Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Næringslivets Sikkerhetsråd

Transkript

1 F Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Mest ros til NSO NSO bidrar til bedre sikkerhet i våre bedrifter, mener Ånon Narvik og Anne Andersen. Se side 4 og m 18 Foto: Harald J. Bergmann Industriverner i 43 år m 12 Effektiv håndtering av skade Farlig teknologi m 8 m 22

2 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) organiserer og kontrollerer beredskapstiltak i norske industrivirksomheter. NSO rapporterer faglig til Justisdepartementet via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men er administrativt underlagt NHO. Vi har i dag 12 medarbeidere, og holder til i trivelige lokaler på Majorstua i Oslo med kort vei til buss, T-bane og tog. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon søker rådgiver/seniorrådgiver Arbeidsoppgaver: Gjennomføre tilsyn med virksomhetenes beredskapsarbeid som del av deres helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Bidra ved NSOs øvrige aktiviteter som utarbeidelse av fagpublikasjoner, artikler til fagblad og nettsider, foredragsvirksomhet og kursgjennomføringer Kvalifikasjoner: Treårig høgskoleutdanning på bachelornivå, fortrinnsvis innenfor tekniske fag, samfunnsfag eller helsefag Relevant erfaring f.eks. fra beredskapsarbeid kan være kvalifiserende Kunnskap om helse, miljø og sikkerhet God skriftlig og muntlig framstillingsevne Personlige egenskaper: Kan arbeide selvstendig og ta eget initiativ Fungerer godt i samarbeid med andre Er strukturert og har god kommunikasjonsevne Vi tilbyr deg: Selvstendige og varierte arbeidsoppgaver i et tverrfaglig miljø Fleksibel arbeidstid Lønn etter avtale Gode forsikrings- og pensjonsvilkår Kompensasjonsordning for reisetid utenom ordinær arbeidstid Bedriftshelsetjenesteordning Kantineordning Tilgang til treningslokaler Stillingen medfører noe reisevirksomhet. Søknad, vedlagt CV, sendes nso@nso.no. Bruk Søknad stilling i NSO i emnefeltet. Søknader vil bli behandlet fortløpende. Søknadsfrist 24. juni Nærmere opplysninger: Direktør Trygve Finsal, tlf / , eller avdelingssjef Marit Bjerknes / SIKKERHET nr

3 Innhold Artikler Nr Årgang 57 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: e-post: sikkerhet@nso.no Utgiver: Konst. redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 9. mai. «Sikkerhet» nr kommer i uke 36. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 12. august. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 5 Ny merking av kjemikalier 8 Portrettet: Engasjert på heltid 12 Effektiv redning av pasienter 16 - «Føre var» gir tryggere hverdag 17 Ønsker mer sertifisering 18 Ryddige og profesjonelle eller geita og havresekken? 22 Farlig teknologi 22 Villedes med teknisk snakk av 134 verksomheter brøt regelverket 34 Skadelappen: Pasientens ve og vel i fokus Faste spalter 4 På den sikre siden 27 Spørrespalten 6 Smånytt 30 NSR-sidene 21 Smånytt 33 Smånytt 24 i NSO-fokus 35 NSOs aktivitetskalender Hjertevakten as Hjertestarter Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel: Fax: E-post:hlr.post@hjertevakten.no Hjertestartere følger Norske retningslinjer Helkropps- redningsdukke med realistisk vekt De robuste Tuff Kelly modellene veier det samme som en voksen person, og er meget velegnet til bruk i forskjellige opplæringsscenarier for å lære rednings - og evakueringsteknikker. kr ,- Heartstart ,- Ideelle for hjemmet, kontorlandskap og hotell Dette er verdens mest solgte starter! Heartstart FRx ,- Den ideelle hjertestarteren for skipsfarten, i svømmehaller, og andre steder med stor fuktighet. Treningsdefibrillatorer Heartstart trener kr ,- FRx trener kr ,- FR2 trener kr ,- Bæreveske Til Heartstart kr. 255,- Til FRx kr. 428,- Vanntett- og støtsikker koffert Passer til alle starterne kr. 816,- Dukker for realistisk livredningstrening Resusci Anne std. i koffert kr ,- m/skillguide, helkropp kr ,- m/skillrapporter, torso kr ,- Res. Anne Simulator kr ,- MiniAnne kr. 330,- Komplett personlig, effektiv opplæringspakken som inneholder: En MiniAnne øvingsdukke En instruksjons DVD En repetisjons folder En papp telefon Renseduk og ekstra lunger Lille Anne kr ,- 4 pakning kr ,- Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden En ganske ålreit myndighet... Harald J. Bergmann KONST. REDAKTØR Vi har alle et selvbilde, enten «vi» er enkeltpersoner eller organisasjoner. Hvis det er noenlunde samsvar mellom hva vi selv mener og hva andre mener, er det i grunnen greit. Men hvis de andre har en helt annen oppfatning av oss enn vi har selv, da har vi en utfordring. Derfor kan det være greit å vite hva andre mener om en. I undersøkelsen NHO gjorde om bedriftenes oppfatning av NSO, fikk vi i overveiende grad positive tilbakemeldinger. Resultatene bekreftet at de fleste hadde den oppfatningen av oss som vi ønsker de skal ha; at vi jobber for bedriftenes beredskap, og at vi er konkrete, forståelige og relevante. Undersøkelsen er grundig omtalt på side 18. De bedriftene som hadde hatt folk på NSOkurs de tre foregående årene, slo fast at kursene var relevante og holdt god kvalitet. De som hadde hatt tilsyn fra NSO i samme periode ga uttrykk for at NSOs rapport var konkret og forståelig, og at tilsynet ga læring for bedriften. Disse konklusjonene samsvarer med det vi trodde fra før; at kursene våre er bra og at NSO-tilsyn er nyttig for bedriftene. Noen av de andre påstandene i undersøkelsen var vi mer usikre på om bedriftene ville være enige i: «NSO er lett å kontakte», «NSO følger opp henvendelser fra oss» og «NSO veileder oss når vi har behov for råd». Derfor var det gledelig å registrere at 75 prosent av bedriftene var enig eller svært enig i disse påstandene, og enda noen var litt enig. Dette er resultater vi er stolte av. Det er slik vi ønsker at bildet av NSO skal være; en ganske ålreit myndighet. NSOs lovbestemte oppgave er å organisere og føre tilsyn med beredskapen i industrien, og når vi får høre at vi er lette å kontakte, at vi følger opp henvendelser og at vi veileder når bedriften har behov for det, tolker vi det slik at vi har funnet en god balanse mellom å organisere og kontrollere. God nok beredskap I forrige nummer av Sikkerhet fortalte NSOs Inger Hanne Bye og Bjørn Egil Jacobsen om arbeidet med en ny forskrift for egenberedskap i industrien. Det er ventet at et forslag blir sendt ut på høring i løpet av juni. De to kunne fortelle at arbeidsgruppa har samlet seg om en forskrift med funksjonskrav, ikke detaljkrav. Dagens retningslinjer er i praksis en sammenhengende opplisting av detaljerte minstekrav, fra hvor mange personer som skal være i beredskapen, hva førstehjelpsveska skal inneholde, hvor mange bårer bedriften skal ha, hvor mange timer øvelser per år, for å nevne noen. Dette er et system som passer for noen, mens for andre virker det som en tvangstrøye. Det blir en vesentlig endring når bedriften selv må gjøre seg opp en mening om hva som er god nok beredskap, og det kan lett bli diskusjoner når NSO kommer på tilsyn; hva er tilfredsstillende bemanning, utstyr, øvelser osv. Det virker opplagt at arbeidet med risikovurderingen blir enda viktigere, og oppfølgingen tilpasningen av beredskapen må gjøres minst like samvittighetsfullt som i dag. For NSO blir det kanskje ikke like lett som før å være konkret og gi entydige svar på spørsmål en bedrift reiser. Da er det godt at utgangspunktet er som beskrevet ovenfor; at NSO er lett å kontakte, at NSO følger opp henvendelser fra bedriften og at NSO veileder bedriften ved behov. Vi skal anstrenge oss for at det fortsatt skal oppleves slik. 4 SIKKERHET nr

5 Ny merking av kjemikalier BEREDT? De gamle faresymbolene vil i løpet av kort tid erstattes av nye. Merkeetiketten er for mange den første og ofte den eneste informasjonen til brukerne av kjemiske produkter. Nye regler for merking fører til at de gamle faresymbolene fases ut i løpet av få år og erstattes av nye, skriver bladet Arbeidsvern, Arbeidstilsynets fagblad. I løpet av året Det nye CLP-regelverket (Classification, Labelling and Packaging of substances and mixtures) har trådt i kraft i EU og vil trolig komme til Norge i løpet av året. Alle som daglig omgir seg med kjemikalier må forholde seg til regelverket enten det er som forbrukere eller i yrkesmessig sammenheng. Regelverket gir plikter til leverandører og myndigheter, kriterier for klassifisering med hensyn til helsefare, miljøfare og fysisk farer, krav til faremerkingens innhold og form, samt emballering. Felles kjemikaliemerking Hovedendringene med CLP-regelverket er: Nye farepiktogram Nye H- og P-setninger (risikosetninger og sikkerhetssetninger) Nye fareklasser og kategorier (blant annet STOT-SE, STOT-RE) Kun to varselord («Fare» og «Advarsel») Plantevern er inkludert Flere fareklasser på fysisk-kjemisk område Kjemikaliemerking vil være felles for Norge og EU. Regelverket og veiledningene fines på ECHAs nettsider: echa.europa.eu. Arbeidstilsynet, DSB, Klif, Mattilsynet og Petroleumstilsynet vil være tilsynsmyndigheter for CLPregelverket i Norge. NISIK - din totalleverandør av: Opplæring og øvelser Materiell Rådgivning ROS Vi har gode erfaringer med å gjennomføre kurs og andre aktiviteter ute hos kunden NOEN AV KURSENE VI TILBYR: Grunnopplæring 24 timer mannskap 6-8. juni, Jæren Forsterket Brannvern 12 timer august Grunnopplæring 24 timer mannskaper sept, Sunnhordland Utvidet sanitet Sunnhordland september Grunnopplæring 24 timer mannskaper sept, Jæren Grunnopplæring 24 timer mannskaper desember Varmt arbeid 23. juni og 19. sept, Jæren Andre bedriftsinterne kurs på forespørsel. Besøk oss gjerne på for info og terminliste TLF. TORE KJELL De nye piktogrammene har ikke farebetegnelser (Giftig, Etsende, etc.) under seg slik som de gamle. Nå skal piktogrammene stå med ett av to mulige varselord: «Farlig» eller «Advarsel». SIKKERHET nr

6 Smånytt Livsviktig å unngå nedkjøling Det er viktig å øve på bruk av redningsdrakter. Her trener Redningsselskapets medlems- og sjøvettmedarbeidere fra hele landet under en øvelse på Honningsvåg havn tidligere i år. Foto: Ernst Larsen/Redningsselskapet 8. april var det fagkonferanse og årsmøte i distrikt Troms for Redningsselskapet. Hovedtema var hypotermi, eller nødkjøling. Sammen med bruk av redningsdrakter og redningsvester, er kunnskap om hvordan man kan unngå nedkjøling livsviktig, spesielt i våre kalde farvann, sier kommunikasjonssjef Ernst Larsen i Redningsselskapet. Gunnar Winther fra Tromsø havarivernsenter fortalte også hva man selv kan gjøre for å unngå å fryse i hjel dersom man faller i vannet. Foruten drukning er faren for nedkjøling den viktigste dødsårsaken ved forlis. Sikkerhetsmesse i Düsseldorf oktober blir A+A 2011-messen avholdt i Düsseldorf. A+A er verdens største messe for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, i tillegg til Europas største informasjons- og diskusjonsforum for disse temaene. A+A 2011 vil Sikekrhetsmessen A+A blir arrangert i oktober i Düsseldorf. Foto: A+A samle både industrien og eksperter med fokus på kjernetemaer, sier Joachim Schäfer, administrerende direktør i Messe Düsseldorf. Det vil ta for seg hele spekteret av produkter og tjenester - fra beskyttende elementer for alle deler av kroppen til komplekse sikkerhetssystemer, fra yrkesmessig medisinsk hjelp til ergonomisk utforming av arbeidsplassen. Messen avholdes i Düsseldorf annethvert år, og består av både teori og praksis. Overføring av kunnskap og produktpresentasjoner er også sikret i rekken av spesial show integrert i messen, som for eksempel A+A moteshow, Innovation Park Hazardous Materials og ergonomishowet «Success Factor Office». Plattformtilhørighet avgjør sikkerhet Plattformtilhørighet spiller en avgjørende rolle for de ansatte i offshorevirksomhet sine holdninger til sikkerhet, risiko og tillit. Det skriver E24 på sine nettsider og viser til forskning gjennomført av Jorunn Elise Tharaldsen ved Universitetet i Stavanger. Hun har nylig disputert for PhD-grad om sikkerhet, risiko og tillit i offshore petroleumsindustri. Studien oppsummeres med at på plattformer med positive vurderinger av sikkerhetsklimaet finnes det i hovedsak lavere risikovurderinger og færre arbeidsulykker. Nære tillitsrelasjoner spiller dessuten en positiv rolle for sikkerheten, mens for høy grad av tillit regnes som svært destruktivt. Arbeidet til Tharaldsen viser at sikkerhet og risiko blant annet er avhengig av hvor man jobber og hva man jobber med. Nye beskyttelseshansker Marigolds nye beskyttelseshansker kombinerer funksjon med miljøhensyn. Hanskene er fremstilt på vannbasert basis og er helt fri for løsemidler. Marigold lanserte nylig Puretough P Series, som består av tre PU-dyppede hansketyper som beskytter mot mekanisk påvirkning. De er fremstilt i en vannbasert prosess og kjennetegnes av et miljøvennlig belegg uten løsemidler. Foto: Marigold Hanskene er fri for maldehyd, silikon, ftalater, azofargestoffer og dimenthylfordamid. Vareprøver kan fås hos Univern AS: 6 SIKKERHET nr

7 Smånytt Nye nødlys Honeywell Life Safety lanserer nå nye Eltek nødlysarmaturer med LED-teknologi. Modellene heter ExiLED, OmniLED og OvaLED. ExiLED er en markeringsarmatur for innendørs bruk. Med sin skyvefunksjon og romslig armaturhus foregår batteribytte samt montering sikkert, raskt og enkelt. OmniLED (antipanikk) og OvaLED (rømningsvei) er et funksjonelt ledelys for innendørs bruk. Armaturen har en «click on/ De LED-baserte nødlysene er designet off» funksjon som gir rask både for nybygg og rehabilitering av montasje og enkelt vedlikehold. For mer informa- eksisterende anlegg. sjon, besøk nettsiden Slett mobilen! Selv om du tar ut SIM-kortet av telefonen, vil det fortsatt ligge mye privat informasjon der. Foto: Flickr Creative Commons Telenor og Norges idrettsforbund samler nå inn gamle mobiltelefoner. Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) anbefaler å slette mobilen før du gir den fra deg. Det skriver Mobizmag.no. Innsamlingsaksjonen til Telenor og Norges idrettsforbund har som mål å samle inn mobiltelefoner. Hver telefon gir 35 kroner i klubbkassa for idrettsklubbene som er med. «Et prisverdig initiativ ( ). Men til alle som ønsker å levere sin gamle mobil til dette prosjektet, husk at selv om du fjerner SIM-kortet vil det fortsatt ligge igjen mye informasjon på telefonen. Bilder, adressebøker, e-poster, vedlegg m.v. Dersom du ikke ønsker denne informasjonen på avveie, anbefaler vi at du sletter/nullstiller telefonen før du levere den» skriver NSR på sin Facebook-side. Brannforebyggende arbeid Hvert år opplever trebearbeidende industribedrifter hendelser som kunne være unngått. For det meste får disse hendelsene mindre konsekvenser, som avbrudd i produksjon eller ødelagt utstyr, men noen ganger går det virkelig galt. Norsk Treteknisk institutt har sett på brannårsaker og tiltak for å hindre brann i treindustrien. Både forebyggende arbeid og beredskap er risikoredu- serende: Det forebyggende arbeidet reduserer sannsynligheten for at en hendelse skal skje. Beredskapen reduserer konsekvensene. Begge deler er sentrale for risikostyringen i virksomheten. Les mer om brannforebyggende arbeid i treindustrien på SIKKERHETSLEDELSE Programmet gjennomføres med 6 studiesamlinger ved BI Stavanger, oppstart 12. september BI STAVANGER Liv Anette Norland, telefon liv.a.norland@bi.no TYNGDEN DU TRENGER SIKKERHET nr

8 Portrettet Arne Nilsen har jobbet ved Norcem AS i hele 45 år og har vært aktiv i industrivernet i 43 av dem. Nå som han er pensjonist ser han frem til å tilbringe mer tid med familien. Engasjert på heltid Arne «Mister Norcem» Nilsen går av med pensjon etter 45 år i bedriften. Men han kommer ikke til å ligge på latsiden av den grunn! Personalia Arne Nilsen Alder: 62 år Bosted: Sandøya, like utenfor Porsgrunn Arbeidsgiver: Heidelberg Cement, Norcem AS Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Jeg har et snekkerverksted som jeg har bygd selv, og jeg har store planer om å lage innredning til kjøkkenet vårt hjemme. I tillegg har jeg også hytte og båt, og jeg liker å fiske. Så fritida mi vil jeg nok ikke ha problemer med, ler Arne Nilsen. Aprilsola er ikke gjerrig med lyset denne torsdagsformiddagen. Det kunne vært en hvilken som helst vårdag, men for Arne er dette en spesiell dag. Om et par timer vil han gå ut av lokalene hos Norcem AS i Brevik for siste gang før han trer inn i «de eldres rekker». Det er lite som tyder på det når man ser Arne tilbakelent i kontorstolen sin. Hyllene bak hodet hans er fortsatt fulle av ringpermer, og øynene hans formelig lyser opp når han forteller om episoder fra sin karriere i Norcem. Det er litt rart å forlate bedriften jeg har jobbet i så lenge, men jeg har greid å innfinne meg med det, så jeg tror det skal gå veldig bra, smiler Arne. 8 SIKKERHET nr

9 Portrettet Lykke til, Arne! Labsjef Petter Thyholdt var en av dem som stod i kø for å gratulere Arne og ønske han lykke til med pensjonisttilværelsen. Over 43 år i industrivernet Gjennom nesten 44 år i industrivernet ved Norcem har Arne sett og opplevd mye. Deriblant også mange mindre hyggelige episoder. Jeg har vært med å håndtere de fleste ulykker ved fabrikken siden jeg begynte i 1966, forteller han litt matt. En gang ble en mann klemt i hjel her. Jeg husker vi holdt på med livreddende førstehjelp ved sykehuset i Porsgrunn. Da stod plutselig kona til mannen i døra, og legene ba meg snakke med henne. Den samtalen var tøff, men mange slike episoder har gjort at jeg har lært mye. Arne forteller at han brenner for å hjelpe andre mennesker. Da naboen min falt ned en trapp, fikk jeg liv i han med livreddende førstehjelp. Jeg hadde ingen hjertestarter, men jeg fikk han tilbake. Det var en utrolig opplevelse, sier han. Frivillig førstehjelper I tillegg til en lang karriere som industriverner ved Norcem er Arne også aktiv i Sandøya førstehjelpsstab, hvor han vært med siden de startet opp på 70-tallet. Vi er en gjeng på sju-åtte stykker som driver med førstehjelp på Sandøya. Vi har vakt 24 timer i døgnet, egen bil, og vi kan også få tak i helikopter når det trengs. Pasientene kommer rett inn på sykehuset uten å måtte gå gjennom legevakta først. Vi får full tillit når vi ringer 113, og det er supert. Han har vært med på det meste: livreddende førstehjelp, folk som har dødd mellom hendene hans og skyteepisoder for å nevne noe. Planen var egentlig å trappe ned, men lysten etter å hjelpe er for stor. Nå blir jeg med i hvert fall ett år til, så får vi se, smiler Arne lurt. De prøver å rekruttere nye førstehjelpere, men det er en utfordring når jobben ikke er lønnet. I disse dager er det dessverre slik at hvis man ikke får betalt penger for noe, så gidder man ikke. Jeg håper Sandøya førstehjelpsstab vil leve videre. Startet som postgutt Tilfeldighetene ville ha det til at Arne skulle begynne i Norcem. Brevik-gutten Arne er født, oppvokst og bor nå på Sandøya, en kort båttur fra Norcems kontorer. Faren var yrkesfisker og trodde at Arne skulle overta etter han. Som 15-åring fikk Arne sin første jobb i Norsk Sjøkartverk, hvor han skulle være med å kartlegge alle fjordene fra Brevik til Stavanger. Han ble senere tilbudt fast jobb i Norsk Sjøkartverk, men jobben som postgutt i Norcem fristet mer. Jeg husker jeg vurderte veldig frem og tilbake hvilken av jobbene jeg skulle ta. Men jeg kom frem til at jobben i Norcem var grei og trygg. Pluss at de tjente godt her, humrer han. Han startet som postgutt i 1966, og fortsatte som elektrikerlærling året etter. Siden den gang har han jobbet som fagmann og elektriker i 38 år, hvor 28 av disse årene har vært som arbeidsleder. Til sammen har han jobbet nesten et halvt århundre i Norcem. SIKKERHET nr

10 Portrettet «Da naboen min falt ned en trapp, fikk jeg liv i ham med livreddende førstehjelp. Jeg hadde ingen hjertestarter, men jeg fikk ham tilbake. Det var en utrolig opplevelse» Arne Nilsen Hvordan tror du livet ditt hadde vært hvis du hadde takket ja til jobben i Sjøkartverket? Da hadde jeg nok vært på andre kanter av landet, og da hadde jeg ikke truffet kona jeg har i dag. Jeg traff Reidun fra Sandøya i 1970, og vi har fått tre flotte barn. Stolt av barna Arne får stjerner i øynene når han snakker om barn og barnebarn, og selv om han er tydelig stolt av sønnen som har startet egen bedrift i Kina smerter det nok at to av barnebarna er så langt borte. Det er klart det er rart at sønnen min og familien hans er i Beijing, men hadde det ikke vært for at han jobbet der hadde nok aldri jeg og kona kommet oss til Kina, sier Arne og forteller at de skal reise for syvende gang på forsommeren. I tillegg til sønnen Tom har han og kona to døtre. Vi er utrolig stolte av barna våre, og har aldri hatt noen problemer med dem. Vi har ikke vært ute og lett etter dem på kveldstid, for vi har alltid stolt på dem og har et godt forhold i dag, sier Arne med stolthet i stemmen. På avslutningen fikk Arne Nilsen overrakt NSOs hedersdiplom for sin lange karriere i industrivernet. Bypassoperasjon I 1998 fikk Arne selv kjenne på hvordan det var å være avhengig av andre for å få hjelp. Han begynte å få vondt i hjertet. Som førstehjelper tenkte jeg «nei, Arne, det kan ikke skje noe sånn med 10 SIKKERHET nr

11 Portrettet «Du er en som ordner opp, en som vet, en som kan og som vil hjelpe» HMS-sjef ved Norcem Jorunn Gundersen om Arne Nilsen deg», og jeg fant på mange unnskyldninger for at det ikke kunne være noe farlig. Det var først en vanlig lørdag jeg tenkte at dette var alvorlig, men jeg gikk på jobb på mandagen. Jeg satt på kontoret mitt, og kjente at det hogg til igjen. Bedriftslegen sendte meg rett på sykehuset. Legene fant ikke noe galt med Arne, og sendte han hjem etter kort tid. Men selv merket han at noe var feil og bestemte seg for og utredes privat. Det ble utført flere tester, men gjennombruddet kom da Arne og kona var på vei for å besøke sønnen i Trondheim. Smertene var tilbake og Arne ble lagt inn på Rikshospitalet med en gang. Da fant de fire tette årer to foran og to bak hjertet. Etter bypassoperasjonen har jeg vært i ganske bra form. Forandringen i livet mitt var enorm, og jeg skjønte at livet ikke bare består av tut og kjør. Jeg fikk et helt nytt syn på livet, forteller han. Pensjonisttreff Langbordet i kantina på Norcem er dekket med det fineste festserviset. Det er ingen tvil om hvem som er hedersgjesten. Et titalls par øyne hviler på Arne. Små vennlige gester og rosende ord ble stadig ytret, og det er tydelig at han kommer til å bli savnet. Du er en som ordner opp, en som vet, en som kan og som vil hjelpe, skryter HMS-sjef Jorunn Gundersen og knekker litt i stemmen. Påtroppende industrivernleder Geir Møller sier at han synes det er veldig rart at «mister Norcem» forsvinner. Men han kommer nok ikke til å klare å holde seg unna, så han kommer vel på besøk fra tid til annen, smiler han. Arne får også utdelt NSOs hedersdiplom for lang og tro tjeneste i industrivernet, og blir gratulert av både nåværende og tidligere kollegaer som vil ønske han lykke til videre. Flere eldre kommer inn i kantinen. De skal forberede pensjonisttreff senere same kveld. Du kan jo bare gå rett fra jobb og hit på møtet etterpå i dag, spøker en tidligere kollega. Arne blir litt brydd bak blomsterbuketter og gaver, og sier at nei, i kveld skal han slappe av hjemme. Hadde jeg fortsatt her i Norcem i fem år til, hadde jeg blitt 50-årsjubilant på bedriften. Men jeg setter pris på fritiden min og andre aspekter ved livet mitt, så det er helt greit å gi seg nå, smiler den ferske pensjonisten. Tips oss! Er det noen i DIN bedrift som gjør en ekstraordinær innsats for beredskapet? En gammel ringrev innenfor industrivernet eller en helt fersk tips oss gjerne! Rådgiver Karoline K. Åbyholm Karoline.abyholm@nso.no Tlf: / kjappe Hva er din beste egenskap? Jeg er dønn ærlig og flink til å få ting gjort. Hva gjør deg sint? Folk som lyver provoserer meg. Og hvis vi er på utrykning og jeg gir en beskjed, så blir jeg provosert hvis folk bare står der og ikke gjør noe. Hvem beundrer du? Kona mi, Reidun. Hvor er du om ti år? Jeg håper jeg er like sprek og har god helse, og at jeg kan gjøre de samme tingene som jeg gjør i dag. Jeg håper jeg fortsatt kan bistå folk som trenger hjelp og at jeg ikke er en sinke. Hva tenker du når du hører ordet «beredskap»? Da tenker jeg å hjelpe andre mennesker. SIKKERHET nr

12 Førstehjelp Pasientene pakkes inn i bobleplast for å unngå varmetap. Effektiv redning av pasienter Ved å optimalisere arbeidet på skadeskadet kan man spare tid og liv! Tekst og foto: Geir Ringberg, NSO I Norge har vi mange ressurser som står klare til å hjelpe hvis en storulykke er et faktum. Å være forberedt er en viktig del av industrivernets virke man må øve og trene for å stå sammen når det virkelig skjer. Da er det viktig med en definert ledelse, gi alle innsikt i de gjeldende prinsipper og tilstrebe at de har det utstyret de trenger for å løse oppgavene. Optimalisert Pasient Evakuering i Norge «Større industriområder med industrivern bør ha egnet båremateriell. Det er viktig at utstyret plasseres slik at det er enkelt å ta med ut», sier Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en fagartikkel i ambulanseforum nr. 4/2009. Dette utsagnet gjorde oss nysgjerrig, så vi bestemte oss for å delta på TAS OPEN, et tredje kurs i tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid. Opplegget var i hovedsak bygd opp med mange praktiske øvelser ute med teoretisk innføring innimellom. Det å få teoretisk input, der vi får anledning til å prøve alt fra hurtigfrigjøring til triangering ute sammen med de som skal forestå redningen, ga veldig mye positiv erfaring. Enkle prinsipper Under kurset var det er mye som «skjedde», det var mange skadde og det var et absolutt behov for riktig og rask prioritering og god kommunikasjon. Det er alltid rom for forbedringer uansett om man er i industriver- 12 SIKKERHET nr

13 Førstehjelp Ved å bruke TAS Triage-skjemaet kan man raskt starte opp evakueringskjeden. net eller kommer fra de profesjonelle etatene. Man trenger kun noen enkle samhandlingsprinsipper basert på riktig fokus til riktig tid. Forebygging av hypotermi Tenk deg en situasjon med flere skadde på området, og hvor omgivelsene ikke alltid tilsier at man skal tenke på varmekonseverende behandling. Det å sette forebygging av hypotermi i system må tas alvorlig hele året, og særlig når pasientene befinner seg utendørs. Det foreligger sjelden prosedyrer for dette, og man har derfor ikke vært like bevisst på dette. Det er nå kommet et system som tar dette på alvor. Det er enkelt og krever minimalt med tid og utstyr. Man må ha utstyr som er lett å transportere og lett å bruke. Du trenger: En lett båre som ikke leder kulde eller varme, som kan følge pasienten helt inn til sykehus. Bobleplast og tape. For å hindre at pasienten får varmetap. Refleksbånd som sier noe om pasientens status, som skal følge pasienten helt inn. Merking av pasienter Det skal gjøres en triage (rask prioritering etter alvorlighetsgrad) av pasienter i en ulykke/katastrofesituasjon. Filosofien til Norsk Luftambulanse går ut på at alle som har litt opplæring kan utføre denne prioriteringen med «vanlig», «haster» og «akutt» ved bruk av refleksbånd som festes på pasientens arm. Refleksbåndene er selvlåsende og går ikke ut på dato, kan brukes flere ganger og har lav kostnad. Bårer Hver pasient skal ha sin egen båre. Uten nok bårer, vil en måtte løfte pasienter av og på de bårene som finnes på skadested, ved levering og flytting på samleplass og i akuttmottaket. Dette er mannskaps- og tidkrevende, belastende og smertefullt for pasienten og utgjør en betydelig risiko. Luftambulansetjenesten og 330-skvadronen har slike egnete bårer i egne enheter á fem bårer på sine baser. Bårene er en viktig ressurs for hele evakueringskjeden, og industrivernet bør også ha dette. Det er viktig at utstyret lagres hensiktsmessig og er lett å ta med ut. Skadested I den tidlige fasen er det underskudd på helsepersonell og disse må prioritere livreddende førstehjelp. Man må derfor sørge for at det kommer bårer tidlig frem til skadested. Hver pasient blir lagt på sin båre, pakket inn i bobleplast og merket med refleksbånd. Pasient blir isolert fra bakken, og flyttes ikke fra båre til båre. Dette gir mindre smerter for pasienten og tidsgevinst. Helsepersonell vil kunne hjelpe til ved opplastning på bårer og innpakking, mens andre tilstedeværene kan bære. I industrien jobber det mange som ikke er involvert i industrivernet. Men ansatte er en viktig ressurs ved reelle ulykker og særlig som innbæringsressurs og som støtte- og trøsteressurs. Samleplass og videre transport Organiseringen er viktig på samleplass. En gjentatt og riktig triangering effektiviserer arbeidet på samleplassen. Ved at alle pasienter ligger på egne bårer er det lett å flytte pasienter internt. Samleplassen deles inn i «akutt», «haster» og «vanlig». Når en pasient blir dårligere på haster, er det SIKKERHET nr

14 Førstehjelp enkelt å flytte han/hun over på akutt. Hvis det er fare for at samleplassen må evakueres grunnet nye farer, er det raskere og enklere å evakuere hvis alle har hver sin båre. Effektiv og skånsom evakuering/ transport videre er en stor fordel når hver pasient ligger på egen båre. En båre (som for eksempel en katastrofebåre) som er tilpasset alle ambulanser, helikoptre og som kan gå rett inn i en røntgenmaskin, gjør at flaskehalsen med transportetappen er kortet ned vesentlig. Det blir mindre smertefullt for pasientene samt raskere avlevering på sykehus. Det er viktig å holde hodet kaldt, slik at man kan gjøre gode vurderinger og prioriteringer på et skadested. Pasientene bør flyttes så lite som mulig for å unngå skader. Norsk Luftambulanse vil innføre mer effektiv merking av pasientene. Hver pasient vil få et refleksbånd som gjør at helsepersonell raskt skal kunne skille mellom de skadde. Triage En sentral del av skadestedshåndtering er sortering og prioritering av skadde. Denne oppgaven legges ofte til helsearbeidere, men kunnskapen om pasientsortering er også aktuelt for andre faggrupper som er involvert i arbeid ved større skadested. Deriblant industrivernet, som er først på plass. Hele målsetningen er at pasientsortering sørger for at: Rett pasient kommer til Rett plass til Riktig tid. Derfor er forslaget fra Norsk Luftambulanse om en felles nasjonal standard for pasientsortering (triage) et enkelt og effektivt system som «alle» kan bruke. TAS-Triage bygger på en enkel fysiologisk modell som dynamisk vurderer forandringer i vitale parameter etter skade. Man skaffer seg raskt oversikt over hvem som kan gå, hvem som kan prate og hvem som ikke gjør rede for seg. Slik at man raskt kan starte opp evakueringskjeden. Noe feilprioritering kan skje, men kan raskt rettes opp ved hyppig re-triangering. Husk at pasientens tilstand kan forverres og forbedres gjennom evakueringskjeden. Hvis alt innsatspersonell fra skadested inntil sykehus er kjent med triageprinsippene optimaliseres pasientflyten. Det tverrfaglige samarbeidet blir dermed systematisert, og man sparer tid og liv. Kilde: kursheftet TAS 3 Stiftelsen Norsk Luftambulanse 14 SIKKERHET nr

15 Førstehjelp TAS OPEN Begrepet OPEN står for Optimalisert Pasient Evakuering i Norge. Den korte versjonen om TAS OPEN er å få alle som trenger medisinsk behandling til riktig sykehus på kortest mulig tid, med best mulig medisinsk behandling og rett bruk av ressurser. * Livreddende behandling * Effektiv og riktig prioritering av pasienter (Triage) * Mange bårer til skadested tidlig * Forebygge hypotermi * Gjennomføre rask og skånsom evakuering/transport * Pasient hurtigst mulig til riktig behandlingsnivå * God medisinsk behandling fra skadested til sykehus * Bruke mannskaper og utstyr effektivt * Utnytte alle ressurser maksimalt * Fordele oppgavene optimalt. Grønt refleksbånd betyr vanlig, gult for de litt mer kritiske, rødt bånd for de akutte og hvitt/ grått for livløs. Bårene Norsk Luftambulanse bruker kan gå rett fra helikopter, til ambulanse og inn i røgntenmaskin. På den måten blir flaskehalsen ved transportetappen kortet ned. Uten nok bårer må pasientene flyttes mer enn nødvendig. Dette er ikke bare smertefullt for pasienten, men også mannskaps- og tidskrevende. SIKKERHET nr

16 Beredskap «Føre-var» gir tryggere hverdag Det blir stadig færre personskader i industrien. Utviklingen i antall personskader i industrien har vært jevnt nedadgående de siste tiårene. Det skrives Norsk Industri på sin nettside. Det var færre skader med og uten fravær i 2010 sammenliknet med Det var i fjor ingen dødsulykker i bedriftene som rapporterer personskader til Norsk Industri. Avdekkede forhold Norsk Industri mener økt tilløpsrapportering bidrar til mindre risiko, bedre drift og færre personskader. Innrapportering av tilløp til skader og uønskede hendelser er en viktig del av det forebyggende HMSarbeidet, sier fagsjef i Norsk Industri, Pernille Vogt. Hensikten er å øke oppmerksomheten til alle ansatte på store og små farlige forhold i hverdagen. Farlige forhold blir slik avdekket og kan lukkes før skade skjer. Mange innrapporterte tilløp viser at det er en god kultur for dette i virksomhetene. Fagsjef i Norsk Industri Pernille Vogt Foto: Norsk Industri Tre farlige forhold Erfaring tilsier at virksomheter som lykkes med å mobilisere ansatte til å bli mer oppmerksomme på farlige forhold og melder fra om disse, og som har et system til å «lukke avvikene», på sikt vil gjøre færre feil, få mer fornøyde kunder og ikke minst færre personskader. Vogt oppfordrer alle virksom- Det blir stadig færre og færre personskader i norsk industri. hetene til å sette seg som et mål at alle ansatte skal rapportere om minst tre farlige forhold hvert år. Dette er for å minske risikoen er det i tillegg av stor betydning å snakke om de alvorlige nesten-ulykkene og personskadene som inntreffer, sier hun. Artikkelen er også publisert på norskindustri.no Statoil skal gi bedre opplæring Statoil vil bedre opplæringen av sine sokkelansatte og gi mer trening på risikofylte arbeidsoppgaver. Slik skal de redusere sjansen for uønskede hendelser i fremtiden. Det melder Stavanger Aftenblad. HMS-hensynet har førsteprioritet i Statoil. God samhandling mellom ledelse, foreninger og verneombud øker kvaliteten i dette arbeidet. Sammen er vi blitt enige om de viktigste områdene hvor vi skal samarbeide for å bedre HMS-standarden i selskapet, sier Statoil-direktør Øystein Michelsen. Statoil har siden 2008 har fire prioriterte satsningsområder innenfor HMS: Lederskap og etterlevelse Forbedret risikoforståelse og risikostyring Forenkling av styringssystemet og effektive arbeidsprosesser Teknisk integritet og barriereforståelse 16 SIKKERHET nr

17 IT-sikkerhet Ønsker mer sertifisering Krav om sertifisering av IT-produkter vil gi bedre sikkerhet, mener SERTIT. Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Selv om IT-utviklingen beveger seg i rekordfart, er det ingen krav til at ITprodukter skal sertifisering og offentlig godkjennes. SERTIT er en offentlig myndighet med rett til å utstede internasjonalt anerkjente sertifikater. SERTIT er tilknyttet fire evalueringsfirmaer to i Norge, ett i Nederland og ett i USA som driver med evaluering av IT-produkter. Bedrifter og firmaer kontakter disse firmaene, mens SERTIT fungerer som en uhildet tredjepart som etterser at evalueringen gjennomføres i tråd med kriteriene. Vi kommer med vår vurdering og bestemmer om et produkt blir sertifisert eller ikke, forteller leder i SERTIT Kjell W. Bergan. Kan gi mer tillit I Norge er det kun Forsvaret som krever sertifiserte produkter i forbindelse med gradert informasjon. Bergan synes flere burde ha dette kravet, og mener det er mange fordeler med å bruke nettopp slike produkter. Å bruke sertifiserte produkter kan gi tillit til virksomheten. I tillegg Senioringeniør Lars Borgos i SERTIT håper sertifisering vil bli innført som et krav for norske IT-produsenter. vil sikkerheten og beskyttelsen bli bedre, og man reduserer risikoen for at kritisk informasjon kommer på avveie. Senioringeniør Lars Borgos forteller at det vil bli innført en forskrift i Sverige som vil kreve sertifisering av visse typer produkter. Vi håper at disse signalene fra Sverige vil smitte over til Norge. Da kan kunder selv sette krav, og være sikre på at produsentene holder et visst kvalitetsnivå, sier han. Karoline.abyholm@nso.no SIKKERHET nr

18 Spørreundersøkelse om NSO Ryddige og profesjonelle, eller Da Næringslivets Hovedorganisasjon inviterte brukerne til å si sin mening om NSO, var to av kommentarene: «NSO oppfattes som ryddige og profesjonelle. God kursvirksomhet». «Det er litt å sette geita til å passe havresekken». Anne Andersen er daglig leder av ivekst as, en arbeidsmarkedsbedrift i Larvik med 70 arbeidstakere: - Mitt inntrykk er at NSO er seriøst og profesjonelt. De gjør det lett å finne informasjon og bidrar til å gjøre sikkerhetsarbeidet enklere. Ånon Narvik er ingeniør og industrivernleder ved Industri & Montasjeservice as, Akland ved Risør, med 60 sysselsatte: - NSO er imøtekommende ved telefonhenvendelser, og bidrar positivt til å øke sikkerheten i bedriften. Av Harald J. Bergmann Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som har det administrative ansvaret for NSO. I desember 2010 gjennomførte NHO en spørreundersøkelse blant de industrivernpliktige virksomhetene for å få bedriftsledernes vurdering av NSO og NSOs arbeid. I alt 304 bedriftsledere besvarte spørsmålene. Sikkerhet har fått innsyn i de anonymiserte resultatene. Bedriftene tilfreds med NSO Av de 304 bedriftslederne hadde 200 hatt medarbeidere på NSO-kurs og 115 hadde hatt tilsynsbesøk fra NSO de siste tre årene. Svarene er stort sett hyggelig lesning for NSO. For eksempel sa ni av ti at de, sett under ett, er fornøyde med NSOs virksomhet. 95 prosent samtykket i at NSO arrangerer kvalitetsmessig gode kurs, og at det er relevante opplæringstilbud som tilbys. Et stort flertall mente at NSO-tilsynet hadde gitt læring for bedriften, og at tilbakemeldingen etter tilsynet var konkret og forståelig. Mer enn 80 prosent var enige i at det ikke er problematisk at NSO som tilsynsmyndighet er administrativt tilknyttet NHO. De påstandene der svarene sprikte mest, var «NSO bidrar til bedre og mer optimal etterlevelse av regelverket enn andre HMS-tilsyn» og «Avgiften til NSO står i rimelig forhold Det er ikke problematisk at NSO som tilsynsmyndighet er administrativt tilknyttet NHO: NSO tilbyr relevante opplæringstilbud: Foto: H. Bergmann 18 SIKKERHET nr

19 geita og havresekken..? Spørreundersøkelse om NSO «Et stort flertall mente at NSO-tilsynet hadde gitt læring for bedriften, og at tilbakemeldingen etter tilsynet var konkret og forståelig». til hva andre HMS-tilsyn fakturerer». Her svarte om lag tre av ti virksomheter «vet ikke», men blant dem som hadde gjort seg opp en mening var flertallet enige i påstandene. Både ris og ros Det siste spørsmålet var et fritt tekstfelt, der NHO spurte «Med utgangspunkt i din kjennskap til NSOs virksomhet, har du andre synspunkter/ meninger om NSO og NSOs arbeid?» Her ble det mildt sagt gitt uttrykk for svært ulike interesser, og noen hadde fått anledning til å lufte ut betydelig oppdemmet sinne. Innholdet i de 55 utsagnene sprikte kolossalt. Det var de fem fra Møre som ønsket NSO-kurs på Nordvestlandet. Og det var de som skrøt av NSO, bladet Sikkerhet og nettstedet nso.no. Klapp på skulderen og spark på leggen Sitatene i innledningen er hentet fra den delen av undersøkelsen der man kunne si hva man ville. Her er tre som virkelig har fått NSO i vrangstrupen: Inspektørs opptreden er arrogant, nedlatende og viser liten virkelighetsforståelse. NSO bør legges ned, eller konkurranseutsettes eller andre bør få opprette konkurrerende tilsyn. Denne undersøkelsen er vel laget for å skaffe berettigelse for egen eksistens. Siste svarer har vel misforstått hele saken. Det var ikke om seg selv NHO spurte... Men stort sett ga også de fleste av kommentarene uttrykk for tilfredshet: Godt fornøyd med NSO aktivitetsnivå og kvalitet. Vi kunne ha tenkt oss hyppigere revisjon. Opplever NSO som en effektiv og lite byråkratisk virksomhet, som har fokus på resultat på sitt fagområde, for sine medlemmer. Fortsett med det. Vi lar tallene tale for seg. NSO gjennomfører kvalitetsmessig gode kurs: NSO gjennomførte tilsynet på en måte som også ga læring for oss NSOs tilbakemelding etter tilsynet var konkret og forståelig SIKKERHET nr

20 Spørreundersøkelse om NSO «Xtrata har alltid fått meget gode tilbakemeldinger fra sine innsatsmannskaper og ledere etter at de har vært på kurs, øvelser eller samlinger med NSO». Øivind Stensta Daglig leder ved Xstrata Nikkelverk AS Øivind Stenstad. Foto: Xstrata Naturlig kontakt innen industri beredskap Sikkerhet tok kontakt med Øivind Stenstad, daglig leder ved Xstrata Nikkelverk AS i Kristiansand, som vi antok var en av dem som hadde svart på NHOs undersøkelse. Det hadde han. Du fikk stort sett spørsmål om hvor enig eller uenig du er i en rekke påstander, Stenstad. Er NSO en naturlig kontakt innenfor fagfeltet industriberedskap? Bedriften har i en årrekke benyttet seg av NSO-kurs og hjelp til større øvelser. Kurs og øvelser har vært Sett under ett, hvor godt fornøyd er du med NSOs virksomhet? godt tilpasset kravet til opplæring og de behov bedriften ville kunne få i en beredskapssituasjon. At NSO er en naturlig kontakt innen industriberedskap er helt naturlig da de også er tilsynsmyndighet og følger opp industriberedskapen gjennom denne funksjonen. NSO har også medarbeidere med lang erfaring innen flere fagfelt som det ofte har vært aktuelt å rådføre seg med. Prosessbedrifter med kompliserte prosesser og utstyr vil også ha behov for ekspertise ut over det NSO kan tilby for blant annet å velge rett beredskapsutstyr og NSO er en naturlig kontakt innenfor fagfeltet industriberedskap kapasitet. Her har NSO ofte bidradd med kontakt til ressurspersoner eller andre som har kunnet bidra. Hva med påstanden om NSOs opplæringstilbud? At det er relevant og holder kvalitet? For innsatslederne har det vært en god teoretisk opplæring med praktiske øvelser. Bedriften har alltid fått meget gode tilbakemeldinger fra sine innsatsmannskaper og ledere etter at de har vært på kurs, øvelser eller samlinger med NSO. Kursene har vært godt gjennomført med gode foredragsholdere og målrettede program. I de senere årene har risikovurdering og -håndtering blitt begreper som også et industrivern må forholde seg til. Innen dette feltet kunne NSO med fordel ha satset mer. Behovet for kunnskap og erfaring vil nok variere fra små bedrifter til store kompliserte prosessanlegg. Denne forskjellen kunne med fordel komme bedre frem i opplæringstilbudet. At SIMKAT ikke lenger er et krav til de store, er uheldig, da treningen ga en stor grad av mestringserfaring som er vanskelig å få til på vanlige øvelser, avslutter Stenstad. harald.bergmann@nso.no 20 SIKKERHET nr