Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2015

Transkript

1 Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum - 1.gangsbehandling, utlegging til offentlig ettersyn Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2015 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2013/1789 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Repr Gro-Marith Villadsen, Ap satte på vegne av Ap og Sp, fram følgende forslag til pkt 2 til rådmannens forslag. 2. Før andre gangs behandling sendes saken til komitè for Utvikling. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak og tilleggsforslaget fra Ap og Sp. Vedtak i Formannskapet Formannskapet gir sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven Før andre gangs behandling sendes saken til komitè for Utvikling. --o0o-- Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven

2 Vedlegg i saken: Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum vedlegg til planbeskrivelse Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til reguleringsbestemmelser Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum forslag til plankart Sakens bakgrunn Kommunestyret vedtok å rullere sentrumsplanen for Stokmarknes fra Planen hadde status som kommunedelplan med plan-id SM23. Først i 2011 ble planprogrammet ferdig gjennom formannskapets vedtak i sak PS 18/2011. I 2013 bestemte formannskapet å revidere planprogrammet fordi man først ville lage en reguleringsplan for sentrum og når den var ferdig, en for sykehusbukta. Dette av økonomiske grunner slik at man kunne fordele kostnadene over tid. Nytt vedtak ble følgelig gjort i sak PS 83/2013. Rådmannen vil med dette fremlegge første utkast til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum for politisk behandling og vedtak om offentlig ettersyn. Fakta i saken Politikerne definerte følgende resultatmål for sentrumsplanen i planprogrammet fra 2013: Etablere miljøgate i Markedsgata med siktemål å skape en triveligere og mer trafikksikker sentrumsgate for brukerne. Sluse mer av biltrafikken til Havnegata. Miljøgatas utstrekning vil være fra der Markedsgata møter Havnegata til der Rådhusgata møter Idrettsvegen. Fremme torgplassen som byens hovedmøteplass for aktivitet og rekreasjon. Utrede en hensiktsmessig plassering av den nye hurtigbåtkaia spesielt med tanke på trafikksikker skolevei for skoleelever som blir overflyttet fra Innlandet. Overbygg over det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken». Etablere en kystpromenade fra Nordneskaia til Børøybrua. Tiltaket vil være viktig for turister, besøkende og innbyggerne og vil også være positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Kystpromenaden tenkes etter hvert forlenget under Børøybrua til utfyllingsområde i sykehusbukta. Bedre forhold for sjøtilgang for båtfolket. Her tenkes bl.a. flere besøksbrygger. Utnytte grøntområdet rundt rådhuset på en bedre måte med henblikk på rekreasjon, aktivitet (f.eks. utekonserter o.l.) og funksjonalitet (f.eks. nye parkeringsarealer). Undersøke evt. fortettingspotensiale for boliger i området mellom Ranværingsgata og Skarveien. Det vises for øvrig til planprogrammet vedtatt i , og vedlagte planforslag. Vurderinger Rådmannen har lagt opp til en nøktern reguleringsplan for sentrum, slik at kommunen får muligheter til å gjennomføre planen. Selv om nøkternhet er vektlagt er det viktig å få frem at planarbeidet vært omfattende og komplisert med en rekke nødvendige utredninger. Oppfølging av resultatmål fastsatt i planprogrammet: Resultatmålene er håndtert på følgende måte i reguleringsplanen: Miljøgate: Rådmannen foreslår å justere lengden på miljøgata slik at den går fra Hurtigrutens hus til krysset Skarveien/Markedsgata. Begrunnelsen for dette er at 1

3 rådmannen ønsker en sammenheng mellom forretningsgata og miljøgata slik at man får et økende antall gående og syklende i butikkarealene, noe som vurderes som positivt for handelen. Reguleringen av flata til Miljøgata er i planforslaget gjort ganske åpen, som eksempelvis betyr at vi ennå ikke har tegnet inn fortauarealer og grøntanlegg. Rådmannen ønsker at dette skal tegnes av arkitekter og i samarbeid med borgere, foreninger og næringsliv slik at man får en god arkitektonisk og funksjonell løsning basert på faglige råd, og innkomne ønsker. Videre foreslår rådmannen å gjøre Ranværingsgata enveiskjørt, dvs. at det kun blir tillatt å kjøre ut fra Markedsgata inn i Ranværingsgata. En slik løsning medfører at man sluser mer av gjennomgangstrafikken til/fra Tømmervika ned i Havnegata slik planprogrammet anviser. Dette vil avlaste Markedsgata. Ranværingsgata (og nordre del av Markedsgata) er fylkesvei, og skal nevnte løsning kunne realiseres må strekningen nedklassifiseres til kommunal veg fordi fylket ikke tillater enveiskjørte fylkesveier. Rådmannen innstiller derfor at her må foretas et makebytte der kommunen overtar Ranværingsgata fra Havnegata og til Markedsgata, samt del av Markedsgata som er fylkesvei. Fylket overtar Havnegata og noen få meter av Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. For å få dette til må egen sak om makebytte lages, som må sluttbehandles i kommunestyret og i fylkestinget. Fylket v/ Statens Vegvesen vil kreve at Havnegata er ferdig opprustet slik at den tilfredsstiller gjeldende regler. I tillegg må nevnes at ved å nedklassifisere nordre del av Markedsgata til kommunal vei vil vi få større råderett over gata, i og med at det da bare er kommunen som forvalter denne. Dette ser rådmannen på som gunstig. Det er viktig at det politiske nivå er oppmerksom på at dersom det ikke ønskes enveiskjøring i Ranværingsgata, så må rundkjøring som foreslås i krysset Ranværingsgata/Fv82 tas vekk, evt. flyttes lenger mot sør noe som vil medføre at både Ranværingsgata 5 og 7 må eksproprieres og byggene rives, noe som kan bli ganske fordyrende. Dette er analysert av plankonsulent v/ Asplan Viak. Rundkjøring vil uansett medføre en innløsningsrett for beboere av Ranværingsgata 5 for deler av eiendommen. Huset kan bestå men kommer kloss inntil veiskulder. Vi har ingen muligheter å forskyve rundkjøringen enda nærmere brua, for å komme unna Ranværingsgata 5 i flg. forhandlinger med vegvesenet. Alternativet til rundkjøring er å beholde T-krysset som i dag, dog med en viss oppgradering slik at trafikken kanaliseres bedre, og krysset er i henhold til håndboka til Statens vegvesen. Dette er det rimeligste forslaget. Likevel legger rådmannen frem forslag til rundkjøring da slik løsning gir den beste trafikkflyten og trafikksikkerheten. Det gjøres også oppmerksom på at støyanalysen som er lagt til grunn, jf. vedlegg til planbeskrivelsen er laget med tanke på kjøring i begge retninger i Ranværingsgata slik som i dag. Konsekvensen av å gjøre Ranværingsgata enveiskjørt er at trafikkmønsteret endres, og da må en ny støyanalyse gjøres. Støyanalysen er helt sentral med hensyn til dimensjonering av bygg, nye så vel som rehabiliterte. Videre må nevnes at ved å sluse mer av trafikken ned til Havnegata vil kommunen etter all sannsynlighet få utgifter med å støysikre fasadene på Stokmarknes brygge i henhold til støyforskrift T Torgplassen fremmes som byens senter, og rådmannen ønsker at den skal være en del av miljøgateprosjektet. I reguleringsplanen foreslås gjennomgående økt byggehøyde i sentrum men ikke på bygg som grenser til torget. Videre ønsker man å bevare siktlinjen fra V.D.Hals gate, over torget og mot sjøen og selvsagt sikten fra torget mot sjøen. Videre at man beholder bussholdeplassen på nedersiden av torget.

4 Det er i plankartet lagt inn egne hensynssoner for sikt mot sjøen for å vektlegge tilknytningen mot havet, jf. planprogrammet pkt Ny kai for bilførende ferge med anledning til å betjene biltrafikk er ikke med i plankartet, men her er lagt av tilstrekkelige formålssoner i sjø for slik kai. Tidligere har vi utredet slik kai nedenfor hekken av gamle Finnmarken, men dette synes lenger ikke aktuelt fra den lokale havnemyndighet. Andre løsninger har vært diskutert uten at man har kommet til noe konkret. Det nærmeste man har kommet er en kai ved taxisentralen mot brua. Her kan imidlertid nærheten til brua og dybdeforholdene sette begrensinger. Overbygg over det gamle hurtigruteskipet Finnmarken kjører som et eget prosjekt som er igangsatt. I reguleringsplanen har man sørget for å ha romslig med arealer til overbygget med tilhørende nødvendige arealer, også i sjø. I reguleringen legges det opp til arealer for kystpromenade fra Nordnes til Børøybrua. Hvor promenaden skal gå i nærheten av gamle Finnmarken er imidlertid ikke avklart. Videre ønsker rådmannen å forlenge påbegynt kystpromenade ved besøkskaia slik at den avsluttes ved taxisentralen. I reguleringen er det laget rom for å kunne forlenge besøkskaia for småbåter mot taxisentralen. Rådmannen har foreslått å redusere den sørlige delen av planområdet. I planprogrammet la man opp til at den sørlige delen gikk helt til den nye bussholdeplassen på nedersiden av sykehuset. Rådmannen ønsker at den sørlige avgrensingen skal gå opp Skarveien, inkl. to bygg på sørsiden av veien. Begrunnelsen for reduksjonen var at rådmannen ønsker en rendyrking av sentrum som miljø- og handleområde. I tillegg var her ikke planlagt andre aktiviteter sør av Skarveien enn å utnytte grøntområdet utenfor rådhuset. Her er nylig vedtatt en reguleringsplan for brannstasjonen som tar i seg kongeparken og grøntområdene der, og evt. tiltak bør løses innenfor denne. Videre jobber kommunen med å få flere parkeringsplasser ved siden av rådhuset. Etter rådmannens skjønn synes det da som unødvendig å lage en plan til for området rundt rådhuset. Vedr. fortettingspotensialet for boliger mellom Ranværingsgata og Skarveien inneholder planforslaget en regulering som gjør det mulig å etablere både boliger og forretninger i området. Arealet er imidlertid i privat eie, og det er opp til disse å videreutvikle området. Andre tiltak som er utredet: Rundkjøring, Fv82 ved Ranværingskrysset. Krysset er i dag et ulykkepunkt, i tillegg oppleves trafikkopphopninger i rush-tiden. For å kjøre trafikkavviklingen sikrere og mer effektiv foreslås her en rundkjøring. I tillegg foreslås å legge søndre del av Havnegata noen meter mot øst slik at svingen rundt Elkjøp blir mer oversiktlig. Som nevnt tidligere vil en forskyvning av rundkjøringen mot sør fordyre prosjektet betydelig. Plassering av rundkjøring slik som i plankartet vil gjøre at beboerne vil få en innløsningsrett for deler av eiendommen. Alternativet til rundkjøring er et T-kryss som i dag, dog i en oppgradert form for å kanalisere trafikken. Dette vurderer rådmannen som en dårligere løsning. Utnyttelsesgradene i sentrum er til dels utdatert. I enkelte områder har man for lengst gått over tillatt grense. I reguleringsplanen er utnyttelsesgraden økt betraktelig for å kunne fortette, og utnytte arealene bedre. Byggehøydene i sentrum er også revidert. På en god del bygg foreslår rådmannen å øke byggehøyden, mens på andre bygg bør det være slik som det er.

5 Det utarbeides en egen formings- og byggeskikkveileder for planområdet for å øke de estetiske kvalitetene slik at trivselen økes. Dette nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Parkeringsnormer foreslås inntatt i planen, så også en ordning for frikjøp av parkeringsplasser. Det foreslås innført krav om areal til sykkelparkering i alle byggetiltak. Tidligere reguleringsplaner: Når endelig planvedtak gjøres må tidligere reguleringsplaner innenfor planområdet oppheves: o De deler av kommunedelplan SM23 for Stokmarknes av 1992 som inngår i planområdet må oppheves og området inntas i områdereguleringsplan for Stokmarknes. o Reguleringsplan SM25 for trekantbygget og hurtigruteskipet «Finnmarken» av 1996 må oppheves og området inntas i områdereguleringsplanen. o Reguleringsplan SM27 Taxisentralen av 1999 må oppheves og området inntas i områdereguleringsplanen. Veien videre etter at reguleringsplanen er vedtatt: Sak til kommunestyret og fylkestinget om makebytte der kommunen overtar Ranværingsgata fra Havnegata og til Markedsgata, samt del av Markedsgata som er fylkesvei. Fylket overtar Havnegata og noen få meter av Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Rådmannen foreslår at her engasjeres et arkitektfirma som kan tegne miljøgata samt lage en form og byggeskikkveileder for sentrum. Resultatet vises frem på folkemøte, og drøftes for videre oppfølging og politisk behandling. Økonomiske konsekvenser Etablering av Miljøgate vil påføre kommunen utgifter, noe er avsatt i eksisterende budsjett. Resten søkes finansiert via fylkeskommunens stedsutviklingsmidler. Etablering av rundkjøring ønskes finansiert av fylkeskommunen som veieier, men her kan også bli en god del kommunale utgifter. Makeskiftet kan koste noe da fylkeskommunen krever å overta en gate som tilfredsstiller aktuelle bestemmelser, og i den forbindelse kan det hende at her blir kostnader for kommunen i tilknytning til evt. oppgraderinger. Konklusjon Rådmannen tilrår ovenfor formannskapet å gi sin tilslutning til forslag til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven