01/ Bokanmeldelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "01/2006 69. Bokanmeldelser"

Transkript

1 01/ Bokanmeldelser Fra identitet til forskjell av Randi Gressgård Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag, Oslo 2005 ISBN: Pris: kr. 248,- 214 sider Tittelen på Gressgårds bok Fra identitet til forskjell henviser til hennes kritisk-konstruktive gjennomgang av muligheten for å innta en forskjellsfilosofisk posisjon i multikulturalismedebatten. Denne debatten, som de siste tiårene har pågått i og på tvers av akademiske, politiske og statsadministrative miljøer i Europa og Nord Amerika, forutsetter og reproduserer et spenningsforhold mellom anerkjennelse av individuell likeverdighet på den en siden og og kulturell særegenhet på den andre og det er disse reproduktive forholdene som Gressgård ønsker å utfordre via en problematisering av den flerkulturelle dialogens vilkår. Som tittelen antyder ønsker hun en dreining i debatten; hun vil forflytte fokuset fra identitet og over til et fokus på forskjell og heterogenitet. Men er det mulig å inngå en dialog uten identitet? Gressgård tar altså ikke stilling til de teoretiske spørsmålene innen multikulturalismedebatten og heller ikke til gjennomføringen av den praktiske politikken. Hun benytter seg av eksempler fra mediene for å illustrere det gjennomgående dilemmaet mellom de to formene for anerkjennelse, men boken er først og fremst en grunnlagsteoretisk gjennomgang av debattens bakenforliggende premisser, med henvisninger til en rekke teoretiske begreper, sentrale forståelsesmåter og aktuelle tenkerne. Hun opererer innenfor det kulturteoretiske tverrfaglige og filosofisk funderte feltet som tematiserer heterogenitet, og har hentet den mest betydningsfulle inspirasjonen fra Scott Lashs Another Modernity, Different Rationality (1999), Jean- Francois Lyotards The Differend (1988) og Hans Herbert Kløgers The power of Dialogue (1996). De første kapitlene [1-2] tar for seg det som forener bidragene i multikulturalismedebatten: Ønsket om, og forsøkene på, å forene anerkjennelse av individuell likeverdighet på den ene siden og gruppebaserte kulturelle særegenheter på den andre. Dette dilemmaet skjærer gjennom alle posisjonene i debatten og former utgangspunktene; om de er liberal demokratiske, moderate eller radikale kulturrelativistiske, universalistiske eller etnosentriske. Det springende punktet er ofte anerkjennelse av kulturell særegenhet og spørsmålene som da reises dreier seg om majoritetens toleranse; om hvor mye individuell frihet som i følge dem skal kunne gå på bekostning av innvandrergruppens kulturelle praksiser. Gjennomgående forståes den vestlige individuelle friheten som nærmest universell noe som setter premissene for hva som kan tematiseres og på hvilke måter dette kan gjøres. Norsk integreringspolitikk blir videre analysert med utgangspunkt i to stortingsmeldinger. Via en rekke mekanismer; som f. eks at religiøse praksise blir vurdert offentlig ut ifra hel-

2 70 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING semessige kriterier (kategorimistak), som at antatte ledere av kulturelle sfærer blir bedt om å vise ansvar og ta avstand fra kulturelle praksiser som er i strid med «våre» normer, og som at integreringstiltakene baseres på en planlagt pluralisme noe som ignorerer at integrering i bunn og grunn er kunnskapsinnoverende og endringsskapende belyser Gressgård hvordan målene for den flerkulturelle dialogen er gitt på forhånd og derfor får form av en norsk monolog. Men hva er det som skjer når de Andre på den ene siden assimileres inn i en spesifikk kulturell orden og hierarkisk underordnes Oss? Det spørsmålet danner utgangspunktet for den videre grunnlagsteoretiske drøftingen. Kapitlene [3-5] belyser hvordan de Andre er og blir fanget i den doble prosessen av assimilering og kulturalisering/underordning på bakgrunn av de logiske strukturene og mekanismene som genererer dilemmaet mellom likeverdighet og særegenhet. Mekanismene er stadig virksomme, til tross for at de, de siste tiårene, er blitt behørig diskutert og kritisert innenfor dekonstruktivistisk feminisme, postkolonialisme og poststrukturalisme. Det er gapet mellom det universelle, abstrakte og det autonome, unike subjekt som danner grunnlaget for denne opposisjonsdynamikken, et gap som både republikansk og liberal ideologi utfyller, om enn på forskjellige måter, ved å gi det autonome individet universalitet som innebygd attributt. Den symbolske rammen dillemmaet befinner seg innefor får derfor karakter av lukkethet; den impliserer en binær opposisjonslogikk hvor de Andre stadig konstrueres i negasjon til Oss. Når det universaliserende likeverdighetsidealet videre blir tolket dit hen at likeverdigheten er universell, gjør det det så godt som umulig å stille spørsmål ved den formen for likeverdighet som er rådende innenfor den vestlige kulturelle orden. Men kan da den binære opposisjonslogikken forståes i termer av totalitarisme? Det paradoksale likeverdighetsidealet som i praksis leder til underordning av de Andre bunner i at en ikke-moderne hierarkisk struktur er indirekte operativ innenfor de moderne, egalitære ordensystemene. Forståelsene av forskjell, og dermed også konstruksjonen av de Andre, får ulike utfall innen henholdsvis en totalitaristisk og en holistisk helhetsforståelse. Men moderne, egalitære ordener, som setter det autonome, unike subjektet i sentrum, stenger for en holistisk struktur. Ideen om det universelle subjektet står likevel ved lag, noe som gjør at hierarkiet sniker seg inn bakveien. Anerkjennelse, som innebærer å integrere noe inn i en helhet, kan derfor ikke bli noe annet enn hierarkisk. Følgelig står vi overfor to alternativer: vi kan enten vedkjenne oss den hierarkiske strukturen i henhold til et holistisk univers (jmf Dumont), eller ta et oppgjør med den hierarkiske strukturen som er operativ innenfor den egalitære strukturen, og dermed forkaste forestillingen om en universell helhet. Gressgård tar til orde for det siste alternativet. I de neste kapitlene [6-10] retter hun videre kritikk mot den totalitaristiske tilbøyeligheten til å redusere forskjell til identitetens motsetning, noe som medfører at de radikale (uforutsette) Andre bringes til taushet. Samtidig kommer det klarere frem hva en forskjellsfilosofisk posisjon kan innebære. Med henvisning til Scott Lash belyser Gressgård hvordan det moderne subjektet går over fra å være universelt til å bli singulært og hvordan dette subjektet også er selvforskjellig. Mens identitet- og selvidentitetsbaserte felleskap innebærer fornektelse av mangel, innebærer forskjellsbaserte fellesskap å leve med mangel, selvforskjellighet og et aporetisk subjekt; det innebærer å leve med det som ikke lar seg identifisere, begrepsfeste, bestemme og assimilere. Gressgård belyser videre, blant annet gjennom Lyotards språkfilosofi, hvordan kan vi forstå det heterogene, i betydningen mangel på totalitet, og i menneskenes sinn; mangel på allvi-

3 01/ tenhet, som en mulighetsbetingelse for dømmekraften. Hun fokuserer på Lyotards kjærnebegrep 'striden', som til forskjell fra tvisten, refererer til en uløselig konflikt hvor premissene for bedømming er uforenelige. Striden, forstått som heterogeniteten uten domstoler, har sitt utspring i en grunnleggende heterogenitet mellom setninger, som i sin tur danner grunnlaget for heterogene diskurssjangere. Den eneste måten å løse konflikten mellom heterogene diskurssjangere på, er at andre diskurssjangrene tvinges til taushet. Lyotard forstår det heterogene som primært, noe gjør at han kan se orddingsprosesser som en glemselens prosess som en fortregning eller ignorering av det heterogene. Hans forskjell og forskyvningsfilosofi innbyr dermed til å tenke felleskap uten en enkeltstående identitet, essens, eller fundament hvor det i stedet er erfaringen av å dele det umeddelelige som binder folk sammen; et felleskap som altså ikke glemmer at det glemte finnes. Lyotard tar til orde for den radikale Andre, som han anser som selve grunnlaget for forskjellsbaserte felleskap. Med dette bidrar han til å løse opp i opposisjonens problem; på et filosofisk teoretisk plan. Men lar det seg også gjøre i praksis? Eller må fellesskap i praksis utgå fra en identitet? I de siste kapitlene [11-13] tematiseres vilkårene for en åpen og problematiserende flerkulturell dialog i termer av motstand mot totalitarisme. En dialog der de Andre ikke assimileres og kulturaliseres/underordnes forutsetter en kritisk distanse til egne bedømmelseskriterier. Med henvisninger til Hans Herbert Kögler kritiserer Gressgård videre sannhetstotalitarismen som både Habermas' diskursetikk og Gadamers hermeneutikk resulterer i. Klöger påpeker at vi ikke, i forsøkene på å unngå totaliserende perspektiver, kan relatere vår konseptualisering av verden til en dimensjon bakenfor eller hinsides språket (jmf. Lash og Lyotard). Vinklet positivt er innkommensurabilitet, forstått som produktiv heterogenitet, en forutsetning for en kritisk analyse av de underliggende symbolske strukturene i vår egen kulturelle orden. En abstrakt distanse til egne bedømmelseskriterier, basert på en universalisering av vår rasjonalitet, er utelukket, men distansestrukturen som oppnåes i dialog med den Andre er selve vilkåret for selvrefleksjon og følgelig også vilkåret for en åpen og problematiserende dialog som ikke utgår fra en på-forhånd-bestemt rettferdighet. Dialogen med den Andre er i så henseende både et middel og et mål. Motstand mot totalitarisme må både utgå fra og resultere i en form for sosial og kulturell identitet, avslutter Gressgård, og slutter seg til en form for strategisk essensialiert identitetstenkning som vel og merke skiller seg radikalt fra en global frigjøring basert på forestillingen om en felles menneskelig identitet. Dette er kanskje ikke den ideelle løsningen, innvender hun, da faren for å dekke over striden, snarere enn å vitne om den, er overhengende, likevel er det kanskje det mest realistiske alternativet. Dobbeltheten av assimilering og kulturalisering/ underordning av de Andre innen multikulturalistisk anerkjennelsespolitikk er neppe forgjengelig eller forbipasserende. Utfordringen er nettopp derfor å kunne se kulturelle forskjeller i minst mulig grad som avvik fra en norm, og heller en hver identitet, og en hver kulturell orden, som internt differensiert langs en rekke forskjellskonstituerende akser. Med Fra identitet til forskjell har Randi Gressgård gitt en omfattende, grundig og aktuell analyse av den multikulturelle dialogens rammevilkår, med et særskilt blikk for disse vilkårenes premissleveranser innen nasjonalstaten. Betyningen av det grundige, engasjerte og samtidig kritisk-konstruktive bidraget på et feltet, som innen andre diskursjangre lider under kravene om umiddelbar handlekraft, er etter min mening uvurderlig kjærkomment. Det som gjør at teksten noen steder skurrer; i det den tenderer mot å gape over for mange perspektiver, i det enkelte eksempler ikke helt ser ut til å passe inn i den abstrakte og avanserte teoretiske

4 72 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING konteksten, og idet språket sliter med å løsrives fra en elitistisk filosofisk sjargong er mangler det derfor ikke bare er mulig å leve med, men også noe som inviterer til et utvidet dialog. Anmeldt av Margrete Fredriksen Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen Politisk psykologi av Nils Johan Lavik og Nora Sveeas Pax Forlag, Oslo 2005 ISBN Pris kr. 368,- 431 sider Forfatterne av boka «Politisk psykologi» har i flere tiår vært sentrale deltagere i oppbygging av helsetjenester for asylsøkere og flytninger med psykiske lidelser her i landet. Begge har markert seg nasjonalt og internasjonalt i arbeidet for menneskerettigheter og mot rasisme, tortur og annen umenneskelig behandling. Lavik har som psykiater og Sveaas som klinisk psykolog, også lang erfaring fra klinisk arbeid blant traumatiserte flyktninger ved Psykososialt senter for flyktninger ved UiO. Denne erfaringsbaserte kunnskapen har de nå formidlet i en bok som ifølge forfatterne henvender seg til studenter, forskere og andre som stiller spørsmål om hvordan krig, terror og tyranni er mulig i dagens verden. Boka antas også å være nyttig for dem som «har vært rammet av politisk maktmisbruk og konflikt». Altså en potensiell (altfor) stor leserkrets. Leses boka bakfra støter man først på et sitat av William Fullbright: «Det er eiendommelig at det gjøres så lite for å anvende psykologiens og sosialpsykologiens innsikt på studiet av internasjonal politikk i en tid da tverrfaglige studier er så populære ved universitetene.» Denne undringen er det lett å slutte seg til. Psykologien kan gi viktige bidrag til forståelse og løsning av konflikter mellom etniske, nasjonale og religiøse grupper, få fram emosjonenes betydning for enhver konflikt og konflikthåndtering, samt utfylle diplomatiets, statsvitenskapens og økonomenes politikkforståelse. Forfatterne fortjener derfor ros for å ta opp et aktuelt og viktig tema i en verden der menneskeskapt lidelse som følge av politiske beslutninger rammer så mange uskyldige. Disipliner som påberoper seg kunnskap om mennesket bør interessere seg mer for hvordan dette kan skje, dokumentere krigens gru og konsekvenser for dem som rammes og for fremtidige generasjoner, samt påvise andre konfliktløsningsmetoder enn det barbariet en moderne krig innebærer særlig for sivilbefolkningen. Boka er delt i 4 temakretser: 1 Hva er politisk psykologi? 2 Menneskerettigheter, 3 Vold som politisk strategi, krigens psykologi, terror, terrorisme, og 4 Overgangsprosessen fra krig til folkestyre.

5 01/ Forfatterne definerer politisk psykologi som «Studiet av interaksjonen mellom psykologiske og politiske fenomener». Denne vide «definisjonen» bidrar ikke til klargjøring, for hva kan ikke oppfattes som et «psykologisk eller politisk fenomen»? På den annen side er det lite hensiktsmessig med en streng definisjon. Det er bedre å gjøre slik forfatterne også gjør, å fortelle hva boka i hovedsak handler om, nemlig «forholdet mellom politisk vold og psykologi, med særlig vekt på menneskerettighetsbrudd, og psykologiske konsekvenser på alle nivåer.» Her ligger tyngdepunktet i boka, noe som betyr at andre tema som «normalt» hører hjemme i den «politiske psykologi» er mer stemoderlig behandlet. Det gjelder for eksempel (sosial)psykologiske prosesser i vårt hjemlige parlamentariske systemet, hvordan rekrutteringen til politikken foregår, hvem som tiltrekkes av «yrket», påvirkning og lobbyvirksomhet, hva som skjer med politikerne i de parlamentariske forsamlingene, altså det mindre dramatiske, men mer alminnelige uttrykk for det politiske. Forfatterne legger mest vekt på konsekvensene av at krig og terror blir politikkens midler (Clausewitz). Å legge vekt på det dramatiske, det som forårsaker mest menneskelig lidelse er forståelig, ikke minst med forfatternes kliniske erfaring. Men av og til er det viktig å forstå det alminnelige, det sedvanlige, det som Bourdieu kaller habitus. Noen ganger er regelen viktigere enn unntaket, samt at det også handler om å se bjelken i eget øye og ikke bare terrorismen hos muslimene og antihumanismen eller propagandaen hos «marxistene». Når forfatterne på s. 22/23 hevder at «marxismen forfekter en materialistisk determinisme» og propaganderte for å rekruttere mennesker til å slutte opp om revolusjonen, så burde også «marxisten» Lev Vygotskij, han som utformet en marxistisk basert utviklings- og kulturpsykologi i de årene da det kommunistiske mennesket skulle formes, vært nevnt. Da kunne ikke de temmelig vulgære beskrivelsene av «marxistisk» psykologi vært opprettholdt. Og kanskje ville man oppdaget at propagandaen eller oppdragelsen under kapitalismen, med vekt på aksept av mammon og konkurranse, er en like stor trussel mot freden i verden som den sosialiseringen som forgår under andre samfunnssystemer. I politisk psykologi er personlighet og politikerpatologi vanlige tema. Denne boka gir en grundig gjennomgang av Adorno et als klassiske studie om den autoritære personlighet fra Eysenck og Rokeachs dogmatismestudie presenteres mer skjematisk. Også avdøde psykologiprofessor Bjørn Christiansens arbeid om hvordan holdninger til utenrikspolitikk speiler personligheten er trukket fram og kommentert. Det fortjener den absolutt. Om politiske ledere skriver forfatterne lærerikt, bl.a. om Mandelas og Gorbatsjovs bidrag til forsoning og fredelig overgang til nye samfunnsforhold. Men det savnes en mer prinsipiell diskusjon av «personlighetens rolle i historien». Et annet klassisk tema for politiske psykologi er gruppeprosesser og massebevegelser. Dette er behandlet på tradisjonell måte med henvisninger til Freud, McDougall og LeBons Massenes psykologi fra Påstanden er at masseopptreden innskrenker bevisstheten, at den drives av lavere instinkter og utløser irrasjonell atferd. Nyere sosialpsykologiske perspektiver er ikke nevnt, for eksempel Steven Reichers analyse fra 1990-årene av mobbens rasjonalitet og poengtering av at masseopptreden er fornuftig ut fra konteksten. Del to gir grundig innføring i menneskerettighetene og den betydning de har spilt for konfliktløsning, og for mer human behandling av mennesker. Selv om også de psykologiske konsekvenser av at menneskerettighetene brytes omtales, er beskrivelsen overraskende statsvitenskapelig, juridisk og formalistisk orientert. Det særegne bidraget fra psykologien er ikke like tydelig. I kapitlet om Krigens Psykologi er utgangspunktet at krig er et menneskeskapt

6 74 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING fenomen, og som derfor kan unngås. (Påstanden på s. 216 om at «krig er uunngåelig» er antagelig en av flere trykkfeil). Særlig omfattende er boka i omtalen av hvordan man klinisk skal forholde seg til pasienter med store traumer fra krigsherjede områder. Her har forfatterne førstehånds erfaring og skriver med stor innsikt. Det samme gjelder avsnittet om «Politisk psykologi fra sør», en gjennomgang av psykologien bl.a. i Sør-Amerika og Sør- Afrika. Terror og terrorisme er aktuelle tema i politisk psykologi. Forfatterne minner om at terror også har forekommet som politiske virkemiddel før Det finnes en felles kjerne for denne politiske virksomheten som boka eksemplifiserer og klassifiserer. I avsnittene om folkemord, tortur og overgripernes psykologi er det gjort grundig rede for torturmetoder og torturens helsemessige konsekvenser på kropp og sjel. Ifølge forfatterne har spesielt mange leger, psykiatere og psykologer blitt menneskerettsaktivister når barbariet truer. Det er en tvilsom påstand når vi vet for eksempel hvor aktive de samme profesjonene var i sin støtte til Nazi Tyskland. Boka avsluttes med en gjennomgang av overgangsprosesser, oppgjør og forsoning. Hva skal skje når krigen er slutt og samfunnet og tilliten gjenoppbygges? Svært aktuelle spørsmål også for psykologer og psykiatere. Forfatterne har tatt sikte på en variert og sprikende målgruppe, og spørsmålet blir om det er mulig å tilfredsstille så ulike krav i en bok. Den vitenskapelige og analytiske formen som bør tilstrebes for å tilfredsstille forskersamfunnet og akademia er ikke lett å kombinere med allmenn folkeopplysning. Best synes jeg forfatterne har lykkes i å gi en bred og til tider detaljert beskrivelse av krigens gru og konsekvenser. Betydningen av folkeretten og «krigens kjøreregler» samt betingelsene for gjenoppbygging, forsoning og tillit er sympatisk og uttømmende omtalt. Derimot synes jeg ikke boka tilfredsstiller kravene som bør stilles til en lærebok i «Politisk psykologi» på universitetsnivå. Til det er den for konsentrert om krig, terror og tortur i et klinisk og til dels folkerettslig perspektiv, og for lite opptatt av andre sider ved politisk psykologi, til tross for tittel og omfang. Anmeldt av Arnulf Kolstad Professor ved NTNU

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke

Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke Denne PowerPointen må ikke kopieres eller distribueres uten forfatterens samtykke Tone Horntvedt Flerkulturelle studier Høgskolen i Oslo og Akershus identitet Idem = å være lik identitet Relasjonell Kontekstuell

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11

Mellomledelse. Hvorfor ikke alt blir som planlagt. www.nhh.no. ole.hope@nhh.no 04.10.11 Mellomledelse Hvorfor ikke alt blir som planlagt ole.hope@nhh.no 04.10.11 www.nhh.no Agenda Strategifaglig bakteppe «Strategy As Practice» Hva er en mellomleder Strategisk endring hvorfor ikke alt blir

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser 30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag

Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Temaer om mangfold i lærebøker i samfunnsfag Urfolk, nasjonale minoriteter og etniske og religiøse minoriteter I Norge er det ett urfolk, samene, som også regnes som et eget folk: «Den norske stat er grunnlagt

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og konstruerte fortellinger i retten Justismord er kjernen i dokumentarfilmen Norsk Standard som handler om norsk barnevern. Opprinnelig publisert på:

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet Våre fire skapelsesnivåer NealeDonald Walschbeskriver i sin bok Morgendagens Gud en enkel og oversiktlig modell for å forstå hvordan vi

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 12.2. 2014 Kl: 09:00 Gjør rede for sentralnervesystemets oppbygning

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer