Temarapport Sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Sårbarhetsanalyse Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU)

2

3 Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, Volleberg-Døle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet het. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av Eva-Beate Rundereim Torsvik, Sweco Norge AS. Storetveit

4

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN BEGREP OG FORKORTELSER BRUKT I ANALYSEN GRUNNLAGSDOKUMENTER OG DATABASER BRUKT I ANALYSEN ANALYSEOBJEKTER METODE FAREIDENTIFIKASJON SÅRBARHETS- OG TILTAKSVURDERING GENERELT OM UTREDNINGSTEMAENE DELOBJEKT 1, ORANSJE KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 2, ORANSJE KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 3, GRØNN KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 4, GRØNN KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 5, GRØNN KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 6, GRØNN KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 7, BLÅ KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 8, BLÅ KORRIDOR ALTERNATIV DELOBJEKT 9, BLÅ KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 10, BLÅ KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 11, BLÅ KORRIDOR - ALTERNATIV DELOBJEKT 12, KRYSSOMRÅDE MONAN DELOBJEKT 13, KRYSSOMRÅDE LUNDE/KJELLAND DELOBJEKT 14, KRYSSOMRÅDE LOHNELIER/EIKESTØL DELOBJEKT 15, KRYSSOMRÅDE DØLE BRU OPPSUMMERING OG KONKLUSJON SÅRBARHETSVURDERING

6

7 Sammendrag Denne hetsanalysen er tilpasset plannivået kommunedelplan. Analysen vurderer og analyserer heter i planområdet for alle alternativer for ny E39, og i tillegg fire kryssområder som egne analyseobjekter. Analysen identifiserer forskjellene mellom de ulike alternativene for utbygging, samt påpeker forhold som må tas hensyn til i videre planlegging i området og anbefalinger rundt supplerende dokumentasjon ved utarbeiding av detaljreguleringsplaner før utbygging. Sårbarhetsanalysen må sees i sammenheng med egen rapport for Risikovurdering E39 Volleberg Døle bru, sist datert , og i tillegg rapport av Sintef Risikovurdering av strekningen Holmenfoss Try, september Sårbarhetsanalysen viser at planområdet for de ulike alternativene, samlet sett, fremstår som lite til moderat t i forhold til en utbygging av E39 på strekningen Volleberg Døle bru. Det er lite som skiller de ulike alternativene i forhold til hetsnivå, spesielt i forhold til en fremtidig driftsfase, da flere av de avdekkete faretemaene omfatter alle alternativene. Det er derfor i forhold til tema het ikke mulig å rangere de ulike alternativene opp mot hverandre i noen vesentlig grad. Leseren vil finne en oppsummerende tabell for hetsanalysen helt i slutten av dokumentet. 4

8 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Denne analysen er tilknyttet arbeidene med kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E39 Volleberg Døle bru. Det planlegges ny 4-felts E39 fra Volleberg (Songdalen grense) Døle bru (øst i Mandal kommune), lengde ca. 15 km. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema Risiko og Sårbarhet:. «Det skal utføres en risiko- og hetsanalyse (ROS analyse) for prosjektet. ROS analyse skal være en realistisk framstilling av risikobildet hvor man vurderer hvorvidt den planlagte vegen vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og / eller materielle verdier. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og driftsfasen. Hovedhensikten med en ROS analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås. ROS analysen skal utføres så tidlig at resultatene kan brukes til å justere planen om avdekkete risikoer medfører behov for det Sentrale ROS forhold i dette prosjektet er: Tiltak for å unngå forurensing av elver og vassdrag Tiltak for å unngå annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Sikkerheten i tunneler Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Omkjøringsalternativer Skred og flomfare Grunnforhold, herunder sulfidholdig berg Trafikksikkerhet» Denne analysen er tilpasset plannivået kommunedelplan og er gjennomført som en hetsanalyse (oversiktsanalyse) med overordnede tiltaksanbefalinger og anbefalinger rundt videre detaljutredninger som må utføres. Sårbarhetsanalysen må sees i sammenheng med egen rapport for Risikovurdering E39 Volleberg Døle bru, sist datert , og i tillegg rapport av Sintef Risikovurdering av strekningen Holmenfoss Try, september Analysen vurderer og analyserer heter i planområdet, identifiserer forskjellene mellom de ulike alternativene for utbygging av E39, samt påpeker forhold som må tas hensyn til i videre planlegging i området og anbefalinger rundt supplerende dokumentasjon ved utarbeiding av detaljreguleringsplaner før utbygging. Dette er hos oppdragsgiver og hos plankonsulent vurdert å være tilstrekkelig analysenivå for kommunedelplan. 1.2 FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for analysen: Analysen er en overordnet kvalitativ grovanalyse av planområdets het. Risikovurderinger med fokus på sikkerhet og 3.person er gjort i egen utredning sist datert , og disse utredningene må sees i sammenheng. I tillegg viser vi til rapport av Sintef med mer detaljert risikovurdering for strekningen Holmenfoss Try, sept Vurderingene i analysen baserer seg på foreliggende dokumentasjon om prosjektet og om planområdet. Vurderingene støtter seg også på andre fagutredninger som er utarbeidet i konsekvensutredningen. Vi viser til samlerapporten for konsekvensutredningen for mer informasjon om de andre fagutredningene. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen der det ikke er spesifikt redegjort for at vurderingene gjelder anleggsfasen. Analysen omhandler enkelthendelser og går ikke i detaljanalyse av sumvirkning for sammenfallende hendelser. Det anbefales at det gjøres analyse av sumvirkninger etter at valg av alternativ er gjort. 5

9 Analysen vurderer ikke trafikksikkerhet i henhold til metodikk i Statens vegvesens håndbøker, men ser på trafikkbildet på et overordnet nivå avstemt mot relevante konklusjoner fra de trafikkfaglige utredningene i konsekvensutredningen. Det forutsettes at ny E39 på den aktuelle strekningen bygges i henhold til relevante lover og forskrifter og Statens vegvesens håndbøker. 1.3 BEGREP OG FORKORTELSER BRUKT I ANALYSEN Følgende tabell gir en oversikt over begrep og forkortelser som er benyttet i analysen. Uttrykk Samfunnssikkerhet Sårbarhet AMK DSB KPA NGU Beskrivelse Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Et system eller analyseobjekt sin evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplanens arealdel Norges geologiske undersøkelse N, S, Ø, V Nord, Sør, Øst, Vest NVE (R) SHA SVV TØI YM Norges vassdrags- og energidirektorat Rødlisteart Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø Statens vegvesen Transportøkonomisk institutt Ytre Miljø 1.4 GRUNNLAGSDOKUMENTER OG DATABASER BRUKT I ANALYSEN Dokumenter: DSB (2011): Samfunnssikkerhet i arealplanlegging NGU (1990): Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Vest-Agder Fylke. NVE s retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplaner SVV Rapport nr. 99 (2013) Estimering av forurensning i tunnel og tunnelvaskevann SVV Rapport nr 267 (2013) Temaanalyse om dødsulykker i tunnel (UAG ) SVV Region Sør Kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg Døle bru Rapport Geotekniske vurderinger 6

10 Nettkilder: Arealis: NVE Atlas: Store norske leksikon (nettutgaven): (De fleste definisjoner i analysen er hentet herfra i løpet av uke 42, 2014.) Trafikksikkerhetshåndboken TØI (4.utg. 2012): 7

11 2 ANALYSEOBJEKTER Sårbarhetsanalysen har tatt for seg de ulike alternativene for utbygging av strekningen E39 Volleberg Døle bru. Statens vegvesen har foreskrevet utredning av tre korridorer med noen variasjoner av alternativ per korridor. Korridorene vises på kart under med fargekodede korridorer. Det er tre korridorer oransje, grønn og blå med til sammen 11 alternativer. Linjer for hvert alternativ representerer i hovedsak en tenkt bredde på ca. 200 m. I tillegg tar analysen for seg 4 kryssområder som egne analyseobjekter: Monan, Kjelland, Lohnelier/Eikestøl og Døle bru. Totalt gir dette 15 analyseobjekter. En oversikt over analyseobjektene som er vurdert er vist i tabell 2-1 og de påfølgende figurene. Analyseobjekt ID i analysen Alternativ eller navn på kryssområde Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt Delobjekt 12 Kryssområde Monan Delobjekt 13 Kryssområde Lunde/Kjelland Delobjekt 14 Kryssområde Lohnelier/Eikestøl Delobjekt 15 Kryssområde Døle bru Tabell 2-1 Analyseobjekter i hetsanalysen (vist med korridorfarge) Figur 2-1 Oransje korridor - alternativ og 10100, kryssområder uthevet. 8

12 Figur 2-2 Grønn korridor - alternativ 11000, 11100, og 11300, kryssområder uthevet. Figur 2-3 Blå korridor - alternativ 12000, 12100, 12200, og 12400, kryssområder uthevet. For ytterligere beskrivelse og kartfesting av korridorene og alternativene viser vi til planbeskrivelsen, hoveddokumentet for konsekvensutredningen og rapporten Risikovurdering E39 Volleberg Døle bru, sist revidert

13 3 METODE Analysen er gjennomført i forbindelse med kommunedelplan, og er derfor tilpasset dette plannivået som en overordnet grovanalyse av planområdets het. Det forutsettes at det senere skal utarbeides mer detaljerte reguleringsplaner med tilhørende utredninger og ROS-analyse. Mer detaljerte tiltaksanbefalinger rundt både risiko og het blir nødvendig å utarbeide når valg av alternativ blir gjort. I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er het definert på følgende måte: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi hetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene planområdet kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og hetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en hendelse som inntreffer. Sårbarhetsanalysen fremmer også forslag til tiltak og gjør vurderinger rundt videre utredninger som bør implementeres i den videre detaljplanlegging og prosjektering. I denne analysen graderes het slik: svært t moderat t lite t ikke t I det følgende redegjøres farekartlegging og hetsvurdering for hvert delobjekt. Analysen tar for seg driftsfasen der det ikke er spesifikt nevnt at vurderingene gjelder anleggsfasen. Det er gjennomført en innledende fareidentifikasjon hvor relevante farer tas med videre i hetsvurderingen. Gjennom denne overordnede hetsanalysen identifiseres de tema som vil måtte være sentrale i videre utredninger og tiltaksvurderinger som senere må utarbeides i forbindelse med detaljreguleringene. Hovedfokus for analysen er en fremtidig driftsfase av ny veg, men der det er vurdert å være spesielle forhold i anleggsperioden er dette presisert i den videre hetsvurderingen. 10

14 4 FAREIDENTIFIKASJON Nedenfor følger en oversikt over relevante hetsmomenter i planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011) og Fylkesmannen i Vest-Agder sin sjekkliste for risiko og het, men er tilpasset analysenivået og tar for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for de aktuelle analyseobjektene. Et kryss i tabellen indikerer at faren tas med i videre vurdering av het i analysen. 5 Emne Forhold eller uønsket hendelse 6 Relevant for planområde og tiltak? 7 8 Ja Nei Merknad 9 Naturgitte forhold Rasfare (snø, is, stein, leire, jord) 10 X Fare for utglidning (ustabil grunn), 11 X stup, skjæringer, terrengformasjoner 12 Flom i vassdrag, elv eller bekk (herunder isgang) 13 X 14 Radon Skog - /lyngbrann Elektrisitet - kraftforsyning X Infrastruktur 24 Teletjenester X Vannforsyning 29 X 30 Avløp, renovasjon/spillvann 31 X 32 Drikkevannskilder 33 X 34 Fremkommelighet for utrykningskjøretøy 35 X 36 Slokkevann for brannvesenet 37 X Vil kun bli vurdert for tunneler under temaet «Sikkerhet i tunneler». 38 Virksomhets-basert fare og tidligere bruk Gruver: åpne sjakter, steintipper 39 os - 40 Brann/eksplosjonsfare ved industrianlegg Utslipp av giftige eller brennbare 43 X gasser/væsker, forurensning i grunn 44 Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer osv Industrivirksomhet 47 - Industrivirksomhet i planområdet vil ved bygging av noen alt. få ny 11

15 5 Emne Forhold eller uønsket hendelse 6 Relevant for planområde og tiltak? 48 Omgivelser Regulerte vannmagasin i nærheten 49 - med spesiell fare for usikker is? adkomst 50 Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger 51 - Tiltakene er ikke sabotasje-/ terrormål og det er heller ikke sabotasje- / terrormål i nærheten. På bakgrunn av den innledende fareidentifikasjonen i tabellen på de foregående sider, føringer gitt i planprogrammet og ellers relevant overordnet regelverk, er følgende tema vurdert i den etterfølgende hetsanalysen for de enkelte analyseobjektene: Forurensing av elver og vassdrag Annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Sikkerheten i tunneler Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Fremkommelighet og omkjøringsalternativer Skred (snø, is, stein, leire, jord) og flomfare Grunnforhold, herunder sulfidholdig berg Trafikksikkerhet For delobjekt (kryssområdene) er ikke temaet sikkerhet i tunneler vurdert. 12

16 5 SÅRBARHETS- OG TILTAKSVURDERING 5.1 GENERELT OM UTREDNINGSTEMAENE Forurensing av elver og vassdrag Søgne kommune er rik på elver, bekkefar, tjern og vann, og flere av disse inngår i Verneplan for vassdrag Søgneelva. For mer informasjon for vassdragene i planområdet viser vi til utredningen av fagtema Naturmiljø. Kommuneplanens arealdel for Søgne kommune tillater ikke ny aktivitet eller fysiske inngrep som kan medføre fare for forurensning av vassdrag innenfor nedbørsfeltet for kommunens drikkevannskilder. Innenfor planområdet ligger Stemvann. Denne er definert som krisevannkilde i KPA. Alle de elleve alternativene for ny E39 forutsetter å gå i tunnel under Stemvann. I arbeidene med konsekvensutredningen for fagtema Naturressurser har det kommet frem at ledningen fra Stemmevann er defekt og Søgne kommune har utredet og jobber nå med ny reservevannkilde fra grunnvannsressursene langs Søgneelva. Tunnelvask er nødvendig for å opprettholde trafikksikkerhet. For eksempel er det nødvendig at fluoriserende skilter og nødlys holdes rene, og at olje og andre friksjonsdempende stoffer spyles fra vegbanen. Tunnelvask bidrar også til å forlenge levetiden til tunnelen og dens konstruksjoner. Dette er fordi for eksempel saltløsninger kan føre til korrosjon av stålarmeringene, og forårsake sprekker i betongen. I tillegg bidrar tunnelvask til at partikkelinnholdet i lufta inne i tunnelen holdes nede for å unngå helseskadelig nivå for bilistene. Forurenset vegavrenning fra sterkt trafikkerte veger og tunnelvaskevann kan potensielt skade miljøet ved at miljøgifter spres til jord og vann. Eventuelle private drikkevannskilder i nærhet av den nye vegen vil kunne bli påvirket av tiltaket, uavhengig av valgt alternativ. Eventuelle drikkevannskilder kan bli påvirket både i anleggsfasen og ved fremtidig drift og vedlikehold av vegen. Sprengning, graving og andre arbeider som skaper rystelser vil kunne påvirke drikkevannskilden i private brønner og vannkvaliteten i disse. Fremtidig salting og avrenning fra vegen vil også kunne påvirke drikkevannskvaliteten til brønner som ligger nedstrøms vegen. I følge kart fra NGU er det registrert noen grunnvannsbrønner i området. Det er ikke kjent om disse brønnene benyttes til drikkevannskilde, og eventuelt i hvilket omfang de benyttes. Det er stor usikkerhet angående private drikkevannskilder både med hensyn til antall og lokalisering, men klare indikasjoner på at det finnes blant annet ut fra at det ikke er kommunal vannforsyning i hele dette området. Etter samråd med Statens vegvesen utgår vurderinger rundt Stemvann og enkeltbrønner til privat vannforsyning i nåværende stadium av planprosessen. Brønner langs endelig valgt alternativ vil bli kartlagt og kapasitetstestet i en senere fase av planleggingen. Det er viktig at drivstofftanker og mellomlagring av anleggsmaskiner skjer i god avstand fra vassdrag for å minimere faren for avrenning mot elver og vassdrag om det skulle oppstå uønskede hendelser i med lekkasjer eller utslipp i anleggsfasen. Videre bør det oppbevares beredskapsutstyr for håndtering av akutt forurensning. Disse tingene må avklares i utarbeidingen av riggplan før anleggsstart, og må redegjøres for i SHA-plan og YM-plan for både anleggsperioden og driftsperioden Annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Det er i planområdet registrert to spesifikke potensielle kilder til forurensning i grunnen. På gnr 73 bnr 7 på Monan er det registrert et 5 mål stort område for kommunalt deponi i bransjekategori «innsamling og håndtering av annet avfall». Størrelsen på området er registrert med middels usikkerhet. Punktet står registrert uten spesifikasjon av hvilke stoffgrupper det er mistanke om forurensning for. Det andre registrerte området er et 300 m2 stort område på gnr 71 bnr 1 oppe i lia nord for Søgne kirke, tidligere disponert av Brødrene Repstad Karosserifabrikk med deponi / industrifylling, bransjekategori «Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler». Hovedeiendommen gnr 71 bnr 1 er i dag privat eid av fam. Eikestøl Lægreid. Gyli plast AS holder nå til i det aktuelle området, men det er ikke kjent om området brukes som deponi eller industrifylling av nåværende bruker. Størrelsen på det potensielt forurensede området er registrert med høy usikkerhet. Det er mistanke om forurensning av grunnen med stoffgruppene Metallforbindelser, Alifatiske hydrokarboner, Aromatiske hydrokarboner PAH, Aromatiske hydrokarboner BTEX, Klororganiske forbindelser PCB og andre klororganiske 13

17 forbindelser. Flere av analyseobjektene sine utbyggingsområder sammenfaller med de registrerte områdene der det er mistanke om forurensning. Det redegjøres for hvilke dette gjelder under hetsvurderingen i det følgende for hvert analyseobjekt. Det aktuelle området er rangert i kategorien «Behov for undersøkelser ved endret arealbruk» av NGU. Statens Vegvesen har høsten 2014 gjennomført kartlegging av miljøgifter i grøftekantene langs tre vegstrekninger i Vest-Agder: Fv.164 med ÅDT < 400 Rv. 9 med ÅDT E 39 med ÅDT > Bakgrunnen for at SVV ønsker å undersøke dette er at det har vært saker hvor Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Vest-Agder har ført tilsyn med noen av entreprenørene som tar oppdrag fra SVV. Fylkesmannen har hatt fokus på at tiltakshaver skal ha oversikt over hva som er forurensede masser, hvor det kan være mistanke om forurensede masser og rutiner for håndtering av dette. SVV forventer at rapporten som vil komme ut av disse undersøkelsene vil gi verdifull informasjon som kan brukes i forvaltningen av SVV sine veger i hele denne regionen. Alle saker som omhandler graving, flytting og behandling av forurenset masse behandles etter forskrift om begrensning av forurensning. Ved mistanke om grunnforurensning skal det gjennomføres undersøkelser. Hvis mistanken bekreftes, skal det utarbeides en tiltaksplan for utbyggingen/anleggsområdet som oversendes til kommunen som er ansvarlig myndighet. Tillatelse til å bygge på forurenset grunn gis av kommunen ved at den fremlagte tiltaksplanen godkjennes Sikkerheten i tunneler Statens vegvesen er svært opptatt av ulykker og ulike hendelser som skjer i tunnelene. Ulykkesrisikoen i tunneler er lavere enn for vegnettet utenfor. Men alvorlighetsgraden knyttet til de vanligste vegtunnelulykkene er ofte høyere enn for tilsvarende ulykker på veg i dagen. Parameterne som påvirker sikkerheten i tunneler er mange. En kan blant annet nevne: Tunnellengde Stigningsgrad Geometri, konstruksjon, kurvatur og siktforhold Portaler glatt veg ved snø, is eller våt vegbane ved inn- og utkjøring, solblending Kryss i tunnel inkludert avkjøring og påkjøringsramper Skilting og varsling Lesbarhet av veg og trafikkbilde Hastighet Kø Ventilasjonsutforming Kondensforhold Tilrettelegging for evakuering Sikkerhetsutstyr Adkomst for brann og redningsvesen Vedlikehold - avlastningsveger Drenering oversvømmelse Tunnellengden har ingen direkte påvirkning på erfart ulykkesfrekvens per km veg, men siden tunnelportalene, eller de første femti til hundre meter av tunnelen erfaringsmessig har vesentlig større het enn gjennomsnittet har det vist seg gunstig for ulykkesfrekvensen om flere korte tunneler slås sammen til en lengre tunnel. På den annen side kan også lange tunneler gi økt het grunnet lengre rømningsveger for de som er involvert i en ulykke, samt lengre responstid og angrepsveger for brann- og redningspersonell. Det vil også være lengre avstand ut av tunnelen for kjøretøy som oppdager en begynnende brann, slik at flere kjøretøy blir nødt til å stanse eller manøvrere inne i tunnelen enn for korte tunneler. For svært lange tunneler kan også monotonien i kjøringen gi økt het dersom det ikke legges inn opplevelsespunkter av ulike typer i tunnelen Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Det finnes flere definisjoner av begrepet samfunnsviktig infrastruktur. 14

18 I denne analysen vurderes heten ovenfor Energi- og kraftforsyning, Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT), Vannforsyning og avløp. Ved alvorlig svikt i en eller flere av disse vil det raskt oppleves potensielt massive forstyrrelser i samfunnet. De har dermed et stort hetspotensiale. Felles er også at de i større eller mindre grad er gjensidig avhengige av hverandre og har en sektorovergripende karakter Fremkommelighet og omkjøringsalternativer Avhengig av potensielle ulykkers omfang eller andre uønskede trafikale hendelser, evt. skredhendelser m.m. langs vegen vil vegarealer kunne bli avstengt til man har fått kontroll over situasjonen. Trafikken må da ledes over på avlastningsveger. Ulykkesrisiko per km veg for de aktuelle avlastningsvegene avhenger av utforming på vegene i forhold til den trafikkbelastning de blir utsatt for. Rask og effektiv tilkomst for beredskapsetater som skal drive f.eks. brannslukning og redningsarbeid er viktig. Imidlertid må man her også ta hensyn til lokalisering av redningsetatene. Dette må vurderes både for normal driftsmodus samt avvikssituasjoner med omkjøring på avlastningsveger. Eksisterende E39 vil kunne fungere som omkjøringsalternativ i planområdet etter utbygging av ny E39. Dersom deler av den nye vegen skulle bli stengt er det flere mindre kryssende veger som potensielt kan lede trafikken inn på dagens E39, eventuelt også på inn på fv For noen av alternativene vil omkjøringen være betraktelig lenger enn for andre, avhengig av hvor den nye E39 blir stengt som følge av en uønsket hendelse. Det er ellers ingen store reisemål i planområdet som kan påvirke fremkommeligheten i nevneverdig grad. I forhold til temaet fremkommelighet og omkjøringsalternativer er det blant annet sett på hvor langt det ser ut til å være tilbake til en alternativ rute om en stenging av den nye E39 skulle oppstå, og hva denne alternative ruten grovt sett vil bestå av (vegstandard, antall kryss og avkjørsler langs omkjøringsvegen, andre forstyrrende elementer som boligfelt og industriområder, i hvilken grad trafikanten må drive krysse over og skifte mellom vegstandard på omkjøringsvegen, m.m). Dette avhenger veldig av hvor i ny E39 vi befinner oss. Vurderingene som er foretatt er tilpasset plannivået vi befinner oss på. Gamle E39 er vurdert å være et mer foretrukket omkjøringsalternativ enn fv. 114 og 155, og på alternativene av ny E39 der trafikanten på omkjøringsvegen må drive å skifte fra gamle E39 til fv. 114 eller i verste fall til fv. 155 kommer dårligere ut i vurderingen ift. fremkommelighet og omkjøring enn alternativ der gamle E39 i sin helhet kan brukes som omkjøringsveg. Figur 5-1 Nye alternativer i forhold til dagens E39, fv. 114 og fv. 155 Ved Trysfjorden går noen av alternativene innenfor/nord for fjorden. Dette gjelder alternativ 10100, 11100, 11300, 12100, og De resterende alternativene krysser fjorden i bro. Dette gjelder alternativ 10000, 11000, 11200, og Det er vurdert å være en prinsipiell forskjell mellom alternativene som krysser Trysfjorden og de som går rundt (nord for) fjorden i forhold til temaet fremkommelighet og omkjøringsalternativer. Omkjøring for alternativene som krysser fjorden i bro vil bli en betraktelig lengre strekning enn å kjøre den nye vegen, og omkjøringen vil derfor ta mer tid og potensielt skape mer frustrasjon hos trafikanten enn å kjøre på den nye vegen. For alternativene som går rundt fjorden vil det å kjøre gamle E39 være omtrent like langt og dermed ikke ta noe vesentlig 15

19 mer tid og har derfor mindre potensiale til å skape frustrasjon hos trafikanten enn å kjøre på den nye vegen. Figur 5-2 Utsnitt ved Trysfjorden, alternativene for ny veg i forhold til dagens E39. Det presiseres at sikkerhet i tunneler og skred- og flomfare ikke er tatt med i vurderingene under tema fremkommelighet og omkjøringsalternativer siden disse er egne utredningstema i analysen Skred (snø, is, stein, leire, jord) og flomfare Det er langs eksisterende E39 registrert skredhendelser ved Volleberg, Lunde/Leire, Kjelland, Holmen og innerst i Trysfjorden mot Fidje og Try. De registrerte skredhendelsene er dominert av steinskred og isfall. I tillegg er store deler av planområdet preget av bratt terreng og det er i de nasjonale databasene påpekt mange aktsomhetsområder for både snøskred og steinsprang. Områdene nord og vest for Søgneelva er spesielt utsatt, og i tillegg områder nord for Tangvall og øst for Lunde. Fra Lunde og vestover mot Lindelia går flere av alternativene for ny E39 på sørsiden av vassdraget og er her utenfor aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang. Skredhendelser fører som regel til skade på materielle verdier, men kan også utgjøre stor skade på naturmiljøet og i verste fall volde alvorlig skade og dødsfall. De vanligste tiltakene mot snøskred er snøskjermer på toppen av fjellsiden for å redusere transporten av fokksnø ut i løsneområdet. I tillegg gjøres ofte støtteforbygninger i løsneområdet for å forankre snødekket. Det kan også være aktuelt med bremse-, lede-, eller fangvoller i utløpsområder for skred. De vanligste tiltakene mot jord og- steinskred er bruk av armering, bolting, nett eller geotekstiler. Tiltak mot jordskred er ofte beplantning eller motfylling i skråningsfot. Sikringstiltak i utløpsområder uavhengig av typen skredfare er vanligvis terrengtiltak som har til hensikt å lede skredmasser utenom områder med skadepotensiale. Sikringstiltak mot snøskred, isfall og steinsprang eller steinras må følges opp av personell med geologisk/geoteknisk kompetanse når valg av alternativ for ny E39 er gjort Grunnforhold, herunder sulfidholdig berg Som redegjort for i planprogrammet er det ingen kjente forekomster av sulfidholdig berg i planområdet. I regionen er det hovedsakelig grunnfjellsbergarter som migmatittiske båndgneiser, øyegneiser og granittiske gneiser som dominerer. Disse bergartene tilhører det som kalles Agderkomplekset og utgjør de eldste bergartene i området (prekambrisk alder). Regionen er preget av N-S gående daler og foliasjonen i store deler av området har samme retning (varierer mellom NV-SØ til NØ-SV). Svakhetssoner parallelt foliasjonen er utbredt. I tillegg kjennetegnes området av markerte svakhetssoner med retning ØNØ-VSV til NØ-SV. Svakhetssonene karakteriseres ved oppknust berg og svelleleire. Sistnevnte er leire som kan absorbere store mengder vann under volumutvidelse. Dette er tilfelle for leirer som inneholder montmorillonitt. Fjell som fører slepper med slik leire kan by på store problemer ved veg- og tunnelarbeider. 16

20 Alle de ulike alternativene for ny E39 som skal vurderes sammenfaler mer eller mindre mellom Volleberg og nytt planlagt kryssområde på Monan. Alle alternativene kommer derfor i konflikt med en registrert forekomst av pukk og grus på gnr 73 bnr 4, 9, 10 m.fl, ved kryssområdet på Monan. Imidlertid er denne forekomsten verdivurdert av NGU som «lite viktig». Data fra utførte grunnundersøkelser som redegjort for i geoteknisk rapport i konsekvensutredningen antyder tilstedeværelse av kvikkleire ved planlagt kryssing av Søgneelva i ca. pr Dette gjelder alle alternativene. I dette området må det utføres supplerende undersøkelser, og det må påregnes videre vurderinger av områdestabilitet i det aktuelle området. Det kan også finnes kvikkleire ved deler av strekningene som er planlagt langs elvene Føssa og Lundeelva, da området ligger under marin grense. Det kan ikke utelukkes at det finnes marin avsetning eller kvikkleire under disse elveavsetningene før det eventuelt er utført grunnundersøkelser som avkrefter dette. Dette vil i hovedsak gjelde alternativ og ca. pr For mer informasjon rundt kvikkleire vises det til rapporten med geotekniske vurderinger i konsekvensutredningen Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet kan betegnes som en tilstand som er oppnådd når trafikantene føler seg trygge og risikoen for skader og tap av liv i vegtrafikken ikke er større enn det risikonivå som må godtas dersom det sammenlignes med noenlunde tilsvarende situasjoner i samfunnslivet ellers. I hvilken grad trafikksikkerhet er oppnådd i et samfunn, avhenger m.a.o. av hva samfunnet tolererer av trafikkulykker og utrygghet i trafikken. I Norge omfatter ofte arbeidet for økt trafikksikkerhet ulike virkemidler som f.eks. tiltak i det fysiske miljø, informasjon og kjøretøytekniske tiltak. Bedring av trafikksikkerhet er en av hovedhensiktene med planlegging av ny E39 mellom Volleberg og Døle bru. Bygging eller oppgradering av veg til dagens standard og krav til sikring av sideterreng i henhold til Statens vegvesens vegnormaler antas å gi bedret trafikksikkerhet uavhengig av hvilket alternativ som velges. Det er i dag en skytebane nordøst for Døle bru ved Mjåvatn. Ved valg av alternativ som gir direkte inngripen i Mjåvatn og fysiske inngrep på skytebanens område kan skytebanen måtte flyttes fra dagens beliggenhet eller eventuelt legges ned. Dette gjelder alternativ 10100, 11100, 11300, 12100, og Likevel vil dette avhenge av fysisk omfang og plassering av ny veg i terrenget. Ved valg av alternativ som går sør for Mjåvatn vil ikke ombygging av E39 virke noe inn på dagens situasjon for skytebanen. Dette gjelder alternativ 10000, 11000, 11200, og Det forutsettes at skytebanen er planlagt og bygget i henhold til forskrifter og retningslinjer for slike anlegg. Gjeldende krav til avstander og norm for sikkerhetssoner må uansett ivaretas dersom skytebanen skal bli værende og ny E39 skal gå i nærheten. Politiet er kontrollinstans for sivile skytebaner. Det anbefales å ta med politiet som høringsinstans for KDP E39 Volleberg Døle bru. Figurene under viser prinsipiell forskjell mellom alternativ som unngår direkte inngrep i Mjåvann og alternativ som beslaglegger Mjåvann. Figur 5-3 Alternativ 12000, eksempel uten direkte inngrep i Mjåvann 17

21 Figur 5-4 Alternativ eksempel med beslag av Mjåvann 5.2 DELOBJEKT 1, ORANSJE KORRIDOR - ALTERNATIV Forurensing av elver og vassdrag Vestover fra Volleberg krysser alternativet Søgneelva og Lundeelva. Den vil i tillegg ha nærføring til vassdraget videre hele vegen mot Lohnelier, og potensiale for arealbeslag ved Lindelitjønna og Lonetjønn. Søgneelva er et vernet vassdrag med stort biologisk mangfold knyttet til botanikk, landfauna og vannfauna. Alternativet krysser Trysfjorden like sør for Holmen. Det er potensiale for utslipp fra tunnel til vassdragene, både i anleggsfasen (vann fra boring) og driftsfasen (vaskevann). Alternativets utbyggingsområde vurderes som lite til moderat t i forhold til forurensning av elver og vassdrag. I anleggsfasen vil det være viktig å se til at løsmasser og sedimenter ikke føres med overvannet ned i bekkefar og elver. Ved broløsningen over Søgneelva bør det gjøres særskilte tiltak for forhindre forurensing av vassdraget i anleggsfasen, f.eks. bør det oppbevares beredskapsutstyr for håndtering av akutt forurensning nær anleggsområdet ved vassdraget. Disse tingene må avklares i utarbeidingen av riggplan før anleggsstart, og må redegjøres for i SHA-plan og YM-plan for både anleggsperioden og driftsperioden. En videre detaljert vurdering av tunnelens nærliggende vannmiljø og resipienter bør prioriteres i videre arbeid med vurdering av rensetiltak i tunnel. Tidspunkt for vasking av tunnel i driftsfasen bør tilpasses e perioder hos aktuelle vannorganismer i nærliggende vassdrag Annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Dette alternativet kommer i konflikt med det kommunale avfallsdeponiet på Monan (se pkt ). Her er det stort potensiale for forurenset grunn. I tillegg kommer alternativet i potensiell konflikt med punkt for mistanke om forurenset grunn på gnr 71 bnr 1 (tidligere disponert av Brødrene Repstads karosserifabrikk, nå Gyli plast AS) som ligger like øst for Lunde. Her produseres motorvogner, tilhengere og andre deler og det er mistanke om forurensing av; Alifatiske hydrokarboner, Aromatiske hydrokarboner (BTEX, PAH) og klororganiske forbindelser (PCB), samt metallforbindelser. Alternativets utbyggingsområde vurderes til moderat t for forurensing i grunnen. 18

22 Før en eventuell utbygging må det gjøres detaljerte vurderinger med prøvetaking av grunnen på de nevnte områdene. Under anleggsfasen skal forurenset grunn håndteres og tilstrekkelige tiltak for å forhindre videre spredning av forurensing iverksettes Sikkerheten i tunneler For dette alternativet legges det opp til en 1,5 km lang tunnel mellom Monan og Lunde. Utbyggingsområdet for dette alternativet vurderes som lite t i forhold til sikkerheten i tunneler. Det vises til SVV Håndbok N500 vegtunneler, Håndbok R510 Vann- og frostsikring i vegtunneler og Håndbok R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. For alle tunneler lengre enn 500 m har tunneleier ansvar for at det utarbeides en beredskapsplan. Planen skal utarbeides under planlegging av tunnelen i samarbeid med lokale redningsetater. Nærliggende tunneler bør ses i sammenheng når beredskapsplan utarbeides. Vurderingen gjøres sammen med brannvesenet, politiet og AMK Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Av samfunnsviktig infrastruktur innen planområdet kan demningen ved Repstadvannet nevnes. I tillegg er det en øst-vest gående kraftlinje fra Loneområde til Sysenstadvannet. Ved Lunde går en kraftlinje nordover mot Greipstad, Agder Energi Nett AS sin eksisterende 110kV høyspenttrasé på som går på tvers av planområdet. Krysningspunkt mot denne blir ved Lunde/Leire like vest for Leire bru. Det er også noen mindre kraftlinjer; fra Kjelland og opp til Repstad, fra Djupmyra til Nedre Knibe og en nord for Øygardsheia. Utover dette er det ingen kjente samfunnsviktige infrastrukturelementer som har særlig innvirkning for de ulike alternativene. Infrastrukturen innen planområdet anses som lite. I den videre planprosessen må det gjøres ytterligere undersøkelser med tanke på potensielle framtidige kraftutbygginger, vann- og avløpssituasjonen og annen infrastruktur med betydning for anleggsfasen Fremkommelighet og omkjøringsalternativer Mellom Volleberg og Tangvall/Eikeheia vil gammel E39 kunne fungere som omkjøring for alternativet. Alternativet sammenfaller med eksisterende E39 mellom Tangvall og Lohnelier, og gamlevegen vil dermed ikke kunne fungere som omkjøringsalternativ til den nye vegen på denne strekningen. Trafikanten vil da måtte benytte seg av fv. 114 mellom Tangvall og Lohnelier/Lindelia. Fv. 114 går parallelt med gamle E39 på strekningen Tangvall-Lohnelier. Videre vestover mot Holmen og Døle bru vil gamle E39 kunne fungere dersom nye E39 blir stengt her. Figur 5-5 Gamle E39 og fv. 114 i forhold til alternativene i oransje korridor Utbyggingsområdet for dette alternativet vurderes å være moderat t ovenfor tema fremkommelighet og omkjøringsalternativer. Fremkommeligheten langs vegen, plan for omkjøringer og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy og f.eks. servicepersonell (tauebil) må spesielt vurderes på detaljplannivå etter valg av alternativ for ny E39 er foretatt. 19

23 5.2.6 Skred (snø, is, stein, leire, jord) og flomfare Dette alternativet går i tunnel i det mest rasutsatte området nord for Tangvall, noe som reduserer faren noe. Videre er alternativet delvis rasutsatt og området ved fjordkryssingen er bratt og rasfarlig på både øst og vestsiden. Søgneelva er for flom, men på grunn av bratt terreng er flomsonen minst i området hvor broen kan komme. De øvrige vassdragene som alternativet krysser er ikke registrert med flomsone, men på grunn av forventet nedbørsøkning på % frem mot 2100 bør kryssende elver og bekkefar vurderes nærmere. Flomfaren må kartlegges og videre planer dimensjoneres deretter. Alternativets utbyggingsområde vurderes som lite t i forhold til temaet skred og flomfare. Ettersom aktsomhetskartene til NVE/NGU bare er teoretiske beregninger bør det gjøres ytterligere vurderinger av personer med geologisk/geoteknisk kompetanse før utbygging Grunnforhold, herunder sulfidholdig berg Grunnforholdene i alternativets utbyggingsområde består av granittiske gneiser, øyegneiser og migmatittiske båndgneiser. Ved broen som krysser Søgneelva er det en del elveavsetninger som kan medføre geotekniske utfordringer. Det er ingen indikasjoner på at alternativets utbyggingsområde har innslag av sulfidholdig berg. Når det gjelder grunnforholdene før øvrig vises det til den geologiske kartleggingen hvor de ulike tunnelportalene er nærmere vurdert. Grunnforholdene i området vurderes som lite e. Grunnforholdene er basert på kjent kunnskap og i den videre planprosessen bør dette undersøkes nærmere av personer med geoteknisk kompetanse. I den forbindelse bør det sees ekstra på området rundt kryssingen av Søgneelva og grunnforholdene rundt Lunde- Leire Trafikksikkerhet Bedring av trafikksikkerhet er en av hovedhensiktene med planlegging av ny E39 mellom Volleberg og Døle bru. Alternativet vurderes på bakgrunn av dette som lite t overfor temaet trafikksikkerhet. Vegutbyggingstiltaket bør kompletteres med andre nærliggende tiltak for å bedre trafikksikkerheten med fokus på tiltak som vegbelysning og planskilte kryssingsmuligheter for myke trafikanter. 5.3 DELOBJEKT 2, ORANSJE KORRIDOR - ALTERNATIV Forurensing av elver og vassdrag Dette alternativet krysser Søgneelva som er et vernet vassdrag med stort biologisk mangfold knyttet til botanikk, landfauna og vannfauna. Alternativet krysser også flere småelver og bekkefar som er koblet til Søgneelva. Videre krysser den Lundeelva, har nærføring hele vegen til Lohnelier og potensiale for arealbeslag ved Lonetjønn. I tillegg går alternativets utbyggingområde i bro over Kleivsetbekken og Trymyra/Trybekken. Trybekken er et viktig bekkedrag hvor det i år 2000 ble registrert 138 ulike planter, derav flere lavarter og den spesielle arten Kongsbregne (R). Trybekken renner ut i Trysfjorden hvor blant annet flere ålegrassamfunn er registrert. Det er potensiale for utslipp fra tunnel til vassdragene, både i anleggsfasen (vann fra boring) og driftsfasen (vaskevann). Alternativets utbyggingsområde vurderes som moderat t for forurensing av elver og vassdrag. I anleggsfasen vil det være viktig å se til at løsmasser/finstoff og sedimenter ikke føres med overvannet ned i bekkefar og elver. Videre bør det oppbevares beredskapsutstyr for håndtering av akutt forurensning. Disse tingene må avklares i utarbeidingen av riggplan før anleggsstart, og må redegjøres for i SHA-plan og YM-plan for både anleggsperioden og driftsperioden. Ved broløsningen 20

24 over Søgneelva og Trybekken bør det også gjøres særskilte tiltak for forhindre avrenning til og forurensing av vassdragene i driftsperioden. En videre detaljert vurdering av tunnelens nærliggende vannmiljø og resipienter bør prioriteres i videre arbeid med vurdering av rensetiltak i tunnel. Tidspunkt for vasking av tunnel i driftsfasen bør tilpasses e perioder hos aktuelle vannorganismer i nærliggende vassdrag Annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Dette alternativet kommer i konflikt med det kommunale avfallsdeponiet på Monan. Her er det stort potensiale for forurenset grunn. I tillegg kommer alternativet i potensiell konflikt med punkt for mistanke om forurenset grunn på gnr 71 bnr 1 (tidligere Brødrene Repstads karosserifabrikk, nå Gyli plast AS) som ligger like øst for Lunde. Her produseres motorvogner, tilhengere og andre deler, og det er mistanke om forurensing av; Alifatiske hydrokarboner, Aromatiske hydrokarboner (BTEX, PAH) og klororganiske forbindelser (PCB), samt metallforbindelser. Alternativets utbyggingsområde vurderes som moderat t for forurensing i grunnen. Før en eventuell utbygging må det gjøres detaljerte vurderinger med prøvetaking av grunnen på de nevnte områdene. Under anleggsfasen skal forurenset grunn håndteres og tilstrekkelige tiltak for å forhindre videre spredning av forurensing iverksettes Sikkerheten i tunneler For dette alternativet legges det opp til to tunneler, en 1,5 km lang tunnel fra Monan med utløp noe vest for Tangvall, og en 675 m lang tunnel like nord for det innerste av Trysfjorden. Utbyggingsområdet for alternativet vurderes som lite t i forhold til sikkerheten i tunneler. Det vises til SVV Håndbok N500 vegtunneler, Håndbok R510 Vann- og frostsikring i vegtunneler og Håndbok R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. For alle tunneler lengre enn 500 m har tunneleier ansvar for at det utarbeides en beredskapsplan. Planen skal utarbeides under planlegging av tunnelen i samarbeid med lokale redningsetater. Nærliggende tunneler bør ses i sammenheng når beredskapsplan utarbeides. Vurderingen gjøres sammen med brannvesenet, politiet og AMK Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Av samfunnsviktig infrastruktur innen planområdet kan demningen ved Repstadvannet nevnes. I tillegg er det en øst-vest gående kraftlinje fra Loneområde til Sysenstadvannet. Ved Lunde går Agder Energi sin 110 kv kraftlinje nordover mot Greipstad. Det er også noen mindre kraftlinjer; fra Kjelland og opp til Repstad, fra Djupmyra til Nedre Knibe og en nord for Øygardsheia. Utover dette er det ingen kjente samfunnsviktige infrastrukturelementer som har særlig innvirkning for de ulike alternativene. Infrastrukturen innen planområdet anses som lite. I den videre planprosessen må det gjøres ytterligere undersøkelser med tanke på potensielle framtidige kraftutbygginger, vann- og avløpssituasjonen og annen infrastruktur med betydning for anleggsfasen Fremkommelighet og omkjøringsalternativer Mellom Volleberg og Tangvall vil gammel E39 kunne fungere som omkjøring til den nye vegen for dette alternativet. Alternativet sammenfaller med eksisterende E39 mellom Tangvall og Lohnelier, og gamlevegen vil dermed ikke kunne fungere som omkjøringsalternativ til den nye vegen på denne strekningen. Trafikanten vil da måtte benytte seg av fv. 114 mellom Tangvall og Lindelia. Fra Lindelia vil gamle E39 kunne fungere som omkjøringsveg videre vestover mot Døle bru. Se figur 5-5. Utbyggingsområdet for dette alternativet vurderes å være lite til moderat t ovenfor fremkommelighet og omkjøringsalternativer. 21

25 Fremkommeligheten langs vegen, plan for omkjøringer og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy og f.eks. servicepersonell (tauebil) må spesielt vurderes på detaljplannivå etter valg av alternativ er foretatt Skred (snø, is, stein, leire, jord) og flomfare Dette alternativet går i tunnel i det rasutsatte området ved Tangvall, noe som reduserer faren noe. Ved tunnelutløpet fra Haugåsen mot vest er det bratt terreng og rasfare, men ettersom broen vil strekke seg godt over mot Høgeheia unngås deler av det vestlige rasområde. Søgneelva er for flom, men på grunn av bratt terreng er flomsonen minst i området hvor broen kan komme. De øvrige vassdragene som alternativet krysser er ikke registrert med flomsone, men på grunn av forventet nedbørsøkning på % frem mot 2100 bør kryssende elver og bekkefar vurderes nærmere og flomfaren kartlegges. Alternativets utbyggingsområde vurderes som moderat t for skred og flomfare. Ettersom aktsomhetskartene til NVE/NGU bare er teoretiske beregninger bør det gjøres ytterligere vurderinger av personer med geologisk/geoteknisk kompetanse i den videre planprosessen Grunnforhold, herunder sulfidholdig berg Grunnforholdene i alternativets utbyggingsområde består av granittiske gneiser, øyegneiser og migmatittiske båndgneiser. Ved broen som krysser Søgneelva er det en del elveavsetninger som kan medføre geotekniske utfordringer. Det er ingen indikasjoner på at alternativets utbyggingsområde har innslag av sulfidholdig berg. Når det gjelder grunnforholdene før øvrig vises det til den geologiske kartleggingen hvor de ulike tunnelportalene er nærmere vurdert. Grunnforholdene i alternativets utbyggingsområde vurderes som lite e. Grunnforholdene er basert på kjent kunnskap og i den videre planprosessen bør dette undersøkes nærmere av personer med geoteknisk kompetanse. I den forbindelse bør det sees ekstra på området rundt kryssingen av Søgneelva og grunnforholdene rundt Lunde- Leire Trafikksikkerhet Bedring av trafikksikkerhet er en av hovedhensiktene med planlegging av ny E39 mellom Volleberg og Døle bru. Alternativet vurderes på bakgrunn av dette som lite t overfor temaet trafikksikkerhet. Vegutbyggingstiltaket bør kompletteres med andre nærliggende tiltak for å bedre trafikksikkerheten med fokus på tiltak som vegbelysning og planskilte kryssingsmuligheter for myke trafikanter. 5.4 DELOBJEKT 3, GRØNN KORRIDOR - ALTERNATIV Forurensing av elver og vassdrag Dette alternativet krysser Søgneelva som er et vernet vassdrag med stort biologisk mangfold knyttet til botanikk, landfauna og vannfauna. Alternativet krysser også flere småelver og bekkefar som er koblet til Søgneelva. Det blir nærføring til Kleplandsbekken. Videre krysser den Lundeelva og har nærføring til vassdraget videre mot Lohnelier. Alternativet krysser Trysfjorden like sør for Holmen. Det forventes også arealbeslag ved Lonetjønn. Det er potensiale for utslipp fra tunnel til vassdragene, både i anleggsfasen (vann fra boring) og driftsfasen (vaskevann). Alternativets utbyggingsområde vurderes som moderat t for forurensing av elver og vassdrag. 22

26 I anleggsfasen vil det være viktig å se til at løsmasser og sedimenter ikke føres med overvannet ned i bekkefar og elver. Videre bør det oppbevares beredskapsutstyr for håndtering av akutt forurensning. Disse tingene må avklares i utarbeidingen av riggplan før anleggsstart, og må redegjøres for i SHAplan og YM-plan for både anleggsperioden og driftsperioden. Ved broløsningen over Søgneelva bør det gjøres særskilte tiltak for forhindre avrenning til og forurensing av vassdraget i driftsfasen. En videre detaljert vurdering av tunnelens nærliggende vannmiljø og resipienter bør prioriteres i videre arbeid med vurdering av rensetiltak i tunnel. Tidspunkt for vasking av tunnel i driftsfasen bør tilpasses e perioder hos aktuelle vannorganismer i nærliggende vassdrag Annen forurensing i anleggsfasen, for eksempel av grunnen Dette alternativet kommer i konflikt med det kommunale avfallsdeponiet på Monan. Her er det stort potensiale for forurenset grunn. I tillegg kommer alternativet i potensiell konflikt med punkt for mistanke om forurenset grunn på gnr 71 bnr 1 (tidligere Brødrene Repstads karosserifabrikk, nå Gyli plast AS) som ligger like øst for Lunde. Her produseres motorvogner, tilhengere og andre deler og det er mistanke om forurensing av; Alifatiske hydrokarboner, Aromatiske hydrokarboner (BTEX, PAH) og klororganiske forbindelser (PCB), samt metallforbindelser. Alternativets utbyggingsområde vurderes som moderat t for forurensing i grunnen. Før en eventuell utbygging må det gjøres detaljerte vurderinger med prøvetaking av grunnen på de nevnte områdene. Under anleggsfasen skal forurenset grunn håndteres og tilstrekkelige tiltak for å forhindre videre spredning av forurensing iverksettes Sikkerheten i tunneler For dette alternativet legges det opp til tre tunneler, to 1,4 km og 1,5 km lange tunneler fra Monan med utløp ved Lunde med et kort mellomparti i dagen, og en 170 m lang tunnel like øst for planlagt kryssing av Trysfjorden. Utbyggingsområdet for dette alternativet vurderes som lite til moderat t i forhold til sikkerheten i tunneler. Det vises til SVV Håndbok N500 vegtunneler, Håndbok R510 Vann- og frostsikring i vegtunneler og Håndbok R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. For alle tunneler lengre enn 500 m har tunneleier ansvar for at det utarbeides en beredskapsplan. Planen skal utarbeides under planlegging av tunnelen i samarbeid med lokale redningsetater. Nærliggende tunneler bør ses i sammenheng når beredskapsplan utarbeides. Vurderingen gjøres sammen med brannvesenet, politiet og AMK Samfunnsviktig infrastruktur, inklusive kraft- og teleforbindelser Av samfunnsviktig infrastruktur innen planområdet kan demningen ved Repstadvannet nevnes. I tillegg er det en øst-vest gående kraftlinje fra Loneområde til Sysenstadvannet. Ved Lunde går høyspentlinje nordover mot Greipstad. Det er også noen mindre kraftlinjer; fra Kjelland og opp til Repstad, fra Djupmyra til Nedre Knibe og en nord for Øygardsheia. Utover dette er det ingen kjente samfunnsviktige infrastrukturelementer som har særlig innvirkning for de ulike alternativene. Infrastrukturen innen planområdet anses som lite. I den videre planprosessen må det gjøres ytterligere undersøkelser med tanke på potensielle framtidige kraftutbygginger, vann- og avløpssituasjonen og annen infrastruktur med betydning for anleggsfasen Fremkommelighet og omkjøringsalternativer Mellom Volleberg og Lunde vil gammel E39 kunne fungere som omkjøring til den nye vegen for dette alternativet. Alternativet sammenfaller med eksisterende E39 mellom noe vest for Lunde vestover mot Lohnelier, og gamlevegen vil dermed ikke kunne fungere som omkjøringsalternativ til den nye vegen på denne strekningen. Trafikanten vil da måtte benytte seg av fv. 114 mellom Tangvall og 23