HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM

Transkript

1 Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2017/36734 Dato: Org.nr: HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet sender Mattilsynet en ny forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr på høring. Høringsfristen er satt til xx.xx.2017 Hovedinnhold i forskriftsutkastet Den fremtidige forvaltningen av PD som vi foreslår har følgende hovedmål: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen. Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD i hele landet. Forslaget har færre detaljreguleringer enn dagens forskrifter. Samtidig foreslås det strengere krav for å hindre at PD spres ut fra PD-sonen. Utenfor PD-sonen videreføres strenge tiltak når sykdommen påvises for å hindre at sykdommen etablerer seg i nye områder. Innenfor PD-sonen stilles det strengere krav til smitteforebyggende tiltak. Det legges til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, men det er oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. Strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen vil også redusere risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Dette vil særlig komme anleggene i overvåkningssonen som ligger nærmest PD-sonen til gode. 1

2 Forskriftsforslaget kan kort oppsummeres på denne måten: Forskriften deler landet inn i tre soner; en PD-sone der PD er endemisk og to overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer: PD-sonen går fra fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Rogaland til Buholmråsa i Sør-Trøndelag. Overvåkningssonen i sør går fra fylkesgrensen mellom Rogaland og Vest- Agder og østover til grensen mellom Norge og Sverige. Overvåkningssonen i nord går fra Buholmråsa i Sør-Trøndelag og nordover til grensen mellom Norge og Russland. Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PDsonen. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD. Bakgrunn Mattilsynet mener at én nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. De tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. 2

3 Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. PD gir store tap PD er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Tiltak for å forebygge spredning og bekjempe PD er ressurskrevende for næringen og Mattilsynet. PD fører bl.a. til: Varierende grad av økt dødelighet Redusert matlyst og redusert vekst Forlenget produksjonstid Økt mottakelighet for andre sykdommer Større utfordringer med å holde lakselus under kontroll Skader på filet som gir betydelig redusert verdi på slaktet fisk PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet (se vedlegg) viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er 55,4 millioner kroner. Årlig er det i snitt ca. 100 PD-utbrudd i Sør- og Midt-Norge. De årlige kostnadene med PD for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner. Beregningene er basert på dokumenterte tap ved SAV3-varianten av PD-viruset. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli svært store. Mange selskap arbeider nå bevisst for å korte ned produksjonstiden i sjøen pga. situasjonen med lakselus. En spredning av PD vil motvirke dette og bidra til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll. Mye håndtering i forbindelse med lusebehandling har svekket oppdrettsfiskens helsetilstand. Det gjør fisken mer mottakelig for sykdom, både PD og andre sykdommer. PD kan gi redusert markedsadgang PD er en listeført sykdom i OIE. Andre land som er dokumentert fri for PD kan stille krav ved handel med arter som er mottakelige for PD basert på OIE-standarden. De må bl.a. legge frem en vurdering av risikoen for at handelen kan føre til at smitten overføres til mottakelige arter i deres eget land. Andre land kan da stille krav om at import av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter som ikke er varmebehandlet, eller er ferdig innpakket for detaljsalg direkte til forbruker og konsum, må komme fra anlegg som er fri for PD. Det er også åpnet for at land innenfor EU/EØS kan få godkjent nasjonale tiltak med fri-status for PD, og kan stille tilsvarende krav ved omsetning av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter. PD kan derfor få betydning for handelen med norsk laks. En utvidelse av området med PDsmitte kan derfor være svært uheldig. 3

4 Dagens regelverk PD forvaltes i dag gjennom to forskjellige forskrifter - én for Vestlandet med nordlig grense ved Hustadvika i Møre og Romsdal og én for Midt-Norge. Forskriften på Vestlandet gjelder for SAV2 og SAV3 fordi PD er definert uavhengig av hvilken subtype det er. I praksis har man imidlertid nesten utelukkende iverksatt tiltak for SAV3 i dette området. Grunnen er at man på tidspunktet forskriften ble fastsatt ikke hadde påvist SAV2 i Norge. Forskriften for Midt-Norge omhandler kun tiltak mot SAV2. Den forvaltningsmessige grensen for PD ved Buholmråsa mellom Sør- og Nord-Trøndelag har hatt avgjørende betydning for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Siden 2011 til i dag har det vært 12 påvisinger av PD i Nord-Trøndelag. Det har vært omtrent like mange i de tre nordligste fylkene. Det er bare ett av tilfellene i Nord-Trøndelag som har ført til destruksjon av fisk. Alle andre er håndtert ved utslakting noe før plan, eller med flytting av fisk sørover for videre vekst og slakting til tilnærmet normal tid. Tiltakene som er gjennomført i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har samlet sett hatt svært stor positiv verdi. Det har bidratt til bedre fiskehelse og velferd, økonomi og muligheter til å håndtere lakselus mot slutten av produksjonsperioden. Nye beregninger fra NMBU viser at en tilsvarende strategi vil være svært lønnsom også i områder i Sør-Norge der PD nå ikke bekjempes aktivt. Mange av kravene i forskriftene er likevel utdaterte, uklare og legger opp til mye unødig og tidkrevende enkeltsaksbehandling. Det er også for mange unødvendige detaljreguleringer i PD-sonene. Det er nødvendig med en ny forskrift med mer forutsigbare og tydelige krav til tiltak mot PD i ulike soner og deler av landet. Arbeid med ny forskrift Da Mattilsynet arbeidet med SAV2-forskriften i 2012, ble det diskutert om det skulle lages en nasjonal forskrift som skulle dekke hele landet og omfatte begge variantene av PD-virus. Den gangen ble det bestemt at Mattilsynet ikke skulle utarbeide en nasjonal forskrift før man hadde høstet erfaring med en SAV2-soneforskrift. Det er nå gått tre år siden SAV2- forskriften trådte i kraft og vi mener at det er høstet tilstrekkelig erfaringer til å lage en nasjonal forskrift. Før forslaget til nasjonal PD-forskrift ble utarbeidet gjennomførte Mattilsynet en åpen «temperaturmåling» der alle næringsaktører og interesserte ble invitert til å gi innspill til hvordan PD skal håndteres i fremtiden. Vi har også hatt dialog med Mattilsynets kunnskapsstøtteinstitusjoner, enkelte andre forskningsmiljøer, oppdrettsorganisasjoner og oppdrettsselskaper. I «temperaturmålingen» ble ulike alternativer til håndtering av PD presentert. Alternativene varierte fra ingen offentlige reguleringer til strenge offentlige tiltak mot PD. Dersom man gikk inn for regulering ble man utfordret på hvor streng reguleringen i så fall skal være. Flertallet av de spurte mente PD må reguleres gjennom forskrift fordi sykdommen er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Det var i hovedsak virksomheter i Midt-Norge 4

5 som var imot offentlige reguleringer og tiltak. Det er også de som enkelte ganger har betalt en høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode. Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig En nasjonal PD-forskrift er nødvendig for fortsatt forebygging og bekjemping av denne alvorlige og tapsbringende sykdommen. Bekjempingen har så langt bidratt til at sykdommen ikke har spredt seg til hele landet. Vi mener at offentlige reguleringer av PD er avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Forslaget til nasjonal PD-forskrift innebærer at tiltak ved mistanke og påvisning av PD som hovedregel er uavhengig av om det er SAV2 eller SAV3 virussubtype. Unntaket er tilfeller med påvisning av SAV3 innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal. Her videreføres dagens praksis med slakting eller destruksjon av fisken så fort som mulig. Innholdet i forskriftsutkastet Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD over hele landet. Først og fremst er det viktig at sykdommen ikke spres ut av PD-sonen til overvåkningssonene. Det er også viktig å begrense konsekvensene av sykdommen i PD-sonen. For å oppnå dette foreslås flere nye smitteforbyggende tiltak innenfor PD-sonen, se kapittel III i forskriftforslaget. Strengere smitteforbyggende tiltak legger til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, og reduserer risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Samtidig er det oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for alle akvakulturanlegg med fisk som er definert i 3. Akkrediterte laboratorier, brønnbåter og servicefartøy er tatt med i virkeområdet siden enkelte av bestemmelsene retter seg mot disse. Vi foreslår at landet deles inn i tre soner; en PD-sone der PD ofte påvises, og to overvåkingssoner der PD vanligvis ikke forekommer. Grensen mellom PD-sone og overvåkingssonene er satt til Buholmråsa i nord og fylkesgrensen mellom Rogaland og Vest- Agder i sør. 5

6 Bestemmelsene i kapittel II vil gjelde for hele landet. I tillegg vil bestemmelsen i kapittel III gjelde i PD-sonen, og kapittel IV i overvåkningssonene. 3. Definisjoner Definisjonen av PD er endret i tråd med definisjonen i standardene til verdens dyrehelseorganisasjon OIE. Kapittel II. Generelle bestemmelser 4. Krav til innsendelse av prøver ved mistanke om PD Det er Veterinærinstituttet (VI) som er nasjonalt referanselaboratorium for PD. Det presiseres derfor i forskriften at prøver skal sendes til VI når det er mistanke om PD i et akvakulturanlegg der sykdommen ikke er påvist fra før av. Mistanke gjelder også enkeltfunn av SAV, inkludert tilfeller der A og B prøvene ikke samsvarer. I slike tilfeller er det Mattilsynet som vurderer situasjonen, om det er grunnlag for videre undersøkelser og uttak av prøver, eller om mistanken kan avkreftes. Ved vanlig screening for PD skal prøver til PCR-analyse sendes til akkreditert laboratorium, se kravene i 7 og Krav til laboratorier I paragrafene 7 og 13 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV, og at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. I dag er det krav om at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium, men det er ikke stilt krav om hvor raskt resultatene må foreligge. Det er viktig at det ikke går for lang tid før resultatene fra analysene foreligger. Forslaget innebærer at laboratoriene har en uke på å analysere prøver som sendes inn fra anleggene. 6 Vaksinering mot PD I dag kan Mattilsynet i særskilte tilfeller påby vaksinasjon mot sykdommer som er omfattet av matloven. Hjemmel for påbudet er omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 50. Vi foreslår at hjemmelen for å pålegge vaksinasjon mot PD utvides, slik at det ikke bare omfatter særskilte tilfeller. Forslaget gir en klarere hjemmel for at Mattilsynet kan pålegge vaksinasjon mot PD i de tilfeller det vurderes som hensiktsmessig for å redusere faren for smittespredning, men pålegg om vaksinering mot PD er ikke gitt direkte i forskriften. Dagens PD-vaksiner har en viss dokumentert effekt, og effekten vil trolig være best i en gjennomvaksinert populasjon med lavt smittepress. Foreløpig vurderer vi at effekten av PDvaksinene er for usikker til at det bør stilles et generelt krav om vaksinering i forskriften. Forskriften bør likevel ha en klarere hjemmel for å kunne pålegge vaksinering. 6

7 Krav om vaksinasjon er først og fremst aktuelt i områdene i PD-sonen som grenser til overvåkningssonene for å dempe smittepresset mot overvåkningssonene. Det kan også være situasjoner der man pålegger ringvaksinering rundt et utbrudd av sykdommen i et tett oppdrettsområde. Vi har fått innspill om at man bør unngå vaksinering av fisk i overvåkingssonen. Det fortelles om erfaringer der en finner positiv PCR for SAV, men har vanskeligheter med å finne fisk som også viser typiske patologiske forandringer ved histologi. Det blir dermed vanskeligere å stille diagnosen. Vi ønsker høringsinstansenes syn på om vaksinasjon mot PD skal pålegges i: Hele PD-sonen Avgrensede områder innenfor PD-sonen som grenser til overvåkningssonene Overvåkningssonene Kapittel III. Tiltak i PD-sonen 7. Krav til prøvetaking og testing I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til prøvetaking og testing for PD. I soneforskriften for Vestlandet er krav om testing knyttet til ulike former for flytting av fisk. I soneforskriften for Midt-Norge er det krav om månedlig prøvetaking i alle sjøanlegg med laksefisk. Første ledd: I forslagets 7 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV. Tilsvarende krav stilles og i overvåkningssonen i 13. Hensikten med kravet er å oppdage smitte så fort som mulig i anleggene, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes for å hindre videre smittespredning. Kravet gjelder ikke for fisk i settefiskanlegg som ikke tar inn sjøvann, eller rensefisk som står i sjø sammen med matfisk eller stamfisk. I Norge er SAV ikke med sikkerhet påvist på fisk i ferskvann, men det er påvist PD på ferskvannsfisk i andre land. Erfaringene hittil har vist at man sannsynligvis får lite ut av et generelt påbud om testing av fisk i ferskvann. Vi ber om innspill på om det er en riktig vurdering å unnta krav om prøvetaking i settefiskanlegg eller ikke. Når rensefisk står sammen med laks i sjø, regner man med at det er større sannsynlighet for å finne SAV i laksen enn i rensefisken fordi laksen er en mottakelig art. Det stilles derfor ikke krav om testing av rensefisken når den går sammen med matfisk eller stamfisk av mottakelige arter. Det finnes ikke dokumentasjon på at rensefisken er mottakelig for PD, men det er stor sannsynlighet for at den kan fungere som vektor for smitten. Dersom SAV blir påvist i anlegget er det ikke lenger krav om testing hver måned fordi anlegget da er båndlagt og må følge vedtak fra Mattilsynet i den videre driften. 7

8 Andre ledd: Akvakulturanleggene har plikt til å bruke laboratorier som er akkrediterte for testing for SAV. Det er viktig at det ikke går for lang tid før testresultatene foreligger. Forskriften stiller krav om at prøver til PCR-analyser skal sendes til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. Det er satt en tidsfrist for å unngå at prøver blir lagret over lang tid før de sendes inn. I slike tilfeller vil tiltakene komme for sent i gang dersom prøvene viser seg å være positive. Tredje ledd: Ved mistanke om PD i et akvakulturanlegg skal prøver sendes til Veterinærinstituttet, se 4. Dersom resultatet av analysene som det akkrediterte laboratoriet utfører gir et uavklart resultat, skal laboratoriet sende prøvematerialet videre til Veterinærinstituttet for verifisering. Fjerde ledd: Undersøkelser har vist at faren for spredning av PD til akvakulturanlegg som er lokalisert nær slakterier er stor, dersom det er satt ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Fisk i akvakulturanlegg der SAV er påvist, må derfor testes for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt. Dette kravet stilles for å avgjøre om fisken kan settes i slaktemerd ved slakteriet eller ikke. Kravet til testing i løpet av de tre siste ukene er knyttet til når fisken sendes til slakt, ikke når den er planlagt slaktet. Det betyr at virksomheten må teste fisken i flere omganger dersom fisken i anlegget slaktes over en periode på tre uker. 8. Flytting av sjøsatt fisk Forslaget er en presisering og tydeliggjøring av akvakulturdriftsforskriftens gjeldende krav til drift. All erfaring viser at flytting av sjøsatt fisk til andre lokaliteter utgjør en stor smitterisiko. I PDsonen foreslår vi et direkte forbud mot flytting av sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Målet er at det skal være minst mulig flytting av fisk fra utsett til slakting. Kravet betyr ikke at det blir totalforbud mot slik flytting, men det stilles krav til at virksomhetene har en helhetlig plan og gjør en vurdering av hvordan driften skal legges opp på best mulig måte for å forebygge sykdom og sikre velferden til fisken. Forslaget sammenfaller med kravene i akvakulturdriftsforskriften 40 om driftsplaner og definisjonen av settefisk. I akvakulturdriftsforskriften er settefisk definert som: «rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter 40 anses ikke som settefisk.» Kravet i akvakulturdriftsforskriften innebærer at anlegg som produserer fisk med sikte på overføring til andre lokaliteter må oppfylle driftskravene til settefiskanlegg. Det er bl.a. krav om at sjøvann som brukes ved produksjon av settefisk, unntatt marin fisk, skal behandles og desinfiseres. Dette kravet kan ikke åpne merdanlegg i sjøen med laksefisk overholde. 8

9 Dersom intensjonen er å flytte laksefisk fra en sjølokalitet til en annen, må flyttingen inngå som en del av en godkjent driftsplan. Hvis den ikke gjør det, er driften i strid med driftskravene i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget i PD-forskriften vil supplere driftskravet i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget er tydeligere med et klart forbud mot flytting av sjøsatt fisk, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Ved saksbehandling av driftsplanene vil Mattilsynet vurdere om eventuelle planer for flytting av fisk vil innebære en uakseptabel smitterisiko. Det legges da vekt på hvor mange lokaliteter det planlegges å flytte fisk til, hvor langt unna disse ligger, og hvor avgrenset mottakslokalitetene er fra andre lokaliteter. Forslaget vil også gjelde for rensefisk. Vi har lite kunnskap om hvorvidt rensefisk er mottakelig for PD eller ikke, men man må regne med at den kan føre med seg SAV som vektor eller passivt ved transport til andre anlegg. 9 Krav til transport I gjeldende regelverk reguleres transport av oppdrettsfisk i forskrift om transport av akvakulturdyr (transportforskriften). I transportforskriften stilles bl.a. krav til rengjøring og desinfeksjon mellom ulike typer oppdrag og krav til lukket transport. Det er et generelt krav at transport av settefisk og slaktefisk skal foregå uten vannutskifting når transporten passerer så nær akvakulturanlegg at det er fare for at smitte spres til fisken som transporteres eller til fisk i anlegg som passeres under transporten. Nye krav til lukket transport er fastsatt i transportforskriften og vil tre i kraft fra 1. januar I PD-soneforskriften for Midt-Norge er det forbudt å flytte sjøsatt fisk som ikke er ment for slakting, å transportere fisk til slakting utenfor sonen og å transportere settefisk i åpen brønnbåt innenfor grunnlinjen i sonen. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det, sammen med krav om testing for PD, bl.a. forbud mot å transportere fisk som har testet positivt for PD-virus ut av sonen. Mattilsynet skal varsles og godkjenne ulike typer transport av fisk innenfor sonen, og all transport av fisk inn til og ut av sonen. Mattilsynet kan så i enkeltvedtak stille vilkår og krav til transportrute, lukket transport, behandling av transportvann, vask og desinfeksjon av transportmiddel. Selv om dagens regelverk stiller smittehygieniske krav til transport av fisk, innebærer brønnbåttransport av settefisk og slaktefisk en risiko for spredning av smitte. Smitte av settefisk på vei til utsett, og smitte fra transporter av slaktefisk, er viktige faktorer i spredningen av PD. I tillegg er det risiko for at smitten overføres fra ett transportoppdrag til neste, særlig ved overgang fra slaktefisktransport til transport av settefisk. Det kan være vanskelig å rengjøre en brønnbåt slik at den blir helt fri for smitte, spesielt når brønnbåtene har stor pågang og veksler mellom ulike oppdrag. Brønnbåtene har blitt større og er rigget for mange ulike typer oppdrag. Ønsket om fleksibilitet og kapasitet går ofte på bekostning av hvor lett det er å rengjøre og desinfisere båtene mellom oppdrag. For å få bedre kontroll med PD, mener vi det er nødvendig å redusere smitterisikoen som i dag eksisterer ved transport av fisken. Det forslås derfor strengere krav til transport av settefisk og slaktefisk innenfor PD-sonen og ut av PD-sonen. 9

10 Første ledd: Vi foreslår at brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen bare kan gjennomføres med dedikerte brønnbåter. Med dedikert brønnbåt menes brønnbåt som ikke benyttes til andre oppdrag enn transport av settefisk i hele den perioden av året det foregår utsett av fisk. Brønnbåten må gjennomgå en klargjøring med demontering av filtre og pumper, og grundig rengjøring og desinfeksjon før den begynner med dedikert transport av settefisk. Det er allerede i dag ganske vanlig at akvakulturanleggene i PD-sonen benytter dedikert brønnbåt til slike oppdrag, men forslaget innebærer en betydelig innskjerping for mange i forhold til dagens regelverk. Vi mener at det er et nødvendig tiltak for å holde smittepresset nede i PD-sonen. Vi ber spesielt om innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil virke inn på brønnbåtkapasiteten innenfor PD-sonen. Forslaget vil bli vurdert med bakgrunn i innspill om kapasitet og hvor sikker dagens praksis med rengjøring og desinfeksjon mellom oppdrag er, for å fjerne PD-virus fra brønnbåter. Andre ledd: Erfaring har vist at fisk som transporteres i åpen brønnbåt nær akvakulturanlegg i PD-sonen kan bli smittet under transporten, og at fisk i akvakulturanlegg kan bli smittet av slaktefisk når denne transporteres til slakteriet. Forslaget i 9 andre ledd innebærer at det innenfor PDsonen stilles konkrete krav om lukket brønn direkte i forskriften. Med forslaget vil det bli mer forutsigbart hva som kreves, samtidig som en unngår unødig saksbehandling med enkeltvedtak fra tilsynet. Forslaget innebærer at det stilles krav til lukket brønn når settefisk transporteres nærmere enn 20 km fra et anlegg i drift, og når slaktefisk transporteres nærmere enn 10 km fra et anlegg i drift. Det er mange virksomheter som allerede i dag har innført slike krav til lukket transport. Kravet vil opphøre etter 1. januar 2021 da alle brønnbåter skal ha systemer som desinfiserer transportvannet. Tredje ledd bokstav a: Vi foreslår at det ikke skal være lov å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PDsonen. Det innebærer at eventuell transport av settefisk ut av PD-sonen til anlegg i overvåkningssonene må skje med bil. Det har tidligere vært mangel på settefisk i områdene utenfor PD-sonene. De er nå mer eller mindre selvforsynt med settefisk, og settefisk vil fremdeles kunne transporteres inn med bil. Brønnbåtransport av settefisk fra overvåkningssonene til anlegg innenfor PD-sonen er tillatt. De må oppfylle kravene til rengjøring og desinfeksjon i 10 før de forlater PD-sonen igjen. Forbudet er strengere enn dagens krav, men vi mener forbudet er et avgjørende tiltak for å hindre videre spredning nordover. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene som er dekket av overvåkingssonene i forslaget de siste årene, kan spores tilbake til transport av fisk fra PD-området, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Et eksempel på hvilke konsekvenser slik transport kan 10

11 ha er introduksjonen av SAV2 til Norge. Man regner med at dette skyldes innførsel av settefisk fra Skottland til Midt-Norge. I Skottland er PD endemisk, men ikke regulert. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på tilgangen av settefisk i overvåkningssonene. Det vil heller ikke være tillatt å transportere slaktefisk med brønnbåt ut av PD-sonen til slakterier som ligger i overvåkningssonene. Brønnbåtransport av slaktefisk fra overvåkningssonene til slakterier innenfor PD-sonen er tillatt, men ikke transport over Hustadvika. Dette er nærmere omtalt under bokstav c nedenfor. Tredje ledd bokstav b: I den gjeldende soneforskriften for Vestlandet er det krav om at slakting av fisk fra anlegg med klinisk utbrudd av PD skal skje direkte fra brønnbåt. Mattilsynet kan likevel tillate at fisk med klinisk utbrudd kan settes i slaktemerd. I soneforskriften for Midt-Norge er ikke bruken av slaktemerder regulert direkte i forskriften. Her er bruken regulert gjennom enkeltvedtak ved Mattilsynets godkjenning av planen for slakting. Forslaget innebærer at hovedregelen er at fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD ikke kan settes ut i slaktemerd ved slakteri. Dette vil ikke bare gjelde ved «klinisk utbrudd», men også i tilfeller hvor sykdom og smitte er under utvikling. Risikoen for spredning av smitte til anlegg i nærheten av slakterier er stor dersom det settes ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Det er også bakgrunnen for kravet om testing for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt, se forslaget til 7 siste ledd. Det er virksomheten selv som må dokumentere at smitterisikoen er lav dersom fisken fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal settes ut i slaktemerd ved slakteri. Tredje ledd bokstav c: Etter den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det ikke tillatt å transportere fisk til slakting ut av den endemiske sonen. Den sørlige grensen for den endemiske sonen går ved Hustadvika. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det sammen med krav om testing for PD bl.a. forbud mot å transportere fisk ut av sonen som har testet positivt for PD-virus. Mattilsynet skal varsles og godkjenne all transport av fisk inn til og ut av sonen. Så langt Mattilsynet kjenner til, er det i løpet av de senere årene ikke blitt transportert fisk fra anlegg på den ene siden av Hustadvika til slakting ved slakteri på den andre siden. Forslaget vil sikre at et viktig smitteforebyggende tiltak videreføres. Bestemmelsen i tredje ledd bokstav a og c innebærer at laksefisk må slaktes innenfor bestemte områder avhengig av hvor fisken kommer fra: Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i sør (fra fylkesgrensen mellom Rogaland og Vest-Agder til grensen mellom Norge og Sverige) kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra grensen mellom Norge og Sverige i sør til Hustadvika i nord. Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen sør for Hustadvika (fra Hustadvika til fylkesgrensen mellom Rogaland og Vest-Agder) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. 11

12 Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika (fra Hustadvika til Buholmråsa i Sør-Trøndelag) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i nord (fra Buholmråsa i Sør-Trøndelag til grensen mellom Norge og Russland) kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra grensen mellom Norge og Sverige i sør til Hustadvika i nord. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på eksisterende rutiner for transport av slaktefisk, og tilgang på slaktefisk ved eksisterende slakterier. 10. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr I den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det krav om at brønnbåter og servicefartøy skal være forsvarlig rengjort og desinfisert, og ha gjennomgått karantenetid på to dager eller slipsetting før de forlater endemisk sone. Soneforskriften for Vestlandet har ikke tilsvarende bestemmelser. I akvakulturdriftsforskriften er det krav til smittehygiene, rengjøring og desinfeksjon av utstyr, etc. før de flyttes til et annet anlegg, men disse kravene retter seg mot oppdretteren. Servicefartøy og servicepersonell er omfattet av de generelle kravene i både matloven og dyrevelferdsloven, men de er ikke omfattet av kraven i akvakulturdriftsforskriften eller krav om internkontroll etter IK-Akvakultur. Servicefartøy, servicepersonell og utstyr som benyttes i forbindelse med dykkeroppdrag, rengjøring av nøter og utstyr, avlusing, sanering av anlegg, henting av ensilasje og andre arbeidsoppgaver kan ta med seg smitte fra en lokalitet til en annen. Servicefartøy og servicepersonell tar ofte oppdrag på en rekke anlegg over store deler av landet. Det er derfor behov for at det også stilles krav til smittehygiene som er direkte rettet mot servicefartøy og servicepersonell. Første ledd: I første ledd stilles det tilsvarende krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåter når de skal forlate PD-sonen som når de skal gå over til dedikert settefisktransport. Servicefartøy og utstyr skal være forsvarlig rengjort og desinfisert før de forlater PD-sonen. Det stilles krav om at rengjøring og desinfeksjon av brønnbåt, servicefartøy og utstyr skal det inspiseres og attesteres av autorisert dyrehelsepersonell. Dette kravet stilles for å sikre at rengjøring og desinfeksjon blir tilfredsstillende gjennomført. Andre ledd: I andre ledd stilles det krav om loggføring av aktivitet for å kunne spore eventuell spredning av smitte. Det er ikke nødvendig å stille tilsvarende krav til brønnbåter i PD-forskriften. Brønnbåtene er omfattet av kravene til journalføring og sporing i transportforskriften. 12

13 11. Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens forvaltningspraksis ved mistanke om eller påvisning av PD innenfor gjeldende soneforskrifter. Forskjellen er at Mattilsynet vil håndtere eventuelle tilfeller av SAV2 sør for Hustadvika på samme måte som SAV3. Veterinærinstituttets faglige vurdering viser at det er vanskelig å finne tilfeller der det å la SAV-positiv fisk bli stående i sjøen ikke øker risikoen for smittespredning til andre lokaliteter. I tilfeller der det er et PD-utbrudd i et område med tett oppdrettsaktivitet, kan det derfor være nødvendig å pålegge rask utslakting for å redusere konsekvensene av utbruddet. Alle anlegg med mistanke om eller påvist PD i PD-sonen vil bli båndlagt. I de fleste tilfellene vil fisk i merder uten kliniske tegn på PD få stå frem til slakting. Imidlertid kan det være situasjoner der det en nødvendig for Mattilsynet å pålegge hurtigere utslakting. Unntaket fra å la fisken stå i anlegget er når SAV3 blir påvist i akvakulturanlegg nord for Hustadvika. I slike tilfeller skal fisken umiddelbart slaktes ut eller destrueres. Dette gjøres for å redusere smittetrykket opp mot de PD-frie områdene og opprettholde fristatus for SAV3 nord for Hustadvika unngå at SAV3 etablerer seg i Midt-Norge. Et ønske om en slik strategi ble også påpekt av mange i «temperaturmålingen». Fra næringen har det kommer flere signaler om at de mener SAV2 er mindre alvorlig enn SAV3, og at de derfor mener at det er viktig å opprettholde skillet i forskriften for å hindre videre spredning nordover. Det er primært lavere dødelighet som blir trukket frem som forklaring. Det viser seg imidlertid at det ikke er nevneverdig store forskjeller mellom SAV2 og SAV3 når det gjelder indre skader på fisken som fører til nedsatt kvalitet og dårligere fiskevelferd. Ved slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD må det alltid vurderes hvilket slakteri som ligger slik til at transportruten blir kortest mulig, og om slakteriet er tilstrekkelig utstyrt for sanitetsslakting. Mattilsynet må derfor godkjenne valg av slakteri for å sikre at slaktingen kan foregå på en trygg måte. 12. Krav til transport og håndtering av oppdrettsnøter fra anlegg i sonen Forslaget er en videreføring av gjeldende krav i PD-soneforskriftene. I tillegg er alle notvaskerier, også de i overvåkningssonene, omfattet av matlovens generelle krav om å utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling og spredning av smittsom sykdom. De er også omfattet av IK-akvakultur, og skal ha et internkontrollsystem som viser hvordan de oppfyller kravene i loven. 13

14 Kapittel IV. Tiltak i overvåkingssonene 13. Krav til prøvetaking og testing Det foreslås at det stilles samme krav til månedlig prøvetaking for SAV i overvåkningssonene som i PD-sonen, se bestemmelsen i 7 unntatt siste ledd. Krav til månedlig prøvetaking for SAV er vel så viktig i overvåkningssonene som i PD-sonen. Rask tømming av anlegg der man har funnet SAV er helt avgjørende for å redusere smittespredning og for å kunne utrydde viruset fra området. Ved å teste fisken hver måned vil vi ha større sjanse til å oppdage spredning på et mye tidligere tidspunkt enn vi gjør i dag. Kliniske tegn på sykdom kommer gjerne mye senere enn tidspunktet når fisken blir infisert med SAV. Dette gjør regelmessig testing for SAV helt nødvendig. 14. Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget viderefører dagens forvaltningspraksis ved påvisning av PD utenfor PD-sonen. Mattilsynet mener at rask utslakting eller destruksjon av fisk ved påvisning av PD er det viktigste tiltaket for å hindre at PD etablerer seg i overvåkingssonen. En forutsetning for at dette skal fungere er at smitten oppdages på et tidlig tidspunkt, at smittestatus på alle anlegg i området er godt kjent, at driften i anlegget og området rundt fremmer forebygging av smittespredning og at utslakting skjer raskt og sikkert i forhold til smitte. For å få et overblikk over om viruset er begrenset til ett anlegg eller har rukket å spre seg til naboanlegg, skal fisken i alle anlegg i nærheten testes innen en uke etter at mistanken eller påvisningen har blitt bekreftet i det berørte anlegget. Testresultatene vil danne grunnlaget for om Mattilsynet vil pålegge tiltak også i andre anlegg i nærheten og for arbeidet med en eventuell soneforskrift. I utslaktings- eller destruksjonsvedtakene vil Mattilsynet fastsette en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Som hovedregel skal fisk fra slike anlegg ikke flyttes inn til PD-sonen. Dette kan likevel være særskilte tilfeller nær grensen til PD-sonen hvor smitterisikoen ved flytting av fisk til PD-sonen for videre fôring og tilvekst kan være lav. Det er derfor gitt en hjemmel for at Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen for videre vekst før slakting dersom smitterisikoen er lav. Det åpner for at gjeldende praksis kan videreføres. Transport og slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal foregå i lukket transportenhet. Det er forbudt å sette fisk i slaktemerd ved slakteriet og alt transportvann må desinfiseres før det slippes ut. Mattilsynet kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra disse kravene, og sette nødvendige vilkår for unntaket. Unntak kan være aktuelt dersom slakteriet ligger mer enn 30 km fra nærmeste akvakulturanlegg og det ikke foregår slakting av fisk fra andre anlegg mens fisken står i slaktemerdene. Bestemmelsen stiller krav til at fartøy, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr som hører til lokaliteten blir rengjort og desinfisert før det flyttes til andre lokaliteter eller tas i bruk på nytt. 14

15 I siste ledd henviser vi til hjemmelen i omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 40 om opprettelse av kontrollområde for å bekjempe sykdom. Denne hjemmelen kan være aktuell å bruke i enkelte tilfeller ved mistanke om eller påvisning av PD i overvåkningssonen. Henvisningen gir forutsigbarhet for oppdretterne. Generelle krav som har vært vurdert ivaretas i akvakulturdriftsforskriften I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til månedlig helsekontroll og koordinerte brakkleggingsgrupper. Vi har også vurdert om krav til etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging (koordinerte brakkleggingsgrupper) og ytterligere krav til helsekontroll bør stilles i PD-forskriften. Generelle krav til helsekontroll er regulert i akvakulturdriftsforskriften. Endringer i krav til helsekontroll har vært på høring, men er ennå ikke fastsatt. Vi mener at spesifikke krav til prøvetaking og testing for PD er egnet å regulere i PD-forskriften, mens øvrige krav til helsekontroll bør fastsettes i akvakulturdriftsforskriften. Mattilsynet vil bruke hjemmelen i akvakulturdriftsforskriften 40 ved godkjenning av driftsplaner for å sikre drift i koordinerte brakkleggingsgruppe som rent smitteforebyggende tiltak. Mattilsynet har i brev datert 6. januar 2017 informert alle oppdretterne om dette. Drift i koordinerte brakkleggingsgrupper er et viktig smitteforebyggende tiltak. Dersom driften av anleggene er slik at grupper av anlegg brakklegges samtidig og regelmessig, uavhengig av om det er påvist alvorlig smittsom sykdom, vil det ha flere fordeler: Det reduserer risikoen for at smittepresset bygger seg opp til at sykdom utvikles. Det kan bryte smittesykluser, og redusere risikoen for at smitte overføres fra stor fisk til ny-utsatt fisk. Det reduserer risikoen for at nye sykdommer utvikles og får fotfeste. Det reduserer konsekvensene når smittsomme sykdommer påvises og må bekjempes. Det er flere eksempler hvor bekjempelsen av smittsomme sykdommer har blitt svært krevende både for oppdretterne og Mattilsynet fordi driften av naboanlegg er i «utakt». Mattilsynet ser også en positiv effekt på utviklingen av pankreassykdom (PD) i områder hvor dette praktiseres. Vi mener at det ikke er nødvendig med en egen hjemmel i en PD-forskrift om etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging som rent smitteforebyggende tiltak. 15

16 Konsekvenser av forskriftsutkastet Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 13. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, se 9 tredje ledd bokstav a. Utover dette vil ikke forslaget innebære noen endring sammenlignet med dagens forvaltningspraksis. Krav til prøvetaking og testing for SAV I dag er det ganske vanlig at anlegg i PD-sonen screener fisken for PD, men dette ikke er like utbredt i overvåkingssonen. Kravet om månedlig testing vil derfor føre økte kostnader for anlegg innenfor overvåkningssonene. Det antas likevel at disse kostnadene er små sammenlignet med kostnadene som følge av en eventuell spredning av PD til flere anlegg. Kravet vil bidra til at infeksjoner blir oppdaget på et tidligere tidspunkt enn i dag. Tiltak for å begrense og bekjempe PD vil da kunne komme i gang på et mye tidligere tidspunkt. Det vil redusere risikoen for at smitten spres til flere anlegg. Inntektsgrunnlaget for de akkrediterte laboratoriene som utfører testingen vil øke tilsvarende som kostnadene for anlegge. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen Forslaget innebærer at det blir forbudt å transportere slaktefisk, settefisk og rensefisk ut av PD-sonen med brønnbåt. Så langt vi vet, er det i dag ikke transport av slaktefisk ut av PD-sonen, men brønnbåttransporter av settefisk og rensefisk ut av sonen forekommer. Forslaget innebærer at transport av settefisk og rensefisk ut av PD-sonen ikke kan skje med brønnbåt, men må skje med bil. Den største konsekvensen er at det kan bli vanskeligere å få tilgang på settefisk i overvåkningssonene. Tidligere har det vært underskudd på settefisk i disse områdene, men de er nå mer eller mindre selvforsynt. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene utenfor PD-sonen de siste årene kan spores tilbake til transport av fisk fra PD-sonen, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Forslaget vil gi en svært stor reduksjon i risikoen spredning av PD til overvåkningssonene. Vi mener at gevinstene med å unngå spredning av PD overstiger de negative konsekvensene knyttet til tilgangen på settefisk. 16

17 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor PD-sonen De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 7. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan, se 8. Krav om at transport av settefisk med brønnbåt skal skje med dedikerte brønnbåter, se 9 første ledd. Krav til brønnbåttransporter med lukket brønn og avstander til akvakulturanlegg, se 9 andre ledd. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika, se 9 tredje ledd bokstav c. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr, se 10 Krav til prøvetaking og testing for SAV I dag er det ganske vanlig at anleggene i PD-sonen screener fisken for PD. Det antas derfor at kravet ikke føre til særlig økte kostnader for anlegg innenfor PD-sonen. En eventuell økning av kostnadene vil uansett være små sammenlignet med kostnadene som følge av en eventuell spredning av PD til flere anlegg. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan Forslaget i PD-forskriften vil supplere driftskravet i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget er tydeligere med et klart forbud mot flytting av sjøsatt fisk, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Det innebærer derfor ikke noen vesentlig endring sammenlignet med dagens driftskrav. Krav om at transport av settefisk med brønnbåt skal skje med dedikerte brønnbåter Kravet om dedikerte brønnbåter ved transport av settefisk vil i mange tilfeller kunne medføre økte kostnader for virksomhetene og kapasitetsutfordringer med hensyn til brønnbåter fordi de brukes til mange formål. Det er allerede ganske vanlig at virksomhetene i PD-sonen benytter dedikert brønnbåt til slike oppdrag. Vi mener at smittefri settefisk er så viktig, at det oppveier for eventuelle ekstra kostnader det måtte medføre. Krav til transporter med lukket brønn og avstander til akvakulturanlegg Det er vist at fisk som transporteres i åpen brønnbåt nær akvakulturanlegg i PD-sonen kan bli smittet under transporten og at fisk i akvakulturanlegg kan bli smittet av slaktefisk når denne transporteres til slakteriet. Fisken må derfor beskyttes ved at det stille krav til lukket transport når settefisk transporteres nærmere enn 20 km fra et anlegg i drift og når slaktefisk transporteres nærmere enn 10 km fra et anlegg i drift. Det er mange virksomheter som 17

18 allerede i dag har innført slike krav til lukket transport. Dette kravet vil opphøre etter 1. januar 2021 da alle brønnbåter skal ha systemer som desinfiserer alt transportvannet. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika Så langt Mattilsynet kjenner til, er det i løpet av de senere årene ikke blitt transportert fisk fra anlegg på den ene siden av Hustadvika til slakting ved slakteri på den andre siden. Forslaget vil sikre at et viktig smitteforebyggende tiltak videreføres. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr Det vil medføre økte kostnader for disse fartøyene fordi de blir pålagt vask og desinfeksjon når de skal ut av PD-området. Imidlertid er konsekvensene av at de fører med seg smitte mellom anlegg mange ganger større. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltaket fordi de positive konsekvensene langt overstiger de negative konsekvensene for servicebåtene. De andre tiltakene i denne bestemmelsen er allerede innført i dagens forskrifter og vil ikke ha noen vesentlige konsekvenser. Samlet vurdering av konsekvensene for oppdrettsnæringen Kostnader som følger av strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen og videreføringen av bekjempelsestiltak når PD påvises i overvåkningssonene, må veies opp mot de kostnadene sykdommen påfører den samlede oppdrettsnæringen. PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er estimert til 55,4 millioner kroner. Kostnadene med PD (SAV3) for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner hvert år. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli svært store. To måneders ekstra produksjonstid i sjø fører til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll, økte kostnader til behandling mot lakselus, og fisken blir mer mottakelig for andre sykdommer. PD kan få betydning for markedsadgangen for norsk laks som ikke er ferdig pakket for salg direkte til forbruker. Den økonomiske verdien av dette er vanskelig å anslå, men en utvidelse av området med PD-smitte kan være svært uheldig. De samlede samfunnsmessige konsekvensene og kostnadene som følge av PD, og en ytterligere spredning av sykdommen er svært store for hvert år. De er mye større enn de tapene bekjempelsestiltakene påfører næringen. 18

19 Administrative konsekvenser Forslaget medfører mindre behov for enkeltsaksbehandling fra Mattilsynets sin side, særlig sammenlignet med dagens soneforskrift for Vestlandet. Strengere smitteforbyggende tiltak forventes å gi færre tilfeller av PD både innenfor PD-sonen og overvåkningssonene. Samlet sett mener vi at forslag vil kunne redusere Mattilsynets ressursbruk på håndtering av PD. Andre berørte forvaltningsområder Det kan bli behov for utvidelse av eksisterende lokaliteter eller etablering av nye lokaliteter som en følge av næringens tilpassing til forskriftens bestemmelser. Dette vil kreve saksbehandling i den enkelte kommune, hos fylkeskommunen og Fylkesmennene i de tre berørte fylker, Kystverket og Fiskeridirektoratets regionkontor i Møre og Romsdal og Trøndelag. Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven 7 PD er en sykdom som angriper laksefisk. Smitte til villfisk kan ikke utelukkes, men det finnes ikke noe vitenskapelig dokumentasjon på at SAV-smitte fra oppdrettsfisk har medført PDutbrudd hos villfisk, selv om SAV er påvist i villfisk. Før man har mer kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettsfisk og villfisk når det gjelder SAV, er det nødvendig å ha en føre- var tilnærming til problemet. Mattilsynet vurderer det slik at i den grad PD- virus kan påvirke ville laksebestander, vil forskriften i dagens situasjon redusere denne risikoen. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: (Lenke settes inn her) Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfristen er xx.xx.2017 Med hilsen Elisabeth Wilmann Direktør Fisk og sjømat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. 19

20 Vedlegg: Forslag til forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr 20