ÅRSMELDING 2018 KRISESENTERSEKRETARIATET

Transkript

1 ÅRSMELDING 2018 KRISESENTERSEKRETARIATET

2 Forord Krisesentrene møter hvert år hundrevis av voldsutsatte som har fått skader både på kropp og sjel, i Norge, i fredstid, i hjemmet, av en de er glad i. Nærmere kvinner, 907 menn og barn har hatt et opphold på krisesentrene de siste 25 årene. Her får overgrepsutsatte hjelp og beskyttelse og et rom hvor de kan være i fred fra vold. Krisesentrene har den viktige rollen som katalysator for å realisere kvinner, menn og barns grunnleggende menneskerett til et liv uten vold og overgrep. Å bli utsatt for vold fra en som står deg nær, er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. De som har levd med vold og overgrep av en kjæreste eller samlivspartner, forteller om sår som aldri gror. Økt innvandring de senere år har fått betydning for arbeidet ved krisesentrene og endringer i hvem som benytter seg av botilbudet. Rapporter fra krisesentertilbudet de senere årene viser at rundt 2 av 3 beboere hadde innvandrerbakgrunn. Å bryte ut av krenkende og farlig forhold har vidtrekkende konsekvenser på mange plan. Kvinner og barn på krisesentrene trenger hjelp til å komme ut av en krise, samt få kartlagt sin situasjon både med hensyn til hvilke trusler og fare de og barna står overfor. De må ha hjelp til å få oversikt over sine og barnas hjelpebehov. Kvinnene må ha hjelp til å forholde seg til ulike hjelpeinstanser og myndigheter, til å sikre eventuelt bruksretten til bolig /leie bolig og til å få en økonomisk basis. De trenger hjelp til å takle sine og barnas eventuelle helsemessige og følelsesmessige problemer. Og ikke minst trenger flere hjelp til å bryte isolasjonen i forhold til det norske samfunnet slik at hun blir i stand til å utvikle nettverk for å kunne bo i Norge på egne premisser. Selv som ressurssterk enkeltperson kan det være vanskelig å finne fram, og ikke minst å bli hørt i det byråkratiske systemet. For kvinner som i liten grad er vant til å bevege seg i offentlig rom, forholde seg til mennesker utenfor familien, som mangler språkkunnskap, og som i tillegg ofte er både fysisk og psykisk svekket, blir møtet med det rigide og byråkratiske systemet ofte problematisk og til tider svært motsetningsfylt. For mange av brukerne medfører et stort hjelpebehov at de kan bli boende over lengre tid på krisesenteret. Det er en klar utvikling da vi ser at en økende andel krisesentre har gått fra å være stiftelser eller organisasjoner til å bli kommunale eller interkommunale selskap. Flere av de kommunale krisesentrene har innført et botidskrav på fire uker for beboere. Dette fører igjen til at krisesentrene ikke lenger er et lavterskeltilbud med fokus på brukernes individuelle behov. Vi spør oss også om Krisesenterloven som ble vedtatt i 2009 harmonerer inn i et kommunalt system i og med at loven krever fritt valg av krisesentertilbud for voldsutsatte. Er kommunene villig til å ta imot brukere fra andre kanter av landet vederlagsfritt? Eller som en politiker i en kommune sa «Vi må jo kunne ta en stykkpris for brukere fra andre kommuner». Vi er av den oppfatning at den type investering som krisesentertilbudets særpreg representerer er nødvendig både med hensyn til den enkelte kvinne og barn, men også av samfunnsmessige hensyn. På lang sikt vil en spare ressurser for samfunnet fordi kvinnene blir raskere selvhjulpne reetablert. Ikke minst vil en rask kriseintervensjon forhindre utviklingen av postraumatiske lidelser både for kvinner og barn. Daglig leder I

3 Innhold FORORD ORGANISASJONEN 1 KRISESENTERSEKRETARIATETS ÆRESPRISER FOR STYRET 4 INTERNE MØTER I ÅRSMØTE OG FAGDAG I ORGANISATORISK 5 ØKONOMI 5 FOND 6 ETISK RÅD 6 SEKRETARIATET 6 ADMINISTRASJON/MEDLEMMER 6 INFORMASJON TIL MEDLEMMENE 7 STATISTIKK 7 PROSJEKTER 7 ROSA-PROSJEKTET 7 ADORA-PROSJEKTET 8 PILOTPROSJEKT «NASJONAL HJELPETELEFON FOR UTSATTE FOR VOLD I NÆRE RELASJONER OG SEKSUELLE OVERGREP» 8 INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT 8 POLITISK ARBEID 16 MEDLEMSSENTRE 17 KONFERANSER, ARRANGEMENT OG UNDERVISNING 19 SAMARBEID OG NETTVERK 21 REFERANSEGRUPPER OG UTVALG 22 MEDIA 23 INTERNASJONALT ARBEID 24

4 Organisasjonen Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og er en medlemsorganisasjon for 27 krisesentre. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd mellom krisesentrene, offentlige myndigheter og det sivile samfunn. Krisesentersekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett, samt støtte fra det offentlige til drift, til ulike kampanjer og administrasjonsstøtte fra ulike prosjekter. Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre krisesentrenes arbeid og styrke kvinner, menn og barns rett til et liv uten overgrep. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010 og i 2018: Vi anerkjenner at seksuell trakassering, psykisk- og fysisk vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner med formål prostitusjon og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som kvinner oftere enn menn er utsatt for, og at dette utgjør brudd på menneskerettighetene og er en alvorlig hindring for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, både på samfunn-, gruppe og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, og følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker. Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom å følge opp og ta tak i lover og retningslinjer som er ment å ivareta rettssikkerheten til de utsatte, samt legge press på offentlige myndigheter gjennom direkte henvendelser og lobbyarbeid. Sekretariatet svarer også på høringer fra de forskjellige departementene. I tillegg koordinerer og videreformidler sekretariatet det store mangfoldet av reaksjoner som kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet utarbeider også pressemeldinger, skriver artikler, utarbeider kampanjer, informasjonsmateriell og rapporter, og er med på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig nettverk som på sikt både kan være premissleverandører og givere av ny og bredere innsikt i problemstillingen. Krisesentersekretariatet er medlem av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som er en paraplyorganisasjon for over 59 medlemmer som alle deler samme målet: Å styrke kvinners makt, muligheter og rettigheter. Vi deltar også på internasjonale konferanser, og gjennom flere nettverk og prosjekter deler vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt land har opparbeidet seg rundt tematikken. Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir en kort oversikt over det arbeidet som er utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med styret for organisasjonen og krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. ROSA, som blir drevet av Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i

5 Krisesentersekretariatets ærespriser for 2018 Ut fra forslag fra medlemssentrene, innstiller styret kvinner som skal få årets ærespris fra Krisesentersekretariatet. Under Krisesentersekretariatets årsmøte 2018 ble Wanja Sæther, daglig leder ved Salten krisesenter, og Wenche Skorpen Hovland, daglig leder ved Sogn og Fjordane krisesenter, tildelt årets ærespriser. Wanja Sæther har jobbet på krisesenteret i 26 år. Hun ble daglig leder i 2004 og innehar fortsatt stillingen. I innstillingen ble det presisert at Wanja har en unik arbeidskapasitet, og har gjennom årene vært en pådriver for kompetanseutviklingen relatert til krisesenterarbeid. Hun hoder utallige innlegg om tematikken både på nasjonale- og internasjonale konferanser. Wenche Skorpen Hovland har jobbet på krisesenteret i 21 år, og i 2008 ble hun ansatt som daglig leder. Wenche er engasjert og uredd. Hun er en pådriver for at voldsutsatte skal få sine menneskerettigheter ivaretatt både lokalt og nasjonalt. I innstillingen til prisen blir hennes innsats for kvinner utsatt for menneskehandel fremhevet. Tove Smaadahl sammen med glade prisvinnere Daglig leder Wenche Skorpen Hovland I alle disse årene har begge prisvinnerne vært spesielt opptatt av likestillingsspørsmål og kvinnekamp. De har hatt en sterk og uredd stemme i kampen mot undertrykking og urettferdighet, både i media og i mange andre sammenhenger. Wanja og Wenche har gjennom flere perioder sittet i styret ved Krisesentersekretariatet hvor de har gitt viktige innspill og tatt et styreansvar. «Vi er svært stolt over å få dele ut æresprisen til to kvinner som har kjempet for å realisere voldsutsattes rett til et liv uten vold. Gratulere» avsluttet Tove Smaadahl sin tale med før prisene ble overlevert. Prisene er skulpturer av Maria Øverbye. Daglig leder Wanja Sæther 2

6 Rettighetsprisen 2018 Krisesentersekretariatet gir hvert år en rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I 2018 ble Inga Marte Thorkildsen (SV) hedret med Rettighetsprisen da hun gjennom mange år vært en pådriver for å synliggjøre og iverksette tiltak for å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Hun har sett at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et alvorlig kriminalitets-, likestillings-, folkehelse- og menneskerettighetsproblem. Hun har både som lokal og sentral politiker støttet krisesentrene og deres arbeid, og ikke minst har hun gjennom de siste årene satt et stort fokus på de mest sårbare barn som opplever vold og seksuelle overgrep. Inga Marte Thorkildsen har stått støtt i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, på tross av motstand på feltet. En rørt og stolt Inga Marte takket for å bli hedret av Krisesentersekretariatet. I sin takketale lovet hun å fortsette kampen mot vold mot kvinner og barn. Prisen hun fikk var skulpturen «søster» av Maria Øverbye. Tre stolte prisvinnere, fra venstre Inga Marte Thorkildsen, Wanja Sæther og Wenche Skorpen Hovland 3

7 Styret Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de ansatte og det overordnede økonomiske ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for styrets mandat og funksjon. Representanter + personlig vara blir valgt for to år av gangen under årsmøtet. Styret har i år 2018 bestått av følgende personer med vara: Region Nord (2) Medlem: Ragnhild Forså Helgeland Krisesenter Varamedlem: Bente Hongbarstad Sør-Helgeland Krisesenter Årsmøte og fagdag i 2018 Fagdagen og årsmøtet ble arrangert 25. april og 26. april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm, Under årsmøtet la daglig leder Tove Smaadahl fram årsmelding, revidert regnskap og budsjett for neste år som ble godkjent. Styret fikk mandat til å endre språket i vedtektene slik at det skulle harmonere med krisesenterloven og andre lovverk krisesentrene skal jobbe etter. Endringene som ble foreslått var forankret i henhold til Istanbulkonvensjonen. Årsmøtet vedtok endringene i vedtektene. Nestleder: Wanja Sæther Krisesenteret i Salten Varamedlem: Pirjo Anneli Eskelinen Vest-Finnmark Krisesenter. Region Sør-øst (2) Styreleder: Kari-Mette Fjell Indre Østfold Krisesenter IKS Varamedlem: Irene Lillejord Moss Krisesenter IKS Medlem: Tove Hægg Versland Vest-Agder Krisesenter Varamedlem: Gro Sophie Govertsen Vest-Agder Krisesenter Region Vest (1) Medlem: Lene Eriksen Bergen Krisesenter Varamedlem: Inger Lise Svendgård Boks Nord-Trøndelag 2: Oversikt over Krisesenter styrets medlemmer IKS med vararepresentanter i Interne møter i Styret har avviklet følgende møter i 2018/19: Under fagdagens ble første del holdt psykologspesialist Per Isdal fra Alternativ til Vold et viktig innlegg om hva skjer med hjelperen som daglig møter mennesker i krise som har vært utsatt for vold og overgrep. Man blir preget av å arbeide med lidelse. Mange blir syke av det. Det er viktig at ansatte ved krisesentrene får veiledning da det klart kan være helsefarlig å bli sekundærtraumatisert gjennom arbeidet på et krisesenter februar Oslo juni Praha 28. august Oslo november Oslo februar (2019) Oslo 4

8 Psykologspesialist Per Isdal fra Alternativ til Vold med et av medlemssentrene etter søknad fra organisasjonen. Styret har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra mandat fra Justisdepartementet (JD) har styret behandlet årsrapporten fra ROSA. De ansatte ved ROSA har deltatt på styremøter etter behov for å orientere om prosjektets framdrift og erfaringer, samt disponeringen av budsjettet. Styret har også diskutert den økende kommunaliseringen av krisesenterdriften og de utfordringene det har medført. Økonomi Ragnhild Castberg, seniorrådgiver i Datatilsynet Ragnhild Castberg, seniorrådgiver i Datatilsynet, holdt innlegg om Datatilsynets mål vedrørende behandling og oppbevaring av personopplysninger ved krisesentrene. Hun mener det er må gjennomføres en utredning før Datatilsynet kunne utarbeide nye retningslinjer. Organisatorisk Kari Mette Fjell har som styreleder hatt hovedansvaret for personal og HMS for året. Styret har behandlet 45 saker i 2018/19. I samarbeid med Sekretariatet har styret planlagt og gjennomført årsmøtet og fagdagen. Styret har godkjent at Krisesentersekretariatet søker om å få etablere og drifte den nasjonale hjelpetelefonen for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og voldtekt. Den døgnåpne telefon skal drives i samarbeid Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets statsautoriserte revisor som reviderer Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter. Medlemmer av Krisesentersekretariatet har gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5 % av totalt budsjett for året i kontingent, med en øvre grense på kr I tillegg til medlemskontingenten har Sekretariatet søkt, og fått innvilget driftsstøtte fra BUFDIR, og midler til flere prosjekter fra Kompetansesenter for Kriminalitetsforebygging og Politidirektoratet. JD har gjennom søknad innvilget midler til drift av ROSA, og støtte til sosiale tiltak for kvinner i ROSA. Krisesentersekretariatet har gjennom søknad fått innvilget midler fra JD til et treårig pilotprosjekt til drift av den nasjonale krisetelefonen til overgrepsutsatte. Gjennom JD ble det innvilget midler til yrkesopplæring og arbeidstrening innen kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for menneskehandel. ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet har også mottatt pengestøtte til informasjonstiltak fra Norsk Tjenestemannslag. Organisasjonen har i løpet av året mottatt pengegaver som er avsatt på ulike fond for til sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I 5

9 tillegg fikk Krisesentersekretariatet også i år kr. 1.2 millioner fra Gjensidigestiftelsen som skulle brukes til å skape en god jul for barn på krisesentrene. Fond Krisesentersekretariatet administrerer to ulike fond. Dette er midler som er gitt gjennom aksjoner, priser og gaver fra bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner. Det er utarbeidet statuetter og mandat for bruken og administrering av fondene. Bruken av midlene blir rapportert til styret. Resultat fra de ulike fondene blir også lagt fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til godkjenning. Fond for sosiale tiltak for barn som bor på krisesentrene. På fondets konto står pr kr ,- Fond for sosiale tiltak for å bedre livskvaliteten til ofre for menneskehandel. På fondets konto står pr Kr ,- Etisk råd Ut fra vedtak fra årsmøtet har etisk råd gjennomført fire møter i Rådet har bestått av eksterne og interne medlemmer med vara som blir valgt på årsmøtet: Frøydis Patursson, leder av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) leder av etisk råd Tor B Jørgensen, pensjonert biskop Tove Hægg Versland, faglig leder ved Vest- Agder krisesenter Wanja J. Sæther, leder ved krisesenteret i Salten Heidi Olden Eng, leder ved Gjøvik krisesenter. Rådets sekretær Lone Alice Johansen/Sara Bondø. Etisk råd har i løpet av året tatt opp flere temaer relatert til etiske dilemmaer vedrørende krisesenterdrift og sikkerhet for voldsutsatte. Temaer som er diskutert og problematisert er krisesentertilbud til transepersoner, kommunaliseringen av krisesentertilbudet som har medført at flere har satt en grense for botilbudet og svekker krisesentertilbudet som et lavterskeltilbud, bruken av voldsalarm og barnevernets manglende fenomenforståelse og samarbeid vedrørende barn som lever i familier med vold. Sekretariatet Administrasjon/medlemmer I 2018 ble Krisesentersekretariatet drevet av medlemskontingent fra 27 krisesentre. I boks 3 finnes en oversikt over alle medlemssentrene. I tillegg driver organisasjonen ROSA som er finansiert med midler fra Justisdepartementet Sekretariatet lokaler ligger på Karl Johans gate 16 B, 0154 Oslo. Organisasjonen har etter august 6 personer ansatt. Fire i 100 % stillinger og en i 60 %, med stillingsbetegnelsen daglig leder, 2 informasjonsrådgivere, 1 rådgiver og leder av ROSA. 6

10 1. Alta krisesenter 2. Bergen krisesenter 3. Fredrikstad krise- og incestsenter 4. Gjøvik krisesenter 5. Harstad krisesenter 6. Helgeland krisesenter 7. Indre Østfold krisesenter IKS 8. Kongsberg krisesenter 9. Krise Vest IKS krisesenter 10. Midt Troms krisesenter 11. Narvik krisesenter 12. Nord-Trøndelag krisesenter IKS 13. Nordmøre krisesenter 14. Moss krisesenter IKS 15. Oslo krisesenter 16. Orkdal og omegn krisesenter 17. Romerike krisesenter IKS 18. Krisesenteret i Salten 19. Samiske krise- og incestsenter 20. Sogn og Fjordane krisesenter 21. Sør Helgeland krisesenter 22. Trondheim krisesenter 23. Tromsø krisesenter 24. Vest-Agder krisesenter 25. Vest Finnmark krisesenter 26. Vestfold krisesenter 27. Østre-Agder krisesenter Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2018 brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og en aktør i det forebyggende arbeid. Rapporten blir utarbeidet slik at den harmonerer med krisesenterloven og det ansvaret kommunene har i henhold til den. I tillegg skal krisesentertilbudets statistikker bidra til å få ansvarlige politikere til å gi krisesentrene gode budsjettrammer til drift, samt ha fokus på de utfordringene kommunene står overfor i henhold til organisering og manglende tilbud til alle voldsutsatte. Krisesentersekretariatet deltar i en referansegruppe som har møter i forbindelse med rapporten og forbedringer av statistikken. Prosjekter ROSA-prosjektet Informasjon til medlemmene Sekretariatet har i løpet av året sendt ut et elektronisk nyhetsbrev, relevante rapporter, veiledere, samt informasjon om lovendringer, utlysning av midler, forslag til lovendringer, høringer og høringsforslag, tiltak, pressemeldinger, samt nyheter som har stor betydning for arbeidet på krisesentrene. I tillegg blir mye av Sekretariatets aktiviteter og informasjon publisert på Facebook og organisasjonens hjemmeside. Statistikk For 2018 har Sentio Research AS, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt registreringsskjema fra alle krisesentrene. BUFDIR publiserer en felles statistikkrapport for 2018 på bakgrunn av de innsamlede statistikker elektronisk på sin hjemmeside Nasjonal statistikk over Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i 2005 gitt mandat av Justis- og politidepartementet til å gjennomføre et prosjekt ROSA. Formålet er å koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning og informasjon overfor de ansatte på bostedene. ROSA driver også den nasjonale krisetelefonen til ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet ble styrket med midler fra Justisdepartementet til en til ansatt i 2015, og har nå tre personer ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo krisesenter i 2018 som betjenter krise- og informasjonstelefonen ettermiddag, natt og helg. 77 har tatt kontakt med ROSA, og 35 av disse har tatt imot beskyttelse og bistand fra krisesentrene dette året. Det er utarbeidet en egen rapport med statistikker og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i

11 Adora-prosjektet Krisesentersekretariatet har i samarbeid med TL-Design fått midler fra Justisdepartementet for å gjennomføre utdanning i negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel som er i ROSA. 15 kvinner har deltatt i prosjektet i Mer informasjon om prosjektet i årsrapport fra ROSA. Pilotprosjekt «Nasjonal hjelpetelefon for utsatte for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep» Krisesentersekretariatet har gjennom søknad til JD fått i oppdrag å utvikle en gratis, døgnåpen, landsdekkende krisetelefon for personer utsatt for overgrep. Bakgrunnen for igangsettingen av dette pilotprosjektet er artikkel 24 i Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) som Norge ratifiserte i Informasjonsmateriell, kampanjer og arrangement Taushet tar liv Kampanjen «Taushet tar liv», som ble startet i 2014, ble videreført i 2015, 2016, 2017 og Kampanjen blir finansiert med midler fra Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging og med Likestillingsog diskrimineringsombudet (LDO) som samarbeidspartner. Målet med kampanjen er å forebygge vold og drap i nære relasjoner, og sette fokus på krisesentrenes viktige rolle for å gi beskyttelse til voldsutsatte. Kampanjen Taushet tar liv har blitt gjennomført i forbindelse med den internasjonale 16 dagers kampanjen mot kjønnsbasert vold som gjennomføres hvert år i perioden 25. november til 10. desember. Prosjektet skal gjennom kontrakt etablere et tett samarbeid med et krisesenter som skal betjene telefonen på kveldstistid, natt, i helger, på røde dager og ved ferieavvikling. Krisesentersekretariatet ved prosjektleder, og et samarbeidende krisesenter skal gjennom prosjektet tilføres relevant kompetanse fort å møte de utfordringene innringere har. I tillegg skal det etableres tett kontakt med andre relevante aktører og organisasjoner som driver hjelpetelefoner, slik at ulike roller avklares slik at konflikter ikke oppstår. Hjelpetelefonen planleggers åpnet i juni Å hindre partnerdrap og dødelig vold i nære relasjoner er et svært viktig samfunnsansvar. Forsker og psykologspesialist PhD Solveig Bø Vatnar har forsket på partnerdrap og vold i nære relasjoner. Rapporten (Vatnar, 2015) viser at flere ofre hadde vært i kontakt med hjelpeapparat før de ble drept. I syv av ti partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I fem av ti partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet. Disse drapene kommer altså ikke uten «forvarsel». Tre av fire gjerningspersoner og offer hadde vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. 8

12 Det var registrert drapstrusler i tre av ti partnerdrap. Identifisert risiko ble i liten grad videreformidlet til andre instanser. Rapporten viser også at 40 % av de som blir drept av partneren sin hadde rusproblemer. Systematisk kommunikasjon av voldsrisiko mellom aktuelle etater fremstår som et relevant forebyggingstiltak. Ut fra nasjonale statistikker vet vi at mange ikke oppsøker krisesentertilbudet av ulike grunner. Det er derfor viktig, til tross for snart 40 års drift, og synliggjøre krisesentertilbudet. Krisesentrene kan gi hjelp på ulike måter, enten pr. telefon, gjennom samtaler og oppfølging gjennom dagtilbudet, eller gjennom botilbudet der trusselsituasjonen tilsier at det er et behov for beskyttelse. Årets kampanje Årets kampanje har valgt å rette søkelys på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn og vold mot eldre. Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) og Nasjonalt Institutt for Menneskerettigheter (NIM) er blant de som har avdekket store utfordringer på disse områdene. Undersøkelser viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep og at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger. Undersøkelser viser også at mellom og hjemmeboende personer har vært utsatt for vold eller overgrep etter at de fylte 65 år. Eldre voldsutsatte og voldsutsatte i samiske samfunn tør ikke fortelle om vold og innsatsen må økes for å forebygge, beskytte og hjelpe. Gjennom årets kampanje har viktigheten av en overordnet tverrdepartemental og koordinert innsats blitt belyst. Ekspertgruppen bestod av ulike representanter fra hjelpeapparatet, politi, Riksadvokatembetet, samt brukerrepresentanter. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl holdt også innlegg for alle landets Fylkesmenn og assisterende fylkesmenn i Fylkesmennenes arbeidsutvalg om deres viktige tilsynsrolle og mulighet til å påvirke kommunenes arbeid med vold i nære relasjoner. Som en del av kampanjen, ble det utarbeidet en gullstandard for fylkesmennene, som ble distribuert under møtet. Årets kampanje ble åpnet i Karasjok ved Sametinget. Åpningen ble arrangert i samarbeid med Sametinget. Lokalpolitikere, Sametingspolitikere, stortingsrepresentanter fra Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, Fylkesmennene i Finnmark, Nordland, Troms og Trøndelag, politiet, krisesentre, ledere i det lokale hjelpeapparatet, organisasjoner m.fl. var invitert til møtet. På møtet ble hindringene for at samiske voldsutsatte skal få de samme rettighetene som resten av befolkningen diskutert. Viktigheten av at den samiske befolkningen må sikres et fullverdig og koordinert hjelpetilbud og har språkkompetanse og kulturell innsikt og forståelse, ble løftet frem. Møtet resulterte i et felles sluttdokument som ble oversatt til lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. I forkant av kampanjeperioden arrangerte LDO og Krisesentersekretariatet et ekspertgruppemøte i forkant av kampanjen. Dette møtet la grunnlaget for utformingen av årets kampanje. Sametinget ble lyst opp i organsje - fargen til den internasjonale kampanjen The Official 16 Days of Activism Against Gender Violence Campaign. For et fyrtårn det ble til åpningen av årets kampanje! 9

13 Fra venstre: Daglig leder i KSS Tove Smaadahl og statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Knut Morten Johansen. I sluttdokumentet ble det løftet frem at den samiske befolkningen ikke kan stå uten et eget krise- og incestsenter. Samisk krise- og incestsenter i Karasjok, som har vært det eneste senteret i Norges som har gitt et tilbud rettet spesielt inn mot den samiske befolkningen, ble dessverre besluttet nedlagt under kampanjeperioden. Den 7. desember reiste Krisesentersekretariatet og LDO med kampanjen til Haugesund Krisesenter for å rette søkelyset mot vold mot eldre. Formålet med møtet var å bli blir kjent med krisesenterets arbeid med vold mot eldre som en «god praksis» til inspirasjon i videre arbeid. Voldsutsatte eldre er en spesielt sårbar gruppe. De er gjerne avhengig av voldsutøver, som kan være ektefelle, barn, barnebarn eller noen som jobber i eldreomsorgen. Og noen har levd med vold i 40, 50 eller 60 år. Den største bekymring er ofte ikke knyttet til dem selv, men til om voldsutøver får hjelp. Representanter fra de 17 kommunene som samarbeider om krisesentertilbudet ble invitert sammen med flere, og på møtet deltok statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, stortingsrepresentanter, kommunale politikere, representant fra Fylkesmannen, ordfører, representanter fra NAV og barnevern, politiet, ansatte ved krisesenteret, LDO og Krisesentersekretariatet. På møtet kom det frem at vold mot eldre er lite adressert i regjeringens opptrappingsplan mot vold, og lite i kommunale handlingsplaner. Det mangler kunnskap og retningslinjer for de som skal hjelpe og beskytte de eldre. Daglig leder i KSS, Tove Smaadahl, blir intervjuet av NRK under møtet på Sametinget. Fra venstre: Familievoldskoordinator i ØSt-Finnmark politidistrik Lilja Skljarova Hansen, etterforskningsleder ved Vest-Finnmark politidistrikt Kenneth Nilsen, rådgiver ved Sametinget Ingeborg Larssen, statssekretær Knut Morten Johansen. - Vi må våge å se, og våge å si ifra, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Bramo (fra venstre). 10

14 Fra venstre: Stortingspresident Tone W. Trøen og sametingspresident Aili Keskitalo. Begge holdt glitrende innlegg på Taushet tar liv-møte hos Likestillings- og diskrimeringsombudet. Stortingspresident Trøen sa hun vil bidra til å ta ansvar for å samle innsatsen mot vold med samarbeid på tvers. Voldskoordinator for Sør-Vest politidistrikt, Norunn Byrknes. Mandag den 10. desember ble det arrangert et frokostmøte ved LDO som en avslutning på kampanjen. Her var fokuset på styrket forebygging, hjelp og beskyttelse til voldsutsatte. Det ble også satt fokus på skjerpet tilsyn av kommunene, varslingsplikt, og ny nasjonal handlingsplan og styrket krisesentertilbud. Leder av KSS Tove Smaadahl overrakte kampanjekravene til stortingspresident Tone W. Trøen som skal videreformidle til Storting og regjering. Leder ved Krisesenter Vest IKS Britt Helen Aasbø. På møtene ved Sametinget og i Haugesund var det var bred enighet blant de inviterte om at det i flere kommuner gjenstår store utfordringer for å forebygge, avdekke og hjelpe voldsutsatte og at det må jobbes politisk for å få på plass et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Derfor var etterlysningen av en ny nasjonal handlingsplan årets hovedkrav. Fra venstre: Daglig leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl, sametingsrepresentant Ann-Karin Kvernmo og Fylkesmann i Oslo-Akershus Valgerd Svarstad Haugland. 11

15 Se sammenhengen vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og vold mot dyr Gjennom 40 års drift av krisesentrene i Norge har flere erfart at de må avvise voldsutsatte siden det ikke er lov å ta med kjæledyr til de fleste av landets krisesentre. Mye tyder på at dyremishandling er en del av en familievoldskonstellasjon, der sårbare voksne eller barn også blir mishandlet. Med bakgrunn i manglende kompetanse og bevissthet hos relevante etater om sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og vold mot dyr har Forskergruppe Dyrevelferd ved NMBU veterinærhøgskolen Dyrebeskyttelsen Norge og Krisesentersekretariatet startet dette nybrottsarbeidet. Prosjektet har fått tilskuddsmidler fra Politidirektoratet og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Det er gjennomført en rundbordskonferanse der målet var å få innsikt og kunnskap, samt etablere et styrket samarbeid mellom veterinærer, Mattilsynet, politi, barnevern, krisesentrene, helsevesenet og dyrevernsorganisasjoner. Tove Hægg Versland, fra Vest-Agder krisesenter, hold innlegg om erfaringer fra krisesenteret. Oppsummeringen fra konferansen viser at det var bred enighet om behov for tverrfaglig tilnærming og tverretatlig samarbeid, men det gjenstår å finne ut hvordan. I tillegg kan taushetsplikten være en utfordring, og det er et stort behov for forskning, utdanning og kompetanseheving. I tillegg er det utarbeidet veiledningsmateriell til dyrehelsepersonell, helsepersonell, barnevernsansatte og politi i prosjektperioden. Fornøyde arrangører av rundbordskonferansen I løpet av januar 2019 har vi som mål å etablere et faglig nettverk, og vi ønsker mer involvering av flere departement og etater. Sentrale politikere kan også inviteres med. Rød knapp Stopp vold mot kvinner Islamsk råd, REFORM, JURK, Norske Kvinners Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og Krisesentersekretariatet opprettet i 2013 et nettverk der målet var å lage en kampanje som har som mål å bli en folkebevegelse mot vold mot kvinner. En rød knapp ble valgt som symbol, da fargen rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De fire hullene i kappen symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. I løpet av året har kampanjen arrangert flere morgenaksjoner og en konferanse. Kampanjen blir støttet med midler fra Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging. 12

16 På morgenaksjonen 26. september, deltok justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara med å dele ut Røde knapper. Vi fikk delt ut mange hundre Røde knapper til mennesker som takket ja og støtter kampanjen. Eva Lundgren var invitert som hovedinnleder, sammen med Kristina Wicksell fra FATTA bevegelsen i Sverige. Deretter var det en debatt om hvorvidt samtykkelovgivning vil hjelpe når det gjelder voldtekt bak lukkede dører. All vold er kulturell vold og at samtykke er det som skiller mellom hva som er en voldtekt eller ikke, ble det sagt under konferansen. I mars 2018 innførte Sverige en samtykkelov, som allerede har ført til en fellende dom. JURK - Juridisk rådgivning for kvinner avsluttet konferansen med en oppfordring om å innføre en samtykkelov i Norge. Da vil gapet mellom lovverk og holdninger til hva som er en voldtekt tettes, påpekte de. Leder for Oslo Krisesenter, Inger-Lise W. Larsen, deltok i debatten og fortalte at felles for kvinnene som kommer til krisesenteret er at mange seksuelle overgrep og krenkelser er skamfullt å snakke om. Så lenge de ikke blir fysisk holdt fast eller slått før og under samleiet, anser ikke kvinnene det som en voldtekt. Rød knapp-alliansen, knappeutdeling ved Nationaltheatret stasjon. Voldtekt i nære relasjoner og lukkede felleskap 23. november arrangerte Rød knappalliansen Stopp vold mot kvinner frokostmøte om voldtekt i nære relasjoner og lukkede felleskap. Hvorfor sier ikke overgrepsutsatte fra? Har vi en kultur for å tåle krenkelser? Hva skjer når vi bryter tausheten? Hva har skjedd med tilliten til hjelpeapparatet i lukkede samfunn og felleskap? Slampoet Sofie Frost åpnet møtet og ble etterfulgt av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Daglig leder ved Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl introduserte ministeren. Fra høyre: Amal Aden, Inger-Lise W. Larsen, Fakhra Salimi, Tina Skotnes og møteleder Asta Busingye Lydersen. - Vold mot kvinner er et av våre største likestillingsproblem. Derfor er Rød knapp-alliansens arbeid så viktig», sa barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. 13

17 Gjensidigestiftelsens Julekampanje "En helt vanlig jul" Veileder om Kode 6 & 7 Gjensidigestiftelsen bevilget også i millioner kroner som Krisesentersekretariatet skulle fordele ut fra søknad til krisesentrene i Norge. Midlene skulle bidra til at barn i familier med ulike former av utfordringer og problemer, skulle få oppleve «En helt vanlig Jul» på krisesentrene. Juleaksjonen skal ha et spesielt fokus på barn som lever i fattigdom, på asylmottak eller på et krisesenter. Barn som lever under vanskelige forhold fyller som regel ikke ønskelisten med dyre julegaver de vet at foreldrene ikke har råd til. De ønsker seg en helt vanlig jul, slik som vennene deres har. Målet for aksjonen var å tilrettelegge slik at flest barn får en god og spesiell jul, på lik linje med majoriteten av det norsk barn har. I tillegg skal prosjektet fremme trygghet og helse, samt ha et forebyggende og utviklende perspektiv som igjen skulle være samfunnsbyggende. Hvert år må mange barn feire jul sammen med mor på et av landets krisesentre på grunn av vold fra far eller stefar. Krisesentrene er derfor svært glad for bidraget fra Gjensidigestiftelsen som gir de en mulighet til at barn får oppleve en god julefeiring med ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver. Krisesentersekretariatet har utarbeidet en ny veileder om kode 6 og 7 der formålet er å gi offentlige instanser og politiet informasjon om beskyttelsestiltak som kan være relevant for trusselutsatte. Bakgrunn for tiltaket var at vi har erfart at mange offentlige instanser har lite kunnskap om beskyttelsestiltaket, rettigheter og hvor man henvender seg for å få kode 6 eller 7. Krisesentersekretariatet takker referansegruppen for faglige innspill og veiledning. Referansegruppen har bestått av personer fra Kripos, politiet i Tromsø, Helfo, NAV, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Salten krisesenter og Utekontakten i Bergen. Veilederen er utarbeidet med økonomisk støtte fra Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging. Nordiske kvinner mot vold 2018 Den finske organisasjonen - Föbundet for Mödra och Skyddshem hadde ansvaret for gjennomføringen av den årlige nordiske krisesenterkonferansen Nordiske kvinner mot vold. Temaet i år var «Talking about gender perspective after#metoo# 14

18 16-dagerskampanjen 16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner er en internasjonal kampanje som ble markert for første gang i Den markeres hvert år i perioden 25. november 10. desember av organisasjoner og individer verden over, og brukes som et middel i å bekjempe vold mot kvinner gjennom blant annet å bidra til økt kunnskap om kjønnsbasert vold. Konferansen samlet nærmere 240 personer fra krisesentre og paraplyorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland, Færøyene, Finland og Norge. På Krisesentersekretarietets sosiale medier (facebook og twitter) spredte vi informasjon gjennom infografikk for å engasjere og bidra til at flere bryr seg. Formålet var å spre informasjon om krisesentrenes unike tilbud, om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og Istanbul konvensjonen. Gjennom kampanjen ønsket vi også at krisesentrene skulle spre budskapet for å kunne engasjere lokalpolitikere til å fatte beslutninger som var til det beste for voldsutsatte og krisesenteret i sitt lokalmiljø. Daglig leder Tove Smaadahl la fram landpresentasjonen fra Norge. Infografikk brukt i sosiale medier under kampanjen «16 dager mot vold» 15

19 Målet med er til en hver tid å oppdatere adresser og telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi informasjon om kampanjer, og publisere rapporter, statistikker og pressemeldinger, samt offentlige utredninger og rapporter. Dette for at informasjon om tematikken skal være tilgjengelig for de utsatte, men også for studenter, journalister og andre. Mange, både offentlige etater, ulike departementer og organisasjoner, har linker til hjemmesiden. Statistikken viser besøkende på Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste månedene. I løpet av året har aktuelle saker blitt publisert jevnlig på nettsiden. Nettsiden har blitt holdt løpende oppdatert med ny informasjon og det har blant annet blitt skrevet nettsaker om ny forskning på feltet, listen over innlegg og artikler som KSS har stilt opp i har blitt holdt løpende oppdatert, innspill og høringer som har blitt sendt til politikere fra Krisesentersekretariatet har også blitt publisert her. Krisesentersekretariatet er også aktiv gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter, under Målet er å mobilisere sivilt samfunn, synliggjøre de store utfordringene vi har i samfunnet rundt tematikken og skape et engasjement. Samtidig er sosiale medier en viktig strategi for å markedsføre organisasjonens arbeid, nye brosjyrer med mer, og ikke minst nå ut til voldsutsatte og hjelpeapparatet om krisesentrenes viktige tilbud. I løpet av 2018 har vi ca 3500 følgere på Facebook siden, og flere innlegg har nådd ut til nærmere 9000 personer. Hjemmesiden inneholder informasjon om bistand, rettigheter, interne og eksterne rapporter og utredninger om menneskehandel. Statistikken de siste 12 månedene viser besøkende på nettstedet. Vi finner også i statistikken at det er flere besøkende fra andre land verden over på hjemmesiden. ROSA er også aktiv på facebook der vi synliggjør aktiviteter og annet relevant stoff fra media og forskning. Politisk arbeid Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert i 2018). Den helhetlige tilnærmingen å gjøre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss mulighet til å være tydelig i budskapet og vi gjør samstemte utspill for hele landet. Selv om vi gjennom de siste 40 årene har fått mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte, har vi fortsatt store utfordringer. Krisesentrene blir derfor viktige premissleverandører for de politiske utfordringer vi fortsatt står overfor. Krisesentersekretariatets oppgaver blir dermed å utarbeide strategier og metoder for hvordan vi skal sette disse utfordringene på den politiske dagsorden. Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid, og påse at de får gode arbeidsforhold for å kunne ivareta primæroppgaven i trå med krisesenterloven (2009), og gi overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn bistand og trygge oppholdssteder. Gjennom rapporter og skriftlige innspill, utredninger, pressemeldinger, høringer, media, kampanjer, demonstrasjoner, avisartikler og møter med politikere på Stortinget og ansvarlige departementer har hovedfokuset vært: 16

20 Krav om ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer Økt bruk av omvendt voldsalarm Sikre at kvinner med alvorlig problematikk knyttet til rus, psykiske lidelser og funksjonsnedsettelse får et krisesentertilbud Ny nasjonal handlingsplan om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Styrke innsatsen for voldsutsatte i samiske miljøer Opprettholde krisesentertilbudet for den samiske befolkningen i Karasjok Helserettigheter for overgrepsutsatte Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel Finansieringen av krisesentrene Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i reetableringsfasen Kvinner som kommer til landet gjennom familieetablering kampen mot 3 års regelen, Kvinner på flukts rettigheter Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det er påstander om vold må styrkes Barns beskyttelse mot en voldelig far Permanent drift av ROSA Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i skolen Offentlige midler til drift av Krisesentersekretariatet Krav om at kvinner som er ofre for menneskehandel får opphold i Norge Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel videreføres Midler til forebyggende tiltak er videreført Evaluering av besøksforbudet legges fram i 2019 Ekspertgruppe på partnerdrap er etabler I følge regjeringsplattformen vil de gjennomføre en utredning om situasjonen for kvinner og barn som lever på kode 6 og 7 I følge regjeringsplattformen skal organisering av krisesentertilbudet evalueres Videreføring av midler til å organisere krisesentertilbud til sårbare grupper Resultater I en årsmelding er det på sin plass å synliggjøre at arbeidet for å styrke kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og arbeidet for likestilling og kvinners menneskerettigheter gir resultater. Mye av dette arbeidet er blitt støttet av, eller har skjedd i nært samarbeid med organisasjoner og relevante likestillingsaktører som Sekretariatet har nettverk med. Daglig leder Tove Smaadahl overleverer de politiske krav fra kampanjen «Taushet tar liv» til Stortingspresident Tone Trøen Wilhelmsen (H) Medlemssentre Sekretariatet har brukt medlemssentrene på ulike måter gjennom året. En viktig strategi er å innhente informasjon og utarbeide høringer og pressemeldinger som kan belyse ulike problemstillinger eller utfordringer. Dette har blant annet vært viktig for å holde seg oppdatert på hva som rører seg på sentrene, hvilke problemstillinger som er aktuelle og hvordan sentrene og Sekretariatet i samarbeid kan belyse de ulike sakene. I tillegg blir medlemmene invitert til å sitte i ulike ekspertgrupper og referansegrupper på ulike temaer som skal belyses. 17

21 Krisesentersekretariatet blir også invitert til å holde innlegg på ulike konferanser og møter som medlemssentrene arrangerer H.M. Kongen kom. Det er første gang at H.M. Kongen deltar på et krisesenterarrangement. Han har dermed gitt krisesentrene legitimitet for sitt viktige arbeid. Midt-Troms krisesenter arrangerte en konferanse for sine samarbeidspartnere i kommunene. Temaet var «Samarbeid og samhandling i arbeid med vold i nære relasjoner» En viktig konferanse for å styrke samarbeidet slik at brukerne av krisesenteret får den beste hjelpen fra det offentlige hjelpeapparatet Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om «Krisesenter før og nå? Hvilke endringer har skjedd på veien? Smaadahl takket også alle kvinnene som opprettet og jobbet frivillig gjennom mage år. Gørill Traasdahl, daglig leder ved Midt-Troms krisesenter og Tove Smaadahl fra Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet, Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo og Valgerd Svarstad Haugland, fylkesmann i Oslo og Akershus hygget seg under feiringen av Oslo krisesenters jubileum. I forbindelse med Oslo krisesenters 40 års jubileums konferanse, var det fantastisk at I forbindelse med kampanjen «Taushet tar liv» ble det sammen med representanter fra LDO gjennomført møter på krisesenteret Vest IKS 18

22 og på Sametinget. Erfaringene viser at disse møtene er av stor betydning for å sette de lokale utfordringene på dagsorden. I Haugesund var et av hovedtemaene vold mot eldre. 8. mars i Sarpsborg 8. mars komiteen i Sarpsborg markerte Kvinnedagen i kirken med kveldsgudstjeneste, og servering av kaffe og kaker. Temaet for samtalen i sofaen var «Vold og overgrep, og MeToo» Fra venstre: Fagansvarlig med Krisesenter Vest IKS Elisabeth Brekkå, leder ved Krisesenter Vest IKS Britt Helen Aasbø, Fagdirektør for vold i nære relasjoner ved LDO Rachel Eapen Paul, seniorrådgiver ved LDO Maj- Christel Skramstad og daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Konferanser, arrangement og undervisning Krisesentersekretariatet har i løpet av året holdt utallige innlegg og workshops basert på krisesentrenes kunnskap og erfaringer, både på et lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. På disse konferansene har hovedfokuset variert ut fra hva arrangøren har satt opp på programmet. Arrangører er fra både Storting, Justisdepartementet, politiske partier, fagorganisasjoner, kommuner og frivillige organisasjoner. Årsmeldingen viser her til noen få av konferansene Krisesentersekretariatet har deltatt og holdt innlegg på. I tillegg holder også ROSA mange innlegg på ulike konferanser både nasjonalt og internasjonalt. Daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet deltok sammen med Ann Helen Lomsdalen fra Overgrepsmottaket i Østfold Og Freddy Øvstegård, stortingsrepresentant for SV. Debatten ble ledet av prost Karin Mangrud Alsvåg. Her ble det satt fokus på de utfordringer vi fortsatt står overfor både for å forebygge og bistå de voldsutsatte. 19

23 Markering av Istanbulkonvensjonen 1. november 2017 trådte Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul konvensjonen) i kraft i Norge. Konvensjonen gir klare føringer for Norges arbeid mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i årene som kommer. I våre sosiale medier (facebook og twitter) har vi feiret en uke med Istanbul konvensjonen i anledning 1 årsdagen. Det ble laget ulike grafiske bilder som får frem artiklene i konvensjonen. Konvensjonen betegnes som en gullstandard i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Istanbulkonvensjonen, og derfor har konvensjonspartene rettslig forpliktelse til å anerkjenne, oppmuntre og støtte sitt arbeid og etablere et effektivt samarbeid med dem. (Artikkel 9). Lone Alice Johansen, seniorrådgiver KSS holder innlegg om Europarådskonvensjonen Markering av FN`s verdenserklæringen om menneskerettigheter 70 år I den anledning inviterte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM til seminar). I lys av årets fredspris, som ble delt ut samme dag, retter de i år søkelyset mot vold og overgrep mot kvinner. Både internasjonale og nasjonale regler gir god beskyttelse mot slike overgrep. Men hva hjelper det, når reglene ikke følges i praksis? Artikkel 23 i Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) På ettårsdagen inviterte også justis- og beredskapsdepartementet til en konferanse hvor myndigheter og sivilt samfunn samtalte om hvordan konvensjonen kan styrke samarbeid og sikre høy prioritet til arbeidet mot vold i nære relasjoner fremover. Seniorrådgiver Lone Alice Johansen holdt innlegg om hvordan de frivillige organisasjonene som er aktive for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner i Norge er sentrale aktører i gjennomføringen av Leder av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, deltok i panel om beskyttelse av kvinner og barn mot vold og overgrep i Norge. 20

24 Samarbeid og nettverk En viktig målsetting for Sekretariatet er nettverk og samarbeid med andre organisasjoner og likestillingsaktører både nasjonalt og internasjonalt. Andre organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan styrke vårt arbeid om problematikken vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Samtidig er det en styrke at flere organisasjoner står sammen og samarbeider i prinsippsaker som omhandler seksualisert vold mot kvinner. Samarbeidet skjer gjennom prosjekter, utredninger, aksjoner og kampanjer. Årsmeldingen beskriver i ulike kapitler hva samarbeidet har bestått i, samt tema. Initiativgruppa for markering av den Internasjonale dag mot vold mot kvinner Stopp vold mot kvinner, Rød knapp- kampanjen FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet De nordiske krisesentrene Tone Lise Design A/S Norges Kvinnelobby Nettverk for skyggerapport til CERD Nettverk for skyggerapport til CEDAW Nettverksgruppa «Eldrevold» BUFDIR Forskergruppe Dyrevelferd, NMBU veterinærhøyskolen Forum mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter i arbeidet mot vold i nære relasjoner Sametinget strategier og aktiviteter. Disse aktivitetene er omtalt i årsmeldingen under kampanjer og arrangement Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet - har et godt samarbeid i pådriverarbeidet for likestilling. I løpet av året har vi med offentlige midler gjennomført videreført en større kampanje som er omtalt under kampanjer. Krisesentersekretariatet er også medlem av LDOs brukerutvalg. Norges Kvinnelobby Norges kvinnelobby er et samarbeidsforum for organisasjoner som har som formål å ivareta kvinners interesser, og har ti medlemsorganisasjoner. Norges Kvinnelobby ble stiftet i Det vært gjennomført flere møter, skrevet felles høringer og gjennomført mange aktiviteter i løpet av året. Se hjemmeside: Rød knapp-aksjonen mot vold mot kvinner Norske Kvinners Sanitetsforening, Den Norske Kirke, Islamsk råd, Reform, Virke, Digni, Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Krisesentersekretariatet har gjennom året samarbeidet for å nå målet for Rød knappkampanjen Vold mot kvinner. I den anledning har det vært gjennomført flere møter der vi har planlagt og gjennomført ulike 21

25 Referansegrupper og utvalg Hvert år blir Krisesentersekretariatet invitert til å delta i ulike referansegrupper. I tillegg til møter skal man lese gjennom rapportene for å komme med kommentarer og eventuelle innspill. Dette krever mye tid og ressurser, men er et viktig arbeid med bakgrunn i den erfaringsbaserte kunnskapen krisesentrene besitter. Forum for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter i arbeidet mot vold i nære relasjoner Forumet ble etablert i 2014, og Krisesentersekretariatet er representert med to representanter. Formålet med forumet er å komme med innspill til myndighetene og dele erfaringer på temaer der samfunnet har politiske utfordringer i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det ble gjennomført to forumsmøter i løpet av året. Justisdepartementet står ansvarlig for innkalling og gjennomføring av møtene. Deltagerne blir spurt om å komme med innspill samt holde innlegg til de ulike temaer til møtene. Likestillings og diskrimineringsutvalgets brukerutvalg Daglig leder Tove Smaadahl har vært representant fra Krisesentersekretariatet i LDOs brukerutvalg. Brukerutvalget er en arena for samarbeid og erfaringsutveksling med interessegrupper og frivillige organisasjoner, og bidrar med innspill til Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriverarbeid. til eldrevoldproblematikken i Gruppen består av ulike fagfolk, og målet er å dele erfaringer og kunnskap som skal legge føringer til de som fastsetter rammene for dette arbeidet både lokalt og nasjonalt. Medlemmer av nettverksgruppen har også kommet med nyttige innspill til forskningsrapporten om vold og overgrep mot eldre som ble presentert i desember Les rapporten her: 12/NKVTS_Rapport_9-17_Vold-og-overgrepmot-eldre-personer_nett.pdf Referansegruppe for ny fagveileder for krisesentertilbudet. BUFDIR har fått i oppdrag å utarbeide en fagveileder der målet er et mer helhetlig og likeverdig krisesentertilbud. Formålet er å bidra til å implementere «beste praksis» i krisesentertilbudet. Veilederen skal klargjøre kommunenes ansvar og gi en beskrivelse av hva et faglig godt krisesentertilbud kan inneholde. Hovedmålgruppene for veilederen er ledere/ansatte i krisesentertilbudet og kommunene. Krisesentersekretariatet har vært representert ved Tove Smaadahl i referansegruppen for veilederen. Veilederen ble publiser i juni 2018 og kan leses her: er/ Nettverksgruppen «Eldrevold» Krisesentersekretariatet ved Tove Smaadahl ble av Astrid Sandemo, som er ansatt ved NKVTS, invitert til å sitte i ei nettverksgruppe som har som mål å forsterke innsatsen knyttet 22

26 Media Synliggjøring er en viktig strategi for Krisesentersekretariatet. Både for å nå til den generelle offentlighet, kvinnene som utsettes mishandling og for å påvirke offentlige myndigheter. Den grad av synlighet vi har oppnådd ville neppe ha vært mulig uten medias interesse. Som lobbyorganisasjon er media også en viktig arena for Krisesentersekretariatet. Media sprer holdninger, sementerer holdninger og bidrar til at holdninger endres. I disse grenseflatene jobber Krisesentersekretariatet for å synliggjøre krisesentrenes arbeid, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, jobbe ideologisk for å vise fortsatt manglende likestilling og motarbeide skam og tabu knyttet til tematikken. I tillegg jobbes det for å styrke rettsvernet til de voldsutsatte. Krisesentersekretariatets arbeid får fortsatt stor oppmerksomhet i media. Både i nasjonale og lokale aviser, radio og TV. I tillegg har vi blitt intervjuet og kommet med kommentarer om krisesentrenes arbeid i flere fagblader, deltatt i debattprogrammer, samt publisert ulike artikler i nasjonale aviser. Aftenposten: «Jeg kom hit uten armer og bein. Nå vokser de ut igjen, og jeg kan klare meg selv.» Tove Smaadahl og Lone Alice Johansen Kvinner med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som brukere av krisesentrenes botilbud. Betyr dette at det er mindre vold i de såkalte «norske» hjem? dd9apj/jeg-kom-hit-uten-armer-og-bein-na- vokser-de-ut-igjen_-og-jeg-kan-klare-meg-selv-- Tove-Smaadahl-og-Lone-Alice-Johansen Informasjonsansvarlig, Sara Bondø deltar i t nyhetsinnslag om omvendt voldsalarm på TV2. Siden straffereaksjonen ble innført i 2013 har kun 14 personer blitt idømt omvendt voldsalarm. Av de som har blitt idømt er det ingen registrerte brudd, ikke en voldsepisode, ikke en trussel og ikke et forsøk på å oppsøke offeret. Krisesentersekretariatet ser en klar sammenheng mellom den oppmerksomheten organisasjonen får i media og den innflytelse sakene som blir satt på dagsorden har på offentlig politikk. Dette medfører at vi bevisst bruker media som strategi for å få saker opp på den politiske dagsorden. Vi har erfart at i mange tilfeller «tvinges politikere» til å mene noe om temaene som igjen gir politiske resultater. I løpet av året har media belyst og satt fokus på flere områder der vi mener samfunnet har store politiske utfordringer. Kvinner som lever på kode 6 eller 7 Manglende bruk av omvendt voldsalarm Voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn Vold og seksuelle overgrep mot samiske kvinner Flere krisesentre mangler midler for å kunne døgnbemanne krisesentertilbudet 23

27 Internasjonalt arbeid Innlegg i Aftenposten: Annenhver samiske kvinne er voldsutsatt. Vi må ta problemet på alvor. Bjurstrøm, Keskitalo og Smaadahl 7y/Annenhver-samiske-kvinne-er-voldsutsatt-Vima-ta-problemet-pa-alvor--Bjurstrom_-Keskitaloog-Smaadahl-- Krisesentersekretariatet er også en vaktbikkje i forhold til politiske myndigheter, både som overvåker og pådriver for bedre vilkår for krisesentrene og voldsutsatte kvinner og deres barn. Krisesentersekretariatets mål i det internasjonale samarbeidet er å styrke kvinners organisering og deltagelse, og at dette skal føre til at det blir mer kunnskap, formalisering, respekt og virkeliggjøring av kvinners menneskerettigheter. Gjennom å støtte kvinneorganisasjoner slik at de kan øke sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske rammeverk og hjelpetiltak som har som formål å stoppe menns vold mot kvinner. Dette kan bare skje gjennom kvinners organisering og deltagelse som igjen skal styrke kvinners kontroll over økonomiske ressurser og økt innflytelse i politiske strukturer på ulike nivåer. WAVE Kampanjen «Taushet tar liv» har også fått mediedekning. Her har lokale media tatt opp temaet i kampanjen under temamøtene. Krisesentersekretariatet er medlemmer av WAVE (Women Against Violence Europe). WAVE bistår med informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring blant europeiske krisesenterorganisasjoner. Krisesentersekretariatet var tilstede på konferansen Women Against Violence Europe (WAVE Network) i Budapest. CSW Tove Samaadahl blir intervjuet av NRK Sápmi Nyhetsovervåkeren retriever.no viser et treff på 176 artikler i media, både i papirutgaver og på web, der ordet «Krisesentersekretariatet» blir brukt i Krisesentersekretariatet deltok på innspillsmøter før FNs 62. kvinnekommisjon i New York. 24

28 CERD Nordiske kvinner mot vold 2018 Norges innsats mot rasisme og etnisk diskriminering blir vurdert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) hvert fjerde år. Krisesentersekretariatet har levert innspill til den 23. alternative rapporten om norske myndigheters oppfølging av FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD). Rapporten ble ferdigstilt høsten CEDAW 235 personer deltok på årets Nordiske kvinner mot vold konferanse i Finland. Konferansen ble arrangert av Forbundet for Mødre og Skyddshem. Nordiske kvinner mot vold jobber mot visjonen «et Norden uten vold og overgrep mot kvinner». Gender Mainstreaming in Municipalities: Sharing of the Nordic Experience Krisesentersekretariatet og Rosa-Prosjektet ble invitert til å holde innlegg på en internasjonal konferanse om Gender mainstreaming in municipalites: sharing of the nordic experience i Litauen. Konferansen var arrangert av det litauske Utenriksdepartementet. I 2017 publiserte FN`s kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) en rapport på bakgrunn av skyggerapport fra norsk sivilt samfunn om Norges etterlevelse av kvinnekonvensjonen. I rapporten rettet de kritikk mot norsk likestillingspolitikk. Krisesentersekretariatet har gjennom hele året fulgt opp arbeidet med rapporten fra CEDAW. Vi har blant annet deltatt på møter med Barne- og likestillingsministeren, og familie og kulturkomiteen på Stortinget for å sørge for at anbefalingene fra kvinnediskrimineringskomiteen blir fulgt opp av norske myndigheter. Fra venstre Lisa Weldehanna, Sara Bondø og Tove Smaadahl 25

29 Rundebordskonferanse om vold mot kvinner i St. Petersburg. Gender Mainstreaming in Municipalities: Sharing of the Nordic Experience Informasjonsansvarlig ved Krisesentersekretariatet, Sara Bondø, deltok på rundebordskonferanse om vold mot kvinner i St. Petersburg, på invitasjon fra det norske og nederlandske Generalkonsulatet og MR-ombudsmannen i St. Petersburg. Russland har nylig avkriminalisert vold mot kvinner. Avkriminaliseringen er et tydelig tegn på tilbakegang. Konferansen var derfor en viktig anledning til å utveksle erfaringer og komme med innspill fra Norge. jobber nå med å kjøpe krisesentertjenester fra et nærliggende krisesenter. Argumentasjonen for nedleggelsen var at de etter tilsyn fra Fylkesmannen hadde fått svært mange avvik. Kommunen hadde kostnadsberegnet at for å lukke avvikene ville det beløpe seg til opp mot 4 millioner kroner, noe kommunen ikke hadde midler til. Gjennom krisesenterloven som ble vedtatt i 2009 ble ansvaret og finansieringen av krisesentertilbudet plassert hos kommunene. Dette har medført at flere små krisesentre er blitt nedlagt. I tillegg ser vi at mange krisesentertilbud sliter med svært stramme driftsbudsjetter, som igjen medfører at målet med likeverdige krisesentertilbud ikke blir realisert. Som paraplyorganisasjon har vi en viktig rolle i samfunnet da vi skal synliggjøre og styrke krisesentrene arbeid, samt øke press på ansvarlige myndigheter som må ta et ansvar for den negative utviklingen vi opplever. At det viktige krisesentertilbudet i Karasjok er nedlagt har ikke medført noen reaksjoner fra våre sentrale politikere på Stortinget. Sammendrag Gjennom kampanjen «Taushet tar liv» har vi satt fokus på den samiske befolkning. En undersøkelse fra 2015 viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep: psykisk, fysisk og seksuell vold. Hver 5. samiske kvinne har vært utsatt for seksuell vold. Årsakene til forskjellene er ikke kjent. Krisesentersekretariatet opplever det svært kritikkverdig at Karasjok kommune med et pennestrøk vedtok 10. desember i år å legge ned Samiske krise- og incestsenter. Det eneste to språklige senteret i Norge. Kommunen Gjennom krisesenterloven ble kommunene stilt fritt til å organisere tilbudet slik de selv ønsket. Vi ser en klar utvikling at flere og flere av kommunene overtar driften av krisesentrertilbudet. Særlig etter at flere og flere kommuner blir slått sammen til større kommuner. Hva innebærer en kommunalisering av tilbudet? Vi må ta debatten og vi må å en konsekvensutredning om denne utviklingen medfører at det viktige lavterskeltilbudet er i ferd med å forringes. Tove Smaadahl Daglig leder 26