Saksnr: Utvalg Møtedato: Innkalling og saksliste legges frem slik den foreligger.

Transkript

1 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16.september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11: INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste legges frem slik den foreligger. 1

2 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato 023/11 Tromsø-områdets regionråd PROTOKOLL Leders innstilling: Protokoll fra regionrådsmøte av fra regionrådsmøte, godkjennes slik den foreligger Saksutredning: Protokoll fra regionrådsmøte , legges frem for godkjenning. Se vedlagt protokoll 2

3 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11 Tromsø-områdets regionråd REISELIVET I REGIONEN OG NORD-NORGE. HVA KAN KOMMUNENE FORVENTE, HVORDAN KAN KOMMUNENE BIDRA OG HVA FORVENTER REISELIVET FRA KOMMUNENE? Leders innstilling: Regionrådets leder legger frem rapporten Sluttrapport: Uredning om fremtidig destinasjonsstruktur i Troms, samt vedtak i fylkesrådet, sak 31/11 samt vedtak i fylkestinget, sak 15/11 for regionrådet. Saksutredning: Fylkesrådet i Troms behandlet denne saken i meldte 22. februar 2011, sak 31/11. I saksfremlegget skrev fylkesråd for næring: I forbindelse med etableringen av Nord-Norsk Reiseliv AS ble det klart at den daværende organiseringen av reiselivets fellesapparat i Troms ville bli endret. Fylkestinget ba fylkesrådet utrede den fremtidige destinasjonsstrukturen i juni Fylkesrådet redegjorde i desember 2009 for fylkestinget om status rundt etableringen av Nord-Norsk Reiseliv AS, hvor det også ble orientert om at en utredning rundt den fremtidige destinasjonsstrukturen skulle ta til. Vinteren 2010 initierte fylkesråd for næring en utredning av den fremtidige destinasjonsstrukturen. Det ble engasjert en ekstern prosjektleder som kartla den nåværende situasjonen og mulige fremtidige organiseringer. I forbindelse med arbeidet ble det arrangert et åpent møte på fylkeshuset hvor konklusjonen for de fremmøtte var at prosessen burde videreføres med en arbeidsgruppe oppnevnt av regionrådene. Arbeidsgruppen ble etablert og startet sitt arbeid høsten Arbeidsgruppen ble ledet av Faveo Prosjektledelse og deltakerne var dels oppnevnt av regionråd, dels direkte av kommunene, og til dels anmodet om deltakelse på bakgrunn av at 3

4 de representerte reiselivsnæringen. Sammensettingen av arbeidsgruppen bestod av politikere, kommuneansatte, representanter fra destinasjonsselskaper, reiselivslag, næringsaktører og virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge. Nord-Norsk Reiseliv AS deltok også der det var aktuelt å diskutere fremtidige destinasjonsstrukturer mellom destinasjonsnivået og Nord- Norsk Reiseliv AS. Det ble gjennomført fire møter i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens arbeid ble avsluttet med et siste møte hvor en gikk gjennom rapporten før levering. Rapporten; Sluttrapport: Uredning om fremtidig destinasjonsstruktur i Troms, se vedlegg, ble overlevert fylkesråden 14. januar 2011, hvorpå den ble publisert og distribuert. Den 21. januar 2011 ble det gjennomført et høringsmøte. Deretter ble det satt en meget kort høringsfrist for høringsinnspill, var satt til 28. januar Rapporten ble distribuert direkte til kommuner, regionråd, destinasjonsselskaper, reiselivslag, NHO reiseliv Nord-Norge, Innovasjon Norge Troms og Nord-Norsk Reiseliv AS. I følge saksfremlegget for fylkestinget: Kontakt mot bedrifter og enkeltaktører har skjedd gjennom destinasjonsselskaper og reiselivslagene som representerer disse, i tillegg til at enkelte regionråd og kommuner har konsultert reiselivsnæringen underveis i prosessen. Fylkesrådets anbefaler fylkestinget å fatte slikt vedtak: Sak 31/ Fylkestingets målsetting for Troms fylkeskommunes involvering er å bidra til å få et velfungerende reiseliv som samarbeider, og en organisering som er robust og som skaper drivkraft for reiselivsnæringen. Vi mener man må ta utgangspunkt i turistenes behov gjennom å utvikle Troms som reisemål, og vil ut fra det bidra med tilrettelegging for reiseliv i Troms. 2. Med en slik målsetting og ut fra de økonomiske realitetene for destinasjonsnivået er det ønskelig med færrest mulig destinasjonsselskap. Fylkestinget vil ut fra en totalvurdering støtte en tilnærming med maksimalt 3 destinasjonsselskaper i fylket. Det forutsettes at disse selskapene ivaretar behovene også til de små destinasjonene. 3. De 3 destinasjonsselskapene støttes basert på medlemskommuner. Fordelingsnøkkelen for midlene vil være basert på kommunal deltakelse i de ulike destinasjonsselskapene. Beløpet vil være delt mellom en flat sum på kroner pr. medlemskommune pr. år, mens resterende gjøres søknadsbasert for de 3 destinasjonsselskapene. Midlene må 4

5 rettes inn mot tilrettelegging gjennom produktutvikling og stedsutvikling og ikke til ordinær turistinformasjon. 4. Støtte gis i form av samarbeidsavtaler. Mottak av støtte forutsetter at mottaker forholder seg til gitte føringer og begrensninger. Mottaker plikter på å rapportere på bruk av midlene om gjennomført aktivitet og årsregnskap. 5. Destinasjonsforum for Troms etableres som en arena for informasjonsutveksling. Mottaker av støtte plikter å delta i regelmessige møter med Nord-Norsk Reiseliv AS, Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune. 6. Prøveordningen med fylkeskommunal støtte til destinasjonsnivået i Troms evalueres senest høsten Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Fylkesrådets vedtak ble lagt frem for Fylkestinget, 15. mars 2011, sak 15/11. Vedtak: Fylkesrådets vedtak, ovenfor, ble vedtatt som fremlagt. (37 representanter til stede; vedtatt 30 mot 7 stemmer). Med dette som bakgrunn har regionrådets leder invitert Troms fylkeskommune, Nord-Norsk Reiseliv AS og Visit Tromsø-regionen til å bidra med sine tanker om den fremtidige destinasjonsstrukturen i Troms. Leder har satt av to timer til behandling av det fremtidige reiseliv i Troms, i tråd med regionrådets vedtak i siste regionrådsmøte, sak 16/11: Vedtak: 1. Tromsø-områdets regionråd tar saken til orientering 2. Reiselivssatsingen i Nord følges opp på neste regionrådsmøte. Til møtet inviteres Visit Tromsø-regionen AS, reiselivsforum i Balsfjord og Karlsøy. 3. Det settes av minimum to timer til behandling av saken. Avslutningsvis: Leder sammen med sekretariat har funnet denne så saken så viktig å få belyst fra Nord-Norsk Reiseliv AS, fylkeskommunen og Visit Tromsø-regionen og har derfor prioritert disse aktørene samt sette av god tid til debatt og spørsmål. Dette har ført til at man ikke denne gang har plass til de lokalereiselivsforum i Balsfjord og Karlsøy, noe en mener en kan komme 5

6 tilbake i et senere regionrådsmøte. Det må dog nevnes at direktøren i Visit Tromsø-regionen sitter i styret for disse fora. Arild Hausberg Leder Yngve Voktor Daglig leder 6

7 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11 Tromsø-områdets regionråd KYSTSONEPLAN REGIONAL KYSTSONEPLANLEGGING? Leders innstilling: Saksutredning: Viser til tidligere behandling og vedtak i Tromsø-områdets regionråd den, 28. mars 2011, sak 015/11 Kystsoneplan verdiskaping langs kysten? Forslag: til vedtak Tromsø-områdets regionråd starter arbeidet med å vurdere grunnlaget for et samarbeid om en regional kystsoneplan, gjerne etter en interkommunal modell, hvor flere tilstøtende kommuner kan inngå i arbeidet. Arbeidsutvalget søker bistand hos fylkeskommunen og andre for kunnskapsinnhenting og legger frem forslag for regionrådet om arbeidsform og framdrift. I regionrådsmøtet i januar 2011 kom det også frem at rådmennene i kommunene stiller seg åpen til en regional prosess i forbindelse med kommunenes utarbeidelse av kystsoneplaner. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt, med 8 stemmer. Vedtak: Tromsø-områdets regionråd starter arbeidet med å vurdere grunnlaget for et samarbeid om en regional kystsoneplan, gjerne etter en interkommunal modell, hvor flere tilstøtende kommuner kan inngå i arbeidet. Arbeidsutvalget søker bistand hos fylkeskommunen og andre for kunnskapsinnhenting og legger frem forslag for regionrådet om arbeidsform og framdrift. 7

8 Status: Et rådmannsutvalg er etablert for kommunene i Tromsø-området. Første møte ble avholdt, 12. mai Neste møte ble avholdt 1. september. På dette møtet var Regional kystsoneplanlegging satt på kartet. Saken ble brakt til torgs av rådmannen i Tromsø, etter en henvendelse av leder for regionrådet. Rådmannsutvalget fattet følgende vedtak: Rådmannsutvalget anbefaler regionrådet om å be om et avklaringsmøte med Troms fylkeskommune. Hensikten med møtet vil være å avklare hvordan regionens kommuner sammen med fylkeskommunen kan komme frem til et godt samarbeide, både når det gjelder utveksling av kunnskap og kompetanse men også med henblikk på å avklare hvordan en kan finansiere en eventuell regional kystsoneplanlegging. Etter møte har sekretariatet tilskrevet fylkeskommunen, ved plan- og næringssjef Asbjørn Rask, hvor regionrådet ber om et snarlig møte med fylkeskommunen. Hensikten med møtet vil værer å komme frem til en god samarbeidsprosess som kan føre regionen mot målet. Regionrådet ber om at møtet gjennomføres med deltakere på et høyt nivå. Etter rådmannsutvalgets vedtak anbefaler leder at dette møtet gjennomføres med arbeidsutvalget som møtedeltakere fra regionrådet. 8

9 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11 Tromsø-områdets regionråd STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TROMSØ-REGIONEN VIDEREFØRING Innstilling: Regionrådet ber rådmennene i de deltakende kommuner om å legge prosjektsøknaden frem for politisk behandling så snart som mulig. Saksutredning: Sekretariatet sender kopi av RDA søknad, oversendelsesbrev samt bekreftelse fra RDA sekretariatet om at søknaden er mottatt. Slik at søknaden kan legges frem til politisk behandling i kommunene, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. Etter felles regionrådsmøte mellom Tromsø-områdets regionråd og Nord-Troms regionråd, den 29. mars 2011 i sak Oppsummering av møtet: Det var enighet om å gå videre med arbeidet. Det må lages en prosjektskisse med presisering av oppdraget/forprosjektet. Nord-Troms Næringsforum ved Halti næringshage får i oppdrag å utarbeide en konkret prosjektskisse. Prosjektskissen/saken sendes regionrådene til behandling før iverksetting. Status: På vegne av de to regionrådene ble det i løpet av sommeren utarbeidet en RDA søknad på et tre årig prosjekt. Prosjektet har et totalbudsjett på kr Det søkes RDA Tromsø om 50 % finansiering. Det omsøkte beløp utgjør kr over en tre års periode. De resterende 50 % finansieres gjennom kommunale egenandeler, egeninnsats og kommunale næringsfond. 9

10 Søknaden ble sendt RDA sekretariatet 18. juli 2011, se kopi av søknad og oversendelsesbrev. Onsdag 27. juli mottok sekretariatet en skriftlig bekreftelse om at søknaden er mottatt, samt at administrasjonen regner med å legge prosjektet frem for behandling i RDA styret, den Tromsø-områdets regionråd står som søker på vegne av Tromsø-områdets regionråd og Nord- Troms regionråd. Dette da sekretariatet er av Tromsø kommunes RDA sekretær anbefalt at en søker/eier står bak søknaden og opptrer som eier av prosjektet på vegne av de to regionrådene. Rådmannsutvalget har på det sterkeste anbefalt at en ikke ansetter en person i sekretariatet for å drive et eventuelt prosjekt, men kjøper denne tjenesten (må utlyses i DOFFIN på grunn av prosjektets størrelse). Årsaken er at da slipper en arbeidsgiveransvar med de utgifter dette medfører. Imidlertid anbefaler rådmannsutvalget at sekretariatet innehar prosjektansvaret på vegne av de to regionrådene. Nord-Troms regionråd behandlet søknaden i møte den 30. august Følgende vedtak ble foreslått og vedtatt enstemmig. Vedtak: Nord-Troms regionråd oppfordrer eierkommunene til å gjøre følgende vedtak for å finansiere egenandelen i realiseringen av Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen: hver kommune bevilger kr. 2,50 pr innbygger pr år til gjennomføring av Strategisk næringsplan for Tromsøområdet i 3 år. Se vedlegg, 1 pdf. Fil Særutskrift oppfølging SNP Vedlegg: RDA søknad med oversendelsesbrev og skriftlig bekreftelse på mottatt og registrert søknad 10

11 Vedlegg: Troms fylkeskommune RDA-sekretariatet Postboks Tromsø Søknadsmal for de næringsrettede midlene til regional utvikling Søknadens punkter må være utfylt. 1. Prosjektnavn Tiltaksplan for Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen 2. Søker Prosjektansvarlig/ -eier: Tromsø-områdets regionråd Adresse: Stortorget 2 Telefon: Organisasjonsnummer: NO MVA Mobiltelefon: Kontaktperson: Yngve Voktor Postnr.: 9299 Poststed: Tromsø E-post: yngve.voktor@tromso.kommune.no Nettside: 3. Prosjektperiode Budsjett Prosjektstart: 4. kvartal 2011 Prosjektslutt: Desember 2014 Total prosjektkostnad: Omsøkt beløp: Støtteandel: 50% 4. Omsøkt programområde Sett ett kryss: 1. FoU-basert næringsutvikling 2. Infrastruktur x 3. Regionen som attraktivt bo- og etableringssted x 4. Tromsø som kompetansesenter for nordområdene 5. Regional ringvirkning Sett ett kryss: 1. Helt lokal effekt 2. Effekten vil være innen flere kommuner i regionen X 3. Effekten vil være i hele fylket X 4. Effekten vil være i eget og andre fylker X 5. Effekten vil være i eget fylke samt andre fylker og/ eller utenfor Norge X 11

12 6. Relevant bakgrunn/problemstilling Næringsutvikling på et regionalt nivå, mellom Tromsø-området og Nord-Troms, som. er svært ulik både med hensyn til størrelse, demografi, kompetanse og næringsliv. Dette gjør regionalt samarbeid til en stor utfordring. For å lykkes med et slikt arbeid og for å oppnå målsettingen om samhandling mellom bedriftene i regionen, er det noen felles satsingsområder bør få fokus: Våren 2007 tok Tromsø kommune initiativ til å utforme en felles strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Planen gjelder for tidsrommet Med i prosjektet var også de seks Nord - Troms kommunene, Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen. Planen har 3 hoved- satsingsområder: Mat fra hav og land, Kultur reiseliv og opplevelse og Energi. Dette er 3 områder hvor en har store utviklingsmuligheter i regionen. Høsten 2010 tok leder for Tromsø-områdets regionråd initiativ til en prosess med den hensikt å utarbeide en egen tiltaksdel i den vedtatte planen. Bakgrunnen for initiativet var ønsket om å utvikle en egen tiltaksdel som en del av planen. Regionrådets sekretariat fikk i oppdrag å forberede et saksfremlegg for regionrådet. Tromsøområdets regionråd behandlet forslaget første gang i september I vedtaket lå det også et sterkt ønske om et regionalt samarbeid med Nord-Troms kommunene og da gjennom Nord-Troms regionråd, samt at Tromsø-områdets regionråd skulle søke Tromsø kommune ved rådmannen og kroner til gjennomføring av et slikt prosjekt. Sekretariatet foresto en henvendelse til Nord-Troms regionråd. Nord-Troms regionråd behandlet saken i november 2010, regionrådet vedtok da at Nord-Troms regionråd skulle delta prosessen. Det ble den gang lagt frem to alternativer til prosess. Det første alternativet omfattet en tiltaksplan basert på en revidert næringsplan, mens i det andre alternativet var prosessen, tiltaksplanene basert på den eksisterende strategiske næringsplanen. Begge regionrådene gikk da for alternativ to, en tiltaksplan basert på den eksisterende næringsplanen. Den vedtatte planen er et godt grunnlagsdokument for en utarbeidelse av en tiltaksdel. Dette har vært etterlyst av næringslivet i regionen i flere runder. Gjennom 12

13 flere møter i perioden desember 2010 til april 2011 har regionrådene og næringsforeningene i Tromsø-regionen, besluttet å igangsette et prosjekt for igangsetting av tiltak ut i fra den strategiske næringsplanen. 7. Forankring og kartlegging STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TROMSØ-REGIONEN VIDEREFØRING Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen ble presentert for pressen og de deltakende kommunene, Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Storfjord. Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen og Loppa, november, Planen ble deretter behandlet i kommunestyrene i de deltakende kommuner. Alle kommunene vedtok da planen slik den ble forelagt. Etter at planen ble vedtatt er det til sekretariatets kjennskap svært få kommuner som har tatt tak i planen. Dette har ført til at flere av ordførerne i regionen har etterlyst en implementering av planen både på regionalt nivå og på kommunenivå. Tromsø-områdets regionråd Regionrådet satte videreføring av strategisk næringsplan for Tromsø-regionen på sakskartet i regionrådsmøte på Malangen brygger, september Følgende vedtak ble fattet: Vedtak: 1. Orienteringen vedrørende status for Strategisk næringsplan for Tromsøområdet tas til etterretning. 2. Sekretariatsleder i Tromsø-områdets regionråd søker på vegne av Tromsøområdets regionråd rådmannen i Tromsø om å få benytte Tromsø kommunes av formannskapets bevilgede kr til oppfølging av Strategisk næringsplan for Tromsø-området. Dette gjøres gjennom et felles prosjekt for Tromsø-området. 13

14 Vedtaket ble fulgt opp gjennom en henvendelse til Nord-Troms regionråd, hvor man ba rådets medlemmer ta stilling til en slik videreføring/oppfølging av den strategiske næringsplanen. Nord-Troms regionråd behandlet denne henvendelsen i møte i november På bakgrunn av behandlingen vedtakene i de to regionrådene, tok sekretariatet for Tromsø-områdets regionråd initiativ til et samarbeidsmøte, med den hensikt å se på hvordan en eventuelt kan enes om et felles prosjekt som har til hensikt å videreføre arbeidet med den vedtatte strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen. 8. Konkretisering av næringseffekter Første milepæl som er avslutning av forprosjektet, som skal identifisere til sammen ni tiltak avsluttes 31. mars De ni tiltakene er identifiserte mål for hovedprosjektet. Dersom man lykkes i å etablere gode tiltak innenfor næringsplanens tre strategier er potensialet for næringseffekt for Tromsø- regionen gode. 9. Målsetting Prosjektets hovedmålsetting er Tromsø-regionen skal utvikles til den ledende bærekraftige vekstregionen i nordområdene hvor ressursmangfold, ny kunnskap og kompetanse utnyttes i et aktivt samspill. Målet skal nås gjennom følgende strategier: 1. Øke samarbeid og nyskapning mellom næringsliv, FoU og offentlig sektor 2. Videreutvikle næringsområder med vekstpotensial og nyskapningsmuligheter 3. Profilerer og markedsføre Tromsø-regionens fortrinn og mangfold av muligheter og næringsaktiviteter Hovedsatsningsområder: Mat fra hav og land Kultur, reiseliv og opplevelse Energi 14

15 10. Prosjektorganisering Prosjektet omfatter ett årsverk som prosjektleder, i tillegg kommer administrasjonsressurser og egeninnsatser fra de deltakende kommuner. Halti Næringshage har hittil vært en viktig ressurs i forbindelse med forberedelsen av prosjektet og vil også spille en viktig rolle i gjennomføringen av forprosjektet og hovedprosjektet. Det omsøkte prosjekt har en tidsramme på tre år. Prosjektet er delt opp i et forprosjekt på seks måneder og et hovedprosjekt på 24 måneder. I forprosjektet skal en komme opp med tre regionale tiltak under hver av de tre strategiene, totalt ni tiltak. Hovedprosjektet vies i sin helhet til gjennomføring av tiltakene. Prosjektet er planlagt med oppstart 3.kvartal I forprosjektfasen vil det kreves til fagkompetanse (arbeidsgrupper), utstrakt nettverksjobbing, møtevirksomhet og en del reising. De to sekretariatene vil bidra med en egeninnsats i prosjektet. 11. Aktiviteter som skal gjennomføres i prosjektet MÅLBARE AKTIVITETER Innenfor de prioriterte hovedsatsingsområdene Mat fra hav og land, Kultur opplevelse og reiseliv og Energi finner vi utfordringer og muligheter. Mat fra hav og land I hovedsak er det småskala matprodusenter som er målgruppen for dette innsatsområdet. I tillegg er det en utfordring å bruke lokal mat for å utvikle lokale kultur- og opplevelsesnæringer. Tromsø by har i kraft av sin størrelse mulighet til å løfte det regionale næringslivet. Byen er både et viktig marked og kompetansesenter for sitt omland. Eksempel på tiltak: - En etablering av et kompetansesenter og en felles markedsplass for småskala matprodusenter vil kunne være et tiltak under strategien Mat fra hav og land. - Å bidra til at lokale matprodusenter i regionen får bedre kunnskap om det lokale og regionale markedet, og der man får etablert relasjoner til både marked og andre lokale matprodusenter. 15

16 Kultur, reiseliv og opplevelser (KRO) Disse næringene opplever en stor vekst, samtidig som bransjen sliter med å få til lønnsom drift på helårsbasis. I dag etterspør markedet flere grønne reiselivstilbud. Samarbeid mellom bedrifter for å øke tilstrømming av turister, felles markedsføring og omdømmesatsing og bedre leverandørkompetanse er avgjørende for å oppnå bærekraftig drift for en bransje som preges av små bedrifter. Gjennom satsing på konkrete tiltak mellom motiverte og interesserte bedrifter sammensatt fra de ulike kommunene, og sammensatt på tvers av bransjene, håper en å få til økt vekst og lønnsomhet for den enkelte bedrift. - Tromsø kommune har avsatt en ramme på inntil kr til prosjektet Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Fokus skal være på KRO-delen og et forprosjekt knyttet til masterplan for Ishavskysten friluftsråd. Målet med Masterplan for Ishavskysten er å være et verktøy for friluftsliv og folkehelse. Gjennom et regionalt infrastrukturprogram (anleggsplan) med sti- og løypeplan, samt profilprogram og sikring av friluftsområder, skal man framskaffe kunnskaper. En kartlegging og verdivurdering av lokale områder vil gi bidrag til nasjonale og regionale databaser Planen skal bidra til: 1. En regional ambisjon om friluftsliv og naturskjønne områder som merkevare og metode for folkehelse 2. En regional strategi der profesjonell friluftspolitikk er integrert i areal- og næringspolitikk 3. En handlingsdel som skal sikre finansiering av anlegg og områder 4. Å profesjonalisere planlegging, anlegg og drift av friluftsområder og verneområder. Det burde ikke være noe i veien for at dette tiltaket også kan utvides til å gjelde også for andre kommuner i regionen. Dette forutsetter imidlertid med at disse går inn i forprosjektet med kommunale midler i form av friske penger og/eller egeninnsats. 16

17 Energi Norge og verden for øvrig står foran store utfordringer når det gjelder å skaffe nok energi. Miljøfokuset gjør også at det er store utfordringer knyttet til fornybar energi. Norge er en stor produsent av vannkraft, samtidig som vi i perioder har for lite energi og importerer strøm fra Europa. Troms fylke er ikke sjølforsynt når det gjelder strøm, sjøl om vi har bygget ut det meste av vannkraftreserver i fylket. I likhet med resten av landet og verden er det derfor nødvendig å tenke nytt når det gjelder energi. Det er knyttet stor spenning til Petro virksomheten i Barentshavet og næringslivet i fylket ønsker så absolutt å delta i denne virksomheten. Samtidig så er det viktig å tenke på at det finnes en rekke mindre vassdrag hvor småkraftverk kan være et alternative energikilder. Det planlegges vindmøller flere plasser i fylket både store og mindre anlegg. Mange av kommunene har utarbeidet energi og klimaplaner hvor selvsagt hovedmotivet er å redusere kostnader til energi, noe som igjen utfordrer næringslivet på kreativitet og kunnskaper knyttet til tekniske løsninger og innretninger. Utfordringer (Lokal mat fra sjø og land, KRO og energi) Kompetanse Kompetanse og kjennskap til markeder og hva som kreves av bedriftene som leverandører til stadig mer krevende kunder vil være en viktig faktor for å lykkes. Ikke minst så blir det et mer og mer krevende regelverk og forordninger som små bedrifter har store utfordringer med å ha kjennskap til og dermed å kunne forholde seg til. Som eksempel har en nå boreriggen Polar Pioner liggende i Tromsø for ombygging. Næringslivet i regionen må skaffe seg kompetanse og sertifisering som gjør at de kan være i stand til å påta seg oppdrag som operatører eller underleverandører for denne type oppdrag. Det har vært avholdt et møte mellom Nord Troms Studiesenter og UiT med tanke på å få til studietilbud av varierende lengde og med ulike studiepoeng vedr næringsutvikling. UiT skal komme med et forslag i med konkrete forslag til studier. Det legges opp til et møte med målgruppa med tanke på å skreddersy tilbud ut fra behov i midten av sept

18 Klynger eller nettverk Blir viktig da det i stor grad er små eller bitte små bedrifter som befinner seg i regionen med noen unntak. Norut har på vegne av VRI drevet forskning på nettverk og klynger i Nord Norge. Det viser seg at en ikke automatisk kan overføre tradisjonell klynge tenking til bedriftene i Nord Norge. Det oppstår både rene klynger ut fra type bedrifter men også på tvers av bedrifter. Klynger oppstår av seg sjøl innafor fagområder men en kommer fortere inn på klyngedannelser dersom en jobber i nettverk og blir kjent og fortrolige med hverandre. Med så små bedrifter som en har i regionen så er det helt klart en fordel for bedriftsutviklingen om en får til et nært samarbeid mellom aktørene i regionen. I noen tilfeller er det også nødvendig å få til nettverk på landsbasis og også internasjonalt. 12. Milepæler Forprosjekt: Oppstart: 1. Oktober 2011: Aktivitet: Identifisere tiltak under de tre strategiene. Slutt: 31. mars Hovedprosjekt: Oppstart: 1. april 2012: Gjennomføring av de ni identifiserte tiltakene Årlige rapporteringer til RDA-sekretariatet: Første gang: 30. april 2012, ved forprosjektets slutt. Deretter årlig rapporteringer, siste gang 31. mars Kostnadsoverslag og finansieringsplan Aktiviteter Kostnader Lønnsutgifter prosjektledelse/prosjektarbeider Adm, kostnader; data, porto, telefon etc Reisekostnader Møtekostnader, styrende organer Konferansekostnader Forprosjekt utarbeiding av tiltak Gjennomføring av tiltak Sum kostnader Finansiering*** Kr % 18

19 Næringsrettede midler for regional utvikling Deltakende kommuner egenandel/egeninnsats ,9 Kommunale næringsfond ,1 Sum finansiering Kostnadsoverslag og finansieringsplan Det ligger per dags dato inne en kommunal aktivitetsbasert finansiering fra Tromsø kommune på totalt kr De andre deltakende kommuner har gjennom vedtak i regionrådene politisk vedtatt og forpliktet seg til ca kr så langt. Med vennlig hilsen Yngve Voktor Daglig leder for Tromsø-områdets regionråd Vedlegg 2: Dette vedlegget ligger som vedlegg i utsendelsen da det er en pdf-fil som ikke kan klippes inn i denne saken. Den får som vedlegg navnet, Oversendelsesbrev. 19

20 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11 Tromsø-områdets regionråd BIOTECNORTH Leders innstilling: Regionrådet tar informasjonen vedrørende prosjekt BioTechNorth til orientering. Saksutredning: Prosjekt BioTech North er finansiert gjennom med RDA midler, prosjektet er eid av Næringsforeningen for Tromsø-regionen. BioTech North er nettverksorganisasjonen for bioteknologi i Tromsøregionen, og har som formål å bidra til økt verdiskaping innen bioteknologibransjen i Tromsø-regionen. BioTech North skal samle, styrke og synliggjøre regionens bioteknologimiljø 20

21 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato: /11 Tromsø-områdets regionråd REGIONRÅDETS ARBEIDSFORM Innstilling: Regionrådet tar rådmannsutvalgets tanker om en eventuell fremtidig arbeidsform for regionrådet til etterretning. Saksutredning: Regionrådets arbeidsform ble første gang etter at en opprettet en 100 % stilling for en daglig leder for sekretariatet satt på sakskartet, i regionrådsmøte den, 5. november 2010, sak 24/10 Regionrådets fremtidige arbeidsform. Etter en god og grundig debatt, konkluderte regionrådet med følgende: Mange gode innspill. Vi må prøve å vri vårt fokus og arbeid på den måten at vi blir synlige. Videre må vi være aktive og spille inn saker til sekretariatet. Neste gang regionrådet hadde dette temaet oppe var i møte den, 28. mars 2011, sak 017/11 Regionrådets organisering. Etter en god og fargerik debatt ble følgende forslag til vedtak fremsatt etter at Bent Gabrielsen hadde brakt ideen om et eget rådmannsutvalg for de deltakende kommunen på banen. Etter ordskiftet ble følgende forslag lagt frem av leder. Forslag til vedtak: Tromsø-områdets regionråd oppretter rådmannsutvalg. Votering: Enstemmig vedtatt med 8 stemmer. 21

22 Vedtak: Tromsø-områdets regionråd oppretter rådmannsutvalg. Rådmennene i regionen sammen med regionrådets sekretariat har etter vedtaket jobbet for opprettelse av et eget rådmannsutvalg for Tromsø-områdets. Frem til i dag har utvalget gjennomført to møter. Første møte i utvalget ble avholdt, 12. mai 2011 og andre møte ble avholdt 1. september I siste møte i utvalget diskuterte en fremtidig arbeidsform for regionrådet. Rådmannsutvalget konkluderte om at en ønsker å legge frem sine synspunkter for regionrådet. Rådmann i Tromsø, Gøril Bertheussen sa seg villig til å legge frem rådm annsutvalgets tanker på regionrådets møte, fredag 16. september

23 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler:Yngve Voktor Arkivsaksnr: Møtedato: Fredag, 16. september 2011 Møtested: Tromsø kommune, rådhuset, formannskapssalen Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Møtedato /11 Tromsø-områdets regionråd OPPREISNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN FELLES INTERKOMMUNAL ORDNING Innstilling: Regionrådet ser at slik interkommunal ordning med Tromsø som vertskommune vil kunne gi en likebehandling for tidligere barnevernsbarn i Tromsø-området som kommer inn under en slik ordning og ber derfor administrasjonen i kommunene om arbeide for en slik ordning slik at den kan komme på plass så snart som mulig. Saksutredning: Tromsø kommune innførte vedtekter for en moralsk basert oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn som har opplevd overgrep, vold og omsorgssvikt under barnevernets omsorg. Bakgrunnen for innføringen av ordningen var konklusjonene til Befring-utvalget (i NOU 2004:23) og til sju lokale granskninger av vårt barnevern, gjeldende perioden , om at det skjedde overgrep og omsorgssvikt på våre barneverninstitusjoner i de periodene som ble gransket. I Tromsø kommune skal ordningen annonseres Før det skal enkelte vedtektsendringer behandles politisk, ut fra erfaringer som er gjort etter 2009, med hva som fungerer og ikke fungerer i en oppreisningsordning. Saken finnes på Tromsø kommunes møtekalender. 23