MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/08 2/08 3/08 4/08 5/08 6/08 7/08 MUNTLIG SPØRRETIME - KOMMUNESTYRET REFERATER I KOMMUNESTYRET VALG AV SKJØNNSMENN VALG AV MEDDOMMERE TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN TIL VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE VED LAGMANNSRETTEN ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE ØKONOMIREGLEMENT FOR NORDRE LAND KOMMUNE REVIDERING AV REGLEMENT

2 8/08 9/08 10/08 11/08 SØKNAD OM LÅN I HUSBANKEN TIL VIDEREUTLÅN REVIDERING AV REGULERINGSPLAN FOR TONLIA - 5.GANGS BEHANDLING. KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE SØKNAD OM KOMPENSASJON FOR ARBEIDET MED DOKKADELTAPROSJEKTET I 2007 NORDRE LAND KOMMUNE, den 05. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 1/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1040/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/361 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: MUNTLIG SPØRRETIME - KOMMUNESTYRET

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 2/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 975/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/333 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REFERATER I KOMMUNESTYRET Dokka barneskole, prosjektplan. 2. Mariringen, prosjektplan. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. februar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 3/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1016/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/347 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: VALG AV SKJØNNSMENN Sammendrag: Rådmannen innstiller for kommunestyret at det oppnevnes 8 skjønnsmenn fra Nordre Land kommune. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Oppland fylkeskommune har i brev av bedt om at Nordre Land kommune kommer med forslag på valg av 8 skjønnsmenn for perioden Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som skjønnsmenn for perioden til foreslås: 1. Nils R. Rønningen 2. Gunnar Elton 3. Hallgeir Thorsen 4. Werner Sveum 5. Nils Bjørn Kleven 6. Nils Ingar Bakken 7. Nina Merete Waldal Sveen 8. Per Ole Lunde. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. februar Jarle Snekkestad rådmann

6 Side 6

7 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 4/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1020/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/350 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: VALG AV MEDDOMMERE TIL TINGRETTEN FOR PERIODEN TIL Sammendrag: Rådmannen innstiller på at det velges i alt 30 meddommere til tingretten, fordelt på 15 kvinner og 15 menn. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det har tidligere vært valgt 60 meddommere til tingretten, fordelt på 30 kvinner og 30 menn. For neste periode er dette halvert til 15 kvinner og 15 menn, noe som vil innebære at det kan bli noen flere saker pr. meddommer. Personer under 21 år og over 70 år er ikke valgbare. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som meddommere til tingretten foreslås: A. Utvalg av kvinner: 1. Bente Stadsvoll 2. Kari Dahlborg

8 3. Trine Ulimoen Pettersen 4. Vigdis Hagenborg 5. Anne Lise Kasenborg 6. Mette Lillejordet 7. Gunn Marit Øistad 8. Linda Mæhlum 9. Anne Ingeborg Terningen 10. Ingrid Brattlien 11. Wenche Eimann 12. Svanhild Hjelpestein Lunde 13. Elin Rosenberg 14. Astrid Skartlien Tomter 15. Astrid Kringli Hagen B. Utvalg av menn: 1. Bjørn Erland Myhre 2. Bjørn Erik Ekrem 3. Harry Jensvold 4. Geir Sandberg 5. Nils R. Rønningen 6. Kjartan Thøring Stensvold 7. Gunnar Elton 8. Kjell R. Rønningen 9. Audun Berget 10. Gunnar Berg 11. Arne Edgar Rosenberg 12. Einar Vangsjordet 13. John Løvmoen 14. Tor Erik Haldsrud 15. Svein Ladehaug. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. februar Jarle Snekkestad rådmann Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 5/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1018/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/349 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER/MEDDOMMERE VED LAGMANNSRETTEN Sammendrag: Rådmannen foreslår at det velges 14 lagrettemedlemmer/meddommere ved lagmannsretten fordelt på 7 kvinner og 7 menn. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nordre Land kommune skal innstille i alt 14 personer som lagrettemedlemmer/meddommere ved lagmannsretten for perioden til fordelt på A. Utvalg av kvinner og B. Utvalg av menn. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Som lagrettemedlemmer/meddommere ved lagmannsretten innstilles: A. Utvalg av kvinner: 1. Inger Berit Heimdahl 2. Grethe Gulbrandsen Jevnesveen 3. Wenche Eimann 4. Anne Marit Tangen Eng

10 5. Kirsten Sætheren Lande 6. Lillian Rønningen 7. Inger Elisabeth Dalen B. Utvalg av menn: 1. Bernt Øistad 2. Arnfinn Eng 3. Svein Rønningsveen 4. Aage Olav Sandlie 5. Johannes Solberg 6. Hans Chr. Endrerud jr. 7. Sverre Lindahl. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. februar Jarle Snekkestad rådmann Side 10

11 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 6/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 734/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/375 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: 030 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Kommunestyret /07 Formannskapet adm /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: IBH Utskrift til: ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune. 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. Vedlegg: Forslag til Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rådmannen ønsket for ett år siden å sette i gang en prosess med å revidere arbeidsgiverpolitikken i Nordre Land kommune. Det var på tide å modernisere og vitalisere Personalpolitisk dokument fra 1987 og lederplakaten Våre lederprinsipper fra 1997.

12 Det ble nedsatt ei prosjektgruppe med organisasjonssjef Inger Berit Heimdal som prosjektleder, og enhetslederne Jorun Bjerke og Odd Johs. Egset, personalkonsulent Ingjerd Rønningen og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Anne Lise Olsen som prosjektmedlemmer. Rådmannen har vær prosjektansvarlig. I en ny arbeidsgiverpolitikk ønsket vi å ta utgangspunkt i de verdier og holdninger som var nedfelt i prosjektet Helsefremmende arbeidsplasser, kombinert med krav til profesjonalitet og ansvarlighet. Vi ønsket en arbeidsgiverpolitikk som har en rød tråd fra kommuneplan -> virksomhetsplaner -> utøvelse av arbeidsgiverpolitikken -> medarbeidersamtaler -> vurderingskriterier i lønnspolitikken; og som til slutt kan bidra til gode tjenester og gode opplevelser for borgerne i kommunen. Vi ønsket en meget bred deltakelse i prosessen med å komme fram til en ny arbeidsgiverpolitikk, hvor ansatte, ledere, tillitsvalgte og politikere medvirket. Dett har vi klart gjennom å utfordre alle ansatte til å drøfte på arbeidsplassene hvorfor de går på jobb og hva som motiverer. Dette fungerte som en oppvarming til å delta i dugnadsmøter. Vi inviterte alle ansatte og politikere til dugnadsmøter i auditoriet ved Dokka ungdomsskole. 245 personer deltok i disse dugnadsmøtene der arbeidsgrupper jobbet med å velge verdier og visjon for arbeidsgiverpolitikken. Dette ble gjennomført i april 2007 med god hjelp fra kommunens egne coacher. I tillegg hadde vi en prosess i kommunestyret i september Alle arbeidsmøtene har skapt et meget stort engasjement, og det har kommet fram mange gode idéer. Vi hadde et seminar med Ingebrigt Steen Jensen i september 2007 hvor også alle ansatte og politikere var invitert. Her kom det nyttige innspill og det ble en bra motivasjon for arbeidet videre, da vi har benyttet hans bok Ona fyr i prosessen vår. I tillegg har arbeidsgiverpolitikk vært tema på de fleste personalmøter, ledermøter, politiske møter, personalseminar og kontaktmøter med tillitsvalgte kontinuerlig i hele De verdiene som ble valgt, åpen, offensiv og ansvarlig, har i løpet av sommeren og høsten 2007 vært drøftet på arbeidsplassene, med hensyn til hva verdiene vil betyr i praksis for den enkelte ansatte, arbeidsmiljø og tjenester. Vurdering: Ved oppsummering av innspillene vi har fått i prosessen, er forslaget til dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune tatt form. Det har ikke vært vanskelig å oppsummere, fordi det er stort sett de samme verdier, holdninger og forventninger som ligger hos de fleste, både ansatte, ledere og politikere. Det hele dreier seg om mellommenneskelige relasjoner, bli sett og bli tatt på alvor, bli stilt krav til og få tilbakemeldinger. Det er tydelig at vi arbeider for det samme målet, et godt arbeidsmiljø og kunne yte gode tjenester til borgerne. For å innfri forventninger som er skapt og implementere intensjonene i arbeidsgiverpolitikken i hele organisasjonen, vil det fortsatt være behov for en stor og målrettet prosess. Den største jobben ligger foran oss, men vi har et godt utgangspunkt i visjon, verdier og holdninger som ligger i dokumentet. Side 12

13 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Inger Berit Heimdal Behandling i Formannskapet adm.: Bjørn Saur (SV) fremmet følgende forslag som må vurderes: - Å ha samme visjon for arbeidsgiverpolitikken som for det strategiske nærings- og utvilingsarbeidet (SNU), nemlig Ekte landsbyliv, vurdere å samordne de verdiene tilsvarende (SNU-arbeidsgiverpolitikk). Monica Andersson (AP) fremmet følgende forslag: - Under avsnitt Formål, nest siste kulepunkt, skiftes ordet coaching ut med et norsk ord som er dekkende. - Under verdien Ansvarlig, tas begrepet lojal inn i 4. kulepunkt, i stedet for til å stole på. - Det tas inn et avsnitt innledningsvis som fokuserer på miljøhensyn, og at Nordre Land kommune i utførelsen av arbeidsgiverpolitikken skal tenke helhetlig, også når det gjelder miljøet. - Det nevnes at Nordre Land kommune er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv). - Medarbeidersamtaler nevnes som viktige redskap for personlig utvikling, for eksempel under avsnittet om Lærende organisasjoner. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: - Under avsnittet om Hovedprinsipper bør det presiseres at en arbeidsgiverpolitikk med verdi- og rammestyring også må ha adekvate regler og kontrollrutiner. - Under verdien Offensiv bør kulepunkt 2 omarbeides noe, slik at det framgår at konstruktiv kritikk må være tillatt. Side 13

14 Tove Haug (H) fremmet følgende forslag: - Under verdien Åpen, bør det i et kulepunkt stå at kommunen skal sikre gode muligheter for varsling av kritikkverdige forhold og beskytte de som varsler i tråd med lovens bokstav og intensjoner, og i tråd med kommunens egne rutiner. Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: - Ved utlysing av nye og ledige stillinger, skal ekstern utlysing fortrinnsvis brukes, så fremt dette er innenfor rammene av avtaleverket. Dette tas inn i dokumentet, for eksempel under et punkt om rekruttering. Avstemning: Rådmannens innstilling med tilleggs-/endringspunkt enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune vedtas med formannskapet-admins tilleggs-/endringspunkt. 2. Revidering av arbeidsgiverpolitiske reglementer og retningslinjer skal skje i tråd med visjon, verdier og rammer nedfelt i dokumentet. 3. Revidering av Etiske retningslinjer skjer i tråd med verdier og normer nedfelt i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune 4. Rådmannen er ansvarlig for å implementere intensjonene som ligger i dokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Nordre Land kommune gjennom en videre prosess i organisasjonen. Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 7/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 849/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1872 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 200 &00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JLM Utskrift til: ØKONOMIREGLEMENT FOR NORDRE LAND KOMMUNE REVIDERING AV REGLEMENT Sammendrag: Rådmannen foreslår en endring av økonomireglementets punkt om strykningsbestemmelser ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd). Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte av 5. sept 2007 sak 48/07, økonomireglement for Nordre Land kommune. Vedtatte reglements pkt om strykningsbestemmelser sier: Driftsregnskapet Strykninger ved regnskapsmessig underskudd i driftsregnskapet er også regulert i regnskapsforskriften 9. Et regnskapsmessig underskudd skal reduseres gjennom følgende prioriterte rekkefølge: 1. Stryke overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap i henhold til vedtak i kommunestyret. 2. Stryke avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter.

16 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter. Punkt en og to står uprioritert i forskriften og er fastsatt av kommunen selv. Punkt tre skal iht forskriften vernes lengst. Ved evt. strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. Kommunens økonomireglement bygger på regnskapsforkriftens 9, som har lik ordlyd, med unntak av de to siste avsnittene, som er tillagt i kommunens økonomireglement. Vurdering: Rådmannen ser i ettertid at dette kan være uheldig. Under forutsetning av at kommunen får et merforbruk (underskudd), vil gjeldende økonomireglement stryke overføringer fra drift til investeringer, før en evt. avsetning til generelt disposisjonsfond. Konkret for regnskapsåret 2007 vil dette kunne bety at finansieringen av investeringsprosjektene: Felles økonomisystem kr ,- Rehabiliteringsprosjekt Dokka barneskole kr ,- Ny barnehageavdelinge kr ,- av kr. 5 mill) Infeksjonsisolat på Landmo kr ,- NAV/servicetorg med bibliotek kr ,- vil strykes/ ikke vil bli finansiert som budsjettert, og derav blir investeringsregnskapet avsluttet med et betydelig merforbruk (underskudd), samtidig som avsetning til generelt disposisjonsfond (fra overskuddet 2006) vil bli gjennomført som budsjettert. Dersom prioriteringen mellom punktene 1 og 2 i økonomireglementets punkt oppheves, kan driftsregnskapet avsluttes med en evt. strykning av avsetning til disposisjonsfond, og investeringsregnskapet avsluttes som budsjettert. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken til kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at kommunens økonomireglement pkt endres til: Driftsregnskapet Strykninger ved regnskapsmessig underskudd i driftsregnskapet er også regulert i regnskapsforskriften 9. Et regnskapsmessig underskudd skal reduseres gjennom følgende strykninger: 1) Stryke overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap i henhold til vedtak i kommunestyret. 2) Stryke avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter. 3) Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter. Side 16

17 Punkt en og to står uprioritert. Punkt tre skal iht forskriften vernes lengst. Ved evt. strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. 2. Endringen i økonomireglementet gjøres gjeldende fra regnskapsåret NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. januar Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at kommunens økonomireglement pkt endres til: Driftsregnskapet Strykninger ved regnskapsmessig underskudd i driftsregnskapet er også regulert i regnskapsforskriften 9. Et regnskapsmessig underskudd skal reduseres gjennom følgende strykninger: 1) Stryke overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap i henhold til vedtak i kommunestyret. 2) Stryke avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter. 3) Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter. Punkt en og to står uprioritert. Punkt tre skal iht forskriften vernes lengst. Ved evt. strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. 2. Endringen i økonomireglementet gjøres gjeldende fra regnskapsåret Side 17

18 Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 8/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 553/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2944 Saksbeh.: Astrid Kringli Hagen Arkivnøkkel.: 251 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Økonomiavdelingen SØKNAD OM LÅN I HUSBANKEN TIL VIDEREUTLÅN Sammendrag: Nordre Land kommune søker Husbanken om låneopptak i 2008 på til sammen kr ,-. Midlene benyttes til videreutlån. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Husbanken datert Saksopplysninger: Nordre Land kommune har i mange år tatt opp lån i Husbanken til videreutlån. I tillegg søkes det om tilskudd til etablering og tilpasning. Tilskuddene tildeler Husbanken ut fra bl.a. antall innbyggere, størrelse på låneopptak og en aktiv bruk av de forskjellige husbankmidlene. Kommunen har ingen innflytelse på størrelsen på disse tilskuddene. Kommunen tok opp kr ,- i startlån i Det er igjen ca. 1,8 mill, men av dette er kr ,- allerede innvilget søkere, men ikke utbetalt. Kommunen ble tildelt kr ,- i tilskudd i I tillegg ble det søkt om utbedringstilskudd øremerket kommunale utleieboliger og det ble til sammen innvilget kr ,- til dette formål. Dette har bidratt til at kommune har fått renovert 3 leiligheter i Nybovegen, en leilighet i Villavegen, nye vinduer i hele huset i Villavegen, nytt tak i Gamlevegen 35/37 og delvis nytt kjøkken på Doktorhaugen. Til våren gjenstår dreneringsjobb på Doktorhaugen. Rådmann ser ikke at alt dette hadde blitt gjennomført uten et bidrag fra Husbanken. På samme måte er det viktig at den enkelte innbygger også har mulighet til å søke om hjelp til bl.a. utbedring hvis ikke økonomien tillater mer låneopptak for å få ting gjort.

20 Kommunen samarbeider med de lokale bankene for på den måten å finne den beste løsningen for den enkelte søker. Dette resulterer ofte i at banken gir et lån på inntil 80% av lånebehovet. Kommunen gir da resterende 20% i lån og evnt. tilskudd. Tross dårligere sikkerhet gis lånet uten økning i rentesats. Denne risikoen med å ha 2. prisoritet er til en viss grad kompensert ved at staten dekker inntil 75% av eventuelle tap som måtte komme. Det blir da tatt utgangspunkt i startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Dette gjelder lån gitt etter Hvis avskriving av lån vil det være mulig å dekke opp noe av dette ved bruk at tapsfond for alle lån gitt etter Kommunen har ikke mer enn kr ,- på tapsfond, men det har heldigvis ikke vært noen store tap de senere årene. Av den grunn har ikke kommunen fått godkjent mer avsetning så langt, men det er mulig å søke Husbanken om dette år for år. Skulle låneopptaket vise seg å være for lite er det mulig å søke om ytterligere låneopptak. Vurdering: Det synes både viktig og nødvendig at kommunen viderefører denne ordningen og rådmann har vurdert behovet for låneopptak og fastsatt dette til kr ,-. Søknaden er oversendt Husbanken, men ingen utbetaling vil skje før en eventuell godkjenning fra kommunestyret foreligger. At ordningen anses som viktig skyldes at kommunen på denne måten har mulighet til å hjelpe personer til å etablere seg, beholde egen bolig eller utbedre boligen sånn at den kan bli funksjonell om behovet for en viss omlegging skulle være til stede. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å ta opp lån i Husbanken i 2008 med kr ,-. 2. Lånet tas opp som serielån med nedbetalingstid på 15 år med kvartalsvise terminer. 3. Rentebetingelser godkjennes av rådmann i h.ht. delegasjonsreglementet. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen Side 20

21 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 9/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 297/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2769 Saksbeh.: Hege Iren Nyland Larsen Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /06 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /07 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: HIL Utskrift til: REVIDERING AV REGULERINGSPLAN FOR TONLIA - 5. GANGS BEHANDLING. Sammendrag: Rådmannen anbefaler å godkjenne reguleringsplanen for Tonlia slik den foreligger på kart og i bestemmelser datert Vedlegg: Forslag til revidert reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne merknader ved 3. gangs offentlig ettersyn Særutskrift 4. gangs behandling, sak 66/07 Særutskrift 3. gangs behandling, sak 55/07. Særutskrift fra formannskapsmøte, sak nr. 68/07. Innkomne merknader ved 2. gangs offentlig ettersyn Særutskrift 2. gangs behandling, sak 27/07. Forslag til revidert reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Innkomne merknader ved 1. gangs offentlig ettersyn Særutskrift 1. gangs behandling, sak 115/06. Forslag til revidert reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Gjeldende reguleringsplan vedtatt

22 Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Tonlia ble vedtatt av Nordre Land kommunestyre den Feltene A, B, C og deler av felt E i gammel plan er ferdig utbygd og felt F er i dag under utbygging. Det er nå kun et fåtall ledige tomter igjen her. Felt D er ikke påbegynt og har vært vurdert som uegnet for utbygging. Felt G og øvre del av felt E er ikke opparbeidet eller påbegynt. Kommunen har, når felt F er ferdig utbygd ingen flere byggeklare tomter i Tonlia. Videre har man sett at mange ønsker større tomter enn det er lagt opp til gjennom gjeldende plan. Med den bakgrunn er det utarbeidet et revidert forslag til reguleringsplan med følgende hovedendringer: Tomtestørrelsene i felt G er justert slik at det nå er færre, men større tomter. Øvre del av felt E foreslås omregulert fra gruppebebyggelse/rekkehus til eneboliger (nytt felt D). Tidligere felt D foreslås omregulert fra boligformål til friluftsområde. Arealet for barnehage er utvidet noe, samt areal for parkering. Grøntområder opprinnelig regulert til fellesområder foreslås omregulert til spesialområder friluftsliv. Planen er justert i henhold til dagens situasjon i de områder som er utbygd (tomtegrenser, vegsituasjon etc.). Bestemmelsene er revidert. Oppstart av planarbeidet ble varslet i Oppland arbeiderblad og på kommunens internettside. Det kom ikke inn noen merknader i forbindelse med oppstart. Planforslaget ble 1. gangs behandlet i planutvalget og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute i perioden og det kom inn 3 merknader. De fleste av disse merknadene ble tatt hensyn til. Adkomsten til tomtene i felt D ble endret og frisiktsoner ble lagt inn i alle kryss. I bestemmelsene ble det satt krav om situasjonskart ved byggemelding og det ble lagt til et punkt med krav i forhold til frisiktsonene. Som en følge av endringene ble planforslaget 2. gangs behandlet i planutvalget den (sak 27/07) og vedtatt lagt ut til 2. gangs offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden til , og det kom inn 3 merknader. På bakgrunn av merknadene ble stien som krysser mellom Stormoen og Moskauglinna over 124/151 regulert som en stripe med 5 meters bredde. Dette for å sikre god sikt ut mot Moskauglinna og slik at stien kan brukes som nødvei inn til boligfeltet dersom noe skulle skje så Tonlia blir stengt ut mot Moskauglinna. Det kombinerte området barnehage/turveg som lå inne på barnehagens område ble fjernet og erstattet av en noe smalere turveg som ligger utenfor barnehagen sitt område og reguleringsbestemmelsene ble justert i forhold til at et formål utgår. I bestemmelsene ble det også tatt inn ett punkt om at kommunen kan godkjenne oppføring av f. eks en lavvo på friluftsområde. Etter 2. gangs offentlig ettersyn vedtok formannskapet i sak nr. 68/07 at det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig. Reguleringsplanen ble så 3. gangs behandlet i planutvalget i sak 55/07 med vedtak om å utsette saken i påvente av en utredning i forhold til bioenergi. Planen ble 4. gangs behandlet av planutvalget i sak 66/07 med følgende utreding om biovarmeanlegg: Side 22

23 I sak 68/07 vedtok formannskapet at det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig. Dette medfører at det må reguleres inn et område som er egnet til å oppføre et biovarmeanlegg i planen og tilhørende punkt må inn i bestemmelsene. Planen må deretter ut på ny høring. Området som er best egnet er på en liten del av friområde øst i planområde. Dette både med tanke på avstand til de som eventuelt skal knytte seg på anlegget og en eventuell utvidelse av bebyggelsen mot øst (Skålerud) og med tanke på at bare en boligeiendom får biovarmeanlegget som sin nærmeste nabo. Et biovarmeanlegg i Tonlia vil bestå av en fyrsentral og et distribusjonsnett for varmt vann. Vannrørene kan legges samtidig med utbyggingen av vann og kloakk. Hver abonnent kobles til husets varmefordelingssystem via en varmeveksler og det forusettes at hver abonnent må bygge med vannbårent anlegg i sitt hus. Konsekvenser for miljø og nærområder: Et biovarmeanlegg vil medføre transport av flis til anlegget med traktor/lastebil. Et anlegg i denne størrelsesordenen vil i den kaldeste tida på året medføre ca. ett lass annenhver dag. I en eventuell kontrakt med leverandør kan transporttidene reguleres til spesielle tider på døgnet; f. eks. tidlig på morgenen før skolebarna skal ut å gå eller midt på dagen da det er generelt lite annen trafikk. Det vil komme noe røyk ut av anlegget. Dette er vanndamp, luktfri, og et mer miljøvennlig alternativ enn at alle skal ha sine egne anlegg. Et biovarmeanlegg vil rent driftsmessig ikke gi miljømessige ulemper. Tvert i mot vil det gi fordeler i form av mer miljøvennlig energiforsyning med mindre lokale utslipp. Utbyggingen av et eventuelt biovarmeanlegg vil skje samtidig med utbygging av annen infrastruktur i Tonlia og vil ikke medføre ekstra ulemper for beboerne. Over område som reguleres til biovarmeanlegg går det i dag en sti. Det er usikkert hvor mye denne stien er i bruk og rådmannen mener der er greit om denne legges om litt og blir gående på baksiden av anlegget. Planen ble vedtatt lagt ut til 3. gangs offentlig ettersyn. Den lå ute fra til , med et område regulert til biovarmeanlegg. I skrivende stund har det vært lyst ut en kvalifiseringskonkurranse hvor aktuelle leverandører må vise at de er kvalifisert til å levere det vi ber om. Det kom inn to kandidater; Dokka biovarme og Opplandske boivarme. Begge er kvalifiserte og har fått tilsendt konkurransegrunnlag med frist for å komme med pris Hvis formannskapet da finner prisen på biovarme konkurransedyktig med andre alternativer for oppvarming kan vi gå videre med prosjektet. Hvis det blir utbygging av biovarmeanlegg i Tonlia må det i kjøpekontraktene med tomtekjøperne tas inn et punkt om at kjøper forplikter seg til å bygge et vannbårent anlegg og kople seg til biovarmeanlegget. Vurdering: Rådmannen mener planforslaget som nå foreligger vil legge til rette for en god utvidelse av boligområdet i Tonlia. Revideringen gir en fin blanding av tomter med vanlig størrelse og noe større tomter. Spesielt vurderes nye felt D til å være attraktivt med sin beliggenhet. Videre er det lagt vekt på å ivareta grøntdrag og å etablerte turstier. Det er lagt inn et nytt areal for lekeplass (L2) i tillegg til at arealet for lekeplass i Stormoen (L1) foreslås opprettholdt. Rådmannen mener det er viktig å ivareta muligheten for å kunne opparbeide lekeplass her selv Side 23

24 om området ikke tjener sin hensikt i dag. Videre foreslås det at de arealer som i opprinnelig plan var regulert til felles grøntområder (kvartalslek) og friområde (sentralt lekefelt) opprettholdes som grøntområder, men reguleres til formål friluftsområder. Rådmannen mener det er riktig reguleringsformål ut fra den bruk områdene har og har hatt frem til i dag. Gjennom bestemmelsene åpnes det for at det i disse områdene kan gjøres enkle tilrettelegginger for lekeaktiviteter etc. Rådmannen ser det som viktig at disse arealene beholdes som hundremeterskoger i nær tilknytning til bebyggelsen. Som en følge av utbygging av barnehagen foreslås det å utvide arealet for denne. I tillegg foreslås det innregulert et areal for parkering utenfor selve barnehageformålet. Dette vil gå noe på bekostning av det sentrale friluftsområdet, men rådmannen anser dette som helt nødvendig for å få orden på trafikksituasjonen i tilknytning til barnehagen. I forbindelse med 3. gangs offentlig ettersyn kom det innspill fra Oppland Fylkeskommune, Regional utvikling og Kulturvern, Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen. Ingen av dem hadde merknader til planen. Rådmannen mener reguleringsplanen er grundig gjennomarbeidet og siden ingen hadde merknader i forbindelse med 3. gangs offentlig ettersyn, anbefaler rådmannen at planen vedtas slik den nå foreligger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slik innstilling til kommunestyret: Kommuestyret godkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 27 2 reguleringsplan for Tonlia slik den er vist på plankart og tilhørende bestemmelser datert NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie Ass. rådmann Hege Iren N. Larsen Arealplanlegger Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Barnerepresentant Odd Johs. Egset tiltrådte møte under behandling av saken. Vedtak: 1. Kommuestyret godkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 27 2 reguleringsplan for Tonlia slik den er vist på plankart og tilhørende bestemmelser datert Side 24

25 Side 25

26 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 10/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 653/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1685 Saksbeh.: Odd Johs. Egset Arkivnøkkel.: 143 A1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /07 Kommunestyret /07 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: OJE Utskrift til: KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE Sammendrag: Rådmannen foreslår at det i planens punkt 3.3 Endelig forslag til utbygging og i punkt 3.12 Tiltak og mål Tiltak nr 10, byttes ut Friluftsavdeling på Klinkenberghaugen med Friluftsavdeling i Dokkaområdet/Østsinniområdet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunedelplan barnehage ble vedtatt i Hovedutvalg for Levekår i sak 15/ og i Kommunestyret i sak 44/ I planens punkt 3.3 Endelig forslag til utbygging står det at det skal opprettes en friluftsavdeling på Klinkenberghaugen. I planens punkt 3.12 Tiltak og mål Tiltak nr.10 står det Etablering av friluftsavdeling på Klinkenberghaugen med oppstart fra barnehageåret Grunnen til at dette ble ansett som et godt område, var klima, temperatur, nærhet til sentrum og praktiske løsninger mot utbyggingsplaner for Vel-et.

27 Vurdering: Det ble i november 2007 foretatt en befaring av området tenkt brukt til friluftsbarnehage. Med på befaringen var representanter fra Skiaker Vel, grunneier og kommunen. Det viste seg at det i det tiltenkte området ikke var sol i de mørkeste vintermånedene. Grunneieren kunne heller ikke stille annet egnet område inn mot Vel-ets hus til disposisjon. Skiaker Vel ble bedt om en snarlig tilbakemelding på om de hadde andre forslag til løsning i området. Andre forslag til løsning har ikke kommet fram, og etter ny kontakt med lederen av Skiaker Vel ble det konstatert at Klinkenberghaugen ikke er egnet som lokalisering av barnehagens friluftsavdeling. Det ble i samme kontakt slått fast at endringen av lokalisering ikke får konsekvenser for Skiaker Vel. Det har vært arbeidet med 3 nye alternative plasseringer av avdelingen, nemlig 1) Granngard på Østsinni, 2) det nye tomtefeltet i Tonlia og 3) ledig bolig i området ved høydebassenget på Østsinni. Foreløpig peker alternativ 3 seg ut som det beste alternativet, men dette vil en komme tilbake til som egen sak. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å endre Kommunedelplan for barnehage slik: Planens omtale av friluftsavdeling Klinkenberghaugen byttes ut med friluftsavdeling Dokkaområdet/Østsinniområdet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21.januar 2007 Jarle Snekkestad rådmann Odd Johs Egset konst. ass.rådmann Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å endre Kommunedelplan for barnehage slik: Planens omtale av friluftsavdeling Klinkenberghaugen byttes ut med friluftsavdeling Dokkaområdet/Østsinniområdet. Side 27

28 Side 28

29 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 11/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 694/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2834 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 223 K5 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: SØKNAD OM KOMPENSASJON FOR ARBEIDET MED DOKKADELTAPROSJEKTET I 2007 Sammendrag: Det anbefales å kompensere Randsfjordsmuseene AS inntil kr ,- for merkostnader i 2007 knyttet til å videreføre arbeidet med Dokkadeltaet. Vedlegg: Brev fra Randsfjordmuseene AS, dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte den saksnr. 53/07 følgende: 1. Nordre Land kommune tegner aksjer for kr i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS med en aksjekapital på totalt kr ,-. 2. Formannskapet gis fullmakt til å gjøre de nødvendige endringer i vedtektene samt sluttføre finansieringen av etableringen av selskape innenfor en antatt merkostnad på kr ,- sammenlignet med budsjettrammen i kommunestyretsak 34/07, (kr ,-). Det arbeides nå med å etablere selskapet. Som saksopplysning gjengis følgende historikk: Dokkadeltaet ble fredet som naturreservat , og reservatet er Norges nest største

30 innlandsdelta. I august 2002 fikk reservatet internasjonal vernestatus som Ramsarområde (nr.1188). Lands Museum har arbeidet i flere år med ideer rundt formidling av informasjon om deltaet. Dette førte til følgende prosjektrapporter (før undersøkelse og forprosjekt): - Dokkadeltaet et kultur- og naturhistorisk formidlingsprosjekt (1996). - Prosjekt Dokkadeltaet (1998). I august 2002 tok Nordre og Søndre Land kommune ansvaret for videreføring av arbeidet med Dokkadeltaet. Land-kommunene og Oppland Fylkeskommune finansierte en forundersøkelse til et nytt Dokkadelta-prosjekt som ble framlagt som rapport i januar 2004: Dokkadeltaet Natursenter- Forundersøkelse. Prosjektstyret gikk inn for å følge opp de innledende undersøkelsene med et forprosjekt som nå foreligger i Sluttrapport- Forprosjekt Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter ( ). I sluttrapporten heter det i 1.1 Bakgrunn) (s4): Nordre og Søndre Land kommuner har sammen med Randsfjordmuseene, Direktoratet for Naturforvaltning, Gjøvik-regionråd og Oppland Fylkeskommune i flere år arbeidet med mål å etablere Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter på Odnes i Søndre Land kommune. Direktoratet for Naturforvaltning prioriterer Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter som ett av to aktuelle i Norge. Prosjektet ble finansiert av Gjøvik-regionen, Gjøvik-næringsråd, Oppland Fylkeskommune, Nordre Land og Søndre Land kommuner. I brev av fra Randsfjordmuseene AS til Land-kommunene, søkes det om kompensasjon for arbeidet med Dokkadeltaprosjektet i Daglig leder Per Morset skriver slik: Jeg viser til møte i Søndre Land rådhus den vedrørende det videre samarbeidet mellom kommunene og Randsfjordmuseene AS om Dokkadeltaet. Som vi påpekte der, har vi videreført arbeidet med Dokkadeltaprosjektet i 2007, selv om forprosjektet formelt sett ble avsluttet i november Dette har vært nødvendig for å sikre kontinuiteten i arbeidet og opprettholde tilliten og troverdigheten til prosjektet. Direkte kostnader med dette arbeidet har vært dekket av gjenstående midler fra forprosjektet, mens lønnskostnadene har vært dekket av museet. Vi anmoder med dette om kompensasjon for dette arbeidet, definert til 60 % av stillingen som leder av naturhistorisk seksjon ved RM, med tillegg av 10 % til dekning av administrative kostnader: Lønnskostnader ltr. 60 kr ,- Tillegg for adm.kostnader , kr ,- Vurdering: Rådmannen er enig i at det har vært nødvendig å ivareta prosjektet etter at rapporten ble avgitt. Omfanget av arbeidet er det vanskelig å ha en eksakt oppfatning av. Rådmannen kan ikke se at det foreligger noen forhåndsavtale om slik refusjon. Rådmannen er heller ikke kjent Side 30

31 med regnskapet for resterende prosjektmidler i Dokkadeltaprosjektet. Dette bør presenteres før kommunen utbetaler tilskuddet. Siden det er av stor interesse for kommunene at prosjektet blir ivaretatt, bør en likevel vurdere om kommunen(e) skal bidra med noe midler i kompensasjon. Det omsøkte beløpet kr ,- synes noe høyt. Randsfjordsmuseene/Lands Museum har arbeidsområder som grenser opp mot Dokkadeltasatsingen, og har en klar egeninteresse i det arbeidet som har vært utført i Det er derfor rimelig å forvente at museet bidrar med en egeninnsats. Rådmannen vil foreslå at kommunene imøtekommer søknaden med kr ,- hver, samlet kr ,- Ved å motta tilskuddet bekrefter Randsfjordmuseene AS formelt at kommunene har eierskapet til alle utførte arbeider og resultater i Dokkadeltasammenheng. Rådmannen foreslår dekning gjennom bruk næringsfond. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr ,- som utgiftsdekning til Randsfjordmuseene AS for utført arbeide med Dokkadeltaprosjektet i Beløpet dekkes av næringsfond. 2. Kommunestyret forutsetter at Søndre Land kommune deltar med samme beløp. 3. Kommunestyret ber om at omtalt prosjektregnskap for resterende prosjektmidler i Dokkadeltaprosjektet, samt enighet om eierskapet til utførte arbeider og resultater foreligger før penger utbetales. NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. januar Jarle Snekkestad rådmann Behandling i Formannskapet: Mieke Punie tok opp spørsmålet om egen habilitet. Hun ble vurdert som habil. Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: 4. Randsfjordmuseene legger fram full dokumentasjon på sitt krav om kr ,- i kompensasjon. Side 31

32 Avstemning: Rådmannens innstilling med Engs tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr ,- som utgiftsdekning til Randsfjordmuseene AS for utført arbeide med Dokkadeltaprosjektet i Beløpet dekkes av næringsfond. 2. Kommunestyret forutsetter at Søndre Land kommune deltar med samme beløp. 3. Kommunestyret ber om at omtalt prosjektregnskap for resterende prosjektmidler i Dokkadeltaprosjektet, samt enighet om eierskapet til utførte arbeider og resultater foreligger før penger utbetales. 4. Randsfjordmuseene legger fram full dokumentasjon på sitt krav om kr ,- i kompensasjon. Side 32