre universitetsfag blant annet gjennom omfanget av praksis i studieløpet, og dermed en samhandling og avhengighet av omlandet for praksisplasser. Dette gjør også at faglig utvikling og forskning henger tettere sammen med praksisfeltet, og gir kanskje en noe annen måte å forske på enn i en del andre universitetsdisipliner. Fokus er kanskje større på implementering og iverksetting av forskningsresultater, og samhandling med kommunene om tjenesteutvikling. Kanskje må også forskningsomfang, resultater og bidrag til fagutviklingen ut fra dette måles på en noe annen måte enn kun gjennom publiseringspoeng. Betydningen av nærhet: For å skape en kunnskapsbasert praksis og utvikling av helsetjenestene er nærhet viktig for kommunen. At det er korte veier til forskningsmiljøene også bokstavelig talt, at man har forskningsmiljøer som kjenner kommunen og lokale forhold, og at man har forskningsmiljø som lett kan være med tidlig inn i prosesser, er vesentlig. Skal man forske sammen heller enn å bli forsket på, er dette viktige poenger for å kunne bidra til forskningsbasert utvikling av de kommunale tjenestene. Samhandlingen med kommunen på FoU-sida: Det sies i høringsnotatet at man er svak på forskning innen flere helsefaglige miljøer på Nord universitet i Namsos. Det er mange konkrete eksempler på FoU-samarbeid mellom universitetet og kommunen, for eksempel: Teater Non Stop: Etableringen og utviklingen av teateret er et veldig konkret eksempel på direkte FoU arbeid, forskning og innovative prosesser mellom fagmiljøet på vernepleierutdanningen, studenter og kommunen. Teateret har skapt 15 arbeidsplasser, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, politisk oppmerksomhet og vitenskapelig publisering. «Omfattende tjenester i andres hjem: Brukeres, ansattes og kommuners perspektiv»: Vår kommune sammen med Namdalseid og Overhalla i Namdalen har deltatt i omfattende forskningsprosjekt om omfattende tjenester i andres hjem, brukeres, ansattes og kommunens perspektiv. Hovedmålet for prosjektet er å undersøke og utvikle det faglige arbeidet overfor yngre personer som trenger omfattende tjenester i eget hjem. Arbeidet har ført til flere publikasjoner, inklusive forestående bokutgivelse.

10 Side 10 av 10 Kombinasjonsstillinger mellom kommune og universitet, både innen sykepleie og vernepleie Koordinatorskole, der resultatene var såpass interessante at kommunen fikk presentere disse på Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets årlige Helsekonferanse Det har vært et tett forskningssamarbeid mellom kommunen og farmasiutdanningen Når det gjelder utvikling av praksisveiledning og styrking av læring i praksis, så har kommunen og NORD gjennom KS-prosjektet Jobbvinner utarbeidet nye og gode verktøy for samhandling mellom skole og praksis i veiledning av sykepleierstudenter. I løpende tjenesteutvikling av de kommunale helse og omsorgstjenestene er det svært viktig å kunne ha tilgang til «kortreist kompetanse», som i tillegg har god kjennskap til lokalmiljøet og vet hva som kjennetegner kommunens kunnskapsmiljø. Nytteverdien av ovennevnte prosjekter og samhandling vurderes som stor, og for eksempel Jobbvinner-prosjektet har vært trukket fram på nasjonalt plan som særlig godt. Det er også flere eksempler på samhandling mellom kommunene og studenter, som gjennom oppgaver og prosjekter i kommunene bidrar til tjenesteutvikling og heving av kvaliteten på de kommunale tjenestene. Samhandlingen mellom universitetet og kommunene i Partnerskap Namdal: Partnerskap Namdal ble etablert som en formell samarbeidsordning med egen partnerskapsavtale i 2011, med daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag forskning og utvikling, og kommunene i Namdalen. Det er mange eksempler i partnerskapet på samhandling og felles fokus når det gjelder forskning og utvikling. Sakspapirene til årsmøte 2019 viser innholdet i samarbeidet på en god måte: Namdal regionråd har i tidligere innspill til styret for Nord universitet trukket fram mange muligheter for videreutvikling av samarbeid og potensiale for nasjonale pilot-prosjekter innen helse. Namsos som vertskommune: Namsos som vertskommune ønsker å være en god vert for universitetet. Kommunen eier universitetsbygningene i dag, og ønsker å bygge nye framtidsrettede lokaler i det som omtales som Campus Namdal. Det er gjennomført en mulighetsstudie fra Trøndelag Forskning og Utvikling som sier noe om potensialet, og kommunen har nå tatt initiativ til videreføring av prosjektet i et samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet. Det gjennomføres en innholds-analyse for å se på synergier og merverdi av samlokalisering, og fylkeskommunen vil i løpet av 2019 ta stilling til ev. flytting av Olav Duun videregående skole til en ny sentrumsnær campus.

11 Side 11 av 11 Namsos kommune gjennomfører en omfattende prosess med planlegging av sentrumsområdene i Namsos by, for å øke attraktiviteten og trivselen i byen både for studenter og alle andre, og er i gang med en omfattende reguleringsplan for Namsos sentrum/sjøfronten. Planprogram for reguleringsarbeidet kan leses her. Det legges i det pågående arbeidet stor vekt på å utvikle Namsos sentrum til et mer levende sentrum enn det er i dag. I dette ligger det å gå bort fra store industritomter, til samlokalisering av sentrumsfunksjoner, samlokalisering av offentlige tjenester, etablering av en sjøstrand/møteplass, i naturlig tilknytning til en ønsket etablering av et campus-område både for videregående skole og universitet. Dette grepet vil i stor grad bidra til et mer levende sentrum, og føre til mer handel og generelt mer aktivitet i det som kan utvikles til universitetsbyen Namsos. Prosjektet med omregulering av Namsos sentrum har skapt stort engasjement og begeistring i befolkningen, og det er kommet inn mange innspill i planprosessen, som blant annet går på utnyttelse av deler av sentrum til etablering av et sentrumsnært campusområde, med tilhørende møteplasser. Namsos kommune har sammen med Nord universitet i Namsos nylig gjennomført en studentundersøkelse for å få et bedre kunnskapsgrunnlag på hvordan studentene trives i byen og om det er noe som savnes. Det søkes inneværende år prosjektstøtte fra Fylkesmannen i Trøndelag på prosjekt med tema Utenforskap, hvor ungdom og studenter kan være aktuelle målgrupper. Nærmere om inntakskvalitet, forskningskvalitet og flytting: Studentene: Nord universitet i Namsos oppfyller måltallene når det gjelder studenter, og de er kvalifiserte for å komme inn. Det kan spørres hvor relevant det er å se på hvor mange det er som har det enkelte studiested som førsteprioritet og ikke. Antakelig vil de fleste utdanninger utenfor de største byene oppleve at færre har dem som førsteønske. Dette kan ses på som en generell distriktsutfordring mer enn som et mål på studentenes vurdering av kvaliteten på det enkelte studiested. Videre har for eksempel farmasi et inntakskrav på 5, noe som er marginalt lavere enn det er på de andre studiestedene. Om opptakspoeng har betydning for studieprogresjon er usikkert. Undersøkelser på dette viser at flere studiesteder med lave opptakskrav evner å få studenter med svært høy poengproduksjon, og konkluderer med at kvalitet skapes i det lokale fagmiljøet med valg av pensum, undervisnings- og veiledningsformer, praksis og i møtet mellom student og lærer. Dette skulle tilsi at små studiesteder kan ha noen fortrinn når det gjelder fleksibilitet, tilpasning av undervisning og muligheter for dialog med lærer. Betyr frafall fra ett studiested at studentene ikke fullfører studiene? Det har også vært en sentraliseringstendens i løpet av studiene hvor studenter på Levanger har søkt seg til Trondheim, og studenter på Namsos har søkt seg til Levanger når det ble ledige plasser. Om de ikke fullfører ett sted betyr det dermed ikke at de ikke fullfører studiene sine. TFoU-

12 Side 12 av 12 arbeidsnotat 2019: 116 legger til grunn at studiested Namsos ikke kommer vesentlig dårligere ut enn andre steder når det gjelder studieprogresjon. Studentenes tilfredshet med for eksempel sykepleierutdanningen i Namsos er godt over landsgjennomsnittet ifølge undersøkelser og de siste tallene på studiebarometeret.no. Av delresultater skårer Namsos svært høyt på praksis og relevans for arbeidsliv. Samlet sett er ovennevnte argumenter for både opprettholdelse av sykepleierutdanninga og øvrige helsefag i Namsos. Sammenhengen mellom fagene er viktig, og må legges til grunn ved vurderingen. Forskerkompetanse: Det sies i høringsnotatet at forskningskompetansen er for lav ved universitetet. Men for eksempel på Namsos har man den største andelen med førstekompetanse innen helseutdanningene i Nord universitet, og vil kunne oppnå toppkompetanse over tid. Dette viser også framskrivingene av forskningspublikasjoner, jf. TFoU-arbeidstnotat 2019: 116. Det er også lyst ut svært få toppkompetanse-stillinger ved Nord universitet i Namsos de siste årene. Flytting av fagmiljø: Hvor realistisk er det at hele fagmiljøet på Namsos vil flytte til nytt campus et annet sted? Er risikoen for at fagmiljøet vil få en langvarig svekkelse vurdert? Man kjenner til at også studiesteder i større byer har utfordringer med å rekruttere fagfolk innen profesjonsfagene, og ansatte ved Namsos vil ha muligheter for nytt arbeid mange steder. Undersøkelser i forbindelse med utflytting av statlige arbeidsplasser viser at endringer som ga lengre reisevei enn vanlig pendlingsavstand medførte at man beholdt få ansatte. Oppsummering: Namsos kommune anbefaler styret for Nord universitet å legge endringer i studiestedsstrukturen for studiested Namsos i bero, og jobbe videre med målsettingene i fusjonsplattformen for etableringen av universitetet. Dette vil være den beste løsningen for å ivareta regionens behov, for å legge et grunnlag for tillit og samskaping med omgivelsene, og for å møte statlige føringer og prioriteringer for høyere utdanning. Campus Namsos er avgjørende for utvikling av Namdalen som region og Namsos som regionby.