Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 20/18 Årsbudsjett 2019 og ØP PS 21/18 PS 22/18 NOT 11/18 Arbeid med rekruttering av nye lærebedrifter Rapport til fylkestinget - om tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 6. september til 1. oktober 2018 I forkant av møtet vil det bli gitt følgende muntlige orienteringer: Oppsummering av yrkes-nm ved Peggy Lindesteg Fagråd i Akershus fylkeskommune ved Kristin Monsen Yrkesfaglig opphenting kort informasjon ved Erik Heier Orientering om NOT 11/18 felles fagskolestrategi ved Merete Pettersen Politisk møteplan

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /18 Eldrerådet /18 Administrasjonsutvalget Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20/18 Yrkesopplæringsnemnda Hovedarbeidsmiljøutvalget Årsbudsjett 2019 og ØP Innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2019 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Netto driftsrammer i driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt drift: Hovedoversikt programområder Økonomiplan (tall i 1000 kr) Sentrale styringsorganer Utg Innt Netto Utdanning og kompetanse Utg Innt Netto Plan, næring og miljø Utg Innt Netto Tannhelse Utg Innt Netto Kultur, frivillighet og folkehelse Utg Innt Netto Samferdsel og transport Utg Innt Netto Sektoruavhengige utg/innt Utg Innt Netto Frie inntekter/finans/avsetninger Utg Innt Netto Totalt for Akershus fylkeskommune Utg Innt Netto

4 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1D Investeringer pr. prosjekt. Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Total sum Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) Sum nye bevilgninger Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Tannhelse Samferdsel og transport Sum rebudsjetteringer 1) Sum investeringer Sum nye bevilgninger Oslopakke Sum rebudsjetteringer Oslopakke Sum investeringer Oslopakke Belønningsmidler 2) Sum belønningsmidler Sum investeringer inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Lån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av ubundet investeringsfond / disposisjonsfond Mva-kompensasjon Bruk av infrastrukturfond samferdsel Sum egenkapital Sum finansiering ekskl. Oslopakke 3 og øvrige midler Sum nye bevilgninger Oslopakke 3 - inntekter Sum rebudsjetteringer Oslopakke 3 - inntekter Sum belønningsmidler - inntekter 2) Sum finansiering inkl. Oslopakke 3 og øvrige midler Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2019 på inntil 750 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune i kapittel 4 skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for

5 9. Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Driftsbudsjett for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK - Ordinære AFK-midler Drift og vedlikehold bussanlegg Driftskostnader Netto finansposter Resultat Avsetninger Resultat etter avsetninger Brutto investeringsrammer for Akershus KollektivTerminaler FKF: Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) Sum investeringer Finansiering disposisjonsfond AKT Finansiering investeringstilskudd fra AFK Herav - Ordinært investeringstilskudd Oslopakke 3-midler Belønningsmidler Sum finansiering Driftsbudsjett for AFK eiendom FKF: Drift AFK eiendom FKF Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold mv Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum totale inntekter Resultat Brutto investeringsrammer for AFK eiendom FKF: Investeringer AFK eiendom FKF Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer Nye prosjekter Prosjekt overføres til AFK eiendom FKF i løpet av året Sum investeringer *) Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital andel av driftsmidler Sum finansiering

6 Sammendrag Det vises til tidligere utsendt «Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Fylkesrådmannens forslag». I kapittel 1 «Hovedprioriteringer», side 8 og 9 presenteres et kort sammendrag av fylkesrådmannens forslag. Oslo, 24. oktober 2018 Knut Sletta Saksbehandler: Grethe Hjelle 6

7 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 21/18 Yrkesopplæringsnemnda Arbeid med rekruttering av nye lærebedrifter Forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda gir sin tilslutning til fylkesrådmannens bruk av midler fra Utdanningsdirektoratet til arbeid for å skaffe flere lærebedrifter, slik det framkommer av saksframlegget og med hovedvekt på: Avsetning av en dedikert personalressurs i perioden som skal samordne og koordinere fylkeskommunens arbeid med å skaffe flere lærebedrifter/-plasser. Den dedikerte personalressursen skal legge til grunn analyser og tallmateriale som utarbeides i avdeling for videregående opplæring (AVO) i formidlingsprosessen. Utvalgte opplæringskontor i lærefag der det er behov for flere læreplasser tildeles i perioden midler til oppsøkende arbeid for å rekruttere flere lærebedrifter/-plasser. Utvalgte opplæringskontor tildeles midler høsten 2018 til oppsøkende arbeid med mål om å skaffe flere lærebedrifter/-plasser i lærefag der det gjenstår søkere som ikke har fått læreplass i årets formidling. Den avsatte personalressursen skal selv bidra i arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter/- plasser og følge opp den oppsøkende virksomheten til opplæringskontorene. Om saken Alle fylkeskommunene fikk den et tilsagnsbrev fra Utdanningsdirektoratet om midler til arbeid med rekruttering av lærebedrifter. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å fordele til sammen 20 mill. kr til fylkeskommunene. Midlene er knyttet til samfunnskontrakten for flere læreplasser og skal benyttes til oppsøkende arbeid for å rekruttere nye lærebedrifter. Direktoratet har valgt en flat fordeling av midlene, slik at hver fylkeskommune etter søknad kunne få utbetalt kr ,-. Akershus fylkeskommune har søkt om og fått kr ,- for Midlene skal tildeles hvert år til og med 2020, med forbehold om endringer som følge av budsjettbehandling. Fylkeskommunen skal rapportere til Utdanningsdirektoratet om iverksatte tiltak og effekten av dem, sammen med annet arbeid fylkeskommunen gjør for å øke antallet læreplasser. Saksframlegget redegjør for Akershus fylkeskommunes planlagte bruk av midlene i arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter og hvordan dette ses i sammenheng med eksisterende tiltak. Vurderinger 7

8 Dagens situasjon i arbeidet med å skaffe flere læreplasser og lærebedrifter Akershus fylkeskommune arbeider på mange områder med å skaffe lærebedrifter og læreplasser. Det gjøres i første rekke i formidlingsprosessen, der både de videregående skolene med yrkesfaglige utdanningsprogram og veiledningssentrene bistår søkerne til læreplass. Yrkesfaglig fordypning (YFF) er trolig den mest anvendte rekrutteringskanalen til læreplass, og skolene samarbeider lokalt med en rekke bedrifter. For de søkerne til læreplass som likevel ikke lykkes i å skaffe seg læreplass, tilbyr fylkeskommunen læreplasskurs og Vg3 fagopplæring i skole. Begge de sistnevnte tiltakene har som mål at deltakerne skal få lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Per i dag har vi etablert nettverk og samarbeid mellom skole og arbeidsliv innen flere utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektro og helse- og oppvekstfagene. Innen bygg- og anleggsteknikk er det en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og fire opplæringskontor. Formålet er å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, lette overgangen til læreplass, øke rekrutteringen til flere av lærefagene samt søkningen til bygg- og anleggsteknikk i Akershus. Opplæringskontorene garanterer læreplass for Vg2-elever etter gitte kriterier. I august 2018 inngikk Akershus fylkeskommune en tilsvarende samarbeidsavtale innen service og samferdsel. Akershus fylkeskommune tok ved årsskiftet 2017/2018 initiativ til et tettere samarbeid med elektrobransjen og har hatt møter med flere opplæringskontor. Høsten 2017 etablerte fylkeskommunen et liknende nettverk innen helse- og oppvekstfag ved fem skoler, med en yrkesfaglærer i 20-prosentstilling som lærlingkoordinatorer ved hver skole. Koordinatorene skal være et bindeledd mellom skolene og kommunene, og satsingen skal ses i sammenheng med fylkeskommunens dugnad for å skaffe flere læreplasser i kommunene. De til sammen 13 lærlingkoordinatorene ved 12 videregående skoler representerer en ytterligere forsterkning i arbeidet med å lette overgangen for Vg2-elevene i yrkesfag til lærebedrift og få flere ut i lære. Fylkeskommunen har i tidligere saker informert om sitt arbeid med å forsterke samarbeidet med lokalt næringsliv og med kommunene, blant annet i FT-sak 37/2018 Læreplasser - samarbeid med lokalt næringsliv. Oppfølging av verbalvedtak i FT-sak 119/17. Her vedtok fylkestinget å forsterke samarbeidet i samsvar med målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ) og målene i strategiplanen for yrkesfagløftet gjennom å: etablere og utvikle lokale nettverk og lokale handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser og øke antallet elever som har overgang til lærebedrift samarbeide særskilt med bedrifter og opplæringskontor i utvalgte bransjer og fag forsterke nettverkssamarbeid og samarbeid med bedrifter i yrkesfaglig fordypning gjennom bruk av lærlingkoordinatorer ved videregående skoler følge opp samarbeidet med kommunene tilby yrkesfaglærere kurs som skal gi økt kunnskap om opplæring i bedrift og gjøre dem bedre rustet til å veilede elever i yrkesfaglig fordypning støtte skoleprosjekter som bruker samhandling med lokalt næringsliv og kommuner i arbeidet med å rekruttere flere elever til yrkesfag og søkere til læreplass sammen med bransjer gi tilbud til ungdomsskoleelever som skal øke interessen for yrkesfag Akershus fylkeskommune arbeider med alle de ovennevnte forsterkningstiltakene, i tillegg til andre som skal bidra til at flere søkere får læreplass. Fylkesrådmannen mener imidlertid at det er 8

9 behov for en sterkere koordinering og samordning av ulike tiltak, og ser muligheten til å gjøre dette på en bedre måte gjennom bruk av midlene fra Utdanningsdirektoratet. Planlagt bruk av Udir-midler til arbeid med å skaffe flere lærebedrifter Søkning til læreplass Fylkesrådmannen mener arbeidet med å skaffe flere lærebedrifter må ses i nøye sammenheng med antall søkere i de ulike lærefagene og bransjenes behov for faglært arbeidskraft. Det handler om å skaffe lærebedrifter/-plasser i fag der det er mange søkere som ikke får læreplass. Det er derfor viktig å analysere søkertallene i formidlingsprosessen og ha løpende oversikt over hvilke fag det er utfordringer i. I enkelte fag er det imidlertid for få søkere i forhold til behovet, og fylkeskommunen må da se på mulighetene for å rekruttere flere elever til programområdene det gjelder og til at flere søker læreplass i de aktuelle fagene. Dimensjonering av opplæringstilbudet er en del av dette bildet. Når Utdanningsdirektoratet ber om at midlene går til oppsøkende arbeid for å skaffe flere lærebedrifter, forstår fylkesrådmannen det som at det også kan handle om skaffe flere læreplasser i de enkelte lærebedriftene, altså stimulere til at lærebedrifter tar inn flere lærlinger og lærekandidater, der det er mulig. Det vil også kunne omfatte re-godkjenning av tidligere lærebedrifter der godkjenningen har utløpt. Flere lærebedrifter og læreplasser forsterket samarbeid med opplæringskontor Et mer koordinert og samordnet arbeid med å skaffe flere læreplasser og bedrifter innebærer et enda tettere og mer utviklet samarbeid med bransjer og opplæringskontor samt de aktører som i dag arbeider med å bistå Vg2-elever med å skaffe seg læreplass. Opplæringskontorene kjenner behovene i sin bransje og sine lærefag, og vi tenker å utvide og videreutvikle dagens samarbeid. Søkningen til elektro og da særlig til elektrikerfaget i Akershus er høy, og det har de seinere årene gjenstått mange godt kvalifiserte søkere uten læreplass. Akershus fylkeskommune ønsker å legge til rette for et forsterket samarbeid mellom opplæringskontor som tar inn lærlinger i elektrikerfaget og skoler med elektrofag. Opplæringskontorene vil få midler til å jobbe med å rekruttere flere medlemsbedrifter og læreplasser i faget. Akershus fylkeskommune har i disse dager innledet et samarbeid med flere opplæringskontor som har lærlinger i IKT-servicefaget. Dette lærefaget har i flere år hatt et tosifret antall søkere som ikke har fått læreplass. Den innledende dialogen har dreid seg om å vurdere om disse opplæringskontorene kan ta inn flere lærlinger i dette faget. Opplæringskontorene skal da drive med oppsøkende virksomhet for å rekruttere flere lærebedrifter/medlemsbedrifter. Fylkeskommunen kan støtte et slikt rekrutteringsarbeid økonomisk ved hjelp av midlene fra Utdanningsdirektoratet, på samme måte som opplæringskontor i andre fag der det er behov for flere lærebedrifter. Avdeling for videregående opplæring (AVO) vil kunne bistå opplæringskontorene i å utarbeide planer for den oppsøkende virksomheten. Flere læreplasser og lærebedrifter forsterket samarbeid med kommunene Akershus fylkeskommune satser på et tett samarbeid med kommunene og har dedikerte medarbeidere som jobber med å følge dem opp, jf. orientering 7/17 til HU-UTD Rapport fra kommunebesøkene Oppfølgingen av og samarbeidet med kommunene vil inngå i satsingen på å skaffe flere læreplasser og -bedrifter. Koordinering og samordning av innsatsen en dedikert personalressurs i AVO De videregående skolene har de siste årene fått et større ansvar for overgangen fra skole til bedrift. Dette viser seg blant annet i fylkeskommunens føringer for faget yrkesfaglig fordypning (YFF), der skolen forventes å samarbeide tett med lokale bedrifter. I veilederen Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning i Akershus presiseres også at bedriftene som skolene bruker i faget bør 9

10 være godkjente som lærebedrift. Veilederen viser til nettstedet Finn lærebedrift som har oversikt over godkjente og potensielle lærebedrifter i alle lærefag. Veiledningssentrene veileder og informerer skoler og bistår bedrifter som ønsker godkjenning. Ved å bruke godkjente lærebedrifter legges det til rette for at elevene seinere kan inngå lærekontrakt med bedrifter de har blitt kjent med gjennom YFF. Skolenes ansvar uttrykkes blant annet gjennom forsøkene med lærlingkoordinatorer. Koordinatorene kan bidra i arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter. Det samme kan veiledningssentrene, som i sitt mandat blant annet har som oppgave å finne egnede lærebedrifter og å bistå skolene slik at de tar sin del av ansvaret for overgangen fra skole til lære. Veiledningssentrene skal også bistå i formidlingsarbeidet. Sentrenes fagopplæringsoppgaver omfatter arbeid rettet mot lærebedriftene, og de skal jobbe særskilt med utvalgte bransjer og fag. Det skjer altså en betydelig innsats ved våre virksomheter når det gjelder overgangen fra yrkesfaglig Vg2 til læreplass og i arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Det er imidlertid behov for å koordinere og samordne innsatsen, og fylkesrådmannen ønsker å gjøre dette ved å avsette en dedikert personalressurs i fylkesadministrasjonen til å følge opp arbeidet. Denne personalressursen må legge til grunn og bidra til at det utarbeides nødvendige analyser og tallmateriale i AVO, særlig i tilknytning til formidlingsprosessen. Den avsatte ressursen skal følge opp den oppsøkende virksomheten til opplæringskontorene og også selv bidra i arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter/-plasser. Rådmannen ønsker også at noen av midlene fra Utdanningsdirektoratet skal gå til opplæringskontor til dekning av arbeidsinnsats (dagsverk) for å rekruttere flere medlemsbedrifter i utsatte lærefag. Dette er i tråd med ett av vedtakene i FT-sak 4/17 der fylkestinget vedtok det å avsette ressurser til arbeid med å få flere bedrifter til å bli medlem i opplæringskontor. Arbeidet må koordineres med målene i strategiplanen for yrkesfagløftet og ses i sammenheng med disse. Skjematisk er midlene planlagt å brukes slik det framgår av tabellen under: Dedikert personalressurs Opplæringskontor, dekning av dagsverk AVO-aktivitet (nettverkssamlinger, kampanjer, møter) Totalt Per år: Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 10

11 11

12 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 117/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Administrasjonsutvalget /18 Yrkesopplæringsnemnda Hovedarbeidsmiljøutvalget Rapport til fylkestinget - om tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til revisjonsprosjekt - Bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier Forslag til vedtak Fylkestinget tar fylkesrådmannens rapport til orientering. Om saken Fylkesrådmannen viser til sak PS 107/ i fylkestinget der forvaltningsrapport 7/2017 om bruk av farlig utstyr og håndtering av kjemikalier ble behandlet med følgende vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen rapportere tilbake innen utgangen av november 2018 hvilke tiltak/utbedringer som er gjort i forhold til rapportens anbefalinger. Fylkestinget ber rådmannen vurdere tiltakene og prioritere tiltakene som gjelder de ansatte og elevenes sikkerhet først. Fylkestinget tar rapporten til orientering. Vurderinger Fylkesrådmannen gir nedenfor sin statusrapportering til fylkestinget. Innledningsvis redegjøres det for hvordan fylkesadministrasjonen bygger opp sin sikkerhetskultur, for deretter å gjennomgå hvordan de enkelte anbefalinger fra fylkesrevisjonen er fulgt opp. Fylkesrådmannen legger stor vekt på å bygge en sikkerhetskultur som gjør arbeidet med helse, miljø og sikkerhet til en naturlig del av den daglige drift. En slik kultur bygges med oppmerksomhet om HMS, holdninger og administrative rutiner som støtter en slik kultur. 12

13 Fylkesrådmannen vil beskrive arbeidet med å fremme en sikkerhetskultur først. Deretter vil fylkesrådmannen vurdere revisjonsrapportens forslag til sentrale og lokale tiltak for å forbedre bruk av farlig utstyr og kjemikalier Elementer i sikkerhetskultur Gode rutiner for forebygging av skader og risiko er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å ha en fullt ut trygg arbeids- og skoleplass. Forebyggende arbeid som kun er rettet mot å løse kjente problemer, løser gårdagens problemer og ikke nødvendigvis nåtidens og framtidens. Det kan øke muligheten for at man kommer på etterskudd i forhold til nye farer hvis man utelukkende retter arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) mot kjente hendelser. HMS, sikkerhet og beredskap krever at man arbeider kontinuerlig med teknologiske, organisatoriske og menneskelige forhold for å forebygge uønskede hendelser. Akershus fylkeskommune har langt på vei de teknologiske løsningene på plass. Arbeidet innen HMS og sikkerhet er i hovedsak rettet mot organisatoriske og menneskelige forhold. Innretningen av HMS-arbeidet i Akershus fylkeskommune er å etablere rammeverk og overordnede rutiner som sikrer minimumskvalitet, men som tilrettelegger for en organisasjonskultur som er vâr for risiko og har kontinuerlig oppmerksomhet på forebygging. Akershus fylkeskommune arbeider for å fremme organisasjonskultur som har større oppmerksomhet om HMS. En slik organisasjonskultur med oppmerksomhet på sikkerhet sikkerhetskultur er avgjørende for om organisasjonen skal være et trygt sted å arbeide i og lære i for elever. Utvikling av en godt forankret sikkerhetskultur vil være avgjørende i arbeidet med trygge arbeidsplasser og skoleplasser. Sikkerhetskulturen innebærer å ha: Gode HMS-rutiner Opplæring av lærere, ledere og elever i sikkerhet generelt og knyttet til bruk av utstyr Et HMS-system som fanger opp avvik Kjemikaliehåndteringssystem som fanger opp kjemisk helsefare Gode psykososiale kartlegginger og godt oppfølgingsarbeid Organisatorisk forankring av HMS-arbeidet i alle organisasjonsledd Vedvarende oppmerksomhet om sikkerhet Langt på vei mener Akershus fylkeskommune at organisasjonen har gode praksiser: HMS håndboken har sentrale og lokale rutiner som langt på vei følges det er rutinemessig opplæring innen HMS av verneombud og ledere og de fleste som skal ha slik opplæring har det. HMS-systemet QM+ som settes i drift i 2018 inneholder rutiner og avvikshåndtering kjemikaliehåndteringssystemet SafeUse registrerer kjemikalier og er vedtatt brukt i hele organisasjonen. det psykososiale arbeidsmiljøet kartlegges hvert annet år og fra 2018 er det konkrete krav om aktivitet knyttet til resultatene på hver enhet. den organisatoriske forankringen arbeides det kontinuerlig med. Lokalt på arbeidsstedene er det høy kompetanse og HR-avdelingen har systemansvar. HRavdelingen har et overordnet ansvar for hele organisasjonen. Imidlertid er det krysningspunkter mellom systemkrav på overordnet nivå og faglige krav som skaper utfordringer. Disse arbeides det med ved å skape faste kontaktpunkter for HMS i aktuelle fagavdelinger vedvarende oppmerksomhet handler om summen av de foregående punktene og arbeid med holdninger til sikkerhet og HMS. 13

14 Kulturendring er et langsiktig arbeid. Elementer er å arbeide med de konkrete forholdene som er anbefalt av fylkesrevisjonen, og i tillegg arrangere kurs og ha aktive nettverksgrupper innen de ulike fagområdene. Videre innebærer arbeidet å inkludere HMS i rapporteringssystemer, budsjetteringsprosesser og utviklingsprosesser. Akershus fylkeskommune vil på ulike vis arbeide videre med å styrke de tre sidene ved godt HMS og beredskapsarbeid: teknologi, organisasjon og mennesker. Teknologi Innføring av kjemikaliehåndteringssystemet SafeUse og HMS-systemet QM+ har styrket henholdsvis kjemisk helsefare og HMS (særlig avviksregistrering og tilgjengelighet til HMSsystemet). Akershus fylkeskommune regner dette for å være vesentlige forbedringer i HMSarbeidet som ivaretar flere av revisjonsrapportens punkter. Kjemikaliehåndteringssystemet SafeUse er nå obligatorisk for alle virksomheter. Det gjør det enklere å holde oversikt over kjemikalier lokalt og det støtter muligheten til at fylkesrådmannen og hovedarbeidsmiljøutvalgets kjennskap til omfanget av kjemikaliebruk på virksomhetene. HMS-systemet QM+ er satt i drift høsten Systemet inneholder HMS-håndboken og gir mulighet til registrere uønskede hendelser lokalt. På samme måte som kjemikaliehåndteringssystemet gir det mulighet til å følge med på avvik på ulike organisasjonsnivåer. Organisering Hvert år rapporteres det fra virksomhetene om HMS-arbeidet. Den samlede rapporten legges fram for hovedarbeidsmiljøutvalget. Akershus fylkeskommune vil gå gjennom temaene for rapportene og se på muligheten for å styrke rapporteringen på elevers og ansattes sikkerhet. HMS, og særlig punktene som er nevnt i revisjonsrapporten, vil inngå i de faste oppfølgingssamtalene mellom fylkesadministrasjonen og den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannen vil sørge for å kommunisere at disse anbefalingene følges opp av ledelsen ved den enkelte videregående skole, og stille krav til rapportering om at punktene er fulgt opp. Mennesker Teknologi og organisering bidrar til en organisasjonskultur som har sikkerhet og forebygging som en naturlig del av daglig drift. Opplæring er også en viktig del av dette. Derfor fortsetter fylkesadministrasjonens kurs i HMS for ledere og verneombud, risikovurdering, HMS-systemet QM+, kjemikaliehåndteringssystemet SafeUse og beredskapsopplæring. Det vil bli laget en nyhetssak hvert semester med HMS-relatert innhold. Det vil også gjennomføres felles kurs innen ulike fagfelt hvor HMS-er en naturlig del. Avdeling for videregående opplæring organiserer nettverksgrupper hvor ulike fag er tema. HMS er et tema. Dette er en del av fagutvikling og kompetanseutvikling innen skole. Fylkesrådmannen redegjør nedenfor nærmere for sin vurdering av fylkesrevisjonens 20 anbefalinger Fylkesrådmannen bør: 1. vurdere om det overordnede HMS- ansvaret ivaretas på en tilstrekkelig måte når det gjelder bruk av farlig utstyr i opplæringen ved de videregående skolene 14

15 Det finnes ingen egen rutine for bruk av farlig utstyr. Behovet for vurdering av hvilke sikringstiltak som bør gjelde på det enkelte verksted/laboratorium/undervisningslokale er behandlet i HMS-håndboken Lederansvar, Organisasjon og ansvar, rutine SYSTEMKRAV og metoder Bruk av verneutstyr og Yrkesskade/-sykdommer. Fylkesrådmannen har gått gjennom disse rutinene og funnet at de dekker målet om risikovurdering ved bruk av farlig utstyr og plassering av ansvar. Akershus fylkeskommune vil vurdere om det er hensiktsmessig å innføre felles rutiner for vurdering av risiko ved bruk av farlig utstyr i opplæringen og bruk av kjemikalier i opplæringen. Felles spesifikke rutiner kan komme i veien for lokale rutiner. Ansvar for HMS er delegert til de enkelte rektorene som har myndighet til å gjøre lokale tilpasninger i HMS-systemet (del 2 av HMS-håndboken). På grunn av ulik fysisk utforming av lokaler og ulike maskiner på skolene er det begrensninger i hvor spesifikke de sentrale rutinene kan være. Ytterligere rutiner tilpasset lokale forhold må legges inn i den lokale HMS-håndboken. Det finnes mulighet i HMS-systemet for å ha lokalt tilpassede rutiner i vårt HMS-system og det er åpnet tilsvarende mulighet i det elektroniske HMS-systemet (QM+). Opplæring vil bli gitt for superbrukere på virksomhetene til å legge rutinene inn elektronisk når systemet høsten 2018 settes i drift. 2. gjennomgå behovet for rapporteringsinformasjon om skader/ulykker blant elever og lærer Behovet for rapporteringsinformasjon er gjennomgått og fylkesrådmannen har funnet at det nye elektroniske HMS-systemet QM+ gir rapporteringsinformasjon om skader og ulykker. Ulykker og nesten-ulykker skal registreres i dette systemet. Det gir avdelingsledere, rektor, verneombud på alle nivåer og HR-avdelingen (som har ansvar for systemet) anledning til å følge fortløpende med på ulykkesrapportering. Systemet gir mulighet til å skille mellom elev og ansatt. 3. forsikre seg om at det elektroniske HMS-verktøyet som tas i bruk i 2017 gir den informasjon som fylkeskommunen trenger for å forebygge skader og ulykker både blant elever og lærere Fylkesrådmannen har vurdert om det nye HMS-systemet gir den informasjon som fylkeskommunen trenger for å forebygge skader og ulykker både blant elever og lærere og funnet at systemet gir tilfredsstillende informasjon. Opplæring i bruk av systemet starter høsten Det vil bli holdt en kontinuerlig dialog med brukerne for å skape enighet om hvilken informasjon som skal legges inn i systemet. Rapportering av ulykker og nesten-ulykker gir mulighet til å analyser som støtter det forebyggende arbeidet. 4. gjennomgå og vurdere innholdet i HMS-håndboka når det gjelder definering av hvilke rutiner som bør være felles og hvilke som er spesifikke for virksomhetene Innholdet i fylkeskommunens HMS-håndbok er tilgjengelig i HMS-systemet QM+. Fylkesrådmannen har vurdert i hvilken grad det er hensiktsmessig å lage flere felles rutiner for bruk av farlig utstyr og funnet at det i liten grad er hensiktsmessig å endre delingen mellom generelle felles rutiner og lokale spesifikke rutiner (jfr. svar på punkt 1). 15

16 5. vurdere om fylkeskommunen i større grad bør samordne utarbeidelse av HMS-rutiner og sørge for at informasjonen er lett tilgjengelig HMS-rutiner er lagt inn i HMS-verktøyet OM+. Rutinene er utarbeidet i samarbeid med organisasjonene og vernetjenesten i de ulike delene av våre virksomheter (jfr. svar på punkt 1). Disse vedtas i hovedarbeidsmiljøutvalget og revideres løpende. Behovet for nye felles rutiner må veies opp behovet for lokal tilpasning av rutinene. Denne vurderingen gjøres fortløpende. 6. vurdere om det i større grad kan utarbeides og gjennomføres felles kurs innenfor HMSområdet Det arrangeres flere slike; HMS-kurs en til to ganger i året, bruk av kjemikaliehåndteringssystem og bruk av HMS-system vil bli arrangert høsten I den videre dialogen med fagavdelingene vil fylkeskommunen vurdere ytterligere behov for felles kurs. 7. gjennomgå samarbeidsrutiner på HMS-området internt i fylkeskommunen og i forhold til den enkelte skole I dag foregår samarbeid på øverste nivå i fylkeshovedarbeidsmiljø-utvalget. Samarbeid på skoler foregår i de lokale arbeidsmiljøutvalgene. Ut over disse arenaene foregår samarbeid som løpende dialog mellom fylkeshovedverneombud og HR-avdelingen som er systemansvarlig. Fylkesrådmannen vurderer det som viktig å videreutvikle samarbeidet. 8. vurdere om det kan stilles krav i lærekontraktene med lærebedriftene om å påse at elevene utfører risikovurderinger forut for utførelse av fagoppgaver Sikker-jobb-analyse (risikovurdering før den enkelte arbeidsoperasjon) er ofte en integrert del av HMS-arbeidet i virksomhetene når arbeid starter opp. Fylkesrådmannen mener det ikke er nødvendig å stille krav om lærlingers risikovurdering i lærekontraktene med lærebedriftene. 9. vurdere om det i større grad kan utarbeides felles rutiner innenfor HMS-aktiviteter som er felles for flere skoler HMS rutine 1.1. Lederansvar, 1.2. Organisasjon og ansvar, rutine 2.3 Bruk av verneutstyr og 2.8. Yrkesskade/-sykdommer er felles rutiner. Fylkesrådmannen har ikke vurdert det hensiktsmessig å innføre nye felles rutiner nå (jfr. svar på punkt 1, 4 og 5). Interne revisjoner av HMS-arbeidet de to siste årene har avdekket at det tidvis er noe mangelfull etterlevelse av rutinene. Fylkesrådmannen vil derfor fortsette med slike revisjoner. De interne revisjonene vil også kunne gi verdifulle bidrag til utarbeidelse av felles rutiner. 10. vurdere å anskaffe/utarbeide et felles brukervennlig kjemikaliehåndteringssystem Det elektroniske kjemikaliesystemet SafeUse er besluttet brukt i hele organisasjonen og det er tatt i bruk av de fleste virksomhetene. Det har gitt oversikt over kjemikaliebruken. Videre arbeid med å redusere kjemisk helsefare er å benytte ekstern fagkompetanse i arbeidet med å bytte ut farlige kjemikalier med mindre farlige der det er mulig (substituere) og sanere kjemikalier som ikke er i bruk. Ledelsen ved aktuelle videregående skoler bør: 16

17 11. gjennomgå og vurdere rutinene for gjennomføringen av risikoanalyser slik at alle risikofaktorer knyttet til skolens virksomhet blir fanget opp Fylkesrådmannen har utarbeidet felles retningslinjer, veiledning og maler for å gjennomføre risikoanalyser. Fylkesrådmannen tilbyr opplæring i å gjennomføre risikoanalyser og støtter virksomhetenes risikoanalyser på forespørsel. Fylkesrådmannen følger opp at risikoanalyser gjennomføres. 12. vurdere om skolens praksis for gjennomføring av risikovurderinger forut for at elevene utfører fagoppgaver er tilfredsstillende Fylkesrådmannen har vurdert skolens praksis for gjennomføring av risikovurdering forut for at elevene gjennomfører fagoppgaver og funnet at rutinene er tilfredsstillende. Vurdering av praksis er tema i intern HMS-revisjon som gjøres ved enkelte skoler hvert år. 13. vurdere om det er behov for å bedre skolens rutiner for rapportering og håndtering av både ulykker og nestenulykker herunder at det rapporteres til riktig instans, blant annet DSB ved strømgjennomgang Med innføring av HMS-systemet SafeUse vil det være et elektronisk system for rapportering av ulykker og nesten-ulykker. Rapporter vil være tilgjengelige på alle organisatoriske nivåer, slik at både linjeledelsen og verneombud/hovedverneombud vil ha oversikt over rapporterte ulykker til enhver tid. 14. vurdere om HMS blir tilstrekkelig vektlagt i loggen til elever som er utplassert ved bedrifter Fylkesrådmannen finner det hensiktsmessig at de enkelte skolene vurderer egne rutiner på dette området og vil ta dette opp med virksomhetene. 15. vurdere om HMS-opplæringen for elevene ved skolestart og underveis i skoleåret er tilstrekkelig, at det underskrives en forpliktende avtale om at opplæring er gitt og at dokumentasjonen er lett tilgjengelig Dokumentasjon på elevers HMS-opplæring kan bli tilgjengelig i HMS-systemet eller som notat i det nye skoleadministrative systemet som er under implementering (VIS). Videre utvikling av funksjonalitet i det skoleadministrative systemet kan gjøre HMS-dokumentasjon som en integrert del. 16. vurdere om faglærere bør hospitere ved bedrifter for å tilegne seg kunnskaper om bruk av nye maskiner og utstyr De lokale forholdene med hensyn til maskiner og læreres kompetanse varierer så mye at den enkelte virksomhet selv må å sørge for at lærere har tilstrekkelig kunnskap om maskiner og utstyr. Yrkesfagløftet legger opp til hospitering for yrkesfaglærere. 17. vurdere om test- og prøveresultater fra HMS-opplæring av elevene oppbevares på en lett tilgjengelig måte Se kommentar til pkt. 15: Dokumentasjon på elevers HMS-opplæring vil bli tilgjengelig i HMSsystemet eller i det skoleadministrative systemet (VIS). 17

18 18. vurdere om elevenes sikkerhet på verksted blir tilstrekkelig ivaretatt blant annet med hensyn til opplæring, adgangskontroll, verkstedets utforming og arbeidsutstyrets tilstand. Jfr. rapportens kapittel 8.1 om bruk av farlig utstyr HMS og fysisk sikkerhet vil bli inkludert i styringsdialogen med virksomhetene. Temaet vil også bli gjenstand for intern revisjon (jf. pkt. 12). 19. gjennomgå og vurdere om skolens rutiner og praksis for kjemikaliehåndtering og oppbevaring er tilfredsstillende Se svar på punkt 18. HMS og kjemisk sikkerhet vil bli inkludert i styringsdialogen med virksomhetene. Temaet vil også bli gjenstand for intern revisjon. 20. gjennomgå stoffkartotek og vurdere om farlige stoffer kan erstattes av mindre farlige stoffer eventuelt med støtte fra bedriftshelsetjenesten. Fylkesrådmannen vil be om rapportering på at denne vurderingen blir ivaretatt av den enkelte videregående skole. Oppsummering Fylkesrådmannens viser til at det er viktig å bygge en sikkerhetskultur som gjør arbeidet med helse, miljø og sikkerhet til en naturlig del av den daglige driften. En organisasjonskultur med oppmerksomhet på HMS er avgjørende for å sikre at fylkeskommunen er et trygt sted å arbeide og lære i. Dette er et kontinuerlig arbeid, og fylkesrådmannen arbeider med dette gjennom ulike tiltak som vist i saken. Fylkesrådmannen vil fortsette dette viktige arbeidet. Saksbehandler: Viggo Nilsen Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/18 Yrkesopplæringsnemnda Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 6. september til 1. oktober 2018 Se vedlagte oversikt over godkjente lærebedrifter Oslo, John Arve Eide Saksbehandler: Gry Nordahl Vedlegg: Utrykte vedlegg: 19

20 Medlemsbedrifter Bedriftsnavn Medlemsbedrift navn Fag Region Antall OPPLÆRINGSKONTORET FOR HÅNDVERK- OG INDSTRIFAG GJØVIK TOTENLAND ZONE SECURITY AS Sikkerhetsfaget Asker og Bærum 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA KLOCK TRANSPORT AS Yrkessjåførfaget Asker og Bærum 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET ASKER TØMRERMESTERBEDRIFT AS Tømrerfaget Asker og Bærum 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS ALEX AUTOSERVICE AS Bilfaget, lette kjøretøy Asker og Bærum 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS MOBILE ASKER AS Bilfaget, lette kjøretøy Asker og Bærum 1 BLOMSTERDEKORATØRFAGETS OPPL KONTOR MESTER GRØNN AS AVD 06 SKI STORSENTER Blomsterdekoratørfaget Follo 1 DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT OK STAT NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) IKT-servicefaget Follo 1 DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT OK STAT NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) Kontor- og administrasjonsfaget Follo 1 FORENINGEN OPPLÆRINGSKONTORET FOR FRISØRFAGET I OSLO OG AKERSHUS GALLERIET FRISØR VEGARD CAMFIELD Frisørfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE BJERKE BYGGESERVICE AS Anleggsgartnerfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE BJERKE BYGGESERVICE AS Anleggsmaskinførerfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE BJERKE BYGGESERVICE AS Betongfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET SNEKKERGUTTA AS Tømrerfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERFAGET OSLO OG OMEGN BLIKKENSLAGEREN TAK OG FASADER AS Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS ANDRESEN BIL AS Billakkererfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS ANDRESEN BIL AS Reservedelsfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS BILIA PERSONBIL AS AVD ADM/SALG FOLLO Reservedelsfaget Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS BILVERKSTEDET AS Bilfaget, lette kjøretøy Follo 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS JAN L WESTBY KAROSSERI & LAKK AS Billakkererfaget Follo 1 AOF OPPLÆRINGSKONTOR A H SUB AS Salgsfaget Romerike 1 FORENINGEN OPPLÆRINGSKONTORET FOR FRISØRFAGET I OSLO OG AKERSHUS Shortcut Hair Ytre Enebakk Frisørfaget Romerike 1 NELFO OSLO & OMEGN PLUG IN SERVICE AS Kulde- og varmepumpemontørfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG ROMERIKE AR ELEKTRO PROSJEKT AS Elektrikerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR ELEKTROFAG ROMERIKE FUGLERUD ELEKTROINSTALLASJON Elektrikerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR MEKANISKE FAG EUREKA PUMPS AS AVD SØRUMSAND Industrimekanikerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR MEKANISKE FAG NITTEDAL RUSTFRIE A/S Produksjonsteknikkfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR MEKANISKE FAG NORDREN AS Gjenvinningsfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR MEKANISKE FAG WIOSS WITRON ON SITE SERVICES GMBH Automatiseringsfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SALGS- OG MATBRANSJEN COOP ØST SA AVD 2230 COOP OBS JESSHEIM Salgsfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SALGS- OG MATBRANSJEN FURUSETH AS Kjøttskjærerfaget Romerike 1 20

21 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SALGS- OG MATBRANSJEN MENY SKEDSMOKORSET Sjømathandlerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA DELMARK TRANSPORT AS Yrkessjåførfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA INNLANDET BILBERGING AS Yrkessjåførfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA KRISTIAN HENNINGSEN Yrkessjåførfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA LETTBUTIKK AS Logistikkfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR SERVICE OG SAMFERDSEL SA MAVI LOGISTIKK AS Logistikkfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET ANDRESEN OG FAR Tømrerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET DAHL & JENSEN BYGG AS Tømrerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET LAKKPROFFEN AS Tømrerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET OPTIMAL BYGG & EIENDOM AS Tømrerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR TØMRERFAGET SNEKKER ASPHAUG AS Tømrerfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS AARSBY BIL AS Reservedelsfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS AUTO-SKADE TERJE SCHIE AS Billakkererfaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS AUTOEXPERTEN BILVERKSTED AS Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS BILSERVICE LILLESTRØM AS Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS KJELLER VEST AUTO AS Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS KVICKSTOP A/S Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS ROMERIKE AUTOSERVICE AS Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS SULLAND JESSHEIM AS Bilfaget, lette kjøretøy Romerike 1 RØRENTREPRENØRENES OPPLÆRINGSKONTOR ROMERIKE KARLSEN VVS AS Rørleggerfaget Romerike 1 SERVICE OG SAMFERDSEL OPPLÆRINGSKONTOR SA POWER NORGE AS AVD STRØMMEN IKT-servicefaget Romerike 1 OPPLÆRINGSKONTORET FOR HÅNDVERK OG OPPLÆRINGSKONTORET FOR HÅNDVERK OG Sikkerhetsfaget 1 52 Selvstendige bedrifter Bedriftsnavn Fag Region Antall DRESSMANN A/S Salgsfaget Asker og Bærum 1 ILA FENGSEL OG FORVARINGSANSTALT Anleggsgartnerfaget Asker og Bærum 1 INFOLINK DATATJENESTER AS IKT-servicefaget Asker og Bærum 1 MUSIKKUNDERVISNINGEN NORGE AS Kontor- og administrasjonsfaget Asker og Bærum 1 PUSTEROMMET ASKER AS Blomsterdekoratørfaget Asker og Bærum 1 AB KLIPP TRIADEN A/S Frisørfaget Romerike 1 21

22 HIGH AND LOW AS Fotograffaget Romerike 1 NITTEDAL TEATER Barne- og ungdomsarbeiderfaget Romerike 1 SKEDSMO VIDEREGÅENDE SKOLE Barne- og ungdomsarbeiderfaget Romerike 1 FORTUNA HÅRSPA AS Frisørfaget Asker og Bærum