Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet?

Transkript

1 Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet? Drøftingsnotat - til styreseminar

2 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Samarbeidsplattformen for Osloregionen 3. Samarbeidsarenaer i Osloregionen 4. Samarbeidsalliansens roller 5. Oppsummering Vedlegg: Samarbeidsalliansens samarbeidsplattform, vedtatt

3 2 1. Bakgrunn På rådsmøtet i samarbeidsalliansen Osloregionen 8. september 2008 ble alliansens strategiske innsatsområder for perioden vedtatt. Som del av vedtaket ble det besluttet å: Kartlegge og fremme forslag til å forenkle samarbeidsstrukturen i Osloregionen og vurdere samarbeidsalliansens rolle i denne sammenheng. I begrunnelsen for vedtaket het det som følger: I det geografiske området som dekkes av samarbeidsalliansen er det en rekke andre samarbeidsarenaer som krever oppmerksomhet og oppfølging fra medlemmene. Mange regionale initiativ skjer i dag tilsynelatende uten at de er koordinert med samarbeidsalliansen. Rollen som strategisk samarbeidsallianse for den funksjonelle Osloregionen bør derfor gjøres tydeligere blant medlemmene og videreutvikles. For å få i gang en prosess for å avklare rolledeling/ansvar i forhold til de ulike regionale utfordringer, forelås igangsatt et prosjekt med kartlegging av de ulike arenaene. I forhold til at mandatet forutsetter både en kartlegging og en vurdering av samarbeidsalliansens rolle, er det i dette notatet lagt til grunn at rollediskusjonen bør gjennomføres før man går inn i en omfattende kartlegging av den regionale samarbeidsstrukturen. Utgangspunkt for drøftingsnotatet I hovedstadsmeldingen understrekes det at hele landet har interesse av at hovedstaden utvikler seg som attraktiv og internasjonal konkurransedyktig byregion. Det vises i meldingen til at regjeringen vil samarbeide med regionen for å styrke rollen hovedstaden skal ha som drivkraft for alle deler av landet og at regjeringen i den sammenheng vil videreføre dialogen den har hatt med samarbeidsalliansen og berørte fylkeskommuner og kommuner. En videreutvikling av samarbeidsalliansens rolle bør ta utgangspunkt i regionen som nasjonal drivkraft og sees i lys av samarbeidsplattformen som ble vedtatt ved opprettelsen i Regjeringens forvaltningsreform ble vedtatt i desember Den medførte ingen endring i selve regionsstrukturen, men resulterte i at rollen til fylkeskommunen som regionalpolitisk utviklingsaktør forsterkes. Nye oppgaver som blir lagt til fylkeskommunene er bl.a. delt eierskap med staten i Innovasjon Norge (49%), regionale forskningsfond og eier av andre riksveier. Som følge av forvaltningsreformen er bl.a. følgende nye samarbeidsarenaer kommet til i regionen: Regionalt plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Regionale forskningsfond. Osloregionen blir delt mellom 3 fond som omfatter hhv Oslo/Akershus, Buskerud/Vestfold/Østfold/Telemark og Oppland/Hedmark. Andre regionale samarbeidsarenaer som er kommet til i den senere tid omfatter: Avtale om Oslopakke 3 med en politisk styringsgruppe for utarbeidelse av finansieringsplan for forsert utbygging av hovedvegnettet og kollektivnettet i Oslo og Akershus. Etablering av Ruter AS som felles bestillerselskap for kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Dette eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune

4 3 Parallelt med etableringen av nye regionale arenaer er samarbeidsalliansen Osloregionen gjenstand for økende interesse fra omkringliggende kommuner. Kommunene i Glåmdalsregionen har allerede levert formell søknad om å bli tatt opp som medlemmer, og andre kommuner har signalisert at de vurderer å gjøre det samme. Det stadig økende antall regionale arenaer samt interessen fra nye kommuner for medlemskap i samarbeidsalliansen, har forsterket behovet for å drøfte hvordan alliansens rolle som strategisk arena for kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen kan tydeliggjøres og videreutvikles. 2. Samarbeidsplattformen for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen består pr av 57 kommuner inkludert Oslo, samt Akershus og Østfold fylkeskommuner. Samarbeidsalliansen ble etablert som et politisk strategisk organ for Osloregionen for å møte utfordringer med sterkt vekstpress i et nasjonalt perspektiv og samtidig skjerpet konkurranse fra stadig sterkere europeiske storbyregioner. Bakgrunnen var at man manglet et organ som fanget opp hele den funksjonelle Osloregionen og dens utviklingsdynamikk og som kunne bidra til samordning av regionens aktører, spesielt kommunene og fylkeskommunene Samarbeidsalliansens overordnede mål er iht. vedtektene: å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Osloregionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Med konkurransedyktighet forstås her at Osloregionen skal utvikle og tilegne seg kjennetegn som gjør den mer attraktiv internasjonalt i forhold til beslutninger om lokalisering av foretak, hovedkontorfunksjoner og FoU-virksomhet, og som bolig- og arbeidsmarked for høyt kvalifisert arbeidskraft. På stiftelsesmøtet ble det vedtatt en samarbeidsplattform som bl.a. gir følgende rammer: Strukturert og målrettet regionalt samarbeid skal gi grunnlag for samordnet opptreden i saker som er viktige for regionen. Samarbeidet skal rettes inn mot områder der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene, eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt. Samarbeidet skal være basert på frivillighet og et tillitsbasert fellesskap. Gjennom å gå inn i alliansen har deltakerne markert tilhørighet til den arbeids-, bolig- og serviceregionen som hovedstadsområdet utgjør. Samarbeidsalliansens innsatsområder, dvs. de samfunnsområder alliansen skal fokusere på, er i henhold til samarbeidsplattformen: Utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon Styrking av kompetanse og verdiskaping Styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt Utvikling av samarbeid om sosial infrastruktur.

5 4 3. Samarbeidsarenaer i Osloregionen Den formelle forvaltningsstrukturen i Osloregionen er fragmentert. Det geografiske området utgjøres av et stort antall kommuner og hele eller deler av (minst) seks fylker. I tillegg kommer et betydelig antall statsetater, statlige foretak og annen statlig virksomhet med ulik regional oppdeling. Kommunene og fylkeskommunene er også med i KS. Strategisk samarbeid innen Osloregionen er imidlertid i begrenset grad et naturlig fokus innen rammene av KS - som først og fremst en arena for spørsmål vedr. utviklingen av kommuneforvaltningen, og kommunenes/fylkeskommunenes rammebetingelser i nasjonal sammenheng. Den fragmenterte forvaltningsstrukturen i Osloregionen innebærer et særlig behov for strukturert og målrettet samarbeid om felles regionale samfunnsutfordringer. Foruten samarbeidsalliansen er det etablert samarbeidsarenaer mellom kommuner og fylkeskommuner med ulike tematiske fokus og geografisk nedslagsområde. Formaliseringen av de enkelte samarbeidsarenaene varierer imidlertid betydelig. Samarbeidsarenaer for kommunale oppgaver Kommunene er basisen for Osloregionen og definerer samarbeidsalliansens geografiske utstrekning. Kommunene har ansvar for et bredt sett av oppgaver innen forvaltning og produksjon av tjenester for innbyggerne. Som samfunnsutviklere beveger kommunene seg i tillegg inn på områder der de ikke har forvaltningsmyndighet, og hvor de dermed i større grad opptrer som aktører på linje med og i samarbeid med andre aktører innen forvaltning, næringsliv, FoU, kultur og frivillig sektor. Samfunnsutviklingsperspektivet har vært en viktig driver for at kommunene har organisert formelle samarbeidsarenaer regionråd - som ivaretar stadig flere oppgaver. Det er betydelige ulikheter, men hovedbildet er at regionrådene ivaretar samarbeidsoppgaver både innen regional samfunnsutvikling og, i større eller mindre grad, innen tjenesteproduksjon og administrative støttetjenester. Regionrådene har en sentral plass i samarbeidsalliansens organisering. De utgjør det organisatoriske grunnlaget for representasjon i samarbeidsalliansens styre og administrative grupper, og samordner kommunenes deltakelse i samarbeidsalliansens prosjekter. Regionrådene representert i Osloregionens styre er: Nedre Glomma regionråd Regionrådet for Indre Østfold Rådet for Mosseregionen Folloregionen Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Øvre Romerike Utvikling Regionrådet for Hadeland Rådet for Ringeriksregionen Rådet for Drammensregionen Vestregionen Halden kommune inngår ikke i noen av disse regionrådene, men har egen representasjon

6 5 i samarbeidsalliansens styre og administrative grupper. Kommunene Hof, Holmestrand og Horten er heller ikke med i noen av regionrådene over, og ble pr gitt representasjon i alliansens styre (region Nordre Vestfold). Vestregionen har en noe annen rolle enn de øvrige regionrådene. Det er et strategisk samarbeid som omfatter Asker og Bærum i tillegg til kommunene i Drammensregionen og Ringeriksregionen. Samarbeid om fylkeskommunale oppgaver Fylkeskommunene er fra statens side gitt et betydelig ansvar som utviklingsaktør og koordinerende instans for det regionale utviklingsarbeidet. Forvaltningsreformen har medført at denne rollen forsterkes. Fylkeskommunene er således en viktig partner for kommunene i deres regionale samarbeid, og det er etablert arenaer for å ivareta dette. Formelt viktig er fylkesplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene er også engasjert i regionrådenes arbeid. Akershus og Østfold fylkeskommuner er medlemmer av samarbeidsalliansen. Oslo kommune ivaretar også fylkeskommunale oppgaver. Alle tre er representert med fast plass i samarbeidsalliansens styre. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har over tid utviklet et nært samarbeid og på enkelte områder - en felles regional plattform. Spesielt innen samferdsel og kommunikasjon er dette tilfelle, ikke minst gjennom etableringen av det felles kollektivselskapet Ruter AS og Oslopakkene. Oslopakke 3, vedtatt (dato), innebærer en avtale mellom Oslo, Akershus og Staten om fortsatt bompengefinansiert opprusting av samferdselsstrukturen i regionen. Gjennom forvaltningsreformen og etableringen av et regionalt plansamarbeid er det fra statens side lagt opp til økt fokus på samordning mellom Oslo og Akershus innen areal- og transportutvikling. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har også et tett samarbeid på det næringspolitiske området. Hovedelementene i dette samarbeidet er det felles selskapet Oslo Teknopol IKS og utarbeidelsen av felles regionalt innovasjonsprogram (RIP). For å øke den samlede effektiviteten er det igangsatt et arbeid for å vurdere om en større del av partenes næringspolitiske innsats skal gjennomføres innenfor en forsterket samarbeidsmodell. Et viktig utgangspunkt er også å få klarlagt mulighetene for å kunne utvide det næringspolitiske samarbeidet til hele Osloregionen. Andre samarbeidsarenaer knyttet til fylkeskommunale oppgaver innen samarbeidsalliansens fokusområder omfatter: Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er et frivillig samarbeid mellom Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner samt Oslo kommune. Landsdelsorganisasjonen dekker dermed et betydelig større - og mindre homogent - geografisk område enn samarbeidsalliansen. Viktige fokusområder for Østlandssamarbeidet er samferdsel, opplæring, kompetanse og verdiskaping, energi og klima samt internasjonalt samarbeid. Østlandssamarbeidet styres av et kontaktutvalg bestående av fylkesordførere/byrådsleder, opposisjonsledere og fylkesrådmenn/kommunaldirektør. Gøteborg/Oslo-samarbeidet Gøteborg/Oslo-samarbeidet (G/O-samarbeidet) er et frivillig strategisk samarbeid mellom Gøteborg by, Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner samt Västra Götalandsregionen. Samarbeidet skal styrke regionsutviklingen av hele Gøteborg/Osloområdet, og har kommunikasjon/transport, utdanning og forskning, kultur og turisme og

7 6 næringsutvikling som sentrale innsatsområder. G/O-samarbeidet har således mange fellestrekk med samarbeidsalliansen når det gjelder overordnet tematisk fokus. Osloregionens Europakontor Osloregionens Europakontor skal tilrettelegge for medlemmenes innsikt i EU-prosesser og deltakelse i relevante prosjekter. Medlemmer er de samme fylkeskommunene som deltar i Østlandssamarbeidet, samt enkelte kommuner og høgskolen i Buskerud. Kontoret har et politisk styre med en representant fra hvert medlem, normalt ordfører/fylkesordfører. Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond er nye samarbeidsarenaer som etableres som en del av forvaltningsreformen. De skal være et virkemiddel for å styrke forskning som støtter opp om regional innovasjon og utvikling. Den vedtatte fondsinndeling innebærer at Oslo og Akershus er egen region, mens Østfold har felles fond med Buskerud, Vestfold og Telemark. Oppland har felles fond med Hedmark. Det legges opp til at styrene for forskningsfondene skal være faglig uavhengige og oppnevnes av de deltakende fylkeskommuner. Samarbeidsutfordringer En stadig sterkere integrasjon i den funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Oslo og videreføring av den eksisterende formelle regionsstrukturen medfører fortsatt stort behov for samordning og samhandling over administrative grenser. Samarbeidsalliansen som politisk arena for regionalt samarbeid for å møte utfordringene synes derfor vel så viktig nå som da den ble etablert. Så vel tematisk som rollemessig er hovedbildet en stor grad av overlapp mellom samarbeidsalliansens arbeid og arbeidet i de kommunale regionrådene i Osloregionen ( intern overlapp) og fylkeskommunale samarbeidsarenaer ( ekstern overlapp). Stor grad av eksternt overlapp innebærer behov for samordning slik at de ulike prosessene styrker hverandre gjennom å trekke i samme retning og slik at unødvendig dobbeltarbeid unngås. Stor grad av internt overlapp representerer et godt grunnlag for samspill. Utfordringen er at partene enes om når det er viktig med felles innsats. Osloregionens felles innsats og samlede ressurser bør utnyttes når dette styrker Osloregionens internasjonale konkurransekraft. 4. Samarbeidsalliansens roller Sentrale roller for samarbeidsalliansen Det unike ved samarbeidsalliansen er det geografiske perspektivet som omfatter hele den funksjonelle Osloregionen og at den er en felles samarbeidsarena for både kommuner og fylkeskommuner. Med dette utgangspunktet har samarbeidsalliansen Osloregionen vært aktiv først og fremst i forhold til følgende roller: Møteplass Som møteplass for Osloregionens ordførere og fylkesordførere skal samarbeidsalliansen legge til rette for informasjonsutveksling og drøfting av regionale utfordringer og initiativer, og bidra til politisk nettverksbygging i regionen.

8 7 Det er først og fremst gjennom Osloregionens politiske organer, rådsmøtet og styret, at rollen som møteplass ivaretas. Rådsmøtet avholdes årlig med alle ordførere/fylkesordførere fra samarbeidsalliansens medlemmer. Her er tema overordnede problemstillinger og fremtidige utfordringer for Osloregionen. Styret er samarbeidsalliansens viktigste besluttende og utøvende organ, og består i utgangspunktet av lederne for de regionrådene som inngår i samarbeidsalliansen, samt Oslos byrådsleder og fylkesordførerne fra Akershus og Østfold. Koordineringsgruppen er samarbeidsalliansens sentrale administrative organ og møteplass, og har et særskilt ansvar for at samarbeidsalliansens arbeid forankres i medlemskommunene. I tillegg har samarbeidsalliansen faglige møteplasser gjennom sine fag- og prosjektgrupper. Konferansen KOM (kunnskap og møteplass) har vært et forsøk på å skape en møteplass mellom representanter for det offentlige, næringsliv og FoU. Politisk samordnings- og påvirkningsorgan Som samordningsorgan kan samarbeidsalliansen opptre på regionens vegne i saker som er viktige for hele Osloregionen. Dette må være basert på medlemmenes engasjement og erklærte vilje. Utvikling av felles strategier vil ofte kunne være grunnlag for slik samordning og felles opptreden. Et eksempel på dette er at samarbeidsalliansen, med utgangspunkt i arbeidet med en samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, har opptrådt på regionens vegne inn mot staten i forbindelse med Nasjonal Transportplan Videre var styret for Osloregionen kontaktorgan for politisk ledelse av Kommunalog regionaldepartementet under utarbeidelsen av Hovedstadsmeldingen (St.meld. 31, 2006/07), noe som ga mulighet for dialog om hovedstadspolitikken i Norge. I stortingsmeldingen vises det til at hele landet har interesse av en sterk hovedstadsregion og at regjeringen vil samarbeide med regionen for å styrke den rollen hovedstaden har som drivkraft for alle deler av landet. Dette kan være en mulighet til å få etablert et fast kontaktmøte mellom regjeringen og samarbeidsalliansen. Tilrettelegger for felles strategiutvikling. Som tilrettelegger for felles strategiutvikling må samarbeidsalliansen fokusere på gode prosesser som ivaretar eierskap og forankring blant medlemmene. Samarbeidsalliansens arbeid med samordnet ATP-strategi har demonstrert at denne rollen kan ivaretas med godt resultat. Alliansen har også vært engasjert i strategiutviklingsarbeid innen andre områder. Arbeidet har vist at det kan være en utfordring for medlemmene å samle seg om felles strategier innen rammene av en målsetting om å styrke Osloregionens internasjonale konkurransekraft. Dette understreker viktigheten av å arbeide langsiktig med strategiutviklingen. Suksesskriterier for videreutvikling av rollene Med stadig flere prosesser og nye arenaer innen det regionale utviklingsarbeidet i Osloregionen, utfordres politikernes oppslutning om og prioritering av deltakelse i samarbeidsalliansens møteplasser og strategiske arbeid. Også i rollen som samordner og talsorgan på vegne av medlemmene står samarbeidsalliansen i noen grad i en konkurransesituasjon, da så vel regionrådene som fylkeskommunene i større eller mindre

9 8 grad ivaretar en tilsvarende rolle på vegne av sine regioner. Samarbeidsalliansens mulighet til å videreutvikle sine roller, vil i stor grad være avhengig av i hvilken grad man evner å ivareta følgende suksesskriterier: Felles målbilder Et viktig grunnlag for samordning er felles målbilder, dvs at de regionale aktørene i tilstrekkelig stor grad deler visjon og overordnede målsettinger. Samarbeidsalliansens overordnede målsetting, fundamentet for samarbeidet, er knyttet til en felles ambisjon om å styrke Osloregionens internasjonale posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig byregion. Et godt grunnlag synes dermed å være til stede, selv om det naturlig nok vil være ulikheter knyttet til partenes fokus og geografiske perspektiv. Felles målbilder er imidlertid noe som må utvikles og styrkes gjennom samarbeid og gode prosesser. Det er en sentral oppgave for et strategisk samarbeid å bidra til dette. Osloregionens rådsmøter og styreseminarer bør regelmessig ha drøfting av målbilder på dagsorden. Kontinuitet i styret er en viktig forutsetning for bevissthet om alliansens målbilder Riktig tematisk fokus Samarbeidsalliansen må fokusere på tema som er viktige for medlemmene og som har relevans i forhold til Osloregionen som konkurransedyktig region. Tematikken bør i tillegg være knyttet til Osloregionens funksjonalitet. Samarbeidsalliansens tematiske fokus ble fastlagt gjennom vedtak av satsingsområder ved etableringen, og betydelige prosesser lå bak utforming av disse føringene. Nye trender, og nye prosesser og arenaer i det regionale utviklingsarbeidet, reiser imidlertid spørsmål om behovet for justeringer og nye prioriteringer. Det er dermed viktig for at man med jevne mellomrom drøfter alliansens innsatsområder og tematiske fokus. I arbeidet med å utvikle Osloregionen som en konkurransedyktig region er det også viktig med kunnskap om hvor man faktisk står i konkurransen med andre regioner. Samarbeidsalliansen har så langt bare i beskjeden grad engasjert seg i arbeidet med å få fram kunnskap om status i forhold til andre regioner. I mange andre storbyregioner er imidlertid systematisk sammenligningsarbeid et viktig innsatsområde. Attraktive møteplasser Samarbeidsalliansen må tilby møteplasser som regionens politiske ledere finner attraktive og som prioriteres. Rollen som møteplass vil utvannes dersom deltakelsen ikke er tilstrekkelig høy. Aktiv deltakelse er dermed i seg selv et viktig kriterium for å sikre attraktive møteplasser. Samarbeidsalliansens viktigste møteplasser er styre- og rådsmøtene. Den viktigste forutsetning for oppslutning om styremøtene er knyttet til styremedlemmenes oppfatning av de saker som behandles, dvs. hvor viktige samarbeidsalliansens prosjekter vurderes å være, og hvor godt man lykkes i å engasjere styret i disse. Rådsmøtet må tilby et relevant og dagsaktuelt program og muligheter til dialog med viktige aktører innen næringsliv, FoU, statsetater eller politisk nivå i departementene. Informasjon, kommunikasjon og synliggjøring Osloregionen og samarbeidsalliansens arbeid må i tilstrekkelig grad være synlig. Informasjon om samarbeidsalliansens arenaer og aktiviteten der må være godt tilgjengelig og nå frem til målgruppene, ikke minst medlemskommunene. Dette er en betydelig utfordring i en situasjon der det er et generelt problem å håndtere og forholde

10 9 seg til - den informasjonsstrøm som kontinuerlig er rette mot aktørene på så vel politisk som administrativt nivå. I tillegg til den informasjon som sendes direkte til deltagerne på samarbeidsalliansens ulike faste arenaer, har alliansen egne nettsider og får utarbeidet diverse informasjonsmateriell i form av årsrapporter, ulike fagrapporter og trykksaker. Det er utarbeidet en egen kommunikasjons- og informasjonsstrategi for samarbeidsalliansen. Denne har en todelt målsetting. Det legges føringer for samarbeidsalliansens arbeid i forhold til å sikre innsyn i og forankring av samarbeidsalliansens arbeid blant medlemmene. Samtidig skal strategien bidra til gjennomslag og resultater gjennom å også legge føringer for arbeidet med å formidle alliansens mål og ambisjoner. Avklarte organisatoriske prinsipper. Samarbeidsalliansen er etablert som et interessefellesskap som først og fremst skal drive utviklings- og påvirkningsarbeid for å fremme Osloregionens konkurransekraft. Den er ikke en hierarkisk organisasjon, men en nettverksorganisasjon der de ulike organer har ulike roller og oppgaver. Det er derfor behov for løpende fokus på om rollene til de ulike organene setter alliansen i stand til å ivareta oppgavene tilstrekkelig godt. Modellen med regionrådene som et viktig element i alliansens politiske og administrative organisering, har vist seg som et godt grep for å sikre nødvendig samordning av ulike regionale utviklingsprosesser og prosjekter. Samtidig innebærer modellen noen særlige utfordringer. Dels knyttet til at det for kommunene blir lang avstand til de politiske og faglige prosesser som foregår i regi av Osloregionen, dels knyttet til at rådmannsnivået ikke har noen tydelig plass i systemet. Disse forholdene er av stor betydning for i hvilken grad den enkelte medlemskommune engasjerer seg i samarbeidsalliansens arbeid. Regionrådenes sekretariater blir sittende med et stort ansvar for å ivareta kommunikasjonen mellom medlemskommunene og samarbeidsalliansen. Sterkere involvering av regionrådene i arbeidet, f.eks. med alliansens handlingsprogram, vil kunne bidra til større engasjement. Forankring og gjennomføring Samarbeidsalliansen er ikke tillagt noen beslutningsmyndighet, og kan ikke forplikte medlemmene formelt. Vedtak som forplikter medlemmene må fattes i medlemmenes egne relevante politiske organer. Det ansees ikke som aktuelt å endre dette. Samarbeidsalliansens sekretariat er lite, og det er ikke lagt opp til at dette skal ivareta tyngre gjennomføringsoppgaver. For å sikre at foreslåtte strategier får tilslutning i regionens organer er det nødvendig at politikk- og strategiutviklingen skjer gjennom prosesser som ivaretar tilstrekkelig medvirkning og eierforhold blant medlemmene. Det er derfor viktig å videreutvikle praksisen som skal legges til grunn for å forankre gjennomføringen av prosjekter best mulig, og hvilken rolle samarbeidsalliansen skal ha i arbeidet. For å sikre gjennomføring må det videre være avklart hvilke instanser som skal følge opp det konkrete arbeidet med prosjekter og tiltak. Det er viktig at de som blir tillagt et gjennomføringsansvar har tilstrekkelige ressurser og relevant kompetanse til å utføre oppgavene. Med den fragmenterte forvaltningsstrukturen i regionen kan dette være en særlig utfordring. Spesielt gjelder dette innen næringsutvikling og profilering der man ikke har et gjennomføringsapparat innen de geografiske rammene for Osloregionen. Dette er tatt opp som en separat problemstilling i samarbeidsalliansens langsiktige strategier og drøftes ikke nærmere i dette notatet.

11 10 5. Oppsummering Samarbeidsalliansen som politisk arena for regionalt samarbeid for å møte utfordringene i Osloregionen synes vel så viktig nå som da den ble etablert. Konklusjonene som er trukket i forbindelse med forvaltningsreformen om videreføring av den formelle regionsstrukturen samtidig med en stadig sterkere integrasjon i den funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Oslo medfører fortsatt behov for samordning og samhandling over administrative grenser. Grunnlag for større grad av samordning av det regionale utviklingsarbeidet synes å være tilstede i den forstand at det er bred enighet om visjoner og overordnede målsettinger for arbeidet. Viktige suksessfaktorer for at samarbeidsalliansen skal fylle sin funksjon på en god måte er knyttet til at man lykkes med å utvikle og forankre samarbeidsalliansens roller som møteplass, tilrettelegger for felles strategiutvikling, og som samordningsorgan for temaer som har relevans for Osloregionen som konkurransedyktig region. Utviklingen av organisasjonen, både politisk og administrativt, er til dels organisatorisk nybrottsarbeid. Det er derfor også behov for fokus på Osloregionen som organisasjon og om rollene til de ulike organene som er etablert setter alliansen i stand til å ivareta oppgavene den er forutsatt å ha tilstrekkelig godt. I tillegg medfører bedrede kommunikasjonslinjer til en stadig utvidelse av den funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionen rundt Oslo og at nye kommuner ønsker deltakelse i samarbeidsalliansen. Hvordan en utvidelse av samarbeidsalliansen vil kunne påvirke forutsetningene for å fylle alliansens ulike roller er også et perspektiv som bør drøftes. Som del av en strategisk drøfting av samarbeidsalliansens roller og framtidige utvikling foreslås det at følgende blir vurdert: Fremtidige tematiske fokusområder. For å avklare om samarbeidsalliansens vedtatte tematiske innsatsområder og konkrete prosjektfokus fremdeles er dekkende, eller om man står overfor nye utfordringer og oppgaver der behovet for samordnet innsats er større, foretas en vurdering av innsatsområdene i forbindelse med revisjon av samarbeidsalliansens strategier i Benchmarking Osloregionen operasjonaliserer hva som skal vektlegges for å styrke regionens internasjonale konkurransekraft, og velger verktøy for benchmarking for å følge opp utviklingen i egen region, og lære av utviklingen i andre, sammenlignbare, storbyregioner. Tiltaket følges opp i samarbeid med Mälardalsregionen. Møtearena med staten. I tråd med intensjonen som kom til uttrykk i arbeidet med hovedstadsmeldingen avklares om samarbeidsalliansen kan bli en arena for regelmessige møter og dialog mellom Osloregionens politiske ledelse og regjeringen. Samarbeidsalliansens organisasjon Det bør vurderes å gjennomgå samarbeidsalliansens ulike organer og hvordan disse setter alliansen i stand til å fylle sine roller fremover. Som del av en slik gjennomgang bør også vurdere hvordan regionrådene kan involveres mer aktivt i samarbeidsalliansens arbeid.

12 11 Vedlegg Arbeidsutvalget for Osloregionen Samarbeidsplattform for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen Godkjent på stiftelsesmøte for Osloregionen

13 12 Mål Arbeidet med å utvikle samarbeidet i Osloregionen tar utgangspunkt i følgende målsetting: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Hvorfor samarbeide i Osloregionen? Osloregionen omfatter i dag 46 kommuner og 5 fylker (i tillegg til Oslo) med over 1,2 mill. innbyggere 1. Sammen med Oslo, danner en indre ring av nabokommuner et sammenhengende byområde, og en ytre ring av kommuner er sterkt integrert i regionen som felles bo-, arbeids- og serviceområde. Med høy innpendling mot Oslo hører også Drammen, Askim og Moss med sine omland til i dette bildet. Sammen med sentra som Sandvika, Lillestrøm, Jessheim og Ski utgjør dette en struktur der byregionene delvis overlapper hverandre. Regionen har hatt sterk befolkningsvekst. En rekke trender peker mot ytterligere sentralisering og konsentrasjon til regionen i fremtiden. Dette skaper utfordringer og muligheter, som det fra flere hold er påpekt, må møtes gjennom et mer strukturert og målrettet regionalt samarbeid. En fellesnevner for det som er tatt opp er at kommunene i regionen må komme sterkere med enn hva som er tilfellet i dag. Det utvidede samarbeidet i regionen skal være basert på frivillighet og være rettet mot de oppgavene som det anses hensiktsmessig å samarbeide om. Det er allerede etablert en rekke samarbeidsarenaer på ulike nivåer. Samarbeidet skal rettes inn mot utforming av strategier der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt. Osloregionen er landets viktigste innfallport for det internasjonale samfunn og næringsliv. I denne sammenheng er det bekymringsfullt at regionen er i ferd med å tape kampen om skandinaviske hovedkontor for internasjonale selskaper. Samarbeidet er dermed begrunnet i en situasjon der Osloregionen både skal møte utfordringen fra nasjonale sentraliseringstendenser og internasjonalt fra stadig sterkere, europeiske storbyregioner. Mer konkret er utfordringene knyttet til utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon, styrking av kompetanse og verdiskaping, styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt, samt utvikling av samarbeid om sosial infrastruktur. Generelt vil det være viktig å utvikle et interessefellesskap, som kan gi grunnlag for samordnet opptreden i de saker som til enhver tid anses som viktige for regionen. 1 Ved etablering av Osloregionen besto samarbeidsalliansen av Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt 55 kommuner.

14 13 Slik ønsker vi å samarbeide i Osloregionen! I regionen er det allerede etablert en rekke samarbeids- og kontaktarenaer. Svakheten er at ingen nåværende samarbeidskonstellasjoner dekker det som her er definert som Osloregionen og denne regionens utviklingsdynamikk. Det anses viktig å få til et bedre strukturert og målrettet samarbeid enn det som eksisterer i dag. Samarbeidet i Osloregionen skal formaliseres ved etablering av en strategisk allianse. Dette betyr at det etableres et tillitsbasert partnerskap og en prosess for å videreutvikle samarbeidet på viktige og strategiske områder. Alliansen opprettes som et operativt støtteorgan med ansvar for å utrede og fremme forslag til nye samarbeidsordninger. Etableringen av alliansen betyr at deltakerne velger tilhørighet ved å inngå i dette formaliserte samarbeidet. For å utvikle og fremme forslag til nye samarbeidsløsninger vil det være behov for et felles organ med et konkret mandat fra folkevalgte organer. Det regionale organet forutsettes imidlertid ikke å ha beslutningsmyndighet. Den politiske og administrative organisering vil bli vurdert nærmere. Samarbeidet skal sikre en best mulig utveksling av overordnet informasjon og ideer mellom partene. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for utvikling av tosidig kontakt og samarbeid mellom bestemte parter på avgrensede områder. Dette skal vi samarbeide om i Osloregionen! Det kan pekes på en lang rekke strategier som kan bidra til å styrke Osloregionens posisjon i forhold til andre europeiske regioner. Som grunnlag for å innlede et formalisert samarbeid i regionen er det likevel enkelte strategier som i større grad både kan forene aktørene og realisere regionens potensial for utvikling. Disse strategiene danner grunnlaget for den samarbeidsplattform Osloregionen skal forenes over. Følgende strategier anbefales som premissgivende for en samarbeidsplattform for Osloregionen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon o utvikle en felles, overordnet areal- og transportstrategi for regionen Styrke kompetanse og verdiskaping o etablere utvidet samarbeid om innovasjon og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i regionen Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt o etablere utvidet samarbeid om internasjonal markedsføring av Osloregionen som en konkurransedyktig næringsregion og et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur o utvikle felles utnyttelse av investeringer i sosial infrastruktur

15 Forslaget til samarbeidsplattform for Osloregionen er utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen, som har bestått av: Oslo kommune Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune Follorådet o Enebakk kommune o Frogn kommune o Nesodden kommune o Oppegård kommune o Ski kommune o Vestby kommune o Ås kommune o Akershus fylkeskommune Vestregionsamarbeidet o Asker kommune o Bærum kommune o Drammen kommune o Hurum kommune o Lier kommune o Nedre Eiker kommune o Røyken kommune o Akershus fylkeskommune Øvre Romerike Utvikling o Eidsvoll kommune o Gjerdrum kommune o Hurdal kommune o Nannestad kommune o Nes kommune o Ullensaker kommune Samarbeidsrådet for Nedre Romerike o Aurskog-Høland kommune o Fet kommune o Lørenskog kommune o Nittedal kommune o Rælingen kommune o Skedsmo kommune o Sørum kommune o Akershus fylkeskommune Regionrådet for Mosseregionen o Moss kommune o Rygge kommune o Råde kommune o Våler kommune Indre Østfold regionråd o Aremark kommune o Askim kommune o Eidsberg kommune o Hobøl kommune o Marker kommune o Rakkestad kommune o Rømskog kommune o Skiptvet kommune o Spydeberg kommune o Trøgstad kommune Rådet for Drammensregionen o Drammen kommune o Hurum kommune o Lier kommune o Nedre Eiker kommune o Røyken kommune o Sande kommune o Svelvik kommune o Øvre Eiker kommune

16