ene? lik, underseker finansmeringen nal revisjon? av elementer i en styringsmode" i ball1k mi!m~lletlar og korrupsjon

Transkript

1 Fa eg o a ene? underseker finansmeringen nal revisjon? mi!m~lletlar og korrupsjon av elementer i en styringsmode" i ball1k ORGAN FOR NOR.GES INTERNE RE:VLSORERS FORfNING lik,

2 Til "stemmeurnene" for aller f0rste gang The Institute of Internal Auditors (IIA) star foran en stor endring. Etter flere ars forberedelser er globaliseringsarbeidet snart i havn i trad med det sam var planlagt Sommeren 2003 har hele tiden representert mallinjen til David Richards, som har vrert "champion" for dette arbeidet fra starten. N:i skal Immediate Past Chairman lose prosessen vel i havn slik at et styre for det "nye" IIA kan velges i juni Global Forum i Beijing et svrert viktig steg pa veien Det tredje Global Forum fant sted i Beijing i Kina i forrige maned. Det er vel ikke helt tilfeldig at neuopp Kina fikk anledning til a vise seg frem - det er sikkert flere enn tiildertegnede som har Iatt seg imponere av antaliet kinesere som har pr vd seg pa CIA-eksamen de siste gangene. IIA har seiv laget et stort oppslag av at ledelsen fikk anledning til a m~te den politiske toppledelsen i Beijing. Vel sa viktig fra et stasted i lille Norge er nok at avstemmingen om a kj re i mal med globaliseringen av foreningen fikk sa overveldende st~tte fra deltageme pa forumet. NIRF har deltatt pa aile tre forumene, og tilbakemeldingene fra vare to deltagere denne gangen bekrefter igjen at IIA sannelig kan nar det vii! Redaksjonskomiteen er forresten lovet en omfattende artikkel fra Kina i juleutgaven. En global profesjon Dagens IIA, Inc. i Florida har vokst fra a vrere en forening som tok seg av nordamerikanske faglige behov og interesser til ogsa a betjene medlemmene utenfor. Vi hal' passert det punkt hvor mer enn halvparten av lias medlemmer er utenfor Nord-Amerika, splitten er vel nil. Tar vi sa med at antallet medlemmer som tar CIA-eksamen, som jo er en av grunnpilarene til profesjonen, hal' en enda tydeligere vekting utenfor Nord-Amerika, ser en at dagens IIA h~yst sannsynlig ikke er en effektiv og hensiktsmessig organisasjon for a ivareta det globale perspektivet for profesjonen. Og er det en ting som de store intemasjonale hendelsene den senere tiden hal' vist oss sa er det vel nettopp at vi star overfor utfordringer som ikke bare er av transatlantisk karakter. Corporate governance hal' for eksempel blitt tatt tak i i land euer land. Nasjonal retnings Iinjer og beste praksis har blitt trukket opp i mange land utenfor Nord Amerika, kanskje srerlig i England sam vi h rte pa Intemrevisjonskonferansen i sommer, men ogsa i andre EU-Iand, i S!11r-Afrika med sin King-rapport SUint i Australia - for a nevne de viktigste. Global IIA - hva beshlr endringene i? De viktigste endringene i forhold til dagens organisering er kanskje disse fire: 1. Styret endres kraftig, bilde ved at det reduseres fra dagens 64 (!) medlemmer til 37 medlemmer, og ved at det settes sammen pa en mate som sikrer en global representasjon. Litt forenklet skal nordamerikanerne sikres minimum 40% representasjon i styret. Dette apner for en helt annen europeisk representasjon enn det som historisk hal' v::ert tilfehet. Opplegget er at de ti st0rste "affiliates" utenfor Nord-Amerika skal ha fast plass i styret, basert pi\. medlemstall og inntekter. Her kan nevnes at Norge ligger p,1 omtrent IS. plass i dag. En fordobling av antall medlemmer ville antagelig vrert pi\.krevd dersom NIRF sku lie vrert inne blant topp Opprettelsen av en North American Committee (NAC) som skal ivareta deres interesser og bestyre eget budsjett og initiere prosjekter osv. som primrert har interesse for nordamerikanere. NAC er allerede etablert og opererer som en "skygge" til dagens organisasjon for a lette overgangen neste ar. Nord-Amerika er i denne sammenheng Iik USA, Canada og Karibien. 3. Identifisering av globale produkter og tjenester. Her finner vi Standardene, Code of Ethics, sertifiseringsprogrammene og den internasjonale konferansen. Andre produkter som GAIN, fagbladet Internal Auditor, Quality Assurance Review, m.v. er definert a vrere nordamerikanske produkter, men vii fortsatt vrere tilgjengelig for de globale "affiliates" og medlemmer. 4. Finansiering av den nye globale organisasjonen. Planen er bygget pa den forutsetningen at finansieringen rna v::ere pa plass, dvs i balanse, fra og med Frem til den tid bidrar de nordamerikanske medlemmene med a tette det budsjetterte underskuddet for den nye globale organisasjonen. Til emurnene! Na legges puslespillet med a fa pa plass det f rste styret basert pa de nye retningslinjene. Nominasjonskomiteen m tes i januar for a vurdere de innkomne forslag. Nordamerikanerne veigel' fonnelt sine representanter i april neste ar, mens resten velges pa lias generalforsamling i Las Vegas i juni Men f0r en kommer sa langt skal det stemmes over de vedtektsendringer som rna til for a kunne foreta denne betydelige endringen. Her imponerer IIA med a invitere til en web-basert stemmegivning fra IS. oktober - dersom du da ikke heller sku lie!11nske a m te opp personlig i Florida 4. desember! Alle medlemmer av IIA (gjennom NIRF og tilsvarende i andre land) som er registrert hos IIA per 31. august kan stemme. Studentmedlemmer hal' ikke stemmerett. F!11lg med pi\. hjemmesiden til IIA ( - hvor du blant annet finner Global Governance Plan og andre relaterte dokumenter), og Val' egen pa for de praktiske detaljene rundt stemmegivningen. NIRF st~tter cndringen Etter NIRFs vurdering er det foreliggende forslaget n dvendig for a fa pa plass en reell global profesjon. NIRF st!11ttet derfor vedtektsendringene under avstemmingen i Beijing, uten at det innebar noe an net enn a gi st tte til at endringen legges frem til avstemming hos de nesten medlemmene verden over. Det er flere viktige forhold som vi fmst rar svar pa euer at endringen har funnet sted, men risikoen her er antagelig mindre enn ved,1 ikke gj~re endringene. Under enhver omstendighet oppfordrer styret hvert enkelt medlem til a sette seg inn i endringsforslaget og deretter bruke stemmeretlen, Vis at du er medlem i en global profesjon! Frank Alvern Styrets leder e-post: jrank.aivern@llonlea.com 2 INTERNREVISOREN 3 02

3 NORGES INTERNE REVISORERS FORENING KONTAKTPERSONER: President: Frank Alvern Nordea Postboks I 166 Sentrum 0107 Oslo J: , F: frank.alvern@nordea.com PR-KOMITEEN Ivaretas inntil videre av styrets representant i komiteen: Berge Johan Bergesen Rikstrygdeverket J: berge.johan.bergesen@trygdeetaten.no Innhold <' leder.harordet /'/,' 5; I~t~rnrevisjgcnentar tenmeratun"n p:\iv'erl,settirlgelna;yde n,ye, IIA_standardene PROGRAMKOMITEEN Kari 0vsthus Den norske Bank J: kari.ovsthus@dnb.no KONFERANSEKOMITEEN John Harald Amundsen Jernbaneverket J: john.harald.amundsen@jbv.no PROFESSIONAL PRACTICES COMMITTEE Espen Uvholdt Norsk Hydro J: espen.uvholt@hydro.com FORENINGSSEKRET IER Vibeke Arnet Den norske Revisorforening Pilestredet 75D Postboks 7059 Majorstua 0306 Oslo J: NIRF@revisornett.no Internrevisoren: Organ for Norges Interne Revisorers Forening, NIRF Antal1 utgivelser pro ar: 4 Opplag: 600 Meninger og pastander scm fremkommer i artilder eller innlegg 1 bladet er lkke nsdvendig~ vis sammenfallende med NIRFs syn. Neste nummer: Medio desember Frlst for lnnlevering av artikler. brev fra leserne m.m. er satt til 30. november. Arsabonnement: Kr Annonsepriser: 1/1 side kr mva 112 side kr mva 1/4 side kr mva Grafisk produksjon: Prinfo DM Hamar Forsidefoto: GV~Press INtE~NIl,EVISDREN

4 Redakt0rens spalte " I,.r,," : - " ~ ~..... '~: sjon om hva som "r rer seg der ute". Redak jo~skontiteen er litt stolt over denne utgaven av lnternrevisoren. Savidt vi k}enner tii, e! dene den f rste gangen... I. ', '. ",. '.. " artikkeu lntern.revisoren. Vi synes denne fomlen fqr ' op'ps~kel1de joumalistiw' er spenneode. fordi vi ved denne arbeids "., kall ga mer i dybden pa utvalgte Status for implementering av nas nye standarder er temaet for unders~kelsen og samtidig hovedternaet i denne utgaven. Vi nsket A sette fokus p~ dene temael. " rdi dette ber rer hele vc\r profesjon og skulle f lgelig vrere av stor infer~sse for vare medlemmer. 'li haper at artikkelmaterialet kan vrere til nytte og inspirasjon for NIRFs medlemmer. Vi h3.per videre p:\ at artlk1ene kan fremkalje synspunkter Denne fonnen for "opps~kende joumalistikku har vrert interessant men ogsa tidkrevende. Derfor har en fulltallig redaksjonskomite tall i et tak underveis i llnders kels'ggarbeidet, bade hva angar forberedelser, datainnsamling og diskusjon. For ~vrig inneholder lnterru;evisoren ogs<\ annet interessant stoff deone gangen: Etter en omfattende og grundig vurdering har Kredittilsynet fremmelforsiag om krav til intemrevisjon i finansbransjen. Forslaget: er na ute til hlisring ognirf er en av h~ringsinstansene. I NIRFs svar til Kredittilsynet heter det blant annet at det er grunnlag for A st tte Kredittilsynets forslag. Namnere detaljer om NlRFs kommentarer er omtalt i en egen artikkel. Misligheter og korrupsjon vies ogsa betydelig spajteplass i denne utgaven, kanskje ilcke unaturlig etter det siste <\rets mange finansskandaler. De te er dessuten el tema vi ~nsker a skrive merom. Artikkelen i dette pummeret er en "aperitiff' i forhold til en mer fyldig dekning av temael i en senere utgave. og skape meningsutveks inger. Send gjeme en Ii i undertegnede. E "r trykksverten av dette nurrunere( har l~rket, vii NJRFs c\rlige Til de av dere sam finner fram pennen og-kommer med synspunkter/ kommentarer til unders~kelsen, eller til temaet generelt, lover vi plass i neste utgave av Internrevisoren. Og vinflasker til jul! strategisamling vrere gjennomf rt. Vi kornmer tilbake i neste utgave med dekning av denne samlingen. A/f Eldllr Bergse, Redaksjonskomiteen Alf Eldar Bergset - leder KPMG Tlf.: Mail: alf.bergset@kpmg.no Karl-Helge Stjernen Storhaug Sj0fartsdirektoratet Tlf.: Hakon K. Velde Oslo kommune Tlf.: Jens Arve Hansen Norsk Hydro Tlf.: Frank Alvern Nordea TIl.: INTERNREVISOREN J. 02

5 Er medlemsfledrifte'ne"i. ru.te? Internrevi~~!~~Ii<it~it rnp~raturen pa iverksetting~mc1vde n :e UA... standardene Aret 2002 er ikke. ethvilketsomhel;t;ir,ialillfallikke (or internrevisjonsmilj0er verden over. FraogmedI'ln~ari1trtradtehoveddelen av de nye IIA-standardene i kraft. Og i sommer hie ogs1l de nyutviklede consultingstandardene inkludert i dette standardverket. Begge disse hen del sene er naturlig nok beh0rig dekket i tidligere numre av Internrevisoren. Redaksjonskomiteen har imidlertid ikke funnet det riktig It 5111 seg til ro med denne behandlingen. I en komite der hvert sekund teller gir vi leseren allerede na et f0rste, utiilmodig bilde pa hvordan medlemsbedrifter i NIRF tilpasser seg de nye standardene. Hva er nytt i standardene, hvordan tilpasser virksomhetene seg og hvilke utfordringer ligger derl F01g med - Internrevisoren gir svar. Den videre fremstillingen er tredelt. F0rst byr vi pit en kort oversikt over de viktigste nyvinningene i det nye standardverket. Med denne bakgrunnen pit plass presenteres sa de viktigste resultatene fra unders0kelsen.til slutt gir vi noen redaksjonelle kommentarer til de tingene som har kommet frem. Hva erde vesentligste endringene i de nye standardene? Av Alf Eldar Bergset Dette er et spprsm:il redaksjonskomiteen skulle tro at mange av foreningens medlemmer fundcrer pit En slik oversikt er trolig viktig a ha pa plass for den enkelte internrevisjon nar den vurderer sin tilpasning til de nye standardene. Dcrfor pnsket vi a innlede artikkelen med en grovkornet "GAP-oversikt" som viser de vesentligste endringene. Den mest nrerliggende kilden er ofte lias hjemmeside og etter et raskt oppslag der fant vi det vi lette etter - Implementing the Professional Practices Framework. Dette er en bok i "The lias Handbook Series", utgitt i april i ur. I reklamen for lias hllndbpker heter det at disse er skrevet for a hjelpe internrevisor som raskt trenger svar, veiiedning og infonnasjon om dagens revisjonsfunksjon og praksis, Artikkelen er basert pa informasjon fra denne boken. Fprst noen ord om boken. Etter redaksjonskomiteens oppfatning skulle denne vrere nyttig, fordi den: gir en kortfattet oversikt som viser de vesentligste endringene beskrivcr og gtit i dybden pa de vesentligste endringer og hvilke konsekvenser dette har rommer en sjekkiiste som bestar av 124 punkter for a vurdere om avdelingen drives i samsvar med standardene! inneholder forslag pa for eksempel et kvalitetsprogram, charter osv. Prisen for boken er ea $ 60 - trolig en god investering for de som er opptan av a etterleve standardene! Ny definisjon - nye muligheter! Vi vii f rst dr fte den nye definisjonen av intern revisjon, fordi definisjonen er betydelig endret, og fordi den legger fundamentet for endringene i standardene. Intern rel'isjoll er en uavhengig, objektil' bekreftelses- og didgil'llillgsfimksjon som hal' til hensikt li tiljrre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppjulr sine malsetllil1ger ved Ii benytte en s)'stematisk og strukturert metode for ti emil/ere og forbedre effektil1iteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, styring og kontroll og coi]jorate gove11l{(l1ce. En objektiv funksjon Den forrige definisjonen karakteriserte profesjonen som en uavhengig enhet som Val' etablert innen organisasjonen. Den nye definisjonen beskriver imidlertid intern revisjon som en uavhengig og objektiv funksjoof'activity". Den endrede spn\kbmken innebrerer blant annet at enheten som utf rer revisjonen ikke n dvendigvis mtt vrere en del av den reviderte virksomheten. Det kan were interessant for Internrevisorens lesere at lias egen Research Foundation er i gang med et forskningsarbeide hvor akkurat begrepene objektivitet og uavhengighet gas nrermere etter i spmmene. Bekreftelse og nidgivning Den tidligere karakteristikken av internrevisjon som "an appraisal function" reflekterer Ileppe den funksjon som de fleste inlernrevisjoner hal' i dag. Ved fokus pa bekreftelse og nldgivning legges det st rre vekt pa en mer kunderettet intcrnrevisjon, med en uktiv roile i forhold til risikostyring, styring og kontroll og governance aktiviteter, Disse nye ordene kan gjore det enklere a kommunisere hva som er internrevisjonens kjerneoppgaver. INTERNREVISOREN

6 Internrevisoren tar tempen... Merverdi og forbedring A bidra til merverdi er et krav til aue funksjoner i en organisasjon, sa ogsa intemrevi~ sjon. Det bur hevdet at det er yanskeiig a vurdere merverdien nv de oppgaver'som intemrevisor tidligere utfprte. Den nye definisjonen inneb::erer at revisjoncm ma fokusere pa de omrader som ledelsen'er apptatt,nv. I denne sammenheng vii deteksempelvis vrere naturlig at ledelsens risikovurderinger bur vektlagt i st rre grad enn tidligen~. nettopp for Ii sikre dette. En evaluering av hele organisasjonen Den nye definisjonen } fter intcmrevisjonens fckus fra det individuelle til det organisatofiske nivaet. I den gamle definisjonen het det at malet med iiltemrevisjon var som f\1s1ger: "Assist members of the organization in the effective discharge of responsibilities". I folge den nye definisjonen sku1 internrevisjonen bidra til at virksomheten mlr sine strategiske mal, Deue betyr at internrevisor rna forstii de 111M som er satt og de prosesser som gjennomff)res for a na malene. Videre innebrercr det at fokus ma Here prosessorientert og ikke tradisjonelt, slik som fckus pi! enkelte avdejinger euer funksjoner. Et bredere perspektiv Den forrige definisjonen hadde et sterkt fckus pa bekreftelse av den interne kontrollen. Ved den nye definisjonen er det klart at kontrollen rna ses i sammenheng med sty ring av fisiko og effektive governance prosesser. Den nye definisjonen innebrerer at internrevisjonen rna ha et bredere perspektiv og en mer involverende rolle a spille i organisasjo- nen. Dette utvidete perspektivet innebrerer ogsa at intern revisjonen s ker a innta en mer strategisk relle i virksomheten. De betydeligste endringene - kortversjonen! Det ville f~re for langt a beskrive og dr fte de betydeligste endringene i de nye standardene her i denne artikkelen. Vi veigel' isteden a gjengi en kortfattet og punktvis oversikt av de viktigste endringene, gruppert etter stundardenes inndeling. Sam leseren vii registrere er endringene ikke ubetydelige verken i amah eller omfang. Vi haper at oversikten kan vrere til nytte i tilpasningsarbeidet, selv am mange antakelig vii ha behov for Ii gj re seg kjent med IIA-boken for a fa noe mer kj tt pa beinet The nature of assurance services provided to the organization and to any'external parties should be defined in the audit charter.. The nature of consulting services should be defined in the audit charter Independence is about organizational placement of the internal audit activity and the management of threats to objectivity, not the internal auditor's abstinence from involvement in management activities.. The primary concern for the internal auditor is: objectivity.. Actual or perceived impairn1ents to independence and objectivity must be disclosed to appropriate parties A comprehensive quality assessment and improvement (QA) program is required.. The QA program must be designed to help the intemal auditing activity add value and improve the organization's operations.. External quality assessments must be conducted at least once every five years, and the results must be communicated to the board.. Noncompliance with the Standards that is systemic and impacts the overall scope or operation of the internal audit activity must be disclosed to senior management and the board.. Internal auditors may report that their activities are conducted in accordance with the Standards only if internal and external assessments of the quality program demonstrate such compliance , The internal audit activity mllst be managed from within the organization by the chief audit executive (CAE).. The CAE must manage the internal audit activity to ensure it adds value to the organization.. The CAE should coordinate activities with all relevant internal or external providers of consulting or assurance servi w ces, not just with the external audit team.. Annual audit plans must be risk-based.. Plans for assurance engagements must be based upon input from senior management'and the board and upon a risk assessment that is performed at least once a year.. The CAE should fepmi peiiodically to the board and senior management on the w internal audit activity's purpose, authori w ty. responsibility, and perfomlance rela tive to the annual plan. Reports should also include significant risk 'exposures and control issues, corporate governance issues. and other matter!] needed or requested by the board and senior management'.. Unresolved residual risk issues should be communicated to the board.. Whenever risk. control, and governance issues that are significant to the organizuh tion are identified during consulting work, those issues should be communicated to senior management and the board Auditors must help improve risk management, control, and governance systerns.. w Internal auditors must help the organiza tion identify and evaluate significant exposures to risk.. During consulting engagements, internal auditors should be alert to the existence w of significant risks and control weaknes ses.. Internal auditors should incorporate knowledge of risk and controls gained from consulting engagements into the process of identifying and evaluating significant risk exposures of the organization.. Assurance must be provided regarding the adequacy and effectiveness of risk management and control systems and regarding the degree to which operations and programs demonstrate consistency with organizational values.. Internal auditors must evaluate and improve the governance process through which values and goals are established and communicated; the accomplishment of goals is monitored: accountability is ensured; and values are preserved Noncompliance with the Standards that impacts a specific engagement must be disclosed in the final engagement communications I /) INTERNREVISOREN 3 02

7 Intern r.evisorentar.tempen... Redaksjonskomiteens. ri~gerunde viser blant annet at aile virksomhetene er i ferd meda~iiras~es"g de nye standardene. Me~ti.lp~~ningen ma sees i Iys av denj~glige utviklingen generelt. Dermedblir det misvisende a si at standar.:lenes ikrafttreden "setter i gang" iverksettingsprosessene. Det er snarere tale om en fortl0pende evolusjon. av I-Mkon K. Velda Bakgrunn Med de nye standtirdene pii plass er det n:;erliggende a $p~rre seg hvordan arbeidet med it tilpasse seg standardene fori per. I redaksjonskqrniteen vurderte vi pa et tidlig tidspunkt a gj re en bredt anlagt unders kclse av dette sp rsmluet. Gitt at de nye standardene har virket i rclutivt kort tid, bestemte vi ess etter hvert for Ii velge en noe enklere l sning - nemlig ~ ta en ringerunde til et mer begrenset utvalg, nrennere besternt NIRFs bedriftsmedlemmer. Formalet.,med unders kclsen er a ta temperaturen pa bedriftsmedlemmenes forhold til det nye,standardverket. En annen intensjon er Ii drive padrivings- og bevisstgj ringsarbeid for de nye standardene. I hvilken grad vi bidro til dette overfor de virksomhetene vi ringle til skal vi la v:ere usagt. Viir erfaring pa basis av ringerunden er i aile fall at denne typen innsats hilses velkommen. Hva har vi spurt om? Spf1lrsmiilene faller i fire hovedkategorier. For det f rste har vi tematisert informantenes syn pa de nye standardene, For det andre har vi spurt om status for arbeidct rued a tilpasse seg standardene. Videre har vi bedt om en vurdering av hvilke utfordringer som ligger i dette arbeidet. Til sist har vi innhentet did og tips til NIRF apropos at de nye standardene skal implementeres. Hvem hal' vi spllrt? Som antydet tidligere begrenser unders kelsen seg til foreningens medlemsbedrifter. Av i a1t 17 slike virksomhetcr hal' 14 deltatt i ringerunden. I rammen nedenunder gir vi en bransjeinndelt oversikt over de intervjuede medlemsbedriftene. I~h!rnrevisjqp~funlcsJ()~~n'e I"~ disse 14 virk,sp!uheten,cvariereri"stjilrrelse, helt fra 3 sam den,)ninstc9g 40"som den'stprste. For vrig bleiingerunde:i'f'gjeil~omf rf medio septem~ berj:'lij, hovednigejen 'er det lederen for intemrevi'sjonsenheterie'som er intervjuet..... Bed~'iftS~e'dteinniene SOUl har deltatt i ringerunden Finans og forsikring: - Gjensidige NOR Forsikring - DnB - Oslo - Nordea - Sparebanken 1 Midt-Norge - Norges Bank Offentlig tjenesteyting: - Skattedirektoratet - Arbeidsdirektoratet - Veidirektoratet - Rikstrygdeverket - Oslo kommune Andre: IndustriJenergiltelecom: - Statoil - Norsk Hydro konsem. Norsk Hydro DUN - Telenor F~r vi fortsetter med utfaliet av unders~kelsen, vii vi gjeme understreke at den er designet med tanke pa a fremkalle overgripende trekk. Det er ikke lagt vekt pa verken tl kvantifisere svarene eiler fa frem ane mulige (og umulige) innspill. Var tanke er snarere a formidle de viktigste tendensene og poengene fra materialet. Synet pa de nye standardene Informantene er ganske samstemte pu Intemrevisorens sp rsmul om llva som er nytt i standardverket. Tre momenter trekkes frem av aile, nemlig standardenes fokus pa merverdi, risikostyring og consulting. Utover dette peker flesteparten ogsa pa fehene cor~ pol'ate governance og program for /':1'alitetssikring og forbedring, selv om det her er m som tematiserer hva konkret som er nytt pa disse to omr1idene. Ogsa nar det gjelder de spurtes 110ldnillger til de nye standardene er svarene relativt sammenfallende. Med unntak av et par som ikke hadde gjort seg opp noen oppfatning, stiller langt de fleste seg positive. Samtidig er mange ruskt ute med u papeke at standardene neppe innebrerer noen revolusjon i forhold til dagens praksis i internrevisjonsmilj ene. Isteden er del slik at de nye IIA-standardene har tau opp i seg utviklingstrekkene fra "felten". Ved sammenligning av de nye standardene i forhold til de gamle standardene er det imidlertid ganske bred enighet om at endringelle representerer et fremskritt. Dette fremskrittet beskrives pa ulikt vis: Noen er mest opptatt av at standardenes nye nivainndeling er et viktig skritt i riktig retning. Mange vektleggel' at det er fint at det na foreligger standarder som tydeliggj r og "ordner" forholdene fundt internrevisjonens consultingbidrag. Det at standardene nu har trukket opp et klarere skille mellom bekreftelses- og consultingtje~ nester vurderes ogsa som positivt,av flere. Videre er enkelte av infonnantene opptatt av at de nye standardene, med fokus pa merverdi, lisikostyring etc, bidrar til a gi internrevisjonsfunksjonen et bude bedre og tydeligere image enn tidligere. Det at holdningene til de nye standardene er overveiende positive betyr ikke at det ikke OgSfl finnes eksempler pa mer nyanserte og ogsa kritiske holdninger blant medlemsbedriftene. Noen reiser spprsmal ved om standardene er for omfattellde for sma internrevisjonsenheter. og at slike mindre enheter defmed fort kan bli tvunget til a gjf':lre prioriteringer i forhold til hva sam skai iverksettes. En annen problematiserlng er at standardene av enkelte av de spurte oppfattes som for generel1e og enkle, pluss at de brerer preg av :1 vrere en del av en kommersialisert kunn~ skapsindustri. Denned oppleves ttandardene ft vrere mindre intere%ante og relevante enn det som er l1sket. INTERNREVISOREN

8 11l~"'~Jl.r"'v.i s~.renit;;r te m pen... ~e,die:~s,~,,~d~lften,fi~ 'tilp'llslti,i1g:',~il sfandardene Pa ':~p'yj'rs1tial om hvor;langnhp'h~~iri'g~n)ii; d~' nye standardene har k?'~,~i~,~~?,::,?j?preyer::~~ fleste medlemsbedrlftene"ut de ',ullerede",ganske Jenge har arbeideti~p~~",s:,~n,tr~~j:}e~'~:~rj standardene. Det "e~,,'e~;,~l~~,e~\~,::,~l!pr~i~}mg blant de spurte at tilpa'i~i~g?~r?~~~,~~i),:,~l:~,,:: betraktes som en fortl penqe :ev~jusjqq;\og: ikke noen "revolusjonre~h::9rlv~1:!w:i~,'~:i'lif~#rt,:>'; av de nye standardene.'fplgejig:er det]tul'gt pd vei tale om en glidende overgitrig j : og ikke noe JDarkant implementeringsprosjekf., "p" "'~ - ~ ~ i:~... emelclsjcm, :2 ii'l~~~,ji1em't?jelsjam.. \ " ' "'", d~" ~4 ~~ cls, " '" _ ~~ ~ Nttr det er sagt kommer det lik.::vel frem at utviklingen gjennom denne "glidende overgangen H ikke har kommet like langt i alle medlemsbedriftene. Grovt sett faller virksomhetene her i to hovedgrupper. I den ene gruppen opplever en a ha kommet langt og er tilfreds nar det gjelder tilpasningen til de viktigste nye onmidene i standardene. I den andre hovedgruppen er svarene noe mer forsiktige. Her er gjennomgangsmelodien at en har kommet';i gang pa viktige felter, f.eks risikostyring, men ogsa at mye 'gjenstar. Hva med tilpasninger til standardene for corporate governance og program for kvalitetssikring og forbedring? For begge disse feltene er infonnantenes svar Mde mindre omfattende og mindre tydelige enn for de to foregaende temaene. For corporate governance er det gjerne endringer pa den "institusjoneue" siden som trekkes frem, f.eks i form av opprettelse av revisjonskomiteer. For emnet program for kvalitetssikring og forbedring ser det ut til at det er en viss uklarhet rundt hva som er nytt. Under enhver omstendighet har flesteparten av virksomhetene her ikke gjort noen tilpasninger hittil, mens et mindretall har begynt a gjme sonderinger i forhold til a fa til en form for ekstern kvali- tetssikring. SrerHg blant virksomhetene i denne siste gruppen er det flere som forteller at de i l~pet av hdsten planlegger a skaffe seg et overblikk over det arbeidet som matte gjensta. I den forbindelse vises det til at en skal foreta en gjennomgang, gj re en GAP-analyse, avholde en workshop etc. Det later Iikevel ikke til at dette er noen h yprioritert oppgave. En ting er at disse virksomhetene tross alt opplever :i v:ere en del av en fortl pende utvikling, selv om en ikke er ajour hva angar standardene. Dessuten gis det uttrykk for at oppdragsgivers behov rna gil. f rst, og at oppgaver i forhold til iverksetting av standardene ma vike for andre mer presserende oppgaver. I det hele tatt virker det som om flere virksomheter har en rdativt pragmatisk innstilling til tilpasningsarbeidet, noe ogsa f Igende sitat gir et bilde av: mr'hvi1j<e" oruf:lder:'-ei'det>medlemsbedriftene h,af:},~~~~,tfj~~shir,:~,~f?j':ti~l~gg til tiltak pu kompeiansesiden'"erd~t:,de~fem punktene mer:verdi~~',c'olisititirig,' risikostyring, corporate g(}xenlance,'?~,:p:r~gmrl1for kvalitetssirkning?~,':r~,:l1~d,~i~g,~,~,~l '~~ynes som omrader hvor ~~t,~t::,~?r:tjjj~~sn1-:~ger. Av disse fem er det de<tg',9,ny-~d~,ne",?sikostyring og consulting ~?I~::~tJ1;l,~~~,~r~,~g,- ;om de feltene der flest yirj<;s,()iuheterjiar gjort mest. Nftr det gjelder risikostyring er inntrykket fra ringerunden at selv om aile har et fokus pa dette, er det likevel variasjoner i hva virksomhetene legger i begrepet. To ting ser uanseu ut til a vrere utbredt, nemlig a integrere risikovurderinger i revisjonsprosessene samt a hjelpe til med risikoanalyser, f.eks ved hjelp av risk self- assessment tilnrenninger, sammen med linjeorganisasjonen. Hvor helhetlig denne risikostyringen er, og i hvilken grad linjen for egen maskin driver egen risikostyring, ser imidleltid ut til a variere. Hva angar consulting ser det ut til at mange av de spurte organisasjonene bade har forsterket og tydeliggjort fokuset, samtidig som begrepene merverdi og consulting ofte nevnes i de samme ordvendingene. Noen trekker frem at de har rekruttert med "consulting-tjenester" for oyet. Typiske tjenester er for vrig ulike former for prosjektst tte, ulike former for control self- assessment - oppdrag etc. Er det mulig u finne forskjeller mellom de tre bransjene som vi deite medlemsbedriftene inn i? Ringerunden gir ikke et veldig godt grunnlag for a si noe holdbart om dette. Selv om det ser ut til a vrere store variasjoner innen hver bransje, noe som indikerer at det kan vxre andre forklaringsvariable som er minst like viktige som brarisje~~~,ak:?:!,~~,-, ''e:c', ~ det likevel et inntrykk at bransjerf'-;fillans"og forsikring" jevnt over kommer best:u't 11:V~:" angfrr tilpasningsgrad. Akt rene selv pek:er'iltl' at dette trolig rna sees i sammenlleng med"at virksomheter i denne bransjen ma forholde seg bade til internasjonale foringer (jf Bas'e~~ komiteen som legger til grunn at IIA-standar~ dene f lges) og til foringer fra KredittilsYPi!t; jf bade internkontrollforskriften og for den del det aktuelle h ringsforslaget om gatorisk internrevisjonsfunksjon i finans:7 institusjoner. Mange og nlike utfordringer Medlemsbedriftene peker pa en rekke forskjellige utfordringer rundt arbeidet med it tilpasse seg til de nye standardene. Det momentet som nevnes oftest gar rett til kjernen bade av internrevisjonsbevegelsens glunnlagsproblematikk sa vel som av standardenes budskap - det a fa til et M verdiska pende samspill mellom internrevisjonen og linjeorgallisasjonen. FIere internrevisjoner opplever at de stadig strever med a bli "seh" og verdsatt av organisasjonen. Disse informantene ser dette i sammenheng med at de kommunikasjonsmessige og pedagogiske utfordringene kan vrere store, noe som trolig iruen rna forstus i lys av andre trekk ved organisasjonskontekstene. Uansett, denne problematikkens viktighet underst ttes av de' medlemsbedriftene som opplever a ha'ffitt til mye. Disse nevner nemlig uoppfordret at stoue fra ledelse og organisasjon for pvrig er kritisk suksessfaktor nummer cn. Det kom ogsa frem andre betydelige utfordringer. En knyttet seg til det a fa til gode lokale tilpasninger av det som av noell oppleyes som generelle og vidtfavnende standarder. Videre var flere opptatt av utfordringel1 ved det a lrere seg til a tenke strategisk og organsisjonsmessig helhet i forhold til tidligere tiders mer begrensede revisjonsfokus. Ellers kom det ogsa frem en hel del mindre omfattende momenter. slik som: 8 INTERNREVISOREN 3 02

9 arbeidet 4& A arbeidc med rcknlttering sider ved seg. I Det siste ;::1;~i::I;:~~~~1~~~~!~~!~;!1 av virksomhetene pi masterp~ogrammet i "Clpera"jonlell re11isjon risikostyring", som et viktig kunnskapsbidrag,!,~~~rhbl(lhl utvikiingen innen intemrevisjonsf~,~~t:'~,~n~tidig er det flere som har behov for J:::9mpctaTISe:utenfra og benytter tjenester fra n.:yjsjo,rys::',',~,~,,':,~?nsulentfirmaer i utviklingsarbe,ide~"hit~"f:,~~,~n det dreier seg om in- cher co~sclurcing, eller, mindre omfattende oppdrag. :Det,Cr ogidi noeri som peker pa at de nye stan 'dardene stiller nye krav til kunnskap og fer,digheter, og"ilt dette bctyr "omstillingsspenningerh i intcrnrevisjonsenhetene. Finnes det sreq;kilte 'bransjemessige utfordringer? Den'mes't tydcligc i sil milte er finansnreringt~~,probjematikk knyttct til tilbudet~v,b,e~~!telses- versus consultingtjenes,~cr< E~,~er, fleres syn trekker f ringene fr~"iu:e~,ijtt~synet i retning av bekreftelse, noe sonys,tik;ker kjepper i hjulene gitt standarde'ncs, vekt,pa consulting. Kredittilsynet er ~()~ktet"bekyinret for at radgivningsinnsats vii ga pa bekostning av bekrefteisesarbcidet som jo cr prioritert av tilsynet. F lgelig er det en' utfordring a finne den riktige balansen mellom disse tjenestene. Rlid og tips til NIRF Ogsa innspillene til rad og vink trekker i mange ulike rctninger. Det ville f re for langt a ta med rubbel og bit av det som kom frem, men i fortsettelsen oppsummerer vi de viktigste innspillene. Mange or opptatt av at NIRF bidrar til a fii frem hruken!1jaringer, f. eks erfarte vanske Hgheter knyttct til iverksetting av enkeltstandarder. Disse erfaringene kan for sa vidt komme frem og deles pa ulikt vis - gjennom erfaringsdelingskonferanser, medlemsm ter. artikler etc. Dct viktigste later til a vrere at det er standard-brukerne selv. dvs de operative internrevisjonsmilj ene, som bidrar til erfaringsdelingen, og at bade 501- og skyggesider ved tiipasningsarbeidet rar en plass. Enkelte setter OgStl denne typen bidrag i Videre peker noen medlemsbedrifter pa at NIRF b r bidra til a tydeliggj re enkeltbegreper og -standarder. De to begrepenc/standardene det later til u vrere flest sp rsmul rundt er corporate governance og program for kvalitelssikring og forbedring. Eksempelvis er flere akt rer i offentlig sektor opptatt av hvordan standardenes f ringer rundt corporate governance skal "oversettes" til deres kontekst. Nar det gjejder program for kvalitetssikring og forbedring kom det dcssuten frem et forslag om at NIRF ogsfi kunne utarbeide opplegg og fremforhandle avtaler knyttet til den eksterne evalueringen. Pa oppiteringssiden ble det spilt inn uiike forslag, Blant annet ble det pekt pa at NIRF, trass i tidligere innsats pa denne fronten, muligens burde tilby mer opplrering i ting som control- og risk self-assessment teknikker, risikostyring etc. Med andre ord "typiske" ferdigheter som det er bruk for med de nye standardene pa plass. Det korn ogsa opp ymse innspiil som gillli: i retning av at NIRF b r bidra med enkle verkt.v. modellc/: sjekklister etc, jf nedenunder: Verktpy for planlegging og rapportering Best-practice sjekklister for a hjelpe linjeorganisasjonen med risikostyring etc Balanced scorccardopplegg for intemrevisjonsenheter Sjekklister for ledere av intemrevisjonsenheter Hva med NIRFs arbeid i forhold til internett? Det kom saktens frem overraskende f?t cad der internett ble nevnt eksplisitt. nrermere bestemt kun ett: At foreningen fortlr;pende f lgcr med og setter opp relevante linker for temaet corporate goverance i en norsk og europeisk smnmenheng. Ellers brakte ringerunden ogsa opp mer generelle holdninger og sylns''"~~t!'rf,ll NIRFs arbeid fremover. E:~~~;~,~.~~~~&ca1Y foreningen bpr fortsette a gj r nu. Mens andre m,:dl"msbc:drilfter,j'o., vrig med representanter fralal~~le:j~de~~::s~:~n'""i sjene, peker pa behovet for b erfaringsdeling. Det er denne typen erfarin.," som har st rst verdi for disse virks(lmheten,"'. Her problematiseres det at NIRF favner h yst ulike bransjer og virksomheter, og det blir vanskelig for foreningen ft gi Int'''C,;, sante og relevante tilbud til ane. Oppsummering AIt i ait munner unders kelsen ut i disse hovedkonklusjonene, konklusjoner som vi'! redaksjonen gur noe nrennere inn pa i den pm01gende kommentarartikkelen. Standardene tas i overveiende grad godt imot blant medlemsbedriftene. Merverdi, consulting og risikostyring er de viktigste stikkordene. It Tilpasningen til de nye standardene har allerede pagatt en stund, skjer skrittvis og rna sees i lys av den faglige utviklingen generelt. Den ene halvparten av medlemsbedriftene har kommet langt i tilpasningsarbeidet. mens gruppen som "henger etter" i tilpasningsarbeidet legger til at prioriteringen av tilpasningsarbeidet mifi' '<.. avveies mot oppdragsgivernes vrige behov..".. "..J". i Flesteparten opplever u~~:::r~;:~:d~~~:d~~. til tilpasningsarbeidet. Disse er mange og spriker i ulike retninger; ket ogsu gjelder de innsamlede radene til NIRF. INTERNREVISOREN 3 02 \)

10 Inj:er.nreYisol"~n.. tar.tempen... 't~~i.~ ~;tjig~~~ic;~ti~~~~jjlg~~;r R~daksJon~~~~it~~~*i~~rl-t:rl-t~~f~~~~j~j~~ersGkelsesresultatet I utgangspunkt~~trij~f~~br;~~~t~i~;i~~~~r;~i~~u~;~~jq~!~~~&!tater noe stort journalistisk sc()'?~i:~~!.dpirgr~.~j~ib~~;i}~t)~tja~~~r~~9~j!3r stort sett positive, alleerif",rg'1j]02~wjp,~~;~bi~~~~~y:.;~i~~y:ti(~p1g.~t med denne unders0kelsensom0q1.'7~d~j~~s&el~g?f:7/iiis~wti~tg~~,?l)jden gir svar gir den ogsa rom for nye f'?rt~i~9i.~~tl7~g.. s,~er~lj]ari'i~t.~q~kommentarartikkelen deler yi noen av refleksjon"mjsomhar~ppstattunderyeis. Av Hakon K. Velde St,andardene - syn, tvisyn og fuglesang Uri,d~5~j;i~,elsen viser at medlemsbedriftene jevnn:rve(har et positivt syn pii de nye llastalldardene. En kjapp sammenligning med den irinledende GAP-artikkelen over hva som er mesfsentralt i de nye standardene viser dessuten' at medlemsbedriftene i hovedsak har festet' seg ved de viktigste sidene. P!l. overflaten ser ringerundens utfall derrned tilforlateiig ut:,standardene er sett. anerkjent og forst1l.tt av medlemsbedriftene. En kan like fuilt sp!1)rre seg hvor mye tid og ettertankc'medlemstiedriftene egentlig har vieui} de nye,standardene, og hvor langt forstaeben' dermed nar. Ikke det at vi her skal skjrere :alle:over en karn, tross alt kom det opp ~kse,mple,r,blide pa kritiske refleksjoner, skn'i.,bl~kkog'plipekninger av uklarheter knyttet til staridardverket. I redaksjonskomiteen hadde vuikevel ventet flere innspill av denne typen, og frerre '~korrekte" overflatesvar. Og denne etterlysningen har blitt styrkct ctter at et par NIRF-lerker, nylig hjemvendt fra lias "Global Forum" i Beijing, kvitret oss i ret at det globalt er en oppfatning at standardene kan v:.ere bdde uklare og vanskelige 5. oversette tillokale forhold. Er virkelig norske medlemsbedrifter s5. unike hva angar forstaelsen av det nye standardverket? I redaksjonskomiteen undrer vi oss over dette. Uansett svar tror vi det er viktig at NIRF. i det minste som en sikkerhetsforanstaltning, har et sterkt fokus pa diskusjon og tydeliggj~ring av enkeltstandarder og begreper, siik som program for kvalitctssikring og forbedring. IVler tvisyn Et Iignende redaksjoneit tvisyn har meldt seg rundt svarene pa hvor langt medlemsbedriftene har kommet med 11 tilpasse seg til de nyc standardene. Fra utredningsarbeidet for de nyc standardenc, CHA, er det for sa vidt kjent at bude ttandarder og tilpasninger oppstar evolusjonrert I og med at arbeidet med standardene har pagatt lenge, er det heller ikke srerlig overraskende at de ikke akkurat kommer som julekvelden pa kjerringa. Det som er en smule overraskende, er at ringerunden indikerer at sa mye som haivparten av de spurte mener at de sa a si har fullf rt tilpasningen. Og enkelte av disse bedriftene opplever heller ingen nevneverdige utfordringer ved iverksettingen. Har tilpasningen virkelig kommet sa langt, og kan den for noen Va!re en sa vidt "smal sak"? La ga at de utvalgte inforrnantene i ringerunden, medlemsbedriftene i NIRF. antakelig er de som har kornrnet ]engst tatt i betraktning hele populasjonen av norske virksomheter med internrevisjon. Og at bildet tross ait er todelt, ved at den andre halvparten av medlemsbedriftene erkjenner at mye fortsatt gjenstar. Gitt at listen er lagt h yt flere steder i standardene, Leks for risikostyring, parauelt med at flere av dem, f.eks for corporate governance, neppe er ktystallklare, tror redaksjonskomiteen at det er p5. sin plass med et visst innslag av skepsis ved tolkningen av medlemsbedriftenes svar. Med andre ord, seiv om unders kelsen antyder at medlemsbedriftenes bukser er oppe, betyr det ikke at de n dvendigvis sitter sa stramt pli... Er standardene standardvare? Foruten a bekrefte euer avkrefte komi teens tvii, ville mer omfattende og nrergaende unders kelser naturligvis fremkalt skarpere bilder av medlemsbedriftenes tilpasninger enn Kj~r debatt! det vi har kunnet presentere her. Og nettopp dette tror vi ville vrere en sant innfallsvinkel for Ii trekke studiet implementeringen videre - nemlig justeringer og tilpasninger bransjer euer enkeltvirksornheter gj r nar de iv,,,k,;etler,)/ standardene. Viir unders kelse viser i 'lill'. t~t', at mange virksomheter er opptatt av staj1gardenes m te med organisajonens eg"nan: Dette signaliserer at standardene Il",et)JIr. relevante "av seg selv", men at det krevec'en aktiv fortolknings- og tilpasningsprosess i de enkelte virksomhetene. I sa fall blir dene alt annet enn standardvare. Det blir snarere slik at standardene far et nytt og egent ansikt i hver kontekst den iverksett''''. Det generelle versus det spesielle Dette forventede mangfoldet, som ringerunden bare i beskjeden grad fikk frem for medlemsbedriftenes tilpasninger, kom noe tydeligere frem for opplevde utfordringer og ikke minst rud og tips lil NIRF. Her kom det opp en hel brate momenter, ait fra ting vedr rende intemrevisjonens grunnlagsproblema,~' tikk til sp rsmaj av mer begrenset og teknisk art. Vi haper at disse momentene innebrerer interessant input for videre diskusjon i rele~ vante foreningsfora. Ellers mener redaksjonen at de mange, og: ulike utfordringene og radene utgj r et vitil,es:~' byrd om at NIRF saktells er en mangfoldig-og sammensatt organisasjon. Hvorvidt foreningen har behov for bevisstgj ring om dette er kanskje diskutabeit. Sikkert er det at fiere' av de spurte antyder et belloy for mer spesialiserle inputs og kunnskapsbidrag bade generelt og i forhold til tilpasningsarbeidet. Og at bade NIRF som interesseorganisasjon sa vel som standardene lever et utfordrende liv i spenningsforholdet mellom det generel1e og det spesiel1e... Hva mener NIRFs Professional Practice Committee (PPC)? Redaksjonskomiteen vii utfordre PPC til a kommentere ulldersokelsen, og for den del de tilhprende artiklene. Hva tror PPC om unders kelsesresultatene? Er det behov for grundigere unders ckeiser av medlemmelles tilpasningsarbeid? PPCs tanker om dette f0lger ventelig i neste nummer av Internrevisoren. Hva mener DU? Dersom du hal' synspunkter elier kommentarer - vi i redaksjonskomi teen tar dem gjerne imot for videreformidling i neste nummer. Og merk. det vanker vinflasker til innsenderne! 10 INTERNREVISOREN 3 02

11 Kommunal revisjon Av Ole Kristian Rogndokken Dip.lRJMPA Rlidgiver ved NKRF servicekontor Prosjektleder PRO. REV Prosjekt for fornyelse av kommunal revisjon PRO.REV H sten 2000 vedtok styret i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) t\ startc et prosjekt for fornyelse av kommunal revisjon. Bakgnmnen for prosjektet vat forskningsresultater som pekte pa at kommunal revisjon ikke hadde lykkes i sitt arbeide med forvaltningsrevisjon. En unders kelse foretatt av Norsk Institutt for By- og regionforskning (NlBR), pekte ogsa pa at de viktigste variablelle for suksess var egenskaper knyttet til revisjonsenhetcn (organisering og bemanning). Dataene var hentet fra perioden , og selv om forbundet mente det hadde skjedd en klar forbedring i perioden ettcr 1997, pekte rapporten pa noen strukturelle forhold som det var grunn til a dr fte. Pa denne bakgrunn ble prosjektet PRO.REV.2001 etablert. Millet lor prosjektet var u initiere og intensivere arbeidet med ctablering uv enlundsdekkcnde cnhet for kommunal rcvisjon. Det ble ogsii fastsatt en visjon for en siik cnhet: "Den fl.ve enheten skal/remme litviklilig av en effektiv kommunal tjellesteproduksjoll, og bidra til it sikre brukeme av kofllmunal iflfor~ masjoll et god! og relevant styringsgrll111l1ag" Realiseringen av visjonen vii inncbrere a forbedrc og sitae infonnasjonskvalitet, og i til~ legg bidra til a opprettholde samfunnets tillit til kommunal forvaltning. Prosjektet har vtert gjennom en bred orgul1isatorisk bchandling innen NKRF. Det ble nedsatt 5 arbeidsgrupper som har kommel med forslag bade til hvilke produkter kommunal revisjon bpr levere og hvordun enheten kan organiseres. I tillegg har det vrert gjennomf rt en forbul1dsintern h ring. Den forbundsinterne h ringen og forbundets Iederkonferanse ga st tte til a fortsette arbeidet og prosjektet endret navn tl1 PRO.REV. Det ble utarbeidet et prospekt for den nyc enheten, og prospektet ble sendt ordfjbrere, fylkesordf rere, ledere av kontrollutvalgene og lederne for styrene i revisjonsdistriktene til hiijring i fehruar i ar, I h9dngen ble det btu. stilt spprsmal om de syntes tanken om ettlble~ ring av en landsdekkende cnhet e1" en god ide. Det kom inn svar fra 1/3 av ordfl;3rcre og fylkesordf0rere, og ea 60% av kontrollutvalgsledere og distriktsstyreledcmc, Aile fylkene var representert i svarcne. HeI eller delvis 0PPslutningen for ideelllii meliom 70-80% for aile gruppene. Kommunene overtar Prospektet ble initiert og drevet av NKRF, men det har aldri vrert tanken at forbundet skulle vrere det selskapsbyggende organet. Kommunesektorcn har derfor vtert representert i prosjektets styringsgruppe gjennom en observat r fra Kommunenes Sentralforbund (KS) NKRF betraktet sin oppgave med a initiere etableringen som fullfprt. En ev. videref ring er overlatt til kommuner og fylkeskonm1uncr, og 3. juni i ar arrangerte KS et valgmpte for ordf rere fra hele landet (fylkesvis representasjon) for i\ dr fte sp I"smalet. Pi! l11 tet ble det valgt en arbeidsgruppe, bestaende av 9 personer (2 Ira Ap. 2 Ira Sp. I Ira H, I fra Kr.f, I Ira Fr.p. I Ira V og I fra SV). SOI11 fikk f lgende mandat: "Arbeidsgruppen har sam oppgal'e il kartlegge interessenfor ell omorganisering av den koml1ll1llale revisjonen og forberede etableringen av en el'entuelllmulsdekkeflde enliet for kommllnal revisjon. Arbeidsgruppens rapport skal/oreligge inne1l utgangen av " Arbeidsgruppcn for omorganisering av komml.lnal revisjon vii i l pet av oktober i fir gjennomf re en kartlcgging uv kommul1enes og fylkeskommunenes interesse for ctablering av enlandsdekkende kommunalt forankret revisjonsenhet. Resultatet av denne kart Ieggingen vil vrere avgj rcnde for det videre arbeidet. Departementets arbeid rned tilsyn og kontroll i kornrnunene. Varen 2002, samtidig med NKRF's kommulleh rillg, gjennomf rte Kommunal~ og regionaldepartementet (KRD) en hjdring knyttet til sp rsmalet om a apne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. I Stortingsproposisjon 64 ( ) varslet regjeringen Stortinget om at de varen 2003 vii fremme et forslag om a apne for konkllo"anseutsetting, KRD har lenge hatt planer om u foreta en gjel1nomgang av kommunelovens bestemmc1ser om tilsyn og kontroll Del er i denne forbindelsen at forslaget om a apne for konkurral1seutsetting vii komme. Av vrigc signaler som har kommet til nu, tyder det pa at sp rsmalet om hvordan en skill fa styrket forvaltningsrevisjonen vil vrere ett <.tv temaene som vil bii droftet. Det er ingen tlng som tyder pa at ordningen med et politisk valgt og sammensatt kontrollulvalg vii bli cndret Hvilke utfordrillger star kommll1lal'iiivisjoll Jora1l? Utfordringene rna sees i lys av f lgende forut~ setninger: It Det er stor sul1nsyl1lighet for at det blir apnet for kol1kurranseutsetting av kommunul revisjon. It Revisjonsinnholdet blir i hovedsak som fdr. men med 0kt fokus pa forvaltningsrevisjon. Med kt fokus pa forvaltningsrevisjon vii det bli st \rre krav til kvalitet, nytteverdi og rele~ vans av gjennomf rte prosjekter. Det vii igjen M stille krav til at hvert revisjonsselskap har nl1ld vendig kompetanse, bade faglig og metodisk. Det er over tid utviklet gode nettverk innenfor kommunal revisjon. En ma forvente at dissc nettverkenc vii endre karakter. Nettvcrkenc best:'ir av forbindelser og arcnaer der en utveksler kunnskap og erfaring am igangvrerende og gjennomf rte prosjekter, og der en dr fter mater a l \se utfordringene pa. Jeg ser for meg at disse forbindelsene og arenaene i framtida vii bli preget av konkurranseforholdet, og at akt rene mer blir a betrakte som cnten strategiske samarbeidspartnere euer konkurrenter. Det vii bli et gencrelt krav til ~ikt produktivitet i arbeidet med all revisjon. Sikrillg av kvalitet For at konkurransen ikke skal fpre til en dtirligcre kvalitet pa revisjonsarbeidet, vii utviklingen av god kommunal revisjonsskikk bli viktig. God kommunal revisjollsskikk pa regnskapsrevisjonsomradet er i dug relativt lik god revisjonsskikk, dog med de presiserillgene og korrigeringene som n~lger av revisjons~ standardenes tillegg for offentlig sektor. Innenfor revisjon uv intern kontroll og forvultningsrevisjon er og vii det imidlertid vrere st rre ulikheter. Dette er spesielt knyttet til revisors rolle i et foikevalgt system. NKRF har dr ftet sp r5mlilet 0111 det ikke bpi" etableres en egen sertifiseringsordning for kommunale rcvisorel Dette vii ogsa vrere et tlltak som kan sikre kvaliteten ved at en setter et spesielt kvalitetskrav til utf)veren, Det er etablert sjik sertifisering/autorisasjon i bade Sverige og Fjnll.md, A.VS1Utllillg Hvis en fortsatt ~jnsker a ha en kommunalt forankret rcvisjon, vii det v~re avgj rende at en lykkes med a fa etnblert selskap som kan konkunere pa bade pri;; og kvalitet Et slikt revisjonssclskap 111a ogs[i bli stort nok til at de[ tmer a tape noen kunder. INTERNREVISOREN 3 02 I I

12 Krav til DR finansnaeringen Innf0ring av krav om internrevisjon i finansnceringen Av HeLge Blynestad, KPMG -Leder av NIRFs hprillgskomite Kredittilsynet har i lengre tid vurdert innf ring av krav til internrevisjon i finansnreringen, og i sommer ble forslag til slik regulering lagt ut til h ring. I h ringsdokumentene begrunnes behovet for a innf re reguleringen med intemrevisjonens betydning for kvaliteten pa den interne kontroll og at "... manglellde intern kontroll kanflt konsea.'venser langt utoverforetakelle selv". Internasjonal utvikling pa dette omradet er ogsa lagt til grunn. Reguleringen er foreslatt innf rt gjennom utvidelse av internkontrollforskriften til a omfatte krav om internrevisjon. Det tas sikte pa at et eventuelt krav am internrevisjon blir gjort gjeldende fra og med Forslaget innebrerer at bankel; forsikringsselskaper, kredittforetak, Jillallsieringsforetak, pensjonskasser og -fond, verdipapilforetak og fondsforvaltningsselskaper med ell fo1' val!ningskapital for egell og kunders reglling pa mer enll 10 m1'd kroner p(uegges li etablere internrevisjonsjimksjol1er. CD at institusj011e1' sam anses a were del av illfrastruklllren i verdipapi1'ma1'kedet pulegges obligato risk illternrevisjon. Dette gjelder da bprser, markedsplasser og oppgjrrssentraler, sam! Ve1'dipapirsentralen. at de! ual/self bpr were en 11Ovedrege/, og en del av styrets ansvm; i aile foretak a ta stilling til am intern1'evisjoll skal etableres. Dette er et viktig prinsipp i forhold til det styret ajlerede er palagt tl gjpre etter internkolltrollforskriften 2-1 H{1ring i NIRF Siden en eventuell innf ring av krav om internrevisjon i finansnreringen viiie ber re svrert mange av foreningens medlemmer, ble det lagt opp til a gjennomf re en bredt rettet h!3ringsprosess. Det ble etablert en h ringsgruppe bestaende av medlemmer fra styret og leder av h ringskomiteen. Kredittilsynets h ringsdokumenter ble i begynnelsen av september lagt ut p~a_~ ==:~::;l ~..., looldrfdlsynlit NIRFs websider n!iaolmt.\"o=><~""ds«\'rt'"'' V ~"",,~dr1e<=y og medlemmene ble pro e-post invitert til a gi lnnspill til, h ringsgruppen. Senere ble det Vit",lclOCl2i}I&O arrangert eget h ringsm te som var apent for aile medlemmer. H ringsuttalelsen er behandlet i styret og vii i sin helhet bli lagt ut pa foreningens web-sider. Nedenfor oppsummeres de viktigste omdidene som er behandlet i h ringsuttalelsen. Generelt Det er bred enighet blant medlemmene om at det foreiigger grunnlag for a innf re forskriftsbestemmelser i tilknytning til internrevisjon i finansnreringen. Det har imidlertid blitt fokusert pa faren for at internrevisjonen gjennom reguleringen utvikler seg til a bii et ekstra "lovp5.lagt organ", del' funksjonen som "styrets foriengede arm" kan bli svekket. Dette er en problems tilling som ogsa Kredittilsynet erkjenner i sin utredning. Det vii derfor vrere viktig at forskriftsbestemmelser om hvordan internrevisjonen skal fungere utformes slik at internrevisjonen fortsatt oppleves som et organ og virkemiddel som er opprettet for selskapenes styre og Iedeise fremfor a vrere et redskap for myndighetene. Videre er det forutsatt at bestemmeiser om internrevisjonens oppgaver og arbeid som fastsettes gjennom forskriften er i samsvar med "Standarder for profesjonell ut velse av intern revisjon", utarbeidet av The Institute of Internal Auditors (IlA). Kredittilsynets utredning I Kredittilsynets reguleringsforslag er det ikke klargjort hvilken status utredningsdokumentet som er lagt til grunn for forslaget skal ha. NIRF har derfor foresl5.tt at utredningen b r oppgraderes til en veiledning til forskriften som oppdateres l pende. I denne forbindelse papekes imidlertid at flest mulig av de prinsipielle f ringene og reglene b r kunne leses direkte fra forskriften uten at man rna bruke flere kilder for a forsta hva som kreves. l-l Forskriftens virkeomrade Internkontrollforskriften er foresiatt utvidet til a omfatte finansieringsforetak. NIRF har ingen motforestillinger mot dette, men mener imidlertid det i tillegg b r tas stilling til hvorvidt institusjoner som utgj!3r en viktig del av infrastrukturen i finansnreringen ogsa burde omfattes av forskriften. 12 INTERNREVISOREN 3 02

13 Krav til 11'1. finansnaeringen 2-1 Styrets kontrollansvar NIRF har i sin uttalelsen uttrykt tilfredshet med Kredittilsynets forslag om at styrene i aile selskaper som kommer inn under internkontrollforskriftens virkeomrade piilegges ii ta stilling til om det skal opprettes en intemrevisjonsfunksjon uansett st rrelsen pa institusjonen. NIRF mener i tillegg at styrene b r fastsette prinsipper for hvordan en eventuell internrevisjon skal fungere. Kredittilsynets forslag om ny 4-2 Intern revisjon Kredittilsynets forslag lyder som f lger: Foretak som nevnt i 1-1 f rste fedd nr 6, 10, 11 skal etablere illtemrevisjoll i henhold til anerkjente standarder. Det samme gjelder andre foretak som nevnt i 1-1 f rste fedd som IlOr en sam let forvaltningskapital for egen og kunders regning pa mer elln 10 mrd. kroner euer inngar i finanskonsern med samlet forvaltningskapital som overstiger dette. /nternrevisjollell skat rapportere til styre og ha ret! og plikt til a m te i styrem tene. /ntemrevisjonen skal avgi rapport om den interne kontrall minimum en gang pr iii: Sty ret skal godkjenne internrevisjonens ressurser og planer pa drlig basis. / foretak hvor det ikke er etablert internrevisjon skal styret s rge for at ell installs utenom dell operative organisasjonen avgir en bekreftelse i tilkny111ing til bestemmelsene i denne forskrift. Bekreftelsen skal avgis til styret pa Ilrlig basis og inne/wlde en!lttalelse om det i foretaket erforetatt en systematisk gjenflomgang av veselltlige risikoer og tilh rende sikrillgstiltak gjellflomfpringen av kontrolltiltakene er overvciket og svikt er rapportert til ledelsen pa en systematisk mate forutsatt dokumentasjonforeligger. Ved innf ring av krav am intern revisjon for store finansforetak innf res klart skille i forhold til uavhengige bekreftelser knyttet til den interne kontroll mellom foretak som har etablert intern revisjon i henhold til forskriften og de som ikke har det. NIRF har derfor fremmet forslag om a omtale disse foretakene hver for seg i egne dejparagrafer. Bekreftelse utenom den operative organi~ sasjonen I foretak som ikke har etablert intern revisjon legges det som tidligere opp til at styret skal s rge for at en instans utenom den operative organisasjonen avgir en bekreftelse knyttet til bestemmelsene i forskriften. Deue kravet er gjennom forslaget blitt begrenset til at det gis en uttalelse i forhold til om det er etablert en prosess knyttet til den interne kontroll fremfor at det gis uttalelse vedr rende kvaliteten i denne prosessen silk dagens forskrift krever. NIRF har sagt seg enig i denne, ettersom kravene i dagens forskrift vanskelig kan 0PPfyIles uten at det er etablert en internrevisjonsfunksjon. Intern revisjon NIRF har ikke fremmet merknader pa hvilke type foretak eller foretaksst rrelser som omfattes av kravet om innf ring av intern revisjon. Det er imidlel1id papekt at forslaget er uklart nar det gjelder finanskonsern. NIRF mener at her er det behov for klargj ring og har foreshitt at det i forskriften b r fremga at det innenfor finanskonsern kan etableres en intern revisjon pa konsernniva som dekker aile konsernselskaper (norske og utenlandske) som omfattes av forskriften. Ved en slik konsernrevisjonsl sning vii det reise seg sp rsmalsstillinger om hvordan styret i det enkelte konsernselskap forholder seg, om hvilke rapporteringskrav som settes og om fordeling av ressursbruk som b r avklares enten gjennom forskriftsteksten eller i en vei Iedning. Forslagets henvisning til "anerkjente stalldarder" fremfor spesifisering av hva internrevisjonen skal gj re anses som en stor fordel. NIRF mener at ut velsen av internrevisjonsfunksjonen ogsii b r knyttes opp til anerkjente etiske retningslinjer og hvordan intern revisjon utf res av anerkjente ut vere av yrket - "god intern revisjonsskikk". NIRF har fremmet at det i forhold til det ansvar som er etablert i forhold til styre og daglig leder vil va::re behov for periodisk rapportering om den interne kontroll til begge parter. Dersom rapporteringen skjer utelukkende til styret kan det va::re fare for at internrevisjonen fremmedgj res i forhold til organisasjonen, noe som kan svekke internrevisjonens mulighet til a bidra til styrking av den interne kontroil. Forslaget om at intern revisor har reu til a delta pa styrem ter er gitt st tte i uttalelsen. Nar det gjelder forslaget om at intern revisor har plikt til Ii delta pa styrem tene kan dette tolkes som at det ikke kan avholdes styrem te uten at intern revisor er til stede. Dette vil medf re et prioriterings- og ressursproblem i forhold til finanskonsern med mange datterselskap. Videre vii internrevisjonen uavhengig av forskriftsteksten ha plikt til a m te i styrem ter den blir innkalt til som enhver annen funksjon i selskapet. Plikt til styredeltakelse er derfor foresliitt utelatt. NIRF har ogsli foresliitt at det i forskriften b r presiseres at styret ansetter og avskjediger leder av internrevisjonen. Niir det gjelder tilfeller hvor internrevisjonsfunksjonen er tjenesteutsatt b r det fremga av forskriften at ansvaret for funksjonen knyttes til en navngitt person hos tjenesteleverand ren som er godkjent av styret. Ved tjenesteutsetting b r det ogsa fremga at styret skal utpeke en person ansatt i selskapet utenom den operative organisasjonen som skal va::re kontaktpersonen mot styret og som er ansvarlig overfor sty ret med hensyn til Ii s rge for a tilfredsstille forskriftens krav til funksjonen. Kredittilsynet fremf rer at det ideelt sett b r vrere naturlig a stille krav til at internrevisorene besitter grundig operasjonell revisjonskompetanse slik at de kan basere sitt arbeid pa anerkjente revisjonsmetoder og -teknikker. Dette er NIRF enig i. Krav til kompetanse er sa fundamentalt at NIRF mener at det av prinsipielle grunner b r innf res et minimumskrav. Kredittilsynets konklusjon om at det desverre er urealistisk a stille et slikt krav fordi det er et begrenset antall revisorer sam oppfyuer kravene, er NIRF bare del vis enig i. Faktum er at det er nrermere 70 CIAer og om lag det dobbelte antall Diplomert Intern Revisor i Norge i dag. Selv om det er flere personer sam innehar begge titlene slik at det ikke bare er a legge sammen disse to tallene, sa ker antallet CIAer og Dip!. LR. jevnt og trutl. Det samme kan sies am sertifiserte ITrevisorer, hvor det na er over 100 personer som er CISA. Et forskriftskrav vii dessuten kunne stimulere til at flere vil s rge for a erverve slik formell kompetanse. NIRF mener derfor at Kredittilsynet b r presisere i en eventuell veiledning hvilket kompetanseniva som er et minimum. I forskriften kan det for eksempel fremga at styret skal ta stilling til kvalifikasjonen til internrevisjonens leder S31nt til nivuet totalt set! pa de ressursene som stilles til nldighet for internrevisjonen. INTERNREVISOREN 3 02

14 Misligheter og korrupsjon Misligheter, misligheter av eller i 'l~a~lsen, uaktsom eksternrevisjon, ss';r~e penger og misbruk skattejiradiser eksistert i mange ar. Likevel virker det som om verden forst na innser at misligheter og korrupsjon er et stort problem, etter at Enron, Worldcom og Iyssky finansiering av terroristorganisasjoner har blitt forstesidestoff. Bedre sent enn aldrl Denne artikkelen undersoker korrupsjonens globale dimensjon ned til det lokale og personlige niva og viser hvordan arbeidsplassen og sluttresultatet pavirkes.artikkelen avsluttes med en introduksjon til hvordan helhetlig mislighetskontroll kan innfores i aile organisasjonej: Av Veronica Morino og Nigel lyer Korrupsjoncns globale dirnensjon og det moralske dilen1ma Globaliseringen av markeder, transaksjoner. tjenester og individer har f\?llt til kt internasjonalisering av ulovlige aktivlteter. I tillegg biir betydningen av korrupsjon st rre pa grunn av konupsjonens kende overnasjona Ie omfang. Et resultat av dette er at motarbeiding av misligheter og korrupsjon er h yt prioritert bade nasjonalt og internasjonalt. Globale selskaper kommer stadig i situasjoner def de rna ta ct valg, og det kan v[ere vanskelig a vite hva som er riktigst. Multinasjonale og overnasjonale selskaper som driver forretningsaktiviteter i euer med land der korrupsjon er utbredt, mfjter moralske utfordringer. De moralske problemene ved det a "ffjlge lokale skikker" er godt dokumentert; det a handle ut fra prinsipper kan forstaes som moralsk imperialisme, mens det a stii utcnfor ogsa er et risikabelt alternativ. Blir deres bidrag, som ofte st tter et korrupt styre cuer et korrupt selskap, rettferdiggjort av muligheten til a bedre den konomiske situasjonen til en bestemt gruppe mennesker. Burde multinasjonale euer andre rnindre selskaper unnga a ga inn der hvor korrupsjon er utbredt? Innen det internasjonale forretningsiivet er det kulturforskjeller fra land til land nar det gjelder hva som anses som korrupsjon. Likevel er det allmenn enighet om at maktmisbruk, urimelig grfidighet som blir en byrde for samfunnet og miljc;et, favorisering, bestikkelser og utpressing er variasjoner av korrupsjon som vi rna fa bukt med. Gitt dette utgangspunktet finnes det agendaer i regi av blant andre Transparency International, Organisasjonen for konomisk samarbeid og utvikling (OEeD) og Europanldets Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO), som arbeider med a opprette og opprettholde internasjonale koder eller retningslinjer som direkte omhandler korrupsjon i hele verden. Det er imidlertid vanskelig a prove a definel'e euel' kvantifisere kon'upsjon ut fra yare forskjellige oppfatninger. Misligheter og kom1psjon er et problem som angar og omfatter oss aile, med den ene forskjeilen at enkelte land er flinkere til a innr mme det enn andre. Nigerianere, italienere og indere har ikke problemer med a innr mme at det forekommer betydelig korrupsjon i deres respektive land. Kon'upsjon er ikke noe de har monopol pa, den finnes i like stor grad i andre land. Imidlertid er det ofte vanskelig a innse at korrupsjon forekonllner i land der den er mindre synlig i hverdagen. (pr v bare a overbevise en svenske, nordmann eller finne ved a si at i bunn og grunn finnes det korrupsjon del' det finnes penger, og Sverige, Norge og Finland er kjent som rike land... ) Som et resultat av fjorarets hendelser knyttet til terrorisme og fil1ansieringen av terroristorganisasjoner, begynner verden a innse at korrupsjon, svarte penger og lllovlige transaksjoner forekommer. Magasiner og blader brukte mye spulteplass pa den finansielle st tten til terroristorganisasjoner og deres kontroll over et omfattende nettvel'k av offshore-selskap. Men hva betyr det egentlig a eie et offshoreselskap? SUkalt aumennkllnnskap thsier at du ved a eie et offshore-selskap pu Kypros. Cayman Islands, i Belize. Jersey, Sveits euel' Panama (for a nevne noen), kan: 'A. opprette et selskap der ingen vet hva selskapet gjfjr, hvem som eier det, og hvem som er involvert... skjule penger for skattemyndigheter... flytle den sum du matte nske mellom hemmelige bankkonti... foreta udeklarerte betalinger til hvem som heist Selv om det kan virke u:.erlig, korrupt og l gnaktig, er det fullstendig lovlig a eie et offshore-selskap. Mange internasjonale ukentiige forretningsblader og enkelte internasjona1e blader utgitt av flyselskaper benytter de siste sidene i bladene til reklame for oppretting av konti og offshore-selskaper. Eksempe/ Den daglige lederen i et selskap sam inllgikk i det store ABC-koflsemet, var mistenkt forfordelaktig behandling av ellkelte kunder og selskaper som utf rte forskjellige tjenestel: 11la!rhetell av skrivebordet til selskapets advokat, fant man en Jii som illl1eholdt hundrevis av dokumelltel; betalinger og transaksjoner i sammellheng wed alike offshore-selskaper som advokatell og daglig leder eide. Na!rmere 11l1ders kelser av disse selskapene viste at dagug Leder og advokaten ogsa val' de egentuge eieme av to av de l'iktigste jorretningspartneme til ABC-kolZsernets selskap pa stedet. Korrupsjonens Iokale og personlige dimensjon Det er ikke lett a definere og kvuntifisere kostnadene fra korrupsjon pa et globajt nivu. Kan vi greie det pa et mer lokalt plan? I de fleste tilfeller innebrerer korrupsjon en konflikt mellom personlige interesser og den offisielle rollen euer lederstillingen. Korrupsjon forekommer da nar noen handterer interessekonflikten ut fra nsket om personlig vinning. Tilfeller av korrupsjon innebrerer vanligvis foningelse av en standard eller nonn far akseptabel praksis eher oppfprsel. Viir enkle, men ailment anerkjente definisjon er at det el' mulig a snakke om misligheter og korrupsjon om handlingen er 1) m:erlig, og 2) overlagt. Selv om det ikke er sa vanskelig a vrere enig om betydningen av ordet "averlagt". sa er "u:.erlig" et sv:.ert subjektivt begrep. U:.erlig kan tolkes som umoralsk, us mmelig og uanstendig. Men kan vi definere anstendighet, moral og sc;mmelighet pa en allmenngyldig mate? Bare forsc;k a svare, helt <:erlig med hunden pa hjertet. denne "etikktesten" med ja eller nei pa spc;l'smalene nedenfor. 14 INTERNREVISOREN 3 02

15 Misligheter og korrupsjon Rar du noen gang... : o tau med deg kontorrekvisita hjem fra jobben? o fortalt usannheter om tidligere arbeidserfaring pa et jobbintervju? o kj~lt bil etter at du har tatt et glass eher to? o lagt til noen dager pa sykemeldingen med et ikke helt korrekt brev fra legen? o tau imot og ikke deklarert en gave fra en leverand~r euer kunde? o sneket pa bussen? o lagt til ting pa reiseregningen som ikke h rer hjemme der? o betalt under bordet til en snekker, r rlegger, elektriker...? o unnlatt a registrere den siste utbyggingen pa hjemmet ditt? o stj3.let noe? o benyuet piratkopiert programvare? Rvor mange poeng fikk du? Uansett hvor mange poeng vi far, tror vi vanligvis fortsatt at vi er rerlige. Imidlertid vii sannsynligvis ikke alle ha svart det samme, og det som aksepteres av en person, kan anses som uakseptabelt av en annen. Vi har aile var egen verdimalestokk som vi bruker til a rasjonalisere handlingene Yare. Nar vi gj~re noe som vi anser som urerlig, rasjonaliserer vi handlingene yare silk at de bilr akseplable, for a unnga darlig samvittighet. Nar handlingen er rasjonalisert som akseptabel, blir slike handlinger vanlig fremgangsmate. Med tiden blir skyldf lelsen stadig mindre og dette apner for st~rre fristelser til a bega urerlige handlinger. Eksempel Det forem sterke, 'indikasjoner pa at,iumge av selskap,ets lev",~r~nd r'er,'betalt~,pi,(jvisjontilvedlikeholdslederell, for d bli yolgf sam leverand re'l: Ntennere,lmderst/lkel.iier og lqflljl! intervj,!~r med lev~,-a"fl,d~,~~"~,e avsl rte at bare:nocnjd l~vera{ld rer ikke' var vllllg ill a ijetalidjesiikkelsel) De}lesie bie tvunget til det av lederen'(so11l'gikk under kallentlvllet "Mr 20 %") under'trussclell om tl ikke fa oppdrag for selskapef lcnger. Etter qt lederen ble sagt opp, oppdaget mfm at defleste tjcnestcne levert av leveralld rene var un dvendig, euer at det samme arbeidat var utf rt j1ere ganger. I tillegg kom det senere/rem at Mr 20 % kj pte skl1lcr og mllttere til boten sin via selskapet og at hall hver /retltlg euermiddag tok med seg et par kasser brus hjem. Forretningsperspektivet og mislighets~ kontroll Dersom vi aile har var egen personlige etiske toleransegrense og var egen verdim3.lestokk for a definere i hvilken grad ulike handlinger er rerlige, hvem har da rett til a si hva forretningsetikk egentlig betyr? Var erfaring, som ogsa st ttes av flere unders kelser fra uavhengige kilder, viser at bedrifter gjennomsnittlig taper mellom 2 og 5 % av omsetningen som resultat av misligheter. Typiske misligheterer omfatter tyveri, manipulasjon, interessekonflikter, industrispionasje, ulovlig samarbeid mellom kunder og leverand rer, formidling av ulovlig eller sensitiv informasjon, bestikkelser, betalinger til bedrifter i skatteparadiser, falske kvalifikasjoner og reu og slett overfakturering. Nreringslivet blir stadig mer bevisst det faktum at misligheter, koitupsjon og andre uetiske handlinger utgj~r en betydelig kostnad for bedriften og en uthuling av kapital og ressurser som ikke bare delegger l nnsomheten, men ogsa ryktet og bedriftskulturen i organisasjonen. Ettersom tiden gar bur det svrert vanskelig, for ikke a si umuiig, a fa tilbake tape penger etter at misligheter eller korrupsjon har funnet sted, pa grunn av de stadig mer sofistikerte metodene som benyttes. Bedragere lykkes alltid i a finne det smutthullet som lar dem unnslippe aile kontroller, og de er ofte ogsa i stand til a overtale stort sett rerlige mennesker til a senke sine etiske standarder. Det er ikke spesielt vanskelig a finne kompanjonger, forutsalt at folk har anledning, er motiverte nok, og er sikre pa at de ikke kommer til a bli oppdaget. Nar ait kommer til alt, hva betyr ett lite bedrageri i en verden full av urerlige mennesker? For a forsta kostnadene og virkningen av misligheter i en organisasjon, er det viktig a implementere en helhetlig strategi for mislighetskontroli. Et av hovedpunktene er at del ofte er et betydelig gap mellom den antatte mislighetsrisikoen og den som faktisk foreligger. De fleste noenlunde rerlige ansatte er ikke i stand til a tro at misligheter faktisk vii skje. St~rre misligheter oppdages ofte ikke fordi rerlige mennesker ikke er opplrert til a mistenke andre tilsynelatende rerlige mennesker. Resultatet er at risikoanalyser ofte er overfladiske og un yaktige nar det gjejder misligheter. De gir ikke et riktig bilde av potensialet for misligheter i organisasjonen. Hvorfor ikke? Og hvorfor trenger de fleste en "sjokkopplevelse" i{;r de tar misligheter seri st? Hvorfor ikke helier innse realitetene pa et tidligere tidspunkt, bli kynisk og mistenk- Veronica Morino er konsulent og mislighets~ ettelforsker i Hibis Scandinavia AS. Nigel lyer er daglig feder i Hibis Scandinavia AS og spesialist i fraud managemefll / misfighetskontroll. Han er dessllten medf01fatter av boken "Building Fraud Resistant Organisations", sam skalutgis i h~st. som, lrere hvordan man oppdager misligheter f r de forekommer og til sist spare penger? Pa grunn av det lave bevissthetsnivaet i forhold til misligheter, bpr misiighetsanalyse vrere en spesielt viktig del av en risikoanaiyse. Ved a opprette en profil over misligheter som kan pavirke organisasjonen, og f lgelig ke bevisstheten, blir det a oppdage og forhindre misligheter noe aile kan Ireres opp til a gj re. Dette forutsetter naturligvis at man er villig til a totalt ignorere den tanken at misligheter ikke forekommer. Eksempel pnder en intern revlsjop sam omfauet tester/or avsi ring,gv misligheter, oppdaget man et-oniall ;'r de flagg ::" cller faresignale,. om mislighetel: En av testelle viste at 18 % ov de ansatte i midtsjlktet eller po scl/iomiva hadde opprettet elljonnfor ekstem virksomhet euer at,de fladde butt allsatt~ For eksempei eide en saigsdirekt r silt eget eiendomsjijil1o, og detflorerte med:rykter om hdn,s interessek01ifjikter i forhold,til kumler og leverand n.u: Pa tjrjssallg}entatte og ','modige" tiltak fra in!emrei'isjollttn, Fille ikke avdeliflgens ledere,akseptere mange av disse faresigna~ lene 3()m noe mine! euil peliantiske og negative'kommentarel: Nesten to iirsener!, da ledelsesteamet ble byttet ut og intemrevisjrmcnfikkf lge 0PP arbeidet sitt, ble det opptiage! at dcl1fle salgsdirekt ren i en og samme snk hadde skjnlte interessel' i leveralld rer, bestakk kuudene, og relt og slett styrte et kar/ell, alt til egen forde!, Fortsettelse pa side 31. INTERNREYISOREN

16 Annonse Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset intern revisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og si/cre deg en effektiv planlegging, dokumentasjon og oppfrolging av internrevisjonsarbeidet? PwC's Internal Audit Services kan gi deg nettopp det. Gjennam «PwCS f(assekreditt far internrevisjanen>, far du tilgang til den teknalagi ag kampetanse sam er nodvendig far de appgaver sam skalloses. Pa var webside kan du lese mer am Iwa vi kan tilby innen risikastyring ag intern revisjan. Risk and control Internet surveys ~ Vaf internett-baserte undersokelse for kartlegging av virksomhetens kontrollfll050fi og risikoappetitt Emm@ - vart diagnoseverktoy for vurdering av modenhet og risiko i forhold til "den nye okonomien". GroupSystems - FCA - groupware for effcktiv innhenting, vurdering og prioritering av informasjon fra led ere i self-assessment prosesscr. TeamAdvantage - vart windowsbaserte verktoy for forberedelse, gjennomforing og dokumentasjon av risikoanalyser. TeamAsset - Internal Audit Workbench - vart lotus notes baserte verktoy for effcktiv planjegging, dokumentasjon og oppfolging av internrevisjonsarbeidet. TeamMate - Internal Audit Workbench - vart windowsbaserte verktoy for effektiv plan legging, dokumentasjon og oppfolging av internrevisjonsarbeidet. Globe - vart internasjonale kunnskapsnettverk ag Best Practice database sam grunnlag for en utvidet erfaringsbase ved vurdering og analyse av virksomheter og prasesser. KnowledgeCurve og Passport - yare globale khder for industrispesifikk infarmasjon mhl utviklingstrekk, og utfordringer i ujike bransjer. Ta kanlak! med Espen Opjordsmoen pa Ilf eller espen.opjordsmoent1! l no.pwcglabal.com 16 INTERNREVISOREH 3 02

17 Sertifiserings- og diplomeringskoordinator NIRFs nye "Sertifiserings- og diplomeringskoordinator" er pa plass Av Frallk Alvern Det var mange personer som formelt var pa valg under arsm tet pa TanumStrand hotell i juni. Nominasjonskomiteens inns tilling inn~ holdt omtrent 40 navn - det er faktisk sa mange personer som pa dugnadsbasis bidrar til at foreningen skal v[ere til verdi for medlemmene. En viktig endring var godt skjult under Programkomiteens side i dokumentet: Kristoffer Igdun (2ar) (sertifiserings- og diplomeringskoordinator) stad det def. Den riktig observante leseren av arsm tedokumentasjonen ville dessuten ha merket seg at funksjonen CIA-koordinator som Johnny Berntsen har hatt i en arrekke, var forsvunnet. Johnny var Nordens f rste CIA-koordinator, og har vrert sterkt medvirkende til at det er 69 CIAer i Norge. NIRF haper med dette grepet a kunne etablere en tiltrengt "help desk"-funksjon som et nytt til bud til medlemmene hvor den enkelte kan adressere sp0rsmal om lias sertifiseringer samt foreningens egen diplomering. En betydelig og voksende andel av foreningens medlemmer vii derfor stifte nrermere bekjentskap med Kristoffer fremover. For a sikre at aile NIRFs til bud fremover vurderes i forhold til vedlikeholdskravene i sertifiseringene og diplomeringen, valgte styret a gj~re koordinatoren til et fast medlem av Programkomiteen ogsa. En betydelig utvidelse av den gamle CIAkoordinator funksjonen Johnny Berntsen varslet allerede i fjor at han 0nsket a fratre sitt tillitsverv. Operasjon overtalelse bar heldigvis frukter slik at styret fikk tid pa seg til a forberede en utvidet funksjon til tirets generalforsamling. Kristoffer trengte ogsa en viss betenkningstid (les: overta Jelse!), og scerlig val' det viktig at Johnny stilte opp til fullverdig overlapp nal' det gjelder alt det praktiske rundt eksamensarrangementet i h st. Innf0ringen av vedlikeholdskravet til Dipl. LR. fra og med 2001 har medf0rt et behov for a f lge opp de diplomerte med hensyn pa at kravene tilfredsstilles. Medlemmene trenger en ressursperson som kan besvare sp~rsmm om vedlikeholdspoeng og s~l'ge for at NIRF holder en konsekvent profil rundt dette. Videre er CCSA-eksamen kommet for a bli, og NIRF ma lage et opplegg tilsvarende CIA for dette. Endelig stiger antallet CIAer jevnt og trutt. Flere av CIAene har dessuten mer enn en tittel, ofte er dette CCSA eller CISA. Disse medlemmene har et behov for a tenke praktisk ift vedlikehold, og en koordinering vis-a-vis ISACA og andre foreninger er derfor viktig. Innhold i den utvidede funksjonen Som NIRFs dedikerte ressursperson er malet at sertifiserings- og diplomeringskoordinatoren skal bidra til at medlemmene Utr et n dvendig til bud bade innenfor de tre sertifiseringene/diplomeringen og mellom disse og andre, eksterne sertifiseringer. Her er noen stikkord for hva som ligger innenfor ansvarsomradet na i starten:... Diplomert Intern Revisor (DipJ. I.R.) Vrere en help~desk for yare Dipl.I.R. for aile relaterte foresp~rsler (krav for a s ke, vedlikehold, etc.). Vrere kontaktpunktet vedr0- rende BI-kurset. Medlem av NIRFs faglige nld. Ansvarlig for markedsf ring av tittelen overfor BI-kull - btlde innevrerende, tidligere og fremtidige. Sekretrer for Diplomeringsnemnden, og ivareta ansvaret for a gjennomf0re den praktiske revisjonen av yare egne diplomertes vedlikehold. Endelig web-ansvaret for de nne delen - inklusiv ansvar for NIRF-databasen som er planlagt i versjon 2 av hjemmesidene Yare. " Certified Internal Auditor (CIA) Vrere en help-desk for aile relaterte foresp rsler (krav for a ta eksamen, CPE, etc.). All kontakt med lia i forhold til vurderinger av utdannelse og praksis i Norge. Ansvar for at NIRFs eksamensavvikling to ganger i aret. Medansvarlig for forberedelseskurs. Ogsa web-ansvar for denne delen. Ansvarlig for markedsf ring av tittelen.... Certification in Control Self-Assessment (CCSA) Va!re en help-desk for aile relaterte foresp~rsler (krav for a ta eksamen, CPE, etc.). All kontakt med IlA i forhold til vurderinger av utdannelse og praksis i Norge. Ansvar for at NIRFs eksamensavvikling to ganger i aree l~lternrevisoren

18 Sertifiserings- og diplomeringskoordinator Medansvarlig for forberedelseskurs. Ogsa web-ansvar for denne delen. Ansvarlig for markedsf ring av titteien - bade det at CCSA gir fritak for Part IV av CIA og at det er mulig a erstatte noe fofmeii utdannelse rued praktisk erfaring som intemrevisor (associate degree-kravet).... Vurdere mulighetcn for a "ta hjem" andre UA-tilbud IIA vurderer fortl pende nye til bud om faglige sertifiseringsorctninger. Vanligvis starter nye tilbud opp med pr vetid i Nord-Amerika for deretter a bli tilbudt internasjonalt. egap (Certified Government Auditing Professional) er na fonnelt sluppet for resten av verden, og det pugar et arbeide for a VUfdere hvordan denne sertifiseringen kan bli mindre amerikansk. Kookret arbeider ECIIA i forhold til ED og ser pa hvordan CGAP kan bli en europeisk sertifiseringsordning. NIRF avventer dette arbeidet inntil videre, men ser klart at dette vii kunne v<ere et aktuelt tilbud for en betydelig del av medlemsmassen pa sikt. CFSA eller Certified Financial Services Auditor er det siste tilbudet i lias portef lje. Denne seltifiseringen kom sam f lge av at den amerikanske finansrevisorforeningen (NAFSA) ble en del av lia nu i sommer. Ut av dette dannet IIA en egen faggruppe kalt Financial Services Auditor (FSA) Group, og IlA har forpliktet seg til a videref re NAFSAs egen sertifiseringsordning. Om lag 2500 personer i Nord-Amerika innehar i dag CFSA-tittelen, og det testes pa hovedomradene financial services auditing, banking, insurance and securities. Etter a ha gjennomf rt visse endringer for a harmonisere eksamen ift CIA og CCSA. tilbys na CFSA for f rste gang til lias Nord-Amerikanske medlemmer i november. Igjen vurderer NIRF det slik at dette kan bli et aktuelt tilbud for en betydelig del av medlemsmassen pa sikt, og sertifiserings- og diplomeringskoordinatoren vii derfor ogsa f Ige med i det som skjer i USA rundt dette.... Koordinering mellom disse tre og andre eksterne sertifiseringer Sa vel Dip!. 1.R. som de internasjonale sertifiseringene har krav am a vedlikeholde kompetansen for a kunne beholde tittelen. Continuing Professional Education eher CPE kalles dette pa "nynorsk". De detaljerte retningslinjene finner medlemmene pa hjemmesidene ( men forenklet sett sa kreves det 40 poeng per ar for CIA, 20 poeng for CCSA og 100 poeng over tre ar for Dipl. I.R. NIRF har som mat at det ska! v<ere fullt mulig a tilfredsstille disse kravene ved a utbytte tilbud i Norge. Hoveddelen vii selvsagt v<ere tilbud i NIRFs egen regi, men hvert ar godkjenner ogsa NIRF vedlikeholdspoeng for "vare" titler etter henvendelse fra andre tilbydere. Det blir heretter sertifiserings- og diplomeringskoordinatorens oppgave a vurdere slike henvendelser, blant annet for a sikre likebehandling En annen konkret oppgave for seltifiseringsog diplomeringskoordinatoren blir a sikre at alle medlemstilbud fra foreningen vurderes rned hensyn pa CPE. Na er det f rst og frernst Programkomiteen, hvor koordinatoren er medlern, som sdk for de aktuelle tilbudene, men i tillegg kommer var arlige Internrevisjonskonferanse. Videre vii Kristoffer v<ere sentral i a godkjenne poeng for frivillig innsats i foreningen, som jo ogsa er en viktig "kilde" til poeng. Vi trenger en back~up for Kristoffer - noe for deg? Noen av medlemmene har opplevd at det har tau lang tid f r konkrete henvendeiser rundt Dip!. I.R. og/eller CIA blir besvart. Det bli bedre fremover! Kristoffer er i full sving med a fii pa plass gode rutiner rundt dette, men vi ser allerede at det er behov for en back-up til denne viktige funksjonen. Kanskje denne spennende rnuligheten er noe for akkurat deg? Ta kontakt med Kristoffer pa kristoffer.igdun@trygdeetaten.no, det vii han garantert sette pris pal Videre har vi diskutert omvi kunne fa til et nytt tilbud av et elier annet slag rettet mot den voksende forsamlingen som er og blir diplomertlsertifisert. Gode ideer i den forbindelse mottas med takk! /neste lltgave vii Berge Johan Bergesell og Ellert C Braathell dele itmtrykkfra Global Forum i Bejing. Her er /lltemrevisorells forlellgede armer avbildet sammen!tied lla's Chairman of the Board, LeRoy E. Bookal. 18 INTERNREVISOREN 3-02

19 Ku rsoversi kt Ku rsove rs i kt Nedenfor har vi laget en oversikt over kurser, seminarer og konferanser som arrangeres av NIRF og andre beslektede foreninger. Listen er ikke uttllmmende. Vi har tatt med de kursene som vi mener kan vrere av interesse I er relevante for medlemmer av NIRF. For ytterligere informasjon og pamelding kan dere henvende dere til de respektive foreninger som indikert. Kul's i l'egi av NIRF, IIA og EClIA: NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) Kurstittel Tidspunkt UtfordIinger ved praktisk utf re1se av operasjonell 6. og 7. nov. revisjon - her prinsippene, prosessene og metodene. Nye trender, nye lla-standarder. Oslo CIA og CCSA eksamen Oslo Medlemsm te om Corporate Governance Oslo 20. og 21. nov. Desember For ytterligere in/ormasjon, kontakt NIRF-sekretariatet; tlf ,/ox Internettadresse: THE INSTITUTE OF INTERNAL AUDITORS (I1A) Kurstittel Tidspunk! 2003 IIA International Conference June Las Vegas 2004 IIA International Conference June Sydney Small Audit Shops: Formulas for Success Dallas 4-5 Nov. THE INSTITUTE OF INTERNAL AUDITORS UK & Ireland (IIA-UK) Kurstittel Tidspunl{.t Process based auditing 11-12nov. York Facilitation and workshop skills for the internal auditor London Audit of projects and project management York Audit and control of systems development Horsley Risk assessment and control design London For ytterligere in/ormosjol1 og pc/melding, kontokt The Training Officer; OlD1, fax E~mail: iia@easynet.co.uk 1nternettadresse: lutp// DEN NORSKE REVISORFORENING (DnR) Kurstittel Fagdagene Oslo For ylterligere in/ormasjoll og pcll11elding kol1takt DnR, telejan: , Telejax: kllrs@revisornett.ll0 l11temettadresse: nov nov nov. 2-3des. Tidspunk! nov. Consulting: Activities, Skills, Attitudes Orlando Value-added Business Controls: TIle Right Way to Manage Risk Orlando Performance Auditing in the Public Sector Cincinnati CSA Facilitation Techniques for Auditors Phoenix Value-added Business Controls: The Right Way to Manage Risk Orlando Consulting: Activities, Skills, Attitudes Orlando 9-12Dec Dec Dec Jan Jan Jan. Norsk Forening for K valite! og Lederskap (NFKL) Kurstittel Tidspunl{t The Balanced Scorecard okt. Gardermoen Introduksjon til CAF Gardermoen Workshop Living the Brand - Merkevarens inteme kvalitet Oslo Kongressenter Prosesser - Kartlegging, analyse og dokumentasjon Gardermoen 4. nov. 5. nov. 20. nov. Ytterligere informasjoll og pc1melding /inner du pel NFKLs hjemmeside w\vw.njkl.l1o IIA arrangerer en rekke seminarer og konferanser i tillegg til de ovenfor nevnte. For ytterligere in/ormasjoll og plimeldillg, kontakt The lia Customer Service Center; tlf ( xt 1),jax , cus/serv@theiia.org lnternettadresser: hrrp// INTERNREVISOREN

20 Krevende eksamensforberedelser Krevende kursuke med eksamensforberedelser til Av Frank A/vern For 21 personer hie det en spesieu uke 37 i fu-. Programkorniteen i NIRF hadde virkelig lagt seg i selen for a sikre at NIRFs medlemmer igjcn skulle fa tilbud om eksamensforberedende kurs til Certified Intcrnal Auditor (CIA). Etter at den svcnske foreningen (IRF) ved denne anlcdningen sa scg tvunget til a kansellere sitt tiisvarende tilbud grunnet for liten deltagcise, s,\ [ylte fire svensker opp de siste plasscne i Vika Atrium. Fire dager med CIA fra pro~ fessor Flemming Ruud er ingen ferie, men sa har da disse personene forhapentlig stprre sjaose til a besta eksamen i november. I tillegg til megct hyggelig gjensyn med CIA-kurset sa fikk NIRFs medlemmer for f\1lfste gang tilbud am a delta pa eksarnensforberedende kurs til Certification in Control Self~Assessment (CCSA). Fredagen markerte sale~ des en liten historisk begivenhet for foreningen. Syv personer deltok i det vi antar rna vrere Nordens f!1rste av siu slag. Etter tilbakemeldingene fra delta~ geme a d!1mme sa blir dette ikke et engangstilfellel Tre ar siden sist For tre ar siden arrangcrte NIRF et norsklsvensk eksamensforberedende kurs til CIA i Oslo. Deretter valgte IIA Sverige (lrf) a hyre pii professor Flemming Ruud til a kj!1re et eget kurs for de svenske medlemmene i Stockholm. Dessverre ble det for liten deltagelse til at NIRF pa egen bund kunne l!1fte arrangementet de siste to arene. Ved denne anledningen hadde imidlertid styret bestemt seg for a arrangere kurset - nesten uansett hvor lav deltagelsen bie! Programkomiteen la seg virkelig i selen for it sikre at vi fikk ut budskapet. Helt pa tampen sa matte IRF kansellere silt tilbud og dernled ble det slik at fire svensker fyllte opp de siste plassene i Vika Atrium. Mr. Educator of the Year pa pjass igjen Professor Flemming Ruud. som kjent urets Educator of the Year i The Institute of Internal Auditors, inviterte igjen til fire dager med omfattende pro~ gram. Respekten for CIA~eksamen er nok stor. for det var mange som bare hadde meldt seg pii til Part I av kurset. Fiemmings oppfordring om a pr~ve seg pa Part 2 og 3 i samme slengen og dermed ogsa u ta kurset na. ble ikke fulgl. Dermed var det den "harde kjerne" pa 13 personer som kj0rte Part II og 12 personer som tok Part III ved denne anledningen. Hvor mange som faktisk meldte seg opp til eksamen er ikke kjent nar dette skrives, men NIRF haper i aile fajl a!1ke antallet CIAer fra dagens 70 som et resultat av dette oppleggel M!1re og Romsdal Fylkeskol11l11une. Fylkesrevisjonen Sicm6ns~Elema'A,I?? Jijferpul AikHt,))epart~m~nJ,- Nordea AB. Internal Audit Activity R ikstrygdeverket~,: T ryg~e~ii9k,tjjr~~'!ii~cimrevi!ljcip Gjensidige NOR Forsikring G jensidigencir SpareforSikrllllJ (2riersOller) Oversikt over CIA-deltakemes arbeidsgivere Molde ::S:v~dge Sverige 0,1".. Lysaker TrondIicim {Lysal<er Forsvarets overkommando, Fellesstaben (2 personer) Oslo l?iksrevjsjonen>,:fotva~fui!l~srcvjij6ns~ydeli~gc~j,'(2,-p f~9,nef) '()~l,,', SAS. Corporate Internal Audit Sverige Deloltte &Touche{3persorier). 0'(0/ Trondheim Gjensidige NOR Sparebank, Revisjon!Kvalitetsutvikling Oslo KLP Porsikrjng Oslo SEB, Internrevision Sverige Forsvarsdepartcmentet Oslo Control Self~Assessment et spennende verktpy for internrevisoren CCSA er lias f~rste spesialiseringssertifisering. og har formell vrert til~ gjengelig utenfor Nord~Amerika i to ar na. UA tilkjennegav formelt sin uforw beholdne st tte til CSA som et viktig verkt y bade for linjen selv og for internrevisoren for fern iir siden. Da kom Professional Practices Pamphlet 98~2, og det Iii mye kanadisk arbeid og lobbying bak den utgiveisen! Siden cr CSA tatt inn i det gode selskap pa alle mmer fra foreningens side, og det arrangercs n11 bl.a. en internasjonal konferanse "bare" pa CSA pa linje med den andre som mange :IV oss kjenner til. NIRFs styre anbcfaler CCSA for sine medlemmer I Norge har mange av NIRFs medlemmer innarbeidet CSA i en eller annen form, og fem medlemmer har ogsa oppnadd tiuelen CCSA sa langt. Styret i NIRF har vurdert det slik at CCSA bade er en egen tiuel som b~r vrere rele~ vant for mange medlemmer og slik at den b!1r erstatte Part IV i CIA. Det er som kjent ogsa andre mater :1 sjippe Part IV pii - Diplomert Intern Revisor, statsautorisert eller registrert revisor og CISA er andre titler som IIA har anerkjent i sa mihe. For a ke kunnskapen om denne eksamenen engasjerte i Norge engasjerte derfor NIRF to av de som selv har bestatt eksamen til a lage et kurs for medlemmene; Trygve S!Mlie og undertegnede. Trygve S~rlie ~ en ekte CSA tilhenger Trygve S rlie har for lengst tatt inn over seg at CSA er et srerdeles godt verkt y for internrevisoren. De som fikk med seg Trygves innlegg om risikostyring i Gjensidige NOR Forsikring pa konferansen vur i TanumStrand i juni fikk et godt blikk inn i hvor Ianglman med fordel kan bruke CSA i praksis. Pa CCSA~kurset delte Trygve gener~st av sine betydelige erfaring~ er. Disse erfaringene ble kombinert med en gjennomgang av det som IIA sier om CSA, og her fors~kte undertegnede a bidra etter beste evne. Videre bie det en gjennoingang av de andre delene som eksamen tester ~ risikostyring og kontrolll11odeller er kanskje det viktigste av dette. SiemenswElema AB, Internal Audit Departement Norden A~,,'1ilfe'ri1aCl(udifJ\cfiyiW, -" Rikstrygdeverket. Trygdedirekt~rens Internrevi~jon Gjensidige: ~o~,":r :ispcring ", Forsvarsdepariementet~ 'N ft1,~a:l}rierildl 'A~ait 'A:Cf~;;;}Jy BrermTI konl"mune',,~ Oversikt over CCSAwdeltakernes arbeidsgivere Eksaruenstreningen fikk h(ly score pa cvalueringen Fordeler og ulemper ved bruk av elektronisk hjelpeverkl~y er ogsa en sak som testes pa eksamen. I il'lpet av dagen fikk deltakerne pr!1ve seg i en "Iive" setting med eks<lmenssp!1rsmal nvor gruppens svar anonymt umiddel~ bart kunne ses pa skjermen ved praktisk bruk av slemmeverkt~y. Vi kj!1rte gjennom nrennere 40 spl1rsl11ai pa denne maten, og var spent pa om det var riktig bruk av knapp tid. Det er selvfl1jgelig ikke sa lett it vrere n ytral i en reportasje om noe en star "medskyldig" i, sa derfor avrundes det heje like godt med resultatet av den elektroniske evajueringen pa slulten av dagen: Grad av enighet er vurdert av deitakcrcne rued skala fra 1 ~ 10 1=lav av enighet, 5=medium, 10=h(lY avenighet ~ passe av for utveksling av synspunkter Evalueringenfra CCSAwkur.l'et ::II) INTERNREVISOREN 3 02