FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

Transkript

1 Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1

2 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske matfat ligger merdene langs kysten. Laksen er vårt viktigste husdyr. Norsk havbruk har enorme ressurser og vekstpotensial. Samtidig er det sårbart. Millioner av levende fisk skal tas vare på. Lus og sykdomsutbrudd kan få store konsekvenser, enten i form av dårlig vekst, stor dødelighet eller pålegg om utslakting for å hindre at smitte sprer seg til andre anlegg og områder. som bremser for videre vekst i næringa. Utvikling av effektive vaksiner mot disse sykdommene er krevende. Veterinærinstituttet har flere pågående forskningsprosjekt for å løse sykdomsutfordringene, og vi har samarbeidspartnere i både innog utland. Oppdrettsselskap og fiskehelsetjenester er viktige partnere for å finne gode løsninger på stadig nye utfordringer som næringa står overfor. Villaksen kan også bli rammet. Å kunne håndtere risiko raskt og effektivt, kan være kritisk. Suksessen til den norske oppdrettsnæringa er mye et resultat av god evne til innovasjon. Biosikkerhet i norsk havbruk er et viktig satsningsområde for Veterinærinstituttet. Vi har både lang erfaring og høyt kvalifiserte fagpersoner med unik kompetanse innen fiskesykdommer, epidemiologi og vaksineutvikling. Dette er nøkkelfaktorer for biosikkerheten. Dersom havbruksnæringen skal vokse i framtiden, må biosikkerhet bli mer enn et honnørord. Begrepet dreier seg i bunn og grunn om tiltak for å redusere spredning av smittsomme sykdommer. I havbruket kan dette innebære alt fra vaksinasjon av fisk til brakklegging. Veterinærinstituttet har utviklet spredingsmodeller for sykdomsframkallende smittestoff. Dette er et Vi ser at det i skjæringspunktet mellom næring, forvaltning og forskning fødes ny teknologi. Teknologien må imidlertid utvikles på den levende fiskens premisser. Næringa kan ikke vokse uten at fisken trives i merdene. Samfunnet krever at fiskens velferd blir tatt på alvor. Samtidig er det avgjørende at både velferd og effekt av tiltak blir dokumentert på en objektiv måte. Utvikling av gode og praktiske metoder for velferdsvurdering står da sentralt. Eksempelvis har Veterinærinstituttet vært en hovedaktør i dokumentasjonen av metoder for ikke-medikamentell lusebekjempelse som termisk avlusing og luseskjørt. viktig verktøy i biosikkerhetsarbeidet. Spredningsmodellene gjør oss i stand til å forutsi smittepress og gi råd om forebygging og bekjempelse. Veterinærinstituttet skal også i årene framover bidra til bærekraftig lønnsomhet i havbruket og frisk fisk. Det dukker opp nye sykdommer hos oppdrettslaks som gir betydelige tap. Rask oppklaring og overvåkning av truende sykdommer er viktig for å kunne iverksette effektive tiltak i tide. I dag er det særlig lakselus og virussykdommer 2 Administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, 3 Gudmund Holstad. Foto Asle Haukaas

3 Bedre smittekontroll for trygg drift og lønnsom vekst Antall ILA-tilfeller i Norge hadde en topp i 1990 med 80 tilfeller. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen, og siden 1993 har det i gjennomsnitt Veterinærinstituttet har etablert en forskergruppe for å intensivere arbeidet med vært 10 utbrudd per år (variasjon 1-20 per år). biosikkerhet i norsk fiskeoppdrett. Nærings- og fiskeridepartementet støtter Ved ILA-utbrudd oppretter Mattilsynet en satsingen med fem millioner kroner over statsbudsjettet i kontrollsone rundt oppdrettsanlegget, og det gjennomføres overvåkingsprogram for å oppdage Biosikkerhet i fiskeoppdrett har som mål å hindre smittespredning og redusere tap som følge av smittsomme sykdommer. Biosikkerhetstiltak gjennomføres både på den enkelte oppdrettslokalite Lakselussmitte fra oppdrettsfisk representer en stor trussel mot vill laksefisk, og utbrudd av PD og ILA forårsaker både direkte tap og økte kostnader i form av bekjempelsestiltak. Det er av stor betyd mulig smittespredning. Det blir så gjennomført saneringstiltak for å bekjempe sykdommen og utrydde smitten. Veterinærinstituttet spiller en sentral rolle som rådgiver i dette arbeidet, samt å spore mulige smittekilder og smittespredning. Foto: Mari M. Press ten og for større soner og geografiske områder. ning at oppdrettsnasjonen Norge har god kontroll De fleste tilfellene vi har hatt av ILA i senere år har med disse sykdommene, for at viktige markeder blitt begrenset til det ene anlegget der utbruddet Målet er å: i hele verden skal gi produktene våre adgang uten oppsto. I noen tilfeller har imidlertid smitten av sydommen. Veterinærinstituttet holder oversikt Hindre at smitte kommer inn i et anlegg risiko for smittsomme fiskesykdommer. spredd seg til naboanlegg, og det har tatt lengre over lokaliteter som er smittet med PD, og det er eller en sone tid å bekjempe utbruddet. utviklet et kart som er løpende oppdatert med alle Redusere tap ved smitte Kinesiske myndigheter stiller nå krav om at laks fra PD-anlegg avmerket. Hindre utslipp av smitte og spredning av sykdommer til andre Norge skal komme fra oppdrettsanlegg som kan dokumentere å være fri for PD og ILA, og de tillater Tiltak mot pankreassjuke PD Pankreassyke har i senere år vært den mest Vil videreutvikle bruk av soner ikke import av hel fisk fra fylker der det foregår bekjempelse av ILA. Veterinærinstituttet har hatt stor forskningsaktivitet på pankreassyke, spesielt for å beskrive truende virussykdommen for laksefisk i oppdrett i Norge, både laks og regnbueørret. I Norge har Forskergruppa vil prioritere studier som har som hvordan sykdommen utvikler seg i fisken, hvordan vi to subtyper av PD-virus, SAV2 og SAV3, og de mål å evaluere og videreutvikle bruken av soner Veterinærinstituttet ønsker et tett samarbeid med den sprer seg, samt effekten av ulike tiltak mot PD. har sin utbredelse i ulike deler av landet. SAV3 er som tiltak mot smittsomme sykdommer. Etablering næringsaktører og myndigheter i arbeidet med Sykdommen smitter svært lett, og smitte mellom utbredt på Vestlandet nord til Møre og Romsdal, av soner og sonetenking har vært og er et sentralt å definere faglige problemstillinger og aktiviteter naboanlegg skjer helst med vannstrømmer. mens SAV2 finnes i Midt-Norge. prinsipp i strategier for smittekontroll i norsk fiske som skal prioriteres innen biosikkerhet. oppdrett gjennom de siste 25 årene. Soneprinsipp er også sentralt i internasjonalt regelverk, både Tiltak mot ILA Transport av levende fisk er den viktigste spredningsmekanismen når smitten spres over De fire nordligste fylkene er PD-fri sone, og i de tilfellene PD-smitte har spredd seg dit, så har syk i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og EU. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smitt lengre distanser. Dette kan skje ved at smittet dommen blitt bekjempet og smitten er utryddet som virussykdom hos fisk. Sykdommen har vært fisk flyttes, at brønnbåten har fraktet smittet fisk igjen. PD har vært listeført etter norsk lovverk for Smittsomme sykdommer som lakselus, pankreas og er fortsatt en av de viktigste og mest taps tidligere, eller at fisken smittes i løpet av transpor fiskesykdommer fra 2007, og internasjonalt fra syke (PD) og infeksiøs lakseanemi (ILA) er viktige bringende for norsk lakseoppdrett. Veterinær ten når den passerer gjennom farvann med PD Veterinærinstituttet ønsker å bidra til bedre tapsfaktorer for norsk fiskeoppdrett, og utgjør en instituttet bidrar til utvikling av mer effektive fisk. Slik kunnskap om PD er viktig for Veterinærin smittekontroll, slik at deler av landet kan opprett trussel mot en bærekraftig utvikling av næringen. biosikkerhetstiltak mot ILA, både for å redusere stituttet sin rådgivning til myndigheter og næring holdes som PD-fritt, og at sykdommen også kan Veterinærinstituttet satser på å utvikle mer effektive tiltak, spesielt mot disse sykdommene. tap og kostnader, og for å sikre adgang for fiskeprodukter i viktige eksportmarkeder. om tiltak ved utbrudd, og ved utvikling av regelverk som har som mål å redusere tap og spredning utryddes i nye områder. 5

4 Fiskesykdommen AGD sprer seg Amøbegjellesykdom (AGD) er en alvorlig fiskesykdom som nylig har etablert seg i norske oppdrettsanlegg. Veterinærinstituttet er i forskningsfronten for å finne årsak til spredningen og hvordan sykdommen kan behandles og forebygges. Etter noen få AGD-utbrudd i 2012, økte sykdomsforekomsten drastisk i 2013 og ytterligere i I tidligere år har sykdomsutbruddene startet i august/september og hatt varighet ut året. Deretter har amøbene og sykdommen gradvis blitt redusert og amøbene har forsvunnet helt fra Generelt var forekomst av amøber og AGD i alle lokalitetene på sitt høyeste i perioden oktober til desember. Resultatene viste også at AGD utviklet seg relativt likt mellom merder innenfor samme lokalitet. Sykdommen faset ut i løpet av vinteren, trolig på grunn av synkende vanntemperatur. mars/april. Dette skjedde ikke vinteren , trolig på grunn av uvanlig høy sjøvannstemperatur. Ettersom amøbene allerede er etablert på fiskene kan det forventesat AGD-utbruddene vil komme tidligere på året i P. perurans forårsaker AGD ved lavere vanntemperatur i norske oppdrettsanlegg enn det som er observert i andre land. Våre undersøkelser viser at AGD utvikles hos laks ved vanntemperaturer ned mot 6-7 ºC. Studien bekrefter også at grad av Veterinærinstituttet forsker på AGD i en rekke prosjekter og vi samarbeider med forskningsgrupper både i Norge og utlandet. Vi har etablert amøbekulturer med flere isolater som blant annet brukes saltholdighet har betydning for utvikling av AGD. Saltholdighet ved en lokalitet bør derfor vurderes i forhold til nødvendigheten av å gjennomføre kjemisk behandling rettet mot amøber. til studier av miljøfaktorers betydning for amøbevekst, til smitteforsøk for å følge sykdomsutvikling og amøbevirulens, og til genetisk karakterisering av Paramoeba perurans og de ulike isolatene av denne arten. Vi studerer også de kultiverte amøbene på mikronivå ved bruk av elektronmikroskop For tiden gjennomfører vi et prosjekt, også finansiert av FHF, der vi studerer effekt på og reparasjon av laksegjeller ved behandling med hydrogenperoksid og ferskvann ved ulike konsentrasjoner, tider og vanntemperaturer. for å se hvordan de reagerer på ytre påvirkninger. I et annet prosjekt, finansiert av Norges I 2013 og 2014 fulgte vi forekomsten av amøber og utvikling av AGD hos laks i tre oppdrettsanlegg i nesten syv måneder i et prosjekt finansiert av Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond forskningsråd, gjør vi smitteforsøk for å studere sykdomsutvikling og effekt av AGD i kombinasjon med andre infeksjoner og skader på fiskenes gjeller. (FHF). Gjeller fra fisk i to merder i hvert anlegg ble undersøkt ved hjelp av gjellescore, real-time PCR og histopatologi. 6 Forsker Sigurd Hytterød er med i flere prosjekter med problemstillinger knyttet til AGD. 7 Foto: Mari M. Press

5 Ny kurs nødvendig for å bekjempe lakselusa Veterinærinstituttet ser en klar sammenheng mellom produksjonstetthet, legemiddelbruk og resistensutvikling. En ny strategi mot lus må være kunnskapsbasert og her kan Veterinærinstituttet bidra på flere sentrale områder. Veterinærinstituttet satser for å ligge i forskningsfronten i kampen mot lakselus. For å konsentrere innsatsen på dette området, har vi opprettet en forskergruppe på parasitten. Forskergruppa er tverrfaglig sammensatt og fokuserer på aktuelle problemstillinger innen tre områder: Smittepress og utvikling av lakselus i oppdrett Effekt av tiltak mot lakselus Resistensutvikling mot legemidler Bekjempelse av lakselus har i lengre tid vært gjennomført med en ensidig legemiddelstrategi som har medført resistensutvikling mot de fleste legemidler i bruk mot lakselus i dag. Derfor må vi endre kurs. Nytenkning og ny retning i tilnærmingen til problemet er nødvendig. Høyt legemiddelbruk må endres til bruk av ikke-medikamentelle metoder og lavt legemiddelbruk. Smittemodellering Sentralt i en ny strategi mot lus er gode verktøy for å forstå og kunne forutsi hvordan lusepopulasjonen vil utvikle seg under ulike forhold. Veterinærinstituttet har utviklet et modellverktøy som brukes til å beregne hvordan oppdrett utsettes for smittepress av lus fra omkringliggende anlegg og fra eget anlegg. Dette verktøyet brukes aktivt i vår forskning til å forstå utvikling av lus på lokalitet og Hvilke tiltak virker og hvordan? Det foregår utvikling av mange ulike ikke-medikamentelle tiltak og metoder. Evaluering av effekt av ulike tiltak er viktig i arbeidet med å utvikle en ny strategi mot lus. Dette bidrar Veterinærinstituttet med. Vi er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter relatert til ikke-medikamentelle metoder og tiltak. Ved å bruke feltdata sammen med epidemiologiske metoder som viser spredning av smitte og smitteveier, opparbeider vi ny kunnskap om hvordan ulike metoder og tiltak alene eller i sammenheng har effekt mot lus. Vi ser at det kan være stor variasjon i effekt av det enkelte tiltak. Veien videre er optimalisering av tiltak, lokale tilpasninger og bruk av flere tiltak i sammenheng. Forsker på ikke-medikamentelle tiltak Vi forsker for tiden på lukket produksjon i sjø, permaskjørt, planktonduk, mekaniske tiltak mot lus og rensefisk. Vårt fokus er spesielt rettet mot effekt og velferd, og vi oppnår resultater både gjennom oppdragsvirksomhet og egen forskningsinnsats. Ved å se på ulike tiltak i sammenheng øker vi kunnskapen om hvordan disse brukt sammen kan bidra til en velferdsmessig forsvarlig og effektiv strategi mot lus. i områder og hvordan ulike tiltak påvirker utvikling 8Randi Grøntvedt, koordinator for Veterinærinstituttets av lus i oppdrett. 9 lakselusgruppe. Foto: Anne Lise Haugen-Anshus

6 Diagnostikk med bredde og kvalitet Norge har verdens beste fiskehelsetjeneste og Veterinærinstituttet er en viktig del av dette. Våre laboratorier i Bergen, Trondheim, Harstad og Oslo tilbyr spesialiserte analyse- og rådgivingstjenester til næring og forvaltning. Vi har et bredt tilbud av laboratorietjenester innen bakteriologi, virologi, parasittologi og mykologi. Metodikken spenner fra tradisjonelle histologiske undersøkelser til avansert molekylærbiologi. Bredde i diagnostikken er viktig når sykdomsårsak er helt ukjent. I slike tilfeller benytter vi smitteforsøk, molekylærbiologiske metoder og bioinformatikk for å finne ut om en mikroorganisme kan være årsak til sykdommen. I løpet av de siste 20 årene har Veterinærinstituttet påvist nye sykdommer som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og kardiomyopatisyndrom hos laks og Francisellose hos torsk. I tillegg til laboratorieundersøkelser, er vår epidemiologiske kompetanse stadig viktigere for å avdekke smittespredning og- risiko. Sykdomsoppklaring og oppfølging Veterinærinstituttet bistår private fiskehelsetjenester og oppdrettsnæringen med sykdomsoppklaring, men også med rutinemessig oppfølging av helseundersøkelser og helseproblemer. Ved mistanke om meldepliktige sykdommer skal dette bekreftes av oss. Dette er en tjeneste vi er pålagt å utføre gratis. I tillegg kan våre laboratorier være en partner i forsknings- og utviklings-prosjekter når fiskehelse og velferd skal diagnostiske metoder til bruk i sykdomsoppklaring. Vårt mål er å være internasjonalt ledende. Kvalitetssikrer metoder Instituttet er nasjonalt referanselaboratorium (NRL) og vi har et særlig ansvar for å bekrefte meldepliktig sykdom og spore smitte. Det betyr at når en listeført sykdom diagnostiseres av et annet laboratorium, så må diagnosen bekreftes av Veterinærinstituttet før myndighetene vil iverksette et forvaltningsvedtak. Som NRL har vi også ansvar for å sikre kvaliteten på metodene andre laboratorier benytter. I tillegg skal instituttet bidra til å kvalitetssikre analysemetodene til de private laboratoriene. Referansefunksjonen innebærer også regelmessig oppdatering av metoder sammen med andre tilsvarende nasjonale referanselaboratorier. Våre laboratorier er akkreditert og tilknyttet EUs nettverk for referanselaboratorier. Veterinærinstituttet er OIE ( Verdens organisasjon for dyrehelse) sitt referanselaboratorium for infeksiøs lakseanemi, pankreassyke og Gyrodactylus salaris. Arbeidet med oppklaring og overvåkning av fiskesykdommer har tradisjonelt vært rettet mot dokumenteres og vurderes. oppdrettsfisk, men vi har også et ansvar for helsen Avdelingsingeniør Saima Nasrin til villfisk og bistår ved oppklaring av unormal Mohammad her under forsøk med AGD. Foto: Mari M. Press Vår forskning på viktige sykdommer og deltagelse dødelighet. 10 i sentrale forskernettverk sikrer at vi har moderne 11

7 Frisk fisk Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet som kjerneområder. Instituttet mottar grunnbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges forskningsråd. Våre virksomhetsområder er beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger. De viktigste brukerne er Mattilsynet, ulike departementer med underliggende etater, industri og næring. Vår oppgave er bl.a. å bistå til bærekraftig og lønnsom næringsutvikling samt bidra til å styrke nasjonal beredskap mot alvorlige helsetrusler. Veterinærinstituttes laboratorier Hovedlaboratorium i Oslo Tromsø Harstad Trondheim POLITIKK Næringsog fiskeridepartementet OPERATIVT Bergen Sandnes Oslo Mattilsynet VITENSKAPELIG Veterinærinstituttet Veterinærinstituttets plass i matforvaltningen, marin sektor Kontakt: - telefon: