FELLESFORBUNDET AVD. 176 DALANE FAGFORENING

Transkript

1 25 ÅRSBERETNING 2010 FELLESFORBUNDET AVD. 176 DALANE FAGFORENING

2 MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT I PERIODEN. Theodor Skogen Svein Thodal Hartvig Kåre Hansen Kalep Sagland Normann Myklebust Helge-Lauritz Lian Henry Bjarne Bakken Kristian Hamre Thorolv T Kjørmo 2

3 ÅRSMØTE Fellesforbundet avd. 176 Dalane Fagforening Avholdes på Grand Hotell Fredag 25. Februar 2011 Kl Årsmøtet er åpent for alle medlemmer av Fellesforbundet avd. 176, Dalane Fagforening. Dagsorden for møtet: 1. Åpning, valg av møteleder og referent. 2. Beretninger. 3. Regnskap / Revisjonsberetning Innkomne forslag. 5. Budsjett Valg. 7. Middag. Forretningsorden: 1. Møteleder og referent styrer talerliste / taletid. 2. Benkeforslag som ikke angår saken avvises. Andre forslag en de som er innkommet innen fristens utløp, vil ikke bli behandlet på årsmøte. For at årsmøte skal kunne avvikles så smidig som mulig, ber vi om at Årsberetningen gjennomgås på forhånd. Styret VEL MØTT! 3

4 JUBILANTER Jubilanter 25 år Ivar Bjørløw Ann Bodil Gursli Laura Hovland Peder Jonassen Leif Kåre Kjellesvik Toralf Kjørmo Gjermund Mæland Øyvind Puntervold Olav Tønnes Røyland Emanuel Siraj Olav Sletvold Glenn Stapnes Ingeborg Sæstad Rolf Asle Vikesdal Torfrid Øglend Jubilanter 40 år Ove Bjørnevold Jens Egeland Bjørn Egil Espelid Oddbjørn Gursli Jonny Malvin Hamar Edith Myklebust Geir Martin Ollestad Johan P Seglem Bernt Skjærpe Hans A Svanes Jubilanter 45 år Hans Kristi Røyland 4

5 Styre i Fellesforbundet avd. 176, Dalane Fagforening 2010 LEDER Oddvar Hølland Aker NESTLEDER Birger Øien Nor Dan SEKRETÆR Rune Hetland Aker KASSERER Odd Steinar Refsland Aker STUDIELEDER Rune Hetland Aker UNGDOMSANSV. Brit Iren Ueland Aker STYREMEDLEM Sondre Aas Covent STYREMEDLEM Rune Røyland Gilje Door STYREMEDLEM Frank Brekke Møller Bil STYREMEDLEM Roy Skåra Metallindustri Varamedlem Anders Ege Håland Elektronikk Varamedlem Finn Rasmussen Nor Dan Varamedlem Wendy Teigøyen Grand Hotel Varamedlem Henning Sæstad Skanska KONTROLLKOM Terje Halvorsen Gilje Door KONTROLLKOM John Hansen Br. Pettersen VALGKOMITÉ Ragnar Sperstad Skanska VALGKOMITÉ Olav Sletvold Monter VALGKOMITÉ Mikael Mong Elstad Håland Elektronikk VALGKOMITÈ Geir Martin Ollestad Nor Dan SAMARBEIDSUTVALGET (SU) JERNHAGEN BARNEHAGE LEDER Oddvar Hølland Aker ØKONOMIANSV Odd Steinar Refsland Aker SAMEIESTYRET I JERNHAGEN. Oddvar Hølland Aker 5

6 LEDERS BERETNING. JA, da var også 2010 historie. Ett år der verden har slitt med å komme seg på føttene etter det store bankkrakket i USA. Norge har vel greit seg svært godt i motsetning til mange andre land. Noen permitteringer har det vært innenfor våre områder i Dalane, ikke bare på grunn av finanskrise men også på grunn av en streng vinter i fjor. Det viser seg at i trange tider så blir det også flere oppsigelser. Vi har i år hatt flere enkelttilfeller der avdelingen har bistått i oppsigelsessaker. Vi har blitt enige lokalt og har ikke behøvd å kjøre sakene videre til Fellesforbundet og LO. Navico som ble Håland Elektronikk har igjen fått ny eier. IKM har nå kjøpt Egersundsbedriften, de har sågar fått tilbake det gamle navnet nå, IKM Robertson. Med nye eiere så følger det med ny strategi og vyer for fremtiden. De har nå klokketro på at bedriften er på rett vei, både nasjonalt og internasjonale markeder er interessante. Noen oppsigelser følgte også med overtakelsen, dette er ikke kjekt. Det har ikke kommet saker til avdelingen her, så her er de nok gjort en god jobb fra klubben. Skanska har flyttet sitt over til Stavanger. Synd at vi mister en slik bedrift i Dalane. De ansatte i Egersund tilhører fortsatt Dalane Fagforening og jeg tror at deres hverdag er noenlunde som før. Det skjer også store endringer innenfor Aker Solutions. Aker Egersund skal flyttes over til MMO. MMO har ansvaret for vedlikehold og modifikasjoner i Nordsjøen. Dette er ett sterkt voksende marked med gode fremtidsutsikter. Aker Egersund vil også satse stort på subsea. Bare positiv respons fra Aker Egersund. Det ble også i år arrangert jubilantfest med merkeutdeling. Vi fikk godt fremmøte og gode tilbakemeldinger på tiltaket. Vi ser at i 2011 har vi ett ekstra stort antall jubilanter, men vi akter å kjøre løpet som før. Etter søknad til Fellesforbundet har vi fått bevilget kr ,- som skal brukes til Fellesforbundets prioriterte oppgaver. Vi skal sette oss ned å se på hvordan vi best kan bruke disse midlene til formålet. De prioriterte oppgavene er: Organisasjonsbygging og rekruttering Landsmøte 2011 forberedelser og gjennomføring Kommune- og fylkestingsvalget 2011 Vi må levere inn rapport til Fellesforbundet innen om hva vi gjorde med de prioriterte oppgaver i Jeg vil takke for året som er gått og håper vi får ett godt år i Oddvar Hølland 6

7 Tariffoppgjøret 2010 Frontfagene (VO og TEKO) Frontfagene først ut. kr.1,- fra 1.4 og likelønns pott på 50 øre fra 1.7. Offshore: Offshoretillegget kr.59,22 Nattillegget kr.27,92 Innkalling til konferansetime i grunnskole inntil 2 timer permisjon med lønn VO som går på akutt sykdomstilfelle i hjemmet. I dag kreves det at en skal prøve å få tak i husmorvikar, dette kravet fjernes. Matpenger økes til kr.74,- Egen avtale for innarbeidingsordninger på land, kan nå lage ordninger med 12 timers dag inklusiv matpause. Kan også med avtale få bruke noe ferie til bruk for manglende timer i rotasjon. Riks avtalen Lønnstillegg til alle uavhengig av personlig lønn Dagens lønn + generelt tillegg kr.1,50 + lavlønnstillegg kr.1,- = ny lønn Heving av minstelønn fastlønn og prosentlønn Dagens lønn + kr.2,50 + garantitillegg kr.0,88 = ny lønn Heving av minstelønn unge arbeidstakere Dagens lønn + kr.2,50 = ny lønn Resultatet av likelønnspotten legges på personlig lønn og ikke på Riksavtalens minstelønnssatser. Tillegg for natt, helg, nattarbeid og vask av arbeidstøy er hevet med 2,1 % Innkalling til konferansetime i grunnskole inntil 2 timer permisjon med lønn Byggfag Alle har fått et generelt tillegg på kr.1,- pr time Det er i tillegg gitt et likelønnstillegg på kr.0,50 som skal fordeles blant ansatte på den enkelte bedrift Minstelønnssatsene er hevet til for fagarbeider, kr.154,50 for ufaglærte uten bransjeerfaring, kr.139,- for arbeider med minst ett års bransjeerfaring, kr144,50 Fra 1. april 2011 heves minstelønnsatsene til kr 159 for fagarbeidere, kr.143,- for ufaglærte uten bransjeerfaring, og kr.149,- for arbeidere med minst ett års bransjeerfaring. 7

8 Det er sikret regulering av minstelønnssatsene ved mellomoppgjør og samordnede oppgjør Akkordtariffene indeksjustert med 4,8 % Reguleringsbestemmelsene for akkordtariffene er forbedret. Reise- og gangstidsgodtgjørelsene, verktøygodtgjørelsen, matpenger / kafépenger, er hevet Sats for overtidsgodtgjørelse og korte velferdspermisjoner er hevet til kr.202,83 Fri med lønn for å delta i konferansetimer i grunnskole Viktig skritt for bruk av rotasjon offshore Heving av offshoretilleggene Egen rammeavtale for innarbeiding av arbeidstid på landanlegg Bil Generelt tillegg på kr.1,00 pr. time Det er i tillegg gitt et likelønnstillegg på kr.0,50 som skal fordeles blant ansatte på den enkelte bedrift Bedring av reisebestemmelser ved overnatting Smusstilleggene er økt med kr.0,55 til kr.5,05 pr time. og tillegget for større enheter og diesel er økt med kr.0,50 til kr.6,10 pr. arbeidet time Minstelønnssatsene er økt med 8,5 prosent Skift- og ubekvemstilleggene er økt med 8,5 prosent Ved overtidsbruk er satsen for matpenger økt til kr.74,00 Byggindustri Alle har fått et generelt tillegg på kr.1,- pr time Det er i tillegg gitt et likelønnstillegg på kr.0,50 som skal fordeles blant ansatte på den enkelte bedrift Fri med lønn for å delta i konferansetimer i grunnskole Permisjon for oppmøte på sesjon Fellesoverenskomsten for byggfag, Riksavtalen og frontfagene (VO og TEKO) hadde avstemning Bil og Byggindustri hadde avstemning Her kommer stemmeresultatet fra Fellesforbundet av.176. Dalane Fagforening ja nei blanke forkastet Bil 16 1 Byggindustri FOB VO Riksavtalen 9 4 8

9 1.Mai 1. mai komiteen var ett samarbeid mellom Egersund AP Og Fellesforbundet avd. 176, Dalane Fagforening. Komiteen bestod av: Inghild Vanglo AP, Rune Hetland - DFF, Åshild Bakken AP, Oddvar Hølland DFF, Solveig Drage - SV og Thor Kristian Klepp - AP. Vår dag, 1. mai havnet i år på en lørdag. Vi har slitt i mange år med å få folk engasjert på årets viktigste dag. Vi lager til arrangement fra morgenen av, har taler og appeller, ja endatil eget Blues band var på plass. I Egersund var det en tradisjonell markering av dagen med flaggheising utenfor Grand hotell og på torvet kl Flaggborg startet etter flaggheisingen sammen med Egersund musikk korps, vi gikk en stor runde i byen til musikk fra korpset. Vi var for få folk fra fagbevegelsen i toget, her må vi bli bedre. Etter flaggborg var det frokost i Arbeidernes Hus. Da frokosten var ferdig ble det bekransning av Olga Berentsens grav. Programmet på torget startet med musikk fra korpset. Vi hadde to talere i år. Anders Skattkjær fra Fellesforbundet og Hallgeir Langeland fra SV. Det var egentlig to motsetninger så vi kunne godt tatt en debatt både om industripolitikk og andre ting. To kjekke jenter fra AUF stilte også opp med appeller. Både Frida Ripland Moberg og Thusanee Lingeswaran hadde engasjerende appeller. Vi avsluttet dagen med musikk fra Bluesbandet Tiedemans Blue Under ser dere regnskapet Ble ett minus i år, må nok få inn noen flere midler i fremtiden for ikke å tappe hele kontoen Bilag # Dato Debet Kredit Kommentar 1 Fellesforbundet ,00 Støtte Verkstedklubben ,00 Støtte Eigersund SV ,00 Støtte By-Jazz klubben ,00 Musikkarr. På Torget 5 Jan Egil Aslaksen ,00 Leie av lyd og lydtjenester 6 Eigersund AP ,00 Mulig at denne korrigeres 7 Oasen ,00 1 krans + 6 buketter 8 DNA Kampanje ,00 50 pins + 3 plakater 9 Dalane Tidende ,00 1. mai program 10 Eigersund Kommune ,00 Støtte LO i Dalane ,00 Støtte Egersund Musikkorps ,00 Spilleoppdrag 13 Eigersund AP ,00 Støtte Eigersund AP ,00 Tilbakebet. innbetaling Bankomkostninger ,00 Renter ,00 Sum , ,00 Resultat ,00 Saldo pr ,10 Saldo pr ,10 9

10 Næringspolitisk Konferanse Dalane Fagforening tok initiativet til å kjøre en Næringspolitisk Konferanse, vi gikk i samarbeid med LO på Jæren om dette. Konferansen gikk på Jæren Hotell på Bryne den 22. april. Vi såg på med uro på de par siste åra vi har vært igjennom med finanskrise som herjet rundt om i verden. Vi var bekymret for hvordan dette ville slå ut i Sør Rogaland. Rogaland er, uansett hva vi jobber med, sterkt avhengig av oljen og investeringene som skjer. Det som viser seg i 2009 og 2010 er at disse investeringene faller dramatisk innfor nybygg. Vi er da redde for hva som vil bli ringvirkningene i Rogaland med store verft på tomgang. Vi tok med oss ulike bransjer og lurte på hva de såg for seg fremover. Tore Rasmussen Administrerende direktør NorDan A/S Vibeke Lamark - Fabrikksjef Nortura A/S Ingvald Løyning - Konsernsjef Kverneland ASA Det gikk bra og de såg for seg vekst i Den største bekymringen fra bl.a. Kverneland var en sterk kronekurs mot Euro. Både Kverneland og NorDan er avhengig av mye eksport av sine varer. Ingvald Løyning likte ikke en kronekurs mot Euro på under kr.8,- Oddvar Hølland hadde også innlegg der han bl.a. presiserte økning på ledighetstallet i Rogaland og vekst av langtidsledige. Vi ser også oljeselskapa som skyver sine prosjekter fremover i tid. Halvard Ween Regiondirektør i NHO er den fødte optimist. Men, han presiserer at de fleste bransjer og bedrifter i Rogaland er avhengig av oljevirksomheten. Han bruker eksemplet om Peppes Pizza i Haugesund som reduserte omsetningen 50 % da Aibel sluttet å gå overtid. Hallvard bruker også Konjunkturbarometeret for Rogaland, her er det mange bedrifter og næringer som forventer oppgang. Ellers så hadde vi med hos Tore Nordtun fra AP, Kjetil Lund - Statssekretær i Finansdepartementet og Rasmuss Kvassheim fra Sparebank 1. Det ble jo brukt flere milliarder som krisepakker til bankene i Problemet var at dersom industrien ville ha tak i disse midlene så var det skyhøye renter. Ellers så ble det brukt noen millioner til noen meter vei og sykkelsti, litt vedlikehold på offentlige bygg, ikke det helt store. Vi presiserte også for Tore Nortun om hva som står i Petroleumsloven ang. tildeling av oppdrag på Norsk sektor. Vi mener Politikerne bryter loven slik tildeling foregår i dag. Vi har også stilt krav om lokalt innhold, slik som mange andre store oljenasjoner har, Canada, Brasil, Russland, ja det er ikke mange som har en helt åpen anbudsrunde slik Norge har. Det møtte en god del folk på konferansen, bl.a. 3 ordførere hadde møtt som tilhørere. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på konferansen. LO Jæren og Dalane Fagforening såg konferansen så viktig at de tok hele kostnaden på deling. Ingen deltakeravgift. Vi brukte Sandnes og Jæren AOF til å sy sammen det hele, både med bestillinger og innbydelser til de forskjellige innledere og tilhørere. 10

11 LO-Favør Fellesforbundet kjørte i år en informasjonskampanje om LO-Favør produktene. Dere har sett denne kampanjen rundt forbi med ulv og mange Rødhetter. Det viser seg at det er mange medlemmer som ikke er klar over hvilke fordeler som ligger i LO-Favør produktene gjennom medlemskapet. Alle vet som regel at vi har 3 forsikringer gjennom medlemskapet, LOfavør Kollektiv Hjemforsikring Norges beste innboforsikring LOfavør Grunnforsikring engangsutbetaling ved død LOfavør Fritids/ulykkeforsikring gjelder deg som medlemer Det som ikke alle er klar over er alle de andre mulighetene vi har for å spare penger gjennom medlemskapet. Innenfor Hjem så har du rabatt i forhold til eiendomsmekling, strøm, telefon og Internett Ferie og fritid, her har du 5 % rabatt gjennom de fleste turoperatørene. Du får rabatt på Choise Hotell og Rica. Det er egen pensjonssparing med forsikringsordning Det får juridisk bistand privat, leiebil, lydbøker, Master card og alle mulige banktjenester Det viser seg at medlemmer som aktivt bruker LO-Favør produktene, betaler lite eller ingen kontingent. Ved sist Landsmøte i Fellesforbundet fikk vi innført at toppsikringen på innboet skulle følge medlemskapet. Det som er flott med de forskjellige ordningene vi har i LO er at de enten kommer med bedre vilkår eller bedre pris. Nå skal vi ha landsmøte igjen i 2011, er det andre ting vi bør få innført som ekstragoder i medlemskapet? Slå opp på og les mer om fordelene, litt synd at du skal tape penger på ikke å vite. 11

12 Rogalandskonferansen Hotel Residence, Sandnes Vi var 5 stk fra Dalane Fagforening som møtte på Rogalandskonferansen i år. Oddvar Hølland, Birger Øien, Rune Røyland, Sondre Aas og Frank Brekke. Har tatt med ett referat fra de forskjellige innlegga som var oppe til debatt. Den politiske situasjonen Mette Nord, nestleder i Fagforbundet sentralt, hadde meldt forfall, og hennes innledning ble derfor fremført av Trond Helland: Fokus på forskjell i politikk mellom Rød/Grønt versus borgerlig politikk. Fra 2006 har det vært øking i kommunale rammer som har ført til flere sysselsatte i kommunal velferdsproduksjon og forvaltning. Høyresiden profilerer seg som forsvarere av velferdssystemet, men ønsker samtidig å konkurranseutsette de fleste oppgavene innenfor offentlig sektor, bl.a. sykehjemsdrift som FrP vil ha totalt konkurranseutsatt. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og Det internasjonale valutafondet IMF var nylig samlet i Oslo hvor ledighet verden over stod på agendaen. Finanskrisen har medvirket til at ca. 210 millioner mennesker står uten arbeid. 75% i arbeidsledigheten har skjedd i tradisjonelle industriland, og de resterende 25% i de framvoksende økonomier. Ungdom er spesielt rammet. Gledelig at IMF og ILO kom til enighet om forpliktende samarbeid. Mange land har trappet opp formidlingstjenester og utvidet arbeidsmarkedsprogrammer for å heve kompetansen blant arbeidsledige og oppmuntre dem til jobbsøking. Andre virkemidler er nedkorting av arbeidstid og senking av lønnsnivå. Fremvoksende økonomier i for eksempel. Kina, India, Brasil og Sør-Afrika styrker det sosiale sikkerhetsnettet for bekjempelse av fattigdom og styrking av kjøpekraft. Tap av arbeidsplasser innebærer svekkelse av tillit til private og offentlige institusjoner og innebærer en trussel mot demokratiet. I denne sammenheng er det viktig å merke seg FrP-politikken som undergraver tradisjonen i Norge om et jevnbyrdig samfunn kontra et samfunn som styres kun av markedskreftene. De politiske sakene: kamp for et anstendig arbeidsliv MOT sosial dumping, Sikring av penger til velferden IKKE nedbygging av kommunale tjenester, Løfte fattige IKKE større forskjeller, Rett til heltid viktig likestillingstiltak samt å bruke hele landet ikke la Norge gro igjen. Budskapet vil derfor at valgdeltakelse er avgjørende viktig av medlemmene bruker stemmeretten. Heikki Holmås, SV Understreket viktigheten av at forskjellen på folk må være liten er folk i samme båt, bryr de seg om hverandre og jobber mot felles mål, har tillit til hverandre og stiller opp for hverandre. Hvordan står maktbalansen i politikken i dag iht. meningsmålingene: 1) Tilslutningen til Rød/Grønt er lavere enn på lenge (kan skyldes at politikere har mottatt diverse gaver osv som har fått stor oppmerksomhet i media). 2) Rød/Grønt alternativ oppfattes som arrogant lytter ikke nok til folket 3) Soria Moria II oppfattes på mange måter som en gjentakelse av Soria Moria I, og ikke like tydelig som SM I. 12

13 De viktigste sakene fremover blir: - Velferdsløft - Etikk mht Oljefondet - Barnehagedekningen - Mot privatisering av skoler - Klimautslipp Rød/Grønt alternativ har resultert i: - Lav arbeidsledighet (lavest i Europa) - Finanskrisetiltak som har gjort at Norge har kommet ut av finanskrisa på en bedre måte enn mange andre land i Europa. Viktige satsningsområder framover: - Rød/Grønt må være flinkere å lytte til Fagbevegelsen og levere iht innspill Utfordringer framover: - Klima/miljø (klimaavtale) - Velferd energi - Velstand energi - Ren energi i motsetning til kull, olje og gass. - Industri, olje og gass, veitrafikk, landbruk og transport er kjente forurensingskilder Viktig å fokusere på: - Rensing av utslipp - Elektrifisering av sokkel - Elbiler - Hybridbiler - Jernbane/lyntog - Finansiering bompenger/særavgifter - Fergeavløsningspenger, flyavløsningspenger flere avgifter. - Fagbevegelsen må på banen for å nå målsettinger. Lønnsandel/lønnsdannelse i industrien samt nedgang i industriarbeidsplasser føres riktige politikk? Det er en skjev fordeling i samfunnet de rikeste i Norge får stadig mer. Omfordeling mellom de rikeste/lønnsmottakere må reguleres via skattesystemet. Skattereglene må skjerpes for de rikeste. Fagbevegelsen må på banen for å belyse dette. Når det gjelder reformer, kan disse påvirkes slik: - Dialog (ex.vis uføresaken) - Rød/Grønt må levere bedre ift Fagbevegelsens krav (ex.vis hel/deltid) - Vekking av engasjement - Alle skal ha et hjem - Grunn/etter og videreutdanningsreform - Jernbanesatsing - Gratis tannlege - Barnetrygd kontantstøtte - Tiltak for å avverge at unge faller ut av skole Er konkurranseutsetting og New Public Management en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? v/asbjørn Wahl 13

14 Wahl henviste til 2 gratisbrosjyrer som For Velferdsstaten hadde utgitt: 1: Når tall blir butikk og 2: Private sugerør i fellesskapets kasse. Viktig litteratur med mye å hente i framtidige debatter. Finanskrisen resultat av 30 år med markedsliberalisme avregulering og privatisering. New Public Management har dominert. Sterk omfordeling nedenfra og opp. Individualisering fra welfare til workfare. Finanskrisen ble utløst som resultat av overskudd av kapital desperat jakt på profitable investeringer finansspekulasjoner uten sidestykke geografisk ekspensjon begrenset offentlig sektor utpekt som størst potensial krise i realøkonomien ligger under. Finansformue 3 ganger større enn BNP. Krise nødvendig resultat. Finanskapitalens kilder: - omfordeling av inntekt oppbygging av pensjonsfond avregulering av kredittpolitikken avvikling av kapitalkontrollen overskudd av finanskapital = KRISE. Tiltak igangsatt mot finanskrisen: - Omfattende støttepakker i mange land - Redningsaksjoner overfor bankene. Staten overtok fallerte banker i noen land - Staten garanterte for tilgang på kreditt - Forslag om regulering av finansmarkeder bl.a. v/skatt på finanstransaksjoner. Er vi alle sosialister nå? Var det sosialistisk politikk da Bush overtok banker? 2010 Krisa i ny fase : - Den akutte krisa overstått - En rekke land pådro seg store lån - Fra finanskrise til offentlig gjeldskrise - Massive krav om balanserte budsjetter - Klar kurs rett inn i ny depresjon - Noen som tjener på denne politikken? Finanskapitalen sitter fortsatt ved makta. Fra stimulans til budsjettkutt: Nedskjæring i offentlige budsjetter nødvendig for å kompensere for gjeld opptatt under finanskrisa. Regningen kom på bordet og det er folk flest som skal betale. Lønnskutt i det offentlige. Frankrike: Lønnsnivå fryses til Spania lønnskutt i det offentlige på 5 % Hellas lønnskutt i det offentlige på 14 %, Irland lønnskutt i det offentlige på 20%, UK 2 års lønnsstopp unntatt for de lavest lønte, Italia lønnsstopp på ubestemt tid. Tiltakene ble gjennomført uten kontakt med fagbevegelsen. Det internasjonale pengefond IMF har stilt strenge krav til Hellas: Krav om privatisering av jernbane og vannforsyning i Aten og Tessalonika samt privatisering energiselskaper, havner og flyplasser. Privatisering også av resterende offentlig eierskap i det nasjonale teleselskapet, 4% økning i merverdiavgift. Som betingelse for å støtte gresk økonomi. Dette er nettopp samme slags tiltak som utløste finanskrisen. Europas sosiale modell er forlatt og 25 % av arbeidsplassene er utrygge. I Italia regnes 60 % av arbeidsplassene å være atypiske. Sosial dumping er i rask vekst i mange bransjer. Gradvis dreining vekk fra lov- og avtaleverk. Historisk nederlag for fag- og 14

15 arbeiderbevegelsen i Europa? Konsensuspolitikk klassekamp har brutt sammen kapitalen trekker seg fra den sosiale pakten. Konsensus -politikken blir i økende grad erstattet av konfrontasjonspolitikken. Fagbevegelsen klarer ikke ideologisk, politisk eller organisatorisk å møte konfrontasjonene. I Sverige foregår alle forhandlinger på bransjenivå. Den autoritære løsning: Omfattende offentlig nedskjæring for å dekke krisepakkene - angrep på fagbevegelsen. EU s domstol kan gripe inn i konflikter. ILO-konvensjonen av 94 er tilsidesatt og gjelder ikke i EU. Den demokratiske løsning: Krisa må brukes til å tøyle kapitalkreftene og avvæpne finanskapitalen. Kampen i gang: demonstrerte i Brûssel. Generalstreiker i Hellas, Spania og Frankrike. Krisen diskrediterte det rådende system, mulighetene bedre enn på lang tid, og folk var åpne for alternativ tenking. Hva gjør vi: a: samme vekst i offentlig og privat forbruk. b: profittinstitusjoner ut av velferdsstaten. c: full stopp i New Public Management. d: avskaff Arbeidslinja arbeid til alle. e: innfør skatt på finanstransaksjoner. f: skjerp presset mot politikerne. Samhandlingsreformen innpakket nedbygging av helsesektoren v/bjarne Jensen. Om Norge: - Et vellykket samfunn - Oljeland med 25 % verdiskapning - Felles valuta kan ikke tilpasses individuelle lands behov innen EU - Reformer: markedsmekanismer NPM i off. sektor. - Pengebruk i off. tjenester får ikke nok igjen av investeringer ergo reformer. - Alternativer til dagens organisering: Bestiller/utførermodell - Samordning med det alternativ at kommuner må slås i sammen. Ekspert for reformer: Prof. Sørensen & Co Rapport 2002 Mer penger eller mer for pengene. Samhandlingsreformen: Innpakket nedbygging av offentlig helsetjeneste. Høyresiden v/kristin Clemet sterk kritiker av offentlige helsetjenester sammenligner med naboland som gjør det bedre enn Norge. Jensen karakteriserer dette som løgn. Norges utgifter til helsetjenester er moderate ift sammenlignbare land. Tallene må korrigeres for forskjellen i reallønns- og realinntektsnivå. Norge er blant de land i OECD med lavest realvekst i helseutgifter de siste 10 år, og lavere enn andre nordiske land. Vekst i offentlige utgifter har vært svakere enn i privat sektor. 25% i Norge jobber i offentlig sektor. Helseutgiftene i Norge ligger tredje sist ift helseutgifter OECD Health Data 2009 opererer med. Samhandlingsreformen har som hensikt å få mer helse for kronene. Troen på at offentlig virksomhet er mindre effektiv enn privat virksomhet er sterk, og understrekes av såkalte eksperter (Rattsø, Sørensen) 15

16 Samhandlingsreformen tiltak: 1. Bedre samarbeid og samhandling 2. Satsing på kommunehelsetjenesten 3. Øke innsats forebygging 4. Tidligere diagnostisering og behandling av sykdommer 5. Kommunal medfinansiering/betaleransvar for spesialhelsetjenestene. Generelt: Fokus flyttes fra å frembringe helsetjenestene til å sørge for at pasientenes behov dekkes. Vil disse tiltak gi lavere helseutgifter og lavere vekst? Vil de ikke kreve økte ressurser? Hovedvirkninger av helseforetaksreformen Representanter valgt av befolkningen for å ivareta overordnet styring av sykehus regionalt ble fjernet og erstattet av styrer ansvarlig overfor Staten som eier. - Systemer for samordning og planlegging av helsetjeneste i kommunene og spesialhelsetjenestene fjernet. - Økonomistyring utvikling for offentlige velferdstjenester ble erstattet med regnskaps- og forretningsvirksomhet med hovedfokus på bunnlinjen. Virkning av forretningsmodell: - Svekket overordnet politisk styring - Stimulerer økt lønnsomhet for det enkelte konsern ikke pasientens behov. Forretningsregnskap: - Bedre vedlikehold - Lettere å finansiere nye investeringer Skal vi få bedre vedlikehold, må det bevilges midler har lite med regnskapssystemer å gjøre. Antall sykehussenger (døgnplasser) kraftig redusert i ny modell. Akuttmottak og fødeavdeling sentralisert til gjenværende sykehus. Sykehus som avvikles, selges eller omdannes til senter for kommunehelsetjenester, polikliniske spesialhelsetjenester Hvordan begrunne sentralisering og nedbygging av sykehus Samhandlingsreformen reduserer behovet for sykehustjenester i framtiden (ca. 2 % pr år) Kvalitet på sykehustjenester vil bli bedre. De små sykehus klarer ikke opprettholde kompetanse og rekruttere leger. Høyere effektivitet og lavere sykehuskostnader. Konsekvenser: - Høyspesialiserte sykehustjenester kan bli bedre, men hva med helsetjenester i lokalsykehusene som jo har det dominerende omfang - Siden små lokalsykehus er mindre kostnadseffektive, blir tjenestene dyrere. - Ambulansetjenesten vekstområde - A og B-sykehus spesielt for eldre blir det mer kommunehelsetjeneste. Drivkrefter: - Store enheter = lavere utgifter og bedre kvalitet - Ideologi markedsstyrt New Public Management 16

17 - Forretningsvirksomhet markedsmuligheter og profitt - Forretningsorganisering gir mer innovasjon og næringsutvikling Underbygges av forskere under falsk flagg og med budskap basert på holdninger ikke kunnskap. Forrentningsregnskap gjør det enklere å sikre vedlikehold og investering. LO s utfordringer med de nye samfunnsreformer v/tor Arne Solbakken. Solbakken opplyste at LO er deltaker i reformarbeidet. LO-kongressen legger vekt på innflytelse på samfunnsreformer, i tråd med Norges-modellen. Det er unikt at fagbevegelsen tar videre ansvar for samfunnsutviklingen utover lønns- og arbeidsforhold Fagbevegelsen i Europa er svekket etter finanskrisen når det gjelder samfunnsutvikling. Storbritannia vil nok bli diktert når det gjelder kutt i velferd og pensjoner samme i Irland. Myndigheter og fagbevegelse i Norge har lykkes med samarbeidslinja. Ingen i LO er særlig entusiastiske for Pensjonsreformen som ble vedtatt enstemmig i Stortinget. Førte til konsensus i behandlingen av reformen LO la vekt på å verne AFP. Velferdsreformer må ha økonomisk grunnlag. Velferdsstaten reformeres gjennom politiske vedtak med deltakelse fra fagbevegelsen. Solbakken ønsket ikke å kommentere New Public Management. LO vil følge opp prinsippet om bedriftsøkonomiske prinsipper i offentlig virksomhet. Forretningsorganisering av helseforetak har ikke vært vellykket. LO er positiv til Samhandlingsreformen gjort på rett måte. LO er for medarbeiderorientert omstilling og MOT sosial dumping. Det er krav fra LO om helhetlig nasjonal strategi i fm Etter- og videreutdanningsreformen. LO er drivkraft for å påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling/likeverd for seksuelle minoriteter og likelønn viktige saker å jobbe mot. IA-avtalen og NAV-reformen viktige reformer av samfunnet som en nødvendig prosess av samfunnsutvikling og rådende maktbalanse. Reformarbeidet stopper aldri opp LO må være først til å peke på nye /gamle ordninger som kan reformeres. Er miljøvennlig industripolitikk en reell mulighet? v/alf Holmelid Svar på spm. JA. Industrien kan bli en del av løsningen på klimautfordringene. Satsing innen industri i framtiden: - Bidra til å løse miljø- og klimautfordringer bibehold av industriperspektiv - Må ha som mål å skape viktig eksportnæring som gradvis kan erstatte arbeidsplasser innen olje og gassnæringen. Grønne arbeidsplasser innen energiproduksjon og miljøteknologi skal bi ny vekstnæring i Norge, jfr. Soria Moria. - Miljøteknologi er ofte umoden og krever høy kompetanse som passer norsk industritradisjon. - Norge har bred kompetanse på alle nivåer. Markedet styrt av politiske prosesser og vedtak internasjonalt, nasjonalt og lokalt. - Solenergi - Vannkraft - Vindkraft - Spesialskip i fm utbygging av vindkraft - Smart grønn vekst. - 17

18 Tiltak: Nytt miljøteknologifond, Midler til fornybar energi og karbon-fangst, midler ENOVA til energiprosjekter, grønne sertifikater, Ny Stortingsmelding om statlig eierskap, Mer aktiv bruk av GIEK og Eksportfinans til eksportrettede prosjekter innen miljøteknologi. Arbeid for internasjonale miljøreguleringer som skaper marked for ny miljøteknologi, arbeid for internasjonalt anerkjent miljøklassifisering av oljeinstallasjoner og skip. Hans Christian Gabrielsen: Styrke og troverdighet er miljøvennlig industri en reell mulighet? Trenger vi industri i Norge? Miljøteknologi som næringsutvikling eller miljøtiltak? Industri er viktig for å finne løsninger for å løse miljøkravene. Vedr. Miljøvennlig industri: Innsatsfaktoren kom fra industrien. Hvordan gjøre industrien mer miljøvennlig? ved bruk av: - Vindkraft næringspolitisk tilnærming - Havvind - teknologi Dersom det lykkes å få ned kostnader pr. kwh, har dette en stor framtid. Det er nødvendig med aktiv næringspolitikk og statlig eierskap. - Miljøteknologi solenergi. Her har Norge stor kompetanse, men har satset for lite, slik at 2 bransjer er i ferd med å forsvinne ut av landet. - Fangst, lagring av CO2 Staten må bidra til langsiktig eierskap i Norge. Kull må erstattes av gass i stålproduksjon. - Øke avskrivingssatser stimulere utbyggere, skip osv til økt satsing. - Skifte ut gamle maskiner - Det er ingen global avtale næringslivet må bidra til å utvikle næringsvennlig industri. - Det trenges forutsigbare eiere og pådrivere i alle ledd for å påvirke situasjonen. - Øystein Hansen: Kina orienterer seg mot havbaserte vindmøller. Expo - oljepaviljong betalt og eid av kinesisk oljeselskap. Hovedbudskap: viste at Kina higer etter energi samt at Kina hyllet arbeiderne Save oil Love earth. Energi = evne til å utføre arbeid. Lover og handlingsplaner er utviklet som konsekvens av industrialiseringen. Vi kan bidra til renere miljø ved eksport av gass. Klimagasser redusert med 20% siden 1990 samtidig som produksjonen er fordoblet. Viktig med klimastrategisk plan. Energieffektivisering det settes strengere krav til industrien fra markedet. Næringspolitisk tiltaksplan: - spissteknologi i aluminiumsproduksjon gjør norsk industri til den reneste i verden. Uheldig at norske bedrifter flagger ut produksjon til steder hvor kravene ikke er like strenge som i Norge. Det må stilles krav til industrien ift renseprosjekter jfr. Mongstad. Holger Schlaupitz: Miljøvennlig industripolitikk en reell mulighet? Forurensende virksomhet i Norge kan gjenoppstå andre steder i verden. Økte miljøavgifter i en region kan påvirke kostnader i konkurrerende land. Hva som 18

19 produseres og hvordan er avgjørende for Naturvernforbundet. Behov for omstilling og vekk fra oljeøkonomi til fornybare ressurser. Energieffektivisering, energi som frigjøres til beste for miljø og grønn verdiskapning. Kartlegge krafttilgang 2020 og 2030 bruksområder for ny tilgjengelig kraft. Drøfte bruk hjemme contra ute. Beskrive muligheter for grønn verdiskapning. Fossil energibruk også i Norge. Tilgjengelig kraft: - Estimere framtidig krafttilgang - Korrigere for antatte endringer i industrien - Korrigere for økt innsats innen energieffektivisering - Korrigere for antatt kraftproduksjon Svært fornuftig å bruke strøm i elmotorer for erstatning av forbrenningsmotorer. Varmepumper. Hjemlig bruk eller eksport? - Bruk i Norge - Eksport - Ulike betraktingsmåter trekker i ulike retninger - Robust å bruke kraft til utslipp i Norge - Eksport gjennom kabler el. Industriskipsproduksjon - Eksport gjennom solceller og datalagringskapasitet. Virkemidler ENØK Strengere krav til nybygg og rehabilitering. Økt støtte til energieffektivisering av bygg. hvite sertifikater strømleverandør gjennomfører energieffektivisering. Hindre karbonlekkasje. Viktig å tenke på virkemidler ifm bruk av kraft - Flere prisområder og differensiert nett -tariff. - Avgiftsendringer, tilskudd, fond, investeringer f. ex. i jernbane. Høy fornybarandel: EUs fornybardirektiv. Konklusjon: Norge får mye kraft. Bør brukes på utslippskutt i Norge og eksport. Uføretrygd sykefraværsprosjektet v/magnus Marsdal Myter og Fakta om sykelønn og sysselsetting. Høyresiden tror at sykelønn med full lønn fra første dag betraktes som gratis fridager. Dersom det tas ut i av 24 egenmeldingsdager, strider det mot høyresidens økonomisyn. Civita får 10 mill. i året fra Rederiforbundet, Hagen, NHO for å drive ideologisk strid med sykelønn, fagbevegelse og velferdsstaten. ISS bruker opp ansatte og sender regninger til NAV. Oppfordrer til bruk av fakta-tall fra Manifest til profilering i aviser. Nyheter preget av overskrifter om rekordhøyt sykefravær og sviktende arbeidsmoral. Arbeidsmoral er imidlertid ingen definert moral. Hva slags sykefravær øker? Langtidsfravær dominerer, egenmelding er stabilt. Journalist Skaalmo i Dagens Næringsliv hadde et stort avisinnslag med tittel Et sykt land bare rundt 70 % av arbeidsstokken er i lønnet arbeid etter olja falt arbeidsmoralen. Dersom vi sammenligninger sysselsettingen i de nordiske land er tallene slik: Norge 82.8% - Danmark 80,5% - Sverige 82,4%. Jo flere som jobber, jo mer til sykelønn. Jens Stoltenberg har opplyst at han heller vil ha høy sysselsetting og dermed flere sykedager som følge av dette. Mens Skaalmo opererer med sysselsetting på 70 % i Norge, er tallet fra OECD 82.8 %. 19

20 Tetschner har uttalt at sykelønnsutviklingen er ute av kontroll som en gjøkunge som sparker alle gode formål ut av redet. Statens utgifter til sykepenger av andel BNP er under 2 %. Det hevdes at eldrebølgen blir et problem forsørgerbyrden for yrkesaktive øker i takt med antall unge og eldre. Det forventes en bratt stigning fra 2010 til Produktivitetsvekst: verden går framover. Produktivitetsveksten er høy i vareproduksjon og databaserte tjenester. Hvordan fordeler vi veksten hvem kommer den til gode? Et politisk spørsmål: Fordelingen mellom privat og offentlig sektor er viktig, men vekst er et faktum. Statistikk og statistiske kurver kan brukes på mange måter, og understøtte ulike synspunkt. Kurven kan også tolkes slik at kurven går nedover mot Levealderjustering uførepensjon. Saken ble behandlet i Stortingen i desember. LO-kongressen har fattet vedtak om at uføreytelsene må ligge på minst samme nivå som nå. Høyresiden kaller uføretrygd gratispenger Gro H. Brundtlands prognose fra 1998 var en stigning fra til i Prognose for Resultat: Sandmanns estimat pga ekskluderende arbeidsliv i Norge: i resultat: Dette blir ofte betegnet som utenforskapet. Siden 1992 har andel 18-19åringer i Norge vokst med 115%. 976 i aldersgruppen har alvorlige diagnoser. Civita misbruker individer for å presse fram høyrepolitikk. Ekskluderende arbeidsliv offentlig underbemanning: Innen pleie og omsorg og i hotell/restaurantbransjen - karakteriseres av høyt sykefravær. Årets sykefravær gir neste års langtidsfravær. 41 % lærere/sykehjemsansatt klarer ikke å gjøre en god nok jobb 25 % i privat sektor. Offentlig sektor må presses iflg. Høyresida. Kommunesektoren er avhengig av føyelige kvinner. Underbemanning i offentlig sektor i tråd med Høyresidas vilje gjør det vanskelig å rekruttere ansatte. Istedenfor modernisering innen omsorg, rekrutteres ansatte fra eksempelvis Fillipinene. Dette er en felles utfordring for alle fagorganiserte og politikere. Vikardirektivet v/bøye Ullmann Må implementeres innen Preget av kompromiss. Norge har mulighet for veto. Høringsfrist Manifest skal klargjøre dette - folkeopplysningsaspekt. Fri flyt av vikarbyråer bemanningsselskaper. Hovedmål: sikre fri flyt av tjenester innen EU. NHO jubler vikarbransjen får en legitim rett fjerning av alle hindringer for å utvikle fleksible former for arbeid. Hva med norsk lov i AML og overenskomstene? Vikararbeid kan begrunnes i allmenne hensyn. SAS-aksjoner mot ringehjelp og tilkallings-vikarer. Tollpoststreiken i 92 EU-kampen om forbud mot midlertidige ansettelser LO-kongressen 01 ny arbeidslivslov. Ny overtidslov 2002 Statsbudsjett 2003 og oppheving av 58A. ALLU overtid, arbeidstid, oppsigelsesvern. Kamp i verkstedsindustrien. Forskrift vikarbruk i Handel og kontor, kantine, teknisk tegning, lager. Sysselsettingsloven 26 og 27. Blålid-kampen. Finansøkonomisk krise. Brutale nedskjæringer i Europa. Høy arbeidsledighet. Oppløsning av arbeidskollektivet mot faglige rettigheter. EU hevder at USA har 8-20