Tune barnehjem STATSBYGG. Ugleveien 11 Grålum, Sarpsborg Nybygg. Ferdigmelding nr. 658/2006 Prosjektnr

Transkript

1 STATSBYGG Tune barnehjem Ugleveien 11 Grålum, Sarpsborg Nybygg Ferdigmelding nr. 58/200 Prosjektnr

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk Institusjonen ble etablert på Grålum i mars 199 som Tune familiehjem. Institusjonen var da en erstatning for tidligere Tune kommunes gamle barnehjem på Stenbekk, som hadde 30 plasser. Tune familiehjem skulle ha seks plasser, og det var fortrinnsvis barn fra Tune kommune som skulle bo på hjemmet. I 1980 overtok Østfold fylkeskommune driftsansvaret. Siden ble det foreslått å omgjøre Tune familiehjem til et opptakshjem med en målsetting om å videreutvikle de allerede positive faglige utviklingstrekk ved institusjonen. I 1987 ble navnet endret til Tune korttidshjem, og institusjonen ble fire måneder senere faglig og administrativt underlagt Barnevernets Barnesenter. Fylkestinget vedtok så i 1994 å opprette et nytt fylkeskommunalt tjenesteområde kalt Barne- og Ungdomstjenesten, hvor man samlet fagområdene barne- og ungdompsykiatri og barne- og ungdomsvern, der Tune korttidshjem inngikk som en virksomhet i tiltakskjeden i Avdeling Barn. Igjen skiftet institusjonen navn, i 1999, til Tune barnehjem. Barnehjemmet ble etter hvert trangt og lite funksjonelt etter tidens krav, og Fylkestinget vedtok i 2001 at bygningen skulle bygges om. Ombyggingen ble imidlertid utsatt inntil det igjen ble fattet vedtak om å igangsette planene i Et forventningsfylt personale tømte bygningen i oktober og fortsatte driften i en liten, midlertidig, leid bolig i Skjeberg. Men planene ble nok en gang endret. Fra 1. januar 2004 overtok Staten ansvaret for de fylkeskommunale tjenestene innen bl.a. barnevern og familievern, og Tune barnehjem ble et tiltak i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region øst. Dette innebar en ny vurdering av Tunes framtid, som konkluderte med bygging av en helt ny institusjon på gammel tomt, under ledelse av Statsbygg. Under planleggings-, og byggeperioden gikk driften av institusjonen videre, denne gang lokalisert i et nær 200 år gammelt leid hus på Hafslund. Så, på våren 200, sto den nye institusjonen ferdig. Den er blitt et moderne, funksjonelt bygg som tilfredsstiller en akuttinstitusjons behov for rom som kan utnyttes fleksibelt, som gir gode muligheter for barns samvær med nære omsorgspersoner og til ulike stimuli og aktiviteter tilpasset behov og alder. Ikke minst har også arbeidsforholdene for de ansatte blitt betydelig forbedret med gode og tilgjengelige kontorplasser i lyse og estetiske omgivelser. Området institusjonen ligger i er et etablert boligområde ca. fem km fra Sarpsborg sentrum. Beliggenheten er sentral i forhold til skole, idrettsplass, lekeplasser og bademuligheter. Tune barnehjem har i dag plasser til seks barn i alderen 0 12 år. Institusjonen skal ha akuttberedskap slik at umiddelbar plassering kan skje og man kan gi kriseomsorg, slik at barnets behov blir ivaretatt foreta observasjon/kartlegging, slik at grunnlaget for videre arbeid er best mulig yte bistand ved videre plassering eller hjemflytting, slik at belastningen for barnet blir minst mulig Barnas livssituasjon er ofte preget av krise og sorg. De skal gis en mulighet på Tune barnehjem til å arbeide på utviklingsoppgavene sine ved at det blir tilrettelagt et terapeutisk miljø med kontinuitet, forutsigbarhet og vekt på forståelse av deres følelsesmessige reaksjoner. Slik kan skadelige virkninger av plasseringen og tidligere belastninger reduseres, utviklingen styrkes, og barna bli mest mulig rustet til å møte sin framtidige omsorgssituasjon. Ellen Fodstad Larsen leder Tune barnehjem 3

4 Byggesakens gang Prosjektet Tune Barnehjem er et rivings- og nybyggingsprosjekt. Statsbygg Øst engasjerte arkitektfirmaet NAV AS som i samarbeid med Bufetat utarbeidet et romprogram høsten Godkjente tegninger for forprosjektet forelå i desember 2004 og i samarbeid med rådgivende ingeniører ble det utarbeidet et kostnadsoverslag. På dette grunnlag ble det besluttet å utarbeide tilbudsmateriale for en totalentreprisekonkurranse. Tilbudsmaterialet ble sendt ut i begynnelsen av januar 2005, men ved tilbudsfristens utløp kom det ikke inn noen tilbud. Det ble da tatt direkte kontakt med flere entreprenører og det kom inn to konkurrerende tilbud medio mars Etter en kort forhandlingsrunde ble Ove Skår AS engasjert som totalentreprenør og detaljprosjekteringen som ble igangsatt i februar 2005, ble overtatt av totalentreprenøren. De fysiske arbeidene på byggeplassen startet med riving av den opprinnelige bygningen på tomten i slutten av april 2005, og fortsatte med grunnarbeidene for nybygget i mai På grunn av forsinkelsene som oppsto i kontraheringsfasen ble det en meget kort og hektisk byggeperiode. Dato for ferdigstillelse var opprinnelig avtalt til 20. desember 2005, men ble senere forlenget med en måned. Ingen var tjent med å presse gjennom byggesaken på den korte tiden og bruker kunne utsette innflyttingen med en måned uten at det medførte noen store problemer. Lokalene ble formelt overtatt 1. februar 200, mens deler av utendørsarbeidene med lekeapparater, beplantning og grøntarealer ble utsatt til våren 200. Det har under hele prosessen vært et nært samarbeid med bruker for å avklare løsninger og materialbruk og det er foretatt diverse tilpasninger for å oppfylle krav og ønsker. Byggeprosjektet er gjennomført uten noen store problemer underveis, deltagerne i prosjektet har vært løsningsorienterte og prosjektet er gjennomført innenfor den vedtatte budsjettrammen. 4

5 Bygningsmessig beskrivelse Eiendommen har fungert som barnehjem en lengre periode, men da behovet for en større rehabilitering og utvidelse av bygningsmassen ble aktualisert fant Statsbygg det både hensiktsmessig og økonomisk å rive den opprinnelige bygningsmassen for dermed å kunne oppføre et formålstjenlig nybygg. Arkitektur og materialvalg, innemiljø og ENØK er spesielt vektlagte premisser og rammebetingelser for barnas og personalets fysiske omgivelser. For å sikre god luftkvalitet og termisk komfort, med helseriktige verdier på luftfuktighet og temperatur, er barnehjemmet planlagt og gjennomført med et naturlig ventilasjonsprinsipp. Tomt Tomten hvor nybygde Tune barnehjem er lokalisert ligger sørvestvendt og består dels av relativt flat gressbakke, dels av en bratt fjellskrent med skogsterreng av eldre barskog. Sentralt på den flatere del av tomten vokser et praktfullt eiketre. I den innledende dialogen mellom tiltakshaver, bruker og arkitekt ble det forankret en felles oppfatning om at eiendommens karakter og ulike kvaliteter skulle vernes, og gjennom planleggingen av reetableringen av Tune barnehjem er det lagt stor vekt på bevaring og tilrettelegging av naturlandskap og vegetasjon. Der det har vært nødvendig å fjerne vegetasjon er opprinnelig vegetasjonstyper søkt erstattet ved gjenplanting. For øvrig er den nyetablerte hagedelen av anlegget gitt et kultivert tilsnitt med forekomster av bladverk og blomstring i jord- og skogsnære farger. Plassering og konsept Den nye bygningsmassen er plassert langs det stigende terrenget på tomten, med administrasjonsfløyen naturlig annonserende mot adkomsten i nordvest. Ved plassering av anlegget i dette topografiske skille dramatiseres og utnyttes de naturgitte forhold med den langsgående bergkammen og skillet mellom gresslette og fjellskrent. Samtidig er størstedelen av eiendommen bevart hvor skog og naturmark framstår urørt. 5

6 Konseptet omfatter et langstrakt bygningsvolum som løper langs med fjellskrenten, der bygningsvolumet lokalt viker plass for eiketreets fortsatte tilstedeværelse som en del av arkitekturen. Overgangen mellom skrånende og flatt terreng er utnyttet ved etableringen av en opphøyet klima- og solgunstig oppholdsplass hvor skogsterrenget framstår som naturlige øyer integrert i den kultiverte flaten. Administrasjonsfløyen er organisert som en lavere enhet på tvers av hovedvolumet, og som en forankrende motvekt til det langstrakte hovedvolumet. Organisering og uttrykk Hensikten med bygningsmassens formspråk og organisering har vært å visualisere Tune barnehjem med et arkitektonisk uttrykk fra vår samtid, og samtidig som et nedtonet offentlig anlegg med en varm og vennlig karakter. Anlegget skal stå for verdier med varighet og verdighet, samtidig som institusjonen skal møte og danne fysiske rammevilkår for omsorgstrengende barnesinn. Denne dualismen er forsøkt ivaretatt både i organisering og i arkitektonisk uttrykk og materialvalg.

7 Det langstrakte hovedvolumet inneholder barnehjemsfunksjonene ved Tune barnehjem, mens den mindre bygningsfløyen mot nordvest rommer administrasjonslokaler for Bufetat lokalt. Barnehjemsdelen er organisert med ulike felles- og oppholdsrom innenfor 1. etasje og med nær tilknytning til utearealene. Boligrommene er forlagt til en mer skjermet situasjon i 2. etasje, med god kontakt til det kontemplative naturlandskapet på tomten. Administrasjonsfløyen ligger med direkte tilgang fra barnehjemsdelen i begge etasjer. Organiseringen gir internt korte avstander, samtidig som soner med ulike kvaliteter skapes både innefor bygningskroppene og i det tilgrensende oppholds- og utemiljøet. Pedagogisk nytenkning ble i programmeringsfasen implementert som premiss i romprogrammet, hvor en konvensjonell romstruktur er brutt ned og erstattet av en arealutnyttelse med romforløp av funksjonstjenelige soner og rom være seg for sosialt samvær, informasjons-/omsorgsutøvelse, lek eller konsentrasjon. Spesialrom er planlagt og utført med en iboende fleksibilitet, avhengig av hvilke behov som defineres gjennom den daglige driften, eller som utkrystalliserer seg gjennom bruk av barnehjemmets ulike lokaler. Utformingen av Tune barnehjem har tatt hensyn til arkitektonisk slektskap med nærliggende bygninger, tomtens topografi og beplantningen. Hvor det er mulig er det brukt naturmaterialer både innvendig og utvendig for å skape samklang mellom huset og naturen rundt. Spesielt viktig for prosjektet har vært valget av utvendig ubehandlet trekledning av sibirsk lerk og at bygningsmassen er gitt et harmonisk og hjemlig uttrykk snarere enn et institusjonelt uttrykk. 7

8 Tegninger: NAV AS Arkitekter 10 m Plan underetasje Plan 1. etasje Plan 2. etasje 8

9 1 Inngang barn 2 Garderobe 3 Vaskerom 4 Verksted 5 Bod Kontor 7 Vaktrom 8 Opphold/stue 9 Lek 10 Kjøkken 11 Spiserom 12 Felleshall 13 Kopi/arkiv 14 Møterom 15 Puterom 1 Besøksrom 17 Enkeltrom 18 TV/spill 19 Nattevakt 20 Familieenhet 21 Teknisk rom 22 Kulvert 23 Lager 24 Kjele Snitt B Snitt A Fasade mot nord Fasade mot sør Fasade mot øst Fasade mot vest 9

10 VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegg Bygningens sanitæranlegg er av konvensjonell type. Bereder med 3 kw kolbe er montert i kjelleren. Varmtvannsfordelingsnettet er utstyrt med selvregulerende varmekabel. Avløp fra kjeller og bygningens drenasje blir pumpet grunnet bygningens lave høyde i forhold det kommunale avløpsnettet. Varmeanlegg For oppvarming av bygningen og forvarming av ventilasjonsluften i kulverten benyttes et vannbårent varmeanlegg med olje- og elektrokjel, med effekt på henholdsvis 75 og 50 kw. Alle arealer med unntak av bad og WC oppvarmes med lavtemperert vannbåren gulvarme. Ventilasjonsanlegg Bygningens ventilasjon er basert på bygningsintegrert hybridventilasjon. Systemet har to driftsmoduser: (1) naturlig ventilasjon som utnytter skorsteinseffekten og/eller vindkrefter, og (2) ventilasjon forsert med tradisjonell viftedrift. Luften tas inn og fordeles i bygningen via en kulvert under bygningen. Betongen i kulverten blir utnyttet som en termisk buffer for kjøling om sommeren og delvis oppvarming om vinteren. Luften tilføres og evakueres til/fra rommene via rister montert i bygningsmessige sjakter. Ristene er utstyrt med spjeld som styres av temperatur eller kombinert temperatur/co2 følere. Bruktluften føres over tak via sjakter utstyrt med værhane på toppen. SD-anlegg Hele anlegget er tilknyttet et SD-anlegg for overvåking, styring og regulering av de VVS-tekniske anleggene. 10

11 11

12 Elektrotekniske anlegg Bæresystemer I underetasjen er det benyttet kabelbroer som føringsveier for stigere og øvrige installasjoner. Stigere og øvrige kabelføringer til underfordelinger i 1. og 2. etasje er ført i rørføringer i grunn under 1. etasje fram til hver fordeling/utstyr. I 1. og 2. etasje er det benyttet røranlegg over faste himlinger. Ved hver arbeidsplass er det installert innfelt installasjonskanal med stikk og tele-/datauttak. Strømforsyning Ny trafo, 200 KVA/400 V, er montert utvendig på bygningen og dekker strømforbruket i barnehjemmet. Byggherren har måttet avstå grunn for den nye trafoen på sitt område. Inntaks- og stigeledninger Ny inntakskabel er forlagt fra utvendig trafostasjon og inn til hovedfordelingen i underetasjen. Stigekabler er forlagt fra hovedfordelingen til underfordeling i 1. og 2. etasje, på kabelbroer i underetasjen og i rørføringer i grunnen til hver underfordeling. Hovedfordeling Spenningssystem 400V TN-C-S er benyttet med TN-C inn til hovedfordelingen og TN-S til installasjonene innvendig i bygningen. Hovedfordelingen er utført som skap og plassert i eget rom i underetasjen med ett måleranlegg. Hoved-/fellessikringer er dimensjonert med 255A. Fordelingen er utstyrt med jordfeilvarsling på alle stigesikringer, overspenningsvern og multimeterinstrument. Underfordelinger Sammen med hovedfordelingen er det montert underfordeling med kurssikringer for underetasjen, fellesanlegget og personalavdelingen i 1. etasje. En underfordeling er montert i bod/verksted i 1. etasje sør som dekker installasjonene i øvrige etasjer. En underfordeling er montert i bod/lager i 2. etasje som dekker installasjonene i 2. etasje. Alle fordelinger er levert som stålskap. 12

13 Kursopplegg for lys og stikk og varme Kursopplegget er utført som et skjult anlegg generelt over fast himling. I underetasjen og i underordnede rom er det benyttet åpent kursopplegg. Nødlysanlegg er montert over alle rømningsdører til det fri med separate kurser. Øvrig nødlys er ikke installert da det ikke er krav om nødlys utover overnevnte installasjoner. Belysningsutstyr Belysningsanlegget er dimensjonert i henhold til retningslinjene fra Lyskultur. Anlegget er generelt utført med innfelte belysningsarmaturer i en fast spesialhimling type Gyptone i personalavdelingen, korridorer, oppholdsrom og kjøkken. Belysningsarmaturene er spesialkonstruert for nevnte himling. I de øvrige arealene er det generelt benyttet utenpåliggende belysningsarmaturer på vegg med opplys i beboerom, spesialarmaturer i trapp, belysningsarmatur med ned-/opplys i toaletter/bad og armaturer med skjerm i underetasjen, vaskerom og boder. Lysanlegget styres generelt med bryterfunksjon i rommene og fellesbryter for større arealer. I møterom, oppholdsrom og spiserom reguleres belysningen med lysdimmer. Nødlysarmaturer er levert med selvtestfunksjon med diode. Varme Bygningen varmes opp med vannbåren varme fra elektrokjele/sentralfyr. Oppvarmingen styres av termostater i rommene. Varmekabler er levert i WC/dusj og bad med gulvfølerregulering. Kursopplegg for VVS- og tekniske anlegg Ventilasjonsanlegget i bygningen er løst ved et naturlig ventilasjonsanlegg med innluft i underetasje/kulvert, vertikale sjakter til rommene og med utluft over tak. Anlegget styres fra to ventilasjonsfordelinger. Hovedfordelingen er montert i teknisk rom i underetasjen med en underfordeling i 2.etg. Ventilasjonsanlegget styres av elektriske spjeldmotorer med temperaturfølere for inn- og utluft. De elektriske spjeldmotorene for innluft er plassert i kulverten under bygningen og utluft over tak i sjakt. Varmen styres av temperaturfølere som er plassert i rommene. Der det benyttes sekvensstyring av varmen/ventilasjon er signalet ført til SD-anlegg. Elektrisk solavskjerming er tilknyttet på fasadene med samlet styringsautomatikk plassert i 2.etg. Kommunikasjonsanlegg Tele-/datafordeling er montert i kopirom/ arkiv. Herfra er det installert et strukturert kabelnett, kategori 5, til uttak ved arbeidsplasser i tilegg til ett uttak i oppholdsrom og to i leilighet. Brannvarsling Brannvarslingsanlegget er levert som et heldekkende adresserbart anlegg i henhold til regelverk og gjeldende forskrifter. Det er i hovedsak benyttet optiske detektorer. Brannvarslingsanlegget har overføring til eksternt alarmmottak. Dørholdemagneter er montert på dører i brannskiller som er beregnet å stå oppe i normal stilling i 1. og 2.etg. Antenneanlegg Et strukturert stjernenett er levert med antenneuttak i møterom, opphold/stue, lekerom og leilighet. Heis Det er installert en skruheis som går under reglene for løfteplattform godkjent for 400 kg last mellom 1. og 2.etg. i barnehjemsavdelingen. Heisen blir kjørt/styrt med påholden knapp. Utendørsanlegg Det er installert utendørsbelysning på fasadene, inngangene og gangvei langs bygningen. På fasadene er det montert belysningsarmaturer med nedlys og et smalt opplys. Pullerter er montert langs gangvei. 13

14 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Bufetat, region Øst Byggherre Statsbygg Øst Kontaktgruppe Bufetat, region Øst Bufetat, region Øst Statsbygg Øst Ellen Fodstad Larsen Lise Torstensen Bjørn Erik Thronsen Prosjektleder Bjørn Erik Thronsen Byggherreombud T-2 Pateam, Oslo Totalentreprenør Ove Skår AS, Sarpsborg Prosjekteringsgruppe for Totalentreprenør Arkitekt NAV AS Arkitekter, Oslo Rådgivende ingeniører i: Byggeteknikk Boro-Bygg as, Oslo VVS-teknikk Lars Myhre Østfold AS, Sarpsborg Elektroteknikk Foyn Consulting as, Oslo 14

15 Økonomi (Foreløpige tall) Prosjektering/byggeledelse kr Bygningsmessige arbeider kr Honorarer, kopiering og div. kr kr Merverdiavgiftkr kr Totale kostnader kr

16 STATSBYGG Biskop Gunnerus gate P.b. 810 Dep OSLO Tlf.: Smeby/Merkur Trykk/Foto: Jaro Hollan