ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN

Transkript

1 ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN AUGUST 2014 Høyring ? v. 1.0

2 1 INNHALDSLISTE 1 INNHALDSLISTE 2 2 INNLEIING 4 3 SAMANDRAG BAKGRUNN / FØRESETNADAR / MANDAT 6 4 RAMMEVILKÅR, SITUASJON OG BYGNINGSMASSE PLASSERING EIGEDOMSGRENSER REGULERINGSPLAN TILKOMST / TRAFIKKFORHOLD NABOTILHØVE PARKERING EKSISTERANDE BYGNINGSMASSE BYGGETRINN BYGGETRINN PAVILJONGEN NYE ULSTEINHALLEN MILJØKARTLEGGING TILSTANDSANALYSE GRUNNTILHØVE 17 5 PROGRAM / PROGRAMANALYSE OG PEDAGOGIKK ELEV OG GRUPPE/KLASSEANTALL PROGRAM OG DIMENSJONERING FUNKSJONSDIAGRAM 22 6 RIVING PAVILJONGEN 23 7 VURDERINGAR AREALDISPONERING: STUDIEFORBEREDANDE STUDIESPESIALISERING (ST) PÅBYGGING IDRETTSFAG YRKESFAG ELEKTROFAG (EL) SERVICE- OG SAMFERDSEL (SS) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON/ TEKNISKE OG ALLMENNE FAG (TIP/TAF) TILRETTELAGT OPPLÆRING (TPO) FELLES ROMKATEGORI A REALFAGFAG AUDITORIUM ROMKATEGORI C ADMINISTRASJON/MERKANTIL v. 1.0

3 PERSONALROM ROMKATEGORI D BIBLIOTEK KANTINE/KJØKKEN ELEVTENESTER ROMKATEGORI E IKT REINHALD DRIFT AVFALL OG VAREMOTTAK ROMKATEGORI E TEKNISKE ROM KROPPSØVING UTOMHUS/SKOLEGÅRD VURDERINGAR AV BRUTTOAREALET 26 8 NYE TILTAK NYTT BYGGETRINN ST OMBYGGING NYTT BYGGETRINN SS LOGISTIKKUTFORDRINGAR: UTBYGGINGSLOGISTIKK DRIFTSLOGISTIKK VARETRANSPORT AVFALLSTRANSPORT FRAMDRIFT 28 9 TIDSLINJE MODULBEHOV VISJON KORTSIKTIGE TILTAK KOSTNADAR SITUASJONSPLANAR SITUASJONSPLAN EKSISTERANDE RIVEPLAN MELLOMFASE SITUASJONSPLAN UTVIKLINGSPLAN VEDLEGG TEIKNINGAR v. 1.0

4 2 INNLEIING Denne utviklingsplanen er utarbeidd etter oppdrag frå Møre og Romsdal Fylke, ved Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Skuseth Brækkan. Utviklingsplanen inngår som ein del av samla utviklingsplan for dei vidaregåande skulane i Eikesundregionen. Dette dokumentet inngår som vedlegg til høyring 2, i det som der er omtala som alternativ 1. Deltakarar i prosjektgruppa: Prosjektleiar: Ståle Solgard Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Skuseth Brækkan Arkitekt: Svein Skylstad, Arkitekt Svein Skylstad as Rektor Ulstein vgs: Margaret Alme Rektor Herøy vgs: Gullik Kjelstadli Rektor Ørsta vgs: Roger Fylling Rektor Volda vgs: Trond Hjelseth Referansegruppe ved Ulstein vgs: Tillitsvalde Verneombod Elevrepresentantar Driftsansvarleg Representant frå alle studieprogramma 4

5 3 SAMANDRAG Formål Denne utviklingsplanen omhandlar konsekvensar og kostnader ved Ulstein vgs, som eit resultat av ein samla gjennomgang av den framtidige skulestrukturen for dei vidaregåande skulane i Eikesundregionen. Skulestrukturen i Eikesundregionen omfattar dei 4 skulane Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs. Vanylven vgs. blir sett på separat. Eksisterande situasjon Bygningane ved Ulstein vgs har grodd fram frå 1977 til 2002, og består av byggetrinn 1 (1977), paviljongen (1981) og byggetrinn 2 (2002). I november 2014 vil idrettsfag ta i bruk leigde lokale i Nye Ulsteinhallen. Ein vil då kunne rive paviljongbygget. Det føreligg godkjent reguleringsplan som ryddar opp i busstilkomst og trafikkbildet som i dag er trafikkfarleg med blanding av buss, bil og fotgjengarar. Det føreligg også nye skisser til ei ny rundkøyring direkte på Fylkesvegen. Det hastar med å bygge skikkeleg busslomme. Areal og elevtalsendring I høve eksisterande skuledrift er det i denne utviklingsplanen foreslått å samle Service og samferdsel ved Ulstein vgs, som då er dimensjonert for 5 SS klasser. Eksisterande tilbod ved Volda vgs er foreslått nedlagt. Skilnaden på bruttoareal for dei 2 alternativa (med og utan 2 ekstra SS klasser) er i FEF modellen berekna til ca. 300m2 BTA, noko som tilsvarer ca. 11,1 mill i ekstra nybyggkostnad. Eksisterande 2014/15 Studieforberedande fag 445 Yrkesfag 140 TPO 8 10 SUM Teknisk fagskole 0 0 TOTALSUM Avvik +131 FORESLÅTTE TILTAK: Utviklingsplan Fase 1: Flytte idrettsfag inn i Nye Ulsteinhallen i november 2014 og rive paviljongen. Fase 2: Etablere nye trafikkløysingar med betra busslommer, segregert trafikk og nye parkeringsplassar. Fase 3: Vi har foreslått nytt tilbygg på vel 1220m2 (byggetrinn 3), med 9 nye store klasserom, kvar for 30 elevar. Dette for å møte framtidig vekst i studiespesialisering, samt kompensere for små klasserom. Mørke bakkantrom foreslått reve og erstatta av opent amfi i kontakt med aula, som erstatning for landskapet som vi foreslår eksklusivt til bibliotek. Fase 4: Ombygging av 2.etasje i byggetrinn 2 for utvida SS avdeling, administrasjon og merkantil avdeling for å takle fleire SS elevar. Fase 5: Revisjon av utviklingsplan. KOSTNADER: Ved Ulstein vgs foreslår vi 1220m2 tilbygg kostnadsrekna til 45,1 mill. Ombyggingskostnadane med inneamfi, SS og adm/merkantilt er berekna til ca. 18,2 mill. Utomhus 2,2 mill. Samla 66 mill. Ein kan spare 13 mill. om ein bygg nytt kun for SS, og lar ST fra,leis vere like trangbodde i 2.etasje i byggetrinn 2. Dette er ikkje noko skulen ynskjer. Pedagogiske mål: Utviklingsplanen sin ambisjon er å tilpasse skulen til gjeldande ny struktur, det såkalla kunnskapsløftet, ved ein samla gjennomgang av bygningsmassen, med tanke på at dei ulike utdanningsprogramma skal få sine 5

6 baseareal og spesialrom i tråd med gjeldande føringar frå Utdanningsavdelinga i Fylkeskommunen. Miljøforbetringsmål: Energisparing, inneklimaoppgradering. Driftsteknisk opprustingsmål: SD anlegg, energisparing, energiklassifisering. Visjon: Det er ikkje utarbeidd eigne visjonsmål i arbeidet med utviklingsplanen. Virkemiddel: Plassproblema ved skulen løysast via nytt tilbygg. Intern ombygging gjev betre utvida administrasjon/merkantil avdeling. Dette blir mulig fordi idrettsfag flyttar til Ulsteinhallen og frigjer lærararbeidsplassar. Ombygging av 2.etasje byggetrinn 2 for å ivareta 5 SS klasser i framtida. Arealberegningsmodellen (FEF modellen) 2014: Dette er ein felles Fylkeskommunal arealmodell for å kvalitetssikre arealbehovet for dei ulike utdanningsprogramma ved ulike elevtal og ulike Vg2 og Vg3 tilbod. 3.1 BAKGRUNN / FØRESETNADAR / MANDAT I sak T- 79/11 blei fylgjande vedtak gjort: Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden. Sak PN- 28/13: Plannemnda godkjenner framlagte prosjektplan for utviklingsplanar for skulane Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs. Arbeidet med å revidere planen vart sett i gang i februar 2014 og skal avsluttast i oktober

7 4 RAMMEVILKÅR, SITUASJON OG BYGNINGSMASSE 4.1 PLASSERING Ulstein Vidaregåande Skule Holsekerdalen Ulsteinvik Skulen ligg ved utkanten av Ulsteinvik ved Høddvoll stadion/sunnmøre folkehøgskule med adkomst via Rv 61. 7

8 4.2 EIGEDOMSGRENSER Skulen ligg på sjølveigd tomt. Gnr/Bnr Areal Eiar Reguleringsformål / bruksnamn 10/ Møre og Romsdal Fylkeskommune Skule GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift :57 Side 1 av 2 Kartutsnittet ovanfor viser omrisset av den Nye Ulsteinhallen med svak grøn strek til vest for Ulstein vgs 8

9 4.3 REGULERINGSPLAN Skuleområdet er omfatta av 2 reguleringsplanar: 1. Hofset- Holseker- Høddvoll, vedtatt 12.mai Planidentifikasjon Gnr. 10 / bnr Detaljreguering for Høddvollområdet, vedteke Planidentifikasjon , gnr. 10 / bnr I planutsnittet nedanfor er skuletomta 10/244 er vist med raud strek og oransje skravar. GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift :05 Her er også ny parkeringsløysing (P1) vist, saman med bussoppstillingsplass til 5-6 bussar. Viste mesh=50&ppi=300&title=&maptheme=rplan&srs=epsg:32632&offset=12 Side 1 av 2 rundkøyring, med planfri kryssing under Fylkesvegen, er no forlat som løysing av kommuna, og truleg blir resultatet ei ny rundkøyring på sjølve Fylkesvegen, som vist i illustrasjonen til høgre. 9

10 4.4 TILKOMST / TRAFIKKFORHOLD GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift :16 ast=338808&north= &mesh=50&ppi=300&title=&maptheme=ortofoto&srs=epsg:32632&offset=12 Side 1 av 2 Dei trafikale tilhøva ved skolen er i dag kaotiske med trafikkfarleg blanding av store bussar, parkerte bilar og myldring av elevar. I dag køyrer 7-8 bussar opp til parkeringa. Dette haster det svært med å få gjort noko med før det oppstår ulykker. Etablering av trygge trafikale tilhøve bør ha høgste prioritet både hos Kommunen og Fylkeskommunen. Ovanfor har vi forsøkt å vise ein kombinasjon av siste rundkøyringsskisse og godkjent reguleringsplan, som viser plassering av busslomme og parkering. 10

11 4.5 NABOTILHØVE GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift : &ppi=300&title=&mapTheme=grunnkart&srs=EPSG:32632&offset=12 Side 1 av 2 Skulen ligg fritt til i Høddvollområdet og er næraste nabo til Høddvoll og Ulsteinhallen. Skuletomta har god avstand til etablerte boligområde mot nord og sydvest. Fylkesvegen dannar ei barriere mot syd. Nabotilhøva reknast som uproblematiske. Skulen ville truleg blitt lokalisert meir sentrumsnært om den hadde blitt etablert i dag. 11

12 4.6 PARKERING Skulen har i dag 2 HC plassar ved hovudinngangen og 3 parkeringsplassar med 93 p- plassar. Totalt 95 plassar. Om ein dimensjonerar parkeringsbehovet med 0,6 pr. tilsett (112 tilsette) og 0,4 plass pr. elev over 18 år (280 stk.) får ein eit behov for ca. 179 parkeringsplassar ved skulen. Dette er nesten ei dobling av eksisterande tal. Pga. av nye vegomleggingar, mister skulen delar eller heile den nedre av dei 3 eksisterande p- plassane sine (- 39 stk.), medan ein kan regne med sambruk med ny regulert p- plass ved Høddvoll Panorama. Her er det vist 130 plassar. Om skulen får nytte alle 130 plassane her + 2 av sine eksisterande vil ein ha 189 plassar + 2 HC. Totalt 191 stk. Dette er ei stor forbetring av eksisterande situasjon. Framtidig parkering Eksisterande parkering 12

13 4.7 EKSISTERANDE BYGNINGSMASSE Bygningane har grodd fram frå 1977 til 2002, og består av byggetrinn 1 (1977), paviljongen (1981) og byggetrinn 2 (2002). Arkitektonisk framstår bygningane som 2 ulike anlegg med ulike takvinklar og ulik material- og fargebruk. Mellomrommet mellom dei er arkitektonisk utforma som ein hovudinngang, men fører berre inn i eit trongt gang/trappesystem. Tydeleggjering av ein klar hovudinngang har forbetringspotensiale. Bygningane framstår som godt vedlikehaldne, og gjev eit tiltalande inntrykk. Særleg har innvendig atrium fine kvalitetar. Bygningar Bruttoareal Nettoareal BTA NTA inkl. drift 1977 Byggetrinn Paviljongen Byggetrinn Ulsteinhallen 609 Sum Ulstein vgs

14 4.7.1 Byggetrinn 1 Bruttoareal: 3609m2. Byggeår: Bygget oppfyller krava til universell utforming. Lita heis. Bygget har blitt radonmålt. Resultata viser ikkje førekomstar over forskriftskrav. Eksisterande bruk: Aula / Vestibyle Kantine / Adm. / Merkantilt Bibliotek Elevtenester IKT lærlingar Elevgarderobe / Tilfluktsrom Personalrom TPO base ST SS Framtidig bruk: Som eksisterande Bygget er ikkje energimerka. 14

15 4.7.2 Byggetrinn 2 Bruttoareal: 2272m2. Byggeår: etasjar. Eksisterande bruk: Elektrofag Auditorium Språklab Studiespesialisering TPO Framtidig bruk Som i dag, men med større omfang SS, og mindre ST 15

16 4.7.3 Paviljongen Bruttoareal: 503m2. Byggeår: Eksisterande bruk: Idrettsfag TP / TAF Framtidig bruk: Foreslått tatt ut av bruk. 16

17 4.7.4 Nye Ulsteinhallen Xxxxx m2. Byggeår: Eksisterande bruk: Kroppsøving Teori og praksisrom for ID Miljøkartlegging Det er ikkje utført miljøkartlegging av skulen som del av dette utviklingsplanarbeidet Tilstandsanalyse Det er ikkje utført tilstandsanalyse av skulen som del av dette utviklingsplanarbeidet. 4.8 GRUNNTILHØVE Det er ikkje innhenta informasjon om grunntilhøva. 17

18 5 PROGRAM / PROGRAMANALYSE OG PEDAGOGIKK 5.1 ELEV OG GRUPPE/KLASSEANTALL UTDANNINGSPROGRAM NIVÅ PROGRAMOMRÅDER ELEVER (program) Atal klasser (program) SUM elever pr. årstrinn SUM elever pr. program SUM Grupper/ klasser pr. program Studiespesialisering ST VG1 Studiespesialisering 120 4, VG2 Språk, samfunnsfag og 60 2,0 120 økonomi VG2 Realfag(TAF) 60 2,0 VG2 IB VG3 Språk, samfunnsfag og 60 2,0 120 økonomi VG3 Realfag 60 2,0 VG3 IB VG3 Påbygging 30 1, Studiespesialisering med formgivingsfag VG1 Formgivingsfag VG2 Formgivingsfag 0 VG3 Formgivingsfag 0 Idrettsfag ID VG1 Idrettsfag 60 2, VG2 Idrettsfag 60 2,0 60 VG3 Idrettsfag 60 2,0 60 VG4 Idrettsfag 0 Musikk, dans og drama MD VG1 MDD 0 0 0,0 VG2 Dans 0 VG3 Dans VG2 Drama VG3 Drama 0 VG2 Musikk VG3 Musikk Bygg- og anleggsteknikk BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk VG2 Anleggsteknikk 0 VG2 VG2 VG2 VG2 Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk TAF 0 STO 0 Design og håndverk DH VG1 Design og handverk VG2 Aktivitør 0 VG2 Blomsterdekoratør VG2 Børsemakar VG2 Båtbyggerfag VG2 Design og duodji 18

19 VG3 Design og gullsmedhandverk VG2 Design og tekstil VG2 Design og trearbeid VG2 Frisør VG2 Interiør og utstillerdesign VG2 Pianostemming og pianoteknikk VG2 Smed VG2 Ur- og instrumentmakar VG3 Interiør 0 VG3 Utstillingsdesign Elektrofag EL VG1 Elektrofag 30 2, VG2 Automatisering 15 VG2 Data og elektronikk VG2 Elenergi 15 1,0 VG2 Flyfag VG2 Kulde og varmepumpe VG3 Automatiseringsfag 0 VG3 Dataelektronikerfaget Helse og sosialfag HS VG1 Helse- og sosialfag VG2 Ambulansefag 0 VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag VG2 Fottereapi og ortopediteknikk VG2 Helsearbeiderfag VG2 Helseservicefag VG2 Hudpleie VG3 Fotterapi 0 VG3 Apotekteknikk VG3 Helsesekretær VG3 Tannhelsesekretær VG3 Hudpleier Medier og kommunikasjon MK VG1 Medier og kommunikasjon VG2 Medier og kommunikasjon VG3 Medier og kommunikasjon stud.forb. VG3 Mediedesign Naturbruk VG1 Naturbruk VG2 Akvakultur 0 VG2 Anleggsgartnar og idrettsanleggsfag VG2 Fiske og fangst VG2 Hest og hovslagerfag VG2 Landbruk og gartnernæring VG2 Reindrift VG2 Skogbruk VG2 Naturbruk med sportsfiske VG3 Naturbruk 0 studieforberedende VG3 Gartnernæring VG3 Landbruk 19

20 Restaurant- og matfag RM VG1 Restaurant- og matfag VG2 Kokk- og servitørfag 0 VG2 Matfag STO 0 Service- og samferdsel SS VG1 Service og samferdsel 30 2, VG2 IKT-servicefag 15 1,0 45 VG2 Reiseliv VG2 Sal, service og sikkerhet 30 2,0 VG2 Transport og logistikk Teknikk og industriell produksjon TP VG1 Teknikk og industriell produksjon VG2 Arbeidsmaskiner 0 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 Bilskade, lakk og karosseri Brønnteknikk Industriell møbelproduksjon Industritekstil og design Industriteknologi Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag TAF 24 2,0 24 STO 0 SUM elever vidaregåande skole , Spesialtilpasset oppl. AO Spesialtilpasset opplfunksj.h. base Landslinje/ annet Fagskole Nettbasert SUM ELEVER og STUDENTER TOTALT ,

21 5.2 PROGRAM OG DIMENSJONERING Nedanfor er vist dimensjonering av Ulstein vgs etter den såkalla FEF modellen. Antall Klasser Elever VG Elever VG Elever VG Elever VG AO 10 TAF 24 2 STO 0 0 SUM elever Lærere og assistenter 82 Pedagogisk ledelse 6 Merkantil avdeling 6 IKT 3 Renholdere 5 Driftspersonell 1 Kantinepersonell 2 Bibliotek 2 Elevtjenester 5 Sum ansatte 112 Nto Bto Pr elev Studiespesialisering ST ,0 Studiespesialsiering m/formgiving STFOR - - 0,0 Påbygging ,6 Idrettsfag ID ,3 Musikk, dans og drama MD - - 0,0 Sum Studiforberedende ,1 Bygg og anlegg BA - - 0,0 Design og handverk DH - - 0,0 Elektrofag EL ,9 Helse og oppvekstfag HO - - 0,0 Medier og kommunikasjon MK - - 0,0 Naturbruk NA - - 0,0 Restaurant og matfag RM - - 0,0 Service og samferdsel SS ,3 Teknikk og industriell produksjon TP ,9 Sum yrkesfag ,0 Sum Alternativ opplæring AO ,0 Felles: Sum felles læringsrom ,6 Rom ansatte ,5 Elverum ,3 Vestibyle / sosiale møtearenaer/inneamfi ,3 Teknisk drift ,6 SUM felles ,2 SUM netto areal ,5 Tekniske rom ,5 Konstruksjonsareal ,8 Trafikkareal ,9 Bruttoareal Totalt ekskl idr.hall ,6 Idrettshall inkl idrettsfag ,7 21

22 5.3 FUNKSJONSDIAGRAM Det er ikkje laga funksjonsdiagram (boblediagram) i arbeidet med utviklingsplanen. Dette vil bli utarbeida i neste fase, som er programmering/skisseprosjektfase. 22

23 6 RIVING 6.1 PAVILJONGEN Ut frå sin tekniske tilstand, funksjonalitet og plassering foreslår vi å rive paviljongen. Dette vil frigjere tomt til nytt tilbygg. 23

24 7 VURDERINGAR 7.1 AREALDISPONERING: Vi har kartlagt tilgjengeleg netto fagareal i bygningsmassa, for så å samanhalde dette med netto fagareal i FEF programmet. Studiespesialisering / påbygging / SS disponerer i dag 17 teorirom inkludert språklab og musikkrom. I FEF programmet er desse utdanningsprogramma dimensjonert til 18 klasser. Kun 4 av klasserom har plass til 30 elevar. Dette er rom 107 musikk, 203, 266 og 269. Resten av klasseromma for 30 elevers klasser er på ca 50-60m2, og har plass til elevar. Idrettsfag vil etter samankoplinga med Nye Ulsteinhallen (rom 203) ha løyst arealbehovet for sitt. Elektrofag har i dag større areal enn FEF dimensjoneringa (+ 100m2), og har i dag ikkje noko nytt arealbehov. Sambruk med Vg2 IKT fag? TPO manglar ca. 90m2 i høve FEF dimensjoneringa. Dei disponerer i dag 3 klasserom (rom 162, 213 og 219). Vi foreslår å prioritere tilbygg med store klasserom (minimum 70m2), for 30 elevers klasser i studiespesialisering, og utnyttar 2.etasje i byggetrinn 2- fløya til Service og samferdsel. Dette gjev færre elevar i byggetrinn 2, som har tronge og lange korridorar, og ein får hovudtyngda av elevmassen sentralt mot atriet. Dei mørke romma i bakkant av atriet foreslår vi omgjort til inneamfi opp til 2.etasjesnivå, slik at det kan nyttast i sambruk med aula / amfi til større samlingar. Dette frigjer Landskapet til bibliotek. Nokre av dei nye klasseromma kan eventuelt byggast 90m2 og underdelast med foldevegg til 2stk 45m2 rom for halve klasser. Dette må ein arbeide vidare med under programmering- og skisseprosjektfasen. Vi har vist nye rom på 78m STUDIEFORBEREDANDE Studiespesialisering (ST) 360 elevar. 12 klassar á 30 elevar. 29 lærarar. Har i dag relativt små klasserom (60m2) som blir nytta fleksibelt. Skulen har få og dårleg plasserte grupperom. Dimensjonert til 1072m2 NTA i FEF programmet. 4m2 BTA pr. elev. Lærararbeidsplassane oppfyller i dag ikkje 6m2 kravet til Arbeidstilsynet pr. plass. Dette betrar seg kraftig når arbeidsplassane til idrettsfaglærararne blir flytta ut i Nye Ulsteinhallen. Foreslår 8 nye klasserom tilpassa 30 elevar i nytt tilbygg (Vg2 og Vg3). Foreslår å gjere om lærararbeidsrom 229, 230 og 231 til nye kontor for adm/merkantilt, og bygge om teorirom 220 til nye lærararbeidsplassar. Ein må vurdere bookinga av musikkrommet og språklab en i høve omfang tilbygg Påbygging 30 elevar. 1 Klasse Vg3. 2 Lærarar. Dimensjonert til 107m2 NTA. 4,8m2 BTA pr. elev Idrettsfag 180 elevar. 6 klasser á 30stk. 14 lærarar. Dimensjonert til 592m2 i FEF- modellen. 4,4m2 BTA pr. elev. Får nye undervisnings- og lærararbeidsrom i Nye Ulsteinhallen. Romma her er 68m2. Grupperomma 11-22m2. Dimensjonert til 592m2 NTA i FEF. 4,4m2 BTA pr. elev. 7.3 YRKESFAG Elektrofag (EL) 45 elevar. 3 klasser á 15 stk. 8 lærarar. Har kapasitet til framtidig 5 klasser. Kunne tenke seg å skilje teori og verkstadarealet i elektrofag for auka totalfleksibilitet på teoriromma. Dimensjonert til 354m2 NTA. 10,6m2 BTA pr. elev. Held i dag til i 1.etasje i byggetrinn 2 fløya. 24

25 7.3.2 Service- og samferdsel (SS) 75 elevar. 5 klasser á 15 elevar. 13 lærarar. Utvida frå 3 til 5 klasser ved å flytte SS frå Volda. Foreslått at dei får plass i 2.etasje i byggetrinn 2. Dimensjonert til 550m2 NTA i FEF. 9,9m2 BTA pr. elev Teknikk og industriell produksjon/ Tekniske og allmenne fag (TIP/TAF) 24 elevar. 2 klasser á 12 elevar. 5 lærarar. Dimensjonert til 94m2 i FEF. 5,3m2 pr. elev. 7.4 TILRETTELAGT OPPLÆRING (TPO) 10 elevar. 10 tilsette. Dimensjonert til 322m2 NTA i FEF. 43,5m2 BTA pr. elev. Manglar ca. 60m2 for å oppfylle FEF modellen. Har eit akuttproblem for ny utagerande elev frå komande haust, som treng eige rom. Har 2 velfungerande elevar som nyttar rullestol. 7.5 FELLES Romkategori A (realfaglab og auditorium) REALFAGFAG Dimensjonert til 295m2 NTA. Har 30m2 over FEF modellen. Ingen endring AUDITORIUM Dimensjonert til 143m2 i FEF modellen. Eksisterande auditorium er 88m2. Brukarane ynskjer seg eitt stort auditorium som erstatning for Landskapet/biblioteket som i dag rommar inntil 200 personar. Skolen manglar kun 30m2 på auditorieareal i høve FEF modellen. For å kompensere for dette har vi foreslått eit opent atriumsamfi opp til nytt tilbygg på plan 2, som kan nyttast til forsamling i aula/vestibyleområdet Romkategori C (Adm. og ped. personell, markantilt personell, støtterom, personalrom, garderobar og wc, tillitsvalte) ADMINISTRASJON/MERKANTIL Dimensjonert for 12 tilsette. 118m2 + 82m2 arkiv/møterom. Held i dag til i 2.etasje i byggetrinn 1. Merkantilt treng utviding, og administrasjonen treng fleire møterom. Har i dag ca 90m2 istaden for dimensjonerte 200m2. Her trengs ei kraftig utviding om ein skal bringe forholda opp på FEF- nivå PERSONALROM Dimensjonert for 112 tilsette. 142m2 + 22m2 garderobe og toaletta. Har i dag eit personalrom på 121m2 + wc er Romkategori D (Bibliotek, kantine/kantinekjøkken, toaletta i felesareal, vestibyle/sosiale møtearenaer/inneamfi, elevtenester) BIBLIOTEK Dimensjonert til 223m2 i FEF modellen. 2 tilsette. Har i dag ca. 300m2. Det er sterke brukarønsker om eit bibliotek skilt frå det såkalla landskapet fordi ein i dag har ein store lydproblem med denne sambruken. Biblioteket framstår ikkje tidsmessig i høve ein så stor studiespesialiserande skule. Vi har i utviklingsplanen møblert bibliotek på 202m2 tilsvarande FEF modellen. Resterande areal mot vest nyttar vi til lærararbeidsrom (5 stk.), ekstra gruppe/møterom og skikkeleg lydisolert kontor til bibliotekar KANTINE/KJØKKEN Dimensjonert for 2 tilsette og 612m2 NTA i FEF modellen. 25

26 Pr. dato er det oppgraderingsplanar for kjøkkenet. Bl.a. betre hygiene med eige wc kjøkkenpersonalet der det i dag er lager. Ny frittståande buffé for å få ned køane. Eksisterande kantine er vesentleg mindre enn FEF modellen, men mogeleg sambruk med atriumsrommet/vestibyle gjer at vi ikkje ser utviding av denne som høgaktuell i dette alternativet ELEVTENESTER Dimensjonert for 5 tilsette og ca. 100m2 i FEF modellen. 1 PPT tilsett, 1 helsesøster og 3 rådgjevarar. venterom, wc, kvilerom og lager/arkiv/kopi for elevrådet. Er i dag spreidd med helsesøster på plan 1 og rådgjevarkontor på plan Romkategori E1 (IKT, Reinhald, Drift, Avfall og varemottak ) IKT Dimensjonert for 3 tilsette (inkl. 2 lærlingeplassar IKT) og 56m2 NTA i FEF modellen. Bør samlast sentralt REINHALD Dimensjonert for 5 tilsette. 89m2 NTA i FEF modellen DRIFT Dimensjonert med 1 tilsett. 182m2 NTA i FEF modellen AVFALL OG VAREMOTTAK Dimensjonert til 75m2 i FEF programmet. Skulen har i dag avfallsrom til venstre for hovudinngangen. Triller avfallskoppane ut ved avhenting ROMKATEGORI E TEKNISKE ROM Dimensjonert med 352,6m2 i FEF modellen. Skulen klagar på eksoslekkasje inn i inntaksrista. Dette vil truleg betre seg når ein får opparbeida parkeringsplassar og busslomme ihht reguleringsplanen lenger frå inntaket KROPPSØVING Skulen flyttar inn i Nye Ulsteinhallen i november, og kroppsøvingstilhøva blir av Fylkets beste UTOMHUS/SKOLEGÅRD Skulen ynskjer ei oppgradering og trafikksikring av uteareala. Eit meir kreativt uteområde er lista opp på ønskelista frå skulen. 7.6 VURDERINGAR AV BRUTTOAREALET I FEF modellen blir arealbehovet til Ulstein vgs med 724 elevar og 112 tilsette vurdert til 7.695m2 BTA (10,63m2 BTA pr. elev) utan kroppsøving og m2 (16,32 m2 BTA pr. elev) med kroppsøving. Samla bygningsmasse etter ein riv paviljongen er 5.881m2 utan areala i Nye Ulsteinhallen. Her leigar ein ca. 609m2, slik at samla areal etter innflytting i Ulsteinhallen utgjer 6.499m2. Dvs. ca m2 BTA mindre enn det ein ny skule er dimensjonert til. Skulen har i dag knappe 600 elevar. Skulen har mykje meir mørkt areal i tilfluktsrom og bakkjellar, samt trafikkareal enn det FEF modellen legg opp til. 26

27 8 NYE TILTAK 8.1 NYTT BYGGETRINN ST Etter at paviljongbygget er reve, forslår vi eit nytt tilbygg på vel 1220m2, innehaldande store klasserom/grupperom for studiespesialisering/påbygging. Alternativt kan ein samle og bygge nytt for ei utvida Service og samferdselavdeling (742m2 i BTA i FEF modellen). Ein vil då ha like trongbudde tilhøve for ST, og like mange elevar i det tronge byggetrinn 2. SS kan også med fordel ha 70m2 rom, slik at ein kan få ulike møbleringar for praktiske øvingar i same rom. 8.2 OMBYGGING Etter innflytting av tilbygget, kan ein bygge om 2.etasje i byggetrinn 2 til nye lokalar for Service- og Samferdsel, samt bygge om administrasjon/merkantilt og lærararbeidsplassane, samt det nye inneamfiet i byggetrinn NYTT BYGGETRINN SS Ved å bygge nytt istadenfor ST, kan ein spare ca 350m2, som representerer ca 13 mill mindre investeringsbehov. Ein lar imidlertid ST vere like trangsbodd som i dag, kun med den lille slakken ein får ved å ha flytta idrettsfaga til Ulsteinhallen. Tilbygget vil då romme kun 75 elevar istadenfor 270 elevar som i nytt tilbygg for ST. 2.etasje i byggetrinn 2, vil være trangbodd med ( alt for) mange levera samla rundt ein mørk,trang korridor. 8.4 LOGISTIKKUTFORDRINGAR: Logistikkutfordringane kan delast i to. Utbyggingslogistikken. Korleis få rett funksjon på plass til rett tid, og kva gjer ein mellombels for å få dette til (flyttelogistikk mellom bygningane i planperioden). Driftslogistikken innanfor skuleområdet mellombels i byggjeperioden og når skulen er ferdig utbygt etter mal frå utviklingsplanen UTBYGGINGSLOGISTIKK Når ein riv paviljongen, må ein finne plass til båtmodellverkstad TP/TAF ein anna plass. Innflyttinga i Ulsteinhallen frigjer lærararbeidsplassar som kan ombyggast til merkantilt/administrasjon. Om ein får frigjort klasserom ved flyttinga av idrettsfaga kan ein samtidig bygge om rom 220 til nye lærararbeidsplassar, slik at ein kan få ferdigstilt ein større administrasjon/merkantil avdeling som heng saman inn mot personalrommet. Vi rår så til at ein bygg eit tilbygg med 70m2 klasserom, slik at ein kan få tømt og bygt om 2.etasjen i byggetrinn 2 til ei utvida Service- og samferdselavdeling DRIFTSLOGISTIKK VARETRANSPORT Varetransport til skulen blir ikkje endra AVFALLSTRANSPORT Avfallstransporten blir ikkje endra. 27

28 8.5 FRAMDRIFT Framdrifta på gjennomføringa av utviklingsplanen vil vere avhengige av storleiken på politiske løyvingar til dette føremålet. Vi har i neste punkt stipulert ein tidsakse frå Dvs. ei gjennomføringstakt på 5 år. 28

29 9 TIDSLINJE Tiltak Frå Til Kostnad Kommentar År frå politisk vedtak 1 År 0 Innflytting i Ulsteinhallen 2 Riving År 0 År 1 Riving paviljong 3 Ombygg 1 År 1 År 1 Ombygging lærerarb.plassar til adm/merkantilt 4 Ny År 1 År 2 Ny busslomme og vegsystem busslomme 5 Prosjektering År 2 År 4 Programmering/prosjektering tilbygg 6 Nybygg År 4,5 År 6 Bygging byggetrinn 3 (tilbygg) 7 Ombygg 2 År 6 År 7 Ombygging byggetrinn 1 til SS 8 Flytting År 7 Flytting SS frå Volda Sum 18 Utomhus År 3 År 4 Meir kreativt utomhusareal Sum Totalsum 29

30 10 MODULBEHOV Skulen vil ikkje ha noko modulbehov i planperioden slik vi vurderer dette. 30

31 11 Visjon Tryggare trafikktilhøve og meir kreative uteareal er viktig for skulen. 31

32 12 KORTSIKTIGE TILTAK Det er sidan xxxx utført kortsiktige tiltak for betring av inneklima og innemiljø i bygningsmassa. Kortsiktige tiltak er løpande mindre tiltak. Pos. nr Beskrivelse Tidspunkt for utførelse 1 Fjerning av paviljongen Forbetring kantinekjøkken slik det oppfyller krav frå mattilsynet Nytt SD anlegg Fase ut bruken av bakkjellaren til undervisning og kontor 20xx 6 Permanent bibliotek 20xx 7 Bussoppstllingsplassar 20xx 8 Meir kreativt uteområde. 20xx

33 13 Kostnadar Grovt overslag BYGG Tung Middels Lett Riving Nybygg Kostnad Kommentar Riving paviljongbygg 503 0, 3mill Nybygg til studie- spesialisering ,1 mill Ombygging til SS i byggetrinn ,0 mill Ombygging av administrasjon/ merkantilt 125 2,5 mill Ombygging rom ,9 mill Ombygging biblioteket 100 2,0 mill Ombygging amfi/aula 70 3,0 mill Inkl. riving KOSTNAD 63,8 mill Utomhus 2,2 mill SUM inkl. Utomhus 66,0 mill Kommentarar: Nybygg: kr pr.m2 Lett ombygging = lokala brukt hovudsakleg som i dag. Små omgjeringar, reparering og tilpassing himling og golv, nødvendige utskifting, begrensa tilpassing av vvs- og el- anlegg. Kr pr.m2 Middels ombygging = lokala kan delvis brukast som i dag. Noko riving og ombygging, full overflaterenovering, nødvendige utskiftingar, tilpassing av vvs- og el- anlegg. Kr pr.m2 Tung ombygging = lokala kan ikkje brukast som i dag. Riving av himling, vegger, golvbelegg, elektrisk, varme, ventilasjon og sanitær. Ny rominndeling, nye overflater, nye tekniske anlegg. Kr pr.m2 Kostnadane er basert på prisnivå 2013 justert for prisstigning til 1.juni

34 14 SITUASJONSPLANAR 14.1 SITUASJONSPLAN EKSISTERANDE RIVEPLAN MELLOMFASE UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN ULSTEIN VGS Tegning: Eksisterende situasjon Situasjonsplan Målestokk (A3): 1:1000 Utført: GL Dato: Tegningsnr: A A10-01 Rev. dato: Rev: B 14.3 SITUASJONSPLAN UTVIKLINGSPLAN 34

35 15 VEDLEGG 15.1 TEIKNINGAR 35