Forord. Gode strategier for å forebygge vold mot kvinner og jenter var ett av de viktigste fokusområdene under den første uken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Gode strategier for å forebygge vold mot kvinner og jenter var ett av de viktigste fokusområdene under den første uken."

Transkript

1 Å R S M E L D I N G Org. nr Storgata Oslo Mobil : Telefaks: E-post. tsm@krisesenter.com Web: 1

2 Forord Krisesenterbevegelsen i Norge har hatt stor nytte av det internasjonale arbeidet, og har ved flere anledninger deltatt på møter i regi av FN og delt sine strategier og erfaringer med kvinner verden over. En rekke saker har blitt lobbet internasjonalt. At kvinner har gått sammen på tvers av landegrenser og ført en internasjonal kvinnekamp har vært helt avgjørende for fremskrittene som er gjort. Representanter fra til sammen 17 norske organisasjoner deltok på CSW i New York i år, og Krisesentersekretariatet deltok med begge ansatte. Sammen med resten av verden var målet å skape historie omkring et alvorlig globalt problem som frarøver kvinner deres frihet og fundamentale rettigheter retten til et liv uten vold. Med delegasjoner fra alle verdens hjørner og over 6000 registrerte representanter fra sivilt samfunn var det god grunn til å være optimistisk. Samtidig visste vi at konservative krefter stadig truer fremgangen mot målet om å eliminere vold mot kvinner og jenter. CSW fikk en pangstart gjennom den offisielle åpningsseremonien i General Assembly Hall ved FNs hovedkvarter. FNs målsetning med CSW er klinkende klar. «Vi skal bevege oss fremover, det å forebygge for å få slutt på vold mot kvinner og jenter handler om liv og død,» sa Jan Eliasson, FNs assisterende generalsekretær. Gode strategier for å forebygge vold mot kvinner og jenter var ett av de viktigste fokusområdene under den første uken. Under de generelle diskusjonene, samt under flere av sidearrangementene, ble det lagt vekt på at FNs kvinnekonvensjon ikke bare gir rettigheter, men også at den forplikter statene som har ratifisert og signert konvensjonen. Etter mange diskusjoner og en del motstand fra enkelte land, ble et enstemmig sluttdokument vedtatt. Her lovet verdens regjeringer å styrke rettsikkerheten til kvinner og jenter utsatt for vold, og å eliminere alle former for vold mot jenter og kvinner. Hjemme i Norge ble 100-årsjubileum for kvinners stemmerett feiret over hele landet. Selv om vold mot kvinner fortsatt er et betydelig problem er det ingen tvil om at mye har bedret seg de siste tretti årene, mye takket være Krisesenterbevegelsen og deres støttespillere. I tillegg har vold mot kvinner blitt en mer sentral myndighetsoppgave. Likevel har Norge store utfordringer for å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Maktstrukturene i samfunnet er godt integrert. Både de mentale forestillingene og skamfølelsene sitter meget dypt etter 2500 år med undertrykking. Man forandrer ikke en så bastant kulturell forestilling med 100 års feminisme. Også i Norge, som anses som ett av verdens mest likestilte samfunn, tar det tid å endre patriarkalske strukturer og holdninger. Det som er viktig å huske på er at kvinnekamp har vært helt avgjørende for fremskrittene som er gjort. Derfor må vi fortsette vårt arbeid for å nå målet om likestilling og likeverd mellom kjønnene. Daglig leder Tove Smaadahl 2

3 FORORD 2 ORGANISASJONEN 5 ÆRESPRIS TIL EVELYN BENTZEN 6 STYRET 7 INTERNE MØTER I ÅRSMØTE OG FAGDAG I ORGANISATORISK 9 ØKONOMI 9 FOND 10 PROSJEKTER 10 ROSA-PROSJEKTET 10 ADORA-PROSJEKTET 10 SEKRETARIATET 12 ADMINISTRASJON/MEDLEMMER 12 STATISTIKK 12 INFORMASJON TIL MEDLEMMENE 12 INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT 13 SKOLEKAMPANJEN VENDEPUNKT 13 INTERNASJONAL KAMPANJE 13 SIDE EVENT UNDER CSW 57 I NEW YORK 16 «ALLE BARN ER ALLES ANSVAR» 17 INFORMASJONSBROSJYRER OM ROSA 18 GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE 18 "EN HELT VANLIG JUL" POLITISK ARBEID 20 RESULTATER 21 MEDLEMSSENTRE 21 KONFERANSER, SEMINARER OG UNDERVISNING 22 SAMARBEID OG NETTVERK 24 REFERANSEGRUPPER 26 KRISESENTERSTATISTIKK 26 FORSKNINGSPROSJEKT OM TJENESTETILBUDET TIL VOLDSUTSATTE PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 26 EVALUERING AV KOMMUNENES IMPLEMENTERING AV KRISESENTERLOVEN 26 SAMARBEID MED FORSKERE OG STUDENTER 27 HØRINGER OG RAPPORTERINGER 27 3

4 MEDIA 27 INTERNASJONALT ARBEID 29 BESØK FRA ANDRE LAND 29 CSW57 I NEW YORK 29 WAVE 32 INTERNASJONALE PROSJEKTER 32 MASIMANYANE WOMEN S SUPPORT CENTRE 32 OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS 33 SAMMENDRAG 34 4

5 Organisasjonen Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd mellom krisesentrene og offentlige myndigheter, kvinneorganisasjoner, forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for øvrig. Krisesentersekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett, samt litt støtte fra det offentlige. Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre krisesentrenes arbeid og styrke kvinner og barns rett til et liv uten overgrep. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010 (Boks 1): Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn. Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter. Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunn-, gruppe- og individnivå. Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag. Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner. Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, og følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger. Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker. Boks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom å følge opp og ta tak i lover og retningslinjer som er ment å ivareta rettssikkerheten til de utsatte, samt legge press på offentlige myndigheter gjennom direkte henvendelser og lobbyarbeide. Sekretariatet svarer også på høringer fra de forskjellige departementene. I tillegg koordinerer og videreformidler sekretariatet det store mangfoldet av reaksjoner som kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet utarbeider også pressemeldinger, informasjonsmateriell og rapporter, og er med på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig nettverk som på sikt både kan være premissleverandører og givere av ny og bredere innsikt i problemstillingen. Krisesentersekretariatet er medlem av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som består av 75 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS er et samarbeidsorgan mellom kvinneorganisasjonene i deres internasjonale arbeid, en bistands- og prosjektorganisasjon, et kompetanse- og ressurssenter i internasjonale kvinnespørsmål og en informasjonsaktør. Vi deltar også på internasjonale konferanser, og gjennom flere nettverk og prosjekter deler vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt land har opparbeidet seg rundt tematikken. Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir en kort oversikt over det arbeidet som er utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med styret for organisasjonen og krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ. ROSA-prosjektet, som blir drevet av Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2013.

6 Ærespris til Evelyn Bentzen Under Krisesentersekretariatets årsmøte 16. april ble Evelyn Fredorsdatter Bentzen, daglig leder ved Tromsø krisesenter, hedret med Krisesenterbevegelsens ærespris for I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl: «Evelyn begynte å jobbe ved krisesenteret i 1989, og har gjennom 24 år gjort en formidabel innsats for at kvinner og barn skal få realisert sine menneskerettigheter et liv uten vold og overgrep. Hun har gjennom sitt arbeid hatt det målet å skape kvinnefred og likestilling for alle kvinner og barn i sitt nærmiljø. En særegenhet med Evelyn er hennes store varme hjerte for sine medsøstre og for alle oss andre som kjenner henne». Evelyn har deltatt aktivt i internasjonalt krisesenterarbeid, da særlig i Barensregionen og Arktisk gjennom samarbeid med kvinner fra Russland, Island, Grønland, Færøyene, Finland, Sverige og Norge. Her har hun hatt en aktiv rolle i planlegging og gjennomføringen av ulike konferanser. Tromsø by har også hedret Evelyn for hennes utrettelige innsats for voldsutsatte kvinner og barn. I 2009 fikk hun Menneskerettighetsprisen av Amnesty i Tromsø og i 2011 hedret Tromsø kommune krisesenter med likestillingsprisen. Tove Smaadahl overrakte prisen, en kvinneskulptur av Maria Øverby, som symboliserte målet for hennes arbeid en fri, sterk og selvstendig kvinne. 6

7 Styret Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de ansatte og det overordnede økonomiske ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for styrets mandat og funksjon. Representanter + personlig vara blir valgt for to år av gangen under årsmøtet. Styret har i år 2013 bestått av følgende personer med vara (Boks 2) Region Sør-øst (2) Styreleder: Heidi Olden Eng Gjøvik Krisesenter Varamedlem: Gro Sophie Govertsen Vest-Agder Krisesenter Medlem: Kari-Mette Fjell Krisesenteret i Indre Østfold IKS Varamedlem: Corrinne Wirkola Krisesenteret i Moss IKS Region Nord (2) Medlem: Wanja Sæther Krisesenteret i Salten Varamedlem: May Uteng Midt Troms Krisesenter Medlem: Gunn Andersen Alta krisesenter Varamedlem: Bente Hongbarstad Sør-Helgeland Krisesenter Region Vest (1) Medlem: Audhild Øyaas Orkdal og omegn Krisesenter Varamedlem: Wenche Hovland Sogn og Fjordane Krisesenter Boks 2: Oversikt over styrets medlemmer med vararepresentanter i Interne møter i Styret har avviklet følgende møter i 2013/14: februar Oslo juni Oslo Uke 43 Kypros februar (2014) Oslo Årsmøte og fagdag i 2013 Årsmøtet og fagdagen ble arrangert 16. og 17. april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Årsmøtet ble åpnet av daglig leder Tove Smaadahl, og årsmelding, reviderte regnskaper og budsjett ble godkjent. Årsmøtet berømmet Sekretariatet for ryddig og oversiktlig årsrapport. Det ble gitt ros for godt og omfattende arbeid både i ROSA og ved Sekretariatet. Daglig leder Tove Smaadahl presenterte Rød Knapp-kampanjen -Stopp vold mot kvinner og snakket om viktigheten av å engasjere seg og delta i kampanjen i lokalsamfunnet. Årsmøtet tok også debatten rundt de utfordringene kommunene har for å gi god informasjon om krisesentertilbudet til alle potensielle brukere. Da statistikken fra krisesentrene viser at det er svært få brukere over 60 år ble det vedtatt å utarbeide en informasjonsbrosjyre om vold mot eldre, konsekvenser og krisesentertilbudet. Målgruppa for brosjyren skal være det offentlige hjelpeapparat, da særlig ledere og hjemmebaserte tjenester. Fagdagen, som hadde temaet Likeverdig krisesentertilbud ble åpnet av informasjonsansvarlig Lone Alice Johansen ved Krisesentersekretariatet. I forbindelse med feiringen av 100 års stemmerett for kvinner i Norge, gav hun deltagerne et historisk tilbakeblikk om Krisesenterbevegelsen som en viktig aktør i arbeidet for et demokratisk og likestilt samfunn. Samtidig er det stadig viktig å minne hverandre på Krisesenterbevegelsens historie, målsetting og ideologi, og ikke minst alle kvinner som har bidratt i dette arbeidet siden oppstart i En alltid engasjert Informasjonsansvarlig Lone Alice Johansen 7

8 Daglig leder Monica Velde Monsen ved Stavanger krisesenter fortalte hvordan krisesenteret hadde satt vold mot eldre på dagsorden gjennom informasjon om tematikken til hjemmebaserte tjenester, ledere og andre offentlige ansatte. I tillegg hadde de, som et kommunalt krisesenter, informert om hvilke tjenester krisesenteret kunne tilby. Dette hadde medført en økning av eldre brukere av krisesentertilbudet. tilbudet ikke er tilpasset ulike menneskers behov, fører det til at noen får et dårligere tilbud. For å sikre at alle får godt tilpassede tjenester, er offentlige virksomheter lovpålagt å gi likeverdige tjenester. Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper. Hun presisert at et viktig moment er at det er en reel tilgang til tjenesten, at brukerne får relevant og forståelig informasjon og at kommunikasjonen mellom hjelperen og brukeren er forståelig og likeverdig. En virksomhet som gir likeverdige tjenester kjennetegnes av å ha en ledelse som tar ansvar, har brukere som har reel brukerinnflytelse, har kunnskap om diskriminering og likeverdige tjenester. Daglig leder Monica Velde Monsen Fagdirektør i Justisdepartementet, Line Nersnæs, holdt innlegg om den nye Stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner og hvilke satsningsområde som meldingen omfattet. Hun presiserte at det er stor politisk vilje til tiltak og politikkutforming for å bekjempe vold i nære relasjoner, og det er første gang at tematikken blir betegnet som et folkehelseproblem. Seniorrådgiver Mariette Lobo Fagdirektør Line Nersnæs Seniorrådgiver Mariette Lobo fra Likestillingsog diskrimineringsombudet hold innlegg om hva likeverdige tjenester innebærer. Hun var klar på at det offentlige tjenestetilbud i Norge er bra, men likevel er det en realitet at når Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om utfordringene i forhold til å markedsføre krisesentertilbudet til eldre. Fra forskning og erfaring vet vi at overgrep i hjemmet rammer omlag tre-fire prosent av de eldre, og man antar at rundt eldre blir utsatt for overgrep hvert år. Temaet er kanskje i større grad belagt med tabuer og sterk skam- og skyldfølelse for denne brukergruppen. Et gjennomgående trekk i studien fra NKVTS fra 2011 var at informantene hadde vært i kontakt med store deler av hjelpeapparatet i kortere eller lengre perioder. Bare unntaksvis 8

9 fulgte ansatte i hjelpeapparatet opp saken og henviste videre til andre tjenester. Flere av informantene hadde vært i kontakt med familievernet og med advokat, uten at dette førte til vesentlige endringer i deres situasjon. Studien viser at etter at de utsatte kom i kontakt med krisesenteret fikk de god hjelp og oppføling. Utfordringene her er at både ledere og pleiere i hjemmebasert omsorg er tilbakeholdne med å bruke begrepet overgrep, og har lite kunnskap om krisesentrenes tjenestetilbud. Dette medfører at kommunene har en utfordring i forhold til kompetanse og informasjon om konsekvenser av vold mot eldre og hvilke tjenester og bistand de skal gi. Terese Egelid og Eva Ekblom, barneansvarlige ved Bergen Krisesenter, delte erfaringer vedrørende metoder de bruker i sikkerhetsarbeid for barna på krisesenteret. Sikkerhet er svært viktig å kartlegge i forhold til barn. De fortalte også om barnesamtaler og hvilke aktiviteter som blir gjennomført fast ved Bergen Krisesenter. Styret har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra mandat fra Justisdepartementet (JD) har styret behandlet rapporter som skal sendes til statssekretærutvalget. De ansatte ved prosjektet har deltatt på styremøter etter behov for å orientere om prosjektets framdrift og erfaringer, samt disponeringen av budsjettet på styremøtene. Det har vært jobbet aktivt med å få offentlig finansiering gjennom BUFDIR til drift av Krisesentersekretariatet. Med bakgrunn i at flere av krisesentrene har fått store nedskjæringer i sine driftsbudsjetter har noen sentre meldt seg ut av organisasjonen, og de små krisesentrene er nedlagt. Styret har også vært på studietur på prosjektet Krisesentersekretariatet har ansvaret for på Kypros. Erfaringene fra prosjektet og turen omtales også under internasjonalt arbeid. Økonomi Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets statsautoriserte revisor som reviderer Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter. Medlemmer av Krisesentersekretariatet har gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5 % av totalt budsjett for året i kontingent, med en øvre grense på kr I tillegg til medlemskontingenten har Sekretariatet søkt, og fått innvilget drifts- og aktivitetsstøtte fra BUFDIR, midler fra Politiog justisdepartementet (JD) og NAV. Therese Egelid fra Bergen krisesenter Organisatorisk Heidi Olden Eng har som styreleder hatt ansvaret for personal og HMS for året. Styret har behandlet 24 saker i Styret har i samarbeid med Sekretariatet, planlagt og gjennomført årsmøtet og fagdagen. JD har gjennom søknad innvilget midler til drift av ROSA. JD har også innvilget støtte til sosiale tiltak for kvinner i ROSA og til Rød Knapp-kampanjen - Stopp vold mot Kvinner Gjennom NAV og JD ble det innvilget midler til yrkesopplæring og arbeidstrening innen kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for menneskehandel. ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet. 9

10 Krisesentersekretariatet har i samarbeid med Tonna Brix gjennom søknad fått innvilget 2,5 millioner til et toårig forebyggende prosjekt. For å administrere prosjektarbeidet i Sør- Afrika, har vi mottatt midler gjennom FOKUS. Organisasjonen har i løpet av året mottatt pengegaver som er avsatt på ulike fond for til sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I tillegg fikk Krisesentersekretariatet kr. 1,1 million fra GjensidigeStiftelsen som skulle brukes til å skape en god jul for barn på krisesentrene. Fond Krisesentersekretariatet administrerer fire ulike fond. Dette er midler som er gitt gjennom aksjoner, priser og gaver fra bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner. Det er utarbeidet statutter og mandat for bruken og administrering av fondene. Bruken av midlene blir rapportert til styret og regnskapene blir revidert. Revidert resultatregnskap fra fondene blir også lagt fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til godkjenning. Fond for sosiale tiltak for barn som bor på krisesentrene. På fondets konto står pr kr ,65 Fond for sosiale tiltak for kvinner som bor på krisesentrene står det på fondets konto pr ,72. Jentevakta pr kr ,75 Fond for sosiale tiltak for å bedre livskvaliteten til ofre for menneskehandel. På fondets konto står pr kr ,02 Mørk fondet er midler som ble gitt organisasjonen i Midlene skal brukes til informasjonstiltak. På fondets konto står pr kr ,- Prosjekter ROSA-prosjektet Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i 2005 gitt mandat av Justis- og politidepartementet til å gjennomføre et prosjekt, ROSA, der formålet er å koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning og informasjon overfor de ansatte på bostedene. I regjeringens handlingsplan Sammen mot menneskehandel , som ble lagt fram desember 2010, er det lagt opp til en forlengelse av driften av ROSA. Krisesentersekretariatet har to personer ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo krisesenter i 2013 som betjenter krise- og informasjonstelefonen ettermiddag, natt og helg. 132 personer har tatt kontakt med ROSA, og 52 av disse har tatt imot beskyttelse og bistand fra krisesentrene dette året. Det er utarbeidet en egen rapport med statistikker og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i Adora-prosjektet Krisesentersekretariatet har i samarbeid med TL-Design fått midler fra NAV og Justisdepartementet for å gjennomføre utdanning i negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel som er i ROSA. 20 kvinner har deltatt i prosjektet i Mer informasjon om prosjektet i årsrapport fra ROSA. Det er i tillegg utarbeidet egen rapport om prosjektet for året fra TL- Design. Se Volden Prosjektet «Se volden!» har vært gjennomført i 2013 av KUN senter for kunnskap og likestilling, Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) midt og nord og Krisesentersekretariatet, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen. Målet med prosjektet var å arrangere fagdager for å gi god og faglig basert kunnskap om viktigheten av å «se volden» for de som i sitt arbeid er i kontakt med barn på daglig basis. Skole og barnehage, helsestasjon og barnevern samt frivillige arenaer som idrettslag mm var målgrupper for prosjektet, og vi ønsket også å 10

11 avholde fagdagene på andre steder enn i de aller største byene i regionen (Midt- og Nord- Norge). Konferansene er blitt arrangert i Hammerfest, Brønnøysund, Harstad og Trondheim. Evalueringen fra prosjektet er svært positive, og mange av deltagerne har vært fornøyd med det faglige innholdet og satt stor pris på at konferansene er gratis og blitt arranger på nærliggende byer. Dette har medført at flere fra samme etat har hatt mulighet til å delta. Det er innvilget midler fra Gjensidigestiftelsen til å fortsette prosjektet i Rapport fra prosjektet: 0Se%20Volden%20rapport.pdf Tove Smaadahl åpner konferansen i Brønnøysund 11

12 Sekretariatet Administrasjon/medlemmer I 2013 ble Krisesentersekretariatet drevet av medlemskontingent fra 24 krisesentre. I boks 3 finnes en oversikt over alle medlemssentrene. I tillegg driver organisasjonen ROSA som er finansiert med midler fra Justisdepartementet Sekretariatets kontorer ligger i Storgata 11, 0155 Oslo. Organisasjonen har 4 personer ansatt i 100 % stillinger, med stillingsbetegnelsen daglig leder, 2 informasjonsrådgivere og prosjektleder. 1. Alta krisesenter 2. Betzy krisesenter 3. Bergen krisesenter 4. Bodø krisesenter 5. Gjøvik krisesenter 6. Indre Østfold krisesenter 7. Midt Troms krisesenter 8. Mosjøen krisesenter 9. Narvik krisesenter 10. Nord-Trøndelag krisesenter 11. Oslo krisesenter 12. Orkdal og omegn krisesenter 13. Romerike krisesenter 14. Samiske krise- og incestsenter 15. Sogn og Fjordane krisesenter 16. Stavanger krisesenter 17. Sør Helgeland krisesenter 18. Trondheim krisesenter 19. Tromsø krisesenter 20. Vest Agder krisesenter 21. Vest Finnmark krisesenter 22. Vestfold krisesenter 23. Voss krisesenter 24. Østre-Agder krisesenter Nasjonal statistikk over brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og en aktør i det forebyggende arbeid. I tillegg skal krisesentertilbudets statistikker bidra til å få ansvarlige politikere til å gi krisesentrene gode budsjettrammer til drift. Informasjon til medlemmene Krisesentersekretariatet anser informasjon til medlemmene som en meget viktig del av arbeidet i organisasjonen. Sekretariatet har gitt ut 2 større interne Nyhetsbrev, og informasjonsansvarlig sitter som ansvarlig redaktør. Nyhetsbrevet tar opp aktuelle saker som angår medlemssentrenes arbeid, lovendringer, debatter om temaer relatert til menns vold mot kvinner og deres barn, referater fra sentrale møter og konferanser, innlegg fra andre organisasjoner og fra medlemssentrene. Nyhetsbrevet formidler også informasjon om relevante kurs og nye bøker, rapporter og tidsskrifter. Sekretariatet har i løpet av året sendt ut relevante rapporter, veiledere, samt informasjon om lovendringer, utlysning av midler, forslag til lovendringer, høringer og høringsforslag, tiltak, pressemeldinger, kampanjemateriell, samt nyheter som har stor betydning for arbeidet på krisesentrene. Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2013 Statistikk For 2013 har Sentio Research AS, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt registreringsskjema fra alle krisesentrene. Sentio Research AS vil utarbeide og publisere en felles statistikkrapport for 2013 på bakgrunn av de innsamlede statistikker. 12

13 Informasjonsmateriell, kampanjer og arrangement Skolekampanjen Vendepunkt landet. Coveret fungerer som en brosjyre om vold i hjemmet med informasjon om hjelpetilbud. Tonna Brix og Krisesentersekretariatet fikk innvilget 2.5 millioner fra Gjensidigestiftelsen for å videreføre den forebyggende kampanjen mot vold i hjemmet. I 2013 holdt Tonna Brix 109 foredrag på skoler, ungdomsklubber og konferanser rundt i landet. Krisesentersekretariatet administrerer økonomien til tiltaket, og vi gjennomfører flere møter med Tonn Brix i løpet av året. Internasjonal kampanje Med de innvilgede midlene fra Gjensidigestiftelsen er skolekampanjen Vendepunkt gjennomført i 2012 og Tonna Brix, ved Hakan Pandul og Kenneth Holt, har vist hvordan musikk og kunst kan være både sterke virkemidler og hjelpmidler i arbeidet mot vold mot barn. Kampanjen Vendepunkt har som mål å påvirke holdninger og mane til handling, slik at hjemmet og oppveksten kan være trygg for alle barn. Hajoken og Tabasco i Tonna Brix har også gitt ut en singel fra en kommende EP, og er sin aller siste låt om vold i hjemmet. LO har sammen med Krisesentersekretariatet vist samfunnsansvar i mange år og jobbet mot menns vold mot kvinner. I år har vi i Norge feiret 100 års stemmerett for kvinner, og i den anledning ble det under årets internasjonale kampanje satt fokus på «Stemmerett i 100 år sikret kvinners kår?» Brosjyren gir et kort historisk tilbakeblikk på Krisesenterbevegelsens arbeid, samt minepeler gjennom 100 års arbeid. Kampanjens krav er både forebyggende tiltak, bedre oppfølging og styrket rettsvern for voldsutsatte. Kampanjeheftet kan leses her: Den Soul Theory-produserte låta tar for seg uttrykket "Løvetannbarn", som henspiller seg på løvetannens evne til å vokse gjennom asfalt. "Løvetannbarn" er et begrep om unge som klarer seg gjennom en tøff oppvekst. Singelen er trykket opp i 6000 eks. som doneres til krisesentre, barn og ungdom i hele 13

14 Til kampanjen ble det utarbeidet en plakat og et hefte med informasjon om omfang, voldens konsekvenser og krav til myndighetene om ulike tiltak. Alt materiell ble sendt ut til alle deltagende fagforbud og underliggende lokallag, samt medlemssentrene. Fra 25. november til 10. desember ble det aksjonert på ulike måter rundt om i landet. Alt materiell ble også publisert på hjemmesidene til deltagerne. I forbindelse med kampanjen holdt daglig leder Tove Smaadahl innlegg om vold mot kvinner på flere ulike arrangementer rundt i Norge. Fakkeltog i Oslo Også i år var det en bred tverrpolitisk tilslutning rundt et arrangement mot menns vold mot kvinner. Tilsluttende organisasjoner: Oslo Høyres Kvinneforum, Oslo Venstre, Oslo Rødt, Oslo SV, Oslo AP, Oslo Frp, Dern Norske Kirke, Feministisk Forum, Oslo Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne Oslo, Kvinnefronten, Ladyfest, Oasen Kvinner krysser grenser, Rød Ungdom, Amnesty, JURK, LO, CARE, FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, Norske Kvinners Sanitetsforening, Støttesenter mot Incest Oslo, Kvinnegruppa Ottar og Krisesentersekretariatet. Konferansier for markeringen var Hadia Tajik (AP), leder av justiskomiteen på Stortinget I anledning den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, var Krisesentersekretariatet med i planleggingen og gjennomføringen av det årlige fakkeltoget og en markering foran Stortinget. Hovedfokus under markeringen var at til tross for hundre år etter innføringen av allmenn stemmerett, blir kvinner fortsatt gjennom vold og trusler hindret i å delta i demokratiet. Ytringsfrihet og retten til deltakelse i demokratiske prosesser skal være tilgjengelig for både kvinner og menn. Likevel opplever kvinner som er synlige i det offentlige ordskiftet volds- og drapstrusler og personkarakteristikker, ofte av seksualisert art, fra sinte menn som mener at kvinnens plass ikke er i offentligheten. Noen kvinner har også blitt rammet fysisk. Appeller ble holdt av: Trine Lise Sundnes leder for Handel og Kontor i Norge, Mina Adampour - antirasist og samfunnsdebattant, Heidi Nordby Lunde Høyrepolitiker og stortingsrepresentant, og Lone Alice Johansen Krisesentersekretariatet (bildet under). For demokrati handler ikke bare om stemmerett: Også deltagelse må til. 14

15 RØD KNAPP-kampanjen Stopp vold mot kvinner Islamsk råd, REFORM, JURK, Pensjonistforbundet, Norske Kvinners Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og Krisesentersekretariatet opprettet et nettverk der målet var å lage en kampanje som har som mål å bli en folkebevegelse mot vold mot kvinner. I januar ble Rød Knapp kampanjen lanser med en større pressekonferanse i Oslo. En rød knapp ble valgt som symbol, da fargen rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De fire hullene i kappen symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. Kampanjen har fått mange profilerte mennesker, både av politikere, akademikere og nærings- og kulturlivet som viktige ambassadører for kampanjen. Målsettingen for kampanjen er: at alle politikerne på Stortinget skulle bære knappen fram til valget for å vise at de vil bidra til å stoppe alle former for vold og jobbe politisk for en reell likestilling mellom kjønnene at vold mot kvinner er en så viktig sak at vi får bred politisk enighet om å handle at Rød Knapp kampanjen skal være en folkeaksjon mot vold mot kvinner at alle skal bære en Rød knapp for å vise sin støtte i kampen mot vold mot kvinner gi informasjon og opplysninger om tematikken være synlig arrangere ulike aksjoner, møter og konferanser Kampanjen opprettet en Facebookside som fikk over 7000 likes, og det er i løpet av året delt ut røde knapper. Gjennom kampanjeperioden har flere kvinner stått fram og fortalt om de overgrep de har vært utsatt for som igjen kan bidra til at flere søker hjelp og at skam og tabuer blir fjernet. Kampanjen har siden oppstart vært svært synlig i media, og siden oppstart i januar finner vi 161 treff i aviser, magasiner, TV og radio. Det har også vært arrangert ulike aksjoner, møter og konferanser både sentralt i Oslo og lokalt. Kampanjen har også tilsluttet seg en del andre aksjoner og arrangement. Halvdagskonferanse Stopp vold mot kvinner I forbindelse med FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner arrangerte Rød Knapp kampanjen en halvdagskonferanse i Oslo. Målet var å sette et skarpt fokus på Rød knapp- kampanjens krav til forebygging, hjelpetilbud, forskning og juridiske rettigheter knyttet til vold mot kvinner. Vi fikk høre stemmer fra kvinner som selv har opplevd vold og krenkelser og hvilke utfordringer de mente vi stod overfor ut fra deres personlige erfaringer. Profilerte fagfolk satte volden inn i en forskningsmessig og faglig ramme, og vi fikk innsikt i de enkelte etiske og juridiske problemområder. Barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne gav konferansen et bilde av hvordan vil den nye regjeringen vil løse de utfordringene vi står overfor. Statsråd Solveig Horne I forkant av konferansen ble det nedsatt ei gruppe fra nettverket til Rød Knappkampanjen, og Lone Alice Johansen fra 15

16 Krisesentersekretariatet ledet gruppen og jobbet fram program og invitasjoner av innledere. Not a choice, not a job Side event under CSW 57 i New York Stigamot fra Island fikk etter søknad på vegne av Nordiske Kvinner mot Vold innvilget midler fra Nordisk Minsteråd til en konferanse under FNs Kvinnekommisjons møte i New York som ble arrangert 4. til 15. mars. Målet for konferansen var å fremme den viktige rollen de Nordiske krisesentrene har hatt i arbeidet mot vold mot kvinner, det politiske pådriverarbeidet, og ikke minst synliggjøre krisesentertilbudet til de utsatte. På bakgrunn av at LDO trakk professor Janice G. Raymond som innleder under sitt arrangement, invitere Kvinnefronten, Ottar, Krisesentersekretariatet og ROSA Janice G. Raymond til et åpent møte der hun presentere sin nye bok Not a choice, not a job - om mytene rundt prostitusjon og global sexhandel. Hun har i boken sammenliknet konsekvensene av kriminalisering av kjøp med konsekvensene av legalisering av prostitusjon i en rekke vestlige land. Denne kunnskapen var svært viktig å få innsikt i da det er sterke signaler om at en ny regjering vil fjerne sexkjøpsloven. Møtet ble arrangert i Storgata 11 hvor Krisesentersekretariatet har kontorer. Filmen som Halla Kristin Einarsdottir fra Island har laget om den Nordiske Krisesenterbevegelsen, er blitt tekstet til engelsk og ble vist under konferansen. For å markedsføre konferansen i forkant, fikk Stigamot utarbeidet flyers og en banner som vi brukte under arrangementet. Janice G. Raymond takket kvinnebevegelsen for at vi på så kort varsel arrangerte dette møtet. Professor Janice G. Raymond 16

17 Konferansen ble arrangert i FN bygningen og en representant fra flere av de ulike Nordiske lands paraplyorganisasjoner satt i panelet. Etter at hver av paneldeltagerne hadde holdt et kort innlegg om hvilke utfordringer hvert land stod overfor, ble det åpnet til spørsmål og debatt. Da Norden blir sett på som et likestillings-paradis er det mange som spør om hvorfor vi fortsatt har så mye overgrep mot kvinner. Vi må jo bare bekjenne at vi er kommet langt i forhold til likestilling, men vold mot kvinner er jo en klar indikasjon på at vi har en lang vei å gå før målet er nådd. tillegg ble brosjyrene lagt ut på ulike hjemmesider. Krisesentersekretariatet har nå i samarbeid med Kontoret for voldsoffererstatning oppgradert og revidert brosjyren, og den er blitt oversatt til flere språk. Brosjyren foreligger nå på norsk, samisk, engelsk, urdu, somalisk, thai, bulgarsk, tyrkisk, russisk, kurdisk og arabisk. «Alle barn er alles ansvar» Rettighetsinformasjon Rettighetsinformasjon er en viktig del av en persons rettssikkerhet. I tillegg er det viktig at man forstår hvilke rettigheter man har, og hvor en kan få bistand og nødvendig hjelp når man blir utsatt for diskriminering og kriminelle handlinger. I 2010 fikk JURK og Krisesentersekretariatet midler av Justisdepartementet til å gjennomføre et informasjonstiltak om juridiske rettigheter og hjelp til personer utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller menneskehandel. Brosjyren «Ingen vet hva som foregår i mitt hus, bare jeg kjenner min smerte» ble oversatt til ni språk samt punktskrift, og distribuert til politi, krisesentre, overgrepsmottak, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, flyktningmottak med flere. I Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er sjelden tema i samtaler hos lege, hos NAV, i barnevernet, i møte med helsesøstre, barnehage og skole osv... 17

18 I tillegg kan mange være usikre på hvordan man skal gjennomføre en samtal for å avdekke vold da man frykter å skade relasjonen man har til barna eller foreldrene. Krisesentrene har erfart at mange mangler også kunnskap om sammenhengen mellom vold og fysiske eller psykiske plager, og at volden har store konsekvenser for barn somlever i familier med vold. I tillegg viser rapporter at hjelpeapparatet ofte mangler kunnskap om krisesentertilbudet både til kvinner, menn og barn I den anledning ble brosjyren «Alle barn er alles ansvar» utarbeidet. Målet er å gi alle som møter barn gjennom sitt arbeid kunnskap krisesentrenes tilbud da med hovedfokus på barn. Brosjyren ble støttet med økonomiske midler fra Sparebankstiftelsen DNB, både til layout, trykking og distribusjon. Alle krisesentrene fikk tilsendt brosjyren slik at de kunne distribuere denne til målgruppa og samarbeidspartnere lokalt. Informasjonsbrosjyrer om ROSA Krisesentersekretariatet, som er driftsansvarlig for ROSA, blir ofte kontaktet av flyktningmottak, kommuner, undervisningsinstitusjoner for norskopplæring av fremmedspråklige med flere. De ønsker i all hovedsak kort informasjon om hvilket tilbud som finnes til personer som er utsatt for menneskehandel, og hvordan komme i kontakt med hjelpetilbudet. Krisesentersekretariatet har derfor, i samarbeid med ROSA, utarbeidet et enkelt kort der man finner informasjon om hjelpetiltaket ROSA, og hva ROSA kan bistå med. Kortet er på norsk på den ene siden og engelsk på den andre. Kortet er distribuert til flere asylmottak og noen krisesentre. Da dette informasjonstiltaket ble utarbeidet seint på året, kommer vi til å distribuere denne informasjonen i større grad i Gjensidigestiftelsens Julekampanje "En helt vanlig jul" Gjensidigestiftelsen har også i år bevilget 7 millioner kroner som skal bidra til at barn i familier med ulike former av utfordringer og problemer, skal få oppleve litt mer av En helt vanlig Jul. Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors, Blå Kors og Krisesentersekretariatet, er organisasjoner som alle jobber med vanskeligstilte familier, har fått i oppdrag å gjennomføre tiltakene. Juleaksjonen skal ha et spesielt fokus på barn som lever i fattigdom, i asylmottak eller på et krisesenter. Barn som lever under vanskelige forhold fyller som regel ikke ønskelisten med dyre ting de vet at foreldrene ikke har råd til. Egentlig ønsker de seg bare en helt vanlig jul, slik som vennene deres har. Krisesentersekretariatet fikk en million å fordele blant krisesentrene. Hvert år må mange barn feire jul sammen med mor på et av landets krisesentre på grunn av vold fra far eller stefar. Krisesentrene er derfor svært glad for bidraget fra Gjensidigestiftelsen, som i år er på 1,1 million kr. som gir de en mulighet til at barn får oppleve en god julefeiring med ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver. 18

19 I forbindelse med årets stemmerettsjubileum fikk Krisesentersekretariatet tillatelse av de som har opphavsretten til å digitalisere rapporten fra det internasjonale tribunal i Brussel i 1976, "Forbrytelser mot kvinner". Tribunalet ble åpnet 4. mars og ble avsluttet 8. mars, på den internasjonale kvinnedagen. Tribunalet var forløperen til opprettelsen av det første krisesenteret i Norge. Dette er svært viktig historie å ivareta og ikke minst distribuere. Studier viser at betydningen av lek og aktiviteter for barn som bor på krisesentrene, kan gjennomarbeide vanskelige erfaringer, og at lek og aktiviteter har en selvhelbredende funksjon. Å gjennomføre flere positive tiltak for barna i forbindelse med advents- og julefeiringa hadde ikke vært mulig uten støtten fra Gjensidigestiftelsen rapporterer flere daglige ledere på krisesentrene. Det historiske forløpet for opprettelsen av krisesentrene 3 av kvinnene som hadde deltatt på Tribunalet i Brussel sammenkalte til et åpent møte i mai 1976 på Kvinnehuset i Rådhusgata 2. Det første huset i Oslo uten adgang for menn. På dette møtet ble Norges første krisesentergruppe etablert. Rapporten kan leses her: elser-mot-kvinner.pdf Målet med organisasjonens hjemmeside er til en hver tid å oppdatere adresser og telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi informasjon om kampanjer, og publisere rapporter, statistikker og pressemeldinger, samt offentlige utredninger og rapporter. Dette for at informasjon om tematikken skal være tilgjengelig for de utsatte, men også for studenter, journalister og andre. Mange, både offentlige etater, ulike departementer og organisasjoner, har linker til hjemmesiden. Statistikken viser besøkende. Til sammen var disse innom sider på Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste månedene. Krisesentersekretariatet har i løpet av året jobbet med å etablere en ny hjemmeside som vil ferdigstilles i løpet av Krisesentersekretariatet har i løpet av året oppdatert hjemmesiden med informasjon om bistand, rettigheter, interne og eksterne 19

20 rapporter og utredninger om menneskehandel. Stortinget og ansvarlige departementer har hovedfokuset vært: Statistikken de siste 12 månedene viser at besøkende har vært innom sider på nettstedet. Vi finner også i statistikken at det er flere besøkende fra andre land verden over på hjemmesiden. Politisk arbeid Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert i 2010). Den helhetlige tilnærmingen å gjøre menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss mulighet til å være tydelig i budskapet og vi gjør samstemte utspill for hele landet. Selv om vi gjennom de siste 30 årene har fått mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte, har vi fortsatt store utfordringer. Krisesentrene blir derfor viktige premissleverandører for de politiske utfordringer vi fortsatt står over for. Krisesentersekretariatets oppgaver blir dermed å utarbeide strategier og metoder for hvordan vi skal sette disse utfordringene på den politiske dagsorden. Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid, og påse at de får gode arbeidsforhold for å kunne ivareta primæroppgaven, å gi overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn bistand og trygge oppholdssteder. Gjennom rapporter, utredninger, pressemeldinger, høringer, media, kampanjer, avisartikler og møter med politikere på Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer Likelønnsproblematikken Evaluering av besøksforbudet Utredninger om omfang av overgrep Fjern kontantstøtten Helserettigheter for overgrepsutsatte Lovfesting av overgrepsmottakene, samt statlig støtte med 50 % av driften Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel Finansieringen av krisesentrene At krisesentrene består som atskilte kjønnede tiltak Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i reetableingsfasen Kvinner som kommer til landet gjennom familieetablering - endringen av 3 års regelen, Kvinner på flukts rettigheter Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det er påstander om vold må styrkes Barns beskyttelse mot en voldelig far Permanent drift av ROSA Videreføring av midler for å bistå kvinner ut av prostitusjon Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i skolen Krisesentertilbud til voldsutsatte med rus/ psykiatriproblemer Offentlige midler til drift av Krisesentersekretariatet Opprettelse av havarikommisjon på drap på kvinner Lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner 20

21 Resultater I en årsmelding er det på sin plass å synliggjøre at kampen for å styrke kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og arbeidet for likestilling og kvinners menneskerettigheter gir resultater. Mye av dette arbeidet er blitt støttet av, eller har skjedd i nært samarbeid med organisasjoner som Sekretariatet har nettverk med. i distrikts Norge nå ikke har et krisesentertilbud i nærmiljøet. Voss krisesenter ble nedlagt dette året, og er nr fem etter at Krisesenterloven ble innført. Krisesentersekretariatets daglige leder og informasjonsansvarlig har vært invitert til å holde innlegg på flere av medlemssentrenes seminarer og samlinger. Midler til tiltak for å få kvinner ut av prostitusjonen Rettighetene for å få opphold for kvinner utsatt for menneskehandel er styrket Informasjonsprosjektet er videreført ROSA skal videreføres Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel videreføres Det er avsatt midler til driftstøtte til krisesenterorganisasjonene Midler til forebyggende tiltak Daglig leder Ragnhild Forså ved Mosjøen krisesenter åpner Fagkonferansen i Nord Medlemssentre Sekretariatet har brukt medlemssentrene på ulike måter gjennom året. En viktig strategi er å innhente informasjon og utarbeide rapporter og pressemeldinger som kan belyse ulike problemstillinger eller utfordringer.dette har blant annet vært viktig for å holde seg oppdatert på hva som rører seg på sentrene, hvilke problemstillinger som er aktuelle og hvordan sentrene og Sekretariatet i samarbeid kan belyse de ulike sakene. En stor utfordring har vært å støtte de små sentrene som gjennom året har jobbet for sin eksistens. Med bakgrunn i at små kommuner ofte har svært stram økonomi, klarer ikke kommunene å fylle lovens krav. Dette medfører at det blir gjort politiske vedtak om å legge ned krisesentertilbudet og kjøpe disse tjenestene fra større krisesentre. Konsekvensen av dette er at på mindre steder Under Fagkonferansen i Nord i Mosjøen, var daglig leder invitert til å orientere om Krisesentersekretariatets arbeid og krisesentrenes rolle som hjelpeinstans og samarbeidspartner. Flere av deltagerne forteller at det er viktig å få innsikt i de nasjonale politiske utfordringer, samtidig som Krisesentersekretariatet får innblikk i lokale utfordringer, og ikke minst møte ansatte ved de ulike krisesentrene. 25. november arrangerte Salten krisesenter i Bodø sitt 30 års jubileum med en stor markering. Daglig leder Tove Smaadahl var invitert og hold gratulasjonstale. Under markeringen ble også Norges første minnestein for kvinners kamp mot undertrykking, vold og krenkelser avduket på Nedre Torg i Bodø. 21

22 spørsmål om ulike samarbeidsavtaler mellom kommunene og krisesenteret, råd i forbindelse med å få lukket avvik etter tilsyn fra Fylkesmannen eller om de brosjyrene Krisesentersekretariatet har utarbeidet er kostnadsfri for alle kommuner. Konferanser, seminarer og undervisning Flere medlemssentre har tatt kontakt med daglig leder for å få informasjon i forbindelse med spesielle saker, da ofte saker som berøres av Utlendingsloven. I tillegg kan det være råd og veiledning i forbindelse med søknader om midler til tiltak, eller etiske dilemmaer i forbindelse med avvergerplikten og når en skal bryte taushetsplikten. I forbindelse med innføringen av Krisesenterloven (2010) er det flere som stiller spørsmål om hvor en kan finne konkrete svar på de ulike krav som loven stiller. Mange av spørsmålstillingene finner en ofte i lovens forarbeid som Krisesentersekretariatet har satt seg godt inn i. En stor utfordring er at flere kommuner stiller krav til krisesenteret om når de kan ta inn brukere fra kommuner som ikke er med på samarbeidet vedrørende finansiering. Krisesentersekretariatet har også erfart kommunene har ulik kompetanse og ressursbruk når det gjelder tiltak mot vold i nære relasjoner og krisesenterdrift. I 2011 ble finansieringen av krisesentrene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er ikke øremerket krisesenter og dermed kan tilskuddet til de forskjellige krisesentrene variere. I følge Krisesenterloven er det kommunene som skal sørge for et individuelt tilrettelagt tilbud på krisesentre, og det er kommunene som skal kvalitetssikre tilbudet et krisesenter har er et godt tilbud til barn. Kommuner har i dag forskjellig oppfatning av hva som er et godt nok krisesentertilbud og dermed kan tilbudet variere fra kommune til kommune. Flere kommuner tar derfor kontakt med ulike spørsmål. Det kan være alt fra Krisesentersekretariatet har i løpet av året holdt utallige innlegg, workshops og åpnet kunstutstillinger basert på krisesentrenes kunnskap og erfaringer, både på et lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. På disse konferansene har hovedfokuset variert ut fra hva arrangøren har satt opp på programmet. Arrangører er fra både Storting, Justis departementet, politiske partier, fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Årsmeldingen viser her til noen få av konferansene krisesentersekretariatet har deltatt på. Krisesentersekretariatet er også faste innledere ved Høyskolen i Drammen sitt studie om vold i nære relasjoner og ved Veitvet ungdomsskole i Oslo. Tove Smaadahl fra åpningen av studiet på Høyskolen i Buskerud Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden ble etablert i januar Høyskolen i Nesna er vertsinstitusjon. Kvinneuniversitet har opprettet et studie om vold mot kvinner for personer som ønsker å få kompetanse rundt tematikken. Lone Alice Johansen ble invitert til å forelese om betydningen av de Internasjonale konvensjonene i forhold til vold mot kvinner og de forpliktelser staten har. 22

23 Under CSW i New York var Lone Alice Johansen invitert av Nasjonalkomiteen for UN Women i Finland til å sitte i panel i sideevntet "The 8th International Helvi Sipilä seminar". Seminaret var en paneldebatt hvor skandinaviske organisasjoner som arbeider mot vold mot kvinner i Finland, Sverige, Danmark og Norge deltok. Paneldeltakerne snakket om behovet for hjelpetilbud til de utsatte og finansiering. Lone løftet fram at det må fokuseres både kunnskap, opplysning og holdninger. "Primær forebygging, særlig i helsesektoren, er svært avgjørende». En god debatt om bl.a. nordiske utfordringer i internasjonal kontekst. Krisesentersekretariatet var en av appellantene. Tove Smaadahl var hovedinnleder da Skjeberg Sanitetsforening markerte Stemmerettsjubileet i Sarpsborg. Under arrangementet var også sentrale politikere fra Østfold invitert til paneldebatt. Stemmerettsjubileet I forbindelse med at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge på lik linje med menn, har Krisesentersekretariatet deltatt på utallige møter og arrangement i forbindelse med jubileet. Under Krisesentersekretariatets årsmøte og fagdag i april ble brosjyrer og informasjon om jubileet lagt i mappene. Lone Alice Johansen åpnet fagdagen med et historisk tilbakeblikk med fokus på de kvinnene som kjempet for kvinners stemmerett og Krisesenterbevegelesens viktig arbeid for likestilling og demokrati. I forbindelse med at Senterkvinnene arrangerte «Stemmerettstoget», som gikk fra Oslo til Trondheim, var daglig leder invitert til å holde innlegg i forhold til de politiske utfordringene vi står overfor i kampen mot vold mot kvinner. Leder av Senterpartiet, Liv Signe Navarsete deltok og holdt innlegg om partiets kvinnepolitikk og satsningsområder. Signe Navarsete deltok og holdt innlegg om partiets kvinnepolitikk og satsningsområder. I forbindelse med åpningen av Stortinget og 100 års jubileet for stemmerett arrangerte Fredsråd/Norwegian Peace Council, DIXI - Støtt kampen mot voldtekt og Amnesty International Norway en markering for å rette søkelys på vold mot og trakassering av kvinner. Daglig leder av Leder av Sp Liv Signe Navarsete 23

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet

E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet E T I S K E R E T N I N G S L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet ADRESSE TIL ETISKE RÅD Krisesentersekretariatet Etisk råd Storgata 11 0155 Oslo etiske.indd 12-1 16-08-07 14:07:45

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1 E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på

Detaljer

Å R S M E L D I N G. Org. nr. 971 382 325 Storgata 11 0155 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. tsm@krisesenter.com Web: www.krisesenter.

Å R S M E L D I N G. Org. nr. 971 382 325 Storgata 11 0155 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. tsm@krisesenter.com Web: www.krisesenter. Å R S M E L D I N G 2 0 1 4 Org. nr. 971 382 325 Storgata 11 0155 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. tsm@krisesenter.com Web: www.krisesenter.com 1 Forord De nordiske landene har historisk sett ligget i

Detaljer

NÅR TANKEN ER TENKT...

NÅR TANKEN ER TENKT... NÅR TANKEN ER TENKT... og handlingene gjenstår Krisesenteret i Salten Wanja J. Sæther KRISESENTERET I SALTEN Krisesenteret er et kommunalt døgnåpent lavterskeltilbud til mennesker som er utsatt for vold

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISESENTERSEKRETARIATET

VEDTEKTER FOR KRISESENTERSEKRETARIATET VEDTEKTER FOR KRISESENTERSEKRETARIATET KARL JOHANS GATE 16B, 0154 OSLO TLF 90 57 91 18 FAX 23 01 03 01 E-POST tsm@krisesenter.com - www.krisesenter.com Foretaksnummer: NO 971 382 325 Etablert 1994 2 INNHOLD:

Detaljer

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP 14.11.2018 1 FIRE STRATEGIER 1. «Snakk om det» om du tør spørre, tør folk å svare 2.

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

VEDTEKTER FOR. KRISESENTERSEKRETARIATET STORGATA 11, 0155 OSLO TLF 90 57 91 18 FAX 23 01 03 01 E-POST tsm@krisesenter.com - www.krisesenter.

VEDTEKTER FOR. KRISESENTERSEKRETARIATET STORGATA 11, 0155 OSLO TLF 90 57 91 18 FAX 23 01 03 01 E-POST tsm@krisesenter.com - www.krisesenter. VEDTEKTER FOR KRISESENTERSEKRETARIATET STORGATA 11, 0155 OSLO TLF 90 57 91 18 FAX 23 01 03 01 E-POST tsm@krisesenter.com - www.krisesenter.com Foretaksnummer: NO 971 382 325 Etablert 1994 2 INNHOLD: 1.

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

ÅRSMELDING 2017 KRISESENTERSEKRETARIATET

ÅRSMELDING 2017 KRISESENTERSEKRETARIATET ÅRSMELDING 2017 KRISESENTERSEKRETARIATET Forord For å dokumentere behovet for et krisesenter åpnet kvinner landets første krisetelefon i Oslo 1. februar 1977. Etter en lang kamp med sentrale politikere

Detaljer

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2

Detaljer

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016.

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016. Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016. Arendal kommune er vertskommune i samarbeidet Vertskommunens ansvar: Arendal kommune er arbeidsgiverkommune med budsjettog arbeidsgiveransvar Styret

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019 Innhold BEKYMRING VEDRØRENDE LAVTERSKELTILBUDET 2 NÆRHET TIL KRISESENTERTILBUDET 3 INNTAKSKRAV PÅ KRISESENTRENE 4 MÅ IKKE STILNE EN VIKTIG SAMFUNNSPOLITISK

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik.

Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. Prosjektrapport Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn i Larvik. 01.08.18 31.07.19. Bakgrunn Våren 2018 fikk Larvik kommune invitasjon av Utdanningsdirektoratet til å søke om prosjektmidler

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

ÅRSMELDING Org. nr Karl Johansgate 16B 0154 Oslo Mobil : E-post. Web:

ÅRSMELDING Org. nr Karl Johansgate 16B 0154 Oslo Mobil : E-post. Web: ÅRSMELDING 2015 Org. nr. 971 382 325 Karl Johansgate 16B 0154 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. tsm@krisesenter.com Web: www.krisesenter.com INNHOLD forord organisasjonen Styret Interne møter i 2015-2016

Detaljer

Årsmelding 2016 KRISESENTERSEKRETARIATET

Årsmelding 2016 KRISESENTERSEKRETARIATET Årsmelding 2016 KRISESENTERSEKRETARIATET 1 Forord Mot slutten av året skrev Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, en kronikk i VG med overskriften «Da de mange sviktet de få». Kronikken er rettet

Detaljer

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Drammensregionens interkommunale krisesenter Hva skjer - når det gjelder vold og overgrep? 06.06.2019 2 Folkehelsemeldinga

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Virksomhetsplan FOKUS 2012

Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan 2015 1 Innledning Virksomhetsplanen for 2015: Skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS* sin overordnede strategi for 2012-2016. Er en operasjonalisering

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold»

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» (Med forbehold om endringer). 15 studiepoeng. Første samling: 24.-26. september 2014 Onsdag 24.9.2014: Kl. 09.00: Velkommen ved prosjektleder

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner Det gule huset Krisesenteret på Verdal - siden 1981 Krisesenterloven av 1.1.2010 Etablering av

Detaljer

R Bærum G www.radgivningsgruppen.no post@radgivningsgruppen.no Mobilnummer: 90 10 03 90 Rådgivningsgruppen for utviklingshemmede Emma Hjorths vei 74, 1336 SANDVIKA Nr.411 Referat fra 4. november 2014 Tilstede:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Merknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF:

Merknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF: Det Kongelig barne-, og likestillings departement Postboks 8035 Dep 0130 OSLO Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200804147 200801218-134 SARK-03 15. januar 2009 MAER Høringsuttalse - forslag

Detaljer

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Barne-og familiedepartementet Samlivs-og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 14.01.09 Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Høringsuttalelse fra (KUN) (tidligere Kvinneuniversitetet

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Sakspapirmal ÅRSMELDING 2016 SØR-TRØNDELAG SV - KVINNEPOLITISK UTVALG (KPU)

Sakspapirmal ÅRSMELDING 2016 SØR-TRØNDELAG SV - KVINNEPOLITISK UTVALG (KPU) Sakspapirmal ÅRSMELDING 2016 SØR-TRØNDELAG SV - KVINNEPOLITISK UTVALG (KPU) Kvinnepolitisk utvalg har i 2016 bestått av: Aud Herbjørg Kvalvik (leder), Randi Reese, Kari Dahn, Latifa Nasser, Brit Fredriksen,

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak.

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak. Saknr. 3167/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Unni Fornæss LIKESTILT DEMOKRATI 2008-2011 SØKNAD OM STØTTE I 2010 OG 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådet, bevilger

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

ÅRSRAPPORT HOME START FAMILIEKONTAKTEN AVD. HAMAR

ÅRSRAPPORT HOME START FAMILIEKONTAKTEN AVD. HAMAR ÅRSRAPPORT HOME START FAMILIEKONTAKTEN AVD. HAMAR 2009 ÅRSRAPPORT 2009 Home Start Familiekontakten avd. Hamar HAMAR er den største byen i Hedmark, og det største tettstedet i regionen Innlandet med 28.024

Detaljer

S AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G

S AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G A S K Ø Y K O M M U N E Sekretariatet Side 1 av 5 S AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G Arkivsak: 08/2927 Tittel: KRISESENTERTILBUD Saknr Utvalg Møtedato 5/09 Utvalg for Oppvekst og levekår 13.01.2009

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet

3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet ROMEFUKE KR1SESENTER H rin. Forsla om lovfestin av krisesentertilbudet. 1. Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelsene av krisesentertilbudet og hjelpeapparatet rundt kjenner vi godt igjen. Vi vil understreke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Rapport TryggEst Mars april 2019

Rapport TryggEst Mars april 2019 Krisesenteret i Moss IKS og Mosseregionens kommuner: Moss, Rygge, Råde og Våler Rapport TryggEst Mars 2018- april 2019 i regi av BUFdir Moss, 15.05.2019 Silje M. Heie og Grete Mørch Krisesenteret i Moss

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Flyt i tjenestene - utfordringer Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5.4.2018 05.04.2018 Relevante statlig og kommunale styringsdokumenter I økonomiplan

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

HANDLINGSPLAN

HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 2017-2019 LEVEs strategi og handlingsplan skal bygge opp om LEVEs formål og verdier. Planen er i tråd med LEVEs vedtekter og bygger på dokumentet Et mer åpent og tydelig LEVE. LEVEs formål

Detaljer

Solveig Valseth. seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Solveig Valseth. seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet BUFDIRS ARBEID FOR UTSATTE BARN OG UNGE Solveig Valseth seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bufdir er fagdirektorat for områdene: Oppvekst Barnevern Familievern Adopsjon Vold i nære relasjoner

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Deres ref : Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER. 1. Beskrivelse av dagens situasjon

Deres ref : Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER. 1. Beskrivelse av dagens situasjon 1 Deres ref 200804147: Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER 1. Beskrivelse av dagens situasjon Vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av dagens situasjon, med

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2016 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Detaljer

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER Målgruppe: Ledere og ansatte fra bl.a. helsestasjon, barnehage, skolehelsetjeneste, barnevern, hjemmetjeneste, sykehjem, helsehus, legevakt,

Detaljer

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 10 / 2018 Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Detaljer

Presentasjon til Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 22. mai 2019 Goke Bressers, koordinator Ressursvenner i Oslo

Presentasjon til Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 22. mai 2019 Goke Bressers, koordinator Ressursvenner i Oslo Presentasjon til Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 22. mai 2019 Goke Bressers, koordinator Ressursvenner i Oslo Sanitetsforening En Ressursvenn er... Frivillig koblet mot en voldsutsatt

Detaljer

4.1 Forslag til handlingsplan

4.1 Forslag til handlingsplan Pkt. 4 Handlingsplan 4.1 Forslag til handlingsplan 2018 2019 LANDSKONFERANSE FOR FAGFORBUNDET UNG bli laget sentralt - Fagforbundet Ung skal være representert i LOs ungdomsutvalg i forbundsregionene og

Detaljer

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep Jeg vet voldsforebyggende læringsressurs fra barnehage til russetid 15.11.2018 Trenger vi flere verktøy? > Barn har rett til opplæring > Barn har rett til å

Detaljer

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca. Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Ekstrem kontroll: når kontrollen setter alvorlige begrensninger for barn og unges frihet

Ekstrem kontroll: når kontrollen setter alvorlige begrensninger for barn og unges frihet Ekstrem kontroll: når kontrollen setter alvorlige begrensninger for barn og unges frihet Velkommen Anastasia Pettersen, seniorrådgiver, IMDi Indre Øst Når kontroll setter alvorlige begrensninger for unges

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Bakgrunn Utviklingshemmede har vært utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. Sentralinstitusjoner

Detaljer

Landsmøtet, februar 2018

Landsmøtet, februar 2018 Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2018-2019 Landsmøtet, februar 2018 Arbeidsplan Denne arbeidsplanen er Ungdom mot EUs øverste strategiske dokument for 2018. Den skal inneholde presise og konkrete mål og tiltak

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU

Arbeidsplan for Ungdom mot EU Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2019-2020 Vedtatt på landsmøtet 1. - 3. februar 2019 Tonsenhagen skole, Oslo Arbeidsplan Denne arbeidsplanen er Ungdom mot EUs øverste strategiske dokument for 2019-2020.

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1: Om organisasjonen LFB har ulike roller å fylle som organisasjon. Vi skal være et godt tilbud til våre medlemmer. LFB som medlemsorganisasjon

Detaljer