parasitter Tema: Tarmsnylter gir diarélam Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Jakter på vaksine mot lakselus Lakselus:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "parasitter Tema: Tarmsnylter gir diarélam Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Jakter på vaksine mot lakselus Lakselus:"

Transkript

1 Nr Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: parasitter Lakselus: Nye beregningsmetoder skal gi bedre smittevarsling Tarmsnylter gir diarélam Jakter på vaksine mot lakselus

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug Redaktør: Mari M. Press Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Lakselus (hunn) Preadult-II - voksen Foto: Science Photo Library Utgave nr Parasitter små kryp store konsekvenser Parasitter er organismer som lever i eller på andre organismer og som kan gi stor skade eller død både hos dyr på land, i vann og hos menneske. Parasittinfeksjoner byr på store utfordringer både i havbruksnæringa og hos viltlevende fisk. Lakselusa er eksempelvis tilpasset en vert (villaks) som det i utgangspunktet var få av og langt mellom. Med oppdrettsnæringa er mengden laks langs kysten blitt enorm samtidig som laksen står tett i merder. For lusa fungerer dette som gigantiske matfat der de nå kan formere seg enormt. Mengden lakselus gjør at næringa lider betydelige økonomiske tap og villfisken påvirkes. Veterinærinstituttet leder og er med i mange forskningsprosjekt som skal bidra til å forebygge og bekjempe lakselus. Utvikling av bedre smittepresskalkyler slik at forebyggende tiltak kan settes inn på rett sted og tid, er eksempler på dette. Forskerne forteller: Beregning av smittepress en nøkkel til lusekontroll En sentral faktor i bekjempelse av lakselus handler om å holde kontroll på forekomst. En ny metode under utvikling beregner smittepress ved å regne seg frem til antall lus på copepoditt-stadiet, et tidlig stadium av lusa. Dette vil gi bedre oversikt og større treffsikkerhet for mottiltak. Randi Grøntvedt Peder A. Jansen Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Scan qr-koden og les mer på Norwegian Veterinary Institute Gyrodactylus salaris (gyro) er en parasitt som angriper laksefisk i ferskvann. I flere år har det vært gjort et omfattende arbeid med å utrydde denne parasitten i norske vassdrag. Den praktiske planleggingen og gjennomføringen av bekjempelse er det Veterinærinstituttet som står for. Koksidiose som rammer drøvtyggere er et eksempel på parasittinfeksjoner på landdyrsiden med økonomisk betydning i vårt eget husdyrhold. Instituttet analyserer og artsbestemmer parasitter og teller parasittegg i prøver. Dette er viktig både for å kunne gi riktig behandling til dyra og for å vurdere om behandling bør settes i gang eller ikke. Økende resistens mot preparatene gjør det stadig viktigere å unngå behandling dersom det ikke er nødvendig. Også mennesker får ulike typer parasittinfeksjoner. Malaria, som skyldes en parasitt som overføres av malariamygg, dreper eksempelvis flere millioner mennesker og gjør 300 millioner syke - hvert år. Klimaendringer med temperaturstigning vil kunne føre til at parasitter spres til nye områder. Flere parasitter vil kunne overleve vinteren og skape større problem for husdyr og vilt. Økt reiseaktivitet og import av dyr innebærer også risiko for spredning av nye parasittsykdommer. Veterinærinstituttet ønsker derfor å prioritere kunnskapsproduksjon som bidrar til framtidsrettet og bærekraftig forebygging av sykdom knyttet til parasitter. Gudmund Holstad Administrerende direktør n Tekst: Randi Grøntvedt og Peder A. Jansen Foto copepoditt: Øivind Øines Lakselus har mange livsstadier. I et av de tidligste stadiene, copepoditt-stadiet, lever lusa fritt i sjøen og driver passivt rundt. Dette stadiet er sentralt for lusesmitten. Næringa fra eggstadiet er brukt opp og lusa lever fritt i sjøen og driver passivt rundt i strømmen. Lusa er nå avhengig av å feste seg på en laksefisk for å overleve. Lykkes den, vil copepoditten utvikle seg til reproduksjonsstadier. For å få oversikt og kontroll over lakselusa, er kunnskap om mengde copepoditter i sjøen derfor en sentral faktor. Ingen god oversikt over smittepress I dag beregnes lakselusnivået på bakgrunn av rutinetellinger av lakselus i de største stadiene på oppdrettsfisk. Oppdrettere plikter å rapportere inn gjennomsnittstall som er beregnet fra tellinger på det enkelte oppdrettsanlegg. Gjennomsnittstall akkumuleres og blir brukt i fylkesvise oversikter. Dagens beregningsmetode gir en indikasjon på lusenivå langs kysten, men gir ingen god oversikt over smittepresset som faktisk befinner seg i sjøen til en hver tid og i lokale områder. Etablerer nye beregningsmetoder for smittepress Veterinærinstituttet samarbeider med flere parter for å bygge kunnskap rundt smittedynamikk både på regions- og lokalitetsnivå. Vi undersøker også hvilke faktorer som påvirker smittepress. For å beregne smittepress må kunnskap om smittedynamikk settes i sammenheng med faktisk smittepress. Det må også etableres nye beregningsmetoder. Studier fra 2002 til 2011 viser at tetthet av verter er en betydelig faktor for smittepress. Dagens beregningsmetode for lusemengde langs kysten tar ikke hensyn til dette. Veterinærinstituttet har foreslått en ny beregningsmetode for smittepress. Ved hjelp av matematiske modeller kan vi utfra gjennomsnittlige lusetall, antall fisk og tetthet av nabolokaliteter, beregne tetthet av smittsomme copepoditter i og rundt det enkelte anlegg. For å bekrefte gyldigheten av en slik beregningsmetode, ser man den opp mot registrerte påslag av lus og lusetall i områder. Her gjenstår en del arbeid for å vise hvor godt beregningene forklarer observerte data, og også hvordan dette står i forhold til luseinfeksjoner på vill fisk. Kartinformasjon for oversikt og kontroll Informasjon om smittepress kan vises i kart ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Dette gir et helt nytt verktøy som vi allerede bruker i vår forskning og forvaltningsaktivitet. For å sikre langsiktig kontroll av lakselus, bør det utvikles en såkalt akvatisk integrated pest management (IPM). Dette er en strategi kjent fra landbrukets bekjempelse av skadedyr. Et grunnleggende element er god kunnskap om smittemengde og hvor smitten befinner seg i tid og rom. Vår nye beregningsmetode for smittepress av copepoditter og bruk av informasjon av dette i geografiske kart, vil være et nyttig bidrag i strategisk planlegging og ko ordinering av tiltak for kontroll av lakselus. Prosjektet er en del av PreventT som finansiert av Norges forskningråd. Aktiviteten er et forvaltningsstøtteoppdrag, der spredning av lus blir studert for å kunne si mer om populasjonsdynamikk. 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 Kort sagt Jeger send oss revebæsj! Veterinærinstituttet overvåker rev for å se etter revens bendelmark, Echinococcus multilocularis som kan smitte mellom dyr og mennesker. I Sverige er parasitten nylig påvist på noen få revepopula sjoner. Parasitten er ikke påvist på fastlands-norge. Reveavføring samlet inn fra jegere fra hele landet blir undersøkt. Dette gir oss en pekepinn på om parasitten finnes i norsk fauna, forteller forsker Øivind Øines. I år har vi videreutviklet og forbedret metodikken slik at vi kan påvise parasitten selv ved svært få parasitter tilstede. I et prosjekt finansiert av Nordisk arbeidsgruppe for mikrobiologi og dyrehelse/dyrevelferd har vi sammen med forskere fra søsterorganisasjonene våre i Sverige og Finland evaluert diagnostiske metoder og funnet at metoden som brukes i årets overvåkning er den mest sensitive for påvisning av revens bendelmark. Tidenes redningsaksjon for villaksen En av de syv motoriserte flåtene som ble spesialbygd til innsjøbehandlingene. Det mektige Vefsnavassdraget i Nordland har lenge vært infisert med ferskvannsparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) som truer villaksstammen. I oktober i år ble tidenes største rotenonbehandling for å bli kvitt parasitten i regionen avsluttet. På oppdrag fra Mattilsynet skal vi undersøke 600 prøver fra hele landet i år, og allerede nå er vi i gang med å samle inn prøver for neste års undersøkelser. Er du interessert i å sende inn prøver, gå inn på for påmelding. Forsker Øivind Øines med reveavføringsprøver som bearbeides før videre analyse. Foto Mari M. Press n Tekst: Mari M. Press Foto: Ketil Skår Kontaktpersoner: og Undersøker for kveis og allergi Kveis er en parasitt som er vanlig å finne i vill saltvannsfisk. Norsk oppdrettsfisk gis varmebehandlet tørrfôr og antas i utgangspunktet å være fri for kveis. Dersom noen spiser fisk som ikke har vært tilberedt skikkelig, kan levende kveis fra fisken utløse akutt sykdom med magesmerter, diaré og oppkast. Personene risikerer også å bli allergiske slik at de senere kan reagere mot død kveis i fiskemat. Veterinærinstituttet leder en undersøkelse som skal se om det finnes levende kveis i norsk oppdrettsfisk. Dette er et samarbeid med NIFES, Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Også hermetisert makrell, sild, brisling, fiskeprodukter som fiskeboller, fiske kaker, surimi og typer av fôr til oppdrettsfisk, kylling og kalkun, blir undersøkt for rester av kveis. I samarbeid med Mattilsynet er rå fisk til sushi-retter på sushi-restauranter fra hele landet undersøkt for levende kveis. I tillegg er forekomsten av kveis allergi i den norske befolkningen undersøkt. Videre i prosjektet skal vi studere risiko for at parasitten overlever ved frysing, koking, salting og marinering. Et fôringsforsøk med fisk og varmebehandlet fôr med kveis skal også gjennomføres. Resultatene av prosjektet, som er finansiert av Orkla-fondet, vil bli presentert på et brukerseminar sommeren Trikinjakt i burgere Trikiner som er farlig for mennesker å få i seg, finnes i bl.a. svine kjøtt. Norsk svinekjøtt er per i dag fritt for trikiner, men funn er gjort på rødrev i Norge og i villsvin, gaupe og rev i Sverige. Trikiner sprer seg ved at infisert kjøtt blir spist av andre dyr, for eksempel rotter. Disse kan i sin tur bli spist av gris. Derfor har vi en egen instans, Kjøttkontrollen, som tester kjøttet vi skal spise. Men i fravær av trikiner i norsk kjøtt er det viktig å trene på å finne de ørsmå larvene. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for flere zoonotiske parasitter, deriblant trikiner og har som oppgave å holde kurs for personell fra laboratorier som utfører trikintesting. Vi sender også ut såkalt ringtester for å kontrollere at tester utført på ulike laboratorier skjer på en forskriftsmessigmåte. I ringtestene vi sender ut lager vi rå «burgere» der vi planter trikikinlarver i burgere for å se om laboratoriene finner dem, forteller parasittforsker Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet. Avdelingsingeniør Charles Albin-Amiot forbereder til trikinjakt og planter trikiner i burgere. Foto: Inger Sofie Hamnes Foto: Anne Kristin Jøranlid Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Direktoratet fra Naturforvaltning gjennomført planlegging og gjennomføring av gigantaksjonen. Takket være en formidabel innsats fra alle involverte, har vi fått til det som var målet; god fordeling av rotenon i innsjøene samt tilstøtende bekker, og bevaring av ørret, røye og elvemusling, forteller aksjonsleder Helge Bardal (bildet) fra Veterinærinstituttet Nå gjenstår reetablering av fiske bestandene, og en spennende frisk meldingsperiode, sier han. I oktober i år var det særlig rotenonbehandling av innsjøene Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn som var i fokus. Det er første gang at så store innsjøer er blitt rotenonbehandlet i Norge og dette har vært nødvendig fordi det her er røye infisert med gyro. Bekjempelsesprosjektet i Vefsna regionen startet allerede i 2009, med planlegging og bevaringsarbeid, og videre med innledende behandlinger i I 2011 ble alle vassdrag i Vefsnaregionen, inkludert alle hovedog bielver, sidebekker og tilsig, behandlet. Denne behandlingen ble også repetert i august i år. Innsjøbehandlingene var siste ledd i behandlingen. Mye forarbeid og planlegging Største utfordring har vært å beregne og planlegge for tilstrekkelig fordeling og konsentrasjon av rotenon i vannet i innsjøene. I tillegg måtte vi forsikre oss at vi ikke støtte på hindringer underveis, f.eks undersjøiske grotter eller andre problemer som umuliggjorde behandlingen. Med et samlet vannvolum på nær kubikkmeter vann, areal på nesten19 kvadratkilometer og vanndyp nær 65 meter (Fustvatnet og Ømmervatnet) har dette vært en meget krevende oppgave, understreker Bardal. Mange ulike fagmiljø har vært involvert i planleggingen og gjennomføringen for at dette skal lykkes. Erfaringer fra innsjøbehandlinger i utlandet bl.a. i USA og Sverige, har i tillegg gitt verdifull informasjon. FAKTA Gyrodactylus salaris er en parasitt som infiserer laks i elver og vassdrag og må ikke forveksles med lakselus som infiserer laksefisk i saltvann. Parasitten har som oftest dødelig utgang for fisken. Veterinærinstituttet overvåker utbredelse og gjør oppdragsbasert bekjempelse av den, men forsker også på selve parasitten for å forstå hvordan vi best kan bekjempe den. Instituttet er også internasjonalt referanselaboratorium for parasitten. Historiens mest omfattende behandling Ca. 238 tonn rotenon er brukt i behandlingen av innsjøene, inklusive det som ble brukt til innløpselver til innsjø. Dette høres kanskje mye ut, men dette blir veldig fortynnet når vi blander det ut i vannet, sier Bardal. Vi vil imidlertid følge situasjonen med målinger av rotenon utover vinteren slik at vi kan gi beskjed når innsjøene er rene igjen. Stort bevaringsarbeid før og etter behandling Rotenonbehandlingen dreper all fisk, slik at parasitten ikke har noen vert de kan leve på. Det blir derfor gjort et stort bevaringsarbeid med formål å reetablere laks, ørret og røye. Mye arbeid er blitt gjort både i forkant og i etterkant av behandlingen. Totalt 150 personer var involvert i behandling, dødfiskplukking og bevaring av genmateriale. Nå gjenstår det å se om vi er kvitt gyroen i Nordland. Det tar mellom 5 og 10 år med overvåking før friskmelding. Friskmelding kan derfor sannsynligvis tidligst skje i 2017, men trolig nærmere 2022, avslutter Bardal. Direktoratet for naturforvaltning har gitt Fylkesmannen i Nordland i oppdrag å styre arbeidet med gyrobekjempelsen i Nordland. Miljøverndepartementet og Mattilsynet har gitt tillatelse til kjemisk behandling av vassdrag for å fjerne gyroen. Veterinærinstituttet har planlagt aksjonen og ledet gjennomføringen. 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 hva skjer på Veterinærinstituttet på labben Tarmsnylter gir diarélam Foto: Susan Kutz Kartlegger lungeparasitt hos moskus Moskusen på Dovre har i perioder slitt med lungebetennelse. Høsten 2006 tok et utbrudd av lungebetennelse livet av nær 25 prosent av dyrene. I år var nok et sykdomsutbrudd med massedød av moskus. Vi fikk mistanke om lungesykdom, og obduksjon og diagnostikk gjort ved Veterinærinstituttet tyder på virologisk/bakteriologiske årsaker. Det er uklart hvor stor betydning parasittbelastningen har hatt, sier parasittolog Rebecca Davidson ved Veterinærinstituttet. Det er gjort mange sporadiske funn av parasitter i moskusen, bl.a. lungeorm. Kanskje har forekomst av lungeorm sammenheng med sykdomsutbrudd, kanskje ikke. Derfor overvåker vi situasjonen ved å samle avføring hvor vi kan telle hvor mye parasitter dyrene har. Dovremoskusen er etterkommere av dyr fra Grønland. Vi vet ikke om dyra er tilpasset et liv med disse parasittene eller om dette er noe moskusen har fått etter at de kom til Norge og som gir dem problemer. Vi håper kartleggingen vil gi oss noen svar på dette, forklarer Davidson. Noen parasitter skaper ekstra mye trøbbel for norske sauebesetninger. Hver vår får Veterinærinstituttet inn store mengder avføringsprøver fra sau som skal sjekkes for parasittegg. Hamnes forklarer at en kan redusere smittepresset ved å unngå å slippe sauene på samme innmarksbeite som våren før. Helsen Tekst: Mari M. Press Foto: Inger Sofie Hamnes Kontaktperson: Eimeria-arter gir sykdommen koksidiose og er et stort problem hos lam, forteller parasittolog Inger Sofie Hamnes ved Veterinærinstituttet. Disse parasittene fører ofte til skader på tarm, diaré, dårlig vekst og i verste fall dør lammet. Hun forteller det er på våren når lammene slippes ut på beite at problemer med koksidiose oppstår. Lam spiser ofte endel jord de første dagene. I jorda kan det ligge betydelige mengder parasittegg og oocyster som er koksidiose-parasittenes «egg». Disse har overvintret og venter nå på å få komme inn i fordøyelsessystemet til lammene. Parasittene utvikler seg i cellene i tarmen og formerer seg voldsomt der, forklarer hun. Her ødelegger de slimhinna, noe som kan åpne for andre infeksjoner. Det tar omtrent 14 dager før lammene skiller ut egg selv. Ett gram avføring kan inneholde mer enn en million oocyster og i mange flokker er det derfor vanlig å gi lammene forebyggende behandling, sier hun. Koksidioseparasitter er særlig et problem der sauene går på samme beite år etter år. Da bygger antallet oocyster seg opp. To til tre uker etter utslipp kan lammene få diaré med svart, flytende avføring som griser til hale og lår. Beiteveksling og sambeite gir mindre smittepress Noen steder har mye problemer med parasitter og her er bøndene oppmerksomme på problemet og forebygger. Mange velger å behandle lammene hvert år. Parasittegg sett gjennom mikroskop(oocyste) fra Eimera-art funnet i sau. Foto: Inger Sofie Hamnes tjenesten for sau anbefaler at sauene går på utmarksbeite så fremt det er mulig. For de som har andre dyrearter kan eventuelt vekselbeite være lurt. Noen har begrenset med beitemark, men her kan eventuelt sambeite med f.eks. med hest være til hjelp. Artene vil da virke som virker som «støvsugere» for hverandre, presiserer hun. Parasittene er stor sett artsspesialiserte. Eksempelvis er parasittene som gjør sau syke ikke er et problem for hest og parasitter som gjør hest syke ikke er noe problem for sau. Men slik sambeite er ikke mulig for alle. Mange behandler derfor lammene ved utslipp eller en uke etter for å unngå utbrudd av koksidiose. Voksne dyr har nesten alltid litt parasitter, men har opparbeidet seg god immunitet ovenfor parasittene. Parasittolog Inger Sofie Hamnes artsbestemmer og teller parasitt egg i avføring fra sau. Foto: Mari M. Press Flere alvorlige parasitter kan ramme sau Både veterinærer og bønder sender inn avføringsprøver til Veterinærinstituttet (såkalt parasittpakker) for å sjekke om behandling er nødvendig, forteller Hamnes. I avføringsprøvene sjekker vi for flere ulike parasitter og teller parasittegg/ oocyster. Det som kompliserer arbeidet vårt er at flere parasittarter kan angripe samtidig. Vi må derfor artsbestemme parasitteneggene i den grad det er mulig slik at man kan velge rett behandling. Hver parasitt krever sin bekjempelsesstrategi. Antall egg/oocyster i kombinasjon med sjukdomstegn hos dyra avgjør om behandling skal settes i gang eller ikke. For å begrense faren for resistensutvikling, anbefales det bare å behandle med medikamenter dersom det er nødvendig. Infeksjoner med nematoden Nematodirus battus er også et vårproblem og kan gi alvorlig diaré hos lam omtrent samtidig med Eimeria (koksidier) det vil si ca 2 3 uker etter beiteslipp, forteller Hamnes. Andre parasitter vi ser etter er bl.a. Haemonchus contortus som er en såkalt løpeorm som suger blod bra verten og som også kan gi diaré og dårlig tilvekst. Parasittpakken et tilbud for småfe og er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Helsetjenesten for sau. Veiing av avføringsprøver er viktig for å få til korrekt parasittegg-telling. Foto: Mari M. Press. 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Returadresse: Veterinærinstituttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Lakselus: På vei mot en vaksine Forskere vil lage en lusevaksine som vender parasittens våpen mot seg selv. Målet er at lakseblodet som er parasittens «brød», også skal bli dens død. n Foto: colourbox.com Tekst: Mari M. Press Kontaktpersoner: og Lakselus er «vampyrer» som lever av å suge blod fra sine offer. Det er denne livsnødvendige driften som forskere fra Veterinærinstituttet og Havforsknings instituttet tar utgangspunkt i når de nå forsøker å lage en effektiv vaksine. Målet er at laksens immunforsvar skal bli mer effektivt og drepe parasitten. Hvordan? Gjesteforsker ved Veterinærinstituttet Celia Agusti-Ridaura fra Universitetet i Valencia (Spania), forteller at i utgangspunktet har laksen et ganske bra forsvars system mot sykdomsfremkallende mikrober. Blodet til laksen inneholder en rekke virksomme immunmolekyler, blant annet et viktig nettverk av faktorer som kalles komplementsystemet. Når lakselusa spiser blodet, havner det i lusas fordøyelsessystem hvor f.eks. komplementet burde virke «etsende» på tarmveggene. Dessverre har lakselusa etter alt å dømme sine egne forsvarsmolekyler, molekyler som kan hemme laksens immunforsvar. Slik sett kan lusa leve fint på laksens blod helt uten «mageknip». Hvis man med en vaksine kunne sette parasittens forsvarsmolekyler ut av spill, ville lakseblodet plutselig bli «problemmat» for lusa, forteller hun. Styrker laksen med vaksinasjon Det er molekylene i dette forsvaret hos parasitten at vaksineutviklerne håper å finne og isolere for å bruke i en vaksine. Ved å plante en komponent av parasittens eget forsvarssystem inn i laksen, vil laksen produsere antistoffer i blodet mot lusas forsvarssystem. Når parasitten spiser blod fra vaksinert laks, får den disse antistoffer mot sitt eget forsvar med på kjøpet. Slik kan parasittens forsvarsmekanismer bli satt ut av spill. Dermed kan laksens egne immunmolekyler effektivt og uhindret knekke parasitten innenfra. Det er planen. For å komme dit gjenstår fremdeles en del arbeid, forteller Agusti-Ridaura. Første utfordring er å identifisere og isolere molekylene fra parasittens forsvar. Hun mener de nå har funnet ett av de viktige molekylene som de har vært på utkikk etter. Molekylet er satt inn i en vaksine, og vaksinen testes nå ut i et forsøk ved Havforskningsinstituttet. Dette eksperimentet er vi nå midtveis i og vi er svært spente på utfallet, sier hun. Vi ser også for oss at teknikken kan overføres til å bekjempe andre blodsugende parasitter, og allerede nå er vi i kontakt med laksenæringa i Chile for å se på muligheten for å bekjempe lakselusvarianten der med samme fremgangsmetode, avslutter hun. Arbeidet med lakselusvaksinen er en del av PreventT og ledes av Søren Grove i samarbeid med Christer Nielsen, begge ved Veterinærinstituttet. Norges forskningsråd og Alfonso Martín Escudero Foundation, Madrid, Spania finansierer prosjektet.

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Rapport 12a - 2016 Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2015 Innhold Bakgrunn... 2 Fisk... 2 Mat

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Smittepress fra lakselus

Smittepress fra lakselus Smittepress fra lakselus Peder Jansen Seksjon for epidemiologi Veterinærinstituttet Photo: Randi Grøntvedt Skal si noe om: n Kort om: Populasjonsbiologi lakselus og lakselusas potensiale som skadedyr n

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013

Detaljer

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2014-2016) Jarle Steinkjer Miljødirektoratet Photo: Tor Atle Mo Historikk 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 2 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU

Detaljer

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015 Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 1 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2012

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU Ane Odden, stipendiat NMBU Lam 2017 Kort oppsummert 1. Vit når lammene dine blir smittet (inne eller ute), bruk dette når du bestemmer behandlingstidspunkt. 2. Koksidiene bruker ca to uker fra de tas opp

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Innvollsparasitter hos sau - prøvetaking og tolkning av resultater Lisbeth Hektoen og Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau Animalia Inger Sofie Hamnes, Veterinærinstituttet Avføringsprøver er et nyttig

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A.

Strøm og agens. Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller. Peder A. Strøm og agens Peder A. Jansen Vil snakke om: Data Sykdommer/smittespredning PD/SAV Lakselus Vurderinger rundt bruk av strømmodeller 1 Data fisk Havbruksregisteret geo-referanser eierskap/konsesjoner Havbruksdata

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten 2016

Lakselusrapport: Høsten 2016 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut

Detaljer

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i

Detaljer

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012

Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Undersøkelse for forekomst av og resistens for benzimidazoler hos gastrointestinale nematoder hos lam i Kvam og Jondal i Hardanger i 2012 Veterinærene i Kvam Veterinærdistrikt har hatt strategier for parasittbehandling

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Rapport 1 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Resultater fra studier gjennomført i perioden høsten 2006

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/

Deres ref Vår ref Dato 12/ Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/822 20.12.2013 Tildelingsbrev Veterinærinstituttet 2014 1. Styringsdialogen Fiskeri- og kystdepartementet viser til Prop. 1

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/143905 Dato: 21.09.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 26.03.2013 2012/8221/TRHA/443.6 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Seniorrådgivar Trond Haukebø, 71258427 Vår ref. Mattilsynet Regionkontoret

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Veterinærinstituttet Deres ref Vår ref Dato 16/6437-1 21.12.16 Statsbudsjettet 2017: Tildelingsbrev til Veterinærinstituttet 1. Innledning... 1 2. Regjeringens langsiktige mål og strategier... 2 3. Mål

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer