REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

Transkript

1

2 REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER I 18 RAPPORT VED HALLVARD RAMFJORD OG TROND EINAR BROBAKK INSTITUTT FOR BIOLOGI NTNU ISSN

3 F O R O R D Herved presenteres rapport nr. 39 over de årlige registreringer av luftens innhold av pollen og sporer som siden 198 er blitt utført ved Institutt for biologi, NTNU. I det store materialet som er analysert konsentreres rapporten omkring behandling av forekomsten av allergifremkallende pollen- og sporetyper. Dette er en naturlig konsekvens av det nære samarbeidet med Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som særlig f.o.m har vært av avgjørende betydning for videreføring av registreringene. Siden 1998 har staten årlig bidratt vesentlig til driften, i dag via Helsedirektoratet. I utgangspunktet er det viktigste anliggendet for dette samarbeidet å drifte en fullverdig pollenvarslingstjeneste overfor landets allergikere og astmatikere. Den nasjonale strategiplanen 8-12 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer fastslår at pollenvarslingstjenesten skal videreføres og styrkes, noe den kommende tiårsplanen følger opp. Fra 13 er pollenvarslingen tatt inn på statsbudsjettet, noe som er et gledelig gjennombrudd for framtidig kontinuitet. Tjenesten er nå basert på grunnlagsdata fra i alt tolv stasjoner. I ble pollenvarslingen evaluert av NOVA på oppdrag fra NAAF og Helsedirektoratet. Utbredelsen av ulike former for luftveissykdommer er økende i Norge, særlig i tettstedene. På den bakgrunn er det viktig å merke seg at en MMI- undersøkelse fra 1998 viste en andel av 1/3 av spurte brukere av pollenvarslingen hvor nytteeffekten var helt vesentlig m.h.t. forebyggende tiltak og medisinering, mens 1/5 p.g.a. varslingsservicen hadde færre fraværsdager fra skole eller arbeid. Anslag på forekomsten av allergi/astma i befolkningen ligger for tiden i overkant av %. Overvåkningen av organisk partikkelspredningen i luftmiljøet er altså påaktet i befolkningen, og har bl.a. gitt helseforebyggende og dermed samfunnsnyttig effekt. For hver sesong øker det akkumulerte datamaterialet, og parallelt med det mulighetene forøkt statistisk viten omkring fagområdet, som ligger i grenseland mellom biologi, meteorologi og medisin. Det er derfor viktig og gledelig at de ovennevte institusjoner i samarbeidet med helsemyndighetene prioriterer videreføring av arbeidet. Trondheim i november 18 Hallvard Ramfjord Seniorforsker 2

4 INNHOLD side 1. INNLEDNING 4 2. METODIKK Registrering Analysearbeid Fremstilling 6 3. GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN Tilpasning til vindspredning Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling 8 4. KORT PRESENTASJON AV STASJONENE Beliggenhet og lokal vegetasjon Lokale klimaforhold 9 5. POLLENREGISTRERINGER OR (Alnus) Hassel (Corylus) Selje/pil/vier (Salix) Bjørk (Betula) Gress (Poaceae) Burot (Artemisia) Beiskambrosia (Ambrosia) Øvrige pollenregistreringer Totale pollenregistreringer fram til SPOREREGISTRERINGER Cladosporium Alternaria Totale registreringer 18, soppsporer VARSLINGS/MELDINGSTJENESTEN 18/ LITTERATUR ENGLISH SUMMARY 89 3

5 1. INNLEDNING Registreringer av pollen og sporer i luft startet for Midt-Norges vedkommende høsten 1979, da Botanisk institutt ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) fikk montert en pollenfelle på Tyholt værstasjon i Trondheim. Hensikten var dels å opprette meldingstjeneste overfor allergikere og dels å skaffe informasjon til mer generell naturvitenskapelig anvendelse. Pollenfella ble stilt til disposisjon av Norges Astma- og Allergiforbund. Tyholt ble valgt som lokalitet på grunn av stedets åpne beliggenhet, og fordi man her på den tid hadde kontinuerlige klimaregistreringer på stedet. I tillegg til Tyholt opprettet Botanisk institutt i mars 1981 en fellestasjon på Værnes, Stjørdal. Erfaringer fra denne sesongen (Ramfjord 1981) viste godt samsvar i materialet fra de to innsamlingslokalitetene. På det grunnlaget ble stasjonen på Værnes funnet overflødig i en regional sammenheng og følgelig nedlagt. Universitetet i Trondheim markerte sin positive holdning til fagfeltet ved å bevilge et treårig universitetsstipendium i aerobiologi (studiet av organiske partikler i luft, deres opphav, passive spredning og nedfall) for perioden Instituttet hadde i 1982 i alt fem pollenfeller i drift, på stasjonene Vardefjell v/mosjøen, Tyholt i Trondheim, Vigra v/ålesund samt ved Kongsvold og Fokstua fjellstuer på Dovre. Foran sesongen 1983 ble driften ved fellestasjonene på Vardefjell og Fokstua innstilt, og registreringene i Trondheim og ved Ålesund av ulike årsaker flyttet til lokaliteter ved henholdsvis Botanisk institutt, Rosenborg og Fylkessjukehuset i Ålesund, Åsestranda. Driften ved Kongsvold ble opprettholdt. I starten av 1984 innledet instituttet et mer omfattende samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund, noe som bl.a. førte til økt vektleggelse på pollenvarslingen (se kap. om varslingsvirksomheten). I tillegg til stasjonene i Trondheim, Ålesund og på Dovre kom nå Oslo, Bodø og Tromsø. Registreringene ved stasjonene på Dovre dannet grunnlaget for en cand. scient.-oppgave ved instituttet (Johansen 1985). I 1985 ble stasjonsnettet holdt uendret med unntak for en flytting fra Åsestranda til Fylkessjukehuset i Volda. Fella på Kongsvold ble nedlagt. På grunn av vansker i forbindelse med flytting og nybygging ved Fylkessjukehuset i Volda ble det ikke utført registreringer der i Fra og med 1987 er registreringene på Sunnmøre lagt til Hovden Flyplass ved Ørsta. Stasjonen ble lenge bare brukt i varslingsøyemed, men f.o.m sesongen er analysene fullstendige, og materialet fra Ørsta presenteres på lik linje med de øvrige stasjonene. Foran 1989-sesongen ble fella på Bodø flystasjon av praktiske årsaker flyttet internt på området til Bodø Radiosondestasjon, og foran 1993-sesongen til Vågønes Forskningsstasjon, som ligger i utkanten av byen. Stasjonen benevnes fortsatt Bodø. Siden 1992 er også Bergen med i pollenvarslingsnettet etter opphold i registreringene der siden Foran sesongen 1 ble stasjonen i Trondheim flyttet fra Rosenborg til Gløshaugen. Fra og med 1-sesongen er det opprettet en ny stasjon på Kjevik ved Kristiansand. Foran sesongen 4 ble stasjonsnettet utvidet til også å omfatte Ringebu, Stavanger og Førde. Av tekniske og administrative årsaker kom ikke driften i gang før ved starten av bjørkepollensesongen denne første sesongen. Foran sesongen 7 ble nettet ytterligere utvidet med stasjoner på Geilo og i Kirkenes. Foran sesongen ble stasjonen ved Ringebu flyttet til Innlandet Sykehus i Lillehammer, og ved Haukeland ble pollenfella flyttet et kort stykke på sykehusområdet grunnet omorganisering ved Lungeavdelingen. Foran sesongen 16 ble pollenfella i Bodø flyttet noen kilometer innover fra kysten, men stasjonen benevnes fortsatt som Bodø. 4

6 Grunnet vansker med å finne ny fellelokalitet i Stavanger-området etter at registreringene ved Stavanger Lufthavn måtte nedlegges ble 17 uten pollendata for regionen. Registreringene ble gjenopptatt i Hå kommune i 18. -Selve arbeidet med pollen- og sporeregistreringen har hele tiden blitt utført ved Pollenlaboratoriet ved Institutt for biologi, NTNU. Biolog Sigrid Christiane Coward vikarierte i 18 ved pollenvarslingen i ukene Verdifull bistand når det gjelder utskiftning og forsendelse av tromler og objektglass samt tilsyn med apparatur er gitt fra Driftsavdelingen ved Innlandet Sykehus i Lillehammer, Geilomo Barnesykehus, Varslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt, Blindern, Allergologisk Poliklinikk, Lungeavdelingen ved Haukeland Sykehus, Avinor ved Ørsta/Volda, Kjevik og Høybuktmoen Lufthavner, Transportavdelinga ved Førde Sentralsjukehus, Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø og Per Øyvind Jentoft, Bodø. Samtlige værdata benyttet i denne rapporten er innhentet fra Klimaavdelingen ved Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI), Blindern. En spesiell takk til Jan Inge Hansen, DNMI for velvillig bistand. Fig. 1. Stasjonsnettet pr

7 2. METODIKK 2.1. Registrering. Registreringene er utført ved hjelp av pollen- og sporefeller beregnet på volumetrisk innsamling, og disse er driftsmessig basert på enkle turbinprinsipper. Et luftvolum på 6 liter i timen suges inn gjennom en spalte på 2 x 14 millimeter og inn mot en klebrig overflate. Alle stasjoner har nå pollenfelle av typen Burkard, hvor enten objektglass eller roterende trommel (nå bare ved fella i Trondheim) anvendes, med et påført lag av toluen, vaselin og fast parafin. Objektglass og trommel beveger seg begge forbi spalteåpningen med en hastighet på 2 mm i timen, drevet fram av opptrekksmekanismer. Dette medfører at objektglass må skiftes senest hver 24. time, mens man med trommel kan registrere kontinuerlig i opptil sju døgn før skifting, da trommelens ytre omkrets er 336 mm. I praksis vil det imidlertid gjerne skiftes hyppigere, særlig innen varslingsdelen av registreringssesongen. Fra tid til annen oppstår avbrudd i registreringene på grunn av menneskelige feil eller tekniske problemer. Tabell 1 viser hvordan dette slår ut for de ulike stasjonene Analysearbeid. Det dreier seg om partikler som er så små- bare noen få hundredels eller tusendels millimeterat en nærmere identifikasjon av det oppfangede materialet bare kan skje ved hjelp av mikroskop. Ved bruk av gjennomsiktig tape tas denne etter eksponering av trommelen og kuttes i lengder på 48 mm. En lengde tilsvarer da ett døgns eksponering. De oppkuttede tapestykkene blir så forseglet mellom objektglass og dekkglass i smeltet glyseringelatin, som raskt avkjøles og stivner. Det ferdige preparatet er dermed klart for mikroskopering og senere oppbevaring. Ved bruk av objektglass forsegles den eksponerte delen via dekkglass med samme medium. Ved analyser i lysmikroskop er det mulig å identifisere det innkomne materialet til ulike systematiske nivåer, oftest planteslekt eller -familie. Mengde oppgis vanligvis i enheter pr. kubikkmeter luft. Analysene ble foretatt ved 4x forstørrelse. Et tversgående felt med bredde,46 mm ble i det avsatte materialet mikroskopiert for hver andre time ved samtlige stasjoner gjennom hele registreringsperioden Fremstilling. De utførte analysene gir grunnlag for en kontinuerlig registrering av pollen- og sporespredningen i lufta gjennom hele sesongforløpet. Det som i første rekke er interessant ut fra et biologisk synspunkt er spredningens start, omfang og varighet for de ulike registrerte kategoriene. I rapporteringssammenheng defineres start for spredning til døgnet der oppfanget mengde passerer 2.5% av totalt innsamlet mengde for året av vedkommende kategori, mens slutt er døgnet der man passerer 97.5% av årssummen. Disse avgrensningene kan følgelig ikke defineres før etter registreringsslutt. Når det skal fremskaffes grafisk oversikt over hele spredningsperioden for en bestemt polleneller sporetype, tas det utgangspunkt i den totalt registrerte mengden, men utregnet i gjennomsnitt for døgnets timer (dvs. total pollen/sporemengde for døgnet omregnet i enheter pr. kubikkmeter luft og dividert med 12, da det analyseres for hver 2. time). I histogram (pollen og sporer) fremstilles så antall døgn som tidsenhet langs abscisseaksen og mengde pollen eller sporer pr. kubikkmeter luft (vanligvis forkorter til pk/cbm luft eller sp/cbm luft) pr. analysert tidsenhet langs ordinataksen. Sammenstiller man grafikken for det foreliggende materialet over en hel sesong, fremkommer en såkalt pollen- eller sporekalender for de deler 6

8 av året registreringene har pågått. Ønsker man derimot å se nærmere på variasjonen i pollenog sporemengden i løpet av ett døgn eller lignende korte tidsavsnitt, fremstilles tilsvarende diagram med døgnets timer som enhet langs abscisseaksen og det opptalte antall enheter pr. analysert tidsrom langs ordinataksen. Tabell 1. Oversikt over hvor stor andel av sesongen som er analysert. % dekning angir hvor stor andel av perioden som er analysert. Mangel på analyse skyldes ikke innkommet preparater eller teknisk svikt på pollenfella eller på preparatene. Innrapporteringsperiode # dager % dekning Kirkenes ,3 Tromsø Bodø ,8 Trondheim Geilo ,1 Ørsta ,3 Førde ,9 Bergen ,8 Hå ,2 Kristiansand ,2 Oslo ,9 Lillehammer ,1 3. GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN 3.1. Tilpasninger til vindspredning. De forskjellige pollentypene som registreres ved hjelp av volumetrisk apparatur er for det meste tilhørende vindbestøvede planter. Hos disse dannes store mengder pollen i støvbærerne, og bare en forsvinnende liten del av dette havner på hunlige blomsterdeler hos samme art, slik at bestøvning med påfølgende befruktning kan skje. Det meste av pollenet vil etter en tids svevetilstand på grunn av tyngdekraften lande i vegetasjonen eller på jordoverflaten og avsettes der. Man regner med at storparten av det pollenet som registreres i alminnelighet skriver seg fra vegetasjonen innen en radius av de nærmeste kilometer. Under spesielle vindforhold kan imidlertid pollen bli løftet opp i høyere luftlag for så å bli ført langt avsted, i ekstreme fall flere tusen kilometer. Innslaget av fjerntransport varierer ellers sterkt mellom ulike områder ut fra faktorer som eksponering, egenproduksjon og meteorologi, men er betydelig mer relevant for busker og trær enn for urter p.g.a. høyere utslippsavstand til bakkenivået. Pollenkorn av vindbestøvede arter er oftest små, tørre og glatte og med lav egenvekt, og de har gjerne en form som gir gode sveveegenskaper. Dette bidrar selvsagt til å forlenge oppholdet i lufta. Mange vindbestøvede treslag blomstrer på bar kvist om våren, altså på en tid da løvverket ikke er til hinder for pollenspredningen. Av tilpasningstrekk til vindbestøvning hos urtene kan nevnes tilbøyelighet til valg av åpne, vindutsatte voksesteder, samt blomsterstander eksponert i øverste del av planten (f. eks. høymole, engsyre, stornesle, burot). Et av de viktigste fellestrekkene ved vindbestøvede planter er den nesten utrolig høye pollenproduksjonen, gjerne i milliontall pr. blomstrende individ. I det innsamlede materialet finner man også en rekke pollenkorn av insektsbestøvede arter, men da i svært beskjedent omfang. Disse pollentypene produseres vanligvis i små mengder og er gjennomgående dårlig tilpasset "take-off" og svevetilstand. Pollenkornene kan være relativt store og tunge, med overflate som er ru og piggete og ofte klebrig i tillegg. Insektbestøvede planters pollen er imidlertid ofte underestimert som allergenspreder, særlig sett i sammenheng med barnas lek og annen nærkontakt med blomster. 7

9 3.2. Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling. Samspillet mellom variasjoner i pollenspredning og samtidige klimavariasjoner er fra flere hold underkastet studier. Ramfjord (årsrapporten for 1983:24) konkluderer med følgende: -nedbør hemmer pollenspredning sterkt, og stopper den helt i vedvarende form -temperaturøkninger stimulerer pollenspredning -sterk innstråling (minimalt skydekke) stimulerer pollenspredning -høy relativ luftfuktighet har hemmende virkning på pollenspredning, i likhet med nedbør -pollenspredning tiltar med økende vind, og særlig ved kastevind 4. KORT PRESENTASJON AV STASJONENE 4.1. Beliggenhet og lokal vegetasjon Lillehammer (ca. 19 m o.h., 61 gr. 7 n. br., gr. 28 ø. l.) har sin stasjon ved Innlandet Sykehus. Pollenfella står på et flatt tak på sykehusområdet, ca. meter over bakkenivået. Stedet er åpent eksponert mot sør og øst. Den omliggende vegetasjonen er dominert av granskog, med innslag av bjørk, or og selje Blindern (ca. 94 m o.h., 59 gr. 56' n. br., gr. 36' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Oslo, har et relativt åpent, urbant landskap med noen høybygg, men hovedsaklig eneboliger med hageanlegg. Pollenfella står med spalteåpningen ca. 2 meter over bakkenivå, og er plassert på plenen utenfor Meteorologisk institutts bygninger. Vanlige treslag er foruten bjørk, furu og noe gran også eik og lind. En rekke kultiverte vekster, særlig hagebusker, gjør seg også bemerket i landskapet. Fella står forøvrig like i nærheten av værobservasjonsinstrumentene på stedet Kjevik (ca. 12 m o.h., 58 gr. 12 n.br., 8 gr. 5 ø.l.), som i rapporten vil bli referert til som Kristiansand, har felleplassering like ved flystripen på Kjevik Lufthavn. Flyplassen er omgitt av lavt, skogkledt terreng med dominans av løvtrær, særlig bjørk, eik og alm, men også gran og furu er vanlig forekommende. Pollenfella står like ved værobservasjonsinstrumentene på stedet Hå (ca. 57 m o.h., 58 gr. 61 n. br., 5 gr. 66 ø.l.) har felleplassering ca. meter over bakken, på et takutbygg ved Vinkelbygget ved kommuneadministrasjonen i Hå. Omgivelsene botanisk er preget av hageanlegg og spredt vegetasjon av gran, bjørk og edelløvtrær men generelt av et åpent kystlandskap Haukeland (ca. 7 m o.h., 6 gr. 23' n. br., 5 gr. 25' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Bergen, ligger i en skråning øst for bykjernen, med nærhet til naturlig vegetasjon. Pollenfella er plassert på et flatt tak (sykehusets hovedbygning) ca. 15 meter over bakkenivå. Det vokser en rekke løvtreslag i nærmiljøet, der bjørk og or har selskap av eik, lind, bøk og ask, mens de aller nærmeste omgivelsene rundt fella domineres av plantede prydbusker Førde (ca. m o.h., 61 gr. 27 n.br., 5 gr. 5 ø.l.) har sin pollenfelle plassert på en lav plattform, ca. 3,5 meter over bakkenivået, ved Førde Sentralsjukehus. Eksponeringen mot øst, 8

10 sør og vest er god, mot nord mindre god. De vanligste treslagene i området er gran, furu og bjørk Ørsta (ca. 9 m o.h., 62 gr. 11' n. br., 6 gr. 4' ø. l.) har pollenfelle på et tak i tilknytning til kontrolltårnet på flyplassen. Høyden over bakkenivået er ca. meter, og eksponeringen er fri unntatt mot vest. Or, bjørk og furu danner i det vesentlige skogdekket i området. Klimadata er fra værstasjonen på Sunndalsøra Geilo (ca. 78 m o.h., 6 gr. 32 n.br., 8 gr. 12 ø.l.) har pollenfelle ved Geilomo Barnesykehus. Høyden over bakkenivå er ca. 2 meter, mens eksponeringen er noe hemmet pga. omliggende bygninger. Vegetasjonen er dominert av furu og bjørk Gløshaugen (ca. 4 m o. h., 63 gr. 26' n. br., gr. 26' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Trondheim, ligger på høydene sørøst for bykjernen i et boligområde der lave blokker veksler med eneboliger med hager. Pollenfella er plassert på et flatt tak, med spalteåpningen ca. 15 meter over bakkenivå. Fra øst-sørøstlig kant vil lufttransporten bli noe hindret av universitetsbygningene. Innenfor en radius av meter fra fella vokser bl. a. bjørk, selje, pil og or. Gran og furu er vanlig både i vill og plantet form i de nære omgivelsene. Klimadata for stasjonen er hentet fra meteorologisk avdeling ved Værnes flystasjon, som ligger ca. 25 km fra Gløshaugen i luftlinjeavstand Bodø (ca. 4 m o. h., 67 gr. 32' n. br., 14 gr. 68' ø. l.) er en fellelokalitet nordøst for Soløyvatnet. Terrenget består av lave, skogkledte åser, der løvtrærne dominerer, men også furu er vanlig i vegetasjonsbildet. Pollenfella står på en gårdsplass, med spalteåpningen i ca. 2 meters høyde over bakken. Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen ved flyplassen i Bodø Tromsø (ca. 2 m o. h., 69 gr. 39' n. br., 18 gr. 57' ø. l.) har sin pollenfelle plassert ved bygningene Værvarslinga for Nordnorge disponerer ved Elverhøy, som ligger på den sørlige enden av Tromsøya. Stedet er omkranset av relativt høyvokst bjørkeskog, med innslag av furu og en del innplantet gran. Den skognære beliggenheten vil kunne redusere fjerntransportelementet noe, særlig etter som fella står forholdsvis lavt, med spalteåpningen ca. 2 meter over bakkenivået. Meteorologiske data er tilgjengelige fra værstasjonen kloss ved fellelokaliteten Kirkenes (ca. 86 m o.h., 69 gr. 44 n. br., 29 gr. 55 ø.l.) er et litt misvisende stasjonsnavn, da lokaliteten er Høybuktmoen Lufthavn. Pollenfella er plassert ganske nær rullebanen, og eksponeringen er god i praktisk talt alle retninger. Spalteåpningen er ca. 2 meter over bakkenivået. Skogsområdene i omgivelsene er dominert av bjørk og vierarter. Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen i Karasjok. 4.2 Lokale klimaforhold. Klimatisk er Norge preget av klare meteorologiske gradienter i så vel sør-nord-retning som fra havnivå til høyfjell. Da alle stasjoner som er med i oversikten er lavtliggende og kystnære, er det sør-nord-gradienten som gjenspeiler seg i tab Temperatur er på mange måter en avgjørende og begrensende klimafaktor for sammensetning av lokal vegetasjon. Dette kan uttrykkes ved varighet av vekstperioder, som vist i tab. 2. Her fremgår det bl. a. at om våren får Oslo middeltemperatur med plussgrader 9

11 nesten en måned før Tromsø, mens forskyvningen ikke er så stor ved tilsvarende grense om høsten (Oslo under null 11 døgn etter Tromsø). Trondheim og Bodø ligger i en mellomstilling her, mens det oseaniske klimaet i Bergen normalt ikke gir kuldegrader for noen av årets dager. Betydningen av breddegradsbeliggenhet viser seg også i tab. 3-4, der normalforholdene mellom vekstperiodene for vegetasjonen ved stasjonene belyses ytterligere. Tabell 2. Sesongutvikling i middeltemperatur for stasjonene, basert på materiale fra perioden Hentet fra Bruun (1967). Bemerk særlig passeringstidene for 6 grader, som regnes som yttergrense for svært mange planters aktive vegetasjonsperiode. Alle temperaturer er gitt i Celsius-grader. Normal der middeltemperaturen passerer spesifiserte verdier Stasjon gr. 3 gr. 6 gr. gr. Optimum gr. 6 gr. 3 gr. gr. Oslo Kr.sand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo Trondheim Bodø Tromsø Kirkenes Tabell 3. Perioder med middeltemperatur over spesifiserte verdier. Stasjon 3 grader 6 grader Oslo 9 dg. 177 dg. Kristiansand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo Trondheim 16 Bodø Tromsø Kirkenes Tabell 4. Normal lengde av årstidene (1931-6) uttrykt i antall døgn. Normer: vinter < gr., gr.< vår < gr., sommer > gr., gr.> høst > gr. (Bruun 1967). Merk at Bergen etter disse normene kommer ut uten vinterdager. Stasjon vinter Vår Sommer høst Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo Trondheim Bodø Tromsø Kirkenes

12 Nedbør. Gjennomgående forløp for alle stasjoner er et minimum på våren og et maksimum på sensommeren og ut over høsten (tab. 5). Kvantitativt er Bergen og Førde i en særstilling med ca. dobbel årskvote sammenlignet med de andre stasjonene. April- og mainedbøren i Tromsø består ofte dels av snøfall. Tabell 5. Normal nedbør april-september ( ). Hentet fra DNMI. *= Data fra Vang i Valdres. **= Data fra Vadsø Radio. Stasjon april mai juni juli august september SUM Lillehammer Oslo Kr.sand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo* Tr.heim Bodø Tromsø Kirkenes**

13 POLLENREGISTRERINGER 18 Dette kapitlet tar for seg pollensesongen 18 for de viktigste allergifremkallende pollentypene, nemlig or (Alnus), hassel (Corylus), selje/pil/vier (Salix), bjørk (Betula), gress (Poaceae) og burot (Artemisia), fra de tolv stasjonene Ringebu, Oslo, Kristiansand, Hå, Bergen, Førde, Ørsta, Geilo, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes. Fenologiske data for samtlige registrerte typer er imidlertid gjengitt i tabellene De omtalte tidspunktene for fastleggelse av start og slutt for sesongene følger 2.5%- og 97.5%-grensene angitt i tabellverket, bl.a. i forhold til allergifremkallende mengder. Forløpet av årets sesong, variasjoner i intensitet over år stasjonsvis samt årsgjennomsnitter er gitt samlet for hver pollentype i fig , i tillegg til sammenstillinger av årsgjennomsnitter ved stasjonene. Alle værdata er hentet fra DNMI. I løpet av en lang registreringsperiode vil avbrudd av tekniske eller andre årsaker inntreffe fra tid til annen. Tabell 1 viser at de fleste stasjonene har godt over 9 % dekning. Kristiansand kommer her negativt ut med lengst avbrudd i registreringene grunnet tekniske problemer Or (Alnus). I Norge har slekten to representanter, svartor (A. glutinosa) og gråor (A. incana). Svartor finnes hovedsaklig i lavlandet i de sørlige regioner, og krever godt jordsmonn og etter norske forhold høy sommertemperatur. Gråor er utbredt over det meste av landet fra kysten og opp til over meters høyde, men tettheten avtar sterkt nord for Trøndelag, og i Finnmark er or en sjeldenhet. Or er tidligst i spredning av alle pollentyper i sesongen, om enn i konkurranse med hassel. Tabell 6 viser klart at orepollen først og fremst er et problem for allergikere på Østlandet, til dels på Sørlandet og i Trøndelag. Fellene på Vestlandet fanger vanligvis opp lite orepollen, men treslaget er vanlig i de indre fjordstrøkene. I 17 ble det imidlertid registrert rekordmye orepollen i lufta i Førde (fig. 16). Lengst i nord er pollenmengdene forsvinnende små og skaper neppe problemer for allergikere. Or blomstrer på bar kvist, og pollenspredningen hindres derfor ikke av løvverket, som i tett skog ellers fungerer som filter mot svevende partikler. Modningen av raklene er svært påvirkelig av lufttemperaturen, noe som ved lengre mildværsperioder vinterstid kan føre til ekstremt tidlige pollenutslipp til tross for at landskapet kan være snødekket. Beregning av gjennomsnitts spredningsstart forvanskes derfor ved at det ikke alltid rår visshet om hvorvidt registreringene ble startet tidlig nok til å kunne fange opp all spredning av pollen fra så vel or som hassel. For sesonger med fullstendige data ser man imidlertid bra samsvar mellom de to stasjonene med vesentlige orepollenmengder, Oslo og Trondheim (fig. 7 og 22), i variasjon i pollenmengde fra år til år. Tendensen til toårige svingninger i intensitet er særlig framtredende for Oslo. Fenomenet med synkron toårig variasjon i pollenproduksjonen hos tidlig blomstrende løvtrær over visse årssekvenser er etter hvert godt kjent, særlig fra sørlige deler av Fennoskandia. Årsaken til fenomenet er ikke fullt ut klarlagt, men en plantefysiologisk "ressurs-teori" har stor tilslutning: Etter som raklene anlegges om høsten, altså parallelt med frømodningen, kan det foreligge en intern konkurranse om tilgjengelige energiressurser. I år med stor frøsetting vil moderplanten prioritere overføring av reservenæring til embryostadiet, slik at frøene er sikret gode spiringsmuligheter. De modnende fruktemnene kan i tillegg produsere stoffer som hemmer anlegg av nye rakler. Konsekvensen blir at et rikt blomstringsår etterfølges av et beskjedent etc. Påvirkning av miljøfaktorer, som lokale klimasvingninger med vesentlige avvik fra normalen ved rakledanningsfasen, kan undertiden endre rytmen, evt. slik at den kommer i motfase. Ekstremt ugunstig vær under pollensesongen kan også "drepe" spredningen slik at 12

14 registreringene blir lave, men da uten at syklusen endres. Figur 23 viser en sammenstilling av registrerte orepollenmengder for alle stasjoner i 18, mens -årsgjennomsnitt for stasjonene er gjengitt i tabell 6. Mens pollensesongen for or var spesielt intens i hele Sør- og Midtnorge i 9, med sesongrekorder for alle lavlandsstasjonene, var mer tilbake til det normale i intensitet, med høyest årssum i Trøndelag (Ramfjord & Brobakk 9-). Bodø og Tromsø fikk mer merkbar orepollenspredning enn vanlig, men ikke av vesentlig betydning i forhold til allergifare. Spesielt for 11 var den kraftige orepollenspredningen i Førde, der årstotalen bare ble overgått av Oslo. I hadde Trondheim den høyeste årssummen for pollentypen, mens Oslo fikk registrert mest orepollen i 15 og 16. En uvanlig mild januar og februar på Vestlandet og i Trøndelag ga blomstringsstart for or over tre uker tidligere enn gjennomsnittet (se hver enkelt stasjon). 17 var for Førde et unntaksår med en rekordhøy forekomst av orepollen, slik at årssummen faktisk ble høyest blant alle stasjonene. I 18 var Trondheim tilbake med høyeste årssum (fig. 23). Etter en kald vinter ble det sen blomstringsstart for or i de fleste regionene Lillehammer. Pollenkorn av or Orepollensesongen (fig. 2) startet 16. april, 19 dager etter gjennomsnittsen. Mars måned hadde lange perioder med temperaturer under null, derfor denne sene starten. Bare ett døgn, 17. april, hadde middelverdi på eller mer. Hoveddelen av spredningen korrelerer med en nedbørsfri periode (fig. 3). Årssummen (fig. 4) lå nær gjennomsnittet for stasjonen Fig. 2. Orepollen registrert i Lillehammer 18. Døgnmidler. 13

15 Fig. 3. Sætherengen/Lillehammer, april 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 4. Årssum av or (Alnus) registrert i Lillehammer Oslo. Orepollensesongen (fig. 5) startet 6. april, hele 24 dager senere enn gjennomsnittet, og varte til 23. april. Hoveddelen av spredningen korrelerer med en nedbørsfri periode (fig. 6). Ingen døgnmidler oversteg. Årssummen (fig. 7) utgjorde ca. 15 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 6) og er den laveste registrert i det siste tiåret (fig. 7) Fig. 5. Orepollen registrert i Oslo 18. Døgnmidler. 14

16 Fig. 6. Oslo-Blindern, april 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør.Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter Snitt Fig. 7. Årssum av or (Alnus) registrert i Oslo Kristiansand. Orepollensesongen startet 26. mars (fig. 8), dager senere enn gjennomsnittet, og varte til. april. Ett døgn, 15. mars, hadde middeltall over i en nedbørsfri periode (fig. 9). Årssummen (fig. ) var som for Oslo uvanlig lav og utgjorde ca. 22 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 6) Fig. 8. Orepollen registrert i Kristiansand i 18. Døgnmidler. 15

17 Fig. 9. Kristiansand-Hånes, april 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. Temperaturdata mangler for snitt Fig.. Årssum av or (Alnus) registrert i Kristiansand Hå. Orepollensesongen startet her 31. mars (fig. 11), fem dager senere enn i Kristiansand, og varte til 13. mai. Det er bare små forekomster av or i området, og døgnmidlene nådde ikke over Fig. 11. Orepollen registrert i Hå 18. Døgnmidler. 16

18 Bergen. Orepollensesongen (fig. 12) startet 2. februar, hele 23 dager før gjennomsnittet for stasjonen. Døgnmidlene kom aldri over 3. Årssummen utgjorde ca. 19 % av gjennomsnittet for stasjonen, og er den laveste registrert ved stasjonen i det siste tiåret. (fig. 13). -Denne pollentypen spiller generelt en liten rolle i Stavanger- og Bergensområdet sammenlignet med områdene rundt Oslo og Trondheim (se gjennomsnitter i tab. 6). Or er for øvrig et langt mer framtredende element i vegetasjonen i de indre strøkene av Vestlandsfjordene Fig. 12. Orepollen registrert i Bergen 18. Døgnmidler. Fig. 13. Årssum av or (Alnus) registrert i Bergen Førde. Orepollensesongen (fig. 14) startet 5. mars, bare tre dager etter gjennomsnittsen, og varte til 22. mai. Den sene slutten skyldes at når årssummen er så lav, vil enkeltfunn i etterkant av blomstringen påvirke fastsettelse av sesonglengden. Den lokale oreblomstringen tok slutt da en nedbørsperiode inntraff etter. april (fig. 15). Årssummen (fig. 16) utgjorde bare ca. 7 % av gjennomsnittet for stasjonen, og er den laveste registrert det siste tiåret (fig. 16). Bare 7. april hadde over i døgnmiddel. 17

19 Fig. 14. Orepollen registrert i Førde i 18. Døgnmidler Fig. 15. Førde-Tefre, april 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 16. Årssum av or (Alnus) registrert i Førde

20 Ørsta. Orepollensesongen startet 15. februar (fig.17), en uke tidligere enn gjennomsnittsen, og varte til. april. Ingen døgnmidler oversteg med unntak for. april, under en nedbørsfri periode (fig. 18). Som i Førde gjorde nedbørsperioden etter. april slutt på orepollenspredningen. Årssummen (fig. 19) utgjorde ca. 37 % av gjennomsnittet for stasjonen Fig 17. Orepollen registrert i Ørsta i 18. Døgnmidler Fig. 18. Ørsta, april 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 19. Årssum av or (Alnus) registrert i Ørsta

21 Geilo. Orepollen (tab. 6) ble registrert med noen enkeltfunn i perioden 14. april- 11. mai Trondheim. Her startet orepollensesongen (fig. ) 6. april, som er 27 dager senere enn gjennomsnittet for området. Sesongen varte til 23. april. Hoveddelen av spredningen,.-13. april korrelerer godt med starten på en nedbørsfri og mild periode (fig. 21). Årsummen (fig. 22) utgjorde bare ca. 37 % av gjennomsnittet for stasjonen, men var den høyeste blant stasjonene i 18 (fig. 23) Fig.. Orepollen registrert i Trondheim i 18. Døgnmidler Fig. 21. Trondheim-Voll, april 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 22. Årssum av orepollen (Alnus) registrert i Trondheim 9-18.

22 Bodø. Orepollen ble ikke registrert i Tromsø. Orepollen (tab. 6) ble registrert med enkeltfunn i perioden 23. april- 16. mai Kirkenes. Orepollen (tab. 6) ble registrert med enkeltfunn i perioden mai Fig. 23. Orepollen registrert i Norge i 18. Sum døgnmidler. Tabell 6. årsgjennomsnitt for orepollen i Norge (9-18). *=-18, # =7-16. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av. Start Stopp Mengde Lillehammer* 28.mar 7.mai 245 Oslo 13.mar.apr 653 Kristiansand 6.mar 17.apr 212 Stavanger# 6.mar 22.apr 17 Bergen 25.feb 12.apr 86 Førde 2.mar 2.apr 629 Ørsta 22.feb 5.apr 219 Geilo 15.apr 11.mai 5 Trondheim.mar 3.apr 99 Bodø 11.apr 6.mai 7 Tromsø 23.apr 16.mai 6 Kikenes 8.mai 15.mai 2 21

23 5.2. Hassel (Corylus avellana). I Norge er ovennevnte art eneste representant for hasselslekten. Hassel er mer krevende enn gråor både med hensyn på temperatur og jordsmonn, og har sin hovedutbredelse i sørlige strøk opp til 6 meter over havet. Nordover blir den fort sjeldnere, og har noen spredte utposter oppover Nordlandskysten. I de nordlige delene av utbredelsesområdet er forekomstene begrenset til sørvendte, lune voksesteder, gjerne i bratte lier i randen av dyrket mark. Som hos or foregår blomstringen svært tidlig på året, og fra bar kvist. Hassel er storprodusent av pollen, med anslått pollentall pr. blomsterstand på ca. 3,9 millioner (Pohl 1937). Tilsvarende tall i millioner for or og bjørk er hhv. 4,4 og 5,4. Selv om hassel ofte vokser skjermet av bergvegger og som underskog, slik at den registrerte spredningen undertiden blir beskjeden, vil pollentypen ofte gi allergisymptomer hos bjørkeallergikere i forkant av bjørkepollensesongen. I 18 var forskjellen mellom Oslo og de øvrige stasjonene som vanlig stor med hensyn til hasselpollenmengder, (se fig. 29). Tabell 7 viser generelt en svært høy frekvens av registrert hasselpollen i Oslo sammenlignet med de øvrige sørnorske stasjonene. Som for orepollen hadde hassel sen blomstringsstart sammenlignet med gjennomsnittet etter en kald vinter Lillehammer. Pollenkorn av hassel Lillehammer hadde marginale forekomster av hasselpollen i perioden 16. mars-29. april uten at tettheten kom opp på allergifremkallende nivå (tab. 14) Oslo. Oslo fikk starten på årets hasselpollensesong 6. april (fig. 24), som er 15 dager senere enn gjennomsnittsen. Tre er hadde over i døgnmiddel. Årssummen var som vanlig den høyeste blant alle stasjonene (fig. 29), men utgjorde bare halvparten av tiårssnittet (fig. 25) Fig. 24. Hasselpollen registrert i Oslo i 18. Døgnmidler. 22

24 snitt Fig. 25. Årssum av hassel (Corylus) registrert i Oslo Kristiansand. Kristiansand fikk i 18 registrert forekomster av hasselpollen i perioden april (fig. 26). Døgnmidlene oversteg aldri 3, mens årssummen (fig. 29) utgjorde ca. 2,9 ganger tiårssnittet for stasjonen Fig. 26. Hasselpollen registrert i Kristiansand i 18. Døgnmidler Hå. Her ble hasselpollen registrert i perioden april (fig.27) med svært likt forløp med Kristiansand. Bare 16. og 17. april hadde døgnmidler over. Årssummen var den fjerde høyeste for stasjonene i 18 (fig. 29) Fig. 27. Hasselpollen registrert i Hå i 18. Døgnmidler. 23

25 Bergen. Bergen fikk i 18 registrert spredning av hasselpollen i perioden 29. mars 29. april (tab. 18). Døgnmiddeltallet kom aldri over 5. Årssummen (fig. 29) utgjorde likevel ca. 63 % av gjennomsnittet for de siste ti årene Førde. Førde fikk i 18 registrert spredning av hasselpollen i perioden april (tab. 19). Døgnmiddelet kom aldri over 2. Årssummen var ca. % av gjennomsnittet for stasjonen (fig. 29) Ørsta. Ørsta fikk registrert hasselpollenspredning 3.mars- 21. april (tab. ). Døgnmidlene kom ikke over 15, mens årssummen (fig. 29) utgjorde ca. 1,6 ganger tiårssnittet for stasjonen (tab. 7). Den var den tredje høyeste blant stasjonene i 18 (fig 29) Fig. 28. Hasselpollen registrert i Ørsta i 18. Døgnmidler Geilo. Geilo fikk ikke registert spredning av hasselpollen i Trondheim. Trondheim fikk i 18 bare registrert marginal spredning av hasselpollen (tab. 21). Døgnmidlene kom aldri over 2, og mengdene var blant de laveste registrert noen gang. Flyttingen av stasjonen foran 1-sesongen (se innledning) har generelt ført til mindre eksponering mot hasselvegetasjon, noe som klart har påvirket resultatene. 24

26 Figur 29. Hasselpollen registrert i Norge 18. Sum døgnmidler. Tabell 7. årsgjennomsnitt for hasselpollen i Norge (9-18). * = -18. # = Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av. Start Stopp Mengde Lillehammer* 28.mar.apr 7 Oslo 22.mar 7.apr 542 Kristiansand 11.mar 13.apr 23 Stavanger# 27.feb 3.apr 6 Bergen 2.mar 8.apr 24 Førde.mar 12.apr 15 Ørsta 22.feb 7.apr 34 Trondheim 17.mar 14.apr Selje/pil/vier (Salix). Denne pollentypen ble besluttet inkludert i varslingstjenesten fra og med 9. Årsaken er at ca. % av bjørkepollenallergikerne reagerer også på Salix-pollen, som gjerne starter sin sesong ca. en uke før bjørkeblomstringen. Tidsavstanden i 18 til starten av bjørkeblomstringen er oppgitt for hver stasjon. -Kildene til pollentypen har en vid utbredelse, fra selje- og piletrær i lavlandet og opp til dominans av vierarter i innlandet og på fjellet. Fordi pollenkornene er klebrige og ofte henger sammen i grupper, spres de ikke særlig effektivt med vinden, og er derfor gjerne underrepresentert i registreringene i forhold til produksjonen. Mye av bestøvningen foregår ved hjelp av nektarsamlende humler. I nærheten av blomstrende busker og trær kan imidlertid pollentettheten i lufta bli høy og medføre allergisymptomer. Lillehammer og Oslo er vanligvis stasjonene med de høyeste registreringene av Salix-pollen, grunnet store selje- og piletrær med god rakleproduksjon (tab. 8). I 18 var forskjellen i årssum av denne pollentypen mellom Lillehammer og de øvrige stasjonene som vanlig fremtredende (fig. 53). Som for or og hassel kom blomstringsstarten for Salix betydelig senere enn gjennomsnittet for de fleste regionene Lillehammer. Sesongen (fig. 3) startet 3. mai, åtte dager etter gjennomsnittsen og fire dager før starten på bjørkepollensesongen. Salix-sesongen varte til 19. juni. Hoveddelen av spredningen kom i tidsrommet mai, der fem døgn hadde midler over. Årssummen (fig. 31) var den høyeste blant alle stasjonene og utgjorde ca. 1,8 ganger gjennomsnittet. Den var dessuten den høyeste årssummen ved stasjonen målt siden oppstarten i. 25

27 Figur 3. Salix-pollen registrert i Lillehammer 18. Døgnmidler snitt Figur 31. Årssum av Salix registrert i Lillehammer Oslo. Sesongen (fig. 32) startet 24. april, ni dager senere enn gjennomsnittsen og fem dager før starten på bjørkepollensesongen. Spredningen varte til 22. juni. Høyeste døgnmiddel kom 17. mai med 94. Årssummen (fig. 33) utgjorde ca. 74 % av gjennomsnittet Figur 32. Salix-pollen registrert i Oslo 18. Døgnmidler. 26

28 snitt Figur 33. Årssum av Salix registrert i Oslo Kristiansand. Sesongen startet (fig. 34). april, dager etter gjennomsnittsen og samtidig med starten på bjørkepollensesongen. Ingen døgnmidler kom over 4. Årssummen (fig. 35) utgjorde ca. 38 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8). En godværsperiode ga årets høyeste døgnmiddeltall 17. mai, samme som for Oslo. 4 3 Figur 34. Salix-pollen registrert i Kristiansand 18. Døgnmidler snitt Figur 35. Årssum av Salix registrert i Kristiansand

29 Hå. Her startet Salix-sesongen (fig. 36) 14. april, fem dager før starten på bjørkepollensesongen. Døgnmidlene kom aldri over 5, og årssummen (fig. 53) ble sammen med Kirkenes den laveste blant stasjonene i Figur 36. Salix-pollen registrert i Hå 18. Døgnmidler Bergen. Salix-pollensesongen (fig. 37) startet 19. april, sju dager etter gjennomsnitts start for stasjonen og samtidig med starten på bjørkepollensesongen. Spredningen varte til 1. juni. 19. mai var eneste med døgnmiddel over 5. Årssummen (fig. 38) var ca. 42 % av tiårsgjennomsnittet Figur 37. Salix-pollen registrert i Bergen 18. Døgnmidler snitt Figur 38. Årssum av Salix registrert i Bergen

30 Førde. Salix-pollensesongen startet 19. april (fig. 39), seks dager etter gjennomsnittsen og en dag før starten på bjørkepollensesongen. Spredningen varte til 15. juli. 14. mai var en for sesongens maksimum for denne pollentypen med et døgnmiddel på 12. Årssummen (fig. 4) utgjorde ca. 73 % av gjennomsnittet for stasjonen Figur 39. Salix-pollen registrert i Førde 18. Døgnmidler snitt Figur 4. Årssum av Salix- pollen registrert i Førde Ørsta. Sesongen (fig. 41) startet her 17. april, ni dager etter gjennomsnittet og 13 dager før bjørkepollensesongen kom i gang. Spredningen varte til 28. mai. Døgnmidlene oversteg bare. og 22. mai. Årssummen (fig. 42) utgjorde ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) Figur 41. Salix-pollen registrert i Ørsta 18. Døgnmidler. 29

31 snitt Fig. 42. Årssum av Salix registrert i Ørsta Geilo. Salix-pollensesongen (fig. 43) startet 8. mai, fire dager etter gjennomsnittet for stasjonen og dagen etter starten på bjørkepollensesongen (noe som skyldes fjernspredning av bjørkepollen, altså ikke lokal blomstring). - De mange vierartene i området gir lang sesong for denne pollentypen sammenlignet med de fleste øvrige stasjonene. Årssummen (fig. 44) tilsvarte ca. 65 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) Figur 43. Salix-pollen registrert i Geilo 18. Døgnmidler snitt Figur 44. Årssum av Salix registrert i Geilo

32 Trondheim. Sesongen (fig. 45) startet. april, tre dager etter gjennomsnittsen og seks dager før bjørkepollensesongen kom i gang. Spredningen varte til 14. juni. Årssummen (fig. 46) var ca. 1.1 ganger gjennomsnittet (tab. 8). Vanligvis har Trondheim tredje størst andel av denne pollentypen, bare overgått av Lillehammer og Oslo (tab. 8), men kom i 18 på fjerdeplass blant stasjonene (fig. 53) Figur 45. Salix-pollen registrert i Trondheim 18. Døgnmidler snitt Figur 46. Årssum av Salix registrert i Trondheim Bodø. Sesongen (fig. 47) startet. mai, seks dager senere enn gjennomsnittet for stasjonen og tre dager før starten på bjørkepollensesongen. Spredningen varte til 23. juli. Årssummen (fig. 48) utgjorde ca. 1,2 ganger gjennomsnittet for stasjonen Figur 47. Salix-pollen registrert i Bodø 18. Døgnmidler. 31

33 snitt Figur 48. Årssum av Salix registrert i Bodø Tromsø. Salix-pollensesongen startet som i Bodø. mai (fig. 49), samme dag som gjennomsnittsen for stasjonen og fem dager tidligere enn starten på bjørkepollensesongen. Spredningen varte til 11. juli. Døgnmidlene oversteg mai, i godværsperioden midt i måneden (fig. 84). Årssummen utgjorde ca. fire ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og er den høyeste registrert ved stasjonen i siste tiårsperiode (fig. 5). Den var også nest høyeste årssum for pollentypen blant stasjonene i 18 (fig. 53) Figur 49. Salix-pollen registrert i Tromsø 18. Døgnmidler snitt Fig. 5. Årssummer av Salix- pollen registrert i Tromsø

34 Kirkenes. Her startet Salix-pollensesongen. mai (fig. 51), dagen før gjennomsnittsen for stasjonen og samtidig som bjørkepollensesongen ble innledet. En kuriositet er at starten kom samtidig ved alle tre stasjoner i Nord-Norge. - Ingen hadde døgnmiddel over. Årssummen (fig. 52) utgjorde ca. 52 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og var den laveste registrert i 18 (fig. 53) Fig. 51. Salix-pollen registrert i Kirkenes i 18. Døgnmidler snitt Fig. 52. Årssummer av Salix- pollen registrert i Kirkenes Figur 53. Salix-pollen registrert i Norge 18. Sum døgnmidler. 33

35 Tabell 8. årsgjennomsnitt for Salix-pollen i Norge (9-18). * = -18. # = Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av. Start Stopp Mengde Lillehammer* 25.apr 24.jun 1356 Oslo 15.apr 21.jun 739 Kristiansand.apr 16.jun 225 Stavanger# 13.apr 23.jun 78 Bergen 12.apr 17.jun 71 Førde 13.apr 26.jun 5 Ørsta 8.apr 3.jun 13 Geilo 4.mai 17.jul 15 Trondheim 17.apr 19.jun 466 Bodø 4.mai 8.jul 136 Tromsø.mai 5.jul 215 Kirkenes 11.mai 23.jul Bjørk (Betula). Slekten bjørk er i Norge representert ved tre viltvoksende arter. Dvergbjørk (B. nana) forekommer hovedsaklig i fjellet og har en krypende vokseform. Det antas at det lave utslippspunktet gjør at arten bidrar forholdsvis lite til regional luftspredning av bjørkepollen. Langt viktigere i så måte er hengebjørk (B. pendula), som i hovedsak vokser i lavlandet i Sør- Norge, og vanlig bjørk (B. pubescens), som er vanlig i hele landet. De ulike artene hybridiserer ofte, og underarten fjellbjørk (B. pubescens ssp. tortuosa) betraktes ofte som en krysning mellom dvergbjørk (B. nana) og vanlig bjørk. Fjellbjørka danner ofte skoggrense mot snaufjellet i indre strøk av landet. Det er ikke iakttatt ulikheter i allergen kraft for pollen fra de forskjellige bjørkeartene. På bakgrunn av utbredelse og pollenspredningsevne er bjørk i særklasse viktigste treslag i forbindelse med spredning av allergifremkallende pollen på landsbasis. I motsetning til or og hassel blomstrer bjørk parallelt med løvsprett, dvs. åpning av rakleskjellene i det bladene er i ferd med å folde seg ut. Ved stasjoner med åpen beliggenhet forekommer det imidlertid jevnlig fjernspredning av bjørkepollen i forkant av lokal blomstring ved stabile sørøstlige vindforhold, et kompliserende forhold ved beregning av regionale sesongstarter for bjørkepollen. I Skandinavia er dette et kjent fenomen (Ramfjord 1983, 199, 1991, Johansen 1985, Hjelmroos 1991). Tabell 9 viser at mengdene bjørkepollen generelt avtar sterkt fra sør mot nord, til tross for at bjørk nærmest er enerådende i trevegetasjonen ved Bodø- og i enda høyere grad ved Tromsøstasjonen. Her nærmer man seg nordgrensen for totalutbredelsen for bjørk, og den korte vekstperioden vil medføre lite energioverskudd i trærne til så vel rakleproduksjon som frøsetning. Den toårige blomstringssyklusen hos bjørk er også langt mindre tydelig ved de nordligste stasjonene. I 2 hadde Østlandet og særlig Nord-Norge kraftig spredning av bjørkepollen, mens Vestlandet og Trøndelag hadde en lavere spredningsintensitet enn forventet. 3-sesongen hadde svært kraftig bjørkepollenspredning i Nordland og over gjennomsnittet på Østlandet, mens Trøndelag hadde en uventet beskjeden bjørkepollensesong. I 4 hadde Sør-og Østlandet en rekordkraftig bjørkepollensesong, mens resten av landet hadde registreringer godt under det normale. I 5 hadde Østlandet, utypisk nok, nesten en gjentagelse av den intense 4-sesongen, mens resten av stasjonene hadde relativt moderate eller lave registreringer. Øst- og Sørlandet hadde samlet sett en svært kraftig bjørkepollensesong i 7, men med mye etterspredning fra fjellet i juni. I 8 var det Trøndelag som hadde de høyeste registreringene av bjørkepollen, mens stasjonene lenger sør 34

36 generelt hadde en sesong under det normale. I var Lillehammer på toppen når det gjelder bjørkepollenregistreringer. Det var en ellers en sesong preget av lav intensitet i spredningen i kystområdene i sør og vest, mens de nordligste stasjonene hadde en uvanlig høy intensitet. I 11 hadde Oslo en bjørkepollensesong nær det normale, og fikk de høyeste registreringstallene. 12 ble sesongen der Trondheim fikk den høyeste årssummen, mens de fleste Vestlandsstasjonene fikk registrert en rekordlav spredning. I 13 hadde derimot Ørsta mest registrert bjørkepollenspredning i landet, mens Geilo, Bodø og Tromsø hadde nær rekordlave årssummer. Den svært milde sesongen 14 ga et helt annet bilde, med høyeste mengder bjørkepollen for de siste ti år for stasjonene Lillehammer, Kristiansand, Bodø, Tromsø og Kirkenes. Både i 14 og 15 var Lillehammer stasjonen med høyest registrert årssum for bjørkepollen, mens Oslo fikk de høyeste registreringene i 16. Samtlige stasjoner hadde da årssummer under sitt tiårs-gjennomsnitt, noe som må tilskrives generelt lav produksjon av rakler høsten 15. I 17 hadde Lillehammer igjen høyeste årssum av registrert bjørkepollen. Lillehammer, Førde, Trondheim og Bodø hadde betydelig høyere årssummer enn gjennomsnittet, mens det for de øvrige stasjonene var et resultat nokså nær det vanlige. 18 ga registreringer under gjennomsnittet mengdemessig for bjørkepollen for de fleste stasjonene. Lillehammer hadde også denne gang høyeste årssum (fig. 89). Varmt vær i store deler av mai gjorde at blomstringsstarten kom tidligere enn gjennomsnittet, særlig på Vestlandet og nordover kysten Lillehammer. Pollenkorn av bjørk Bjørkepollenspredningen begynte 7. mai, tre dager etter gjennomsnittet for stasjonen (fig. 54). Hoveddelen av spredningen følger godt temperaturkurven (fig. 55). 8. mai hadde en pollentetthet på nær, som er definert som ekstremt kraftig spredning. Pollenspredningen var over 17. mai. Årssummen (fig. 56) var den høyeste registrert i landet i 18 (fig. 89), og utgjorde ca. 62 % av gjennomsnittet for stasjonen Fig. 54. Bjørkepollen registrert i Lillehammer i 18. Døgnmidler. 35

37 Fig. 55. Lillehammer-Sætherengen, mai 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 56. Årssummer av bjørk registrert i Lillehammer Oslo. Bjørkepollensesongen startet 29. april (fig. 57), som er fire dager etter gjennomsnittlig start (tab. 9). Nedbør i de første dagene av mai (fig. 58) dempet spredningen noe i innledningen. Sesongen var over allerede 13. mai, så forløpet ble uvanlig kort. Årssummen var den nest høyeste i forhold til de øvrige stasjonene (fig. 89). Sammenlignet med normalen for stasjonen (fig. 59) utgjorde den ca. 3 % av denne Fig. 57. Bjørkepollen registrert i Oslo i 18. Døgnmidler. 36

38 Figur 58. Oslo-Blindern, mai 18. Kurver: Døgntemperaturer. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 59. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Oslo Kristiansand. Bjørkepollensesongen startet. april (fig. 6), fem dager før gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Sesongen var over 24. juni. Hoveddelen av spredningen korrelerer med temperaturkurven (fig. 61). Døgnmidlene kom ikke over, og årssummen (fig. 62) utgjorde bare ca. 11 % av gjennomsnittet og er så langt den laveste registrert ved stasjonen Figur 6. Bjørkepollen registrert i Kristiansand i 18. Døgnmidler. 37

39 Figur 61. Kristiansand, mai 18. Kurver: Døgntemperaturer. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 62. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kristiansand Hå. Bjørkepollensesongen (fig. 63) startet 19. april, dagen før starten i Kristiansand og samtidig med starten i Bergen, og varte til 15. mai. Starten sammenfaller med en klar temperaturtopp (fig. 64). Ingen døgnmidler oversteg Figur 63. Bjørkepollen registrert i Hå i 18. Døgnmidler.. 38

40 Figur 64. Stavanger, april 18. Kurver: Døgntemperaturer. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter Bergen. Bjørkepollensesongen (fig. 65) startet 19. april, som var åtte dager før gjennomsnittsen for stasjonen. Ingen dager hadde døgnmiddel over. Hovedspredningen mai korrelerer godt med temperaturkurven (fig. 66). Sesongen var over etter 14. mai. Årssummen (fig. 67) utgjorde ca. 19 % av gjennomsnittet for de siste ti årene Figur 65. Bjørkepollen registrert i Bergen 18. Døgnmidler Figur 66. Bergen-Florida, mai 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 39

41 snitt Fig. 67. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bergen Førde. Starten på bjørkepollensesongen (fig. 68) kom. april, ti dager før gjennomsnittet (tab. 9). Ingen dager hadde over pollenkorn /cbm luft i døgnmiddel. Mesteparten av pollenet ble registrert i godværsperioden mai (fig. 69). Sesongen var over etter 16. mai. Årssummen (fig. 7) utgjorde ca. 4 % av gjennomsnittet for stasjonen og var den nest laveste registrert ved stasjonen i den siste tiårsperioden Figur 68. Bjørkepollen registrert i Førde i 18. Døgnmidler Fig. 69. Førde-Bringeland/Tefre, mai 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 4

42 snitt Fig. 7. Årssum av bjørkepollen (Betula) registrert i Førde Ørsta. Bjørkepollensesongen startet 1. mai (fig. 71), samme dag som gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Forløpet i spredningen samsvarer godt med temperaturkurven (se fig. 72). Sju dager hadde døgnmidler over 5 pollenkorn/cbm. Temperaturøkningen i siste halvdel av måneden betød lite for bjørkepollenspredningen, for da var raklene nesten tomme. Sesongen var over etter 27. mai. Årssummen (fig. 73) utgjorde ca. 23 % av gjennomsnittet og var sammen med Tromsø den tredje høyeste blant stasjonene i 18 (fig. 89). -De sesongmessige svingningene for Ørsta, Førde og Bergen samsvarer generelt bra når det gjelder de registrerte mengdene av bjørkepollen Figur 71. Bjørkepollen i Ørsta i 18. Døgnmidler Figur 72. Ørsta, mai 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 41

43 snitt Fig. 73. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Ørsta Geilo. Et høytrykk med sørøstlig vind ga fjernspredning av bjørkepollen særlig 7.-. mai (fig. 74). Bjørkeblomstringen i fjellet startet med en godværsperiode fra 22. mai og utover (fig. 75). Ingen døgnmidler kom over. Det er ikke uvanlig at fjerntransportandelen av bjørkepollenet er større enn den lokale spredningen i løpet av en sesong i fjellområdene. Sesongen var over etter 3. juni. Årssummen (fig. 76) utgjorde ca. % av gjennomsnittet for stasjonen Figur 74. Bjørkepollen registrert i Geilo i 18. Døgnmidler Figur 75. Geilo-Oldebråten, mai 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 42

44 snitt Fig. 76. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Geilo Trondheim. Her startet bjørkepollensesongen 5. mai (fig. 77), to dager senere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Pollenkurven korrelerer bra med temperaturkurven (fig. 78). Nedbør mai markerte slutten på hoveddelen av pollenspredningen. Bare. mai hadde døgnmiddel over. Sesongen var over etter 25. mai. Årssummen (fig. 79) utgjorde ca. 24 % av gjennomsnittet for stasjonen, og var den laveste registrert på de siste ti årene ved stasjonen Figur 77. Bjørkepollen registrert i Trondheim i 18. Døgnmidler Figur 78. Trondheim-Voll, mai 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 43

45 snitt Fig. 79. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Trondheim Bodø Bjørkepollensesongen startet 13. mai (fig. 8), som er fem dager tidligere enn gjennomsnittet for regionen. Det er god sammenheng mellom pollenkurven og temperaturkurven (fig. 81). Ingen døgnmidler oversteg. Sesongen var over 1. juni, og årssummen (fig. 82) utgjorde ca. 55 % av gjennomsnittet for stasjonen Fig. 8. Bjørkepollen registrert i Bodø i 18. Døgnmidler Fig. 81. Bodø, mai 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 44

46 snitt Fig. 82. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bodø Tromsø. Bjørkepollensesongen (fig. 83) startet 15. mai, som er seks dager tidligere enn gjennomsnittet. En, 29. mai, var den eneste med døgnmiddel over, og kom samtidig med en temperaturtopp (fig. 84). Sesongen ble avsluttet 26. juni. Årssummen (fig. 85) utgjorde ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen, og var den tredje høyeste registrert i siste tiårsperiode Fig. 83. Bjørkepollen registrert i Tromsø i 18. Døgnmidler Fig. 84. Tromsø, mai 18. Kurver: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 45

47 snitt Fig. 85. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Tromsø Kirkenes. Bjørkepollensesongen (fig. 86) startet. mai, en uke tidligere enn tiårsnormalen for stasjonen (tab. 9). Starten kom samtidig med en markert temperaturstigning (fig. 87), og skyldes fjernspredning med sørøstlig vind. Bare tre er hadde døgnmiddel over 5. Sesongen var over etter 16. juni. Årssummen (fig. 88) utgjorde ca. 74 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9) Fig. 86. Bjørkepollen registrert i Kirkenes i 18. Døgnmidler Fig. 87. Kirkenes Lufthavn, mai 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 46

48 snitt Fig. 88. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kirkenes Fig. 89. Bjørkepollen registrert i Norge i 18. Sum døgnmidler. Tabell 9. årsgjennomsnitt for bjørkepollen i Norge (9-18). * = -18. # = Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av. Start Stopp Mengde Lillehammer* 4.mai 25.mai 5216 Oslo 25.apr.mai 58 Kristiansand 24.apr 24.mai 2621 Stavanger# 28.apr 27.mai 883 Bergen 27.apr 2.jun 65 Førde 3.apr 12.jun 69 Ørsta 1.mai 3.jun 23 Geilo 2.mai.jun 442 Trondheim 3.mai 1.jun 1499 Bodø 18.mai 15.jun 638 Tromsø 21.mai 22.jun 47 Kirkenes 17.mai 18.jun

49 5.5. Gress (Poaceae). Det finnes godt over hundre blomstrende gressarter i Norge, og svært mange av disse er store pollenprodusenter og følgelig av vital interesse i allergiproblematikken. De forskjellige artene blomstrer til ulike tider gjennom sommerhalvåret, og de viser også stor variabilitet i tidspunkt på døgnet for pollenutslipp, fra tidlig om morgenen til sent på ettermiddagen. Den landsdekkende utbredelsen av plantefamilien gress gjør pollentypen til den mest sentrale blant de allergifremkallende urtepollentypene i Norge, slik bjørk er det blant treslagspollentypene. Som for raklepollen spres gresspollen mest effektivt ved høye temperaturer, solinnstråling og en viss vindaktivitet. Forholdet mellom pollenspredning og klimafaktorer er nærmere beskrevet i en tidligere årsrapport (Ramfjord 1983). Produksjonen av pollen varierer betydelig fra art til art, men er generelt nokså høy. Pohl (1937) oppgir mengden pollenkorn pr. akssamling for kornslaget rug (Secale cereale) til 4,2 millioner, mens engelsk raigress (Lolium perenne) får angitt en produksjon på 2 kg pollen pr. hektar tett bestand over en sesong (Knox 1979). På tross av denne betydelige mengden er vanligvis den registrerte spredningen beskjeden, noe som bl.a. har sammenheng med det lave utslippspunktet over bakken. En svært stor del av pollenet vil aldri komme i spredning, men falle ned p.g.a. ren tyngdekraft eller deponeres på omkringværende vegetasjon. Figurene med årssummer for de enkelte stasjonene gir ingen indikasjoner på faste blomstringsrytmer ut fra erfaringsmaterialet så langt. Fig. 126 viser totalsummene for gresspollen for sesongen, mens tabell viser en sammenstilling av stasjonenes gjennomsnitter. Som vanlig hadde Kristiansand den klart høyeste årssummen. En kraftig varmebølge fra mai og ut over mye av sommerhalvåret fremskyndet starten av gressblomstringen med en til to uker i Sør- og Midt- Norge. Tilsvarende kom avslutningen av pollenspredningen mye tidligere enn vanlig. I f.eks. Oslo var det tomt for gresspollen allerede 12. juli, mens tiårsgjennomsnittet for tilsvarende hendelse er 3. august for stasjonen Lillehammer. Pollenkorn av gress Gresspollensesongen startet 1. juni (fig. 9), som var 15 dager før gjennomsnittet for stasjonen (tab. ). Den tidlige starten skyldtes en varmebølge de siste par ukene av mai. En del nedbør rundt midten av juni (fig. 91) bremset gresspollenspredningen noe, mens stabilt varmt og tørt vær i juli (fig. 92) gjorde at sesongen i praksis var slutt allerede etter 23. juli, som er hele dager tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. ). Årssummen (fig. 93) utgjorde ca. 43 % av gjennomsnittet Fig. 9. Gresspollen registrert i Lillehammer i 18. Døgnmidler. 48

50 Fig. 91. Lillehammer, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter Fig. 92. Lillehammer, juli 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 93. Årssummer av gresspollen (Poaceae) registrert i Lillehammer Oslo. Gresspollensesongen startet 31. mai (fig. 94), som er åtte dager tidligere enn gjennomsnittsen for området (tab. ). Hoveddelen av pollenspredningen i perioden fram 49

51 til 9. juni korrelerer godt med den samtidige temperaturkurven (fig. 95). Sju er hadde døgnmiddel over 3. Høy temperatur gjennom juli (fig. 96) gjorde at gresspollenet var ferdigspredt allerede 12. juli, som er over tre uker tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. ). Årssummen (fig. 97) utgjorde ca. 1,6 ganger gjennomsnittet Fig. 94. Gresspollen registrert i Oslo i 18. Døgnmidler Fig. 95. Oslo, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter Fig. 96. Oslo, juli 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 5

52 snitt Fig. 97. Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Oslo Kristiansand. Sesongen for gresspollen startet som i Oslo 31. mai (fig.98), ti dager før gjennomsnittsen for stasjonen. Pollenkurven følger temperaturkurven med noen nedbørs-dempninger (fig. 99) fram til 24. juni, da det meste av det produserte pollenet var sluppet. Denne sesongavslutningen kom over en måned tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab.). Intensiteten i spredningen var som vanlig ekstremt høy sammenlignet med de øvrige stasjonene (fig. 126), og årssummen (fig. ) utgjorde ca. 1,1 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Nærhet til gressbevokste, uslåtte flater ved Kjevik er årsaken til disse høye registreringstallene Fig. 98. Gresspollen registrert i Kristiansand i 18. Døgnmidler Fig. 99. Kjevik, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 51

53 snitt Fig.. Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Kristiansand Hå. Gresspollensesongen (fig. 1) startet 26. mai, drevet fram av en temperaturstigning (fig.2). Nedbørsperioden midt i juni (fig. 3) markerte slutten på gresspollensesongen. Bare tre er hadde over i døgnmiddel Fig. 1. Gresspollen registrert i Hå i 18. Døgnmidler Fig. 2. Stavanger, mai 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 52

54 Fig. 3. Stavanger, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter Bergen. Gresspollensesongen kom i gang 31. mai (fig. 4), som var 15 dager tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. ). Starten kom samtidig som i Oslo og Kristiansand. Bare tre døgn hadde døgnmiddeltall over. Pollenspredningen i juni kom i en godværsperiode (fig. 5). Årssummen (fig. 6) utgjorde ca. 5 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. ) Fig. 4. Gresspollen registrert i Bergen i 18. Døgnmidler Fig. 5. Bergen-Florida, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 53

55 snitt Fig. 6. Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Bergen Førde. Gresspollensesongen startet 3. mai (fig. 7), en dag før Bergen og ti dager tidligere enn normalen for stasjonen. Toppene i pollentetthet gjennom juni måned stemmer bra med temperaturkurven (fig. 8). Pollenspredningen ble dempet av nedbør i siste halvdel av juni. Ingen er hadde døgnmiddel over 3, og årssummen (fig. 9) utgjorde ca. 78 % av tiårssnittet. 4 3 Fig. 7. Gresspollen registrert i Førde i 18. Døgnmidler Fig. 8. Førde, juni 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 54

56 snitt Fig. 9. Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Førde Ørsta. Gresspollensesongen startet 25. mai (fig. 1), som var 18 dager tidligere enn gjennomsnittsen for området. Dette er den tidligste registrerte starten for gresspollenspredning hittil i Norge. Ingen hadde døgnmiddel over pollenkorn/cbm luft. Pollenkurven for juli følger i hovedsak temperaturkurven (fig. 111). Mengdemessig (fig. 112) hadde sesongen en årssum som utgjorde ca. 6 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. ) Fig. 1. Gresspollen registrert i Ørsta i 18. Døgnmidler Fig Ørsta, juli 17. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter. 55

57 snitt Fig Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Ørsta Geilo. Gresspollensesongen startet 1. juni (fig. 113), 18 dager før gjennomsnittsen for stasjonen (tab. ). Hoveddelen av pollenspredningen kom i perioden 28. juni -16. juli. Pollensesongen ble avsluttet tre uker tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen.døgnmidlene oversteg ikke 5. Årssummen (fig. 114) utgjorde ca. 35 % av gjennomsnittet for stasjonen og var den nest laveste registrert ved stasjonen det siste tiåret Fig Gresspollen registrert i Geilo i 18. Døgnmidler snitt Fig Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Geilo

58 Trondheim. Gresspollensesongen begynte 28. mai (fig. 115), 13 dager før gjennomsnittsen for stasjonen (tab. ). Pollenspredningen følger temperaturkurven i juli ganske godt (fig. 116). Årssummen (fig. 117) utgjorde ca. 31 % av gjennomsnittet for stasjonen og var den laveste registrert i det siste tiåret. Ingen er hadde døgnmidler over Fig Gresspollen registrert i Trondheim i 18. Døgnmidler Fig Trondheim, juli 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Trondheim

59 Polklenkorn/cbm luft Bodø. Gresspollensesongen kom i gang 2. juli (fig. 118), 12 dager etter gjennomsnittsen for Bodø (tab. ). Eneste med døgnmiddel over, 28. juli, korrelerer godt med temperaturkurven for juli (fig. 119), men mengden registrert gresspollen var langt under det normale for området. Årssummen (fig. 1) var bare ca. 32 % av tiårsgjennomsnittet (tab. ) Fig Gresspollen registrert i Bodø i 18. Døgnmidler Fig Bodø, juli 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig. 1. Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Bodø

60 Tromsø. Gresspollensesongen startet 28. juli (fig. 121), som var 28 dager senere enn gjennomsnittsen for stasjonen (tab. ). Tre er hadde døgnmidler over 3 under et varme-maksimum (fig. 122). Årssummen (fig. 123) utgjorde ca. 2,7 ganger normalen for stasjonen, som normalt har den minste andelen av registrert gresspollenspredning i Norge sammen med Kirkenes (tab. ). I 18 hadde stasjonen årets tredje høyeste årssum blant stasjonene (fig. 126) Fig Gresspollen registrert i Tromsø i 18. Døgnmidler Fig Tromsø, juli 18. Kurve: Døgntemperatur. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Tallene viser både grader og millimeter snitt Fig Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Tromsø

61 Kirkenes. Gresspollensesongen (fig. 124) startet 2. juli, som er sammenfallende med gjennomsnittsen for stasjonen. Ingen er hadde døgnmidler over 3 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 125) utgjorde ca. 12 % av gjennomsnittet og var den laveste registrert ved stasjonen det siste tiåret Fig Gresspollen registrert i Kirkenes i 18. Døgnmidler snitt Fig Årssum av gresspollen (Poaceae) registrert i Kirkenes Fig Gresspollen registrert i Norge i 18. 6

62 Tabell. årsgjennomsnitt for gresspollen i Norge (9-18). * = -18. # = Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer* 16.jun 12.aug 264 Oslo 7.jun 3.aug 346 Kristiansand.jun 26.jul 3498 Stavanger# 8. jun 9. aug 48 Bergen 14.jun 7.aug 135 Førde 9.jun 6.aug 254 Ørsta 12.jun 8.aug 284 Geilo 19.jun.aug 156 Trondheim.jun 18.aug 127 Bodø.jun 12.aug 142 Tromsø 3.jun 19.aug 85 Kirkenes 4.jul 17.aug Burot (Artemisia). Planteslekten malurt (Artemisia) er i Norge representert med i alt 11 arter, hvorav de fleste er nokså sjeldne. Burot (A. vulgaris) er den klart vanligste, med hovedutbredelse i sørøstlige og midtre deler av landet. Malurt (A. absinthum) og markmalurt (A. campestris) har også en viss sørnorsk utbredelse. Bruken av begrepet "burotpollen" på Artemisia-typen innebærer altså systematisk en forenkling, men er fullt dekkende i sammenheng med informasjon om regional allergirisiko grunnet spredning av denne pollenkategorien. Burot er svært sentral i sammenheng med pollenallergi ikke minst fordi den foretrekker voksesteder i nær tilknytning til menneskelig aktivitet, så som byggeplasser, veikanter, grustak, skolegårder og idrettsplasser. Rotsystemet er tilpasset feste i ustabilt substrat i bratte skråninger etc., og planten er lyskrevende, slik at den bare vokser åpent og vindutsatt. I den toppstilte blomsterstanden hos burot finnes opp til 5. enkeltblomster, som hver produserer store mengder pollen. Som hos gress registreres likevel nokså beskjedne mengder burotpollen i forhold til produksjonen. Noe av årsaken ligger også her i lavt utslippspunkt (ca. 1-1,5 m over bakkenivå), men muligens også i den noe spesielle frigjøringen av pollen fra støvbærerne. Pollenet frigjøres porsjonsvis til overflaten av enkeltblomstene og må tørke før det spred med vinden. Figurene med årssummer for de ulike stasjonene viser ingen rytme eller regelmessighet i forekomsten av burotpollen fra år til annet over det hittil akkumulerte materialet. Hos de fleste andre arter innen kurvplantefamilien (Asteraceae), som burot tilhører, foregår pollenspredningen ved hjelp av insekter, og insektsbestøvet pollen er som nevnt lite representert i registreringene. Ved nærkontakt med kurvplanter som løvetann, prestekrage, balderbrå etc. vil mange burotallergikere imidlertid kunne oppvise kryssreaktivitet. Fig. 134 viser sammenstilling av totalregistreringer 18 for alle stasjoner, mens tab. 11 viser en sammenstilling av årsnormaler. Kristiansand viser generelt de høyeste registreringene av burotpollen av alle stasjonene i gjennomsnitt, men i 18 hadde Oslo høyeste årssum av stasjonene. Pollenkorn av burot 61

63 Lillehammer. Sesongen startet 12. juli (fig. 127), som var tre dager før normalen for stasjonen. Døgnmidlene oversteg ikke 5. Årssummen (fig. 128) utgjorde ca. 1,2 ganger gjennomsnittet for stasjonen Fig Burotpollen registrert i Lillehammer i 18. Døgnmidler snitt Fig Årssum av burotpollen (Artemisia) registrert i Lillehammer Oslo. Burotpollensesongen (fig. 129) startet 9. juli, som var åtte dager før gjennomsnittsen. Spredningsforløpet i juli passer godt med kontinuerlig tørt, varmt vær (fig. 96 under gress). Døgnmiddeltallene kom aldri over, og årssummen (fig. 13) var ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Den var imidlertid høyest blant stasjonene i 18 (fig. 134) Fig Burotpollen registrert i Oslo i 18. Døgnmidler. 62

64 snitt Fig. 13. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Oslo Kristiansand. Årets registreringer viste at sesongen startet 12. juli (fig. 131), ni dager før gjennomsnittsen for stasjonen. Døgnmidlene var svært lave, og årssummen (fig. 132) utgjorde ca. 25 % av snittet for stasjonen og var den laveste registrert det siste tiåret Fig Burotpollen registrert i Kristiansand i snitt Fig Årssum av burot (Artemisia) registrert i Kristiansand

65 Hå (tab. 17). Spredte enkeltfunn i perioden Bergen (tab. 18). To enkeltfunn Førde (tab. 19). Tre enkeltfunn Ørsta (tab. ). Spredte enkeltfunn i perioden Geilo (tab. 21). Tre enkeltfunn Trondheim. Sesongen startet 23. juli (fig. 133), samme dag som gjennomsnittet for stasjonen. Hoveddelen av spredningen sammenfaller med en periode med temperaturmaksimum for året (fig. 116). Årssummen (fig. 134) utgjorde ca. 1,2 ganger tiårs-gjennomsnittet for stasjonen og var i 18 sammen med resultatet for Kristiansand på tredjeplass blant stasjonene Fig Burotpollen registrert i Trondheim i Bodø (tab. 23). Ingen funn Tromsø (tab. 24). To enkeltfunn Kirkenes (tab. 25). Et enkeltfunn Fig Burotpollen registrert i Norge i 18. Sum døgnmidler. 64

66 Tabell 11. årsgjennomsnitt for burotpollen i Norge (9-18). årsgjennomsnitt for gresspollen i Norge (9-18). * = -18. # = Start og stopp viser til 95% av total årsmengde Start Stopp Mengde Lillehammer* 15.jul 15.aug 19 Oslo 17.jul 19.aug 46 Kristiansand 21.jul 24.aug 65 Stavanger# 26.jul 11.aug 5 Bergen 28.jul 13.aug 4 Førde 22.jul 8.aug 3 Ørsta.jul 4.aug 3 Geilo 27.jul 6.aug 3 Trondheim 23.jul 26.aug 13 Bodø 5.aug 5.aug,2 Tromsø 22.jul 5.aug,2 Kirkenes 7.aug 19.aug, Beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia). Denne pollentypen gir kraftige allergireaksjoner. Planten har foreløpig ikke klart å sette frø i Norge, men frø sørfra importeres årlig sammen med særlig fuglefrø-produkter. I 18 ble noen flere pollenfunn enn tidligere gjort: Lillehammer 5. august, Oslo 24. juli, 7. og 9. september og Kirkenes 3. august og. september. Det er naturlig å se funnene i Kirkenes i forhold til nærheten til flyplassen på Høybuktmoen og muligheten for fjerntransport med gods. - Dersom planten klarer å etablere seg med lokal formering, vil den sene blomstringsfasen (august/september) føre til en vesentlig forlengelse av pollensesongen. Tab. 12. Registreringer av beiskambrosia-pollen ved Pollenvarslingen i Norge. Lillehammer Oslo Kjevik Bergen Trondheim Kirkenes 14 1,2,6 15, ,2,6 18 1,2 4,2 1,8 Pollenkorn av beiskambrosia 65