Osmund Kaldheim: Hva er viktig for at Osloregionen skal lykkes som en strategisk allianse?

Transkript

1 Samarbeidsalliansen som regional aktør hvor går vi?

2 Innhold: Innledning Osmund Kaldheim: Hva er viktig for at Osloregionen skal lykkes som en strategisk allianse? Hallvard Lunde: Kort presentasjon av drøftingsnotatet Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet. Gruppearbeid Knut Onsager: Osloregionen fortrinn, innovasjon og næringsutvikling. Orientering fra et utredningsarbeid. Fullstendig program Deltakere 2

3 Innledning Osloregionens styre gjennomførte 11. mars 2010 et seminar med tittel Samarbeidsalliansen som regional aktør hvor går vi?. Som del av arbeidet med samarbeidsalliansen Osloregionens strategiske innsatsområder for perioden har en administrativ gruppe utarbeidet et notat, Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet. Hovedhensikten med seminaret var å få en politisk drøfting av problemstillinger som trekkes opp i dette notatet. I tillegg var næringsutvikling tema på seminaret, og det ble også avholdt ordinært styremøte. Osmund Kaldheim: Hva er viktig for at Osloregionen skal lykkes som en strategisk allianse? Som nytiltrådt rådmann i Drammen presenterte Osmund Kaldheim noen personlige refleksjoner på Osloregionssamarbeidet sett utenfra. Han tok utgangspunkt i at: Det har skjedd veldig mye innen urban transformasjon i byene og de større knutepunktene i Osloregionen de senere årene. Flerkjernestrategien er i ferd med å realiseres. De ulike kjernene har ulike regionale roller, noe det bør bygges videre opp under. Det er mange lag/nivåer med politiske samarbeidsarenaer innen Osloregionen. Aggregert egeninteresse er kjernen i alt samarbeid, og spørsmålet er i forhold til hvilke utfordringer disse egeninteressene mest hensiktsmessig kan ivaretas gjennom samarbeidsalliansen Osloregionen? Samferdsel/infrastruktur og kampen om statlige prioriteringer peker seg ut. Oslo vil alltid være motor i samarbeidet i Osloregionen. Samarbeidsalliansen står og faller på at Oslo og byrådslederen personlig er engasjert. Hovedstadsmeldingen (Stortingsmelding nr 31, ) satte fokus på forholdet mellom hovedstaden og hovedstadsregionen, regionale styringsutfordringer og behovet for en ny styringsmodell. Dette ble i liten grad fulgt opp gjennom forvaltningsreformen. Et sentralt spørsmål blir da hvilke løsninger aktørene selv ser seg tjent med å utvikle. Osloregionens befolkningsvekst er et sentralt premiss for utviklingen i regionen. Utfordringen er i hvilken grad og hvordan man kan lykkes med å styre denne utviklingen. Oslo og Osloregionen er lite kjent i utlandet. Internasjonal profilering er et meget langsiktig og krevende arbeid, og resultatet er usikkert. Det er viktig å spørre seg om hva profileringen skal bidra til, og i hvilken grad den like mye bør være rettet mot hjemmemarkedet. Kaldheim trakk fram noen viktige samarbeidsutfordringer for samarbeidsalliansen Osloregionen: Organisatorisk: Organisasjonens størrelse og representasjon fra delregioner i styrende organer avstanden mellom kommuner som operativt nivå og Osloregionens strukturer. Utfordrende i forhold til forankring, samordning og gjennomføring Faglig: Definere felles interessefelt og satsingsområder som følges opp av operative tiltak og med tilstrekkelig gjennomføringskraft Resultatmåling: Etablerte forvaltningsstrukturer er førende for dataregistrering og statistikkproduksjon Avslutningsvis hadde Kaldheim følgende råd for utvikling av samarbeidsalliansen: Fokus - hold fast på tema/samarbeidsområder over tid. Prioritering - arbeid med få områder, konsentrer ressursene om valgte oppgaver, sørg for samsvar mellom ressurser og aktiviteter. Mål og resultatstyring definer klare mål, og lever resultater i forhold til disse. 3

4 Hallvard Lunde: Kort presentasjon av drøftingsnotatet Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet. Fagsjef Hallvard Lunde, Oslo kommune, viste til at drøftingsnotatet Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet var utarbeidet av en arbeidsgruppe utgått av den administrative koordineringsgruppen, og at koordineringsgruppen hadde vært styringsgruppe for arbeidet. I sin presentasjon av notatet trakk Lunde fram følgende hovedpunkter: Utgangspunktet for arbeidet med drøftingsnotatet var en bestilling fra rådsmøtet I bestillingen lå også en forventning om at man skulle kartlegge og fremme forslag til forenklinger av samarbeidsstrukturen. Det ble imidlertid tydelig gjennom arbeidet med en foreløpig kartlegging at det er behov for å drøfte samarbeidsalliansens rolle før en mer omfattende kartlegging eventuelt igangsettes. Bakgrunnen for drøftingsnotatet er at nye oppgaver er lagt til regionalt nivå og nye regionale samarbeidsarenaer er opprettet, bl.a. som et resultat av forvaltningsreformen. I tillegg har nye kommuner vist interesse for medlemskap i samarbeidsalliansen. Videre er utgangspunktet trender som økt integrasjon mellom kommunene, tøffere internasjonal konkurranse og behov for nye former for flernivåstyring, Samarbeidsalliansen er eneste arena som dekker den funksjonelle Osloregionen, og fremstår som like viktig for det regionale samarbeidet som da den ble etablert. Sentrale roller er som møteplass, politisk samordnings- og påvirkningsorgan, og tilrettelegger for felles strategiutvikling. Viktige suksesskriterier for videre utvikling av samarbeidsalliansens roller i arbeidet med å styrke Osloregionen som en internasjonalt konkurransedyktig region vil være; felles målbilder, riktig tematisk fokus, attraktive møteplasser, informasjon og synliggjøring, avklarte organisatoriske prinsipper, forankring og gjennomføring. I arbeidet med å utvikle samarbeidsalliansen må suksesskriteriene konkretiseres. Følgende bør vurderes: o Fremtidige tematiske fokusområder behov for justeringer? o Benchmarking økt fokus på synliggjøring av hvor Osloregionen står og hva vi kan lære av andre? o Møtearena med staten i tråd med intensjonen som kom til uttrykk i arbeidet med hovedstadsmeldingen? o Gjennomgå Osloregionens organer og hvordan disse setter alliansen i stand til å fylle sine roller Gruppearbeid Drøftingsoppgaver: 1. Hva er viktig for at Osloregionen skal lykkes som en strategisk allianse? Hvilke av samarbeidsalliansens sentrale roller som møteplass, politisk samordnings- og påvirkningsorgan, og tilrettelegger for felles strategiutvikling er det mest viktig å styrke? Og hvordan? 2. I drøftingsnotatet er skissert fire mulige konkrete oppfølgingspunkter: Vurdere fremtidige tematiske fokusområder Benchmarking Møtearena med staten Vurdere samarbeidsalliansens organisasjon Hvor sentrale er disse punktene for å utvikle samarbeidsalliansens mulighet til å møte utfordringene regionen står overfor? 4

5 Gruppe 1 hovedpunkter fra drøftingen: Skal Osloregionen kunne lykkes, må den opptre samlet og med tydelig fokus på et fåtall problemstillinger. Slik sett er alle de tre rollene, som møteplass, politisk samordnings- og påvirkningsorgan, og tilrettelegger for felles strategiutvikling, viktige. Befolkningsvekst og konsekvensene av den framstår som den viktigste og mest nærliggende utfordringen, for eksempel i form av daglige arbeidsreiser. Dette setter fokus på utbyggingsmønsteret i regionen og på samordning av arealbruk og transportinfrastruktur. Satsing på jernbanen som transportsystem framstår sentralt i en samlet strategi for utviklingen av hele Osloregionen, jfr. den felles areal- og transportstrategien. Osloregionen må være tydelig på å framstå som en kraftfull og dynamisk region i europeisk sammenheng. Regionen preges av vekst og økonomisk utvikling. Regionens fokus må være godt forankret i de deltakende delregioner og i et bredest mulig politisk fellesskap. I diskusjonen var en innom også andre problemstillinger, deriblant: Sammenkopling av Osloregionen og Osloregionens Brysselkontor. Kompliseres av annen eierstruktur enn Osloregionens medlemmer. Grenseflaten mot Østlandssamarbeidet. Samarbeidet om fortsatt utvikling av den grenseløse regionen. Follobanen og Gjøvikbanen viktige enkeltprosjekter for utvikling av regionen. Osloregionen bør prioritere å framstå samlet overfor nasjonale myndigheter Storting og Regjering. Felles profilering er en del av posisjoneringen i forhold til øvrige europeiske regioner. Benchmarking er neppe en prioritert oppgave. Utvikle Osloregionen videre som en strategisk allianse. Gruppe 2 hovedpunkter fra drøftingen: Samarbeidsalliansens rolle som tilrettelegger for felles strategiutvikling og som politisk samordnings- og påvirkningsorgan er sentrale. Det er behov for å utvikle, forankre og kommunisere en større grad av felles målbilder innen Osloregionen. Samarbeidsalliansen har en rolle i forhold til dette. Gjennom å bidra til felles målbilder og interesseavklaringer styrker samarbeidsalliansen også grunnlaget for felles påvirkningsarbeid overfor staten Osloregionen taper i statlige prioriteringer, spesielt innen samferdsel. Samarbeidsalliansen må være et instrument for å bidra til at man står sammen og skaper allianser i konkrete saker. Uten Oslo som motor i samarbeidet vil alliansen vanskelig kunne lykkes i forhold til noen av sine roller. Samarbeidsalliansens tematiske innsatsområder bør i hovedsak ligge fast. Areal- og transportutvikling ble trukket fram som spesielt sentralt, men det ble understreket at også næringsutvikling og profilering er viktig. Og i forhold til profilering ble det tatt opp at samarbeidsalliansen bør ha både et internasjonalt og et nasjonalt perspektiv. Det ble påpekt at benchmarking er en forutsetning for å synliggjøre regionens utfordringer og dermed legge grunnlag for felles strategier. Samarbeidsalliansen har en viktig oppgave i å etablere en møtearena med staten. Det er behov for arenaer der Osloregionens utfordringer og virkelighetsforståelse kan formidles til regjering/departementer og ikke minst regionens stortingspolitikere. Plenum hovedpunkter fra drøftingen: Samarbeidsalliansens tematiske innsatsområder bør i hovedsak ligge fast. Ved å fastholde fokus over tid kan alliansen bli en aktør å regne med i relasjonen til staten. 5

6 Areal og transportutvikling er en hovedoppgave for Osloregionen. Samarbeidsalliansen må fremme felles interesser og synliggjøre investeringsutfordringer overfor staten. Det må unngås at en positiv vekst stopper i kø og kaos. Boligmarkedet i Osloregionen må sees i sammenheng. Viktig å tilrettelegge for et mangfold, både i forhold til ulike kvaliteter og prisnivå. Samtidig må det etableres forutsetninger for å utvikle et velfungerende transportsystem med gode kollektivløsninger. Bostedskommune vil kunne bli mindre viktig dersom man lykkes med dette. Nytt dobbelspor Oslo Ski er et nøkkelprosjekt. Her må samarbeidsalliansen bidra til å holde trykket oppe, og presse på for at staten bidrar som med sitt. Samarbeidsalliansen kan eventuelt bli en arena for å drøfte kommunestruktur og kommunesamarbeid. Perspektivet må da være Hvordan ta makt tilbake fra staten? Oslo Teknopol og Ruter er eksempler på viktige samarbeid mellom Oslo og Akershus innen områder der det er ønskelig å utvide samarbeidet i et Osloregionsperspektiv. I et regionalt perspektiv er noen prosjekter viktigere enn andre. Samarbeidsalliansen må bidra til at regionen makter å gjøre gode prioriteringer. Deltakerne må være innstilt på å oppgi noe for å fremme de viktigste fellesinteressene. Ønskelig å utvikle en møteplass med stortingspolitikere fra regionen. KOM konferansen 2010 vil være en mulighet for å forsøke å få til dette. Knut Onsager: Osloregionen fortrinn, innovasjon og næringsutvikling. Orientering fra et utredningsarbeid. Forsker Knut Onsager, NIBR, presenterte innhold og enkelte foreløpige observasjoner fra et utredningsarbeid igangsatt av samarbeidsalliansens prosjektgruppe i arbeidet med Felles strategi for FoU og næring for Osloregionen. Utredningsarbeidet er lagt opp ut fra følgende innholdsmessige struktur: Innledning: Kort om bakgrunn, problemstillinger og om Osloregionens kommuner og geografi Generelle perspektiver: Fokus på globalisering, kunnskapsøkonomi og regionalisering, regionale fortrinn, innovasjon og utvikling, og regional innovasjonspolitikk. Osloregionens ressurser: Menneskelige ressurser, FoU-ressurser, kunnskapsinfrastruktur, nærings- og sektorstrukturer, bransjekonsentrasjoner og klynger, innovasjon, etableringstakt og dynamikk i bedriftspopulasjonene samt vekstog nedgangssektorer. Sentrale momenter fra tidligere analyser (SWOT, FoU-strategier) Syntese med sammenfatning av regionale styrker og svakheter, og utfordringer for å stryke regional innovasjon og utvikling Regionale styrker og svakheter som Onsager trakk fram var: Landets ledende kunnskapsregion målt i FoU-ressurser Allsidig spesialisering innen kunnskapsintensive næringer særlig tjenester, men også enkelte høyteknologiske industrier. Ellers spesialisert innen kultur/opplevelse/kreative næringer. Store kompetansemiljøer også innen mer ordinære sektorer (eks. handel/distribusjon), helse/sosial og offentlig administrasjon. Et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø: svært godt forspent med sine 30 UoHinstitusjoner og 60 FoU-institutter med stor bredde og høy spisskompetanse. På enkelte områder internasjonalt ledende. Brede kompetanse- og nærings- klynger innenfor flere framtidsrettede områder som livsvitenskap, energi/miljøteknologi, IKT, maritim, kultur og kreative næringer. Globalt ledende innen enkelte spissteknologier. 6

7 Diversitet og mangfold en ressurs for åpen innovasjon og utvikling av radikale innovasjoner og nye næringer som oftest oppstår på tvers av eller mellom etablerte bransjer/klynger. Osloregionen en flerbyregion med stor intern variasjon og komplementaritet i kompetanse, tjenester, kultur og bomiljøer. Rollen som hovedstad, hovedkontorlokalitet og nasjonalt beslutningssenter gir store ressurser på papiret, men her ligger en rekke barrierer mot økt regional samhandling. Store innovasjonsressurser - men middelmådig innovasjonsnivå ift. ressurser og sammenliknbare områder. Vekstraten i næringslivets FoU-investeringer ser ut vil å ha vært svakere enn på landsbasis siste ti årene. Utskiftingen i bedriftsmiljøet er høy, nyetablerings- og tilvekstraten av nye bedrifter stor. Lite kunnskap om innovasjonsgrader, fortrengning, bærekraft med mer. Attraktivitet i en nasjonal kontekst er høy (human kapital, unge voksne) svakere i internasjonal kontekst (som lokaliseringssted, tilførsel av eksperter/forskere/studenter fra utlandet). Infrastruktur og tilgjengelighet: trafikkavviklingen i regionen har store svakheter, og regionen scorer lavt på kontinental tilgjengelighet ift. andre storbyregioner. Miljømessige bærekraft Oslo scorer høyt vs. omkringliggende kommuner på etablerte indikatorer pga. mindre bilbasert reiser. Onsager skisserte også en foreløpig liste over aktuelle fokusområder knyttet til hvordan Osloregionen bedre kan utnytte sine fortrinn og ressurser til å øke regionens innovasjonsevne: Styrke regional samhandling om FoU, innovasjonsledelse og integrert utviklingspolitikk. Styrke etablerte kompetansefortrinn og klyngemiljøer med store innovasjonspotensialer. Tilrettlegge for gryende miljøer med potensial for radikal nyskaping. Utvikle/forbedre regionens myke infrastrukturer (arenaer, møteplasser, nettverk). Redusere flaskehalser i innovasjonsprosessen (kulturelle, institusjonelle og finansielle barrierer). Forbedre fysisk infrastruktur. Økt synliggjøring internasjonalt av Osloregionen som kunnskaps- og opplevelsesregion. Styrke kunnskapsgrunnlaget om regionens innovasjonsevne og utfordringer. 7

8 Fullstendig program styreseminar Ankomst m kaffe Velkommen v/ styrets leder Stian Berger Røsland Del I: Samarbeidsalliansens utfordringer og rolle i det regionalpolitiske landskapet Lunch Hva er viktig for at Osloregionen skal lykkes som en strategisk allianse? Drøftingsnotat Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet Gruppearbeid punkter fra drøftingsnotatet v/rådmann i Drammen kommune: Osmund Kaldheim v/ Hallvard Lunde (Leder av Koordineringsgruppen) To sammensatte grupper (adm /politisk) Oppsummering gruppearbeid roller videre vei Del ll: Hvordan kan samarbeidet om næringsutvikling i Osloregionen styrkes? "Osloregionen - fortrinn, innovasjon og næringsutvikling. Orientering fra et utredningsarbeid". v/forsker Knut Onsager - NIBR Spørsmål og drøfting i plenum Del lii: Styremøte Se egen saksliste 8

9 Deltakere styreseminar Styret: Oslo kommune Byrådsleder Stian Røsland (leder) Nedre Glomma Regionråd Ordf. Jan Olav Engsmyr, Sarpsborg kommune (nestleder) Akershus fylkeskommune Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (frem til kl. 13) Østfold fylkeskommune Follorådet Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Ordfører Anita Orlund, Skedsmo kommune Øvre Romerike Utvikling Ordfører Oddmar Blekkerud, Nes kommune Vestregionen Regionrådet for Indre Østfold Ordfører Trygve Westgård, Askim Kommune Regionrådet for Mosseregionen Ordfører Paul-Erik Krogsvold, Moss kommune Rådet for Drammensregionen Hadelandsregionen Ordfører Anders Larmerud, Lunner kommune Haldenregionen Ordfører Per-Kristian Dahl Ringeriksregionen Region Nordre Vestfold Varamedlemmer: Varaordfører Inge Hallgeir Solli (hele dagen) Varaordfører Svein Christoffersen Ordf. John A. Ødbehr, Vestby kommune Ordfører Knut Erik Lippert, Svelvik Ordf. Alf Johan Svele, Holmestrand kommune Adminstrative deltakere: Hallvard Lunde, Oslo kommune Morten Bildeng, Oslo kommune (frem til lunch) Kjersti Garberg, Østfold fk (minus ) Tore Hansen, Nedre Glomma Alf S. Johansen, Indre Østfold Hans Hagene, Vestregionen Arnhild Danielsen, Akershus fk Øystein Lunde. Akershus fk Jan Terjer Hansen, Akershus fk Dankert Freilem, Dram.regionen (til lunch) Kari Marie Swendsen, Follorådet Kari Garmann, sekretariatet Theis J. Theisen, sekretariatet 9