Nedre Klasgarden ÅLESUND KOMMUNE. Oppdragsnr. Tlf.: E-post:

Transkript

1 Nedre Klasgarden ÅLESUND MARKEDSVERDI Kr Oppdragsnr. Befaringsdato Rapportdato Rapportansvarlig Basert på NS 3600:2013 E-post: Tilstandsrapport 3600 kan kun utarbeides av godkjente medlemmer av Norges Takseringsforbund.

2 Oppdragsnr. Gnr 47: Bnr 35, bnr 152 Befaringsdato Rapportdato Rapportansvarlig E-post: INNHOLD RAPPORTSAMMENDRAG...3 UNDERSØKELSER SOM IKKE ER INKLUDERT I RAPPORTEN...3 DOKUMENTKONTROLL...6 TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI...7 EIENDOMSOPPLYSNINGER...8 AREALOPPLYSNINGER...10 ROMFUNKSJONER FOR P-ROM...10 VEDLEGG...11 TILSTANDSRAPPORT 3600 AVGRENSNINGER...12 HOVEDRAPPORT...13 ENEBOLIG...13 OVERFLATER GENERELT...13 VÅTROM...13 KJØKKEN...16 ROM UNDER TERRENG...17 KRYPEROM...18 SPESIALROM...18 ILDSTED OG SKORSTEINER...19 INNVENDIGE TRAPPER...19 ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN...20 TEKNISKE ANLEGG...20 RADON...21 INNVENDIG, ANDRE FORHOLD...21 YTTERVEGG...21 YTTERTAK...22 BALKONGER, TERRASSER, VERANDA, TRAPPER OG LIGNENDE...24 TERRASSER OG PLATTING PÅ TERRENG...24 GRUNNMUR, FUNDAMENTER...24 MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BY GEOLOGISKE FORHOLD...26 FORENKLET INFORMASJON OM ELEKTRISK ANLEGG...26 FORENKLET INFORMASJON OM BRANNTEKNISKE FORHOLD...27 UTHUS...28 DOKUMENTASJON av 28

3 RAPPORTSAMMENDRAG OM TILSTANDSRAPPORT 3600 Tilstandsrapport 3600 er godkjent av Norsk takst. Bare takstmenn/takstingeniører som er godkjent av forbundet, kan utarbeide tekniske tilstandsanalyser som dokumenteres med en Tilstandsrapport Oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten og gi skriftlig tilbakemelding om eventuelle feil eller mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder også når oppdragsgiver benytter en eiendomsmegler. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Les utfyllende informasjon om Tilstandsrapport 3600 og dens avgrensninger i eget kapittel. Her gis også informasjon om klageordning for forbrukere. UNDERSØKELSER SOM IKKE ER INKLUDERT I RAPPORTEN Tilstandskontroll av tilleggsbygg. Møretakst AS sitt standardprodukt inneholder tilstandskontroll av hovedhuset - kontroll av tilleggsbygninger er tilleggstjenester BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN Enebolig (med registrert sokkelleilighet- idag i bruk som enebolig) fra 1966 beliggende i attraktivt boligområde Nedre Klasgarden på Bogneset i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger fra 1960-tallet og utover. Kort avstand til barnehage, nyere barneskole og butikk. Eiendommen ligger i skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med singel, plen, hekk, beplantning, tørkestativ etc. Enkelt uthus mot øst. Eiendommen ligger i et etablert boligområde med i hovedsak eneboliger. Svært gode sol- og utsiktsforhold mot syd. Utvendig beskrivelse: Huset har Deira Elegance e.l. som taktekking fra 2007/08. Bygget er oppført i en bindingsverkkonstruksjon som var vanlig på utførelsestidspunktet. Utvendig kledd med liggende bordkledning fra byggeår. Vinduer i hovedsak 2-lags glass i trevinduer fra 2000-tallet, 5 stk kobla vinduer fra byggeår. 2 nye hovedytterdører fra 2018, Balkongdør fra 2000-talllet. Trebjelkelag. Betong e.l i grunnmur - utvendig pusset og malt. Innvendige beskrivelse: Hovedetg har parkett/laminat, malte/tapetserte vegger, og MDF panel og himlingsplater i himling. Himlinger i stue, gang og ene soverom oppusset nylig, montert spotter i himlinger. Malte betonggulv i boder/vaskekjeller. Vaskerom på hovedetg har ikke dagens krav til våtrom, men mer karakter av vaskekjeller med åpne malte murkonstruksjoner. Den har malt betonggulv, malte vegger. Nyere plater i himlinger. Skyllekar og opplegg for vaskemaskin. Eldre soilsluk. Egen varmtvannstank på rommet. Bad på hovedetg er fra Badet har flislagte vegger og malt panel i himling med spotter. Flislagt gulv med gulvvarme. Innredning med nedfelt servant. Vegghengt wc. Dusjkabinett. Lys bjørk kjøkkeninnredning fra ca 2007/08. Oppvaskmaskin, komfyr/platetopp, kjøl/fryseskap. Micro. Metallplater over kjøkkenbenk. Utgang fra stue til sydvendt støpt betongbalkong. Underetg er mye oppusset fra 2000/07, fliser på gulv i hall, parkett på stue/soverom og kjøkken, varmekabler i alle oppholdsrom unntatt soverom. Malte tapetserte og panelte vegger og malte himlinger, noe malt panel i himling. Lydbjelker og dobbel gipshimling laget til i ettertid iflg eier. Noe spotter i himling. 3 av 28

4 Bad er oppusset i Det har flislagte vegger og malt panel i himling med spotter. Flislagt gulv med gulvvarme. Innredning med nedfelt servant. Hjørnebadekar og dusjkabinett. Vegghengt wc. Enkel kjøkkeninnredning med kirsebærfargede fronter. Kun skyllekum med varmt/kaldt vann. Kjølerom med vinyl på gulv, panelte vegger og himlinger. Kjøleaggregat. Tekniske installasjoner: Peisovn i stue i hovedetg. Mursteinspipe fra byggeår. Rør i rør system på kjøkken og badene, noe eldre kobberrør på vaskerom, avløpsrør av plast og noe soilrør. 2 stk 200 l varmtvannstanker av nyere dato. I hovedsak eldre skrusikringer i el-skap, noen nyere automatsikringer. Ny måler. Endel spotter i himling. Varmepumpe luft til luft. Fiber. OPPSUMMERING TILSTAND Enebolig (med registrert sokkelleilighet- idag i bruk som enebolig) fra 1966 beliggende i attraktivt boligområde Nedre Klasgarden på Bogneset i Ålesund kommune. Boligen er jevnt vedlikeholdt og fremstår generelt i god stand, av særlige viktige forhold å ta hensyn til ved vurdering av eiendommens tilstand poengteres følgende forhold: Vaskerom i hovedetg har mer preg av vaskekjellerstandard, og ikke dagens våtromsstandard, men vil fungere ok som vaskekjeller. I underetg er det en fordel med mest mulig åpne murkonstruksjoner i bakre deler, mindre antydning mot nordøst til fuktgjennomtrenging - viktig med åpne murkonstruksjoner og god utlufting i bakre deler. I krypkjeller har det nylig vært foretatt tiltak mot skadedyr som synes å fungere ok. Fuktnviået mot vest i krypkjeller bør reduseres noe ved å bedre ventilering samt utbedre løsning på overgang mot grunnmur. Jfr rapportsammendrag. Dersom informasjon om rom eller bygningsdeler er gitt tilstandsgrad TG2, TG3 eller TGiU (ikke undersøkt) er dette angitt i rapportsammendraget. Ytterligere opplysninger er gitt i hovedrapporten. 4 av 28

5 BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 3 STORT ELLER ALVORLIG AVVIK ENEBOLIG Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Vaskerom - 1. etasje Oppsummering Vaskerom i hovedetg har ikke dagens krav til våtrom, men mer vaskekjeller "standard" med åpne murkonstruksjoner. BYGNINGSDELER MED TILSTANDSGRAD 2 VESENTLIGE AVVIK ENEBOLIG Rom - bygningsdel Kontrollpunkt Evt. begrunnelse eller merknad Punkt i hovedrapport Bad - Underetasje Overflater gulv Krav til fall er ikke oppfylt, men det er fall til sluk Kjøkken - Underetasje Avtrekk Rommet har kun naturlig avtrekk Underetasje Konstruksjon Det er i hjørne mot nordøst målt 17 % fuktighet i trelist + mindre antydning til svertesopp på tapet, indikerer mindre fuktgjennomtrenging Kryperom - Krypekjeller Innvendig inspeksjon I krypkjeller er det målt fuktnivå på mellom % samt synlig fuktighet på mur mot vest. Nivået indikerer at fuktskader kan oppstå Enebolig Ildsteder og skorsteiner inne i huset Alle pipevanger er ikke synlige på hovedetg, kledd inn en side på bad Tekniske anlegg Avløp og vannrør Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på mindre deler av røropplegg. Mangler merking av kurser i rørskap. Radon Radon Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. Enebolig Kledning Stedvis noe værslitt/oppsprukket trevirke/tre paneler Enebolig Vinduer Kobla vinduene fra byggeår, har stedvis noe slitasjegrad. Enebolig Ytterdører Målt høyt fuktnivå i panel i nedkant på balkongdør og boddør. Dårlig tettefunksjon på boddør. Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Rekkverket er for lavt ihht dagens krav Terrasser og platting på terreng Platting/heller/støpte dekker (på terreng og på spikerslag) som ligger inntil boligen Noe sterk slitasjegrad på noen trinn Grunnmur, fundamenter Grunnmur Mindre sprekker i mur Grunnmur, fundamenter Drenering og fuktsikring Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt Mur, terreng, stikkledninger, tanker og frittstående byggverk Vann og avløp (stikkledninger) Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på eldre utvendige deler av 28

6 Elektrisk anlegg Oppsummering Deler av anlegget er av eldre dato, anbefaler på genrelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. Samsvarserklæringer bør innhente på utført arbeid senere år D1 DOKUMENTASJON ENEBOLIG Er det dokumentert at alle rom er godkjent og byggemeldt? Ja Nei Montert trapperom i ene soverom, bad/wc-rom er slått sammen, noe endringer i underetg; etablert større bad samt kjølerom og montert intern trapp. Ingen av endringene er byggemeldt. Bygget er opprinnelig godkjent med 2 boenheter. DOKUMENTKONTROLL Egenerklæringsskjema og dokumentasjon fremlagt av eier Det er ikke funnet vesentlige avvik i forhold til egenerklæringsskjema og dokumentasjon. VERDIKONKLUSJON Dagens normale salgsverdi ,- Anbefalt låneverdi ,- VALDERØYA, Telefon: av 28

7 TEKNISK VERDI OG MARKEDSVERDI Spesielle forhold Andre forhold: Underetg er opprinnelig bygd og godkjent med utleieenhet, men åpnet opp i ettertid og huset er brukt som èn enhet siste 15 årene. Reguleringsmessige forhold Regulering: Eiendommen ligger i område som er regulert til boligbebyggelse. Tomt og område Om tomten: Eiendommen ligger i skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med singel, plen, hekk, beplantning, tørkestativ etc. Enkelt uthus mot øst. Beliggenhet: Enebolig (med registrert sokkelleilighet- idag i bruk som enebolig) fra 1966 beliggende i attraktivt boligområde Nedre Klasgarden på Bogneset i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger fra 1960-tallet og utover. Kort avstand til barnehage, nyere barneskole og butikk. Opplysninger om adkomst, vann og avløp Tilknytning vann: Offentlig vanntilknytting Tilknytning avløp: Offentlig avløp Årlige kostnader Eiendomsskatt (pr. mnd. Kr ) Kr Kommunale avgifter (pr. mnd. Kr. 534) Kr Sum årlige kostnader Kr Teknisk verdiberegning Normale byggekostnader - for oppføring av tilsvarende bygg etter dagens forskriftskrav, med fradrag for elde, slitasje, utidsmessighet og annen fysisk forringelse. Kostnadsvurdering av angitte TG3 tiltak inngår i den generelle fradragsposten. Enebolig Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Sum samlede stipulerte fradrag for utidsmessighet, elde og vedlikeholdsmangler Kr Sum teknisk verdi Enebolig Kr Sum teknisk verdi Uthus Kr Sum teknisk verdi bygninger Kr Uthus Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg) Kr Sum samlede stipulerte fradrag for utidsmessighet, elde og vedlikeholdsmangler Kr Tomteverdi Beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad, inkludert infrastruktur, opparbeidelse og beplantning, og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Tomteverdi: Kr av 28

8 Tomteverdi og teknisk verdi bygninger Tomteverdi og teknisk verdi bygninger for det aktuelle takstobjektet: Kr Markedsverdi og låneverdi Den prisen som takstmannen mener eiendommen normalt kan omsettes for på befaringsdagen (normal salgsverdi). Det vil si den verdien som flere potensielle kjøpere er villige til å betale. Faktorer som har særlig betydning for markedsverdien er beliggenhet, standard på boligen, antall rom, tomt og størrelse. Markedsverdi (normal salgsverdi): Kr Låneverdi (forsiktig ansatt markedsverdi): Kr Begrunnelse for markedsverdi: Enebolig (med registrert sokkelleilighet- idag i bruk som enebolig) fra 1966 beliggende i attraktivt boligområde Nedre Klasgarden på Bogneset i Ålesund kommune. Nærområdet består i hovedsak av frittliggende eneboliger fra 1960-tallet og utover. Kort avstand til barnehage, nyere barneskole og butikk. Eiendommen ligger i skrånende terreng. Eiendommen ligger i et etablert boligområde me di hovedsak eneboliger. Svært gode sol og utsiktsforhold mot syd. Boligen er jevnt vedlikeholdt og oppgradert. 2 nyere bad og nyere kjøkkeninnredning, taktekking etc. Jfr Rapportsammendrag og Oppsummering tilstand. Basert på den visuelle befaringen, markedskunnskap og erfaring antas eiendommen å kunne omsettes for den stipulerte markedsverdi i dagens markedssituasjon. EIENDOMSOPPLYSNINGER BEFARING Kunde: Gundersen Gunnar. Tlf Tilstede: Befaring, dato: Frode K. Mauren. Tlf Gundersen Gunnar og Solfrid. OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1504 ÅLESUND Gnr: 47 Bnr: 35 Eiet/festet: Eiet Areal: 379 m² Arealkilde: Ambita Infoland Hjemmelshaver: Gundersen Gunnar og Gundersen Solfrid Kvamme Adresse: Matrikkel: Kommune: 1504 ÅLESUND Gnr: 47 Bnr: 152 Eiet/festet: Eiet Areal: 501 m² Hjemmelshaver: Gundersen Gunnar og Solfrid Adresse: Nedre Klasgarden ÅLESUND 8 av 28

9 Andre forhold Forsikring: Selskap: IF. Avtalenr: Utvidet sopp og råtedekning. BYGNINGER PÅ EIENDOMMEN Enebolig Byggeår: 1966 Kilde: Ambita Infoland Uthus Byggeår: 9 av 28

10 AREALOPPLYSNINGER Arealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling 2014, 2. utg.", som har NS 3940:2012 som utgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 3940:2012 og takstbransjens retningslinjer legges takstbransjens retningslinjer til grunn. Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Benevnelsen P-ROM betyr ikke at rommet er godkjent for den aktuelle bruken, og rommet kan derfor være i strid med byggteknisk forskrift eller mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken. "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling 2014" er tilgjengelig på ENEBOLIG Enebolig, arealer Etasje Bruksareal BRA m² Anvendelse Totalt P-ROM S-ROM Primære rom 1. etasje Gang, stue/kjøkken, Bod 1, bod 2 trapperom, vaskerom, vindfang, bad, 2 soverom Underetasje Bad, hall m/trapp, kjellerstue, kjøkken, soverom Krypekjeller Sum bygning: Kommentar Sekundære rom Kjølerom, bod Kryperom UTHUS Uthus, arealer Etasje Bruksareal BRA m² Totalt 1. etasje 5 Sum bygning: 5 P-ROM Anvendelse S-ROM Primære rom 5 0 Kommentar Sekundære rom Bod 5 ROMFUNKSJONER FOR P-ROM Denne kontrollen utføres kun når det ikke er fremlagt byggesøkte og godkjente tegninger av boligen, eller når tegningene ikke samsvarer med den faktiske bruken. Kontrollen består i å vurdere takhøyde, dagslysflate og rømningsveier opp mot gjeldende forskriftskrav. Dette gir en indikasjon på hvorvidt rommene er egnet til bruk for varig opphold. Vær imidlertid oppmerksom på at kontrollen ikke er en fullstendig vurdering av om rommene vil bli godkjent ved en eventuell søknad om bruksendring. Det er flere krav for rom til varig opphold, og det kan også variere fra kommune til kommune hva som godkjennes og ikke. NB! For boliger hvor det ble søkt om byggetillatelse før 1.juli 2011 gjelder det noe enklere krav for bruksendring fra tilleggsdel (bod) til hoveddel (oppholdsrom). Det kreves likevel alltid søknad til kommunen for å få godkjenning. Se for mer informasjon. ENEBOLIG Er det avvik fra gjeldende forskrift når det gjelder rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? (NS 3600 tabell C.1 rad 13) Ja Nei Rømningsvei, dagslysflate og takhøyde er i henhold til dagens forskriftskrav (NS 3600 tabell C.1 rad 13). NB! Disse kontrollpunktene tilsier ikke nødvendigvis at rommene vil bli godkjent for varig opphold. Det anbefales ytterligere undersøkelser. 10 av 28

11 VEDLEGG Vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Sider Egenerklæring Offentlige planer Reguleringsplaner Situasjonskart Tegninger Infoland.no Norges Eiendommer 11 av 28

12 TILSTANDSRAPPORT 3600 AVGRENSNINGER STRUKTUR, REFERANSENIVÅ OG TILSTANDSGRADER Tilleggsundersøkelser Rapportens omfang, struktur, metode og begrepsbruk følger i hovedsak Norsk Standard NS 3600:2013 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig), NS 3424:2012 (Tilstandsanalyse av byggverk) og veiledningene til dem. Tilstandsanalysen som ligger til grunn for Tilstandsrapport 3600, kan etter avtale utvides til også å omfatte tilleggsundersøkelser. Referansenivået som brukes i rapporten er forskrifter og byggeskikk ved byggeåret og andre krav til tilstand som tilsvarer tilstandsgrad 0 (TG0), gitt av NS Hvis ikke annet fremgår, er opplysninger om årstall, utskiftninger, vann og avløp, adkomstvei, isolasjon, drenering m.m. i samsvar med opplysninger og dokumentasjon fra rekvirent eller tilstedeværende. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for vurderingen, er ikke takstmannens ansvar. Rapporten beskriver avvik, altså en tilstand som er dårligere enn referansenivået. Rapporten framhever normalt ikke positive sider ved boligen ut over det som fremgår av tilstandsgradene. Rapporten gir en beskrivelse og vurdering av byggverk og bygningsdeler som takstmannen/takstingeniøren har observert, og som har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler. Tilstanden angis i rapporten slik: Tilstandsgrad 0, TG0: Ingen avvik Tilstandsgrad 1, TG1: Mindre eller moderate avvik Tilstandsgrad 2, TG2: Vesentlige avvik Tilstandsgrad 3, TG3: Stort eller alvorlig avvik Tilstandsgrad TGiU: Ikke undersøkt / ikke tilgjengelig for undersøkelse. Ved TG0 og TG1 gis det normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad, fordi bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. TG0 gis normalt kun når bygningsdelen er nyere enn 5 år. For anbefalte tiltak ved TG2 og TG3 må leser av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Branntekniske forhold og elektriske installasjoner Takstmannen/takstingeniøren gir informasjon om branntekniske forhold og elektriske installasjoner i boligen (NS 3600 tillegg D og E). Takstmannen/takstingeniøren kan anbefale å konsultere offentlige myndigheter eller kvalifisert elektrofaglig fagperson ved behov for grundigere undersøkelser. Presiseringer og avvik fra referansenivået i NS 3600 For noen kontrollpunkter har organisasjonene bak Tilstandsrapport 3600, også etter dialog med andre interessenter, funnet det riktig å presisere eller avvike fra referansenivået i NS I Tilstandsrapport 3600 gjelder dette følgende kontroller: Kostnadsvurdering av TG3 tiltak er fjernet som eget punkt i rapporten. Kostnader for TG3 tiltak inngår imidlertid i den generelle elde- og slitasjeposten i teknisk verdifastsetting. Manglende dokumentasjon av utførelse gir alene ikke TG2. Det må være påvist tekniske avvik, alderssymptom eller andre risikoforhold for å gi vurdering TG2. Ved sjekk av fall mot sluk på våtrom brukes prosjekterte eller preaksepterte ytelser iht. byggteknisk forskrift. Ved sjekk av ventilasjon er referansenivået endret til krav ved byggeår. Ved sjekk av skjulte anlegg for vann og avløp uten dokumentasjon er kvalitet og alder vurdert. Innfelt belysning (downlights) demonteres ikke for å sjekke dampsperren bak. Dette av hensyn til takstmannen/takstingeniøren kompetanse og risikoen for skade Når det ikke er synlig membran og det mangler dokumentasjon, men membranens funksjon synes å være ivaretatt, gjøres en skjønnsmessig vurdering av takstmannen/ takstingeniøren. Dersom ikke fukt påvises (fuktsøk) i våtrom, rom under terreng og spesialrom, foretas kontroll av fukt i konstruksjonen (etter eiers aksept). For å utføre kontrollen må takstmannen/takstingeniøren ta hull, enten med hullsagbor (ca 73 mm) eller mindre hull (ca 10 mm). Når våtrom har synlig og tett membran, og det vurderes å være lite formålstjenlig å ta hull for kontroll av fukt i konstruksjonen, kan det gis bedre tilstandsgrad enn TG2. For å unngå ulik tolkning om hvilke forskriftskrav som skal ligge til grunn ved sjekk av rekkverk, er det i takstmannen/takstingeniøren instruks presisert at det er dagens forskrifter som skal ligge til grunn for kontrollen. Ved sjekk av teknisk anlegg blir ikke stoppekran og stakeluker funksjonsprøvd. Støy på utendørs tekniske anlegg sjekkes for ulyd uten målinger. Kontroll av romfunksjoner for P-ROM utføres kun når det ikke foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, eller når tegninger ikke stemmer med dagens bruk. Dersom undersøkelser ikke er inkludert i oppdraget vil det fremgå under takstmannen/takstingeniøren egne premisser. BEFARINGEN NS 3424 (Tilstandsanalyse av byggverk) har undersøkelsesnivåer fra 1 til 3. Tilstandsrapport 3600 er i hovedsak basert på undersøkelsesnivå 1, som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f. eks. riving). Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller rom som er spesielt utsatt for fuktighet, blir særlig grundig inspisert. Flater som er skjult av snø eller på annen måte ikke er tilgjengelig eller skjult, blir ikke kontrollert. Det foretas ikke funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Det gis ingen vurdering av boligens tilbehør, hvite- og brunevarer og annet inventar. Dette gjelder også integrert tilbehør. Yttertak inspiseres normalt på innsiden fra loftet og utvendig fra stige. Yttertaket inspiseres likevel bare fra bakken dersom en stige ikke er reist forsvarlig til befaringen. Stikkprøvetakninger er utvalgt tilfeldig og kan innebære kontroll under overflaten med spiss redskap eller lignende. UTTRYKK OG DEFINISJONER Tilstand: Byggverkets eller bygningsdelens tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt. Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en bygningsdel befinner seg i. Benyttes ved beskrivelse av avvik. Skadegjørere: Zoologiske eller biologiske skadegjørere, i hovedsak råte, sopp og skadedyr. Fuktsøk: Overflatesøk med egnet søkeutstyr (fuktindikator) eller visuelle observasjoner. Fuktmåling: Måling av fuktinnhold i materiale eller i bakenforliggende konstruksjon ved bruk av egnet måleutstyr (blant annet hammerelektrode og pigger). Utvidet fuktsøk (hulltaking): Boring av hull for inspeksjon og fuktmåling i risikoutsatte konstruksjoner, primært i tilstøtende vegger til bad, utforede kjellervegger og i oppforede kjellergulv. TAKSTMENN/TAKSTINGENIØRER OG TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av Norsk takst har profesjonelle takstmenn som blant annet utarbeider Tilstandsrapport Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmannen/takstingeniørene i foretaket holder. Når en takstmannen/takstingeniørene er sertifisert vil takstmannen/takstingeniørene ha rett til å benytte forbundets godkjenningsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han har de nødvendige faglige kvalifikasjoner for oppdraget. Takstmannen/ takstingeniørene skal etterleve de etiske reglene og det generelle regelverket for sin organisasjon og utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING FOR FORBRUKERE Klagenemnda for takstmenn er et lavterskel tvisteløsningsorgan i samarbeid mellom Forbrukerrådet, NTF. Formålet med nemnda er å gi forbrukere en rimelig og rask klageadgang. Nemnda skal arbeide fritt og uavhengig av særinteresser, og gir rådgivende uttalelser. For mer informasjon om klagenemnda, se 12 av 28

13 HOVEDRAPPORT ENEBOLIG OVERFLATER GENERELT 0.1 Overflater - generelt Det er sjekket for skader på overflater og knirk. Det er sett etter fuktskjolder og det er foretatt fuktindikasjon. Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp, spesielt i soverom. Dersom boligen har rom under terreng er setninger og jordtrykk sjekket, og det er sett etter skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Dersom boligen har loft er tetthet rundt gjennomføringer sjekket. For nedbøyning og skjevheter, se punkt 11. Hovedetg har parkett/laminat, malte/tapetserte vegger, og MDF panel og himlingsplater i himling. Himlinger i stue, gang og ene soverom oppusset nylig, montert spotter i himlinger. Malte betonggulv i boder/vaskekjeller. Underetg er mye oppusset fra 2000/07, fliser på gulv i hall, parkett på stue/soverom og kjøkken, varmekabler i alle oppholdsrommene unntatt soverom. Malte tapetserte og panelte vegger og malte himlinger, noe malt panel i himling. Lydbjelker og dobbel gipshimling laget til i ettertid iflg eier. Noe spotter i himling. VÅTROM 1.1 Vaskerom - 1. etasje Oppsummering Vaskerom på hovedetg har ikke dagens krav til våtrom, men mer karakter av vaskekjeller med åpne malte murkonstruksjoner. Den har malt betonggulv, malte vegger. Nyere plater i himlinger. Skyllekar og opplegg for vaskemaskin. Eldre soilsluk. Egen varmtvannstank på rommet. Naturlig avtrekk, forekom for noen år siden fuktighet rundt ventil, ble utbedret. Vaskerom i hovedetg har ikke dagens krav til våtrom, men mer vaskekjeller "standard" med åpne murkonstruksjoner. Rommet har ikke dagens krav til våtrom - men bærer mer preg av vaskekjeller - vil fungere som dette med åpne murkonstruksjoner, men ikke noe form for tilfredstillende tettesjikt. 13 av 28

14 1.2 Bad - 1. etasje Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Vinduer og dører i våtsonen er sjekket. Materialets egnethet er vurdert. Overflater vegger og himling: Bad på hovedetg er fra Badet har flislagte vegger og malt panel i himling med spotter Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og overganger, knirk, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sjekket at standardens krav til fall på gulvet er oppfylt; minimum 1:50 i en avstand av 80 cm fra sluket eller 1:100 på hele gulvet, kombinert med en minimumshøyde på 25 mm fra slukrist til toppen av membranen ved dør. Alternativt at det finnes en dokumentert, prosjektert, løsning iht. forskrifter. Overflater gulv: Flislagte gulv med gulvvarme fra Det er målt ca 25 mm fall fra gulv ved terskel til topp slukrist Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Sluk, rørgjennomføringer og alder på membran er sjekket. Fuktsøk er utført. Plastsluk fra 2015.Smøremembran med forstrekninger i overganger og mansjetter ved gjennomføringer og sluk. Vurdert utelukkende utifra observasjoner i sluk og alder Ventilasjon Avtrekk (funksjon og type) samt overstrømningsmulighet (tilluft) fra tilstøtende rom er sjekket. Mekanisk avtrekk Sanitærutstyr og innredning Det er sjekket for skader på overflater på utstyr og innredning. Drens ved innebygde sisterner er sjekket. Utstyr er ikke funksjonstestet. Innredning med nedfelt servant. Vegghengt wc. Dusjkabinett. Påvist avrenning fra innebygd sisterne. 14 av 28

15 1.2.7 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. El vifte i vegg. 1.3 Bad - Underetasje Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Vinduer og dører i våtsonen er sjekket. Materialets egnethet er vurdert. Overflater vegger og himling: Bad er oppusset i Det har flislagte vegger og malt panel i himling med spotter Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og overganger, knirk, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sjekket at standardens krav til fall på gulvet er oppfylt; minimum 1:50 i en avstand av 80 cm fra sluket eller 1:100 på hele gulvet, kombinert med en minimumshøyde på 25 mm fra slukrist til toppen av membranen ved dør. Alternativt at det finnes en dokumentert, prosjektert, løsning iht. forskrifter. Overflater gulv: Badet har flislagt gulv med gulvvarme fra Det er målt ca 10 mm fall fra gulv ved terskel til topp slukrist under dusjkabinett. Det er målt ca 5 mm fall fra gulv ved terskel til topp slukrist under badekar. Krav til fall er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Badet fungerer med dette avviket ved bruk av badekar og tett dusjkabinett Sluk, membran og tettesjikt (i gulv eller vegger) Sluk, rørgjennomføringer og alder på membran er sjekket. Fuktsøk er utført. Plastsluk Smøremembran med forstrekninger i overganger og mansjetter ved gjennomføringer og sluk Ventilasjon Avtrekk (funksjon og type) samt overstrømningsmulighet (tilluft) fra tilstøtende rom er sjekket. Mekanisk avtrekk Sanitærutstyr og innredning Det er sjekket for skader på overflater på utstyr og innredning. Drens ved innebygde sisterner er sjekket. Utstyr er ikke funksjonstestet. Innredning med nedfelt servant. Hjørnebadekar og dusjkabinett. Vegghengt wc. Påvist avrenning fra innebygd sisterne. 15 av 28

16 1.3.7 Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. El vifte i yttervegg. KJØKKEN 2.1 Stue/kjøkken - 1. etasje Avtrekk Avtrekk over komfyr og mulighet for forsert (økt) avtrekk ved matlaging er sjekket. Ved eventuelt gasskomfyr og avstand til avtrekk, se punkt Kjøkkenventilator er montert over komfyr Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Ventilasjonskanal ut over tak Innredning Det er sjekket for skader på overflater på innredningen. Lys bjørk kjøkkeninnredning fra ca 2007/08. Oppvaskmaskin, komfyr/platetopp, kjøl/fryseskap. Micro. Metallplater over kjøkkenbenk. 2.2 Kjøkken - Underetasje Avtrekk Avtrekk over komfyr og mulighet for forsert (økt) avtrekk ved matlaging er sjekket. Ved eventuelt gasskomfyr og avstand til avtrekk, se punkt Naturlig avtrekk. Rommet har kun naturlig avtrekk. 16 av 28

17 Dersom rommet skal benyttes til kjøkkenfunksjon bør ventilator monteres Innfelte eller gjennomgående installasjoner Punktering mot kald sone er, hvis mulig, sjekket. Det er sett etter merker etter varmegang og misfarging ved innfelt belysning. For elektriske anlegg, se tillegg D. Klaffventil i yttervegg Innredning Det er sjekket for skader på overflater på innredningen. Enkel kjøkkeninnredning med kirsebærfargede fronter. Kun skyllekum med varmt/kaldt vann. ROM UNDER TERRENG Konstruksjon Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for ytterligere kontroll (situasjonsavhengig, avklares med kunde). Det er sjekket for skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Konstruksjon og materialers egnethet og risikopotensiale er vurdert. Bakre deler av underetg har støpt gulv, fremre del trebjelkelag over kryperom. I fremre del utforede trevegger. I bakre deler i stor trad pusset mur hvor det er tapetsert på puss, flislagt bad i hjørne mot nordvest. Underetasje: De mest utsatte områder for fuktgjennomtrenging i bakre deler vil være i hjørner mot nordøst og nordvest. I hjørne mot nordvest er det flislagt bad og ikke mulig å vurdere. I hjørne mot nordøst under trapp er det foretatt fuktmåling i trelist med verdier på ca 17 %, samt mindre svertesopp helt nederst på tapet. Dette indikerer det kan være mindre fuktgjennomtrenging i området. Jfr krypkjeller og drenering. Underetasje: Konstruksjonen må jevnlig observeres - en fordel med minst mulig utforrfr trevegger i bakre deler, slik som store deler er idag. 17 av 28

18 KRYPEROM Følgende rom er vurdert under dette punktet: Krypekjeller: Kryperom Innvendig inspeksjon Det er sjekket for fuktskader (fuktsøk), råteskader og skadegjørere (sopp eller skadedyr). Delaminering og avskalling i betongkonstruksjoner er sjekket. Fuktsperre mot grunnen er sjekket. Ventiler og luftgjennomstrømning er vurdert. Høyden er sjekket. Provisoriske understøttelser og forsterkninger er kommentert. Det er kommentert om det lagres organiske materialer. Krypekjeller: Krypkjeller under fremre del av underetg. Inspeksjonsmulighet fra utvendig luke. Pga påvist aktivitet fra skadedyr ble det støpt nytt betonggulv mot grunnen i krypkjeller sommeren Det er påvist to lufteventiler i front. Det ble i 2017 påvist aktivitet av et par rotter i krypkjeller. Det ble da foretatt tiltak gjennom IF/Anticimex, (kryperom). Kryperom - Krypekjeller: Det er målt ca % fuktighet i trebjelker i krypkjeller. Videre er det på mur mot vest påvist synlig fuktighet samt råte i en trekile mot vest. Denne fuktigheten skyldes sannsynligvis fuktighet som kommer inn i overgang betongfundament i krypkjeller og grunnmur som står opp å denne. Betong har blitt lagt i sommer og fordampingen fra betongen har nok medført noe høyere fuktighet enn ellers. Kryperom - Krypekjeller: Det bør etableres bedre ventilering i krypkjeller. Videre bør utvendig overgang mellom mur i krypkjeller og grunnmur i underetg ettergåes med tanke på lekkasjer i overgang - fuging eller helst en beslagløsning bør etableres. SPESIALROM 8.1 Kjølerom - Underetasje Overflater vegger og himling Det er sjekket for skader på overflater, fuktskader (fuktsøk) og skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Det er sett etter støvkondens, heksesot og svertesopp. Setninger og jordtrykk er sjekket. Overflater vegger og himling: Vinyl på gulv Overflater gulv Det er sjekket for skader på overflater og knirk. Det er sett etter fuktskjolder. For nedbøyning og skjevheter, se punkt 11. Overflater gulv: Panelte vegger og himlinger. 18 av 28

19 8.1.3 Konstruksjonsoppbygging Fuktmåling er utført med hammerelektrode eller tilsvarende. Dersom ikke fukt er påvist ved måling, er det foretatt hulltaking for ytterligere kontroll (situasjonsavhengig, avklares med kunde). Det er sjekket for skadegjørere (råte, sopp eller skadedyr). Konstruksjon og materialers egnethet og risikopotensiale er vurdert. Kjølerom bygd ca Ukjent kontruksjonsoppbygging, gulv/himling har ikke rom - i rom konstruksjon. Det er med fuktmålinger i nedkant av vegger etc i kjølerommet ikke påvist unormale forhold Tekniske anlegg Type anlegg og alder er undersøkt. Det er sjekket for støy (uten målinger) og for skader på utstyr eller anlegg. Kjøleromsaggregat, i bruk ved befaring. ILDSTED OG SKORSTEINER Ildsteder og skorsteiner inne i huset Skorstein(er) innvendig i boligen er sjekket for synlige skader. Avstands- og tilgjengelighetskrav for skorstein og ildsted inklusive tilgjengelig feieluke er kontrollert. Fundament for ildstedet er sjekket. Dersom tilsynsrapport foreligger, er tilstanden vurdert på bakgrunn av den. Peisovn i stue i hovedetg. Mursteinspipe fra byggeår. Sotluke i gang i underetg, fliser under. Enebolig: Alle pipevanger er ikke synlige på hovedetg, kledd inn en side på bad. Enebolig: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. INNVENDIGE TRAPPER Innvendige trapper Det er sjekket om lysåpning i trappeløp, rekkverk/håndløper og balustre (stolper) er i henhold til dagens forskrifter. Funksjonalitet og overflater er sjekket. Det er sjekket om innfesting av trappeløp og opplegg for inntrinn er skadet. Tretrapp fra 2000-tallet, med tette trinn. Trerekkverk - høyde 0,90 m - åpning under 10 cm. 19 av 28

20 ETASJESKILLERE OG GULV PÅ GRUNN Etasjeskillere og gulv på grunn Skjevheter er sjekket med stikkprøver. Nedbøyning, stivhet samt råte m.m. er sjekket. Minimum to relevante rom per etasje er sjekket med målinger innenfor en diameter på 2m. 1. etasje: Største målte avvik er 9 mm i/på kjøkken Største målte avvik er 6 mm i/på stuedelen. Trebjelkelag. Underetasje: Største målte avvik er 6 mm i/på kjellerstue. største målte avvik er 5 mm i/på hall. Støpt plate/trebjelkelag. TEKNISKE ANLEGG Avløp og vannrør Avrenning ved åpen vannkran er sjekket. Vannmengden (uten målinger) med åpne kraner er sjekket. Materiale og sammenkoplingspunkter ved synlige og tilgjengelige rør er sjekket. Isolasjon er sjekket. Stoppekran, stakeluke og lufting er lokalisert. Lukt er vurdert. Ved rør-i-rør er samleskap sjekket for tilgjengelighet. Avløp til rom med sluk og fôringsrør er sjekket. Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. For skjulte anlegg uten dokumentasjon er kvalitet og alder vurdert. Innvendig er vannrøropplegg skiftet ut til rør i rør system ifm oppussing av bad og kjøkken. Eldre kobberrør på vaskerom. Stoppekran av nyere dato i luke i bod i underetg. Avløpsrør av plast og soilrør/sluker. TG 2 Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på mindre deler av røropplegg. Mangler merking av kurser i rørskap. Det er ikke behov for utbedringstiltak utifra at anlegget fungerer i dag, men utifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Kurser bør merkes. TG 1 Nyere deler vurdert utifra alder Varmtvannsbereder Alder, plassering, avløp fra sikkerhetsventil og fundament på varmtvannsberederen er sjekket. Det er sjekket for lekkasjer og fuktskjolder. Egen varmtvannstank på vaskerom, Ca 200 l varmtvannstank fra 2017/18. Ca 200 l varmtvannstank fra 2011 i bod i underetg. 20 av 28

21 Ventilasjon Type anlegg, funksjon og alder er vurdert. Det er sjekket om anlegget er i drift. I P-rom er avtrekk, ventiler og vinduer sjekket. Huset har periodisk avtrekk fra bad og kjøkken, med veggventiler og vindusventiler, en vanlig løsning på hus fra denne periode Andre VVS-tekniske anlegg(eksempelvis luft/luft varmepumpe) Type anlegg og alder er undersøkt. Utstyr er sjekket for synlige skader og støy (ulyd). Varmepumpe luft til luft montert i stue fra ca RADON Radon Radon forekommer først og fremst i kjelleretasjer og 1-3 etasjer over bakken. Dokumentasjon av eventuelle målinger og eventuelle gjennomførte tiltak er sjekket. Radonmåling ikke utført. Dokumentasjon på radonmåling foreligger ikke. Radonmåling bør gjennomføres. Ålesund kommune er definert som lavrisikokommune med tanke på radonforekomster. INNVENDIG, ANDRE FORHOLD Andre forhold innvendig Eventuelt andre forhold som ikke inngår i det foran. Nyere skvedørsgarderobe på hovedsoverom og i hall i underetg. Furu fyllingsdører. YTTERVEGG Konstruksjon Det er sett etter deformasjoner, sprekker, fuktskader og indikasjon på råteskader i bunnstokk/-svill. Vannbord, overgang mellom grunnmur og fasade og etasjeskiller er sjekket. Bygget er oppført i en bindingsverkkonstruksjon som var vanlig på byggetidspunktet Kledning Det er sjekket for skader. Detaljer og fagmessig utførelse er vurdert. Fasader er kledd med liggende bordkledning fra byggeår. Stedvis noe værslitt/oppsprukket trevirke/tre paneler. Lokal utbedring bør utføres. 21 av 28

22 Vinduer og ytterdører Innsettingsdetaljer, glass, lukkemekanismer og utvendige beslag er vurdert. Vinduer: I hovedetg er det 2-lags malte trevinduer 4 stk fra ca 2014, noen fra tidligere på 2000-tallet, videre 5 kobla vinduer fra byggeår i vaskerom og, gang og boder. I underetg er det malte/lakka trevinduer fra Ytterdører: 2 nye ytterdører fra 2018 i hovedetg og i underetg. Malt balkongdør med 2-lags glass. Finèr bakdør kledd med panel utverdig i bod mot nordøst. TG 2 Vinduer: Kobla vinduene fra byggeår, har stedvis noe slitasjegrad. Ytterdører: Målt høyt fuktnivå i panel i nedkant på balkongdør og boddør. Dårlig tettefunksjon på boddør. Vinduer: Påregneiig etterhvert med utskiftning av noen få gjenværende eldre kobla vinduer. Ytterdører: Lokal utbedring av finèrfelter, bedre tettefunksjon på bakdør. TG 1 Vinduer: Normal slitasjeegrad på 2- lags vinduene fra 2000-tallet Ytterdører: Normal slitasjegrad på de andre dørene. YTTERTAK Takkonstruksjon Fra utsiden er det sjekket for svanker og svai i mønet. Spor etter skadegjørere, fuktskjolder, tetthet rundt gjennomføringer og lufting er sjekket. Sjekken av takkonstruksjonen er sett i sammenheng med observasjoner fra loft, punkt 7. Kryploft med adkomst via trappeluke. Noe løse plater på gulv er lagt. W-takstolkonstruksjon i tre fra byggeår. Ny taktro og nyere trappeluke. 22 av 28

23 Tekking (undertak, lekter og yttertekking) Taket er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Dersom taket ikke er inspisert, er dette begrunnet. Hvis taket er utilgjengelig på grunn av is og snø, er tilstandsgraden angitt på bakgrunn av vurdering av alder og materiale. Dersom ingen informasjon er tilgjengelig, er tekkingen oppgitt som TGiU (Tilstandsgrad Ikke Undersøkt). Detaljer som kan gi forkortet levetid er vurdert og sett i sammenheng med innvendige observasjoner. Lagt Decra Elegance metallplater som taktekking i 2007/08, utført av Olav Uls AS. Vurdert fra bakkenivå Renner nedløp og beslag Den fagmessige utførelsen er sjekket. Renner/nedløp/beslag er i metall i hovedsak fra 2007/08. Nedløp ført ned i rør i grunnen, ukjent videre avløp Utstyr på tak Tilkomst til skorsteinen er sjekket i henhold til forskrifter. Krav til snøfanger er vurdert. Den fagmessige utførelsen er sjekket. Stigetrinn og plattform for feier. Hatt på nytt tettesjikt rundt luftehatter pga lekkasje rundt den på vaskerom Skorsteiner over tak Skorsteinen er inspisert dersom sikkerhetsmessige forhold er tilfredsstillende. Avskalling, fuger, beslag, stabilitet og forskriftsmessig høyde er vurdert. Ved inspeksjon fra annet sted (takfot, luke, bakkeplan etc) er disse forhold skjønnsmessig vurdert. Heltrukken pipehatt. 23 av 28

24 BALKONGER, TERRASSER, VERANDA, TRAPPER OG LIGNENDE Balkonger, terrasser, veranda, trapper og lignende Utkragede konstruksjoner er sjekket for symptomer på deformasjoner, skader og råte ved innfesting og bærende elementer. Fall, vannavrenning, tettesjikt og overflater er vurdert. Om tremmer ol. hindrer tilgang til tettesjiktet, er dette angitt og vurdert ut fra alder. Rekkverk er sjekket i henhold til dagens forskrifter. Balkong i betong med utgang fra Trerekkverk med høyde ca 90 cm. stue i hovedetg mot syd. Rekkverket er for lavt ihht dagens krav. Det er ikke krav om utbedringstiltak opp til dagens krav. TERRASSER OG PLATTING PÅ TERRENG Platting/heller/støpte dekker (på terreng og på spikerslag) som ligger inntil boligen Utførelsen er sjekket. Fall fra bygningen, detaljer mot veggen, skjevheter, råte osv. er sjekket. Støpt trapp/platt ved inngangsparti. Trerekkverk ca 0,9 m. Noe sterk slitasjegrad på noen trinn. Lokal utbedring. GRUNNMUR, FUNDAMENTER Byggegrunn Byggegrunn er angitt, hvis den er kjent. Byggegrunn er opplyst å være fjell i hovedsak Fundamenter Symptomer på svikt i fundamenter er sjekket ved visuell inspeksjon av grunnmur. Fundamenter er skjult og ikke besiktiget og har en ukjent utførelse. Utifra byggeår antas det å være benyttet betongfundamenter, men kan ikke fastslåes 100 %. 24 av 28

25 Grunnmur Riss og sprekker er sjekket og årsaken vurdert. Avstivning av grunnmuren er vurdert. Eventuell avskalling av puss som har ført til blottlegging av isolasjon, er sjekket. Grunnmur er oppført i betong/betongstein e.l. Utvendig pusset og malt. Mindre sprekker i mur. Lokal utbedring bør utføres Drenering og fuktsikring Funksjonen av drenssystemet og fuktsikringen er vurdert, sett i sammenheng med eventuelle observasjoner fra rom under terreng. Drenering fra byggeår. Laget til avskjæringsgrøft i Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det er ikke synlige behov for utbedringstiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. MUR, TERRENG, STIKKLEDNINGER, TANKER OG FRITTSTÅENDE BYGGVERK Terrengforhold Fall fra bygningen, avrenning av takvann samt eventuelt skrånende terreng inn mot bygningen er sjekket. Eiendommen ligger i skrånende terreng. Tomta er opparbeidet med singel, plen, hekk, beplantning, tørkestativ etc. Enkelt uthus mot øst. Det har vært foretatt noe utbedring av grøfter mot øst, ved befaring står det noe vann på terreng mot øst - betydelig nedbør ved befaring Vann og avløp (stikkledninger) Hvis materiale og type er kjent, er dette vurdert sammen med alder. Det er angitt om det er offentlig eller privat vann/avløp. Ved brønnvann: Dokumentasjon fra kontroll er sjekket. Utvendige vann og avløpsrør fra byggeår, ukjent materialer. Nyere stoppekran og inntaksledning fra stoppekran og ned til mur i krypkjeller. Påvist eldre soilavløpsrør i krypkjeller. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på eldre utvendige deler. 25 av 28

26 Det er ikke behov for utbedringstiltak utifra at anlegget fungerer i dag, men utifra alder kan skader plutselig oppstå. GEOLOGISKE FORHOLD Sikker plassering mot skred Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet bekreftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i rasfarlig/skredutsatt område Sikker plassering mot flom Det er sjekket om boligen ligger innenfor et risikoområde i kommunedelplan, eventuelt er det innhentet bekreftelse fra kommunen. Eiendommen ligger ikke i flomutsatt område. FORENKLET INFORMASJON OM ELEKTRISK ANLEGG D.1 Sjekkpunkter for vurdering av elektrisk anlegg D.1 Oppsummering Det skal gjøres en helhetsvurdering basert pa en oppsummering og vurdering av sjekkpunktene 1-13, og det skal gis en samlet tilstandsgrad for det elektriske anlegget ut fra kriterier angitt i tabell D.2. Det skal ikke gis en bedre TG for helhetsvurderingen enn den da rligste TG angitt i merknadskolonnen for sjekkpunktene. El skap i hovedetg i hovedsak krussikringer fra byggeår, noen automatsikringer. Ny måler i Nyere inntakskabel påvist på loft. Deler av anlegget er av eldre dato, anbefaler på genrelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. Samsvarserklæringer bør innhente på utført arbeid senere år Jfr vurdering. Nr. Sjekkpunkt/spørsmål Når ble det elektriske anlegget installert eller siste gang totalt rehabilitert? (Oppgi årstall). El skap i hovedetg i hovedsak krussikringer fra byggeår, noen automatsikringer. Ny måler i Nyere inntakskabel påvist på loft. 2 Er alle elektriske arbeider/ elektriske anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Ja 3 Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter ? Ja 1 I nåværende eiers eiertid. 26 av 28

27 4 Når ble det siste gjennomført kontroll/vedlikehold på det elektriske anlegget (av en kvalifisert elektrofaglig fagperson)? Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet, Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser? Hvis ja, oppgi årstall, samt om det ble påpekt avvik fra regelverket. Mange år siden. 5 6 Forekommer det ofte at sikringene løser ut? Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder. Nei 8.1 Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Nei 8.2 Er det er berøringsfare av spenningsførende deler og/eller fast elektrisk utstyr? Nei 8.3 Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Nei 9.1 Er det noe utstyrsvern, kapslinger eller ledninger som er synlig utilfredsstillende festet Nei i skapet? 9.2 Er det tegn på termiske skader, uheldig varmeutvikling eller lukter det svidd eller brent? Nei 9.3 Er det mulig å komme i berøring med spenningsførende deler? Nei 9.4 Er kabelinnføringer og hull utettet? Nei 10 Finnes det kursfortegnelse, og er det i samsvar med antall sikringer? Ja 13 Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja Deler av anlegget er av eldre dato, anbefaler på genrelt grunnlag en gjennomgang av el-fagmann. 7 FORENKLET INFORMASJON OM BRANNTEKNISKE FORHOLD E.1 Sjekkpunkter for tilstandsanalyse av branntekniske forhold E.1 Oppsummering Det skal gjøres en helhetsvurdering basert pa en oppsummering og vurdering av sjekkpunktene under, og det skal gis en samlet tilstandsgrad for de branntekniske forholdene ut fra kriterier angitt i her. OK Nr. Sjekkpunkt/spørsmål 1 Er det brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav? Ja 2 Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Nei 3 Er det røykvarslere i boligen iht. forskriftskrav? Ja 4 Er det skader på røykvarslere? Nei 27 av 28

28 UTHUS FRITTSTÅENDE BYGGVERK/TILLEGGSBYGG Frittstående byggverk/tilleggsbygg (garasje, anneks, bod, naust) Tilleggsbygg på eiendommen som ikke er tilstandsvurdert. Enkel tilbygd utebod mot gest, tregulv, enkle trekonstruksjoner med liggende bordkledning. Decra taktekking, noe lav takvinkel for denne type taktekking. DOKUMENTASJON Dokumentasjon Dokument/kilde Dokumentasjon av utførte arbeider på våtrom Dato Kommentar Status Utført av fagfolk, foreligger kun faktura. Fremvist Egenerklæring Innhentet Offentlige planer Innhentet Reguleringsplaner Innhentet Situasjonskart Innhentet Tegninger Innhentet Eier Status kreves. Infoland.no Innhentet Norges Eiendommer Innhentet Sider Vedr. dokumentasjon som er fremlagt om elektrisk anlegg: se kapittel 'Informasjon om elektrisk anlegg'. 28 av 28