01/ Bokanmeldelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "01/2006 69. Bokanmeldelser"

Transkript

1 01/ Bokanmeldelser Fra identitet til forskjell av Randi Gressgård Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag, Oslo 2005 ISBN: Pris: kr. 248,- 214 sider Tittelen på Gressgårds bok Fra identitet til forskjell henviser til hennes kritisk-konstruktive gjennomgang av muligheten for å innta en forskjellsfilosofisk posisjon i multikulturalismedebatten. Denne debatten, som de siste tiårene har pågått i og på tvers av akademiske, politiske og statsadministrative miljøer i Europa og Nord Amerika, forutsetter og reproduserer et spenningsforhold mellom anerkjennelse av individuell likeverdighet på den en siden og og kulturell særegenhet på den andre og det er disse reproduktive forholdene som Gressgård ønsker å utfordre via en problematisering av den flerkulturelle dialogens vilkår. Som tittelen antyder ønsker hun en dreining i debatten; hun vil forflytte fokuset fra identitet og over til et fokus på forskjell og heterogenitet. Men er det mulig å inngå en dialog uten identitet? Gressgård tar altså ikke stilling til de teoretiske spørsmålene innen multikulturalismedebatten og heller ikke til gjennomføringen av den praktiske politikken. Hun benytter seg av eksempler fra mediene for å illustrere det gjennomgående dilemmaet mellom de to formene for anerkjennelse, men boken er først og fremst en grunnlagsteoretisk gjennomgang av debattens bakenforliggende premisser, med henvisninger til en rekke teoretiske begreper, sentrale forståelsesmåter og aktuelle tenkerne. Hun opererer innenfor det kulturteoretiske tverrfaglige og filosofisk funderte feltet som tematiserer heterogenitet, og har hentet den mest betydningsfulle inspirasjonen fra Scott Lashs Another Modernity, Different Rationality (1999), Jean- Francois Lyotards The Differend (1988) og Hans Herbert Kløgers The power of Dialogue (1996). De første kapitlene [1-2] tar for seg det som forener bidragene i multikulturalismedebatten: Ønsket om, og forsøkene på, å forene anerkjennelse av individuell likeverdighet på den ene siden og gruppebaserte kulturelle særegenheter på den andre. Dette dilemmaet skjærer gjennom alle posisjonene i debatten og former utgangspunktene; om de er liberal demokratiske, moderate eller radikale kulturrelativistiske, universalistiske eller etnosentriske. Det springende punktet er ofte anerkjennelse av kulturell særegenhet og spørsmålene som da reises dreier seg om majoritetens toleranse; om hvor mye individuell frihet som i følge dem skal kunne gå på bekostning av innvandrergruppens kulturelle praksiser. Gjennomgående forståes den vestlige individuelle friheten som nærmest universell noe som setter premissene for hva som kan tematiseres og på hvilke måter dette kan gjøres. Norsk integreringspolitikk blir videre analysert med utgangspunkt i to stortingsmeldinger. Via en rekke mekanismer; som f. eks at religiøse praksise blir vurdert offentlig ut ifra hel-

2 70 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING semessige kriterier (kategorimistak), som at antatte ledere av kulturelle sfærer blir bedt om å vise ansvar og ta avstand fra kulturelle praksiser som er i strid med «våre» normer, og som at integreringstiltakene baseres på en planlagt pluralisme noe som ignorerer at integrering i bunn og grunn er kunnskapsinnoverende og endringsskapende belyser Gressgård hvordan målene for den flerkulturelle dialogen er gitt på forhånd og derfor får form av en norsk monolog. Men hva er det som skjer når de Andre på den ene siden assimileres inn i en spesifikk kulturell orden og hierarkisk underordnes Oss? Det spørsmålet danner utgangspunktet for den videre grunnlagsteoretiske drøftingen. Kapitlene [3-5] belyser hvordan de Andre er og blir fanget i den doble prosessen av assimilering og kulturalisering/underordning på bakgrunn av de logiske strukturene og mekanismene som genererer dilemmaet mellom likeverdighet og særegenhet. Mekanismene er stadig virksomme, til tross for at de, de siste tiårene, er blitt behørig diskutert og kritisert innenfor dekonstruktivistisk feminisme, postkolonialisme og poststrukturalisme. Det er gapet mellom det universelle, abstrakte og det autonome, unike subjekt som danner grunnlaget for denne opposisjonsdynamikken, et gap som både republikansk og liberal ideologi utfyller, om enn på forskjellige måter, ved å gi det autonome individet universalitet som innebygd attributt. Den symbolske rammen dillemmaet befinner seg innefor får derfor karakter av lukkethet; den impliserer en binær opposisjonslogikk hvor de Andre stadig konstrueres i negasjon til Oss. Når det universaliserende likeverdighetsidealet videre blir tolket dit hen at likeverdigheten er universell, gjør det det så godt som umulig å stille spørsmål ved den formen for likeverdighet som er rådende innenfor den vestlige kulturelle orden. Men kan da den binære opposisjonslogikken forståes i termer av totalitarisme? Det paradoksale likeverdighetsidealet som i praksis leder til underordning av de Andre bunner i at en ikke-moderne hierarkisk struktur er indirekte operativ innenfor de moderne, egalitære ordensystemene. Forståelsene av forskjell, og dermed også konstruksjonen av de Andre, får ulike utfall innen henholdsvis en totalitaristisk og en holistisk helhetsforståelse. Men moderne, egalitære ordener, som setter det autonome, unike subjektet i sentrum, stenger for en holistisk struktur. Ideen om det universelle subjektet står likevel ved lag, noe som gjør at hierarkiet sniker seg inn bakveien. Anerkjennelse, som innebærer å integrere noe inn i en helhet, kan derfor ikke bli noe annet enn hierarkisk. Følgelig står vi overfor to alternativer: vi kan enten vedkjenne oss den hierarkiske strukturen i henhold til et holistisk univers (jmf Dumont), eller ta et oppgjør med den hierarkiske strukturen som er operativ innenfor den egalitære strukturen, og dermed forkaste forestillingen om en universell helhet. Gressgård tar til orde for det siste alternativet. I de neste kapitlene [6-10] retter hun videre kritikk mot den totalitaristiske tilbøyeligheten til å redusere forskjell til identitetens motsetning, noe som medfører at de radikale (uforutsette) Andre bringes til taushet. Samtidig kommer det klarere frem hva en forskjellsfilosofisk posisjon kan innebære. Med henvisning til Scott Lash belyser Gressgård hvordan det moderne subjektet går over fra å være universelt til å bli singulært og hvordan dette subjektet også er selvforskjellig. Mens identitet- og selvidentitetsbaserte felleskap innebærer fornektelse av mangel, innebærer forskjellsbaserte fellesskap å leve med mangel, selvforskjellighet og et aporetisk subjekt; det innebærer å leve med det som ikke lar seg identifisere, begrepsfeste, bestemme og assimilere. Gressgård belyser videre, blant annet gjennom Lyotards språkfilosofi, hvordan kan vi forstå det heterogene, i betydningen mangel på totalitet, og i menneskenes sinn; mangel på allvi-

3 01/ tenhet, som en mulighetsbetingelse for dømmekraften. Hun fokuserer på Lyotards kjærnebegrep 'striden', som til forskjell fra tvisten, refererer til en uløselig konflikt hvor premissene for bedømming er uforenelige. Striden, forstått som heterogeniteten uten domstoler, har sitt utspring i en grunnleggende heterogenitet mellom setninger, som i sin tur danner grunnlaget for heterogene diskurssjangere. Den eneste måten å løse konflikten mellom heterogene diskurssjangere på, er at andre diskurssjangrene tvinges til taushet. Lyotard forstår det heterogene som primært, noe gjør at han kan se orddingsprosesser som en glemselens prosess som en fortregning eller ignorering av det heterogene. Hans forskjell og forskyvningsfilosofi innbyr dermed til å tenke felleskap uten en enkeltstående identitet, essens, eller fundament hvor det i stedet er erfaringen av å dele det umeddelelige som binder folk sammen; et felleskap som altså ikke glemmer at det glemte finnes. Lyotard tar til orde for den radikale Andre, som han anser som selve grunnlaget for forskjellsbaserte felleskap. Med dette bidrar han til å løse opp i opposisjonens problem; på et filosofisk teoretisk plan. Men lar det seg også gjøre i praksis? Eller må fellesskap i praksis utgå fra en identitet? I de siste kapitlene [11-13] tematiseres vilkårene for en åpen og problematiserende flerkulturell dialog i termer av motstand mot totalitarisme. En dialog der de Andre ikke assimileres og kulturaliseres/underordnes forutsetter en kritisk distanse til egne bedømmelseskriterier. Med henvisninger til Hans Herbert Kögler kritiserer Gressgård videre sannhetstotalitarismen som både Habermas' diskursetikk og Gadamers hermeneutikk resulterer i. Klöger påpeker at vi ikke, i forsøkene på å unngå totaliserende perspektiver, kan relatere vår konseptualisering av verden til en dimensjon bakenfor eller hinsides språket (jmf. Lash og Lyotard). Vinklet positivt er innkommensurabilitet, forstått som produktiv heterogenitet, en forutsetning for en kritisk analyse av de underliggende symbolske strukturene i vår egen kulturelle orden. En abstrakt distanse til egne bedømmelseskriterier, basert på en universalisering av vår rasjonalitet, er utelukket, men distansestrukturen som oppnåes i dialog med den Andre er selve vilkåret for selvrefleksjon og følgelig også vilkåret for en åpen og problematiserende dialog som ikke utgår fra en på-forhånd-bestemt rettferdighet. Dialogen med den Andre er i så henseende både et middel og et mål. Motstand mot totalitarisme må både utgå fra og resultere i en form for sosial og kulturell identitet, avslutter Gressgård, og slutter seg til en form for strategisk essensialiert identitetstenkning som vel og merke skiller seg radikalt fra en global frigjøring basert på forestillingen om en felles menneskelig identitet. Dette er kanskje ikke den ideelle løsningen, innvender hun, da faren for å dekke over striden, snarere enn å vitne om den, er overhengende, likevel er det kanskje det mest realistiske alternativet. Dobbeltheten av assimilering og kulturalisering/ underordning av de Andre innen multikulturalistisk anerkjennelsespolitikk er neppe forgjengelig eller forbipasserende. Utfordringen er nettopp derfor å kunne se kulturelle forskjeller i minst mulig grad som avvik fra en norm, og heller en hver identitet, og en hver kulturell orden, som internt differensiert langs en rekke forskjellskonstituerende akser. Med Fra identitet til forskjell har Randi Gressgård gitt en omfattende, grundig og aktuell analyse av den multikulturelle dialogens rammevilkår, med et særskilt blikk for disse vilkårenes premissleveranser innen nasjonalstaten. Betyningen av det grundige, engasjerte og samtidig kritisk-konstruktive bidraget på et feltet, som innen andre diskursjangre lider under kravene om umiddelbar handlekraft, er etter min mening uvurderlig kjærkomment. Det som gjør at teksten noen steder skurrer; i det den tenderer mot å gape over for mange perspektiver, i det enkelte eksempler ikke helt ser ut til å passe inn i den abstrakte og avanserte teoretiske

4 72 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING konteksten, og idet språket sliter med å løsrives fra en elitistisk filosofisk sjargong er mangler det derfor ikke bare er mulig å leve med, men også noe som inviterer til et utvidet dialog. Anmeldt av Margrete Fredriksen Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen Politisk psykologi av Nils Johan Lavik og Nora Sveeas Pax Forlag, Oslo 2005 ISBN Pris kr. 368,- 431 sider Forfatterne av boka «Politisk psykologi» har i flere tiår vært sentrale deltagere i oppbygging av helsetjenester for asylsøkere og flytninger med psykiske lidelser her i landet. Begge har markert seg nasjonalt og internasjonalt i arbeidet for menneskerettigheter og mot rasisme, tortur og annen umenneskelig behandling. Lavik har som psykiater og Sveaas som klinisk psykolog, også lang erfaring fra klinisk arbeid blant traumatiserte flyktninger ved Psykososialt senter for flyktninger ved UiO. Denne erfaringsbaserte kunnskapen har de nå formidlet i en bok som ifølge forfatterne henvender seg til studenter, forskere og andre som stiller spørsmål om hvordan krig, terror og tyranni er mulig i dagens verden. Boka antas også å være nyttig for dem som «har vært rammet av politisk maktmisbruk og konflikt». Altså en potensiell (altfor) stor leserkrets. Leses boka bakfra støter man først på et sitat av William Fullbright: «Det er eiendommelig at det gjøres så lite for å anvende psykologiens og sosialpsykologiens innsikt på studiet av internasjonal politikk i en tid da tverrfaglige studier er så populære ved universitetene.» Denne undringen er det lett å slutte seg til. Psykologien kan gi viktige bidrag til forståelse og løsning av konflikter mellom etniske, nasjonale og religiøse grupper, få fram emosjonenes betydning for enhver konflikt og konflikthåndtering, samt utfylle diplomatiets, statsvitenskapens og økonomenes politikkforståelse. Forfatterne fortjener derfor ros for å ta opp et aktuelt og viktig tema i en verden der menneskeskapt lidelse som følge av politiske beslutninger rammer så mange uskyldige. Disipliner som påberoper seg kunnskap om mennesket bør interessere seg mer for hvordan dette kan skje, dokumentere krigens gru og konsekvenser for dem som rammes og for fremtidige generasjoner, samt påvise andre konfliktløsningsmetoder enn det barbariet en moderne krig innebærer særlig for sivilbefolkningen. Boka er delt i 4 temakretser: 1 Hva er politisk psykologi? 2 Menneskerettigheter, 3 Vold som politisk strategi, krigens psykologi, terror, terrorisme, og 4 Overgangsprosessen fra krig til folkestyre.

5 01/ Forfatterne definerer politisk psykologi som «Studiet av interaksjonen mellom psykologiske og politiske fenomener». Denne vide «definisjonen» bidrar ikke til klargjøring, for hva kan ikke oppfattes som et «psykologisk eller politisk fenomen»? På den annen side er det lite hensiktsmessig med en streng definisjon. Det er bedre å gjøre slik forfatterne også gjør, å fortelle hva boka i hovedsak handler om, nemlig «forholdet mellom politisk vold og psykologi, med særlig vekt på menneskerettighetsbrudd, og psykologiske konsekvenser på alle nivåer.» Her ligger tyngdepunktet i boka, noe som betyr at andre tema som «normalt» hører hjemme i den «politiske psykologi» er mer stemoderlig behandlet. Det gjelder for eksempel (sosial)psykologiske prosesser i vårt hjemlige parlamentariske systemet, hvordan rekrutteringen til politikken foregår, hvem som tiltrekkes av «yrket», påvirkning og lobbyvirksomhet, hva som skjer med politikerne i de parlamentariske forsamlingene, altså det mindre dramatiske, men mer alminnelige uttrykk for det politiske. Forfatterne legger mest vekt på konsekvensene av at krig og terror blir politikkens midler (Clausewitz). Å legge vekt på det dramatiske, det som forårsaker mest menneskelig lidelse er forståelig, ikke minst med forfatternes kliniske erfaring. Men av og til er det viktig å forstå det alminnelige, det sedvanlige, det som Bourdieu kaller habitus. Noen ganger er regelen viktigere enn unntaket, samt at det også handler om å se bjelken i eget øye og ikke bare terrorismen hos muslimene og antihumanismen eller propagandaen hos «marxistene». Når forfatterne på s. 22/23 hevder at «marxismen forfekter en materialistisk determinisme» og propaganderte for å rekruttere mennesker til å slutte opp om revolusjonen, så burde også «marxisten» Lev Vygotskij, han som utformet en marxistisk basert utviklings- og kulturpsykologi i de årene da det kommunistiske mennesket skulle formes, vært nevnt. Da kunne ikke de temmelig vulgære beskrivelsene av «marxistisk» psykologi vært opprettholdt. Og kanskje ville man oppdaget at propagandaen eller oppdragelsen under kapitalismen, med vekt på aksept av mammon og konkurranse, er en like stor trussel mot freden i verden som den sosialiseringen som forgår under andre samfunnssystemer. I politisk psykologi er personlighet og politikerpatologi vanlige tema. Denne boka gir en grundig gjennomgang av Adorno et als klassiske studie om den autoritære personlighet fra Eysenck og Rokeachs dogmatismestudie presenteres mer skjematisk. Også avdøde psykologiprofessor Bjørn Christiansens arbeid om hvordan holdninger til utenrikspolitikk speiler personligheten er trukket fram og kommentert. Det fortjener den absolutt. Om politiske ledere skriver forfatterne lærerikt, bl.a. om Mandelas og Gorbatsjovs bidrag til forsoning og fredelig overgang til nye samfunnsforhold. Men det savnes en mer prinsipiell diskusjon av «personlighetens rolle i historien». Et annet klassisk tema for politiske psykologi er gruppeprosesser og massebevegelser. Dette er behandlet på tradisjonell måte med henvisninger til Freud, McDougall og LeBons Massenes psykologi fra Påstanden er at masseopptreden innskrenker bevisstheten, at den drives av lavere instinkter og utløser irrasjonell atferd. Nyere sosialpsykologiske perspektiver er ikke nevnt, for eksempel Steven Reichers analyse fra 1990-årene av mobbens rasjonalitet og poengtering av at masseopptreden er fornuftig ut fra konteksten. Del to gir grundig innføring i menneskerettighetene og den betydning de har spilt for konfliktløsning, og for mer human behandling av mennesker. Selv om også de psykologiske konsekvenser av at menneskerettighetene brytes omtales, er beskrivelsen overraskende statsvitenskapelig, juridisk og formalistisk orientert. Det særegne bidraget fra psykologien er ikke like tydelig. I kapitlet om Krigens Psykologi er utgangspunktet at krig er et menneskeskapt

6 74 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING fenomen, og som derfor kan unngås. (Påstanden på s. 216 om at «krig er uunngåelig» er antagelig en av flere trykkfeil). Særlig omfattende er boka i omtalen av hvordan man klinisk skal forholde seg til pasienter med store traumer fra krigsherjede områder. Her har forfatterne førstehånds erfaring og skriver med stor innsikt. Det samme gjelder avsnittet om «Politisk psykologi fra sør», en gjennomgang av psykologien bl.a. i Sør-Amerika og Sør- Afrika. Terror og terrorisme er aktuelle tema i politisk psykologi. Forfatterne minner om at terror også har forekommet som politiske virkemiddel før Det finnes en felles kjerne for denne politiske virksomheten som boka eksemplifiserer og klassifiserer. I avsnittene om folkemord, tortur og overgripernes psykologi er det gjort grundig rede for torturmetoder og torturens helsemessige konsekvenser på kropp og sjel. Ifølge forfatterne har spesielt mange leger, psykiatere og psykologer blitt menneskerettsaktivister når barbariet truer. Det er en tvilsom påstand når vi vet for eksempel hvor aktive de samme profesjonene var i sin støtte til Nazi Tyskland. Boka avsluttes med en gjennomgang av overgangsprosesser, oppgjør og forsoning. Hva skal skje når krigen er slutt og samfunnet og tilliten gjenoppbygges? Svært aktuelle spørsmål også for psykologer og psykiatere. Forfatterne har tatt sikte på en variert og sprikende målgruppe, og spørsmålet blir om det er mulig å tilfredsstille så ulike krav i en bok. Den vitenskapelige og analytiske formen som bør tilstrebes for å tilfredsstille forskersamfunnet og akademia er ikke lett å kombinere med allmenn folkeopplysning. Best synes jeg forfatterne har lykkes i å gi en bred og til tider detaljert beskrivelse av krigens gru og konsekvenser. Betydningen av folkeretten og «krigens kjøreregler» samt betingelsene for gjenoppbygging, forsoning og tillit er sympatisk og uttømmende omtalt. Derimot synes jeg ikke boka tilfredsstiller kravene som bør stilles til en lærebok i «Politisk psykologi» på universitetsnivå. Til det er den for konsentrert om krig, terror og tortur i et klinisk og til dels folkerettslig perspektiv, og for lite opptatt av andre sider ved politisk psykologi, til tross for tittel og omfang. Anmeldt av Arnulf Kolstad Professor ved NTNU

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Strategisk Plan

Strategisk Plan Strategisk Plan 2017 2020 Innledning Denne planen definerer strategiske mål og planer for Hufo fra Landsmøtet 2017 til Landsmøtet 2020. På bakgrunn av denne planen vil styret i Hufo utforme årlige handlingsplaner

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Anerkjennelse av kroppslig verdighet

Anerkjennelse av kroppslig verdighet Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Makt og avmakt Last ned ISBN: 9788292712740 Antall sider: 298 Format: PDF Filstørrelse:13.17 Mb Psykisk helse angår alle. Derfor burde alle borgerne i et demokrati engasjere seg i etisk og politisk

Detaljer

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Makt og avmakt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Makt og avmakt Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Makt og avmakt Last ned ISBN: 9788292712740 Antall sider: 298 Format: PDF Filstørrelse: 24.19 Mb Psykisk helse angår alle. Derfor burde alle borgerne i et demokrati engasjere seg i etisk og politisk

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Rapport: Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Ordet fanger - Ytringskultur i endring - Tanker og ideer finner sin form gjennom språket. Språket er veien mellom anelse og erkjennelse. Ideene får sin form

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune

En innføring. Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune MENNESKERETTIGHETER En innføring Gunnar M. Ekeløve-Slydal (red.) Med bidrag av Beate Ekeløve-Slydal, Knut V. Bergem, Njål Høstmælingen og Gro Hillestad Thune Humanist forlag, Oslo 2014 Humanist forlag

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

Hundre og femti års ulydighet

Hundre og femti års ulydighet Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 13.12.2016, sak 71/16 Vedtatt av kommunestyret i sak 71/16, versjon 1, dato 13.12.2016 Innledning Målet med etiske

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Last ned Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Last ned

Last ned Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Last ned Last ned Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn Last ned ISBN: 9788202281243 Antall sider: 227 Format: PDF Filstørrelse:28.01 Mb I dagens Norge har 8,9 % av befolkningen en minoritetskulturell og

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

Last ned Fra Marx til nyere kapitalkritikk - Dag Østerberg. Last ned

Last ned Fra Marx til nyere kapitalkritikk - Dag Østerberg. Last ned Last ned Fra Marx til nyere kapitalkritikk - Dag Østerberg Last ned Forfatter: Dag Østerberg ISBN: 9788253039053 Antall sider: 179 Format: PDF Filstørrelse:21.22 Mb I denne lille boken minner Dag Østerberg

Detaljer

Last ned Ibsen og barndom. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ibsen og barndom Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ibsen og barndom. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ibsen og barndom Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Ibsen og barndom Last ned ISBN: 9788279903154 Antall sider: 343 Format: PDF Filstørrelse: 15.57 Mb Ibsen og barndom er et møte mellom Ibsen og profesjonsfagene i lærer.utdanningene. Antologien

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer