Årsmelding 2016 KRISESENTERSEKRETARIATET

Transkript

1 Årsmelding 2016 KRISESENTERSEKRETARIATET 1

2 Forord Mot slutten av året skrev Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, en kronikk i VG med overskriften «Da de mange sviktet de få». Kronikken er rettet mot kvinnebevegelsen som hun mener har sviktet minoritetskvinner. Historieløst og kritikkverdig, mente vi. Kvinner har i over hundre år tatt ansvar og kjempet for kvinners rettigheter og for et likestilt samfunn. De kvinnene som deltok i Brussel i 1976, under et internasjonalt tribunal om diskriminering og overgrep mot kvinner, kom hjem og startet den første krisesentergruppa samme året. I over 40 år har derfor Krisesenterbevegelsen, tatt ansvar for å opprette krisesentre for voldsutsatte, tiltak og bokollektiv til tvangsgiftede, tiltak og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Fremdeles kjemper vi hver dag for at overgrepsutsatte skal få beskyttelse, rettigheter og retten til å leve uten vold og diskriminering. Vi arbeider for likestilling. Vi aksjonerer og demonstrerer. Vi arbeider sammen mot patriarkalske strukturer som vi anser som bakenforliggende årsaker til kjønnsbasert vold. Vi arbeider med et flerkulturelt og et intersesjonelt perspektiv. For Krisesentersekretariatet er det først og fremst de voldsutsattes behov og rettigheter som danner premissene for vårt politiske pådriverarbeid og for krisesentrenes innhold og tilbud. Det har også vært viktig for oss at minoritetskvinner får mulighet til å kjempe på egne premisser. Derfor har vi ved å inngå ulike samarbeid fremmet organisasjonenes egne krav. Sammen med MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, og andre likestillingsaktører, har vi bl.a. kjempet kampen mot regjeringens forslag om å heve botidskravet for selvstendig opphold ved familiegjenforening. Den kampen vant vi. vold, har og vil aldri falle ned fra åpen himmel. Det er staten som har ansvaret for å påse at vi kommer i mål ut fra de internasjonale forpliktelser vårt land har ratifisert. Da oppleves det graverende når de som i så mange år har stått på barrikadene for alle kvinners rettigheter angripes og ansvarliggjøres. Gjennom året har vi igjen satt fokus på de utfordringene vi fortsatt står overfor. Gjennom kampanjen «Taushet tar liv» har vi satt fokus på de menneskerettighetsbrudd kvinner og barn på flukt opplever. Vi har stilt krav om at kvinner og barn må få sine liv tilbake, og at det må være voldsutøver som må bære byrden gjennom større bruk av omvendt voldsalarm. Vi har utarbeidet en «Gullstandard» for hvordan politiet må arbeide for å gi de voldsutsatte en reell beskyttelse. Vi har gjennom erfaringer fra krisesentrene fått innsikt i at politidistriktene fortsatt har store utfordringer da de ikke følger opp de prioriteringene de er pålagt gjennom Riksadvokatens rundskriv. Sammen med kvinnebevegelsen og flere likestillingsaktører har vi satt fokus på det manglende rettsvernet kvinner utsatt for voldtekt har i Norge. Vi har gjennom året kjempet for et likeverdig krisesentertilbud til alle voldsutsatte. Krisesentrene redder liv og helse. Det er en myndighetsoppgave å forebygge, samt påse at voldsutsatte får den bistand og beskyttelsen de har krav på. Daglig leder Tove Smaadahl Kvinnebevegelsen tar ansvar og er solidarisk når staten svikter. Arbeidet med likestilling og kvinners rettigheter, som retten til et liv uten 2

3 FORORD 2 ORGANISASJONEN 4 DAG SIMEN GRØTTERUD TAKKET FOR PRISEN. 6 STYRET 7 INTERNE MØTER I ÅRSMØTE OG FAGDAG I ROSA-PROSJEKTET 10 ADORA-PROSJEKTET 10 SEKRETARIATET 11 ADMINISTRASJON/MEDLEMMER 11 STATISTIKK 11 INFORMASJON TIL MEDLEMMENE 11 INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT 12 TAUSHET TAR LIV 12 FJERN SKAMMEN RETTSIKKERHET NÅ! 14 RØD KNAPP STOPP VOLD MOT KVINNER 14 FAKKELTOG I OSLO 15 GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE 16 "EN HELT VANLIG JUL" 16 NASJONAL NETTPORTAL OM VOLD I NÆRE RELASJONER OG VOLDTEKT DIN UTVEI POLITISK ARBEID 19 KONFERANSER, SEMINARER OG UNDERVISNING 22 INTERNASJONALT ARBEID 26 BESØK FRA ANDRE LAND 26 WAVE 27 CSW 27 INTERNASJONALE PROSJEKTER 28 OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS 28 SAMMENDRAG 30 3

4 Organisasjonen Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og er en medlemsorganisasjon for 26 krisesentre. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd mellom krisesentrene og offentlige myndigheter, kvinneorganisasjoner, forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for øvrig. Krisesentersekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett, samt litt støtte fra det offentlige og administrasjonsstøtte fra ulike prosjekter. Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre krisesentrenes arbeid og styrke kvinner, menn og barns rett til et liv uten overgrep. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010 (Boks 1): Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter. Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunn-, gruppe- og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, og følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker. Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom å følge opp og ta tak i lover og retningslinjer som er ment å ivareta rettssikkerheten til de utsatte, samt legge press på offentlige myndigheter gjennom direkte henvendelser og lobbyarbeid. Sekretariatet svarer også på høringer fra de forskjellige departementene. I tillegg koordinerer og videreformidler sekretariatet det store mangfoldet av reaksjoner som kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet utarbeider også pressemeldinger, kampanjer, informasjonsmateriell og rapporter, og er med på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig nettverk som på sikt både kan være premissleverandører og givere av ny og bredere innsikt i problemstillingen. Krisesentersekretariatet er medlem av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som består av 64 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner Vi deltar også på internasjonale konferanser, og gjennom flere nettverk og prosjekter deler vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt land har opparbeidet seg rundt tematikken. Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir en kort oversikt over det arbeidet som er utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med styret for organisasjonen og krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. ROSA, som blir drevet av Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i Boks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010.

5 Krisesentersekretariatets Rettighetspris til familievoldskoordinator Dag Simen Grøtterud påtalemyndigheter. Vi er stolt over å hedre deg som politibetjent som tilhører fotfolket. Du har erfart at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og drap er et så alvorlig kriminalitetsproblem at samfunnet må prioritere å realisere de voldsutsattes menneskerettigheter. Retten til et liv uten vold». I innstillingen til prisen ble det også lagt vekt på Grøtteruds vilje til å samarbeide med sivilt samfunn, og ikke minst krisesentrene og Krisesentersekretariatet. Han har gjennom årene stilt på utallige konferanser og møter for å gi informasjon og kunnskap til krisesentermedarbeidere både nasjonalt og internasjonalt. Daglig leder takket også Grøtterud for flotte innspill til politiets Gullstandard som vi gjennom kampanjen har presentert og bedt alle politidistrikt implementere i sitt arbeid. Krisesentersekretariatet gratulerer Dag Simen Grøtterud med en pris han virkelig fortjener. Vi er stolt av å hedre han sin innsats gjennom mange år. Tove Smaadahl og Dag Simen Grøtterud Under frokostseminaret for kampanjen «Taushet tar liv» 8. desember ble Krisesentersekretariatets tredje Rettighetspris tildelt Dag Simen Grøtterud, familievoldskoordinator. Krisesentersekretariatets styre vedtok i 2014 å gi ut en årlig rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner. I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl ved overrekkelsen: «Krisesentersekretariatet ønsker å hedre deg for at du gjennom 16 år har vært en svært sentral person i den nasjonale fagutviklingen, utviklingen av gode metoder og ikke minst forbedring av beskyttelsestiltak for voldsutsatte. Du har vært tydelig på at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et spesialfagfelt som krever kompetanse og prioritet både hos politi og 5

6 Dag Simen Grøtterud takket for prisen. Krisesentersekretariatets ærespris for 2016 Ut fra forslag fra medlemssentrene, innstiller styret kvinner som skal få årets ærespris fra Krisesentersekretariatet. I år ble to kvinner innstilt til prisen. May Lise Skogøy fra Krise Vest IKS krisesenter, tidligere Haugesund krisesenter, og Guri Wold fra Vest- Agder krisesenter. Guri Wold har av mange fått betegnelsen «en dame som er genial, gløgg, grundig, grei, grepa, gøyal, gavmild, generøs, grassat omsorgsfull, godhjerta og glimrende» Guri ble ansatt som leder ved Vest-Agder krisesenter i 1997 og har i 18 år drevet dette senteret som har høy kvalitet og et senter hvor det er hjerterom og solidaritet for brukerne. På mange måter har hun vært en pioner i krisesenterarbeid. Guri har tatt initiativ og i samarbeid med Kristiansand kommune og Kirkens Bymisjon fikk krisesenteret i 2014 på plass Norges første og eneste krisesentertilbud til kvinner i aktiv rus. Gjennom alle årene på krisesenteret har Guri vært spesielt opptatt av likestillingsspørsmål og kvinnekamp. Hun har hatt en sterk og uredd stemme i kampen mot undertrykking og urettferdighet, i media og i mange andre sammenhenger der hun kunne høres. Krisesentersekretariatet gratulerer to verdige prisvinnere. De har gjennom solidaritet, engasjement, kunnskap, kamp, inkludering, mot, feminisme, utholdenhet, medmenneskelighet, kjærlighet og idealisme hatt det målet å skape kvinnefred for alle kvinner. May Lise Skogøy og Guri Wold May Lise Skogøy takket for seg 29. desember i 2015, hadde hun vært daglig leder ved krisesenteret i 23 år. Men hun hadde vært aktiv på krisesenteret i siden starten i Dette tilsvarer 34 år som aktiv krisesenterdame og bare dette er en bragd i seg selv. Skogøy har vært engasjert, jordnær, og tydelig i arbeidet. Hun er svært omsorgsfull i møte med voldsutsatte kvinner og deres barn og taler deres sak i alle sammenhenger. De ansatte forteller at hun har vært en tilstedeværende leder og en god hjelper. Hun har jobbet målrettet mot hjelpeapparatet og med utstrakt informasjonsarbeid til lag og organisasjoner. Skogøy har jobbet etter filosofien at det å jobbe jevnt og trutt gir det beste og det mest varige resultatet i arbeidet med vold i nære relasjoner Skogøy har vært medlem i Kontaktutvalget, som det den gang het i Krisesentersekretariatet, fra 2002 og 2008 og er opptatt av kvinnepolitisk arbeid. Hennes standarduttrykk har vært «Nei nå er det så gale». Prisvinnerne har gjort en formidabel innsats, for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter et liv uten vold og overgrep. 6

7 Styret Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de ansatte og det overordnede økonomiske ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for styrets mandat og funksjon. Representanter + personlig vara blir valgt for to år av gangen under årsmøtet. Styret har i år 2016 bestått av følgende personer med vara (Boks 2) Region Nord (2) Medlem: Ragnhild Forså Helgeland Krisesenter Varamedlem: Bente Hongbarstad Sør-Helgeland Krisesenter Nest leder: Wanja Sæther Krisesenteret i Salten Varamedlem: Pirjo Anneli Eskelinen Vest-Finnmark Krisesenter Region Sør-øst (2) Styreleder: Kari-Mette Fjell Indre Østfold Krisesenter IKS Varamedlem: Irene Lillejord Moss Krisesenter IKS Medlem: Tove Hægg Versland Vest-Agder Krisesenter Varamedlem: Gro Sophie Govertsen Vest-Agder Krisesenter Region Vest (1) Medlem: Wenche Hovland Sogn og Fjordane Krisesenter Varamedlem: Hilde Rosenberg Trondheim Krisesenter Årsmøte og fagdag i 2016 Årsmøtet ble arrangert 25. april og fagdagen 26. april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Under årsmøtet la daglig leder Tove Smaadahl fram årsmelding, revidert regnskap og budsjett for neste år som ble godkjent. Årsmøtet roste både Sekretariatet og ROSA for mye og godt gjennomført arbeid. Et viktig tema var etisk råd sin funksjon. Årsmøtet mente at rådet måtte bestå og det ble valgt nye eksterne medlemmer. Møtet bestemte også at Regionskonferansene har utspilt sin rolle, og ble derfor slettet som en formell del av organisasjonen. Under fagdagen ble kvinner og barn på flukt med fokus på forebygging satt på dagsorden. Kari Henriksen (AP), medlem av Justiskomiteen på Stortinget, åpnet fagdagen. Ellen M Skjølberg fortalte om sitt liv på flukt i 16 år sammen med sine 4 barn. Hennes historie berørte oss alle. Dette viser samtidig hvor viktig det er å sette fokus på det manglende rettsvernet kvinner og barn som må leve på flukt har. I dag lever 850 på kode 6 og samfunnet svikter de som i praksis skal føle seg trygge i eget hjem. Boks 2: Oversikt over styrets medlemmer med vararepresentanter i Interne møter i Styret har avviklet følgende møter i 2016/17: juni Oslo Uke 41 Kypros januar (2017) Oslo Ellen M Skjølberg Forsker Solveig Karin Bø Vatnar, la fram Norges første studie om partnerdrap med fokus på risikofaktorer og hvordan forebygge. Tre av fire gjerningspersoner og offer har vært i kontakt med politi, helsevesen og hjelpeapparat. Vatnar presiserte at ved å systematisk registrere partnervold og gjøre risikovurdering, vil vi kunne styrke muligheten til å forebygge. 7

8 Solveig Bø Vatnar Riksadvokat Tor-Aksel Busch fortalte om repressive tiltak et bidrag til å forebygge vold i nære relasjoner. I mer enn ti år har Riksadvokaten satt fokus på vold i nære relasjoner i sine rundskriv. Likevel blir saker liggende ubehandlet hos politiet. Han vil i løpet av året sjekke kvaliteten på politiets arbeid. 100 punkter ved politiets etterforskning skal ettergås. I sitt innlegg berømmer han krisesentrenes innsats gjennom årene. Hanne Finanger Dagen ble avsluttet med fokus på erfaringer fra et gruppetilbud til kvinner med minoritetsbakgrunn som nestleder Ina Afdal ved Indre Østfold krisesenter har hatt gode erfaringer med. Ina Afdal Riksadvokat Tor-Aksel Busch Hanne Finanger, leder av prosjekt November, satte fokus på hvordan politiet kan arbeide oppimot trusselutøver for å forebygge alvorlig vold og trusler for utsatte. 8

9 Organisatorisk Kari Mette Fjell har som styreleder hatt ansvaret for personal og HMS for året. Styret har behandlet 41 saker i 2016/17. I samarbeid med Sekretariatet har styret planlagt og gjennomført årsmøtet, fagdagen og konferansen Nordiske kvinner mot vold. Styret har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra mandat fra Justisdepartementet (JD) har styret behandlet årsrapporten fra ROSA. De ansatte ved ROSA har deltatt på styremøter etter behov for å orientere om prosjektets framdrift og erfaringer, samt disponeringen av budsjettet på styremøtene. Styret sammen med sekretariatet stod ansvarlig for gjennomføringen av konferansen Nordiske kvinner mot vold 2016 som ble arrangert i Kristiansand august. Nærmere 200 kvinner fra de nordiske landene deltok. Evalueringen viser at deltagerne var svært fornøyd både med arrangementet, stedet, innlederne og gjennomføringen av konferansen. Styret har besøkt SPAVO og det nye krisesenteret som er åpnet på Sør-Kypros. Prosjektet, som Krisesentersekretariatet har vært programansvarlig for, er støttet med EØS midler. Økonomi Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets statsautoriserte revisor som reviderer Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter. Medlemmer av Krisesentersekretariatet har gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5 % av totalt budsjett for året i kontingent, med en øvre grense på kr I tillegg til medlemskontingenten har Sekretariatet søkt, og fått innvilget drifts- og aktivitetsstøtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR), midler fra Justisog beredskapsdepartementet (JD) og NAV til informasjonstiltak. JD har gjennom søknad innvilget midler til drift av ROSA, og støtte til sosiale tiltak for kvinner i ROSA. I tillegg har vi fått økonomisk støtte til Rød Knapp-kampanjen - Stopp vold mot Kvinner og kampanjen «Taushet tar liv». Gjennom NAV og JD ble det innvilget midler til yrkesopplæring og arbeidstrening innen kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for menneskehandel. ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet. Krisesentersekretariatet har også mottatt pengestøtte til informasjonstiltak fra Norsk Tjenestemannslag (NTL). Organisasjonen har i løpet av året mottatt pengegaver som er avsatt på ulike fond for sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I tillegg fikk Krisesentersekretariatet også i år kr. 1.2 millioner fra GjensidigeStiftelsen som skulle brukes til å skape en god jul for barn på krisesentrene. Nytt krisesenter på Kypros 9

10 Fond Krisesentersekretariatet administrerer to ulike fond. Dette er midler som er gitt gjennom aksjoner, priser og gaver fra bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner. Det er utarbeidet statuetter og mandat for bruken og administrering av fondene. Bruken av midlene blir rapportert til styret og regnskapene blir revidert. Revidert resultatregnskap fra fondene blir også lagt fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til godkjenning. Fond for sosiale tiltak for barn som bor på krisesentrene. På fondets konto står pr kr ,- Fond for sosiale tiltak for å bedre livskvaliteten til ofre for menneskehandel. På fondets konto står pr kr ,- Etisk råd Ut fra vedtak fra årsmøtet har etisk råd gjennomført tre møter i 2016/17. Rådet har bestått av eksterne og interne medlemmer: Lene Nilsen, seniorrådgiver ved Likestillingsog diskrimineringsombudet (LDO) Tor B Jørgensen, pensjonert biskop Tove Hægg Versland, faglig leder ved Vest- Agder krisesenter Wanja J. Sæther, leder ved krisesenteret i Salten Heidi Olden Eng, leder ved Gjøvik krisesenter. Rådets sekretær Lone Alice Johansen ved Krisesentersekretariatet. Prosjekter ROSA-prosjektet Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i 2005 gitt mandat av Justis- og politidepartementet til å gjennomføre et prosjekt ROSA. Formålet er å koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning og informasjon overfor de ansatte på bostedene. ROSA driver også den nasjonale krisetelefonen til ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet ble styrket med midler fra Justisdepartementet til en til ansatt i 2015, og har nå tre personer ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo krisesenter i 2016 som betjenter krise- og informasjonstelefonen ettermiddag, natt og helg. 97 personer har tatt kontakt med ROSA, og 40 av disse har tatt imot beskyttelse og bistand fra krisesentrene dette året. Det er utarbeidet en egen rapport med statistikker og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i Adora-prosjektet Krisesentersekretariatet har i samarbeid med TL-Design fått midler fra NAV og Justisdepartementet for å gjennomføre utdanning i negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel som er i ROSA. 20 kvinner har deltatt i prosjektet i Mer informasjon om prosjektet i årsrapport fra ROSA. Etisk råd har jobbet med å redigere de etiske retningslinjene opp mot Verdidokumentet og rådets mandat. Forslaget skal legges frem til godkjenning på Krisesentersekretariatets årsmøte i

11 Sekretariatet Administrasjon/medlemmer I 2016 ble Krisesentersekretariatet drevet av medlemskontingent fra 26 krisesentre. I boks 3 finnes en oversikt over alle medlemssentrene. I tillegg driver organisasjonen ROSA som er finansiert med midler fra Justisdepartementet Sekretariatet lokaler ligger på Karl Johans gate 16 B, 0154 Oslo. Organisasjonen har 5 personer ansatt i 100 % stillinger, med stillingsbetegnelsen daglig leder, 2 informasjonsrådgivere, rådgiver og leder av ROSA. 1. Alta krisesenter 2. Betzy krisesenter 3. Bergen krisesenter 4. Fredrikstad krise- og incestsenter 5. Gjøvik krisesenter 6. Helgeland krisesenter 7. Indre Østfold krisesenter IKS 8. Kongsberg krisesenter 9. Krise Vest IKS krisesenter 10. Midt Troms krisesenter 11. Narvik krisesenter 12. Nord-Trøndelag krisesenter 13. Moss krisesenter IKS 14. Oslo krisesenter 15. Orkdal og omegn krisesenter 16. Romerike krisesenter IKS 17. Salten og omegn krisesenter 18. Samiske krise- og incestsenter 19. Sogn og Fjordane krisesenter 20. Sør Helgeland krisesenter 21. Trondheim krisesenter 22. Tromsø krisesenter 23. Vest-Agder krisesenter 24. Vest Finnmark krisesenter 25. Vestfold krisesenter 26. Østre-Agder krisesenter statistikker. Nasjonal statistikk over brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og en aktør i det forebyggende arbeid. Rapporten blir utarbeidet slik at den harmonerer med krisesenterloven og det ansvaret kommunene har i henhold til den. I tillegg skal krisesentertilbudets statistikker bidra til å få ansvarlige politikere til å gi krisesentrene gode budsjettrammer til drift. Krisesentersekretariatet deltar i en referansegruppe som har møter i forbindelse med rapporten og forbedringer av statistikken. Informasjon til medlemmene Sekretariatet har i løpet av året sendt ut to elektroniske nyhetsbrev, relevante rapporter, veiledere, samt informasjon om lovendringer, utlysning av midler, forslag til lovendringer, høringer og høringsforslag, tiltak, pressemeldinger, kampanjemateriell, samt nyheter som har stor betydning for arbeidet på krisesentrene. I tillegg blir mye av Sekretariatets aktiviteter og informasjon publisert på Facebook og organisasjonens hjemmeside. Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2016 Statistikk For 2016 har Sentio Research AS, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt registreringsskjema fra alle krisesentrene. BUFDIR publisere en felles statistikkrapport for 2016 på bakgrunn av de innsamlede 11

12 Informasjonsmateriell, kampanjer og arrangement Taushet tar liv Kampanjen «Taushet tar liv», som ble startet i 2014, ble videreført i 2015 og Kampanjen blir finansiert med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet og med Likestillings- og diskrimineringsombudet som samarbeidspartner. Målet med kampanjen er å forebygge vold og drap mot kvinner, og sette fokus på krisesentrenes viktige rolle for å gi beskyttelse til voldsutsatte. politikere og representanter fra krisesenterets samarbeidskommuner invitert. I tillegg stilte tre representanter fra Likestillingsombudet og daglig leder fra Krisesentersekretariatet opp på alle møtene. Erfaringene fra disse arrangementene viser hvor viktig det er å ha lokale møter for å få større bevissthet om tematikken og synliggjøre de utfordringene flere distrikter har for å forebygge vold og drap. Inger-Lise W. Larsen og Marianne Borgen I år rettet Taushet tar liv-kampanjen seg mot trusselutsatte som lever på flukt. 850 kvinner og barn lever i skjul på hemmelig adresse i Norge i 2016 på grunn av fare for liv og helse. Besøksforbud blir brutt, gang på gang, uten at det får konsekvenser. Vi satte fokus på politiet, og samfunnet for øvrig, sitt ansvar for å stoppe overgripere som truer og forfølger de utsatte. På møtet ved Oslo krisesenter ble ordføreren i Oslo, Marianne Borgen (SV), svært glad for T- skjorta og kofferten med politiets Gullstandard i. Daglig leder Inger-Lise W. Larsen påpekte viktigheten av at kommunen gir god støtte til krisesenteret, og at politikerne har et ansvar for å gi kvinner beskyttelse og et liv i frihet. Krisesenteret redder liv. Kampanjen utarbeidet en Gullstandard for hvordan politiet over hele landet skal sette sikkerhet og beskyttelse høyt på agendaen slik de er pålagt. Politiet i de 12 politidistriktene skal sørge for at kvinner og barn er trygge i eget hjem. I tillegg oppfordret vi til økt bruk av omvendt voldsalarm Gullstandarden er blitt overlevert til regjeringen, politikere på Stortinget og ansvarlige i politiet. Kampanjen hadde fire arrangementer i Det ble arrangert lunsjmøte på krisesenteret i Oslo, Bodø og i Florø, og et frokostmøte hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Til møtene på krisesentrene ble lokalt politi, Arne Hammer og Tove Smaadahl Arne Hammer, stasjonssjef ved Bodø politistasjon, takker for forslaget til 12

13 Gullstandarden til politiet og ikke minst t- skjorta fra kampanjen. Både politiet i Bodø og i Florø sier at dette er viktige saker å sette fokus på i deres arbeid, og at de skal gjøre alt de kan for å bli bedre. satte fokus på de lokale utfordringene de møter, da særlig når krisesenteret skal ivareta sikkerheten for kvinner og barn på flukt. Lokalt mangler både politi og hjelpeapparatet kompetanse for hvordan dette skal håndteres. Møtet i Florø ble arrangert på Sogn og Fjordane krisesenter. Under debatten om temaet for dagen var det flere fra hjelpeapparatet, lokale politikere og politi som erkjente utfordringer de stod overfor. Det ble fremmet et sterkt ønske om å få etablert et Barnehus i fylket grunnet lange avstander og de utfordringer det medførte å dra til Bergen. På frokostmøtet hos LDO ble Gullstandarden til politiet overlevert Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Statsråden takket LDO, krisesentrene og Krisesentersekretariatet for det viktige arbeidet som er gjort gjennom flere for å forebygge vold og drap mot kvinner. Wanja Sæther fra Salten og omegn krisesenter Under møtet ble det gjennomført en paneldebatt med representanter fra Stortinget, en forsker, politidirektoratet og Wanja Sæther fra Salten krisesenter. Sæther Statsråd Solveig Horne takket for kofferten med politiets Gullstandard. Hun skulle personlig overrekke den samme dag til justisministeren. Til kampanjen ble det utarbeidet en film. Se: KweGE&feature=youtu.be. Filmen har nådd ut til over mennesker. Kampanjens hovedspredning er i all hovedsak via sosiale medier. Både Facebook, Twitter og Instagram ble oppdatert jevnlig. Hver dag ble det lagt ut nye krav og problemstillinger på Facebook. Kampanjen har også fått mye oppmerksomhet i media, både på TV, radio og i lokale og nasjonale aviser I forbindelse med oppstart av kampanjen i 2014 ble det utarbeidet en egen hjemmeside med informasjon, statistikk og intervjuer med fagpersoner med mer. Siden er blitt oppgradert med de utfordringer og krav årets kampanje fremmer. 13

14 Fjern skammen rettsikkerhet nå! Gjennom mange år har LO og Krisesentersekretariatet samarbeidet i forbindelse med den Internasjonale kampanjen mot vold mot kvinner. Årets kampanje fikk tittelen «Fjern skammenrettsikkerhet nå!». Målet var å sette fokus på de utfordringer vi står overfor vedrørende voldtekt. I 2016 er voldtekt fremdeles en stor trussel, særlig mot unge kvinner. Samtidig er det anslagsvis under 1 % av gjerningspersonene som blir domfelt. LO og Krisesentersekretariatet fremmet krav om rettsikkerhet og et styrket hjelpetilbud for volds- og overgrepsutsatte. Vi krevde også økte ressurser til arbeidet for å senke terskelen for å søke hjelp og fjerne skam og tabuer rundt vold og overgrep. vold mot kvinner. En rød knapp ble valgt som symbol, da fargen rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De fire hullene i kappen symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. I løpet av året har kampanjen arrangert flere morgenaksjoner og en konferanse. De ulike medlemmene i nettverket har deltatt på ulike arrangement både nasjonalt og internasjonalt, der vi har presentert kampanjen og målet med den. Kampanjen blir støttet med midler fra Justisdepartementet. På morgenaksjonen 25. november, på den Internasjonale dag mot avskaffelse av vold mot kvinner, deltok justisminister Anders Anundsen med å dele ut Røde knapper. Justisminister Anders Anundsen deler ut knapper I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet er lite hefte med informasjon og krav, samt en plakat. Alt materiell ble sendt ut til alle deltagende forbud og underliggende lokallag, samt krisesentrene. Gjennom de ulike forbundene ble det arrangert flere møter rundt om i landet om temaet for årets aksjon. Rød knapp Stopp vold mot kvinner Islamsk råd, REFORM, JURK, Norske Kvinners Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og Krisesentersekretariatet opprettet i 2013 et nettverk der målet var å lage en kampanje som har som mål å bli en folkebevegelse mot 14

15 25. november arrangerte alliansen også en konferanse der temaet var avvergerpilkten. Tove Smaadahl var Krisesentersekretariatets representant i arbeidsgruppa som hadde ansvaret for program og gjennomføring av konferansen. Under temaet «Rettsikkerhet for kvinner Stopp voldtektene» var hovedkravet at alle kvinner må kunne bevege seg fritt og trygt - inne, ute, på fest og i arbeid. Konferansier: Tove Smaadahl, Krisesentersekretariatet Både krisesentrene og Sanitetskvinnenes lokallag har i løper av året markert kampanjen gjennom å dele ut røde knapper under konferanser og arrangement. Den røde knappen er i dag et kjent symbol for arbeidet mot vold mot kvinner. Kampanjens Facebookside har likes og når ut til utrolig mange. Her blir alle aktiviteter, viktige rapporter og nyheter presentert. Fakkeltog i Oslo I anledning den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, var Krisesentersekretariatet med i planleggingen og gjennomføringen av det årlige fakkeltoget og en markering foran Stortinget. Appeller ved Marit Nybakk - leder i Norsk Kvinnesaksforening, Andrea Sjøvoll - leder i Sosialistisk Ungdom, Vilde Ystmark - nestleder i Oslo Unge Venstre, Rannveig Kvifte Andresen - Dixi ressurssenter mot voldtekt Tilsluttede organisasjoner: Norsk kvinnesaksforening, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Samisk kvinneforum, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Feministisk initiativ, Unge Feminister, Fokus kvinner, Rødt, RU, SV, SU, Oslo Arbeiderparti, Oslo AUF, Grønn Ungdom, Oslo KrF, JURK, Antirasistisk Senter, MDG, Akershus KrFU,Grønt Kvinnenettverk, Landsforeningen for PTSD i Norge, Dixi ressurssenter, KFUKutvalget, Krf Kvinner, Freethem og Krisesentersekretariatet. Leder av justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) tok på vegne av komiteen imot de politiske krav vi fremmet i forbindelse med voldtekt og samfunnets ivaretagelse av de utsatte. 15

16 Demonstrasjon mot voldtekt Dette mente de til tross for at hun var sterkt ruset. Så ruset at blodprøven viste at det kunne vært en dødelig dose. Denne saken provoserte svært mange og vi mente at det ikke er en rettstat verdig at overgripere kan voldta kvinner helt straffefritt, selv med overveldende bevis, som det er i denne saken. Gjensidigestiftelsens Julekampanje 8. august ble det arrangert demonstrasjoner i Oslo, Tromsø, Bergen, Stord, Trondheim, Lærdalsøyri, Haugesund, Horten, Hemsedal og Stavanger. Kvinnefronten tok initiativ til demonstrasjonene og Krisesentersekretariatet med flere tilsluttet seg aksjonen. Tove Smaadahl holder appell foran Stortinget Bakgrunnen for demonstrasjonene var at tre menn ble frikjent for voldtekt av en 18-år gammel jente de hadde ruset med MDMA og kokain. I dommen står det: Flertallet finner det videre bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte var klar over at jenta ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene og at de opptrådte forsettlig. "En helt vanlig jul" Gjensidigestiftelsen bevilget også i ,2 millioner kroner som Krisesentersekretariatet skulle fordele ut fra søknad til krisesentrene i Norge. Midlene skulle bidra til at barn i familier med ulike former av utfordringer og problemer, skulle få oppleve litt mer av En helt vanlig Jul på krisesentrene. Juleaksjonen skal ha et spesielt fokus på barn som lever i fattigdom, i asylmottak eller på et krisesenter. Barn som lever under vanskelige forhold fyller som regel ikke ønskelisten med dyre julegaver de vet at foreldrene ikke har råd til. Egentlig ønsker de seg bare en helt vanlig jul, slik som vennene deres har. Målet for aksjonen var dermed å tilrettelegge slik at flest barn får en god og spesiell jul, på lik linje med majoriteten av norske barn. I tillegg skal prosjektet fremme trygghet og helse, samt ha et forebyggende og utviklende perspektiv som igjen skulle være samfunnsbyggende. På grunn av at tre av fire meddommere mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at jenta opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene, ble disse mennene frikjent. 16

17 Justisminister Anders Anundsen, tidligere statssekretær Rita Sletner (V) og daglig leder Tove Smaadahl (i midten) Hvert år må mange barn feire jul sammen med mor på et av landets krisesentre på grunn av vold. Krisesentrene er derfor svært glad for bidraget fra Gjensidigestiftelsen som gir de en mulighet til at barn får oppleve en god julefeiring med ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver. Å gjennomføre flere positive tiltak for barna i forbindelse med advents- og julefeiringa hadde ikke vært mulig uten støtten fra Gjensidigestiftelsen rapporterer krisesentrene. Telemarksgalleriets tiltak for barn på krisesentrene. Telemarksgalleriet på Notodden inviterte Krisesentersekretariatet som samarbeidspartner til et kunstprosjekt der målet var å invitere barn på krisesentrene til å male et kunstverk av kunstner Eivind Blaker. Målet var at barna skulle oppleve en aktivitet som ville gi glede og mestring. Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt Din Utvei Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening fått i oppdrag av Justisdepartementet å utvikle og drifte en nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt. Krisesentersekretariatet har deltatt i arbeidsgruppen som jobber fram nettportalen med en 30 % stilling. I februar ble den offisielle åpningen av nettportalen foretatt og daglig leder holdt innlegg sammen med flere av aktørene som har vært involvert i dette arbeidet. Se: Gjennom servering av pizza og drikke fikk mange barn, mødre, ansatte ved krisesentrene og personale ved galleriet sammen med Eivind Baker oppleve mestring, 17

18 konsentrasjon, presisjon og ikke minst stor glede. nok midler, det skal settes i gang nødvendige tiltak. Det ferdige kunstverket, som er 7 meter langt og 2,4 meter høyt, ble gitt som en gave til den nye Sauland skole i Telemark. Nordiske kvinner mot vold 2016 Krisesentersekretariatet hadde ansvaret for gjennomføringen av den årlige nordiske krisesenterkonferansen Nordiske kvinner mot vold. Ellen, som har vært på flukt i 16 år, og advokat John Christian Elden var to av innlederne som satte fokus på menneskerettigheter til trusselutsatte kvinner Konferansen samlet nærmere 200 kvinner fra krisesentre og paraplyorganisasjoner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Norge i Kristiansand. Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner var årets tema. Konvensjonen er et av de viktigste verktøy vi har i kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Men skal den ha en reell effekt må de nordiske land arbeide med å implementere den. Statenes ansvar står sentralt. Lover skal justeres, det skal tilføres Gjennom gode innledere som gav informasjon om konvensjonens innhold og krav, og innledere som fortalte om de utforinger vi står overfor, var målet å gjøre de Nordiske krisesentrene bevisst på å bruke konvensjonen aktivt i sitt arbeid. Under året har det vært jobbet med å ferdigstille organisasjonens nye hjemmeside som er publisert, men ikke ferdig. Målet med er til en hver tid å oppdatere adresser og telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi informasjon om kampanjer, og publisere rapporter, statistikker og pressemeldinger, samt offentlige utredninger og rapporter. Dette for at informasjon om tematikken skal være tilgjengelig for de utsatte, men også for studenter, journalister og andre. Mange, både offentlige etater, ulike departementer og organisasjoner, har linker til hjemmesiden. Statistikken viser besøkende på Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste månedene. Krisesentersekretariatet er også aktiv gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter. Målet er å mobilisere sivilt samfunn, synliggjøre de store utfordringene vi har i samfunnet rundt tematikken og skape et 18

19 engasjement. Samtidig er sosiale medier en viktig strategi for å markedsføre organisasjonens arbeid, nye brosjyrer med mer, og ikke minst nå ut til voldsutsatte og hjelpeapparatet om krisesentrenes viktige tilbud. Krisesentersekretariatet har i løpet av året utarbeidet ny hjemmeside med informasjon om bistand, rettigheter, interne og eksterne rapporter og utredninger om menneskehandel. Statistikken de siste 12 månedene viser at besøkte nettstedet. Vi finner også i statistikken at det er flere besøkende fra andre land verden over på hjemmesiden. ROSA er også aktiv på facebook der vi synliggjør aktiviteter og annet relevant stoff fra media og forskning. Brosjyrer Krisesentersekretariatets brosjyrer er blitt trykket opp med støtte fra BUFDIR. Vi har sendt ut flere hundre til både krisesentrene og offentlige etater. Det er mest etterspørsel etter brosjyrene om krisesentertilbudet til barn og voldsutsatte eldre. Politisk arbeid Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert i 2010). Den helhetlige tilnærmingen å gjøre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss mulighet til å være tydelig i budskapet og vi gjør samstemte utspill for hele landet. Selv om vi gjennom de siste 30 årene har fått mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte, har vi fortsatt store utfordringer. Krisesentrene blir derfor viktige premissleverandører for de politiske utfordringer vi fortsatt står over for. Krisesentersekretariatets oppgaver blir dermed å utarbeide strategier og metoder for hvordan vi skal sette disse utfordringene på den politiske dagsorden. Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid, og påse at de får gode arbeidsforhold for å kunne ivareta primæroppgaven i trå med krisesenterloven (2010), og gi overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn bistand og trygge oppholdssteder. Gjennom rapporter, utredninger, pressemeldinger, høringer, media, kampanjer, demonstrasjoner, avisartikler og møter med politikere på Stortinget og ansvarlige departementer har hovedfokuset vært se boks neste side. 19

20 Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer Ekspertgruppe for partnerdrap Gullstandard for politiets arbeid med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Evaluering av besøksforbudet Fjern kontantstøtten Helserettigheter for overgrepsutsatte Lovfesting av overgrepsmottakene, samt statlig støtte med 50 % av driften Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel Finansieringen av krisesentrene At krisesentrene består som atskilte kjønnede tiltak Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i reetableringsfasen Kvinner som kommer til landet gjennom familieetablering kampen mot 3 års regelen Kvinner på flukts rettigheter Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det er påstander om vold må styrkes Barns beskyttelse mot en voldelig far Permanent drift av ROSA Videreføring av midler for å bistå kvinner ut av prostitusjon Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i skolen Krisesentertilbud til voldsutsatte med rus/ psykiatriproblemer Offentlige midler til drift av Krisesentersekretariatet Styrking av rettigheter til voldtatte Lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Informasjonsprosjektet er videreført Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel videreføres Det er avsatt midler til driftstøtte til krisesenterorganisasjonene Midler til forebyggende tiltak Evaluering av besøksforbudet Ekspertgruppe på partnerdrap Foreslåtte 5 års for botid ved familieetablering ble ikke godkjent Medlemssentre Sekretariatet har brukt medlemssentrene på ulike måter gjennom året. En viktig strategi er å innhente informasjon og utarbeide høringer og pressemeldinger som kan belyse ulike problemstillinger eller utfordringer. Dette har blant annet vært viktig for å holde seg oppdatert på hva som rører seg på sentrene, hvilke problemstillinger som er aktuelle og hvordan sentrene og Sekretariatet i samarbeid kan belyse de ulike sakene. I tillegg blir medlemmene invitert til å sitte i ulike ekspertgrupper og referansegrupper på ulike temaer som skal belyses. Krisesentersekretariatets daglige leder har vært invitert til å holde innlegg på flere av medlemssentrenes seminarer, samlinger og møter. Resultater I en årsmelding er det på sin plass å synliggjøre at kampen for å styrke kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og arbeidet for likestilling og kvinners menneskerettigheter gir resultater. Mye av dette arbeidet er blitt støttet av, eller har skjedd i nært samarbeid med organisasjoner og relevante likestillingsaktører som Sekretariatet har nettverk med. Midler til tiltak for å få kvinner ut av prostitusjonen Rettighetene for å få opphold for kvinner utsatt for menneskehandel er styrket Fra regionkonferansen i nord i Brønnøysund 20

21 Et viktig arbeid er også å besøke medlemssentrene og deres samarbeidspartnere. Dette for å få god kontakt med medlemssentrene og innblikk i hvordan kommunene organiserer hjelpen til de voldsutsatte. Vi vet fra erfaringer at det kan være store regionale forskjeller på hvordan dette blir løst, og ikke minst at flere kommuner har utfordringer da de ikke har implementert krisesenterloven. Rådgiver Lisa Weldehanna og daglig leder Tove Smaadahl besøkte Kongsberg krisesenter og deltok på personalmøte. Målet var å informere om ROSA og krisesentrenes arbeid med kvinner som er ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet blir også invitert til fagdager på krisesentrene der vi holder innlegg om ulike temaer som etikk, vold mot eldre, kvinner på flukt og viktigheten av markedsføring ol. Daglig leder deltok på Krisesenter Vest IKS i Haugesund sitt møte med samarbeidskommunene. Målet var på sikt å få skriftlige avtaler med hver enkelt kommune. Bergen krisesenter arrangerte Vestlandskonferansen i juni i Bergen. Her deltok både krisesentre, politi og det offentlige hjelpeapparatet. Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om kvinner som lever på kode 6 sammen med Ellen, en kvinne som har vært på flukt i 16 år sammen med sine barn. I forbindelse med kampanjen «Taushet tar liv» ble det sammen med representanter fra LDO gjennomført møter på krisesenteret i Oslo, Bodø og i Florø. Erfaringene viser at disse møtene er av stor betydning for å sette de lokale utfordringene på dagsorden. 21

22 Hanne Bjurstrøm på Oslo krisesenters møte Konferanser, seminarer og undervisning Krisesentersekretariatet har i løpet av året holdt utallige innlegg og workshops basert på krisesentrenes kunnskap og erfaringer, både på et lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. På disse konferansene har hovedfokuset variert ut fra hva arrangøren har satt opp på programmet. Arrangører er fra både Storting, Justis- og beredskapsdepartementet, politiske partier, fagorganisasjoner, kommuner og frivillige organisasjoner. Årsmeldingen viser her til noen få av konferansene Krisesentersekretariatet har deltatt og holdt innlegg på. I tillegg holder også ROSA mange innlegg på ulike konferanser både nasjonalt og internasjonalt. Bergen mot vold Som en del av Bergen kommune sin temauke om vold i nære relasjoner «Bergen mot vold», ble daglig leder Tove Smaadahl invitert til å holde innlegg om vold mot eldre og krisesentertilbudet da dette temaet var satt på dagsorden. Undervisning på høyskoler Krisesentersekretariatet er også fast innleder ved Høyskolen i Buskerud i Drammen på studie om vold i nære relasjoner. 22

23 Samarbeid og nettverk En viktig målsetting for Sekretariatet er nettverk og samarbeid med andre organisasjoner og likestillingsaktører både nasjonalt og internasjonalt. Andre organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan styrke vårt arbeid om problematikken vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Samtidig er det en styrke at flere organisasjoner står sammen og samarbeider i prinsippsaker som omhandler seksualisert vold mot kvinner. Samarbeidet skjer gjennom prosjekter, utredninger, aksjoner og kampanjer. Årsmeldingen beskriver i ulike kapitler hva samarbeidet har bestått i, samt tema. Initiativgruppa for markering av den Internasjonale dag mot vold mot kvinner Stopp vold mot kvinner, Rød knappkampanjen FOKUS De nordiske krisesentrene Tone Lise Design A/S LO LDO Kvinneuniversitetet i Norden Norges Kvinnelobby Nettverk for skyggerapport til CERD Nettverk for skyggerapport til CEDAW Nettverksgruppa «Eldrevold» Likestillings- og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet - har et godt samarbeid i pådriverarbeidet for likestilling. I løpet av året har vi med offentlige midler gjennomført videreført en større kampanje som er omtalt under kampanjer. Norges Kvinnelobby Norges kvinnelobby er et samarbeidsforum for organisasjoner som har som formål å ivareta kvinners interesser, og har ti medlemsorganisasjoner. Norges Kvinnelobby ble stiftet i Krisesentersekretariatet har sittet i styret hele Madeleine Schulz satt fram til august 2016, etterfulgt av Lone Alice Johansen. Det vært gjennomført flere møter, skrevet felles høringer og gjennomført mange aktiviteter i løpet av året. Se hjemmeside: Rød knapp-aksjonen mot vold mot kvinner Norske Kvinners Sanitetsforening, Den Norske Kirke, Islamsk råd, Reform, Virke, Digni, Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Krisesentersekretariatet har gjennom året samarbeidet for å nå målet for Rød knappkampanjen Vold mot kvinner. I den anledning har det vært gjennomført flere møter der vi har planlagt og gjennomført ulike strategier og aktiviteter. Disse aktivitetene er omtalt i årsmeldingen under kampanjer og arrangement Referansegrupper og utvalg Krisesentersekretariatet deltar hvert år i referansegrupper til ulike forskninger og utredninger og utvalg. I tillegg til møter skal man lese gjennom rapportene for å komme med kommentarer og eventuelle innspill. Dette krever mye tid og ressurser, men er et viktig arbeid med bakgrunn i den erfaringsbaserte kunnskapen krisesentrene besitter. Forum for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter i arbeidet mot vold i nære relasjoner 23

24 Forumet ble etablert i 2014, og Krisesentersekretariatet er representert med to representanter. Formålet med forumet er å komme med innspill til myndighetene og dele erfaringer på temaer der samfunnet har politiske utfordringer i forhold til vold i nære relasjoner. Det ble gjennomført to forumsmøter i løpet av året. Likestillings og diskrimineringsutvalgets brukerutvalg Daglig leder Tove Smaadahl har vært representant fra Krisesentersekretariatet i LDOs brukerutvalg. Brukerutvalget er en arena for samarbeid og erfaringsutveksling med interessegrupper og frivillige organisasjoner, og bidrar med innspill til Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriverarbeid. Referansegruppe for utviklingsprosjekt for styrking av krisesentertilbudet til voldsutsatte med rus eller funksjonsnedsettelse Barne--, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å gjennomføre et utviklingsprosjekt der formålet er å styrke krisesentertilbudet til voldsutsatte med alvorlige utfordringer knyttet til rus, psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse. Dette skal gjøres ved å utvikle og prøve ut tre modeller for et godt krisesentertilbud til målgruppene, som skal dokumenteres og gjøres tilgjengelig for alle kommuner. Effektmålet er: Et bedre tilbud til voldsusatte med tilleggsproblematikk på landsbasis Alle kommuner skal på sikt ha et tilgjengelig tilbud til voldsutsatte med tilleggsproblematikk Økt avdekking og oppfølging av voldsproblematikk hos personer med alvorlig rus- eller psykiatriproblematikk, eller funksjonsnedsettelse. Krisesentersekretariatet er representert, sammen med andre relevante etater, i referansegruppa til dette prosjektet. Referansegruppe for ny fagveileder for krisesentertilbudet. Nettverksgruppen «Eldrevold» Krisesentersekretariatet ved Tove Smaadahl ble av Astrid Sandemo, som er ansatt ved NKVTS, invitert til å sitte i ei nettverksgruppe som har som mål å forsterke innsatsen knyttet til eldrevoldproblematikken i Gruppen består av ulike fagfolk, og målet er å dele erfaringer og kunnskap som skal legge føringer til de som fastsetter rammene for dette arbeidet både lokalt og nasjonalt. Forskerprosjektet skal gå over tre år, og Astrid Sandemo er ansvarlig for å gjennomføre dette prosjektet. Det er gjennomført et nettveksmøte i BUFDIR har også fått i oppdrag å utarbeide en fagveileder der målet er et mer helhetlig og likeverdig krisesentertilbud. Formålet er å bidra til å implementere «beste praksis» i krisesentertilbudet. Veilederen skal klargjøre kommunenes ansvar og gi en beskrivelse av hva et faglig godt krisesentertilbud kan inneholde. Hovedmålgruppene for veilederen er ledere/ansatte i krisesentertilbudet og kommunene (pliktsubjekt i krisesenterloven). Krisesentersekretariatet er representert ved Tove Smaadahl i referansegruppen for veilederen. 24

25 Media Krisesentersekretariatets arbeid får fortsatt stor oppmerksomhet i media. Både i nasjonale og lokale aviser, radio og TV. I tillegg har vi blitt intervjuet og kommet med kommentarer om krisesentrenes arbeid i flere fagblader, deltatt i debattprogrammer, samt publisert ulike artikler i nasjonale aviser. Som lobbyorganisasjon er media en viktig arena for Krisesentersekretariatet. Media sprer holdninger, sementerer holdninger og bidrar til at holdninger endres. I disse grenseflatene jobber Krisesentersekretariatet for å synliggjøre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, jobbe ideologisk for å vise fortsatt manglende likestilling og motarbeide skam og tabu knyttet til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I tillegg har partnerdrap på kvinner også i år fått mye mediedekning. Media kontakter ofte Krisesentersekretariatet i drapssaker det kan være kritikkverdige forhold rundt politiets prioriteringer i forkant av drapet. Særlig der ofrene har vært utsatt for vold og trusler. Kampanjen «Taushet tar liv» har også fått mye mediedekning. Her har lokale media tatt opp temaet i kampanjen under temamøtene. Tove Smaadahl i intervju i Aftenposten Krisesentersekretariatet ser en klar sammenheng mellom den oppmerksomheten organisasjonen får i media og den innflytelse sakene som blir satt på dagsorden har på offentlig politikk. Dette medfører at vi bevisst bruker media som strategi for å få saker opp på den politiske dagsorden. Vi har erfart at i mange tilfeller «tvinges politikere» til å mene noe om temaene som igjen gir politiske resultater. NRK Nordland i intervju med Arne Hammer 25

26 Mange journalister tar kontakt for å få bakgrunnsstoff og informasjon, særlig i forbindelse med større artikkelserier som det jobbes med. Temaer har vært kvinner fra Thailand gift med norske menn og situasjonen for mange av kvinnene og kvinner på flukt fra vold og trusler i Norge Media har i år belyst flere saker der kvinner har vært utsatt for grov vold og søkt opphold med bakgrunn av Utlendingslovens 53b, og fått avslag. Bakgrunnen for avslagene er at UDI mener at dette ikke var vold ut fra tolkningen av mishandlingsbegrepet i utlendingslovens forstand Krisesentersekretariatet har blitt intervjuet flere ganger da vi mener at ved å senke reglen om opphold på selvstendig grunnlag til 1 år. Krisesentersekretariatet er også en vaktbikkje i forhold til politiske myndigheter, både som overvåker og pådriver for bedre vilkår for voldsutsatte kvinner og deres barn. Medieinteressen går to veier. Gjennom mange års arbeid har daglig leder Tove Smaadahl opparbeidet betydelig tillit blant norske journalister. Nyhetsovervåkeren retriever.no viser et treff på 327 artikler i media, både i papirutgaver og på web, der ordet Krisesentersekretariatet blir brukt i Dette er en stor økning fra Internasjonalt arbeid Krisesentersekretariatets mål i det internasjonale samarbeidet er å styrke kvinners organisering og deltagelse, og at dette skal føre til at det blir mer kunnskap, formalisering, respekt og virkeliggjøring av kvinners menneskerettigheter. Gjennom å støtte kvinneorganisasjoner slik at de kan øke sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske rammeverk og hjelpetiltak som har som formål å stoppe menns vold mot kvinner. Dette kan bare skje gjennom kvinners organisering og deltagelse som igjen skal styrke kvinners kontroll over økonomiske ressurser og økt innflytelse i politiske strukturer på ulike nivåer. Besøk fra andre land Sekretariatet har også dette året hatt mye besøk av kvinneorganisasjoner, personer som jobber innen forvaltningen og politikere fra andre land. Målet er å se hvordan vi driver krisesentrene, og organisasjonens arbeid for å bekjempe alle former for vold mot kvinner og barn. I de fleste tilfellene ønsker de også innsikt i organiseringen av bistand og trygge oppholdssteder til ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet er en del av det sivile samfunn, og har dermed en viktig rolle i pådriverarbeidet overfor myndighetene og samfunnet for øvrig. Denne rollen er viktig å formidle til våre utenlandske gjester, samt vårt samarbeid med både myndighetene og andre organisasjoner. Foto fra VG der Tove Smaadahl kommentere varslede drap Foto: Community Safety and mediation Center (CMSC) Krisesentersekretariatet har blant annet hatt besøk av organisasjonen "Community Safety and Mediation Center" (CMSC) fra Romania. De ønsket informasjon og samarbeid rundt 26

27 utviklingen av nye og bedre standarder for beskyttelse av særlig sårbare voldsutsatte. Spennende møte med en engasjert delegasjon. Krisesentersekretariatet er medlemmer av WAVE (Women Against Violence Europe). WAVE bistår med informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring blant europeiske krisesenterorganisasjoner. Krisesentersekretariatet var tilstede på konferansen Women Against Violence Europe (WAVE Network) i Berlin. Bildet over viser besøk av Irans visepresident for kvinne- og familiesaker Shahindokht Molaverdi, den Iranske ambassaden og en delegasjon av parlamentarikere fra Iran. De var i Norge for å lære mer om hvordan krisesentrene her jobber og hvilke utfordringer vi har med vold mot kvinner i Norge. Krisesentersekretariatet har også i år hatt møte med og gitt innspill til den amerikanske ambassaden i forhold til landrapporten om Norges implementering av menneskerettighetene (The annual Country Reports on Human Rights Practices the Human Rights Reports). Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet ledet panel om brukermedvirkning og hvordan gjøre voldsutsattes stemmer sentrale i vårt arbeid mot vold. CSW Krisesentersekretariatet var deltok på den 60'ende kvinnekommisjonen i New York. WAVE Informasjonsansvarlig Madeleine Schultz er på plass i FNs hovedkvarter i New York for å delta på den 60'ende kvinnekommisjonen. 27

28 resultatet av et samarbeid mellom 18 ulike norske organisasjoner, og den endelige rapporten fikk tilslutning av hele 24 organisasjoner. Krisesentersekretariatet var en av de 18 organisasjonene bak den alternative rapporten og var også med på å eksaminasjonen av Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomitè, CERD, i Geneve. Informasjonsansvarlig Madeleine Schultz var i Romania for å delta på workshop om EØSmidlene. Krisesentersekretariatet er prosjektpartnere og programansvarlig for et krisesenterprosjekt på Kypros som er finansiert av EØS-midler. Skyggerapport til CEDAW. CERD Krisesentersekretariatet har deltatt i ei arbeidsgruppe som har arbeidet med utarbeidelsen til en skyggerapport til FN`s kvinnediskrimineringkomite (CEDW). Krisesentersekretariatet var en av flere organisasjoner som var med på å arrangere et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo om hvordan norske myndigheter bør arbeide mot rasisme og etnisk diskriminering. Norges innsats mot rasisme og etnisk diskriminering blir vurdert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD) hvert fjerde år. Etter den siste høringen i Genève august 2015, kom rasediskrimineringskomiteen med uvanlig tydelige henstillinger til norske myndigheter om å styrke innsatsen. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne kom til frokostmøtet for å redegjøre for regjeringens oppfølging av dette arbeidet. Internasjonale prosjekter Opprettelse av nytt krisesenter på Kypros Det første spesialbygde krisesenteret på Kypros ble ferdigstilt og åpnet i september Den 12. desember i 2011 ble avtalen om EØSmidler til Kypros undertegnet. Et av målene med midlene var bekjempelse av vold mot kvinner, utveksle kunnskap og erfaringer, samt bygge nytt krisesenter. Krisesentersekretariatet har vært programansvarlig for prosjektet og samarbeidspartner har vært Association for the Prevention and Handling of Violence in the Family (SPAVO). Sivilsamfunnets alternative rapport om norske myndigheters oppfølging av FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) var 28

29 Kari-Mette Fjell fra Indre Østfold krisesenter IKS har fått innvilget 20% permisjon fra sin stilling, og har hatt ansvaret for å følge opp prosjektet. Det har vært gjennomfør flere konferanser med innledere fra Norge Bildet over er fra konferanse på Kypros sammen med SPAVO. Per Isdal foreleser her om traumer og om å bli smittet av volden til en lydhør forsamling. To representanter fra SPAVO har også vært på besøk i Norge. Bakgrunnen for besøket var at Helsedirektoratet inviterer til arbeidsseminar om prosjektene under EØS-middelprogrammet Domestic and Gender-based violence. De ønsker å sette fokus på både faglige og praktiske utfordringer og suksesshistorier. Her fortalte våre gjester om prosjektet og samarbeidet med Krisesentersekretariatet, som har vært et svært god prosjekt som har gitt synlige og gode resultater. Ambassadør Jørn Gjelstad og Kari-Mette Fjell, prosjektansvarlig for Krisesentersekretariatet, deltok under åpningen. 29

30 Sammendrag Krisesentersekretariatet er den eneste nasjonale paraplyorganisasjonen i Norge. Vi er en organisasjon mange både har kjennskap til og kunnskap om. Dette medfører at flere har i løpet året tatt kontakt og ønsker informasjon og samarbeid om ulike prosjekter både fra nasjonale organisasjoner og etater, og internasjonale organisasjoner. Under besøket fikk representantene fra SPAVO oppleve litt norsk natur og ikke minst den urnorske tradisjonen å gå på tur. I løpet av året har også styret ved Krisesentersekretariatet besøkt det nyåpnede krisesenteret på Kypros. Da det kun er to ansatte, må vi dessverre takke nei grunnet manglende kapasitet til flere prosjekter. Samtidig er med glede at vi har fått et nytt medlem i 2016 og informasjon om at vi i januar 2017 inn enda et nytt medlem. Dette vil ikke styrke organisasjonens økonomi, men fortsatt må vi på lik linje med andre organisasjoner søke støtte til kampanjer og andre tiltak som vi anser som svært viktig i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Som paraplyorganisasjon har vi en viktig rolle i samfunnet da vi skal synliggjøre og styrke krisesentrenes arbeid utad, samt øke samarbeidet internt. Gjennom krisesenterloven som kom i 2010 ble ansvaret for krisesentertilbudet plassert hos kommunene. Intensjonen med loven var at et bedre og mer likeverdig krisesentertilbud. NOVAS evaluering av kommunens implementering av krisesenterloven fra 2014 viser en positiv utvikling, men fortsatt er det store variasjoner i tilbudet. Nåværende regjering ønsker derfor å lage faglige anbefalinger for innhold og kvalitet i krisesentertilbudet. Fagveilederen skal formidle «best practice» og harmonere med krisesenterloven. Kunnskapen i veilederen skal basere seg også på forskning, systematisert erfaring fra krisesentrene og brukerkunnskap. Krisesentersekretariatets styre i møte med SPAVO Krisesentersekretariatet håper at veilederen skal kunne gi et mer likeverdig krisesentertilbud, men vi mener at tilgang til humane ressurser er en svært viktig faktor for å nå dette målet. Dette er jo betinget av at krisesentrene har gode driftsbudsjetter. 30