Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær
|
|
- Sandra Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Levende Matjord
2 Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk
3 Klassisk & neoklassisk Økonomi
4
5 klassisk og neo-klassisk økonomi Samfunn Natur økonomi
6 ØKOLOGISK ØKONOMI Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje (people, planet, profit)
7 Økologisk økonomi Steril mekanisk Lineær Atomistisk Monisme Konkurranse Vekst Organisk, web of life Sirkulær, life cycle Holistisk Multiple verdisystem Samhandling, samarbeide, nettverk Utvikling
8 Organisk livssyklus
9 Jordkvalitet tru Biologi Fysikk kjemi
10 Jordkvalitet tru Biologi Fysikk God kvalitet kjemi
11 ØKOLOGISK ØKONOMI Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje (people, planet, profit)
12 Myte 1 Industrilandbruket representerer den mest energieffektive matproduksjon
13 Hvem dyrker maten? 30% 50% Andel av verdens mat produsert av småbønder på landsbygda Andel av verdens mat produsert av bønder i byen 12,5% 7,5% Andel av verdens mat som kommer fra jakt og sanking Andel av verdens mat som kommer fra industrielt landbruk Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)
14 Hvem dyrker maten? 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)
15 Hvem dyrker maten? Legger beslag på 70% av jordbruksarealet 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)
16 Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)
17 Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% og står for 70% av vannforbruket 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)
18 Landbruk = industri
19 Arbeidsforbruk i jordbruket 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 Timer per daa Årsverk pr 1000 daa 20,00 10,00 0,
20 I 2009 utgjorde jordbruket 0,3 prosent av BNP
21 Monokulturer, kvantitet og billig mat i den vestlige verden? En av fire bæreposer kastes Når vi handler inn fire bæreposer fulle, kaster vi den ene av dem, sier professor Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning og Universitetet for miljø og biovitenskap
22 år landbrukskultur Jordfruktbarhet, jordbruk, fangst og fiske reflekterer forvaltning av urkapitalen som er fundamentet for all annen verdiskaping «Det er for seint å snyte seg når skaftet er borte»
23 Myte 2 «Når man bruker kunstgjødsel vil moldinnholdet i matjorda reduseres til et visst nivå men så stabilisere seg»
24 Avlingene har stagnert eller avtar til tross for utvikling av nye sorter som skulle kunne yte mer
25 Avling/daa av hvete, bygg og havre
26 Syntetisk nitrogen forbruker karbon i jorda New research: synthetic nitrogen destroys soil carbon, undermines soil health By Tom Philpott Just precisely what does all of that nitrogen ferilizer do to the soil? Fertilizer is good for the father and bad for the sons. Dutch saying University of Illinois researchers led by professors Richard Mulvaney, Saeed Khan, and Tim Ellsworth The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration, in the Journal of Environmental Quality in 2007 Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production (2009)
27 Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet
28 286 skifter på sørøstlandet
29 Tall fra Kise forsøksgård
30 Fremtids scenario moldinnhold Hvor lang tid vil det ta for moldnivået synker til 3%? (muligens et kritisk lavt nivå ) Moldnivå ved start en tidel modell fast 1% modell 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Kilde: Bioforsk
31
32
33
34 Energi tilførsel Levende Matjord Strukturforbedrende tiltak jordforbedringskuren Grønngjødsling & vekstskifte Tilførsel av kalk og mineraler Aerob kompostkultur ORGANISK LIVSSYKLUS Tilførsel av kompost Tilførsel fra organiske gjødselkilder
35 Den sunneste jorda gir den sunneste maten
36 Levende Matjord! Finnes det sterke nok insitament for at bonden skal ta jordfruktbarhet på alvor? 1. Større og/eller mer stabil avling 2. Matjordas verdi som innsatsfaktor 3. Kostnadsutvikling eksterne innsatsfaktorer 4. Levende Matjord gir bedre produktkvalitet
37 Politisk 1. Foregangsfylke Levende Matjord Vedtak om å øke moldinnholdet i matjorda? 3. Krav om at matavfall og gjødsel via god kompost skal tilbake til matjorda?
38 Det er naturlig at Debioregelverket stiller krav til at bonden har en plan for å øke moldinnholdet i matjorda der det er nødvendig
39
40 Vi trenger sorter tilpasset økologisk dyrking!
41 Hva med næringskvaliteten i selve kornet?
42 Myte 3 Moderne kornsorter gir bedre avling med samme næringsinnhold
43 Rothamstead trials
44 Konklusioner från Rothamstead Införandet av kortstråiga högavkastande vetesorter ca 1970 medförde en drastisk nedgång i mineralhalter Hans Larsson SLU
45 Mineral content in American conservations varieties ref: Murphy and Jones 2006
46 Forsøk i Sverige ved Hussain/Larsson/Kuktaite/Johansson SLU (630 undersøkelser), Lantvete Dalarna Speltvete Behov Konventionellt 20 0 Mg Fe Zn Cu Se
47 Nødvendig med omfattende analyser av næringsverdier for korn Analyser av næringsinnhold i opprinnelige kornsorter sammenlignet med moderne kornsorter er et viktig arbeid som også må gjøres i Norge. Det må gjøres over flere år med mange gjentak på ulike lokaliseringer fordi en mengde faktorer påvirker næringsinnholdet i kornet. F. eks klima og sesong variasjoner, temperatur, jordkvalitet(moldinnhold), nedbørsmengde osv. Doctoral Thesis No 2012:18 SLU «Quality of organically produced wheat from diverse origin» Proteininnhold og fordeling: Albumine, Globulin, Gliadin, Glutenin, Stivelse Mineralinnhold: B, Ca, Mg, K, Na, P, Cu, Fe, Se, Zn Tungmetall innhold/opptak: Cd, Co, Cr, Hg, Pb, Ni Antioksidanter: Vitaminer A, C og E - beta-caroten (Cu, Mg, Se, Zn)
48 Forbrukskvalitet
49 Smaksopplevelse Velbehag & fordøyelse Energi og ernæring Kultur og historie
50 Viktig med «bløtere gluten» Proteinkvalitet har både baketekniske og ernæringsmessige konsekvenser Albumin og Globulin er systemprotein som kroppen benytter først. Disse proteinene brytes lett ned i vann og saltvannsløsning Stor endring i folks bevissthet om gluten, spesielt hvetegluten Moderne hvete er manipulert for å heve innholdet av glutenproteinene slik at industriell prosessering av brød blir rasjonelt! (Korte hevetider og sterke bindingsegenskaper) Glutenin og gliadin (som danner gluten) er reserve proteiner tungt oppløslig. De forbrenner vi til slutt. Mennesker med lav metabolisme kan lett få opphoping av glutenproteiner i kroppen. En opphoping av glutenproteiner i kroppen har mange ulemper. Ubehag i fordøyelsessystemet, oppblåsthet, slapphet.forstyrrelse av neurotransmittorer! Ikke veldig mystisk at stadig større deler av befolkningen lider av gluten intoleranse «Å tilsette ekstra gluten er noe stort tull, sier baker Øystein Løvlie, daglig leder i Godt Brød. Sitat fra Din Mat, Mat fra Norge
51 Bløtlegging av korn og lange hevetider er viktig for våre kunder fordi De naturlige konserveringsstoffene i kornet (fytinsyrer) brytes ned slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene i kornet Aminosyresammensetningen i glutenproteinene forandres og gjør brødet lettere fordøyelig
52 Baketeknikk og kvalitet
53
54 Økologisk Spesialkorn er et aksjeselskap bestående av 11 økologiske og biodynamiske korndyrkere Her representert ved 5 av dem
55 Mølleanlegg med steinmølle i Sigdal, Buskerud
56 Reine korn- og melprodukter uten tilsetnings stoffer fra opprinnelige kornsorter
57 Full sporbarhet
58 Biodiversitet og bevaringsverdige sorter
59 Markeder Dagligvare Gårdsbutikker Helsekost Markeder Direktesalg Nettbutikk Bakere Storkjøkken
60 Økolandsbyer, økogrender, transition towns Samfunnsstruktur og økologisk landbruk?
61 Takk for oppmerksomheten!
«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»
«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård
DetaljerAnders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud
www.spesialkorn.no Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk Målsetting
DetaljerStørst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?
Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt myter og virkelighet? Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig
DetaljerDyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter
Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke
DetaljerLevende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi
Levende Matjord god økologisk praksis = god økonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 Stud. MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN Evje Gård i Sigdal, Buskerud
DetaljerJordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi
Jordfruktbarhet & kretsløpsøkonomi Anders Næss Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1989 MBA Økologisk Økonomi, Handelshøyskolen i Bodø/UIN 2014 Økologisk korndyrking uten husdyr 200daa 1999
DetaljerProtein i hvete betydning for bakekvalitet
Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet
DetaljerSMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver
SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet Gotland 11.07.17 Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@nlr.no +47 900 89 399 Smakskorn Prosjektet ble igangsatt av Økologisk Spesialkorn v/anders Næss Ønsket
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerUtfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad
Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerØkt matproduksjon med økologisk landbruk
Økt matproduksjon med økologisk landbruk 8. juli 2011 Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos Økologisk Norge Utfordringer for verdens matsikkerhet 9 mrd. mennesker i 2050 FAO anslår 70 % økt matbehov
DetaljerInternasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.
Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det
DetaljerIngen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv
Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv Av Anders Næss, Økokornbonde, Siv. Øk/NHH og sekretær for «Levende Matjord»
DetaljerEffekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
DetaljerProsjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet
Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet Møte Yara 3. Desember 2014 Anne Kjersti Uhlen, IPV-NMBU/Nofima
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerØkologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011
Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerSkolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
DetaljerLevende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen
Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerØkologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerHvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?
Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?
DetaljerJordbrukets klimagassutslipp
Jordbrukets klimagassutslipp - hvordan kan økologisk drift bidra til reduksjon? Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp fra
DetaljerRåvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA
Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans
DetaljerLevende Matjord Bærekraftig jord hva er det?
Bærekraftig jord hva er det? Verdens Bygdekvinnedag 15. oktober 2015 Bygdøy Kongsgård Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 %
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerStatus for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst
Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning
DetaljerNasjonal Økokonferanse 2010
Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerLærerveiledning 1. Kornartene
Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerOppkonsentrert biorest som gjødsel til korn
Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving
DetaljerBirger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket
Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
Detaljertilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig
DetaljerHvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerProtein i hvete hvordan treffe riktig nivå?
Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerHøringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerMIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL
MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL Gode produkter begynner med de beste råvarene. Møllerens Mirakelmel er 100 % norsk og kommer fra kornåkre i det sentrale østlandsområdet. Disse områdene er kjent
DetaljerBiogjødsel fra EGE. Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert 16.01.2013. Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.
Biogjødsel fra EGE Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.no Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert 16.01.2013 Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, 30. mai
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerLevende Matjord -en forutsetning for vår eksistens
-en forutsetning for vår eksistens Fagdag kompostering NLR Viken, 10. mars 2017 «Most people don`t realize how much we depend on everything in the soil» Tandra Fraser, University of Reading, 2016 «Our
DetaljerLevende Matjord Matjorda en levende organisme
Matjorda en levende organisme Kompetansesamling 25. mars 2015 Fylkesmannen i Vestfold Det er beregnet at omlag 95 % av den maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. Matjorda må ha en
DetaljerHva skjer med kornet på mølla?
Historie Stangeland Mølle har drevet mølleproduksjon siden 1846, da familien Aareskjold etablerte ei havremølle, drevet med vannkraft av Olavskilden (i dag Oalskilden) i Sandnes. I dag er hele produksjonen
DetaljerBioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon
BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerHvorfor økologisk? oikos.no. debio.no
Hvorfor økologisk? oikos.no debio.no Nadin Martinuzzi Verdens matjord er en knapp ressurs. Ved økologisk drift dyrkes og ivaretas jorda like fullt som plantene som vokser der. Økologisk jord har et rikere
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerEndringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
DetaljerØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND
ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ÁSLAUG HELGADÓTTIR PROFESSOR VED DET ISLANDSKE LANDBRUKSUNIVERSITET ISLAND OG NORD NORGE ER NABOLAND HVA ER LIKT OG HVA ULIKT? TRE HIMMELRETNINGER
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerHva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?
Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp? Innlegg på Zero-konferansen 2010 Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp
DetaljerEnergivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge
Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps
DetaljerLevende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15
Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet
Detaljer