Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt

Transkript

1 RAPPORT Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt OPPDRAGSGIVER Miljødirektoratet EMNE Fiskevandringer og konsesjonsbehandling DATO / REVISJON: 31. januar 2018 / 01 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIM-RAP januar 2018 / XX Side 2 av 43

3 RIM-RAP januar 2018 / XX Side 3 av 43

4 RAPPORT OPPDRAG Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene DOKUMENTKODE EMNE Fiskevandring i Nedre del av Skiensvassdraget TILGJENGELIGHET Åpen RIM-RAP-001 OPPDRAGSGIVER Miljødirektoratet OPPDRAGSLEDER Gaute Thomassen KONTAKTPERSON Arne Kjellsen og Irvin Kilde, Fylkesmannen i Telemark UTARBEIDET AV Morten Kraabøl KOORDINATER - ANSVARLIG ENHET Multiconsult Norge AS GNR./BNR./SNR. - REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

5 Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt Fiskevandring i Nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no 1 Forord SAMMENDRAG Skotfoss, Eidet, Eidet I og Eidet II kraftverk i Skien kommune er kalt inn til konsesjonsbehandling. Skienselva er prioritert med godkjent miljømål 2021 der tiltak kan medføre krafttap for vannkraftsektoren. Miljømålet er hovedsakelig knyttet til å sikre vandringsforhold for fisk. Skiensfallene er delt i flere løp og omfatter flere vannveier som inneholder reguleringsinngrep og styrt vannføring. De tre kraftverkene Eidet, Eidet I og Eidet II utnytter fallet i Møllefossen. Skotfoss kraftverk utgjør øverste vandringshinder og berører også Norsjø med anadrome tilløpselver. Regulant skal utarbeide en konsesjonssøknad der løsninger som ivaretar toveis fiskepassasje for fisk, og dette forprosjektet skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget både for miljøforvaltningen og regulant i det videre arbeidet. Tidligere vandret laks og sjøørret opp vassdraget, også til områder ovenfor Skotfoss. Laksebestanden er i dag i stor grad basert på utsatt fisk, men det er også produksjon av vill laksesmolt i elva. Målarter for fisketiltakene er; laks, sjøørret, ål, havniøye og muligens anadrom sik. Ved Klosterfoss er det bygd ei Denil fisketrapp, og det er kun laks og sjøørret som passerer opp gjennom trappa og inn i Hjellevannet. Stigningen er 5 m, og trappa er såpass bratt at det er kjent at laks har problemer med oppstrøms passasje når vanntemperaturen er lavere enn 9 grader. Det antas derfor at sjøørreten, som har lavere svømmekapasitet enn laks, har større passasjeproblemer enn laks. Den andre oppvandringsmuligheten er fisketrappa ved Eidet-verkene. Ei ny vertikalspaltet kulpetrapp er nå under oppføring, og vil kunne gi vesentlig bedre oppvandringsforhold enn Deniltrappa i Klosterfoss, Fisk som ikke kommer opp forbi Klosterfoss vil etter hvert søke seg inn mot vannstrømmen fra Eidet-verkene og den nye fisketrappa. På denne måten vil fisketrappa ved Møllefossen med stor sannsynlighet avhjelpe oppvandringsproblemene som oppstår ved Klosterfoss. Oppnåelse av selvreproduserende fiskebestander som er anadrome (laks, sjøørret, anadrom sik og havniøye) og katadrome (ål) vil kreve gode vandringsbetingelser for artene i begge retninger, og kraftverkene og dammene utgjør problemområdene. Det er ingen regulerte minstevannføringsstrekninger i nedre del av Skiensvassdraget. For oppvandrende laks, sjøørret, sik og havniøye må funksjonaliteten til de etablerte fiskepassasjene evalueres og sannsynligvis forbedres. Den nye vertikalspaltetrappa i Møllefossen er således et godt bidrag til å forbedre oppvandringsforholdene for alle de nevnte målartene, ettersom den utgjør en vandringsforbindelse mellom Bryggevannet og Hjellevannet. Den overordnede målsetningen i videreføringen av dette arbeidet er å gjennomføre tiltak som er tilstrekkelige for å oppnå godt økologisk potensial for den angjeldende elvestrekningen fra nedre del av Skienselva og opp til Skotfoss. Både målsetningene og problemstillingene berører regulantene og miljøforvaltningen, og bør derfor utarbeides som et samarbeidsprosjekt med omforente mål og problemstillinger. Følgende målsetninger foreslås for oppvandrende målarter: 1) Definere alle relevante målarter for Skiensvassdraget ved de enkelte kraftverkene/fiskepassasjene, og øvre del med Norsjø og tilløpselver, 2) Kartlegge fordelingen av oppvandrende fisk til Klosterfoss og Møllefossen, 3) Kartlegge omfang av eventuelle forsinkelser og funksjonalitet ved alle oppstrøms fiskepassasjer, 4) Utrede muligheter for ålepassasjer ved Klosterfoss og Møllefoss, 5) Avklare muligheter og konflikter i forbindelse med økt oppvandring av målartene forbi Skotfoss, 6) Utrede en første tilnærming til gytebestandsmål for laks i de ulike seksjonene av vassdraget. Følgende målsetninger foreslås for nedvandrende målarter: 7) Kartlegge overlevelse av nedvandrende smolt av laks og sjøørret gjennom Norsjø og ned til Skotfoss, 8) Kartlegge overlevelsen av nedvandrende smolt og voksenfisk av laks og ørret, samt voksen ål forbi Skotfoss kraftverk, 9) Kartlegge fordeling og overlevelse hos nedvandrende fisk til de forskjellige vandringsrutene i fallet ved Møllefoss/Klosterfoss, 10) Kartlegge overlevelse og responser på avbøtende tiltak for nedvandrende smolt og utgytt voksen fisk hos laks og sjøørret forbi Skotfoss, Eidet-verkene og Klosterfoss. Det er overordnet viktig å fremskaffe en viss oppfatning av antall laks og sjøørret som bør passere gjennom fiskepassasjene, og det bør foretas en ny tilnærming til å fastsette et differensiert gytebestandsmål for hver av disse artene i Skiensvassdraget. Eksisterende gytebestandsmål for laks tar imidlertid ikke hensyn til at sjøørret og storørret gyter og vokser opp på de samme elvestrekningene som laks i Bøelva, Heddøla, Tinnåa, Eidselva, Bliva og Falkumselva. Det bør derfor foretas faglige vurderinger og eventuelle justeringer av gytebestandsmålene for disse artene. Dette vil gi et godt grunnlag for å definere målsetningene bedre. Følgende parter bør derfor samarbeide om finansiering av nødvendige undersøkelser i fremtiden: Øst-Telemark Brukseierforening, Skagerak Energi AS / Skagerak Kraft AS, Statkraft Energi AS, Skien kraftproduksjon AS, Fordelingsnøkkelen bør avklares internt mellom selskapene. Forhold som reguleringsinngrepenes inngripen i leveområdene for ørret og laks bør tillegges vekt RIM-RAP januar 2018 / XX Side 5 av 43

6 Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt Fiskevandring i Nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Bakgrunn Eidet-kraftverkene Skotfoss kraftverk Vassdragsbeskrivelse Beskrivelse av fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget Historikk og miljømål Oppvandringsmuligheter fra Bryggevannet til Hjellevannet Videre oppvandring fra Hjellevannet til Skotfoss kraftverk og Falkumelva/Bliva Oppvandring gjennom Norsjø og opp i tilløpselvene Nedvandring til Skotfoss Nedstrøms passering forbi Skotfoss Nedstrøms passering forbi Eidet-verkene Vannkraftutbygging og fisk De nederste kraftverkene Foreløpig beskrivelse av status og utfordringer for målartenes vandringsmønster på anadrom strekning i Skiensvassdraget Om økologisk tilstand Utfordringer Eksisterende kunnskap Laks Definisjon av målsetninger og problemstillinger Bakgrunn Problemstillinger for oppvandrende fisk Problemstillinger for nedvandrende fisk Kort beskrivelse av planlagte og igangsatte tiltak Klosterfoss Bakgrunn Om tiltakene Møllefossen Eidet-verkene Forslag til tiltak som kan iverksettes uten ny kunnskap Manøvrering av flomluker og redusert turbinpådrag Generelt Skotfoss og Klosterfoss Eidet-verkene Optimaliseringstiltak i eksisterende fisketrapper Klosterfoss Ny trapp ved Møllefossen forbi Eidet-verkene Skotfoss Forslag til strategisk tilnærming og undersøkelsesprogram som gir ny kunnskap Generelt Forslag til studiedesign Forslag til finansieringsløsning Bakgrunn Hvilke parter er berørt? Forslag til organisasjonsstruktur for prosjektet Forslag til vektede gytebestandsmål for laks, sjøørret og storørret Bakgrunn Generelt om gytebestandsmål for laks Gytebestandsmål for ørret i innlandsvassdrag Gytebestandsmål for laks, sjøørret og storørret i samme vassdrag Konklusjon for gytebestandsmål Referanser RIM-RAP januar 2018 / XX Side 6 av 43

7 Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt Fiskevandring i Nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Denne rapporten utgjør første leveranse til en felles forprosjekt mellom Skien Kraftproduksjon AS og Fylkesmannen i Telemark. I prosjektets oppstart ble det enighet om at det ville være hensiktsmessig å slå sammen to forprosjekter utviklet fra begge instanser, som følge av innkallingen til konsesjonsbehandling av Skotfoss kraftverk og Eidetkraftverkene i Skiensvassdraget. Dette ble gjort fordi prosjektskissene var tematisk overlappende. Det foreligger derfor to oppdragsbeskrivelser med vesentlig overlapp med hensyn til innhold. Denne rapporten gir en overordnet besvarelse på de enkelte punktene som er satt opp i et omforent referat fra begge oppstartsmøtene og oppdragsbeskrivelsene, men den omhandler hovedsakelig de mest forvaltningsrelevante aspektene. Av den grunn er denne rapporten oppført som en besvarelse til Miljødirektoratet. Neste leveranse i forprosjektet vil bli en mer detaljert besvarelse på punktene som Skien kraftproduksjon har bestilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved forsker Finn Økland har bidratt med tekst og faglige innspill til rapporten på oppdrag fra Multiconsult. Det er imidlertid valgt å publisere rapporten som en selvstendig leveranse fra Multiconsult, slik at NINA og de øvrige berørte parter kan forholde seg uforpliktende til innholdet og dets videre bruk og relevans i denne revisjonssaken. Forprosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Miljødirektoratet tilsagnsbrev datert 23. mai 2017 avtalenummer ref 2017/629, og Skien Kraftproduksjon AS ga tilsagn under et felles møte den desember 2017 om likelydende sum som ble bevilget av Miljødirektoratet tidligere i år. Finansieringen er derfor likt fordelt mellom regulant og forvaltning. Prosjektet er administrert av Multiconsult RIM-RAP januar 2018 / XX Side 7 av 43

8 Kunnskapsgrunnlag vedrørende fiskevandringer og konsesjonsbehandling for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene et forprosjekt Fiskevandring i Nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE RIM-RAP januar 2018 / XX Side 8 av 43

9 2 Bakgrunn NVE vedtok i 2017 at Skotfoss, Eidet, Eidet I og Eidet II kraftverk i Skien kommune skal kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressursloven 66. NVE mener det må settes vilkår som i varetar fiskebestandene i vassdraget. Berørte regulanter er bedt om å utarbeide søknad om konsesjon etter vannressursloven 8, og denne rapporten danner ett av flere kunnskapsgrunnlag for både regulant og forvaltningsmyndighet. Skienselva er ikke gitt utsatt frist med tanke på måloppnåelse etter vannforskriftens arbeid. Dette betyr at vannforekomstene skal oppnå fastsatte miljømål innen 2021, og det er foreslått tiltak som kan medføre krafttap for vannkraftsektoren jf. brev fra Klima- og miljødepartementet til Vest-Viken vannregion av Miljømålet er hovedsakelig knyttet til å sikre vandringsforhold for fisk. Skienselva fra Skotfoss til Klosterfoss (VF R) er definert som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) og i risiko for ikke å oppnå miljømål i Økologisk potensial er vurdert som dårlig (DØP) og miljømålet er godt økologisk potensial (GØP) 2021, med konkret miljømål om å sikre tilstrekkelig vandrigsforhold for fisk. Skienselva fra Klosterfoss til sjøen (VF R) er sterkt modifisert og i risiko for ikke å oppnå miljømålet innen Økologisk potensial i denne vannforekomsten er moderat (MØP) og miljømålet er GØP Det konkrete miljømålet er å sikre tilstrekkelig vandrigsforhold for fisk. Skiensfallene er delt i flere løp og omfatter flere vannveier som inneholder reguleringsinngrep og styrt vannføring. Det nordligste fallet omfatter Møllefossen, mens det søndre delen av fallet, Klosterfossen, utnyttes i Klosterfoss kraftverk, som er eid av Akershus Energi AS. Dette kraftverket har konsesjon etter både vannressursloven og ervervsloven. Det er Skiens Brugseierforening som forestår reguleringen i nedre deler av vassdraget, og fordelingen av vannet mellom de ulike kraftverkene i Skienvassdragene er angitt i brukseierforeningens vedtekter. 2.1 Eidet-kraftverkene De tre kraftverkene Eidet, Eidet I og Eidet II utnytter fallet i Møllefossen, som er en del av Skiensfallene. Kraftverkene er lokalisert nært inntil Skien sentrum, og utgjør en del av bybildet. Kraftverkene er plassert i samme stasjonsbygning, men har frem til nå hatt ulike eiere. Eidet kraftverk (0,7 MW/4,3 GWh) eies av Skagerak Kraft AS. Eidet I kraftverk (0,6 MW/4 GWh) eies av Skiens Aktiemølle ASA, mens Eidet II kraftverk (1,3 MW/9 GWh) eies av Broerne 6 AS. Skagerak Kraft AS opplyser i brev av at de vil overta eierskapet av alle de tre kraftverkene slik at det i fremtiden blir en felles eier. Eidet-kraftverkene har ingen konsesjon etter vassdragslovgivningen, men Eidet II har en ervervskonsesjon fra Skotfoss kraftverk Skotfoss kraftverk berører også Norsjø (VF L). Vannforekomsten er ikke i risiko for ikke å nå miljømålet, da den i dag har god økologisk tilstand (GØT), men det er likevel i Vann-nett oppført at morfologiske endringer påvirker vannforekomsten i stor grad og at det er en laksetrapp i Skotfoss, som fungerer dårlig. Akershus Energi Vannkraft AS skal utarbeide en konsesjonssøknad der løsninger som ivaretar toveis fiskepassasje for fisk er hovedtema. 9

10 2.3 Vassdragsbeskrivelse Skiensvassdraget, eller Telemarksvassdraget, er det tredje største vassdraget i Sør-Norge med et nedslagsfelt som dekker store områder fra Frierfjorden opp til Hardangervidda. Historisk har vassdraget vært viktig for transport av folk og varer, og senere for utnyttelse av vannkraft til tømmerfløting, møller, sagbruk og for produksjon av elektrisitet. Bygging av sluser har effektivisert transporten langs vannveiene og ført til at båter kan kjøre opp Telemarkskanalen, først til Notodden, men sist på 1800-tallet helt opp til Dalen. Nederst renner elva gjennom tettbygde områder med byer som Porsgrunn, Skien, Brevik og Stathelle. Ønsket om å forbedre den økologiske statusen i vassdraget, samt å forbedre forholdene for vandrende fiskearter, er derfor viktig for en stor befolkning som bor nær eller har direkte tilgang til vassdraget. Skiensvassdraget har fire hovedgrener med atskilte nedbørfelt (figur 1). De berørte parter vurderes derfor å være vannkraftregulantene som har pågående virksomhet som har innflytelse på den anadrome strekningen (som er overlappende med utbredelsesområdet til storørret). Det er Tinnvassdraget som drenerer det største nedbørfeltet på 4119 km 2, og vannet har utløp til Heddalsvatnet. Regulanten i denne grenen av vassdraget er Øst- Telemark Brukseierforening (ØTB). Det nest største nedbørsfeltet drenerer til Tokke- Vinje vassdraget, og omfatter til sammen et areal på 3640 km2. Det ligger til sammen 7 kraftverk i denne grenen, og til sammen produseres 4,5 TWh pr år. I reguleringene inngår 32 magasiner og vannet fra denne grenen faller ut i Norsjø gjennom Ulefoss. Regulanten innenfor dette vassdragsavsnittet er Statkraft Energi AS. Det nest minste nedbørsfeltet er Bø- og Seljordsvassdraget som faller ut i Norsjø gjennom Bøelva. Arealet i denne grenen omfatter om lag 1056 km2, og det er kun Sundsbarm kraftverk (utløp til Vallaråi) som påvirker vannføringen i dette vassdraget. Kraftverket produserer i gjennomsnitt 439 GWh pr år og har en installert effekt på 103 MW). Regulanten er Skagerak Energi AS, men Statkraft er indirekte medeier som følge av 66,62 % eierskap i Skagerak Energi AS. Hjartdals- og Tuddalsvassdraget er det minste av nedbørsfeltene (1000 km2), og vannet drenerer ut i Heddalsvatnet. Hjartdøla kraftverk har sitt hovedmagasin i Breivatn og utnytter et fall på 555 meter (produksjon 465 GWh, installert effekt: 120 MW). Skagerak kraft er ansvarlig driver av kraftverket, men inngår som datterselskap til Skagerak Energi (Statkraft har majoritetseierskap i Skagerak Energi). Kraftverkene Skotfoss og Klosterfoss eies av Skien kraftproduksjon. Hjellevannet reguleres av Skien Brukseierforening. Eidet-kraftverkene eies av Skagerak Kraft AS og er dermed delvis eid av Statkraft SF. 10

11 Figur 1: Kart over Skiensvassdraget med de enkelte nedbørfeltene. Kilde: Fylkesmannen i Telemark. Den anadrome strekningen omfatter til sammen opp mot 150 km elvestrekninger av variert karakter. Øvre deler av anadrom strekning fordeler seg på følgende måte i de ulike avgreningene i øvre del av vassdraget: Omnesfossen i Heddøla, Tinfoss kraftverk i Tinnåa, Oterholtfossen i Bøelva, Svartufs i Falkumelva/Bliva og til Ulefoss i Eidselva. Figur 2 viser et oversiktskart over anadrom strekning med de angitte stedsangivelsene. 11

12 Figur 2: Oversiktskart over anadrom strekning i Skiensvassdraget. Kilde: Fylkesmannen i Telemark. 12

13 3 Beskrivelse av fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget 3.1 Historikk og miljømål Tidligere vandret laks og sjøørret opp vassdraget, også til områder ovenfor Skotfoss. Dette tok slutt i 1870 årene da dammer ved Klosterfoss og Skotfoss stengte for oppvandrende fisk samtidig som sterk industrialisering og forurensing gjorde forholdene for fisk vanskelig. De senere årene er vannkvaliteten forbedret og et betydelig laksefiske er igjen etablert i de nedre delene av vassdraget. Laksebestanden er i dag i stor grad basert på utsatt fisk, men det er også produksjon av vill laksesmolt i elva. At det igjen gyter vill laks gir håp om at det burde være mulig å legge forholdene til rette for å få langtvandrende fiskearter som laks, sjøørret, ål og havniøye tilbake til de delene av vassdraget som kan betegnes som deres naturlige utbredelsesområde. Dette er også satt som miljømål for vassdraget. Det foreligger pr i dag ingen sikker dokumentasjon på utstrekningen til det naturlige leveområdet til havniøye. 3.2 Oppvandringsmuligheter fra Bryggevannet til Hjellevannet Oppvandrende fisk (laks, sjøørret, ål, havniøye og muligens sik) fra fjordsystemet og opp gjennom Skienselva vil ankomme Bryggevannet ved Skien sentrum. Dette er et brakkvannsområde med stor tilførsel av ferskvann som etter alt å dømme flyter oppå et bunnlag med brakk- og til dels salt vann. Ved Klosterøya møter de sitt første veivalg under oppvandringen. Fra Klosterfoss kraftverk strømmer det ferskvann fra både drifts- og forbitapping, og dette er den største tilførselen av ferskvann fra Skiensvassdraget. Fra Bryggevannet strømmer det ferskvann fra Eidet-kraftverkene, og vannføringen derfra er vesentlig mindre enn fra Klosterfoss. Det antas derfor at de fleste oppvandrende fiskene søker opp mot undervannet fra Klosterfoss, mens en mindre andel søker opp mot avløpene fra de tre Eidet-verkene. Ved Klosterfoss er det bygd ei Denil fisketrapp, og det er kun laks og sjøørret som passerer opp gjennom trappa og inn i Hjellevannet. Stigningen er 5 m, og trappa er såpass bratt at det er kjent at laks har problemer med oppstrøms passasje når vanntemperaturen er lavere enn 9 grader (Grenland Sportsfiskere). Det antas derfor at sjøørreten, som har lavere svømmekapasitet enn laks, har større passasjeproblemer enn laks. Den andre oppvandringsmuligheten er fisketrappa ved Eidet-verkene. Ei ny vertikalspaltet kulpetrapp er nå under oppføring, og vil kunne gi vesentlig bedre oppvandringsforhold enn Deniltrappa i Klosterfoss. Innhoppet er lokalisert nært inntil vannstrømmen ut fra turbinene, noe som vurderes som en strategisk god plassering. Som følge av den lavere vannføringen som kommer ut fra Eidet-verkene vil det i utgangspunktet være færre fisk av alle målarter som søker seg inn mot denne trappa. Fisketrappas bunn er i sin helhet steinsatt med rundet elvestein, slik at det dannes et bunnsjikt som har lavere vannhastighet enn hovedstrømmen mellom kulpene. Dette vil gi forbedrede oppvandringsmuligheter for de mindre svømmesterke artene (ålelarver, niøye og sik, samt ungfisk av ørret). Med hensyn til de definerte målartene så vil denne trappa etter all sannsynlighet gi bedre oppvandringsmuligheter. Fisk som ikke kommer opp forbi Klosterfoss vil etter hvert søke seg inn mot vannstrømmen fra Eidet-verkene og den nye fisketrappa. På denne måten vil fisketrappa ved Møllefossen 13

14 med stor sannsynlighet avhjelpe oppvandringsproblemene som oppstår ved Klosterfoss. Det kan derfor være grunn til å tro at oppvandring av fisk i Mølletrappa vil foregå noe senere på året sammenlignet med Klosterfoss. Det er også en viss mulighet for at laks, og til dels sjøørret kan vandre opp gjennom Damfoss-lukene ved Smieøya når de ligger helt nede med full åpning. Tilsvarende er det en viss mulighet for oppvandring gjennom sluseanlegget på nordsiden av Smieøya, men det er grunn til å tro at dette kun vil gjelde for marginale mengder med fisk. Foreløpig er ikke dette undersøkt eller vurdert. Det bemerkes at Damfoss vil bidra til økt mengde attraksjonsvann i perioder hvor de står åpne. Figur 3: Kart over vannveier som forbinder Bryggevannet med Hjellevannet. Kilde: Fylkesmannen i Telemark. 3.3 Videre oppvandring fra Hjellevannet til Skotfoss kraftverk og Falkumelva/Bliva Laks og sjøørret som klarer å passere disse fisketrappene vil enten vandre videre opp til Skotfoss, eller søke oppover i sidegrenen Falkumelva og Bliva. Fisk som kommer seg opp forbi Skotfoss antas å være oppvokst i de anadrome tilløpselvene til Norsjø. Fisk som søker Falkumelva/Bliva er enten hjemmehørende i sideelva, eller er fisk som ikke finner fisketrappa ved Skotfoss og søker alternative gyteområder. Fisketrappa ved Skotfoss er ei tradisjonell kulpetrapp med en lav fallgradient i nedre deler og noe brattere i øvre deler. I denne trappa antas det at problemet med funksjonaliteten er 14

15 relatert til innhoppenes plassering. Ny trapp ble satt i drift nylig, men den har fortsatt en antatt lav funksjonalitet. Årsaken antas å være at oppvandrende laks og sjøørret med destinasjon oppstrøms Skotfoss vil søke seg helt opp mot damfoten av Skotfoss og oppholde seg nært dammen mens de søker etter oppvandringsmuligheter. En seksjon av trappa har innhopp nært inntil dammen, og nylige forsøk med optimalisering av flomlukene ga tilsynelatende gode resultater. Dette innhoppet er pr i dag den viktigste oppvandringsruten for laks og sjøørret forbi Skotfoss. 3.4 Oppvandring gjennom Norsjø og opp i tilløpselvene Etter passasje av Skotfoss vil den gytemodne laksen og sjøørreten vandre gjennom innsjøen og opp i tilløpselvene Eidselva, Bøelva, Heddøla og Tinnelva. Det antas at denne vandringen er uproblematisk for laks, men at enkelte sjøørreter risikerer predasjon fra gjedde. Oppvandrende ål søker også opp i tilløpselvene, men ål kan også fordele seg i Norsjø. Hvorvidt det går havniøye og anadrom sik til Norsjø er foreløpig usikkert, men det vurderes som lite sannsynlig. Kunnskapsnivået om disse artene er foreløpig begrenset. 3.5 Nedvandring til Skotfoss Gjeddebestanden i Norsjø vurderes å være såpass stor at den utgjør et problem for lakse- og sjøørretsmolt. Ettersom gjedda er innført i denne delen av vassdraget, kan det antas at smoltutvandringen ikke er optimalt tilpasset dette faremomentet. For utgytt voksen fisk antas predasjon å være et ubetydelig problem. Det foreligger for lite kunnskap om gjeddebestanden i Norsjø, og dette bør derfor utredes nærmere. 3.6 Nedstrøms passering forbi Skotfoss Skotfoss kraftverk tar inn driftsvann et stykke oppstrøms dammen. To separate inntak ligger i et rolig parti i elvas yttersving, og ligger derfor strategisk plassert for at smolt og vinterstøing skal velge disse nedvandringsveiene. Det antas at den mest intensive nedvandringsperioden for smolt kan tidfestes til noen uker under vårflom, og da er fordelingen mellom driftsvann i tunellene og spillvann over flomlukene enten likt fordelt, eller det slippes mer spillvann enn driftsvann. En foreløpig vurdering basert på generell kunnskap om smoltens valg av nedvandringsrute tilsier at fordelingen av smolt mellom turbinene og flomlukene tilsvarer fordelingen av vannføringen mellom de samme vannveiene i den perioden smolten befinner seg i dette området. For nedvandrende utgytt voksen fisk om høsten og våren er dette mer usikkert. Voksen fisk har vesentlig større svømmekapasitet, og har etter alt å dømme en mer omfattende søkeatferd ved møte med nedvandringshindringer. De har derfor en bedre mulighet til å unngå ugunstige vannveier, og det er en viss mulighet for at de unnlater å slippe seg inn i inntakstunellene. I så fall vil de kunne finne frem til damlukene i løpet av kort tid. Ettersom slike forhold kan variere mellom de enkelte kraftverk- og damområder, anbefales telemetriundersøkelser for mer presise avklaringer for både smolt og vinterstøing. Tilsvarende gjelder også for ål og niøye, men kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gi en foreløpig vurdering av atferd og rutevalg under nedvandringen. 15

16 3.7 Nedstrøms passering forbi Eidet-verkene Eidet-verkene tiltrekker seg nedvandrende fisk, men sannsynligvis er andelen lavere enn den delen som trekkes mot Klosterfoss. Forskjellene i slukeevne ligger til grunn for denne skjønnsmessige vurderingen. Det vurderes som overordnet viktig å kartlegge fordelingen av fisk som vandrer nedstrøms fra Skotfoss ved ulike vannføringer. 16

17 4 Vannkraftutbygging og fisk Skiensvassdraget er påvirket av vannkraftutbygging i det meste av nedslagsfeltet, og alle vandringsrutene for langtvandrende arter er direkte eller indirekte påvirket. Dammer påvirker vassdragene direkte med heving av vannspeilet og senkning av vannhastigheten. Passering av dammene der det tidligere var naturlige fosser og stryk blir vanskeligere eller umulig. Passasje nedover vassdraget må i dag foregå gjennom turbiner eller gjennom flomluker når de er åpne, og vandring oppover må skje ved hjelp av spesielt konstruerte fiskepassasjer. Også passering av magasinene på oversiden av dam-konstruksjoner kan være utfordrende. Overlevelsen blir ofte redusert på grunn av at fisken bruker lengre tid på å passere reservoaret og antall rovfisk og fiskespisende fugl er større enn i naturlige, rennende elvepartier. Også nedenfor dammen kan dødeligheten være høy. Fisk som passerer turbinene eller andre vandringsruter blir trengt sammen, og selv om de ikke fysisk skades blir de ofte desorienterte og lettere å fange for predatorer som samler seg nedenfor turbinutløp. Beregning av turbindødelighet i modeller kan være nyttig for å beregne forventet overlevelse hos passerende fisk, men med mindre dødeligheten her er høy belyser dette bare en liten del av virkeligheten. Det å sikre gode forhold for vandrende arter og lav dødelighet i alle deler av vandringsrutene er viktig. Derfor må fokus være på den totale dødeligheten ved passering av kraftverk og derfor må et stort område, både oppstrøms og nedstrøms selve kraftverket sees i sammenheng. Enda viktigere: skal langt-vandrende arter igjen kunne etableres må den totale dødeligheten langs hele vandringsruten i begge retninger være akseptabel. Magasiner i de øvre delene av Skiensvassdraget har stor kapasitet til å magasinere vann fra perioder med høy vannføring til perioder med mindre. Ofte vil vannføringen nedover i vassdraget bli redusert om våren mens tomme magasin fylles i løpet av vinteren og våren. Hos vandrende fiskearter er det godt dokumentert at overlevelsen under vandring øker med vannføringen. En redusert vårflom kan derfor føre til økt dødelighet på fisk som vandrer i denne perioden. Effekten av dette kan være betydelig, spesielt for små fisk som for eksempel laksesmolt og ørret under utvandring til havet. I Skiensvassdraget ligger det kraftverk i to områder nær munningen. Oppvandrende fisk møter den første hindringen ved Klosterfoss der det er flere kraftverk som benytter fallet til kraftproduksjon. I tillegg til Klosterfoss er det tre turbiner i Møllefoss kalt Eidet, Eidet 1 og Eidet 2. Det er bygget to fiskepassasjer for oppvandrende fisk her, en er bygget ved Klosterfoss og en passasje er under konstruksjon ved Møllefoss, nær Eidet 2. For nedvandrende fisk er det ikke konstruert noen passasjer, men i tillegg til å vandre gjennom kraftturbinene kan fisken vandre ned flomluker i to områder når disse er senket ved høy vannføring. Vandring opp og ned gjennom slusene er fysisk mulig, men denne vandringsruten er trolig lite viktig og har et begrenset omfang. Neste vandringshinder fra sjøen er Skotfoss. Her er det bygd en fisketrapp for oppvandrende fisk mens det ikke finnes alternative vandringspassasjer for nedvandrende fisk. Som ved Klosterfoss kan nedvandrende fisk passere gjennom turbinene eller flomlukene når disse er senket ved høy vannføring. 17

18 4.1 De nederste kraftverkene De nederste kraftverkene i Skiensvassdraget ligger ved Skien sentrum, og påvirker derfor fiskenes vandringsmuligheter i nedre deler av vassdraget. Dette har strategisk stor betydning for å nå miljømålene for Skiensvassdraget. I tillegg er det etablert kunstige vannveier mellom Hjellevannet og Bryggevannet gjennom sluseanlegg for Telemarkskanalen og flomsluser mellom Skien og Klosterøya. Dette fører til en rekke utfordringer når forholdene skal legges til rette for å reetablere bestander av langtvandrende arter i de delene av vassdraget der de levde tidligere. De senere årene er det også introdusert en ny art som ikke fantes i dette vassdraget tidligere, gjedde. I andre vassdrag er det godt dokumentert at gjedde i betydelig grad spiser laksesmolt. Med en ny rovfisk som gjedde i vassdraget må vi forvente økt dødelighet, spesielt på utvandrende små fisk som ørret og laksesmolt. Plasseringen av kraftverk i et vassdrag er viktig for hvor stor effekten vil forventes å bli på fiskebestandene i systemet. Elvekraftverk med liten eller begrenset mulighet for magasinering av vann har potensielt størst negativ effekt på vandrende fiskebestander hvis de er lokalisert nær munningsområdet, slik tilfellet er i Skiensvassdraget. Årsaken til dette er at all fisk som er avhengig av åpne vandringsruter mellom oppvekstområder i elva og havet må passere kraftverkene. Stenges vandringsrutene nær munningsområdet vil slike bestander kunne dø ut. Kraftverk med reservoarer som magasinerer vann vil ha størst påvirkning hvis de er lokalisert langt oppe i vassdraget. Årsaken til dette er at de kan endre vannføringsregimet i de delene av vassdraget som ligger nedenfor. Ofte vil vårflommen bli redusert mens vintervannføringen øker. Slike endringer av vannføringsregimet i vassdraget kan ha både positive og negative effekter på fiskebestandene. Som nevnt kan redusert vårflom medføre en betydelig økning i dødeligheten hos laksesmolt og ørret under utvandringen, mens økt vintervannføring kan gi positive effekter på laksebestanden, noe man for eksempel har sett i Orkla. Hvilke effekter vi har i Skiensvassdraget er ikke kjent. 18

19 5 Foreløpig beskrivelse av status og utfordringer for målartenes vandringsmønster på anadrom strekning i Skiensvassdraget 5.1 Om økologisk tilstand Anadrome fiskearter (arter som gyter i ferskvann og bruker oppvekstområder i havet) vil i Skiensvassdraget passere to eller tre vannforekomster når de vandrer ut av elva og kommer tilbake fra sjøen. Den nederste vannforekomsten er fra Klosterfoss til sjøen, (VF R (SMVF). I følge vannforskriften er dette området definert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Miljømålet for SMVF er «godt økologisk potensiale» (GØP), som er den tilstanden man oppnår når alle realistiske tiltak er gjennomført. Dagens potensial er satt som moderat økologisk potensial (MØP). Hovedutfordringen her er å sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk, men det er også betydelige utfordringer med forurensing fra tungindustri. Vannstrengen mellom Klosterfoss og Skotfoss (VF R) er definert som en sterkt modifisert vannforekomst med miljømålet «godt økologisk potensiale». Her er dagens økologiske potensiale vurdert som dårlig(døp). Mer konkret er GØP for begge vannforekomstene, formulert i vannforvaltningsplanen som «å sikre tilstrekkelig vandringsforhold for fisk». Ovenfor Skotfoss ligger Norsjø (VF L SMVF). I denne sterkt modifiserte vannforekomsten er miljømålet allerede oppnådd. Grunnen til at Norsjø er klassifisert som sterkt modifisert er morfologiske endringer, et endret vannregime og dårlig funksjonalitet i fisketrappa ved Skotfoss. Men, skal miljømålene far vassdraget nås, spesielt etablering av en laksestamme ovenfor Norsjø, er det svært sannsynlig at passasjeforholdene ved Skotfoss må forbedres. 5.2 Utfordringer Det er gjennomgående for alle de tre vannforekomstene at det å etablere gode fiskepassasjer i begge retninger forbi kraftverkene i den nedre del av vassdraget er hovedutfordringen før miljømålene kan nås. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til hvordan overlevelsen til for eksempel nedvandrende laksesmolt er langs hele vandringsruten. Med et endret vannføringsregime og innføring av gjedde kan dødeligheten være høyere enn det den var før i alle områdene langs vandringsruten. På grunn av denne usikkerheten bør overlevelsen kartlegges langs hele vandringsruten for de artene og stadiene som er spesielt utsatt for forhøyet dødelighet ved slike inngrep og endringer. Det er ikke helt avklart hvilke vandrende arter som det skal fokuseres på i Skiensvassdraget for at miljømålene kan nås, men det er mange potensielle arter som tidligere kan ha vandret mellom havet og elva, eller mellom elva og brakvannsområdene nedenfor Klosterfoss. Foreløpig er det laks, sjøørret, ål og havniøye som er identifisert som målarter. Det foreligger informasjon som tilsier at sik finnes i Hjellevannet, og at det derfor er en mulighet for at siken hadde et anadromt vandringsmønster i Skiensvassdraget i tidligere tider. Det er viktig at disse artene identifiseres tidlig slik at de kan innpasses i den samlede aktiviteten for kartleggingsarbeidet og de planer som utvikles for å få tilstrekkelig passasje av fisk ved kraftverksdammene. Fram til en samlet oversikt er utarbeidet, bør fokus være på nedvandrende laksesmolt. Dette er allerede en definert nøkkelart for vassdraget med et definert miljømål om å reetablere en laksestamme i elvene ovenfor Norsjø. 19

20 For å kunne etablere en laksestamme ovenfor Norsjø må en tilstrekkelig overlevelse sikres fra oppvekstområdene og ut i åpent hav for utvandrende laksesmolt. Kunnskap om overlevelsen hos laksesmolt gjennom Norsjø er derfor helt avgjørende for å kunne evaluere om de definerte miljømålene kan nås og hvilke utfordringer som eksisterer langs utvandringsruten. Siden det er den samlede dødeligheten langs hele utvandringsruten som må være akseptabel blir det også viktig at overlevelsen i ulike deler av vandringsruten samlet er tilstrekkelig for at miljømålene kan nås. Hva som kreves av inngrep ved passering av kraftverkene kan derfor ikke bestemmes før kunnskap om overlevelsen hos laksesmolt ovenfor, mellom og nedenfor kraftverkene er kartlagt. Den samme strekningen er også aktuell for utvandrende blankål, spesielt om høsten. Forventningene er at dødeligheten av ål burde være mindre sammenlignet med laksesmolt inn i og gjennom Norsjø siden ålen er større enn laksesmolt og antall fisk og fugl som kan spise de derfor er mindre. Det samme er tilfelle i områdene mellom og nedenfor kraftverkene. Imidlertid vil turbindødeligheten ved passering av kraftverkene være betydelig høyere hos ål enn for laksesmolt siden kroppslengden er vesentlig større og sannsynligheten for å bli truffet og skadet av turbinblader derfor er større. Kartleggingen av de langtvandrende artenes vandringshastighet og overlevelse må gjøres slik at områder med forhøyet dødelighet kan identifiseres og helst slik at årsaken til den førhøyede dødeligheten kan bestemmes. Slik kunnskap vil gjøre det mulig å vurdere om de miljømålene som er satt for vassdraget kan nås, samt om det er mulig å sette inn tiltak der vi finner forhøyet dødelighet på et nivå som vil hindre reetablering av fiskebestandene. Selvreproduserende fiskebestander som er anadrome (laks, sjøørret, sik og havniøye) og katadrome (ål) vil kreve gode vandringsbetingelser for artene i begge retninger. For oppvandrende laks, sjøørret, sik og havniøye må funksjonaliteten til de etablerte fiskepassasjene evalueres og sannsynligvis forbedres. Den nye vertikalspaltetrappa i Møllefossen er således et godt bidrag til å forbedre oppvandringsforholdene for alle de nevnte målartene. Dette gjelder to passasjer i fallet ved Klosterfoss og en passasje ved Skotfoss. Funksjonaliteten må beregnes ved å se på andelen av oppvandrende fisk som finner inngangene og fullfører passasjen og svømmer ut i toppen. Videre må tiden det tar fra fisken ankommer nedenfor passasjen til den vandrer inn og videre oppover vassdraget registreres. Det er viktig at fiskepassasjer konstrueres for de artene og fiskestørrelsene som ankommer og prøver å passere. Funksjonaliteten må forventes å variere mye hos fisk med forskjellig kroppsstørrelse og mellom de forskjellige artene. Det er derfor viktig at alle de artene som passasjen er konstruert for og de forskjellige fiskestørrelsene inkluderes i evalueringen. Gitt at ål blir en av de artene som forholdene skal legges til rette for, bør det registreres ankomst av glassål nedenfor kraftverksdammene ved Klosterfoss, Møllefoss og Skotfoss. Der det er nødvendig bør det etableres vandringspassasjer eller oppsamlere spesielt for glassål dersom trappenes lokalisering og utforming ikke fungerer tilfredsstillende. 20

21 5.3 Eksisterende kunnskap Laks Det foreligger tall fra fiskeoppgangen i alle tre fisketrappene. I Klosterfoss viser tallene den samlede oppgang av både laks og sjøørret (sammenslått), men unntak av 1994, 1998 og perioden I de årene hvor det har blitt foretatt registreringer har antall laks og sjøørret i fisketrappene (tebelll 1), har oppgangen variert mye mellom årene. Det er foreløpig lite kunnskap om årsakssammenhengene. Tabell 1: Årlig oppgang av laks og sjøørret (sammenslåtte tall) i fisketrappene ved Klosterfoss, Møllefossen og Skotfoss i perioden (kilde: Anders Aamot). ÅR OPPGANG KLOSTERFOSS OPPGANG MØLLEFOSS OPPGANG SKOTFOSS Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling

22 6 Definisjon av målsetninger og problemstillinger 6.1 Bakgrunn Det er behov for å definere hva som ønskes oppnådd gjennom et fremtidig hovedprosjekt. Den overordnede målsetningen er å gjennomføre tiltak som er tilstrekkelige for å oppnå godt økologisk potensial for den angjeldende elvestrekningen fra nedre del av Skienselva og opp til Skotfoss. Både målsetningene og problemstillingene berører regulantene og miljøforvaltningen, og bør derfor utarbeides som et samarbeidsprosjekt med omforente mål og problemstillinger. Ettersom det er fastsatt et miljømål om etablering av laksestamme ovenfor Norsjø, må forholdene til rette for oppvandring, gyting, oppvekst og overlevelse hos smolt. Dette involverer utarbeidelse av konkrete målsetninger for opp- og nedstrøms passasje av fisk forbi alle kraftverksinstallasjoner og fiskepassasjer, og at overlevelsen hos smolt skal være tilstrekkelig høy gjennom Norsjø. Det foreligger pr i dag ingen konkrete målsetninger for storørretbestanden(e) i Norsjø. Dette bør utarbeides og vektes i forhold til etablering av laks og sjøørret i de samme gyte- og oppvekstelvene som faller inn i Norsjø. De viktigste problemstillingene er knyttet til opp- og nedvandring forbi elvekraftverkene av laks, sjøørret, ål og niøye. Forprosjektet ønsker derfor å benytte fagmiljøene til å definere hvilke konkrete problemstillinger som er viktige å belyse ved de enkelte kraftverkene. Dette arbeidet startet med befaringer og møtevirksomhet i Befaring av Eidet, Eidet I og II, samt Skotfoss og Klosterfoss ble gjennomført den Under befaringen ble det gitt en gjennomgang av kraftverkenes tekniske spesifikasjoner, og hovedvekten ble lagt på vannveier for fisk. 6.2 Problemstillinger for oppvandrende fisk 1. Definere alle relevante målarter for Skiensvassdraget ved de enkelte kraftverkene/fiskepassasjene, og øvre del med Norsjø og tilløpselver 2. Kartlegge fordelingen av oppvandrende fisk til Klosterfoss og Møllefoss 3. Kartlegge omfang av eventuelle forsinkelser og funksjonalitet ved alle oppstrøms fiskepassasjer 4. Utrede muligheter for ålepassasjer ved Klosterfoss og Møllefoss 5. Avklare muligheter og konflikter i forbindelse med økt oppvandring av målartene forbi Skotfoss 6. Utrede en første tilnærming til gytebestandsmål for laks i de ulike seksjonene av vassdraget 6.3 Problemstillinger for nedvandrende fisk 22

23 7. Kartlegge overlevelse av nedvandrende smolt av laks og sjøørret gjennom Norsjø og ned til Skotfoss 8. Kartlegge overlevelsen av nedvandrende smolt og voksenfisk av laks og ørret, samt voksen ål forbi Skotfoss kraftverk. 9. Kartlegge fordeling og overlevelse hos nedvandrende fisk til de forskjellige vandringsrutene i fallet ved Møllefoss/Klosterfoss 10. Kartlegge overlevelse og responser på avbøtende tiltak for nedvandrende smolt og utgytt voksen fisk hos laks og sjøørret forbi Skotfoss, Eidet-verkene og Klosterfoss. 23

24 7 Kort beskrivelse av planlagte og igangsatte tiltak 7.1 Klosterfoss Bakgrunn Det er gjennomført flere faglige utredninger for fiskevandring opp og ned forbi kraftverket. Det er også utarbeidet en revidert detaljplan for tekniske løsninger som skal gi bedre oppog nedvandringsmuligheter for fisk forbi Klosterfoss kraftverk. Denne er nå godkjent av NVE. Detaljplanen er utarbeidet iht. NVEs «Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon» nr Versjon 01 av detaljplanen ble oversendt NVE 13. januar I brev datert 15. februar 2015 pekte NVE på mangler i detaljplanen. I møte på NVEs hovedkontor 29. mai 2015 diskuterte partene SKP/MC og NVE elementer av detaljplanen og mulige endringer, begrensninger og videre detaljering. Versjon 02 av detaljplanen ble oversendt NVE 4. november 2015 og gjennomgått på NVEs hovedkontor 16. november samme år. NVEs kommentarer til detaljplan Versjon 02 er datert I tillegg bør det nevnes at NVE, SKP og Multiconsult møttes på Klosterfoss 11. august 2016 for å se nærmere på planlagte løsninger for slipp og dokumentasjon av pålagt minstevannføring som gitt i utkast til detaljplan Versjon 02. I den endelige versjon 03 av detaljplanen er NVEs forventninger innenfor de teknisk-økonomiske begrensningene forsøkt imøtegått Om tiltakene Slukeevnen ved kraftverket skal gjennom opprustnings- og utvidelse økes fra 240 til 320 m3/s ved å øke den installerte effekten fra 11 MW til 14 MW. De nye turbinenes hydrauliske utforming og redusert antall turbinblad fra 4 til 3 forventes å redusere dødeligheten ved selve turbinpassasjen med %. Før tiltaket er det kun fisketrappa som kan konkretiseres som et tiltak for fiskepassasje forbi kraftverket. I forbindelse med o/u-prosjektet skal det etableres to nye fiskepassasjer for nedstrøms vandringer av laks, sjøørret, ål og niøye i ulike livsfaser. Disse passasjene vil utformes med spesialkonstruerte fiskeinnganger på overvannssiden av kraftverket, overvåkningsmuligheter med video og automatiske fisketellere og stor fleksibilitet i vannføring og tilhørende ledekonstruksjoner. 24

25 Figur 4: Skisseløsning for fisketiltak ved Klosterfoss kraftverk. Begge rørene vil bli dimensjonert for å kunne føre opp til 3,5 m3/s, som er mer enn konsesjonspålagt vannføring på 2,5 m3/s. Dette gir stor grad av fleksibilitet og muligheter for senere tilpasninger for optimalisering av funksjonalitet. Innvendig struktur utformes slik at fisken ikke støter på fysiske hindringer. Rørene vil munne ut i undervannet mellom turbinavløpet og fisketrappa, og dermed vil rørene få en dobbelt funksjon ved at de også gir fleksibelt attraksjonsvannføring ved fiskeinngangen til trappa. Retningen på den utgående strømmen fra rørene kan justeres i ettertid for å finne fram til best mulig effekt. Figur 5: Tverrsnitt av teknisk løsning for fiskerørene gjennom kraftstasjonen. Det øverste røret er hovedsakelig tilpasset nedvandrende smolt og vinterstøing av laks og sjøørret om høsten etter gyting og om våren før vårflommen gir forbitapping over flomlukene. Rørets inntak plasseres i hjørnet på søndre side av turbininntaket, og utnytter fiskenes oppholdssted i den rolige tilbakeslagssona som skapes av betongveggen over 25

26 varegrinda. Inntaket konstrueres som et 2,5 m bredt overløp hvor vanninntaket kan reguleres vertikalt og horisontalt med bjelker og nålestengsler for fleksibilitet i bredde og høyde på vanninntaket. Den maksimale tappekapasiteten gjennom øvre fiskerør er beregnet til 4 m3/s. En automatisk fisketeller er planlagt montert på røret i samlekummen for å logge fiskevandringene. Slike tellinger kan brukes til å kartlegge når de forskjellige artene passerer og til bestandsovervåking i lengre tidsserier, men ikke til å evaluere funksjonaliteten og hvis nødvendig optimalisere denne. Fiskeinntaket vil også kunne belyses med egnet lyskilde for å forbedre effektiviteten om natten. Det nederste røret er hovedsakelig tiltenkt nedvandrende blankål som vandrer om høsten. I følge faglitteraturen skjer ålens vandringer nær elvebunnen, og det er derfor planlagt en skråstilt ledemur i forkant av varegrinda som leder ålen bort til fiskerørets inntak. Inntaket vil bli dekket av ei lukket kasse som vurderes som attraktiv for ål. Funksjonaliteten til denne tekniske løsningen vil bli forsterket av lyskastere som monteres på varegrindas nederste flyndre og lyssetter området mellom ledemuren og varegrinda. Ålen unngår belyste områder, og vil derfor holde seg i den skyggelagte oppstrøms side. Oppstrøms side av ledemuren kan også utstyres med steiner eller andre elementer som bidrar til at ålen oppholder seg og beveger seg langs muren mot fiskerørets inntak. Når det gjelder funksjonaliteten til det nedre fiskerør for ål er det foretatt en fiskefaglig betenkning i samråd med åleforskere. Nyere forskning fra Tyskland har vist at ålen foretar nedvandringen i elv under flomsituasjoner om høsten, og gjerne når vannet er grumsete som følge av flommen. I slike situasjoner passerer den kraftverkene over flomluker og bruker overløp nær overflaten. Det er mulig at nedvandrende ål ikke følger elvebunnen mot kraftverket slik tilgjengelig faglitteratur tilsier, men det er også mulig at atferden til ålen når den møter vandringshinder gjør at den aktivt søker passasje i hele vannsøylen og derfor effektivt kan bruke også passasjer i overflaten. Det er derfor grunn til å tro at kun en uforholdsmessig liten andel vil havne i den foreslåtte ledestrukturen på bunnen foran turbininntaket. Vår vurdering er derfor at det virker lite hensiktsmessig å bygge en åleløsning som med stor sannsynlighet vil virke utilfredsstillende. Konsesjonsvilkåret om ålerør bør revurderes. Det foreslås derfor innhenting av mer stedsspesifikk kunnskap om ålens atferd når den nærmer seg Klosterfoss elvekraftverk, og på grunnlag av ny kunnskap om ålens 3-dimensjonale bevegelsesmønster vurdere hvordan ulike tekniske løsninger vil forventes å fungere. Slik kunnskap kan opparbeides gjennom forprosjekt og evt. hovedprosjekt som omfatter hydroakustisk telemetri med resultater i både 2D og 3D. Både de gamle og nye turbiner kan beskrives som store, grovskovlede med lavt turtall. Nylig utførte beregninger ved EKOM viser generelt lav dødelighet og spesielt når det gjelder smolt under turbinpassasje ved høye driftsvannføringer. De nye turbinene i Klosterfoss kraftverk har gjennomgående lavere dødelighet sammenliknet med de gamle turbiner, noe som hovedsakelig skyldes overgang fra fire til tre roterende skovler og større slukeevne. Medianverdiene for dødelighet ved driftsvannføringer 48, 72, 96 og 120 m3/s er beregnet til å være 20 30% lavere for nye turbiner sammenliknet med gamle turbiner. Lavere dødelighet gjelder samtlige fiskelengder i intervallet cm. Nye og mer fiskevennlige turbiner bør derfor betraktes som et tiltak for å øke overlevelsen for fisk under utvandring. 26

27 7.2 Møllefossen En ny vertikalspaltet fisketrapp er under bygging i Møllefossen, og trappa forventes å være i funksjon i oppvandringssesongen Det er fra tidligere registrert at følgende arter passerer gjennom den gamle fisketrappa; laks, sjøørret, ål og havniøye. I tillegg er det kjent at det forekommer elveniøye i trappa. For laks og sjøørret er det i all hovedsak voksne og gytemodne individer som skal passere oppstrøms gjennom fiskepassasjen. For ål er det i all hovedsak larver/glassål som skal passere oppstrøms. For hav- og elveniøye er det hovedsakelig voksne individer som skal passere oppstrøms, mens det antas at det vil forekomme ammocoetes av elveniøye. Vertikalspaltede fisketrapper har flere store fordeler sammenlignet med andre tekniske løsninger fordi den muliggjør artsspesifikke tilpasninger til hydrauliske forhold som i utgangspunktet er for krevende for svømmesvake arter. Særlig gjelder dette fiskearter som benytter bunnstrukturer til hjelp ved passasje av strømsterke partier (f.eks. ål, niøye, steinsmett og ungfisk av en rekke andre arter). I tillegg oppnås en stor fordel ved at de tolererer betydelige variasjoner i både undervanns- og overvannsnivåer. Dette medvirker til at funksjonaliteten ikke blir sterkt avhengig av vannføringer i vassdraget. Trappa er derfor konstruert med innstøpt elvestein i bunnen, slik at det dannes et bunnsjikt med ikke-laminære strømninger. Denne tilpasningen vil forbedre oppvandringsmulighetene for alle målartene fra Bryggevannet og opp til Hjellevannet. Fisketrappa i Klosterfoss er en motstrømstrapp (Denil-type) som gir begrensede oppvandringsmuligheter for laks og sjøørret. 27

28 Figur 6: Skissetegning av vertikalspaltet kulpetrapp ved Møllefossen. Øverst: Oversiktsbilde med inntegnet fisketrapp. Nederst: tegning av fisketrappa. 28

29 Betongkonstruksjonen er dimensjonert for en vannføring på 1 m 3 /s, men den vil også kunne fungere godt ved høyere og lavere vannføringer. Trappas elevasjon er fordelt på 19 kulper og 20 spalter som til sammen utgjør en total lengde på 74,1 m. Spranghøyden mellom hver kulp er 25 cm, og ved full vannføring (1 m 3 /s) vil dette gi en gjennomsnittlig vannhastighet mellom hver spalteåpning på 2,21 m/s. I fisketrappas midtre seksjon er kulpene arrangert i form av slynger for å oppnå ønsket elevasjon innenfor tilgjengelig areal. Den er derfor konstruert med tre parallelle seksjoner. I endene av disse seksjonene er det kulper som har større vannvolum enn de øvrige, noe som er vurdert som fordelaktig for oppvandrende fisk som skal foreta retningsendringer underveis. De har også en funksjon som hvilekulper for de svømmesvake artene/årsklassene. Spalteåpningene er 0,38 m brede (etter avrunding av hjørner), noe som tillater passasje av storlaks på kg. Spalteåpningene går helt ned til bunnen av hver kulp. Det foreslås innstøpning av steiner med ulik struktur og størrelse i bunnen av hver kulp for å skape et gunstige hydrauliske forhold langs bunnen for ål, niøye og annen ungfisk. Denne tilpasningen gjør at fisketrappa får en vannhastighetsgradient fra bunn til overflaten. Fisketrappen vil derfor bli funksjonell for fiskearter som i utgangspunktet krever en noe lavere ET-verdi enn 184,9 W/m 3. 29

30 Figur 7: Innstøpt elvestein i bunnen av vertikalspaltet fisketrapp ved Møllefossen. Foto: M. Kraabøl. 7.3 Eidet-verkene Den nye fisketrappa i Møllefossen er et tiltak som kan tilskrives Eidet-verkene. Driftsvann fra disse turbinene medfører et betydelig ferskvannsutslipp innerst i Bryggevannet, noe som utvilsomt tiltrekker seg målarter som har sine destinasjoner i Skiensvassdraget. En ny og forbedret fisketrapp med innhopp inntil turbinutløpene forventes å forbedre passasjeforholdene her for fisk som søker mot disse strømmene. Kartlegging av hvordan målartene fordeler seg nedenfor Møllefoss/Klosterfoss og funksjonaliteten til trappene på denne lokaliteten bør kartlegges etter at det er bestemt endelig utforming og drift av begge trappene. Når det gjelder tiltak for nedvandring av fisk er det ikke gjennomført tiltak for å bedre fiskevandringer, og dette forprosjektet er derfor den første tilnærmingen til denne problemstillingen. Vannveiene som er aktuelle for nedvandring av fisk har vært uforandret siden kraftverkene ble bygget. 30

31 Figur 8: Turbininntakene til Eidet-kraftverkene. Foto: M. Kraabøl. Figur 9: Inntakskanal mot turbininntaket til Eidet kraftverk. Foto: M. Kraabøl. 31