MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/19 19/410 KOMMUNEAVTALE - SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK I SNILLFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Snillfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til de respektive gruppelederne. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalte Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordf. Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem John Lernes Bernt Olaf Aune Oddleif Bakås Reidar Klungervik Toril Snildal Lars Erik Strand Vitsø Bente Mostue Berdal Arild Monsen Ann Bodil Kosberg Wingan Anders Krokstad Hallgeir Mjønes Nina Astrid Mjør Geir Inge Fiske Siri Johanne Selnes Steinar Berdal Lise Røvik Ellinor Lauvsnes SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/19 19/410 KOMMUNEAVTALE - SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK I SNILLFJORD KOMMUNE 12/19 19/172 HØRING - NY KONSESJONSSØKNAD - SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK 13/19 19/382 GODKJENNING AV KOMMUNEVÅPEN - ORKLAND

2 14/19 16/386 KLAGE PÅ VEDTAK - AVKLARING AV INNSIGELSE - REGULERINGSPLAN FOR NERNESSET - GNR- 18, BNR. 3 15/19 16/1161 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SNILLFJORD KOMMUNE - REVIDERING AV TILTAKSDEL /19 18/1257 OVERGANGSFORSKRIFT FOR ADRESSERING I MELDAL, SNILLFJORD, AGDENES OG ORKDAL - SLUTTBEHANDLING 17/19 19/86 FINANSIERING AV UTBEDRING / NY AUNE BRU 18/19 19/23 BUDSJETTFORSLAG FOR AVSLUTNINGSMARKERING FOR SNILLFJORD 19/19 19/360 KOMMUNALT NÆRINGSFOND /19 18/1012 MARTIN STOKKEN - MARKERING AV EN IDRETTSKARRIERE - PLASSERING AV MINNESMERKE 21/19 19/419 ORIENTERINGER TIL KOMMUNESTYRE /19 17/141 KOMMUNEREFORMEN - ORIENTERING TIL KOMMUNESTYRET /19 19/423 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRET DEN Krokstadøra John Lernes Ordfører

3 Sak 11/19 KOMMUNEAVTALE - SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK I SNILLFJORD KOMMUNE Saksbehandler: John Lernes Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 19/410 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Snillfjord godkjenner utkast til avtale mellom utbygger(e) og Snillfjord kommune om avbøtende tiltak i forbindelse med etablering og drift av Svarthammaren Vindpark. Formannskapet gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer som ikke berører avtalens økonomiske ramme. Saksdokumenter: Vedlagt: I mappe: Utkast til «Avtale mellom utbygger og Snillfjord kommune om avbøtende 1 tiltak i forbindelse med etablering og drift av Svarthammaren Vindpark» Bekreftelse av fra Norsk Vind Energi om at de med noen tilføyelser 2 vil signere avtalen. Bekreftelse av fra Njordr AS om at de aksepterer rammen for avtalen 3 Saksopplysninger: Det har vært ført forhandlinger med de tre bedriftene som har søkt om konsesjon til å bygge ut Svarthammaren vindkraftverk om en avtale om avbøtende tiltak i forbindelse med etablering og drift, jfr. vedlagte utkast. Fra Snillfjord kommune har forhandlingene vært ledet av ordfører samt at varaordfører, representant fra «opposisjonen» og rådmannen helt eller delvis har deltatt. I tillegg har jurist i Orkdal kommune Marit Risvaag Ingvaldsen og ass. rådmann Steinar Gaustad deltatt i forhandlingene samt at Marit Risvaag Ingvaldsen har utformet avtaletekst. Det har vært separate møter med de tre konsesjonssøkerne Norsk Vind Energi AS, Njordr AS og Trønderenergi Kraft AS. Forutsetningen for forhandlingene har imidlertid vært at det skulle være likelydende avtaler med alle tre søkere. De tre aktuelle utbyggerne har alle muntlig bekreftet at de aksepterer den økonomiske rammen for avtalen og at evt. nye innspill dreier seg om redaksjonelle endringer. Norsk Vind Energi AS og Njordr AS har skriftlig bekreftet dette, jfr. vedlegg 2 og 3. Side 1 av 42

4 Sak 11/19 Vurdering: Det er enighet med alle tre konsesjonssøkere om økonomisk ramme og hovedinnhold i en kommuneavtale om avbøtende tiltak. Det er ei klar forutsetning fra alle parter at avtalen er likelydende uansett hvem som evt. får konsesjonen. Evt. justeringer av avtaletekst er av redaksjonell art. Ved en evt. utbygging og drift av Svarthammaren Vindpark vil avtalen innebære avbøtende tiltak som er positive for lokalsamfunnene i dagens Snillfjord. Det vurderes som gunstig at en slik avtale er på plass før konsesjonsbehandling. Sjekkliste - Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser for Ja/Nei Kommentar Økonomi Vedtatte målsettinger Miljø Folkehelse Barn og unge Universell utforming Side 2 av 42

5 Sak 12/19 HØRING - NY KONSESJONSSØKNAD - SVARTHAMMAREN VINDKRAFTVERK Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 19/172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Innstilling: Dersom utbyggingsområdet som Norsk Vind Energi AS har fremmet, likevel vurderes konsesjonsgitt, vil kommunen tilrå at vindturbinene ved Fagerdalsheian tas ut, jfr. Kommunestyrevedtak i K-sak 51/10. Adkomstveg til Svarthammaren vindkraftområde legges fra Åstfjorden, slik at en unngår inngrep i området Botnan. Kommunen vil videre be om at det ses på mulighet for å unngå behov for nye linjetraseer på strekningen fra transformatorstasjon og fram til Snilldal transformatorstasjon, jfr. løsning i samordnet nett-tilknytning fra Dersom dette ikke er mulig, bør innmatingslinjen komme i dagens 66 kv trase på strekningen fram til Snillfjord transformatorstasjon. Snillfjord kommune forutsetter at konsesjonsvilkår mht. adkomst for allmennheten opprettholdes, dvs. at adkomstveg skal være åpen for fri ferdsel med motorkjøretøy, men at internveier stenges. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 34/19 Behandling: Nina Mjør: Tilrår at kommunen anbefaler at det ikke gis konsesjon. John Lernes: Kommunen må grunngi bedre sin konklusjon i endelig vedtak og foreslår derfor at formannskapet tar ut første avsnitt. Forslag fra John Lernes: 1 avsnitt tas ut av rådmannens innstilling og saken oversendes kommunestyret. Votering: Forslag fra John Lernes enstemmig vedtatt ellers som innstilling. Vedtak: Dersom utbyggingsområdet som Norsk Vind Energi AS har fremmet, likevel vurderes konsesjonsgitt, vil kommunen tilrå at vindturbinene ved Fagerdalsheian tas ut, jfr. Kommunestyrevedtak i K-sak 51/10. Adkomstveg til Svarthammaren vindkraftområde legges fra Åstfjorden, slik at en unngår inngrep i området Botnan. Side 1 av 42

6 Sak 12/19 Kommunen vil videre be om at det ses på mulighet for å unngå behov for nye linjetraseer på strekningen fra transformatorstasjon og fram til Snilldal transformatorstasjon, jfr. løsning i samordnet nett-tilknytning fra Dersom dette ikke er mulig, bør innmatingslinjen komme i dagens 66 kv trase på strekningen fram til Snillfjord transformatorstasjon. Snillfjord kommune forutsetter at konsesjonsvilkår mht. adkomst for allmennheten opprettholdes, dvs. at adkomstveg skal være åpen for fri ferdsel med motorkjøretøy, men at internveier stenges. Saksdokumenter vedlagt Vedl. nr. IB dat fra Norges Vassdrags- og energiverk 1 Søknad fra Njordr: Konsesjonssøknad Njordr 2 Vedl. A Kart 3 Vedl. B Visualisering 4 Vedl. C Synlighetskart 5 Vedl. D Støy og skyggekast 6 Vedl. E Konsekvenser av Svarthammaren vindkraftanlegg 7 Søknad fra Norsk Vind Energi Konsesjonssøknad 8 Vedl. 1 Planområde 9 Vedl. 2 Landskapsvurdering 10 Vedl 3 Analyse av støy og skyggekast 11 Vedl 4 Fotostandpunkt 12 Visualiseringer 13 Søknad fra Trønderenergi Kraft AS: Konsesjonssøknad 14 Vedl. A Kart 15 Vedl. B Svarthammaren, reviderte utregninger 16 Vedl. C Visualiseringer 17 Samlet saksframlegg KST-sak 51/10 18 Brev av fra Norges vassdrag- og energidirektorat 19 - NVE, bakgrunn for konsesjonsvedtak Brev av fra Olje- og energidepartementet 21 Øvrige Plan- og bygningsloven Jordloven Naturmangfoldloven Energiloven Forskrift om konsekvensutredninger Saksopplysninger: I brev av fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har Snillfjord kommune til høring mottatt tre søknader om konsesjon for utbygging av Svarthammaren vindkraftverk på Krokstadfjellet, med tilhørende nett-tilknytning av vindkraftanlegget til Snilldal transformatorstasjon. Side 2 av 42

7 Sak 12/19 Høringsfrist er satt til , men Snillfjord kommune har etter søknad fått innvilget forlenget frist til , slik at saken kan behandles av kommunen i kommunestyremøte den Bakgrunn: ga Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) konsesjon til Statkraft Agder Energi (SAE Vind) for utbygging og drift av Svarthammaren vindkraftverk i Snillfjord. Vedtaket ble påklaget, hvorpå Olje- og energidepartementet stadfestet NVE`s vedtak Konsesjon ble gitt for utbygging av en samlet installert effekt på 150 MW i området avgrenset til Engvikfjellet, Svarthammaren og Storefjell, samt et område ved Sørbekkvatnet. Trønderenergi AS ble samtidig gitt konsesjon for utbygging av ny 132 kv kraftledning fra Fillan Snillfjord (Snilldal transformatorstasjon). Det var krav om at vindkraftanlegget skulle være satt i drift SAE Vind har i brev av til NVE frasagt seg konsesjonen for utbygging av Svarthammaren vindkraftanlegg. Våren 2018 ble NVE kjent med at flere aktører var interessert i å bygge og drive et vindkraftverk på Svarthammaren, kunngjorde NVE derfor en frist for å søke konsesjon og ga veiledning om utforming av søknaden. Søknadsfrist for å søke konsesjon ble fastsatt til NVE har mottatt tre nye søknader om konsesjon, henholdsvis fra Norsk Vind Energi AS, Trønderenergi Kraft AS og fra Njordr AS. Søknadene har tatt utgangspunkt i SAE Vind AS sine konsekvensutredninger fra 2010/2011, der endringer av virkninger av tiltaket er beskrevet. Det er også søkt ekspropriasjonstillatelse for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, samt forhåndstiltredelse som innebærer at grunn og rettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Kort orientering om søknadene: Njordr AS: Konsesjonssøknad fra Njordr AS tilsvarer det tidligere konsesjonsgitte område fra 2013, og omfatter et areal på ca. 22 km 2. Det er utredet et utbyggingsalternativ med 44 vindturbiner à 6 MW, til sammen 264 MW, men søknaden omfatter en installert effekt på inntil 300 MW. Det planlegges etablert en 132/33 kv transformatorstasjon i planområdet, og videre en 132 kv ledning til Snildal transformatorstasjon. Adkomstveg er planlagt fra Fv6434 Tannvikveien, med en lengde på ca. 6,6 km og fram til driftsbygning i parken. Driftsbygning er planlagt plassert slik at anlegget kan benyttes for besøk og gi mulighet for drift av en kafe inkludert parkering for besøkende. Internveier i parken vil utgjør ca. 32 km. Vegene vil ha en bredde på ca. 5 5,5 m, men noe bredere i svinger. Norsk Vind Energi AS: Side 3 av 42

8 Sak 12/19 Norsk Vind Energi AS søker om en utbygging av vindkraft i det tidligere konsesjonsgitte området, men i tillegg har de tatt med en del av det konsesjonssøkte område mot sør, mot Snillfjorden og Krokstadøra, hvor det ikke ble gitt konsesjon for utbygging i 2012/13. NVEnergi AS mener at utnyttelse av større del av fjellplatået, som har god vindressurs vil bidra til bedre lønnsomhet i vindkraftprosjektet, og søker derfor å inkludere dette i prosjektet. NVEnergi AS søker om utbygging av inntil 200 MW, med 35 vindmøller, og vindturbiner med en nav høyde på meter. Adkomst til området er planlagt fra Slørdalsvatnet, alternativt Melvatnet, i østlig del av planområdet. Internveger i anlegget vil utgjøre ca km. Trønderenergi Kraft AS: Trønderenergi Kraft AS har i sin søknad i hovedsak valgt å forholde seg til tidligere gitt konsesjon i området, og har i sin søknad lagt inn en maksimal samlet effekt på 151,2 MW. Det er foreslått at antall turbiner vil være mellom 22 og 36, alt etter hvilken installert effekt som velges. Trønderenergi Kraft AS har i sin søknad valgt å fremme 3 alternative adkomster til vindkraftanlegget, fra Melvatnet, Slørdalsvatnet og fra Engvika. Rammer for behandling av vindkraftverk Lovverk: Søknad om konsesjon for bygging og drift av kraftanlegg behandles etter energilovens bestemmelser. I lovens 2-1 heter det: Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14 skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden. Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Departementet kan fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for. Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter vassdragslovgivningen skal det som regel innsendes søknad om bygging av anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisk kraft. Søknad som tilfredsstiller kravene etter denne paragrafen skal legges ut i Norges vassdrags- og energidirektorat og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i distriktet til gjennomsyn. Ved utleggelse fastsettes frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Utleggelse kan unnlates når det finnes ubetenkelig. Kunngjøring av søknaden, en kort beskrivelse av planene, opplysninger om hvor søknaden er utlagt og fristen for å gi uttalelse skal rykkes inn i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet. Søkeren betaler utgiftene ved utleggelse og kunngjøring. Kunngjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig. Side 4 av 42

9 Sak 12/19 Offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjelder, skal få søknaden tilsendt til uttalelse. Ved utsendelse fastsettes en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Høring kan unnlates når det finnes ubetenkelig. Reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven 5-4 til 5-6 gjelder så langt de passer ved behandling av søknader om konsesjon etter 3-1 i denne lov. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven, gis også klagerett på konsesjonsvedtaket etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Departementet gir nærmere forskrifter om bruk av innsigelse i konsesjonssaker etter denne lov. Endelig vedtak etter eventuell klage fattes av Olje- og energidepartementet, jfr. lovens 2-2. Når det gjelder plan- og bygningsloven, omhandler 5-4 statlige og regionale myndigheters mulighet til å fremme innsigelser, 5-5 begrensninger i adgang til å fremme innsigelse til planforslaget. Kommunen gir uttalelse og kan fremme innsigelse i kraft av å være offentlig organ som tiltaket direkte gjelder. I tillegg til ovennevnte lover, skal utbygging vurderes opp mot mer fagspesifikke lover, eksempelvis forurensingsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven. Retningslinjer og nasjonal ramme for vindkraft: Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet fastsatte den 18. juni 2007 retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Formålet med retningslinjene er å bidra til at utbygging av vindkraft skjer etter helhetlige og langsiktige vurdering og slik at konflikter med andre hensyn blir akseptable. Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Denne inneholder 2 deler, et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft, og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. Forslaget til ramme ble offentliggjort , hvor det framgå at det er 13 områder i Norge som er aktuelle å utrede nærmere for vindkraftutbygging. Store deler av Snillfjord inngår i en slik sone, med unntak av områdene øst for Valslagvågen/Bustlisundet og nord for Åstfjorden. Rapporten med vedlegg kan ses på Krav om konsekvensutredninger: Det er fastsatt egen forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, som også gjelder annet lovverk som angitt i forskriftene, herunder energiloven. Formålet med konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres. Reguleringsplanlegging: I plan- og bygningslovens 1-3, heter det at: For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14. Det vil si at for de foreliggende søknadene, er det kun kravene til kartgrunnlag, stedfestet informasjon og konsekvensutredninger som skal behandles etter plan- og bygningsloven. Det Side 5 av 42

10 Sak 12/19 er således ikke lengre krav om reguleringsplanlegging for utbygging av vindkraft, kraftanlegg og tilhørende anlegg. Planstatus: Fylkesdelplan for vindkraft: Fylkesdelplan for vindkraft ble vedtatt i Sør-Trøndelag Fylkesting den , og stadfestet av Miljøverndepartementet i brev av Til denne ble det utarbeidet egne retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag, hvor det blant annet ut fra en samlet vurdering av ulike tema, samt ønske om å samle inngrepene, ble pekt på de indre kyst heier på Fosen og i Snillfjord som de to områdene som er spesielt interessante å se nærmere på med hensyn på vindkraftutbygging, jfr. retningslinjenes kap. 8. Kommuneplanens arealdel: I kommuneplanens arealdel som ble egengodkjent av Snillfjord kommunestyre i sak 32/09, er de omsøkte områdene vist som LNF-områder med skravur for område for mulig vindpark, uten juridisk virkning. Dette ble gjort med bakgrunn i de innspill en hadde fått fra interessentene. Ved første gangs behandling av planen i 2007, ble det fra rådmannen opplyst om kjennskapen en hadde til mulige konflikttema og en anbefalte politisk nivå å vurdere om det i det hele var grunnlag for å fortsette planleggingen innenfor enkeltområder. Ut ifra det faktum at kommunen ikke hadde noen helhetlig konsekvensutredning å støtte seg til, kom en fram til at en ønsket at det ble foretatt konsekvensutredninger for områdene før kommunen tok stilling til utbygging. Ved utarbeidelse av ny arealdel i perioden , og endelig vedtak av denne i 2017, ble områdene hvor det var gitt konsesjon for utbygging av vindkraft avmerket som «Annet type nærmere angitt bebyggelse og anlegg framtidig vindkraftanlegg». I planbestemmelsene er det gitt bestemmelse om at utbygging i området kan skje i hht. konsesjon etter energiloven. Det heter videre i retningslinjene til planen at området skal betraktes som om området er avsatt til LNF-formål, dersom forslagsstillere/rettighetshavere velger å ikke igangsette utbygging. Områdene er i dag i liten grad berørt av tekniske inngrep, og store deler av planområdene er i dag registrert som såkalt INON-områder (områder med mer enn 1 km til større teknisk inngrep). I hovedsak er det kun noen få skogshusvær og hytter innenfor områdene. Energi- og klimaplan: Snillfjord kommune vedtok i 2010 en Energi- og klimaplan for kommunen. I planen er utbygging av vindkraft omtalt som et mulig positivt tiltak i forhold til å redusere klimautslippene. Tidligere behandling av vindkraft og nett-tilknytninger i kommunen: Snillfjord kommunestyre behandlet i møte , sak 51/10 konsesjonssøknader for utbygging av vindkraft og nett-tilknytning på 3 konsesjonssøkte områder, Geitfjellet, Remmafjellet og Svarthammaren/Pållifjellet. I sin høringsuttalelse anbefalte kommunen utbygging av alle 3 vindkraftanleggene. For utbygging på Svarthammaren/Pållifjellet/Engvikfjellet ble det gjort følgende anbefalinger til endring i forhold til de da foreliggende konsesjonssøknadene: «Tannvikhalvøya Side 6 av 42

11 Sak 12/19-2 vindturbiner ved Fagerdalsheia bør vurderes tatt ut. Av rene faunahensyn, dvs. hensynet til hekkelokalitet for kongeørn, bør vindturbiner på Fagerdalsheian vurderes tatt ut av planen. Særlig gjelder dette to av turbinene, jfr. «Fagrutredning Biologisk mangfold», s. 49 (versjon unntatt offentlighet). - Dersom NVE gir konsesjon for utbygging av vindturbiner på Krokstadfjellet/Fagerdalshaugan, kreves at det foretas tilleggsutredninger mht. eventuell påvirkning av kvalitet og kvantitet av grunnvannsforekomster og overflatekilder ved Glasshylltjønna (øvre og nedre). - Veiframføring Svarthammaren/Pållifjellet/Engvikfjellet Adkomstvei 3 i SAE Vind sin konsesjon velges. Dette er samme trase som TrønderEnergi bruker i sin konsesjonssøknad. Dette begrunnes i at: - det er fra før inngrep i eller i nærhet av tenkte trase. - det er enkelt å anlegge kai og lagerområde. - Åstfjorden ligger nærmere Trondheimsleia enn Snillfjorden med tanke på etterbruk av kai. - Når ny Fv714 kommer blir avstanden landeveien mye kortere enn i dag. - Lite konfliktforhold jfr. fagrapportene til konsesjonssøknadene. Det kreves konsekvens utredet skyggekastvirkning på nordsiden av Åstfjorden, område Mjønes Stolpnes.» Vurdering: I høringsbrevet om Svarthammaren vindkraftanlegg fra NVE er det satt fokus på at de ønsker innspill knyttet til 3 punkter, hva mener du/dere om planene. er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig til å fatte vedtak forslag til justering av planene for å redusere virkningene av tiltakene. Hva mener Snillfjord kommune om de foreliggende planene: Da kommunestyret behandlet søknadene om konsesjon for utbygging av vindkraft i 2010, var dette etter en grundig prosess. Det ble i flere runder holdt folkemøter, møter med kommunen og med de berørte grunneierne. Da saken kom opp til votering i kommunestyret var det et flertall for å tilrå Norges vassdrags- og energidirektorat at det ble gitt konsesjon for utbygging av vindkraft i 3 områder i kommunen, Geitfjellet, Remmafjellet og Svarthammaren. Det er nå gått nesten 9 år siden kommunen fattet vedtak i saken, og det har i denne perioden blitt satt konkrete mål for energi- og klimapolitikken, både på internasjonalt og nasjonalt nivå. Også regionalt arbeides det med virkemidler som er med å redusere klimagassutslippene. Slik sett er utvikling av fornybar energi, og herunder vindkraft holdt for å være et viktig tiltak. Vindkraft har imidlertid en del ulemper, som gjør at utbygging skaper engasjement og debatt. En kan her nevne forhold som at vindkraftanlegg ofte etableres i områder med lite inngrep fra tidligere, ulemper for naturmiljø, friluftsliv, synlighet og støyulemper. Utbygging av veger, mastefester og tilhørende bebyggelse gjør også at området reelt sett i framtiden ikke kan tilbakeføres til «urørt» terreng, selv om vindturbinene demonteres og områdene så langt mulig ryddes. Side 7 av 42

12 Sak 12/19 Det er tidligere gitt konsesjon for utbygging av vindkraft på Svarthammaren, og da rammeforutsetningene ikke er vesentlig endret, anser rådmannen det som sannsynlig at ny konsesjon med minimum samme omfang vil kunne bli gitt. Dette blant annet mht. at utbygging av ny 420 kv kraftlinje og Snilldal transformatorstasjon gjør at det ligger godt til rette for innmating av strøm til sentralnettet. Ved kommunens uttalelse til konsesjonssøknadene i 2010 ønsket en ikke å ta stilling til hvilket av selskapene som skulle få konsesjon for utbygging av vindkraft, men en ga signaler om områder hvor plassering av vindturbiner burde unngås. For Svarthammaren gjaldt dette da planlagte vindmøller ved Fagerdalsheian. I konsesjonsbehandlingen valgte NVE/OED å ta ut alle områdene sør og øst for Svarthammaren, dvs. Storfjellet, Vilvangan, Breivikvarden, Krokstadfjellet og Fagerdalsheian. Gjennom utbyggingene av både vindkraft, kraftledningstraseer og ny Fv714, er det, og det vil bli gjort store fysiske inngrep i landskapet i kommunen på relativt kort tid. Rådmannen mener derfor at det nå vil være rett å velge en utbyggingsløsning på Svarthammaren som ikke åpner for utbygging av vindkraft ut over de områdene som tidligere er konsesjonsgitt. Et spørsmål er om en bør tillate større turbiner og høyere utnyttelse av arealet enn tidligere gitte konsesjon. Større turbiner blir langt mer synlig fra større avstander, og gir større ulemper i forhold til blant annet skyggekast, støy, iskast osv. Større turbiner og økt tetthet vil en anta kan medføre at området blir mindre tilgjengelig, spesielt i perioder med fare for iskast. Større vindturbiner medfører også krav om høyintensiv lyssetting noe som kan være en ulempe blant annet for fuglers bruk av området. I 2010 var det planlagt løsninger for samordnet nett-tilknytning, hvor det var meningen at en skulle få en linje langs den nye 132 kv linja transformatorstasjonen i vindparken og fram til transformatorstasjonen i Snildal. I og med at det ikke ble fattet investeringsbeslutning for vindkraft på Svarthammaren, har en gjennomført planlegging og er i ferd med å bygge den nye 132 kv-linja over området, uten at mastene er dimensjonert/tilrettelagt for oppheng av forsyningslinja fra Svarthammaren til Geitfjellet. Dette medfører at en får en ekstra linjebredde, noe som spesielt er uheldig i områdene hvor det er skogproduksjon. Kommunen bør derfor be om at det gjøres nye vurderinger på om en kan benytte eksisterende stolper, alternativt at en bruker samme linjegate som dagens 66 kv linje fram til avgrening mot Snillfjord transformatorstasjon, og at innmatingslinja deretter legges parallelt med den nye 132 kv linja til Snildal transformatorstasjon. Likeledes har kommunen tidligere hatt fokus på å bevare de urørte naturområdene i Botnan, hvor det blant annet er hekking av hubro. Adkomstløsning til vindkraftanlegget bør derfor skje fra Åstfjordsiden, men her bør det stilles krav mht. at vegskjæringer/fyllinger dekkes til og revegeteres, slik at en reduserer det visuelle inngrepet som en adkomstveg langs fjellsiden vil kunne gi. Kunnskapsgrunnlaget: Det ble i forbindelse med opprinnelige søknader om konsesjon utarbeidet konsekvensvurderinger i forhold til alle utbyggingsområdene, og i og med at det var 2 selskaper som søkte på hvert av områdene, ble det gjort et omfattende arbeid. Side 8 av 42

13 Sak 12/19 Kunnskapsgrunnlaget omkring utbygging på Svarthammaren er derfor etter rådmannens oppfatning godt. Det som nå er viktig å sette fokus på er eventuelle endringer som er skjedd i området siden den gang, likeledes om de foreslåtte endringene i planene medfører andre konklusjoner. I forhold til de foreliggende konsekvensvurderingene vil rådmannen påpeke følgende forhold som er bør vurderes om er tilstrekkelig utredet, og som bør vurderes utredet nærmere: Naturmiljø: Ved gjennomgang av de foreliggende søknadene og vedleggene, ser en at konsekvensutredningene i stor grad bygger på de undersøkelsene og utredningene som ble gjort fram mot tidligere konsesjonssøknader. Det er nå gått ca. 10 år siden dette arbeidet ble gjort. I løpet av disse årene har listen over sårbare og truede arter blitt endret. Endringer i vindmøllenes høyde og rotordiameter, og eventuell tettere lokalisering vil også i større grad kunne påvirke fuglers bruk av område i forhold til flyging til og fra. Dette må kartlegges nærmere. Lyssetting av vindturbiner: Dersom det blir gitt konsesjon for utbygging av høyere vindturbiner, er det krav om lyssetting av disse i forhold til luftfarten. Slik en har forstått vil lys være permanent, alternativt at de kun tennes når fly er innenfor en viss radius fra vindparken. Spørsmål her er om lyssettingen på noe vis vil kunne påvirke naturmiljø eksempelvis fuglers bruk av området. Støy: Ut ifra de foreliggende støyvurderingene, oppfatter en at modelleringen gjelder støy som resonerer horisontalt ut fra turbinene. Er det her grunn til å tro at støy vil kunne oppleves annerledes i andre vinkler og dermed medføre andre virkninger for bebyggelse. Hva med sumvirkning mht. støy spesielt i forhold til Krokstadøra/Berg, hvor en kan få vindturbiner i 3 retninger dersom NVEnergi AS sin løsning og Remmafjellet i tillegg bygges ut. Landbruk/skogbruk: Etter 2010 har det vært en utvikling hvor flere har tatt opp sauedrift, hvor Svarthammaren igjen i større grad blir brukt til beite. Det antas at veiadkomst vil kunne medføre at sauer i større grad vil trekke ned langs denne. Det må derfor tas høyde for å etablere stengsler som hindrer at sau trekker ned, eksempelvis ved gjerding og etablering av felås (ferist). I forhold til skogsdrift vil en anse at det i forbindelse med adkomstvegen vil være mulig i større grad å drive skog, noe som vil anses som positivt. Imidlertid vil en eventuell 3 høyspentlinje fra Krokstadfjellet ned mot Bergsdalen og over Ålia medføre at ytterligere plantefelt må hugges ut. Det bør derfor søkes løsninger som ikke medfører nye ledningsgater. Alternativt må det så langt mulig tilrettelegges for at disse områdene kan dyrkes opp. Friluftsliv: I 2014 ble det gjort en større kartlegging av friluftsområder i kommunen. Området ble i denne kartleggingen vurdert å være et dels svært viktig, dels viktig friluftsområde, hvor det blant annet ble vektlagt at området er inngrepsfritt, har mange opplevelseskvaliteter (utsikt, jakt, fiske og har en middels god tilgjengelighet i forhold til utøvelse av friluftsliv. Utbygging av vindkraft vil endre denne bruken, og en får sannsynligvis andre brukere. I og med at Side 9 av 42

14 Sak 12/19 tilgjengeligheten i dag er utfordrende, brukes området i dag hovedsakelig av de som er tur vant og driver et aktivt friluftsliv. Om området bygges ut, vil disse ikke finne området like attraktivt. Imidlertid kan tilrettelegging med parkering og tilrettelegging med veger tilrettelegge for nye brukergrupper. Det er blant annet merket tursti opp på Krokstadfjellet fram til Breivikvarden. Forslag til endring av planene: Rådmannen vil på bakgrunn av overnevnte foreslå følgende endringer i de foreliggende planene: Konsesjon gis innenfor de rammer som er gitt i tidligere gitte konsesjon for Svarthammaren vindkraftanlegg. Adkomstveg til vindparken velges fra Åstfjorden det stilles krav til hvordan fyllinger og skjæringer skal revegeteres med stedegen vegetasjon. Innmatingslinje fra transformator i vindparken til Snilldal transformatorstasjon legges i samme trase som dagens 66 kv linje, alternativt henges på eksisterende 132 kv- linje. Generelle betraktninger: NVE sine konsesjonsvedtak for vindkraftutbygging på Geitfjellet, Remmafjellet og Svarthammaren ble stadfestet i 2013, og det etter en lang og grundig prosess hvor kommunestyret i Snillfjord i 2010 anbefalte utbygging. Selv om dette er relativt mange år siden er ikke rammeforutsetningene og grunnlaget for konsekvensutredningene vesentlig endret. Et slikt forhold er at turbinene nå er større med de fordeler og ulemper dette kan medføre. Debatten og engasjementet om vindkraftutbygging synes nå å være større både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er i hovedsak en politisk debatt som rådmannen ikke tar stilling til. Rådmannen forholder seg til de føringer som ligger i lokale og nasjonale vedtak, og hvorvidt grunnlaget for ny konsesjonsbehandling innebærer vesentlige endringer i forhold til det som lå til grunn for tidligere vedtak. Selv om det er sannsynlig at det omsøkte prosjektet vil bli tildelt konsesjon, uavhengig av kommunens høringsuttalelse i saken, vil rådmannen påpeke at kommunen ikke er «bundet» av tidligere høringsuttalelser til fylkesdelplaner, meldinger og konsesjonssøknader. Viktige avveininger ved utbygging av vindkraft er forholdet mellom inngrep i naturen veid opp mot det at klimautfordringene er større enn noensinne. Det haster med å få til mer fornybar energi. Samtidig er «fotavtrykket» som tre vindkraftverk setter i Snillfjord betydelig, og noen av inngrepene vil være tilnærmet irreversible for framtidige generasjoner. Som et alternativ til vindkraftanlegg på land er det nå større fokus på utvikling av vindmølleanlegg til havs. Utbygging til havs vil kunne gi mindre naturinngrep og også være viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser regionalt, eksempelvis for forskningsmiljøene i Trondheimsområdet og verftsindustrien langs kysten. Samtidig synes lønnsom utbygging til havs å ligge noe fram i tid. Noe av bakgrunnen for at kommunen i 2010 var positive til å ta i bruk områdene til utbygging av vindkraft, var at dette bl.a. ville gi vesentlige inntekter til kommunen, bl.a. gjennom eiendomsskatt. Dette ville være et viktig premiss for å kunne opprettholde og utvikle kommunale tjenester og infrastruktur. Likeså vil det kunne gi en del nye arbeidsplasser i Side 10 av 42

15 Sak 12/19 kommunen. I 2016 ble det fattet vedtak om å dele Snillfjord kommune i 3 deler. På dette tidspunktet var utbygging av vindkraft svært usikkert, da det ikke forelå investeringsbeslutning for vindkraft. Vindkraftområdene ligger i hovedsak i det som fra 2020 blir Orkland kommune. Det vil si at eiendomsskatteinntektene fra vindkraftutbyggingen i stor grad vil tilfalle det som i dag er Agdenes, Meldal og Orkdal kommuner samt den delen av Snillfjord som blir med Orkland. Rådmannen mener dette ikke er et forhold som bør påvirke beslutningen da arbeidsplasser og kommunale inntekter må sees i et regionalt perspektiv samtidig som de nasjonale klimaforpliktelsene må løftes over kommunegrensene. Det er utarbeidet et forslag til en kommuneavtale med evt. utbyggere om en avtale om avbøtende tiltak i forbindelse med etablering og drift av Svarthammaren vindpark. Denne blir fremmet som egen sak. Avtaleforslaget er imidlertid likt for alle tre aktuelle utbyggere, og i forslaget foreslås at midlene som avsettes deles likt mellom de tre nye kommunene. Uttalelser fra lag og foreninger, privatpersoner: I forbindelse med kommunens behandling har kommunen mottatt kopi av noen høringsinnspill som er sendt til NVE, med anmodning om at disse vedlegges kommunens saksframlegg. Rådmannen har her valgt å melde disse opp som referatsaker til formannskap/kommunestyre. Innspillene vil også bli tilgjengelig på Dropboks for politikerne før møtene. Sjekkliste - Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser for Ja/Nei Kommentar Økonomi Ja Skatteinntekt for kommune, leieinntekter for grunneiere Vedtatte målsettinger Ja Målsettinger i kap. 3 i samfunnsdel, mht. arealbruk, bokvalitet og fritid/turisme. Miljø Ja Nedbygging av INON Folkehelse Ja Både positivt og negativt sannsynlig andre brukergrupper Barn og unge Ja Oppvekstvilkår kan påvirkes både positivt og negativt (tilrettelagte opplevelser/berørt natur) Universell utforming Ja Bedre tilgjengelighet på fjellene for mennesker med nedsatt bevegelsesevne. Side 11 av 42

16 Sak 13/19 GODKJENNING AV KOMMUNEVÅPEN - ORKLAND Saksbehandler: Birger Hellan Arkiv: 005 Arkivsaksnr.: 19/382 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Snillfjord godkjenner Fellesnemndas valg av kommunevåpen for Orkland. Det presiseres at fargene på kommune våpenet skal være grønn og sølv. Saksdokumenter: Saksdokumenter vedlagt: Notat med grafisk utforming fra Allskog Design as 1 Møteprotokoll Fellesnemnda i Orkland, sak 7/19 2 Saksopplysninger: Etter vedtak i fellesnemnda for Orkland , om utforming av kommunevåpen for Orkland kommune, må grafisk utforming av kommune våpenet vedtas av alle kommunestyrene i Orklandskommunene. Vurdering: Vedlagt følger rapport fra Alldesign og møteprotokoll fra fellesnemnda i Orkland. Rådmannen finner ikke grunn til å utrede saken nærmere. Sjekkliste - Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser for Ja/Nei Kommentar Økonomi Vedtatte målsettinger Side 1 av 42

17 Sak 13/19 Miljø Folkehelse Barn og unge Universell utforming Side 2 av 42

18 Sak 14/19 KLAGE PÅ VEDTAK - AVKLARING AV INNSIGELSE - REGULERINGSPLAN FOR NERNESSET - GNR- 18, BNR. 3 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: GBNR 18/3 Arkivsaksnr.: 16/386 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Innstilling: Enstemmig: Snillfjord kommune tar ikke klage fra Astrid Ellingsen og Lars Tengs til følge, og opprettholder sitt vedtak i K-sak 2/19 om innarbeidelse av 14-9 i reguleringsplan for Nernesset i Slørdal, del av eiendommen gnr. 18 bnr. 3. Begrunnelse for vedtaket: Snillfjord kommune kan ikke se at det gjennom klagen framkommer opplysninger som ikke har vært vurdert tidligere i planprosessen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 36/19 Behandling: Enstemmig som innstilling. Vedtak: Enstemmig: Snillfjord kommune tar ikke klage fra Astrid Ellingsen og Lars Tengs til følge, og opprettholder sitt vedtak i K-sak 2/19 om innarbeidelse av 14-9 i reguleringsplan for Nernesset i Slørdal, del av eiendommen gnr. 18 bnr. 3. Begrunnelse for vedtaket: Snillfjord kommune kan ikke se at det gjennom klagen framkommer opplysninger som ikke har vært vurdert tidligere i planprosessen. Saksdokumenter: Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg nr. Samlet saksframlegg, K-sak 21/18 1 Referat fra møte IB dat fra Fylkesmannen i Trøndelag 3 Epost dat fra Fylkesmannen i Trøndelag 4 Samlet saksframlegg K-sak 2/19 5 IB dat fra Astrid Ellingsen og Lars Tengs 6 Øvrige: Reguleringsplan for Nernesset, del av gnr. 18 bnr. 3 Side 1 av 42

19 Sak 14/19 Plan- og bygningsloven Saksopplysninger: Som følge av innsigelse fra Fylkesmannen i Trøndelag, ble del av bygge område N1 i forslag til reguleringsplan for Nernesset unntatt rettsvirkning i påvente av mekling etter pbl. 4-3 ved kommunes sluttbehandling i K-sak 21/18. Før meklingsmøte skulle avholdes, ble det imidlertid gjort avklaringer som gjorde at Fylkesmannen trakk sin innsigelse av Dette under forutsetning av at kommunen innarbeidet en ny bestemmelse i reguleringsplanen som sikret at matjorda blir tatt av, og tilbakeført til areal som skal brukes til jordproduksjon. Det vises til vedlagte saksframlegg og saksprotokoll fra K-sak 2/19, hvor det ble gjort vedtak om å ta inn bestemmelsen i reguleringsplanen for Nernesset. Orientering om kommunestyrets vedtak ble så sendt ut til alle berørte parter i brev av , samt Partene ble også orientert om muligheten for å påklage kommunens vedtak, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. Ved klagefristens utløp, den er det mottatt brev datert fra eier av fritidsbolig i området, Astrid Ellingsen og Lars Tengs, hvor de påklager kommunens vedtak. Klagen, som følger vedlagt dette saksframlegget, er begrunnet i at de ikke kan se at det er foretatt en samfunnsmessig vurdering av tiltaket, og det påpekes at flytting og gjenbruk av jord er lite bærekraftig. De påpeker også at det ikke foreligger dokumentasjon på nivåer eller når vurderinger er gjort. Vurdering: Rådmannen vil her først og fremst påpeke det faktum at det ved oppstart av planarbeidet ble utarbeidet et planplanprogram, med kartskisse hvor det av kartskisse som viser at intensjonen med planarbeidet var å regulere området til næring, inkludert område med dyrkamark. Likeledes ved utlegging av planforslag på høring var området vist som næring. Ved begge tilfeller ble alle berørte naboer, samt regionale myndigheter hvis interesser ble berørt varslet skriftlig, i tillegg til at planarbeidet ble kunngjort. Det var kun Fylkesmannen i Trøndelag som hadde merknader til omdisponering av dyrkajorda. Etter at kommunen administrativt hadde fått avklart at Fylkesmannens innsigelse ville bli trukket dersom kommunen innarbeidet en bestemmelse som sikret at jorda ble tatt vare på i planbestemmelsene, ble dette fremmet direkte til formannskap/kommunestyre. Dette med bakgrunn i at innarbeidelse av bestemmelsen ikke innebar noen omdisponering i forhold til det som tidligere hadde vært varslet, men en skjerping i forhold til bruken av matjorda. En anså det derfor ikke nødvendig med ny høring av reguleringsplanen til øvrige regionale myndigheter og berørte grunneiere/naboer. Rådmannen mener her at Astrid Ellingsen og Lars Tengs burde fremmet sine betenkeligheter mht. omdisponering av dyrkajorda tidligere i reguleringsprosessen, slik at dette kunne vært vurdert ved oppstart eller ved behandling av høringsuttalelsene. I utgangspunktet forelå det ikke noen krav i reguleringsplanens bestemmelser til hvordan dyrkajorda skulle disponeres, og det er derfor etter rådmannens oppfatning positivt at det som følge av Fylkesmannens innsigelse har fått på plass en løsning hvor dyrkajorda blir tatt av og benyttet på annet område. Dette sikrer at jorda fortsatt blir i bruk. Side 2 av 42

20 Sak 14/19 Astrid Ellingsen og Lars Tengs mener at det ikke er gjort tilstrekkelige samfunnsmessige vurderinger i forhold til å bevare dyrka marka. Helt fra planoppstart har det vært fokus på at Marine Harvest er en viktig næringslivsaktør i kommunen, og gir i dag jobb til personer. Bedriften er således viktig i forhold til å opprettholde bosetting, og derigjennom øvrige privat og offentlige tjenester i området. Det er videre vurdert at produksjon av laksesmolt er viktig i forhold til oppdrettsnæringen, og bidrar således til matproduksjon. Flyttingen av dyrkajorda som foreslått vil sannsynligvis gi en marginal reduksjon i grasproduksjonen sett i forhold til at denne vil bli satt i produksjon igjen, om enn på et annet sted. Dette forutsetter imidlertid at flyttingen blir gjort på en riktig måte. En vil derfor påpeke at før tillatelse til tiltak som innebærer planering av området, vil dette i hht i bestemmelsene, være krav om at matjorda tas av og flyttes, og at tiltakshaver i den forbindelse også må søke tillatelse etter jordloven for etablering av det nye området. I forbindelse med en slik søknad vil det være krav om at det fremmes en plan for hvordan jorda tas av fra eksisterende område, videre om hvordan det nye arealet skal opparbeides, herunder planering, grøfting og oppbygging av sjiktstruktur i dyrkamarka. Kommunen anser at kostnader ved flytting og opparbeidelse av den nye dyrkamarka er noe som tiltakshaver og grunneier må forestå. En må her ta i betraktning at den aktuelle dyrkajorda er et areal som er kommet til de siste 40 årene. Hovedsakelig ved utbygging av Tannvikveien på 1980-tallet, hvor området ble tilført løs masser og røtter etc. fra vegbyggingen, senere har det vært fylt i område i forbindelse med andre byggeprosjekter. Senest av flybilder fra 2002 framkommer det at området ikke var ferdig oppfylt slik det i dag framstår. En vil her også nevne at det er erfaring som tilsier at dersom det lages en god plan for hvordan flytting av dyrkajorda flyttes, kan resultatet bli tilfredsstillende. Det er derfor opp til landbruksmyndigheten å påse at det foreligger tilfredsstillende planer før tillatelse gis, og at det føres kontroll med at planene følges. Eksempelvis kan nevnes flytting av dyrkajord ved Grønøra i Orkdal, hvor et langt større areal med kornproduksjon er flyttet til annen del av kommunen. Rådmannen kan derfor ikke se at det gjennom klagen av fra Astri Ellingsen og Lars Tengs framkommer opplysninger som ikke var kjent da kommunen fattet vedtak om å innarbeide 14-9 i reguleringsplan for Nernesset, del av gnr. 18 bnr. 3 ble gjort i K-sak 2/19. Saken framlegges således med innstilling om at klagen ikke tas til følge, og at vedtak i K-sak 2/19 opprettholdes. Side 3 av 42

21 Sak 15/19 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SNILLFJORD KOMMUNE - REVIDERING AV TILTAKSDEL Saksbehandler: Åge Røe Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 16/1161 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Innstilling: Enstemmig: Revidert tiltaksdel til kommunens trafikksikkerhetsplan vedtas og rådmannen innarbeider de vedtatte prioriteringene innenfor vedtatt investeringsramme i budsjettet for 2019, med følgende tillegg - Lyssetting av strekningen Forra Hyllberget tas inn som tiltak i trafikksikkerhetsplan. - Rekkverk setting ved Byresenget på Bergsvegen tas inn i trafikksikkerhetsplan. - Det settes opp et buss-skur ved Fenes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 42/19 Behandling: Forslag fra Bernt Olaf Aune: Lyssetting av strekningen Forra Hyllberget tas inn som tiltak i trafikksikkerhetsplan. Forslag fra Anders J. Krokstad Rekkverk setting ved Byresenget på Bergsvegen tas inn i trafikksikkerhetsplan. Forslag fra Nina Mjør Det settes opp et buss-skur ved Fenes. Enstemmig som innstilling med overnevnte forslag. Vedtak: Enstemmig: Revidert tiltaksdel til kommunens trafikksikkerhetsplan vedtas og rådmannen innarbeider de vedtatte prioriteringene innenfor vedtatt investeringsramme i budsjettet for 2019, med følgende tillegg - Lyssetting av strekningen Forra Hyllberget tas inn som tiltak i trafikksikkerhetsplan. - Rekkverk setting ved Byresenget på Bergsvegen tas inn i trafikksikkerhetsplan. - Det settes opp et buss-skur ved Fenes. Side 1 av 42

22 Sak 15/19 Saksdokumenter: Vedlagt: I mappe: 16/ Trafikksikkerhetsplan revidert tiltaksdel / Saksprotokoll trafikksikkerhetsutvalget sak 5/18 2 Øvrige: 19/351-1: Invitasjon til å søke om tilskudd for trafikksikkerhetstiltak Saksopplysninger: Trafikksikkerhetsutvalgets vedtak den i sak 5/18: Følgende tiltak innarbeides i prioritert rekkefølge i Trafikksikkerhetsplanens tiltaksdel: Fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger, del B: 1. Lyssetting på vegen forbi Hemnskjela oppvekstsenter. 1. Lyssetting i krysset på Vingan. Busskur settes opp for ventende skolebarn. 2. Rekkverk på snuplassen på Skårillvegen. 3. Rekkverk på Aunlivegen på strekningen skolen Aune bru. 4. Skogrydding langs Begsvegen. Fysiske trafikksikkerhetstiltak på fylkeskommunale veger, del C: 1. Krysset ved Våvatnet tilrettelegges for sikker av- og påstigning. 2. Lyssetting i Berdal. 3. Rekkverk setting i Våberghatten. 4. Lyssetting Djupå 5. Rekkverk setting og utbedringstiltak ved Aunelva i Slåttavika. Skilting ved Snilldalselvbrua som viser avkjøring til Snilldal og skiløype. Trafikksikkerhetsutvalget er bekymret for kryssingen av Nyveien ved Ålia for myke trafikanter og ber Statens vegvesen vurdere tiltak. I kommunens investeringsbudsjett for 2019 er det avsatt kr til trafikksikkerhetstiltak. Følgende tiltak er beskrevet: Trafikksikkerhetstiltak: Det er i 2018 utført lyssetting i området Krokstadøra, i tråd med trafikksikkerhetsplan. I 2019 foreslås følgende tiltak innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. - Aunliveien montere rekkverk kr ,- - Skårillveien montere rekkverk kr ,- - Sundan boligområde lyssetting nedre del av feltet kr ,- (ses i sammenheng med utskifting av VA) Det forslås videre å lyssette kommunal veg ved Hemnskjela oppvekstsenter med 6 lyspunkt - kr Det søkes Statens vegvesen om støtte for tiltak. Kostnad: kr Lyssetting i krysset på kommunal veg ved Vingan er anslått til en kostnad på kr Dette er ikke tatt inn i investeringsbudsjettet. Tidligere ordning med støtte gjennom «Aksjon skoleveg» videreføres ikke i nye Trøndelag. Det tildeles likevel midler til lokale trafikksikkerhetstiltak. Det kan søkes om tiltak på kommunale veger med søknadsfrist 1. april og til fylkeskommunale veger med søknadsfrist 1. oktober. Det er tildelt midler for 2019 til opparbeiding av holdeplass for buss ved krysset ved Våvatnet. Side 2 av 42

23 Sak 15/19 Vurdering: Av de prioriterte tiltakene på kommunale veger er det ikke avsatt midler til lyssetting i krysset på den kommunale vegen forbi Vingan. Her er det flere skolebarn som har påstigning. Rådmannen tilrår at det tas inn som tiltak. Det vil bli søkt om tilskudd fra støtteordning til fylkets trafikksikkerhetsutvalg til lyssetting ved Hemnskjela oppvekstsenter. Dette kan medføre at det også gis rom for tiltaket ved Vingan innenfor rammen som er avsatt. Sjekkliste - Vurdering av konsekvenser: Konsekvenser for Ja/Nei Kommentar Økonomi Ja Vedtatte målsettinger Ja Miljø Ja Folkehelse Ja Barn og unge Ja Universell utforming ja Side 3 av 42

24 Sak 16/19 OVERGANGSFORSKRIFT FOR ADRESSERING I MELDAL, SNILLFJORD, AGDENES OG ORKDAL - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 18/1257 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn (stadnamnlova) vedtas «Overgangsforskrift for adressering i Meldal, Agdenes, Snillfjord og Orkdal kommune frem mot Orkland kommune» slik den fremgår av vedlegg 1. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag med ikrafttredelse , oppheves. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 30/19 Behandling: Enstemmig som innstillingen. Vedtak: Med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn (stadnamnlova) vedtas «Overgangsforskrift for adressering i Meldal, Agdenes, Snillfjord og Orkdal kommune frem mot Orkland kommune» slik den fremgår av vedlegg 1. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning i Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag med ikrafttredelse , oppheves. Saksdokumenter: Saksdokumenter vedlagt: Vedl. nr. Overgangsforskrift for adressering i Meldal, Snillfjord, Agdenes og Orkdal kommune frem mot etablering av Orkland kommune 1 Øvrige: Matrikkelloven, Stadnamnlova, Matrikkelforskriften, Utredningsinstruksen. Side 1 av 42

25 Sak 16/19 Saksopplysninger: Den pågående kommunesammenslåingsprosessen mellom Meldal, Snillfjord, Agdenes og Orkdal kommune har reist spørsmål om hvordan kommunene skal løse at de har like veinavn på sine adresseparseller, samt hvordan kommunene skal behandle nye veinavn og adressering frem mot at Orkland kommune er etablert Det har derfor blitt etablert en egen adressegruppe med ansatte fra alle kommunene som jobber med adressering. Gruppa har jobbet med å kartlegge i hvor stor grad det er konflikt mellom eksisterende veinavn i de ulike kommunene og endringer av disse, samt hvordan vi skal håndtere nye veinavn som skal vedtas i kommunene frem mot at Orkland kommune er etablert. Overgangsforskriften ble vedtatt sendt på høring av formannskapet i møte den , og har vært på høring fra til Det har ikke innkommet merknader i høringsprosessen. Vurdering: Alle kommunene har i dag egne lokale adresseforskrifter som i hovedsak samsvarer med hverandre, men med noen mindre avvik. Overgangsforskriften skal være med på å harmonisere saksbehandlingen ved navnevalg og adressering. Etter at Orkland kommune er etablert vil det være behov for å vedta en ny, lokal adresseforskrift som gjelder for Orkland kommune. Overgangsforskriften vil kunne tjene som mal for hvordan denne adresse forskriftene vil bli utformet. På bakgrunn av at Snillfjord kommune har en gjeldende lokal adresseforskrift, vil det samtidig med at overgangsforskrift vedtas også vedtas av eksisterende lokal forskrift oppheves. Dette for å unngå konflikt mellom de to adresseforskriftene. Side 2 av 42