MPHASIS. Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems

Transkript

1 MPHASIS Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems Finansiert av Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål) Context Statement nasjonale seminarer Norway - 13 June 2008

2 Forskning og tiltak i MPHASIS-prosjektet er finansiert av Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål) gjennom programmet for sysselsetting og sosial sikkerhet, PROGRESS (VS/2007/0617 SI ). Koordinator: Town and Regional Planning University of Dundee Nethergate Dundee, DD1 4HN Skottland, Storbritannia Kontaktinformasjon: Bill Edgar: w.m.edgar@dundee.ac.uk Barbara Illsley: b.m.illsley@dundee.ac.uk Volker Busch-Geertsema: vbg@giss-ev.de Matt Harrison: matt.harrison@ris.org.uk Peter Watson: peter.watson@ris.org.uk Innholdet i denne rapporten er ikke nødvendigvis representativt for meningene og posisjonen til Europakommisjonen (Generaldirektoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål). European Commission

3 Norge Bakgrunn Ett hovedmål i den Norske boligpolitikken er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og bistå slik at vanskeligstilte kan bli boende i boligen. Videre er det satt et spesielt fokus på bostedsløse gjennom regjeringens nasjonale strategi På vei til egen bolig. Hovedmålene og resultatmålene i strategien På vei til egen bolig viser tydelige ambisjoner om både å forebygge og bekjempe bostedsløshet i Norge. Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring, "Soria Moria erklæringen", ytterligere satt fokus på arbeidet gjennom målsettingen om å fremskaffe varige boliger som erstatning for hospits. Hovedmålene i norsk boligpolitikk er innenfor området er følgende: Hovedmål Motvirke at folk blir bostedsløse Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Antall begjæringer skal reduseres med 50 prosent og antall gjennomførte utkastelser med 30 prosent Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter løslatelse fra fengsel Ingen skal tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon (Andel av alle opphold) Ingen skal tilbys overnatting i døgnovernatting uten kvalitetsavtale Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. En god oversikt over omfanget av bostedsløse og vanskeligstiltes boligbehov er vesentlig for at kommunene og staten i større grad kan skaffe bolig til vanskeligstilte og forhindre bostedsløshet. Byggforsks (2006) (forskningsorganisasjon) siste kartlegging av antallet bostedsløse viser det er flere nyrekrutterte bostedsløse. For å forhindre at nye bostedsløse kommer til er det viktig å vite hva som kjennetegner risikosituasjonene for å miste en bolig. Dette underbygges også av funnene som formidles av Rokkansenteret (forskningssenter) i rapporten På randen av å bo (2006). Her framgår det av brukernes beskrivelser et behov for at tjenesteapparatet i større grad må forebygge sårbarhet i boligmarkedet og bistå når folk er i ferd med å miste sin bolig. Et framtidig opplegg for registrering av bostedsløse og vanskeligstilte må derfor i tillegg til å registrere antallet bostedsløse per i dag, også fange opp de som står i fare for å bli bostedsløse. Et framtidig opplegg for registrering må dessuten gi mulighet til å se omfanget av gjentagende bostedsløshet. Eksisterende statistikk/undersøkelser Per i dag finnes opplysninger om omfanget av bostedsløshet på nasjonalt nivå hovedsakelig gjennom KOSTRA (kommune stat rapportering er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet), og kartlegging av bostedsløse gjennomført av Byggforsk. Det kommunale tjenesteapparatet har fagsystemer som i større eller mindre grad fanger opp bostedsløse, men ingen av systemene er i dag fulldekkende. I hovedsak er det tre systemer i kommunene som omfatter bostedsløse; BOKART (system for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet), sosialhjelpssystemene og IPLOS. IPLOS er et nasjonalt register med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehov til de som søker om eller mottar pleie- og omsorgstjenester, og hvilke

4 tjenester kommunen gir. Registeret er hjemlet i egen forskrift under helseregisterloven. I KOSTRA rapporteringen framkommer antall midlertidige opphold fordelt etter varighet og antall husstander som har benyttet midlertidige botilbud. Midlertidige botilbud er her definert som at det betales døgnsatser. I rapporteringen framkommer også antall husstander som har benyttet midlertidige løsninger i løpet av ett år, og antall opphold totalt i slike løsninger, fordelt etter varighet. Rapporteringen i KOSTRA fanger opp en del av de som i henhold til de nasjonale kartleggingene defineres som bostedsløse. Byggforsk har i 1996, 2003 og 2005 kartlagt omfanget av bostedsløshet i henhold til denne definisjonen (utvidet i 2005): Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, bor midlertidig hos familie, venner eller kjente, samt personer som befinner seg i institusjon eller fengsel og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt (Byggforsk 2006). Kartleggingen fanger per i dag ikke opp utsatte grupper som er i ferd med å falle utenfor på boligmarkedet. Dataene i kartleggingene bygger på manuelle registreringer ved et utvalg instanser i hver av de utvalgte kommunene, samt av utvalgte helseforetak, fengsler og friomsorgstiltak og frivillige organisasjoner over hele landet. Hver instans sender dataene til Byggforsk som foretar en beregning av samlet antall totalt for landet for den uken kartleggingen gjelder. I den neste kartleggingen av bostedsløse som skal gjennomføres av NIBR i uke 48 i 2008 er det innarbeidet flere spørsmål som kan gi indikasjoner på årsaken til bostedsløsheten. BOKART er det systemet som per i dag inneholder mest informasjon om bostedsløse. BOKART er et elektronisk system for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte, og danner grunnlag for gjennomføring og registrering av tiltak. BOKART registrerer kun personer som har vært i kontakt med det kommunale tjenesteapparatet. 86 kommuner har per mars 2008 tatt i bruk BOKART. Systemet ble utviklet av Husbanken, som et kommunalt planleggingsverktøy, etter ønske fra kommunene om å få et mer dynamisk system for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. BOKART en videreutvikling av den manuelle kartleggingsmetoden som ble benyttet ved utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner ( ). Denne kartleggingsmetoden bygger igjen på metoden Oslo kommune benyttet i sin kartlegging i de bydelsvise boligprogrammene i perioden Kartleggingsmetoden gjør det mulig å følge utviklingen av bostedsløse og vanskeligstilte over tid internt i kommunen, og å sammenligne seg med andre kommuner. Asplan Viak (2001) gjorde en underveisevaluering av Husbankens arbeid med boligsosiale handlingsplaner. De fant at 75 pst av kommunene som hadde gjennomført kartlegging vurderte nytten av kartleggingen som stor/svært stor for kommunenes arbeid. I BOKART registreres løpende bostedsløse etter samme definisjon som Byggforsk, i tillegg registreres vanskeligstilte på boligmarkedet som har vært i kontakt med tjenesteapparatet. Det registreres videre opplysninger om nåværende bosituasjon, hva husstandene trenger for å få en tilfredsstillende situasjon, og gjennomførte tiltak overfor husstanden samt hvilke virkemidler som er tatt i bruk. Metoden som ligger til

5 grunn i BOKART baserer seg på løpende kartlegging gjennom hele året og endringer i situasjonen logges fortløpende. Kommunene kan bruke registreringene i BOKART kan brukes som et grunnlag for rapportering til SSB via KOSTRA. Det finnes en rekke forskjellige sosialhjelpssystemer, som benyttes av alle kommuner. Disse fagsystemene er utviklet for å registrere informasjon om kommunens mottakere av økonomisk sosialhjelp. Hoveddelen av fagsystemene inneholder den samme informasjonen og er en del av KOSTRA rapporteringen, mens andre deler av fagsystemene er tilpasset kommunenes egne ønsker og behov. Opplysninger om mottakernes bosituasjon er i hovedsak et felt som er tilpasset kommunenes behov, og benyttes i svært ulik grad. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Systemet bygger på tidligere GERIX som har vært benyttet i om lag 200 kommuner. IPLOS ble tatt i bruk hos alle kommuner i Hovedelementene i systemet vil være en del av KOSTRA rapporteringen. Personer som kun mottar økonomiske ytelser og ikke tjenester registreres ikke i IPLOS. MPHASIS - Mutual Progress on Homelessness through Advancing and Strengthening Information Systems Dette prosjektet har som hovedformål å forbedre kapasiteten for datainnsamling og rapportering på homelessness and housing exclusion i 20 europeiske land med bakgrunn i anbefalingene fra EU-study - Measurment on Homelessness at EU-level. Dette vil gjøres gjennom transnasjonale utvekslinger (Europeiske møter og nasjonale møter), og vil være understøttet av handlingsorientert forskning som går rett inn i europeiske og nasjonale diskusjoner om kartlegging og rapportering av bostedsløse innen MPHASIS. Norge er ett av 20 land som deltar i dette prosjektet, og Husbanken er koordinator for Norges deltagelse i prosjektet. Prosjektperioden varer fra januar 2008 til desember mars 2008 var det ett oppstartsmøte i Budapest for prosjektet med representanter fra alle deltakerlandene. Dette vil så følges opp av nasjonale møter der representanter fra MPHASIS prosjektet vil delta. Til dette møtet inviteres beslutningstagere og samarbeidspartnere, og formålet vil være å belyse en del problemstillinger som er viktige for fremdriften i prosjektet, samtidig som også dette vil kunne være et forum for forankring. Norge er det første landet som skal avholde sitt nasjonale møte. Prosjektet framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet - RBV-prosjektet I Tildelingsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet til Husbanken for 2007, under hovedmål 2, arbeidsmål 2.1: Forebygge og bekjempe bostedsløshet viser Departementet til rapporten Forslag til rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte fra 12. oktober Husbanken får ansvar for å følge opp anbefalingene i rapporten. I tillegg ber departementet om at Husbanken utreder det juridiske grunnlaget for kartlegging innen utgangen av første halvår 2007, herunder vurdere om det er behov for forskrift. Videre skal Husbanken orientere departementet

6 om når de eventuelle systemleverandører kan ha en applikasjon for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte ferdig. Husbanken har fått i ansvar å følge opp anbefalingen i rapporten. For å løse denne oppgaven i Tildelingsbrevet har Husbanken opprettet et prosjekt. Hovedformålet til prosjektet er å utarbeide et kartleggings- og rapporteringssystem for løpende individrettet kartlegging/rapportering av bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen/rapporteringen skal integreres i KOSTRArapporteringen. Kartleggingen/rapporteringen skal: Utvikle og opprette ny statistikk som gir nasjonale tall over antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Hjelpe kommunene til å holde oversikt over antall bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Gi grunnlag for videreutvikling av Husbankens boligsosiale virkemidler. Husbanken ser Mphasis prosjektet som en stor mulighet til å påvirke og løse oppgaven med å få på plass et system for framtidig rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Formålet og resultatet i vårt prosjekt og Mphasis er det samme, men det er forskjellige måter å nå målet på. Begge ønsker å forbedre framtidig rapportering på bostedsløse, mens vi i tillegg registrerer vanskeligstilte på boligmarkedet. Prosjektet har valgt å gjøre dette ved å ta utgangspunkt i hvilke indikatorer bør bli en del av KOSTRA også jobbe videre ut fra dette. Mphasis jobber ut fra et system i bunn som vil resultere i indikatorer. Erfaringen og metoden som Husbanken har fra Bokart vil bli tatt med videre i prosjektet. Men Husbanken ser at det er utfordringer knyttet til Bokart som prosjektet vil løse ved å se på dette i en større sammenheng. Den største kritikken fra noen kommuner er at Bokart ikke kan integreres mot deres fagsystemer. Bokart kan bare integreres mot fagsystemer til sosialtjenesten og pleie- og omsorgs systemer fra samme leverandør. I prosjektet vil det være avgjørende at vi finner styringsinformasjon/data som er nyttige for de forskjellige nivåer. Styringsinformasjon/data vil gjøre det mulig å måle eller beskrive målene, som for eksempel redusert antall bostedsløse. Det er viktig å velge styringsinformasjon som gir et godt samlet helhetsbilde av området som skal måles. Departementet trenger utvalgt styringsinformasjon for å styre Husbanken innenfor dette området. Husbanken bruker styringsinformasjonen for å prioritere fordeling av pengene til kommunene, virkemiddelutvikling, innspill til stadsbudsjett, forskning og oppbygging av kompetanse. Kommunen lokalt trenger mer styringsinformasjon for både å planlegg og iverksett gode tilbud til bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Det handler altså om hvilken styringsinformasjon som trengs på de forskjellige nivåene for å få en helhetlig styring innenfor området. Figuren viser en oversikt over de viktigste aktørene prosjektgruppa mener vil ha en rolle i prosjektet. Husbanken vurderer at en aktiv og bredt sammensatt referansegruppe vil være med på å skape et godt grunnlag for arbeidet. Referansegruppen vil fungere både som et forum for innspill til prosjektgruppens

7 arbeid, men også som et forum for å forankre formålet med arbeidet faglig og praktisk. KRD Direktorater herunder Husbanken Kommune sentralt Kommune - tjenestested Deltakerne i referansegruppa vil være aktører som i mer eller mindre grad er aktivt involvert i prosjektet på andre områder enn deltakelse i referansegruppen. Det kan også være slik at de ulike fasene og delmålene i prosjektet vil involvere ulike deler av referansegruppen. Første del av prosjektet, som er i startfasen, vil ha fokus på å avklare formalia og en del av rammene rundt et opplegg for framtidig kartlegging og rapportering på bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken har utarbeidet en detaljert

8 fasebeskrivelse med tilhørende aktiviteter for dette arbeidet. Resultatet fra denne fasen i prosjektet vil være premissgiver for det videre arbeidet ikke minst i forhold til system og rapporteringsløsninger. Husbanken ønsker at det nasjonale møte for Norge gir den nødvendige forankringen hos samarbeidspartnerne/aktørene, og at en felles forståelse av utfordringene og betydningen dette prosjektet har for det fremtidige arbeidet med bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet gir ett godt utgangspunkt for den videre prosessen.