Høring av konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk i Skien kommune, Telemark fylke

Transkript

1 Skien kommune Postboks SKIEN Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312 /016.B2 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eirik Bjørkhaug Høring av konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk i Skien kommune, Telemark fylke NVE har mottatt søknad fra Akershus Energi Vannkraft AS om konsesjon for videre drift av Skotfoss kraftverk i Skien kommune. Søknaden sendes på høring til berørte parter samtidig med søknaden for Eidekraftverkene. Høringsfristen er 15. juni NVE vedtok i brev av at Skotfoss kraftverk skal kalles inn til konsesjonsbehandling etter vannressursloven 66. Kraftverkene utnytter fallet i Skotfoss i øvre del av Skienselva. Bakgrunnen for vedtaket er behov for å sette vilkår som ivaretar fiskebestandene i vassdraget. Kraftverkseierne ble derfor bedt om å utarbeide en søknad om konsesjon med fokus på løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi Skotfoss kraftverk. Søknaden om konsesjon for fortsatt drift av Skotfoss kraftverk skal behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Den blir kunngjort av NVE og kopi av kunngjøringen er vedlagt. Søknaden er vedlagt og er også tilgjengelig på NVEs internettside: (søk på Skotfoss). Dersom du ønsker en papirversjon av søknaden kan du kontakte Tom Flattum hos Akershus Energi Vannkraft AS på tlf / eller e-post: tf@aeas.no. Vi ber Skien kommune om å kunngjøre saken på sine hjemmesider. Hensikten med høringen er å få synspunkter på forhold rundt eksisterende kraftverk og begrunnede forslag til avbøtende tiltak som kan redusere skadene og bedre miljøforholdene i vassdraget. Hovedtema for søknaden er løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi kraftverket. Høringsuttalelser sendes fortrinnsvis via internett til nve@nve.no eller i brev eller til NVE - Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo, så snart som mulig og senest innen 15.juni Saken vil bli behandlet parallelt med søknaden for Eidekraftverkene og med innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli referert i innstillingen i saken fra NVE til OED. Dersom uttalelsen er lang, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 kan brukes til dette. Høringsuttalelsene er offentlige dokumenter. Sentrale saksdokumenter legges ut på NVEs internettsider. Med hilsen Carsten Stig Jensen seksjonssjef Eirik Bjørkhaug seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Søknad med vedlegg NVEs vedtaksbrev av Kunngjøringstekst Mottakerliste: Forum for Natur og Friluftsliv Telemark Fylkesmannen i Telemark GRENLAND FRILUFTSRÅD Grenland Sportsfiskere NATURVERNFORBUNDET I TELEMARK NATURVERNFORBUNDET I TELEMARK v/tormod SVARTDAL NJFF Telemark Sabima Samarbeidsrådet For Biologisk Mangfold Skien kommune Skienselva Elveeierlag v/anders Aamot Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening Vannregion Vest-Viken Kopi til: AKERSHUS ENERGI VANNKRAFT AS AKERSHUS ENERGI VANNKRAFT AS v/tom Flattum Miljødirektoratet SKAGERAK KRAFT AS

3 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Skien Kraftproduksjon AS Pausvegen Rånåsfoss Tlf Deres ref.: Vår ref.: TF Rånåsfoss, Søknad om konsesjon for Skotfoss kraftverk Skien Kraftproduksjon AS er eier av Skotfoss kraftverk. Skotfoss er et ukonsedert anlegg og er i brev av fra NVE, innkalt til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 66. Det søkes herved etter vannressursloven, jf. 8, om konsesjon for Skotfoss kraftverk. Løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi Skotfoss kraftverk er hovedtema for søknaden. Nærmere opplysninger om søknaden fremgår av vedlagte utredning.

4

5 KONSESJONSSØKNAD SKOTFOSS KRAFTVERK Skien kommune, Telemark fylke

6 Sammendrag Skotfoss kraftverk eies av Skien Kraftproduksjon AS. Kraftverket er konsesjonsfritt og ble i brev fra NVE av , kalt inn til konsesjonsbehandling. Løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi Skotfoss kraftverk, er hovedtema for søknaden. I kap. 1 gis begrunnelsen for søknaden og søkers forståelse av søknadens innhold. Videre er det en generell beskrivelse av Skiensvassdraget. Kap. 2 beskriver Skotfoss kraftverk, inkludert hydrologi, reguleringsmagasin og fisketrapp, samt forholdet til vannforvaltningsplanen etter vanndirektivet. Kap. 3 beskriver dagens situasjon for fisk og fiskevandringer på den anadrome strekningen i Skiensvassdraget med hovedvekt på oppvandring og nedvandring forbi kraftverkene. I kap. 4 gjennomgås tiltak for å bedre toveis fiskevandringer. Tiltakene er delt inn i allerede gjennomførte/igangsatte tiltak, tiltak som er bestemt at skal planlegges/gjennomføres, og mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag før en kost/nytte vurdering kan gjennomføres og tiltaket eventuelt vedtas. I kap. 5 foreslås det undersøkelser som skal skaffe tilveie det manglende kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tiltakene i kap. 4. Hele anadrom strekning inkluderes fordi en fysisk eller biologisk påvirkning på en avgrenset del, får betydning for hele strekningen. Det er derfor viktig å etablere et program som ivaretar helheten, og vurderer synergier og sammenfallende problemstillinger når de enkelte delundersøkelsene designes. Relevante påvirkere/aktører må bli enige om ansvar, samarbeid, gjennomføring og kostnadsfordeling for de ulike undersøkelsene. Referanselista (kap. 6) inneholder, eller gir videre referanse til, alle kjente rapporter og undersøkelser innenfor influensområdet (anadrom strekning).

7 Innhold 1 Innledning Om søkeren Begrunnelse for konsesjonssøknaden og søknadens innhold Geografisk plassering av kraftverket Beskrivelse av Skiensvassdraget Beskrivelse av Skotfoss kraftverk, m.m Hoveddata Hydrologi og tilsig Reguleringsmagasin Beskrivelse av kraftverket Damanlegg Inntak/Vannvei Kraftstasjon Kjøremønster og drift av kraftverket Nettilknytning Fisketrapp Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Fisk og fiskevandringer i dagens situasjon Generelt om fisk og fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget Oppvandring Nedvandring Avbøtende tiltak for bedre toveis fiskevandringer Tiltak for oppvandring Gjennomførte/igangsatte tiltak Tiltak som skal planlegges/gjennomføres Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag Oppsummering av kunnskapsbehov nødvendige undersøkelser og overvåking Tiltak for nedvandring Gjennomførte/igangsatte/planlagte tiltak Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag Spesielt om finmasket varegrind Oppsummering av kunnskapsbehov nødvendige undersøkelser og overvåking Forslag til undersøkelsesprogram Nedvandring Oppvandring Referanser Vedlegg... 42

8 4 1 Innledning 1.1 Om søkeren Søker er Skien Kraftproduksjon AS (SKP) (Org.nr ) som er eier av Skotfoss kraftverk. Forretningsadressen til SKP er Rånåsfoss, Sørum kommune i Akershus. Skotfoss kraftverk ligger på Skotfoss, i Skienselvas utløp fra Norsjø i Skien kommune, Telemark. SKP er heleid av Akershus Energi Vannkraft AS, som igjen er heleid av morselskapet Akershus Energi AS. Akershus fylkeskommune er eier av Akershus Energi AS. SKP er også eier av Klosterfoss kraftverk som ligger i Skienselva ca. 5 km nedstrøms Skotfoss kraftverk. Årlig produksjon i Skotfoss og Klosterfoss er på henholdsvis ca. 165 og 65 GWh, dvs totalt ca. 230 GWh. 1.2 Begrunnelse for konsesjonssøknaden og søknadens innhold Skotfoss kraftverk ble bygget i 1953, det andre aggregatet ble først installert i Kraftverket er konsesjonsfritt. Fylkesmannen i Telemark anmodet NVE i brev av om innkalling av Skotfoss kraftverk til konsesjonsbehandling. Fylkesmannen viste til behovet for å sikre en bærekraftig forvaltning av fisk i vassdraget, og at det manglet gode løsninger for opp- og nedvandring av laks, sjøørret og ål i nedre deler av vassdraget. Fylkesmannen mener det er nødvendig å få satt vilkår som gir hjemmel til å pålegge fiskeundersøkelser og tiltak for å bedre vandringsveiene. Den fattet NVE vedtak om at Skotfoss kraftverk skal kalles inn til konsesjonsbehandling i medhold av vannressurslovens 66. Løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi Skotfoss kraftverk, skal være hovedtema for søknaden. I et møte med NVE ble bakgrunnen for og innholdet i søknaden nærmere diskutert og presisert. Søker legger til grunn at søknaden skal: 1) Gi en beskrivelse av fiskens vandringssystem i nedre del av Skiensvassdraget, begrenset oppad i vassdraget av anadrom strekning. Beskrivelsen skal være basert på eksisterende kunnskap, inkludert erfaringsbasert lokalkunnskap. 2) Beskrive tiltak som ivaretar/bedrer toveis fiskevandringer forbi Skotfoss, herunder: a) Gjennomførte og igangsatte tiltak b) Tiltak som vurderes kost/nytte-effektive basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag, og kan iverksettes. c) Tiltak som krever ytterligere kunnskap om fiskens vandringer og/eller teknologiske løsninger, før en adekvat kost/nytte-vurdering kan gjennomføres og tiltaket vedtas. 3) Foreslå et undersøkelsesprogram som kan skaffe nødvendig kunnskap for å vurdere tiltak under pkt. 2c. 4) Gi en fullstendig referanseliste over kjente rapporter og undersøkelser innenfor influensområdet. Eidet kraftverkene, som ligger ca. 5 km nedstrøms og eies av Skagerak Kraft AS, er innkalt til samtidig konsesjonsbehandling med samme begrunnelse og hovedtema. I utarbeidelsen av søknadene

9 5 har det vært et nært samarbeid mellom Skien Kraftproduksjon og Skagerak Kraft om de faglige utredningene og andre felles beskrivelser. 1.3 Geografisk plassering av kraftverket Skotfoss kraftverk ligger ved utløpet av Norsjø i nedre del av Skiensvassdraget (016.Z), i Skien kommune, Telemark fylke. Ca. 5 km lenger nedstrøms, i Skiensfallene midt i Skien sentrum, ligger Klosterfoss kraftverk og Eidet kraftverkene (Figur 1-1). Figur 1-1 Geografisk plassering av kraftverkene i nedre del av Skiensvassdraget 1.4 Beskrivelse av Skiensvassdraget Skiensvassdraget er det tredje største vassdraget i Sør-Norge med et nedslagsfelt som dekker store områder fra Frierfjorden ved kysten i sør og opp til Hardangervidda i nord. Totalt er nedbørsfeltet på

10 6 ca km2, hvorav ca. 50 % er skog, litt over 30 % er snaufjell og ca. 10 % er innsjøareal. Vassdraget har fire hovedgrener som drenerer ned til Norsjø (Figur 1-2). Historisk har vassdraget vært viktig for transport av folk og varer, og senere for utnyttelse av vannkraft til tømmerfløting, møller, sagbruk og produksjon av elektrisk kraft. Bygging av 8 sluseanlegg i siste halvdel av 1800-tallet, Telemarkskanalen, førte til at båter kan kjøre helt opp til Dalen, en strekning på 105 km fra Skien. De to første sluseanleggene i elva ligger nedstrøms Norsjø; i Skiensfallene i Skien sentrum og ved Skotfoss. De mest urbane, tettbygde områdene finnes i nederste del av vassdraget med byer som Skien og Porsgrunn (se Figur 1-1) Figur 1-2 Oversikt over Skiensvassdraget Det har vært en omfattende vannkraftutbygging i vassdraget, og reguleringsgraden totalt for vassdraget er 47%, med noe forskjellig reguleringsgrad for de ulike hovedfeltene (Tabell 1-1). Midlere årsproduksjon totalt for Skiensvassdraget er litt over 11 TWh, med Tinn- og Tokke/Vinje-vassdragene som de dominerende med ca. 5 TWh hver (Tabell 1-1).

11 7 Tabell 1-1 Oversikt over hovednedbørsfeltene i Skiensvassdraget, med areal, reguleringsgrad, årsproduksjon av elektrisk kraft og regulant. Vassdrag Regulant Areal nedbørsfelt (km 2 ) Reguleringsgrad (%) Midlere årsproduksjon (TWh) Tinn (utløp Heddalsvatn v/notodden) Hjartdal/Tuddal (utløp Heddalsvatn) Bø/Seljord (utløp Norsjø v/gvarv) Tokke/Vinje (utløp Norsjø v/ulefoss) Lokalfelt Heddalsvatn/Norsjø (utløp Frierfjorden v/porsgrunn) ,2 Øst-Telemarkens Brukseierforening ,5 Skagerak Kraft AS ,4 Skagerak Kraft AS ,8 Statkraft Energi AS 999 0,25 Skien Kraftproduksjon AS (Norsjø) SUM Skiensvassdraget ,2

12 8 2 Beskrivelse av Skotfoss kraftverk, m.m. 2.1 Hoveddata TILSIG Enhet Nedbørfelt km Årlig tilsig til inntaket* mill.m Spesifikk avrenning* l/s/km 2 26 Middelvannføring m 3 /s 270*/294** 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 70*/116** 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 44*/128** *NVE-Atlas, ** Observerte data ( ). KRAFTVERK Inntak moh. 15,30* Avløp moh. 5,30 Ingen; undervannet står inntil inntaksdam Lengde på berørt elvestrekning m Brutto fallhøyde m 10 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,085 Slukeevne, maks m 3 /s 290 Slukeevne, min m 3 /s 40 Turbintype 2 x Kaplan Installert effekt, maks MW 11,5+12,5 Brukstid timer 6875 REGULERINGSMAGASIN - NORSJØ HRV moh. 15,30* LRV moh. 15,15 *Gammelt høydesystem. Tilsvarer 15,57 i NN1954 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 100 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 65 Produksjon, årlig middel GWh 165 Elektriske anlegg GENERATOR Ytelse MVA 2 x 14 Spenning kv 10,5 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 1 x 30 Omsetning kv/kv 120/10,4 NETTILKNYTNING Lengde km 0,1 Nominell spenning kv 132 Luftlinje el. jordkabel Luftlinje

13 9 2.2 Hydrologi og tilsig Hoveddata for tilsig er gitt i tabellen i kap Vannføring forbi Skotfoss er vist i Figur 2-1. Median vannføring ligger over slukeevnen til kraftverket fra begynnelsen av april til slutten av mai, men perioder med tildels mye overløp kan forekomme gjennom hele året Vannføring m 3 /s Maks / Min Kvartiler Median ( ) Slukeevne Skotfoss Figur 2-1 Vannføring forbi Skotfoss med maks/min, kvartiler og median for perioden Maks slukeevne for Skotfoss kraftverk (290 m 3 /s) er angitt med rød strek. Figurene nedenfor viser vannføringen forbi Skotfoss i et typisk vått og tørt år, med beregningsperiode henholdsvis 15. april 15. juni (Figur 2-2) og for hele året (Figur 2-3). Det er stor variasjon i avrenningen over året mellom ulike år. Et typisk vått år i perioden april-juni, kan være tørt resten av året, og en typisk tørr vår kan gi mye overløp sensommer-høst (Figur 2-2). Et vått år totalt sett, kan gi lite overløp store deler året, bortsett fra sent på høsten (Figur 2-3).

14 Vannføring m 3 /s Median ( ) Slukeevne Skotfoss Tørt år (2011) Vått år (2008) Figur 2-2 Vannføring forbi Skotfoss i et tørt år og vått år (perioden 15. april juni) Vannføring m 3 /s Median ( ) Slukeevne Skotfoss Tørt år (1997) Vått år (2000) Figur 2-3 Vannføring forbi Skotfoss i et tørt år og vått år (totalt for året).

15 11 Figur 2-4 viser median vannføring forbi Skotfoss for ulike tidsperioder helt tilbake til Fram til 1970-tallet var det mye større avrenning i mai juli og mye lavere vintervannføring. Etablering av reguleringsmagasiner har i stor grad utjevnet vannføringen over året og bidratt til stor samfunnsnytte med kraftproduksjon og flomdemping. 600 Vannføring m 3 /s - Medianer Slukeevne Figur 2-4 Median vannføring forbi Skotfoss for ulike perioder siden Reguleringsmagasin Norsjø er en ukonsedert regulering. Fallet i utløpet av Norsjø har vært utnyttet siden slutten av tallet da Skotfoss Bruk startet papirproduksjon. Denne industrivirksomheten ble nedlagt i Tidligere skjedde reguleringen av Norsjø gjennom Telemarkskanalens reguleringsdam ved Firingsfossen (som ligger noen hundre meter ovenfor Skotfossen, se Figur 2-5 og Figur 2-8). Reguleringen ble så overført til Skotfoss Bruks dam ved Skotfossen i Manøvreringsreglementet er rettslig forankret i overenskomst av 11. november 1957 og 19. november 1957 mellom Telemarkskanalen (Telemark fylkeskommune) og Norske Skogindustrier (Union) (i dag: Skien Kraftproduksjon AS). Reglementet innebærer altså at Skien Kraftproduksjon AS er ansvarlig for reguleringen av Norsjø, og dette gjøres ved lukemanøvrering i Skotfoss. Manøvreringsreglementet gir anvisninger for omfanget av tappingen, som er betinget av vannstandsnivået i Norsjø. Ved vannstander mellom 15,30 og 15,15 moh kan tappingen foretas etter kraftverkenes behov. Tapping under kote 15,15 m må ikke finne sted. Manøvreringen i Skotfoss skal koordineres med manøvreringen av damanleggene i Skiensfallene. Selv om Skien Kraftproduksjon AS forestår reguleringen av Norsjø og har det formelle ansvaret for at reglementets bestemmelser etterleves, har magasindisposisjonene i de ovenforliggende magasiner stor betydning for vannsituasjonen i Heddalsvatn/Norsjø. De øvrige regulanter i Skiensvassdraget er

16 12 følgelig delansvarlig for reguleringen av Norsjø. Regulantenes felles beredskapsplan for Skiensvassdraget bygger også på at vassdragets nedre del (Heddalsvatn/Norsjø) er regulantenes felles ansvar. De øvrige regulanters medansvar for Norsjøreguleringen kommer også til uttrykk gjennom de avholdte reguleringsskjønn for Norsjø (1974). 2.4 Beskrivelse av kraftverket Oversikt over kraftverksområdet er vist i Figur 2-5. Damanlegget ligger i et gammelt industriområde. Industrien er nedlagt, og de gamle industrieiendommene nord for damanlegget utvikles til boliger og annen næringsvirksomhet (Figur 2-6). Sluseanlegget til Telemarkskanalen ligger i enden av Meierielva, en sidegren til hovedelva, et lite stykke nord for kraftverket. Inntaket til kraftstasjonen ligger ca. 150 m fra selve damanlegget (Figur 2-7). Skotfoss slik den så ut før dagens damanlegg ble bygd, er vist i Figur 2-8. Den gamle reguleringsdammen i Firingsfoss kan ses i bakgrunnen på bildene. Skotfoss kraftverk ble ferdigstilt i 1953 og er konsesjonsfritt. En mer detaljert, samlet oversikt over selve kraftverksanlegget med dam, vannvei, kraftstasjon og fisketrapp er vist i Figur 2-9. Figur 2-5 Oversikt over Skotfoss-området med sluseanlegg, damanlegg og kraftstasjon.

17 13 Figur 2-6 Damanlegget på Skotfoss sett mot nord. Bygningene var tidligere en del av den gamle industrivirksomheten. Figur 2-7 Damanlegget på Skotfoss sett mot sør. Inntaket til kraftstasjonen ligger ca. 150 m fra selve dammen.

18 Figur 2-8 Gamle bilder av Skotfoss før dagens damanlegg ble bygd. Den gamle reguleringsdammen i Firingsfossen ses i bakgrunnen. 14

19 15 Figur 2-9 Detaljert oversikt over Skotfoss damanlegg, vannvei, kraftstasjon og fisketrapp. Rød strek viser hvor fisketrappa går i terrenget Damanlegg Damanlegget består av i alt 3 flomluker (Figur 2-9): Segmentluke med vannslipp under luka Vannføring ved Q 500: 600 m 3 /s Klappeluke med vannslipp over luka Vannføring ved Q 500: 560 m 3 /s Valseluke med vannslipp under luka Vannføring ved Q 500: 895 m 3 /s I tillegg er det to faste terskeloverløp på kote 15,57 (NN1954) (15,30 moh, dvs HRV, etter gammelt høydesystem). Disse har en samlet flomavledning på 450 m 3 /s ved Q 500. Segmentluka er den som i første omgang brukes for å regulere økende vannføring, deretter tas valseluke og klappeluke i bruk ved økende vannføring i vassdraget. Ved store flomvannføringer senkes vannspeilet helt inntil dammen med 1-2 m sammenlignet med nivået i Norsjø. Dette skyldes den naturlige tappebegrensningen som ligger i Firingsfossen noen hundre meter ovenfor dammen (se Figur 2-5 og Figur 2-10 ). I tillegg blir det en kraftig nedbøyning av vannspeilet nært inntil flomlukene når disse står helt åpne. Ved spesielt store flomvannføringer kan dette medføre at vannivået synker under vanninntaket til fisketrappa.

20 16 Figur 2-10 Ved flom er Firingsfossen begrensende for tappingen av Norsjø, og det blir strykpartier ned mot Skotfoss damanlegg Inntak/Vannvei Vanninntaket til kraftverket er lokalisert oppstrøms damanlegget og går i to tunneler på ca. 150 m gjennom fjell fram til selve turbininntaket i kraftstasjonen (Figur 2-9). Vannveien kommer fram i dagen rett foran turbininntaket. Inntaksristene har en lysåpning på 90 mm (Figur 2-11). Figur 2-11 Vanninntaket til kraftstasjonen går gjennom to tunneler fram til selve turbininntaket..

21 Kraftstasjon Kraftstasjonens plassering og utseende er vist i Figur 2-9 og Figur Tekniske data er gitt i tabellen i kap Figur 2-12 Skotfoss kraftstasjon. Damanlegget i bakgrunnen Kjøremønster og drift av kraftverket Skotfoss kraftverk drenerer vannet ut fra Norsjø, som har svært begrensede magasineringsmuligheter grunnet liten differanse mellom LRV og HRV. Skotfoss opereres dermed svært likt til et tradisjonelt elvekraftverk uten foranliggende magasinering. Ved vannføringer lavere enn kraftverkets slukeevne, vil det være mulig å gjøre mindre reguleringer i løpet av døgnet. Kraftverkets slukeevne på 290 m 3 /s er lavt sammenlignet med ovenforliggende kraftverks samlede slukeevner. Manøvreringsmuligheten er liten, og det oppstår ofte situasjoner med forbitapping Nettilknytning Kraftverket er knyttet til Skagerak Nett sin Skotfoss transformatorstasjon på 132kV-siden, med en 100 m lang kraftlinje. 2.5 Fisketrapp Den første fisketrappa ved Skotfoss sto klar i 1939 og ble bygget av Telemark Jeger- og Fiskeforening. Dette var før dagens damanlegg på Skotfoss, men reguleringsdammen ved Firingsfossen var etablert. Ved byggingen av Skotfoss dam (og kraftverk) i 1950, måtte denne trappa rives og ble erstattet av dagens trapp med innhopp oppunder dammen. Det viste seg imidlertid at dette

22 18 innhoppet fungerte dårlig når kraftstasjonen ble satt i drift med utløpet fra turbinene ca. 200 m nedstrøms innhoppet. Etter en lang periode med uenighet og avklaringer, ble trappa utvidet i 1977 til å ha et innhopp rett oppstrøms utløpet fra turbinene. Det viste seg at heller ikke dette innhoppet fungerte godt. I forbindelse med Akershus Energi sitt kjøp av kraftverkene i 2003, ble det inngått en avtale om å modifisere trappa ytterligere. Modifiseringen ble gjennomført i 2013 ved å trekke innhoppet tilbake m i forhold til utløpet fra turbinene. Utformingen av denne ombyggingen ble gjort i nært samarbeid med Grenland Sportsfiskere, Skien kommune og Fylkesmannen i Telemark. Det nye innhoppet ble utformet med en denilseksjon aller nederst (se Figur 2-15), mens resten av trappa er en kulpetrapp. Hensikten med denilseksjonen var å øke attraksjonen til trappa ved at det skapes litt turbulens og såkalt «hvitvann» ved innhoppet. Etter at forlengelsen med det nedre innhoppet ble gjort i 1977, ble det lagt opp til å ha drift på ett av innhoppene ad gangen. Øvre del av trappa, fra inntak og ned til øvre innhopp, har en kapasitet på ca. 0,5 m 3 /s, og dette er ikke nok vann til å fordele på begge innhoppene. Det har vært drift på det innhoppet som har vært vurdert mest gunstig ved ulike vannføringer i elva. Erfaringen så langt etter den siste modifikasjonen i 2013, er at det nedre innhoppet fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende. Fisketrappa slik den ligger i området og fremstår i dag, er vist i Figur 2-9, Figur 2-13, Figur 2-14 og Figur Figur 2-13 Fisketrappa sett fra dam, med nedre og øvre innhopp. Vannslipp fra rør er et forsøk på attraksjonsvann.

23 19 Figur 2-14 Fisketrappa sett mot dam. Attraksjonsvann slippes fra segmentluka mot øvre innhopp. Figur 2-15 Nedre innhopp i fisketrappa med denilseksjon.

24 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler Skotfoss kraftverk er et etablert, velfungerende kraftverk som årlig produserer ca. 165 GWh med ren, fornybar energi. Kraftverket er en del av en lang og tradisjonsrik industrihistorie i Skotfoss-området. Ulemper Kraftverket representerer en hindring for opp- og nedvandring av fisk. Mye er blitt gjort og kan gjøres for å redusere denne ulempen, jf. kap. 3 og Arealbruk og eiendomsforhold Ingen uavklarte forhold når det gjelder arealbruk og eiendomsrettigheter. Området som kraftverket beslaglegger er i kommunens arealplan avsatt til "Andre typer bebyggelser og anlegg", mens nordre del av damanlegget er regulert til "Annet kombinert formål". Området ved inntaket er avsatt til "LNF-område". 2.8 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Nasjonale laksevassdrag Skiensvassdraget er ikke et nasjonalt laksevassdrag Vannforvaltningsplan etter vannforskriften Nedre del av Skiensvassdraget fra og med Norsjø og Skienselva ut til Frierfjorden, består av tre vannforekomster. Norsjø er definert som en naturlig vannforekomst med god økologisk tilstand, og miljømålet er dermed oppnådd. To vannforekomster utgjør Skienselva; den øverste, Skienselva (Farelva), strekker seg fra dammen ved Skotfoss (utløp Norsjø) og 5 km nedover til Skiensfallene. Den neste, Skienselva (nedstrøms Skien) er en 9 km strekning fra Skiensfallene og ned til Frierfjorden. De to vannforekomstene som utgjør Skienselva, er begge sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med miljømål «Godt økologisk potensial» (GØP), nærmere konkretisert som å «sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk». GØP er per definisjon oppnådd når alle realistiske tiltak er gjennomført. Hva som er realistisk, skal baseres på grundige kost/nytte-vurderinger. I henhold til Klima- og miljødepartementets godkjennelse av den regionale vannforvaltningsplanen (brev av ), er frist for måloppnåelse 2021, og det ble godkjent tiltak som kan medføre krafttap. Oversikt over vannforekomstene er gitt i Tabell 2-1.

25 21 Tabell 2-1 Oversikt over vannforekomstene som påvirkes av kraftverkene i nedre del av Skiensvassdraget Vannforekomst Naturlig/ SMVF Økologisk tilstand/ potensial Miljømål Frist for måloppnåelse Konkretisering av miljømål Norsjø Naturlig GØT GØT 2021 Faste kriterier for GØT R *Skienselva (Farelva) R *Skienselva (nedstrøms Skien) SMVF DØP GØP 2021 Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk SMVF MØP GØP 2021 Sikre tilstrekkelige vandringsforhold for fisk SMVF=sterkt modifisert vannforekomst; GØT=god økologisk tilstand; GØP=godt økologisk potensial, MØP=moderat økologisk potensial; DØP=dårlig økologisk potensial. * Ved Klima- og miljødepartementets godkjenning av den regionale vannforvaltningsplanen ble frist for måloppnåelse endret fra 2027 til 2021, og det ble godkjent tiltak som kan medføre krafttap.

26 22 3 Fisk og fiskevandringer i dagens situasjon Dette kapitlet er i hovedsak basert på utredning om fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget (Kraabøl 2018), men også andre utredninger som det refereres til. Kraabøl (2018) har oppsummert eksisterende kunnskap, både i form av rapporter/notater og erfaringsbasert lokalkunnskap. Den viktigste leverandøren av lokalkunnskap er Grenland Sportsfiskere som har hatt ansvar for registrering av oppgang i fisketrappene de siste tiårene, og ellers er involvert og oppdatert om det meste innen fiskeforvaltning i Grenland-området. 3.1 Generelt om fisk og fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget Det er registrert følgende fiskearter i nedre del av Skiensvassdraget: laks, ørret (både sjøørret og elvelevende bestander), røye, sik, gjedde, abbor, krøkle, karuss, elveniøye, bekkeniøye, havniøye, ål og trepigget stingsild. Fire av artene, laks, sjøørret, havniøye og ål, vandrer fra havet og opp i vassdraget. Laks, sjøørret og ål vandrer med sikkerhet forbi Skotfoss kraftverk, men det vurderes som lite sannsynlig at havniøye går forbi her. Gjedde er introdusert til vassdraget de senere år. Det er godt dokumentert fra andre vassdrag at gjedde i betydelig grad spiser laks- og ørretsmolt, og dette antas å gi økt dødelighet på utvandrende smolt også i Skiensvassdraget. Laks og sjøørret forsvant fra vassdraget i siste halvdel av 1800-tallet som følge av at industrialisering og reguleringer i nedre del av vassdraget blokkerte oppvandringsmulighetene. Det ble etterhvert bygd fisketrapper både i Skiensfallene og ved Skotfoss. Den første trappa i Klosterfoss ble bygget så tidlig som i 1886, og ga tilgang til Falkumelva/Bliva. I Skotfoss ble den første trappa bygget i 1939 og ga tilgang til Norsjø og videre oppover i vassdraget. Det var imidlertid store problemer med å få trappene til å fungere. Fra 1970-tallet ble forholdene utbedret med nye trapper både i Skiensfallene og Skotfoss. Regulantene i øvre del av Skiensvassdraget ble etterhvert pålagt fiskeutsettinger som kompenserende tiltak, og siden 1980-tallet er det årlig satt ut betydelige antall laks og sjøørret i Norsjø og hovedtilløpselvene som tidligere var de naturlige, anadrome gytestrekningene. Det settes fortsatt ut betydelige mengder laks, og i dag er det krav om fettfinneklipping av settefisken slik at det er mulig å vurdere effekten av utsettinger og naturlig rekruttering (Heggenes et al. 2017). Basert på elfiske-data (både settefisk og villfisk) anslo Hvidsten (2010) en samlet årlig smoltproduksjon av laks i Skiensvassdraget til ca smolt, med mer enn 95% produsert i Heddøla og Bøelva. Den anadrome strekningen omfatter til sammen ca. 150 km elv- og innsjøstrekninger av variert karakter (Figur 3-1). Heddøla og Tinnåa som drenerer til Heddalsvatnet, Bøelva som drenerer til Norsjø, og Bliva (Bøelva)/Falkumelva som drenerer til Skienselva mellom Skotfoss og Skiensfallene, er de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøørret. I Heddøla er anadrom strekning opp til Omnesfossen (ca. 18 km), i Tinnåa opp til Tinnfossen (1,5 km), i Bøelva opp til Oterholtfossen (ca. 18 km) og i Bliva/Falkumelva opp til Svartufsfossen (ca. 13,5 km). Gyting av laks og sjøørret kan også forekomme i Sauarelva mellom Heddalsvatnet og Norsjø, og i Skienselva nedenfor Skotfoss. I Eidselva er det en kort, tilgjengelig strekning opp til Ulefoss (0,5 km). Nedstrøms Skiensfallene renner det ut flere mindre bekker i Skienselva, bl.a. Leirkup, som kan ha potensiale som sjøørretlokaliteter, men det finnes lite informasjon om disse.

27 Figur 3-1 Anadrom strekning (dvs. tilgjengelig for laks og sjøørret) i Skiensvassdraget. (Bøelva oppstrøms Falkumelva kalles i teksten Bliva.) 23

28 24 Tetthet av ungfisk på anadrom strekning er undersøkt med elfiske med ujevne mellomrom i Bøelva, Heddøla, Tinnelva og Bliva, og noen få undersøkelser av gytebestander og gyteplasser er også gjennomført (Hvidsten 2010, Heggenes et al og referanser her). Heggenes et al. (2017) er referanse til et pågående prosjekt om naturlig rekruttering og utsettinger av laks og ørret i elver til Norsjø med Øst-Telemarkens Brukseierforening som oppdragsgiver. Målsettingen med dette prosjektet er å danne kunnskapsgrunnlag for forvaltning av fiskebestandene i nedre del av Skiensvassdraget. Ved behov for nye undersøkelser (jf. kap. 5) er det naturlig å bygge videre på dette prosjektet. Forekomsten av ulike fiskebestander med betydelige brukerinteresser (laks, sjøørret og storørret) innen samme vassdrag kan by på forvaltningsmessige utfordringer. Det er grunn til å tro at slike bestander i Skiensvassdraget har betydelig overlappende gyte- og oppvekstområder i de ulike elvestrekningene. Konkurranse mellom laks og ørret, samt mellom sjøørret og storørret, kan være begrensende faktor for en bestand, og må tillegges vekt f.eks. ved fastsetting av gytebestandsmål. 3.2 Oppvandring Oppvandrende fisk fra fjordsystemet og opp gjennom Skienselva vil ankomme Bryggevannet ved Skien sentrum. Dette er et brakkvannsområde med stor tilførsel av ferskvann oppå et bunnlag med saltvann. Ved Klosterøya møter de sitt første veivalg under oppvandringen (Figur 3-2). Her strømmer det ferskvann både fra Klosterfoss kraftverk og fra Eidet kraftverkene. Vannfordelingen mellom kraftverkene er ca. 75% til Klosterfossen og 25% til Eidet-verkene. Det antas at de fleste oppvandrende fiskene søker mot Klosterfossen der hovedvannstrømmen kommer, og i mindre grad til Eidet. Dette gjenspeiles også i oppgangstallene for fisketrappene (Tabell 3-1). Ved store vannføringer går det vann over Damfoss luker, og fisk kan også søke oppvandring her. Det er ukjent i hvilken grad det skjer. Ved Klosterfoss er det ei denil fisketrapp, og det er kun laks og sjøørret som har kapasitet til å passere trappa og inn i Hjellevannet. Trappa er såpass bratt at også disse artene har vanskeligheter med å passere når vanntemperaturen er lavere enn 9 grader. Den første fisketrappa i Klosterfoss ble bygget så tidlig som i 1886, men det er ukjent i hvilken grad den, og påfølgende trapper, fungerte. Den eksisterende fisketrappa ble bygget i 1976 og fungerer relativt bra med 2850 oppvandrende fisk registrert i 2017 (Tabell 3-1). De siste ti årene har det i gjennomsnitt gått opp ca fisk. Det antas at den mekaniske fisketelleren som har blitt brukt til nå, kan virke forstyrrende på oppvandringen. I 2018 blir denne erstattet med automatisk fisketeller som trolig vil forbedre oppgangen ytterligere. I Møllefossen ved Eidet-verkene har det vært fisketrapp siden Den hadde en denilseksjon i nedre del og vanlige kulper i øvre del. I 2017 ble den gamle trappa revet, og ei ny, moderne spaltetrapp bygget. Den vil komme i drift i løpet av 2018 og er designet for å gi gode oppvandringsmuligheter mellom Bryggevannet og Hjellevannet for alle relevante fiskearter. I 2016 ble det registrert 74 fisk i den gamle trappa, og årlig gjennomsnitt siden tellingene startet i 2006 er 156 fisk (Tabell 3-1). Dette forventes å øke kraftig med den nye trappa, og spesielt at nye arter som f.eks. sik vil ta trappa i bruk.

29 25 Figur 3-2 Oversikt over kraftverk, sluser og damanlegg i Skiensfallene Fisk som ikke kommer opp forbi Klosterfoss, vil etter hvert søke seg inn mot vannstrømmen fra Eidetverkene og den nye fisketrappa. På denne måten vil fisketrappa ved Møllefossen med stor sannsynlighet avhjelpe oppvandringsproblemene som oppstår ved Klosterfoss, spesielt for de strømsvake artene. Laks og sjøørret som klarer å passere disse fisketrappene vil enten vandre videre opp til Skotfoss, eller søke oppover i sidegrenen Falkumelva/Bliva (se Figur 3-1). Fisk som søker seg opp mot Skotfoss, antas å være oppvokst i de anadrome tilløpselvene til Norsjø. Fisk som søker Falkumelva/Bliva er enten hjemmehørende i denne sideelva, eller er fisk som ikke finner fisketrappa ved Skotfoss og søker alternative gyteområder. Det er usikkerhet om hvor mange gytefisk som søker opp i Falkumelva/Bliva, men det antas å være noen hundre individer, hvorav majoriteten er laks, som gir grunnlag for et laksefiske i elva. Fisketrappa ved Skotfoss er ei tradisjonell kulpetrapp, se kap. 2.5 og Figur 2-13, Figur 2-14 og Figur Nytt nedre innhopp ble ferdigstilt i 2013, men synes å fungere dårlig. Årsaken antas å være at oppvandrende laks og sjøørret heller søker oppvandringsmuligheter helt opp mot dammen. Det øvre innhoppet til trappa er plassert nært inntil dammen, og nylige forsøk med slipp av attraksjonsvann, både en konstant, liten strøm og kortvarige, større lokkepulser, virker svært lovende med hensyn til å stimulere oppvandring. I trappa er det installert en automatisk fisketeller som gjør at fisk kan registreres og samtidig passere uhindret gjennom trappa. I 2017 ble det registrert 748 fisk og gjennomsnittet de siste 10 år er 656 fisk (Tabell 3-1). Det antas at åleyngel har problemer med å passere trappa i Skotfoss, og det er heller ikke etablert noen egen ålepassasje forbi dammen. Det observeres oppvandrende åleyngel som kryper på land ved siden av fisketrappa, og i tidligere år ble det ofte gjort observasjoner av ål på fjellet mellom segmentluke og det faste overløpet. Ålepassasje skal planlegges, jf. kap. 4.

30 26 Etter passasje av Skotfoss vil den gytemodne laksen og sjøørreten vandre gjennom innsjøen og opp i tilløpselvene. Det antas at denne vandringen er uproblematisk for laks, men at enkelte mindre sjøørreter kan risikere predasjon fra gjedde. Oppvandrende ål søker også opp i tilløpselvene, men fordeler seg også i Norsjø. Tabell 3-1 Årlig oppgang av laks og sjøørret (sammenslåtte tall) i fisketrappene i Klosterfoss, Møllefossen og Skotfoss i perioden (tall fra Grenland Sportsfiskere). ÅR KLOSTERFOSS MØLLEFOSS SKOTFOSS Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling ikke i drift 748

31 Nedvandring Tidspunkt for smoltutvandring i Skiensvassdraget er lite undersøkt. Våren 2008 og 2009 ble det gjort forsøk med smoltfelle foran inntakstunnelen ved Skotfoss (Hvidsten 2010). Ingen smolt ble fanget i 2008, noe som trolig skyldtes høy vannføring med mye overløp over dammen, og at smolten gikk her. I 2009 var det ingen vannføring over dammen, og det ble fanget 26 smolt i tidsrommet 18. mai 8. juni. 85% av smolten ble fanget innenfor 8 dager i tidsrommet mai. I 2016 undersøkte Heggenes et al. (2017) utvandring av laksesmolt fra Bøelva som drenerer til Norsjø og er en av hovedelvene for lakseproduksjon. 80% av smolten vandret ut mellom 30. april og 18.mai, og tiden fra 25% til 75% persentilen var 8 dager ( mai). Dette samsvarer med observasjonene til Hvidsten (2010) som nevnt ovenfor. Etter utvandring fra Bøelva vil smolten bruke noe tid på å passere gjennom Norsjø. Skåre et al. (2006) gjorde en sammenligning med Numedalslågen, som er et nabovassdrag til Skiensvassdraget. Her var median utvandringstid (når 50% av smolten var fanget i fellene, registrert gjennom 3 år) tidligst 1. mai og senest 12. mai. Dersom en antar at smolten vandrer ut i løpet av en 30 dagers periode og bruker dataene fra Numedalslågen, vil smolten i Skiensvassdraget vandre ut i perioden 15. april til 27. mai de fleste årene. Den lange vandringen gjennom Heddalsvatnet og/eller Norsjø kan medføre at ankomsttiden til Skotfoss forsinkes (Skåre et al. 2006), og forklare den noe senere ankomsten som observert av Hvidsten (2010). Videre er temperatur og vannføringsendringer viktige stimuli for utvandring og kan medføre store variasjoner mellom år. Sjøørret har et utvandringsmønster som ligner på laksesmolten, men det ser ut til at utvandringsperioden kan strekke seg lengre utover sommeren (Thorstad et al. 2006). Generell kunnskap om smoltens valg av nedvandringsrute tilsier at fordeling av smolt mellom turbiner og flomluker tilsvarer fordelingen av vannføringen mellom de samme vannveiene i den perioden smolten befinner seg i dette området. Et viktig tiltak for å bedre nedvandringen synes derfor å være slipp av overflatevann over klappeluka (Skåre et al. 2006, Forseth et al. 2007, Hvidsten 2011). Dette tiltaket er avhengig av bedre kunnskap om når smolten ankommer Skotfoss og lengde på hovedutvandringsperioden. Gjeddebestanden i Norsjø vurderes å være såpass stor at den utgjør et problem for laks- og sjøørretsmolt. Ettersom gjedda er innført i denne delen av vassdraget, kan det antas at smoltutvandringen ikke er optimalt tilpasset dette faremomentet. For utgytt, voksen fisk antas predasjon å være et ubetydelig problem. Når det gjelder nedvandring av blankål finnes det ingen dokumentert kunnskap om når denne ankommer Skotfoss. Skotfoss kraftverk og kraftverkene i Skiensfallene ligger såpass nært hverandre at tidsperioden for nedvandring av fisk er noenlunde lik. Anslagsvis kan forsinkelsen være 1-2 døgn. Men det er mulig at utvandrende fisk fra Falkumelva/Bliva, som ikke blir forsinket av store innsjøer, kan ankomme Skiensfallene tidligere. Dette er det ingen kunnskap om. Det er heller ingen kunnskap om hvordan fisk som ankommer Skiensfallene, fordeler seg på Klosterfossen, Damfoss og Eidet. Som nevnt over, tilsier generell kunnskap at fisken følger hovedvannstrømmen, og dermed i størst grad vandrer ned via Klosterfoss. Ved flomvannføringer er lukene i Damfoss åpne, og gir også en god nedvandringsvei.

32 28 Vannstrømmen inn mot Eidet-verkene tiltrekker seg også nedvandrende fisk, men høyst sannsynlig langt færre enn mot Klosterfoss. Ved Eidet er turbinene og fisketrappa i Møllefossen eneste nedvandringsvei. Inntaksrista til Eidet og Eidet I har en lysåpning på 25 mm. Det medfører at laks og ørret over ca. 25 cm ikke har mulighet til å vandre igjennom. Inntaksrista til Eidet II har en lysåpning på 55 mm, noe som betyr at fisk på opptil 50 cm kan vandre igjennom. Det er ingen tappe-/flomluker knyttet til Eidet-kraftverkene som kan benyttes som nedvandringsvei for fisk. Inntaket til fisketrappa er imidlertid lokalisert inntil inntaket for Eidet II. Noe nedvandring kan muligens skje via trappa. Norconsult (2017) har vurdert finmasket varegrind foran inntakene til Eidet-kraftverkene, men kostnaden er så høy at tiltaket ansees som urealistisk. For Klosterfoss ble det i forbindelse med opprusting og utvidelse av kraftverket vurdert tiltak for å bedre nedvandringsforholdene for fisk (Kraabøl 2011, 2014). Utvidelsen fikk konsesjon , med krav om vannslipp på 15 m 3 /s i tiden 15. april 15. juni, fordelt på 10 m 3 /s over flomluke og 5 m 3 /s fordelt på to fiskepassasjer. Fiskepassasjene er to rør som tapper henholdsvis overflatevann og bunnvann og er forutsatt å fungere for både laks, sjøørret, ål og havniøye. Tiltakene er nærmere beskrevet i detaljplanen for miljø og landskap (Høiseth & Kraabøl 2017). Konsesjonen sier videre at det i perioden 15. august november skal slippes 5 m 3 /s i fiskepassasjene, og i fisketrappen skal det slippes 1 m 3 /s fra 1. mai 30. november. I godkjenningen av detaljplanen er det stilt krav om å dokumentere fiskens overlevelse ved passering av Klosterfoss. Vi forventer at anleggsarbeidene med nedvandringstiltakene starter i 2018 og ferdigstilles i løpet av Etter Skiensfallene er Skienselva stilleflytende og brakkvannspreget, og med stort innslag av saltvannsfisk som kan predatere på utvandrende smolt. I tillegg antas det å være stor predasjon også fra sel og fugl.

33 29 4 Avbøtende tiltak for bedre toveis fiskevandringer Dette kapitlet bygger også i stor grad på utredningen til Kraabøl (2018), samt tidligere utredninger som det refereres til. Søker har i tillegg opparbeidet mye egen erfaring og kunnskap om diverse tiltak fordi dette har vært et tema siden kraftverket ble overtatt i Nedenfor beskrives tiltak for henholdsvis oppvandring og nedvandring. Tiltakene er inndelt i tre grupper: 1) Gjennomførte/igangsatte tiltak, 2) Tiltak som skal planlegges/gjennomføres og 3) Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag før en kost/nytte-vurdering kan gjennomføres og tiltaket eventuelt vedtas. Overvåking og kunnskapsbehov knyttet til tiltakene beskrives også, og tas med videre i et forslag til helhetlig undersøkelsesprogram (se kap. 5). Til slutt i kapitlet er tiltakene oppsummert i egen tabell. Her er det også oppgitt svært grove anslag for kostnader og produksjonstap. 4.1 Tiltak for oppvandring Gjennomførte/igangsatte tiltak Ombygging av nedre del av trappa med nytt nedre innhopp: Dette ble gjennomført i 2013 i samråd med Grenland Sportsfiskere, Skien kommune og Fylkesmannen. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet om funksjonaliteten til det nedre innhoppet. Dette må evalueres nærmere før en eventuell forbedring, og før det etableres permanent vannslipp (se kap ). Per idag er det ikke kapasitet i trappas inntak til å slippe vann i begge innhoppene samtidig. Installasjon av automatisk fisketeller i fisketrappa: Dette ble gjennomført i 2014 og gjør at fisk kan registreres og samtidig passere uhindret gjennom trappa. Telleren planlegges utvidet med kameraenhet, se kap Slipp av attraksjonsvann til fisketrappa gjennom segmentluka: Dette gjøres i perioden (åpningstiden til trappa). Det er behov for å gjøre forsøk med ulik størrelse på og tidspunkt for vannslippet. Erfaringer så langt tyder på vannslippet kan ha stor lokkeeffekt. Vannslippet har også inkludert følgende tiltak: - Støping av liten terskel rett nedstrøms segmentluka som bidrar til å samle attraksjonsvannet mot innhoppet til fisketrappa. Dette gjøres våren Gjenstøping av kulper nedenfor valseluke: Dette vil hindre at oppvandrende fisk som er lokket dit av vannføringen, ikke blir fanget i kulpene når luka stenges. Dette gjøres vår/sommer Tiltak som skal planlegges/gjennomføres Oppgradere automatisk fisketeller med videoenhet: Dette vil gi en sikrere registrering og mulighet for å skille arter og villfisk/settefisk. Slik telleren er plassert i dag er det ikke plass til kameraenheten, og ny plassering i trappa må utredes nærmere. Etablering av ålepassasje eller ålesamler: Det antas at åleyngel har problemer med oppvandring i trappa. Det observeres oppvandrende åleyngel som kryper på land ved siden av fisketrappa, og i tidligere år ble det ofte gjort observasjoner av ål på fjellet mellom segmentluke og det faste overløpet. Et hensiktsmessig sted for å etablere en ålepassasje eller ålesamler må utredes nærmere før tiltaket gjennomføres.

34 Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag Tilførsel av vann i nedre del av trappa: Fisketrappa har to innhopp, og optimal drift vil normalt kreve at begge innhoppene kan brukes samtidig. Oppvandrende fisk vil dermed alltid ha to valgmuligheter. Vann kan tilføres nedre del av trappa enten ved å pumpe opp fra undervannet, eller å kombinere med fiskeavlederrør fra området foran turbininntaket som ledes ned i trappa (se nedenfor som mulig nedvandringstiltak). Tiltaket avventes til det foreligger mer nøyaktig kunnskap om hvor laks/sjøørret søker etter oppvandringsveier. Det vil belyse om det i det hele tatt er formålstjenlig å ha det nedre innhoppet i drift. Forbedring/endring av nedre innhopp i fisketrappa: Dersom videre erfaring med nedre innhopp viser at det fungerer dårlig, og det heller ikke er tilstrekkelig oppvandring gjennom øvre innhopp, må nye endringer vurderes. Dette må baseres på nøyaktig kunnskap om hvor laks/sjøørret søker etter oppvandringsveier. Gjenstøpe eller åpne kulper nedenfor klappeluka og det faste overløpet mellom klappe- og valseluke: Det må gjøres nærmere observasjoner om fisk på oppvandring fanges i kulper her når luka stenger/vannføring reduseres. Dersom det er et reelt problem må tiltaket gjennomføres Oppsummering av kunnskapsbehov nødvendige undersøkelser og overvåking Det må gjøres forsøk med ulik størrelse på og tidspunkt for attraksjonsvannslippet fra segmentluka for å optimalisere dette. All oppgang registreres og optimaliseringsforsøkene evalueres ved hjelp av den automatiske fisketelleren. Det er behov for nøyaktig kunnskap om hvor laks/sjøørret søker etter oppvandringsveier for å evaluere behovet for nedre innhopp, og vurdere videre tiltak her. Optimal plassering av ålepassasje/-samler må utredes. Situasjonen ved flomvannføring må overvåkes for å få bedre oversikt over problemstillingen med vann-nivå under fisketrapp-inntaket (jf. kap ), og kunne vurdere om lukebruken eventuelt kan redusere problemet. 4.2 Tiltak for nedvandring Gjennomførte/igangsatte/planlagte tiltak Utbedre reguleringsegenskapene til klappeluka for å kunne gradere overflatetappingen: Fram til nå har det bare vært mulig å ha klappeluka i to stillinger; åpen eller lukket. Den har derfor kun vært brukt i flomsituasjoner, som den siste luka for flomavledning. Reguleringsegenskapene skal nå utbedres slik at det blir mulig å gradere overflatetappingen. Tiltaket er en forutsetning for videre evaluering av klappeluka som nedvandringsvei for fisk. På grunn av manglende kunnskapsgrunnlag er ingen andre, konkrete tiltak for nedvandring igangsatt eller konkret planlagt. I tillegg til ny kunnskap, jf. kap. 5, må erfaringer fra de planlagte nedvandringstiltakene i Klosterfoss (jf. kap. 3.3) legges til grunn ved vurdering av tiltak i Skotfoss.

35 Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag Slipp av overflatevann over klappeluka i en nærmere definert utvandringsperiode for fisk (laks, sjøørret og ål): Dette krever kunnskap om når fisken ankommer Skotfoss, og størrelse på vannslipp for å lede fisk mot luka. Tabell 4-1viser maksimal kostnad ved 30% og 50% forbitapping ved Skotfoss i henholdsvis 14 og 30 dager i perioden 15/4 15/6: Tabell 4-1 Maksimal kostnad (i produksjonstap og kroner) ved forbitapping av 30 og 50% av vannføringen i 14 og 30 dager innenfor perioden 15. april 15. juni.. Andel forbitappet vann Antall dager med forbitapping Tap i GWh (per år) Tap i MNOK (per år) (300 kr/mwh) % av total produksjon (165 GWh) 30% 14 2,3 0,7 1,4 50% 14 4,0 1,2 2,4 30% 30 2,9 0,9 1,8 50% 30 6,0 1,8 3,6 Fiskeavlederrør fra turbininntaket via dempingsbasseng og ut i nedre del av fisketrappa: Mulig kombinasjon med ledegjerde foran selve turbininntaket og mot avleder, og/eller foran inngangen til det søndre inntaket ute i Norsjø for å lede fisken inn i det nordre. Kan muligens være effektivt for smolt og utgytt fisk som det observeres at samler seg foran inntaksrista, og et mulig supplerende tiltak til vannslipp over dam (se over). Tiltaket er tidligere utredet av Hvidsten (2011). Krever mer kunnskap om hvordan fisk fordeler seg på nedvandringsveier ved ankomst Skotfoss. Utsparing av eget, mindre overflate-tappeløp i det faste overløpet mellom segmentluka og klappeluka: Dette kan muligens gi bedre utnyttelse av vannslippet sammenlignet med å slippe over den store klappeluka. Må vurderes nærmere dersom klappeluka viser seg å kunne være en viktig nedvandringsvei utenom flomperioder. Ledegjerder som kan lede fisken mot damanlegget i stedet for mot kraftverksinntaket: Må kombineres med vannslipp over klappeluke. Flytende ledegjerder er p.t prioritert forskning i SafePass. Det er foreløpig usikkert om i hvilken grad ledegjerder kan vise seg å være kost/nytte-effektive tiltak Spesielt om finmasket varegrind Den eneste sikre løsningen for å hindre at fisk går inn i kraftverksinntak er finmasket varegrind med lysåpning mindre enn fiskens bredde. Dette er ofte teknisk og kostnadsmessig urealistisk å gjennomføre i eksisterende kraftverk (Fjeldstad et al. 2018). Skråstilt og finmasket varegrind ble teknisk-økonomisk vurdert i forbindelse med oppgradering og konsesjonsbehandling av Klosterfoss kraftverk, og ble ansett som urealistisk grunnet svært høy kostnad. Uten at det er gjort nøyere vurderinger, er det likevel åpenbart at de teknisk-økonomiske utfordringene med en slik løsning vil

36 32 være langt større ved Skotfoss kraftverk. Finmasket varegrind presenteres derfor ikke som et mulig, realistisk tiltak Oppsummering av kunnskapsbehov nødvendige undersøkelser og overvåking Behov for kunnskap om den viktigste utvandringsperioden forbi Skotfoss for smolt, utgytt fisk og blankål, og hvilke faktorer som er styrende. Behov for kunnskap om hvordan nedvandrende fisk fordeler seg mot kraftverksinntaket og damanlegget. Evaluere effekt av vannslipp over klappeluke/flomluker på valg av nedvandringsrute Evaluere overlevelse etter passering Skotfoss Resultater fra SafePass vil kunne bidra med viktig kunnskap for å vurdere realisme og kost/nytte ved ulike tiltak. Erfaringer fra nedvandringstiltakene i Klosterfoss må legges til grunn ved vurdering av tiltak i Skotfoss.

37 33 TILTAK - OPPVANDRING Gjennomførte/igangsatte Kostnad/prod.tap Nyttevurdering/Kommentar - Ombygging av nedre del av fisketrappa med nytt innhopp 1,0 mill. kr Stor usikkerhet om funksjonaliteten til det nedre innhoppet. Må evalueres nærmere før en eventuelt forbedring. - Automatisk fisketeller 0,5 mill. kr Gjør at fisk registreres samtidig som den også passerer uhindret gjennom trappa. - Konstant slipp av vann gjennom segmentluke som attraksjon til fisketrappa når den er åpen ( ). Har også inkludert følgende tiltak: - Etablering av liten terskel nedstrøms segmentluke for å konsentrere attraksjonsvannet mot trappeinnhoppet. - Korte perioder med økt vannslipp som ekstra oppvandringsstimulans. 0,1 GWh/år 0,2 mill. kr 0,2 GWh/år Bidrar til at øvre innhopp fungerer bra som oppvandringsvei. Ekstra vannslipp i korte perioder stimulerer ytterligere. Bruk av attraksjonsvann må utprøves og evalueres nærmere for optimal effekt. - Gjenstøping av kulper nedenfor valseluke. 0,7 mill. kr Hindre at oppvandrende fisk blir fanget når lukevannføring stenges. Planlagte Kostnad/prod.tap Nyttevurdering/Kommentar - Oppgradere fisketelleren med videoenhet 0,5 mill. kr Gir sikrere registrering og mulighet for å skille arter og villfisk/settefisk. - Etablering av ålesamler eller ålerør 1,5 mill. kr Bedre oppvandring av ål. Krever observasjon/registrering av ankomststed til ålefaringene for rett plassering. Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag -Tilførsel av vann i nedre del av trappa 2,5 mill. kr 0,5 GWh/år Gjør at begge innhoppene kan brukes samtidig. Pumpe opp vann fra undervannet (evt. kombineres med fiskeavlederrør fra foran turbininntaket; se mulige

38 34 nedvandringstiltak). Avventes til det foreligger mer nøyaktig kunnskap om hvor laks/sjøørret søker etter oppvandringsveier, og en vurdering av behovet for nedre innhopp. - Forbedring/endring av nedre innhopp i fisketrappa 1,5 mill. kr Må vurderes nærmere etter mer erfaring med nedre innhopp. Må baseres på nøyaktig kunnskap om hvor laks/sjøørret søker etter oppvandringsveier. - Gjenstøpe eller åpne kulper nedenfor klappeluka og det faste overløpet mellom klappe- og valseluke. 1,5 mill. kr Hindre «fanging» av oppvandrende fisk. Må først undersøke nærmere om dette er et reelt problem. TILTAK - NEDVANDRING Kostnad/prod.tap Nyttevurdering/Kommentar Gjennomførte/igangsatte/planlagte - Utbedre reguleringsegenskapene til klappeluka for å kunne gradere overflatetappingen. 2,5 mill. kr Fram til nå har det bare vært mulig med to stillinger; åpen eller lukket. Den har derfor kun vært brukt i flomsituasjoner. - På grunn av manglende kunnskap om nytteeffekt er ingen andre, konkrete tiltak igangsatt eller ferdig planlagt. Mulige tiltak som krever bedre kunnskapsgrunnlag - Slipp av overflatevann over klappeluka i en nærmere definert utvandringsperiode for fisk. Erfaringer fra de planlagte nedvandringstiltakene i Klosterfoss (jf. kap. 3.3) må legges til grunn ved vurdering av tiltak i Skotfoss, i tillegg til ny kunnskap, jf. kap. 5. 2,0 6,0 GWh/år Trenger kunnskap om når fisken ankommer Skotfoss, og størrelse på vannslipp for å lede fisk mot luken. Produksjonstap avhenger av varighet og størrelse på vannslipp, jf. Tab Utsparing av eget, mindre overflatetappeløp i det faste overløpet mellom segment- og klappeluke 3,0 6,0 mill. kr 1,0 3,0 GWh/år Kan gi bedre utnyttelse av vannslippet sammenlignet med å slippe over den store klappeluka. Trenger kunnskap om effekt av og nødvendig størrelse på vannslipp. Kostnad avhenger sterkt av type reguleringsorgan. Produksjonstap avhenger av varighet og størrelse på vannslipp.

39 35 - Fiskeavlederrør fra nordre turbininntak via dempingsbasseng og ut i nedre del av fisketrappa. Mulig kombinasjon med ledegjerde foran selve turbininntaket og mot avleder, og/eller foran inngangen til det søndre inntaket ute i Norsjø for å lede fisken inn i det nordre. - Ledegjerder som kan lede fisk mot damanlegget i stedet for mot kraftverksinntakene. Kombineres med vannslipp over klappeluke. 6,0 10,0 mill. kr 0,5 GWh/år Høy Kan være effektivt for smolt og utgytt fisk som det er observert at samler seg foran inntaksrista. Mulig supplerende tiltak til vannslipp over dam. Tidligere utredet (Hvidsten 2011). Kostnadene er svært usikre og er sterkt avhengig av løsningens omfang. Ledegjerder er p.t prioritert forskning i SafePass. Foreløpig usikkert om i hvilken grad ledegjerder viser seg å være kost/nytte-effektive tiltak.

40 36 5 Forslag til undersøkelsesprogram I henhold til innkallingen fra NVE skal det lages et forslag til undersøkelsesprogram som skal komme fram til tiltak som sikrer opp- og nedvandringsløsninger i nedre del av Skiensvassdraget på sikt. NVE anbefaler at forslaget blir utarbeidet som et samarbeid mellom kraftselskapene, og omfatter alle kraftverkene. I dette kapitlet presenteres et forslag til undersøkelsesprogram som omfatter hele anadrom strekning, og er felles med tilsvarende kapittel i konsesjonssøknaden fra Skagerak Kraft for Eidet kraftverkene. Forslaget bygger på utredningen til Kraabøl (2018). Hele anadrom strekning inkluderes fordi en fysisk eller biologisk påvirkning på en avgrenset del av strekningen, får betydning for hele strekningen dersom fiskevandringene blir berørt. Det er derfor viktig å etablere et program som ivaretar helheten, og vurderer synergier og sammenfallende problemstillinger når de enkelte delundersøkelsene designes. Relevante påvirkere/aktører må bli enige om ansvar, samarbeid, gjennomføring og kostnadsfordeling for de ulike undersøkelsene. Aktuelle problemstillinger for opp- og nedvandring på forskjellige vassdragsavsnitt innenfor anadrom strekning, omtales i hovedtrekk nedenfor og er sammenfattet i tabellen til slutt. Undersøkelsestype/ metodikk og hvilke påvirkere/aktører som bør bidra økonomisk, er også angitt i tabellen. Det konkrete kunnskapsbehovet og ansvaret til Skien Kraftproduksjon knyttet til tiltak for fiskevandringer forbi Skotfoss Kraftverk (jf. kap. 4) kommer fram her. Skien Kraftproduksjon og Skagerak Kraft ønsker en god dialog med miljøforvaltningen for å diskutere nødvendige undersøkelser, og kan være innstilt på å komme i gang før det foreligger en endelig konsesjon med hjemmel for å pålegge undersøkelsene. 5.1 Nedvandring Øverste del av anadrom strekning, Norsjø med tilløpselver, er relevant for Skotfoss kraftverk med hensyn til å finne ut mer presist når smolt og utgytt fisk av laks og ørret, samt blankål, ankommer Skotfoss under utvandringen. Overlevelse fra oppvekstelv og gjennom Norsjø er relevante problemstillinger for alle kraftselskap/regulanter som påvirker disse delene. Også miljøforvaltningen bør bidra her i og med at problemstillingene også dreier seg om forhold som er uavhengig av kraftinngrep, f.eks. predasjon fra gjedde som er en introdusert art, og vurderinger av gytebestandsmål for laks. Det pågår allerede et prosjekt i Norsjø med tilhørende anadrome strekninger med Øst- Telemarkens Brukseierforening (på vegne av kraftselskap/regulanter som påvirker området) som oppdragsgiver. Prosjektet fokuserer på naturlig rekruttering og utsettinger av laks og ørret, samt smoltutvandring og genetikk. Det er naturlig å vurdere nye undersøkelser, både i Norsjø og videre nedstrøms, i sammenheng med dette allerede pågående prosjektet. Ved passeringen av Skotfoss er det nødvendig å vite hvordan fisken fordeler seg på turbiner, overløp dam og eventuelt fisketrapp. Hvis vannslipp over klappeluka blir iverksatt som tiltak, er det viktig å vurdere/teste effekten av ulike slipp med hensyn til størrelse og tidspunkt, og behov for andre tiltak. Her har Skien Kraftproduksjon hovedansvar for undersøkelsene. På strekningen fra Skotfoss og ned til Skiensfallene er det viktig med kunnskap om overlevelsen til fisk som passerer Skotfoss, Skienselva og Hjellevannet ned til Skiensfallene. Predasjon fra gjedde kan f.eks. være en viktig dødelighetsfaktor i tillegg til turbindødelighet. Ved passering Skiensfallene er det behov for kunnskap om fordeling av fisk på Klosterfoss, Damfoss og Eidet/Møllefossen. For Klosterfoss er det krav i NVEs godkjenning av detaljplanene i forbindelse med ny konsesjon for opprusting og utvidelse av kraftverket, at det skal gjennomføres undersøkelser på fordeling av fisk på

41 37 turbin, fiskepassasjer og flomluke, samt dødelighet ved turbinpassasje. Dette er Skien Kraftproduksjon sitt ansvar. For fisk som velger å passere ved Eidet/Møllefoss, er det også behov for kunnskap om vandringsvei; fisketrapp eller turbin. Dette er Skagerak Kraft sitt ansvar. Men alle undersøkelsene i Skiensfallene, og overlevelse videre nedover til havet, må ses i sammenheng og planlegges deretter. Fellesanliggende håndteres gjennom Skiens Brugseierforening. På den siste strekningen nedstrøms Skiensfallene er dødelighet relatert til turbinpassasje relevant problemstilling for kraftselskapene. På denne strekningen antas det at også andre vesentlige dødelighetsfaktorer som predasjon fra fisk, fugl og sel, spiller inn. Derfor er det naturlig at også miljøforvaltningen kan bidra til undersøkelsene her. Metodikk og tidsplan 2D telemetri (hydroakustikk eller radio) må være den bærende metodikken for å undersøke nedvandringene. I tillegg vil fisketeller med kamera kunne registrere eventuelle nedvandringer i fiskepassasjene. Hvordan undersøkelsene legges opp for de enkelte vassdragsavsnittene, må nærmere vurderes. F.eks. radiomerket fisk gjennom Norsjø følges og benyttes så langt som mulig, men dersom antallet som ankommer Skotfoss er lite, må eget utsett rett oppstrøms Skotfoss vurderes for å få tilstrekkelig kunnskap om akkurat denne passeringen. Undersøkelsen gjennom Norsjø og passering Skotfoss bør igangsettes våren 2019, som en utvidelse av det allerede eksisterende Norsjø-prosjektet som nevnt ovenfor. Resultater som kan gi grunnlag for kost/nytte-vurderinger av nedvandringstiltak i Skotfoss, kan dermed foreligge i løpet av 2019, med tiltaksplanlegging tidligst fra Eventuelle supplerende undersøkelser kan gjennomføres i Undersøkelsene fra Skiensfallene og nedover må samordnes med oppgraderingen av Klosterfoss kraftverk og de undersøkelsene som er pålagt i den forbindelse. Dette kan tidligst skje i 2020, med vurdering av eventuelle tiltak i Eidet tidligst fra Oppvandring Skiensfallene er det første hinder for oppvandrende fisk, og her er det viktig med kunnskap om hvordan fisken fordeler seg på Klosterfoss og Møllefossen. Noe oppvandring kan trolig også skje over Damfoss når lukene her står åpne. Men viktigste oppvandringsvei er via fisketrappene i Klosterfoss og Møllefossen, noe som gir god kontroll på oppvandringen. Totaloppgang fordelt på ulike arter, og tidspunkt må registreres i begge trappene. Dersom det er grunn til å anta for dårlig funksjonalitet i trappene, bør dette undersøkes nærmere. Det antas at åleyngel kan passere den nye trappa i Møllefossen, men ikke Klosterfoss-trappa. Her må det gjøres observasjoner av hvor åleyngelen samler seg som grunnlag for plassering av ålepassasje/-samler. Skien Kraftproduksjon har ansvar for trappa og ålepassasje i Klosterfoss, mens Skien kommune eier trappa i Møllefossen. For laks og ørret som passerer Skiensfallene, er det behov for mer kunnskap om den videre fordeling oppover i vassdraget. Hvor mange søker seg opp i Falkumelva/Bliva, hvor mange passerer Skotfoss og i hvilken grad kan det være gyting på egnede strekninger i Skienselva nedstrøms Skotfoss? Skien Kraftproduksjon har ansvar for Skienselva ved passeringen av Skotfoss, men det er også relevant for miljøforvaltningen å bidra i og med at Falkumelva/Bliva er en viktig del av undersøkelsen. I dette vassdragsavsnittet har verken Skien Kraftproduksjon eller Skagerak Kraft noen aktivitet. All oppvandring av laks og sjøørret forbi Skotfoss skjer via fisketrappa, mens det er usikkert hvordan åleyngel tar seg forbi. Her må det, som ved Klosterfoss, gjøres observasjoner av hvor åleyngelen samler seg som grunnlag for plassering av ålepassasje/-samler. Tiltaket med attraksjonsvann og kortvarig, ekstra lokkevann fra segmentluka må utprøves og evalueres for å finne optimal størrelse og varighet. Skien Kraftproduksjon har ansvar for fisketrappa og ålepassasje i Skotfoss.

42 38 Metodikk og tidsplan De viktigste registreringene av oppvandring gjøres i fisketrappene ved hjelp av automatiske fisketellere med kameraenhet. Registreringer har blitt gjort i trappene i mange år, men blir forbedret med automatikk og kameraovervåking i løpet av 2018 i Klosterfoss, og tidligst 2019 i Skotfoss. For Møllefossen antas det at Skien kommune med det første tar initiativ til å få på plass en automatisk fisketeller med kameraenhet. Grenland Sportsfiskere har i flere tiår hatt ansvar for registrering av fiskeoppgang og tilsyn med alle fisketrappene, og gjør en uvurderlig innsats på dette området. Det er sterkt ønskelig at dette engasjementet fortsetter, og at de også kan bistå med observasjoner av åleyngel. De automatiske tellerne gir gode muligheter til å evaluere ulike optimaliseringsforsøk med f.eks. attraksjonsvann og ulik vannføring i trappene i og med at de registrerer nøyaktig tidspunkt for når fisken passerer. Evaluering kan starte når automatiske tellere er på plass, og optimalisering av vannslipp m.m. kan innarbeides i driftsrutiner etterhvert som resultater foreligger. Oppvandring videre forbi Skiensfallene, for å estimere andel som går opp Falkumelva, og hvordan det søkes etter vandringsvei ved Skotfoss, må undersøkes med 2D telemetri. Dette foreslås i 2020 som en samordning med telemetriundersøkelsene knyttet til nedvandring forbi Skiensfallene. Vurdering av tiltak i nedre del av fisketrappa i Skotfoss kan gjøres når disse resultatene foreligger i 2020, dvs med eventuell tiltaksplanlegging fra Ved behov kan funksjonaliteten til fisketrappene testes ved å merke fisk i trappene, replassere nedenfor og registrere andelen som vandrer opp på nytt.

43 39 NEDVANDRING nedre del av Skiensvassdraget. Problemstillinger, undersøkelsesmetodikk og relevante aktører som bør bidra økonomisk. (Hvis ikke fiskeart er angitt gjelder problemstillingen både laks, sjøørret og ål) Vassdragsområde Problemstillinger Type undersøkelse/metodikk Påvirker/aktører som bør bidra økonomisk til undersøkelsene Norsjø, inkl. anadrom strekning i tilløpselver Laks & sjøørret: - Overlevelse av smolt fra oppvekstelv, gjennom Norsjø og fram til Skotfoss - Tidspunkt for utvandring fra elv/innsjø og ankomst Skotfoss for smolt og utgytt fisk - 2D telemetri - 2D telemetri - Regulanter/kraftselskap som påvirker Norsjø og anadrome strekninger. - Miljøforvaltningen Blankål: - Tidspunkt for ankomst Skotfoss ved utvandring. - 2D telemetri Passering Skotfoss - Fordeling på turbiner, overløp dam og fisketrapp - Effekten av vannslipp over flomluke på valg av nedvandringsrute. - 2D telemetri Kan kombineres med Norsjø, men hvis for få fisk overlever gjennom Norsjø, må eget utsett gjøres rett overfor Skotfoss. - Automatisk fisketeller m/video registrerer eventuelt nedvandring gjennom trapp. - Skien Kraftproduksjon AS Skotfoss Skiensfallene - Overlevelse etter passering Skotfoss - Tidsbruk ned til Skiensfallene - 2D telemetri - Skien Kraftproduksjon AS - Miljøforvaltningen Passering Skiensfallene - Fordeling på Klosterfoss, Damfoss og Eidet/Møllefossen - Spesielt for Klosterfoss*: Fordeling på turbin, fiskepassasjer og flomluke. Dødelighet ved turbinpassasje. - 2D telemetri Hvis for få fisk overlever gjennom Skotfoss, må eget utsett gjøres i Hjellevannet. - 2D telemetri + automatiske fisketellere m/video som registrerer i fiskepassasjer og fisketrapp. - Skien Kraftproduksjon AS - Skagerak Kraft AS - Skiens Brugseierforening - Telemarkskanalen FKF - Spesielt for Eidet/Møllefoss: Fordeling på turbin og fisketrapp. - 2D telemetri + automatisk fisketeller m/video registrerer i trapp.

44 40 Nedstrøms Skiensfallene - Overlevelse etter passering Skiensfallene. - Dødelighet pga. andre faktorer enn turbinpassasje - 2D telemetri Gruppe med død fisk må merkes for å skille bevegelse/drivlengde hos uskadet og død/skadet fisk. - Skien Kraftproduksjon AS - Skagerak Kraft AS - Skiens Brugseierforening - Miljøforvaltningen *Krav i NVEs godkjenningsvedtak av detaljplan for miljø og landskap (ny konsesjon for opprusting og utvidelse av Klosterfoss kraftverk). OPPVANDRING nedre del av Skiensvassdraget. Problemstillinger, undersøkelsesmetodikk og relevante aktører som bør bidra økonomisk. (Hvis ikke fiskeart er angitt gjelder problemstillingen både laks, sjøørret og ål) Vassdragsområde Problemstillinger Metodikk Påvirker/aktører som bør bidra økonomisk til undersøkelsene Skiensfallene (Klosterfoss og Møllefossen) - Fordeling av oppvandrende fisk på Klosterfoss og Møllefoss - Oppgang i fisketrappene; totaloppgang og arter. - Funksjonalitet til trappene - Automatisk fisketeller m/video i begge trappene - 2D telemetri - Skien Kraftproduksjon AS - Skagerak Kraft AS - Skiens Brugseierforening - Skien kommune - Miljøforvaltningen Åleyngel: - Klosterfoss: Antas ingen oppvandring i deniltrappa. Hvor er det mulig å etablere ålerenne/-samler? - Møllefossen: Den nye spaltetrappa antas å være godt egnet for ål. Må evalueres. - Observasjoner, eventuelt også registrering med el-apparat. Skotfoss Falkumelva/Bliva - Fordeling av laks og sjøørret som passerer Skiensfallene: til Falkumelva/ Bliva, oppvandring forbi Skotfoss eller gyting nedstrøms Skotfoss. - 2D telemetri. Fisk fanges i trappene. - Skien Kraftproduksjon AS - Miljøforvaltningen

45 41 Skotfoss - Oppgang av fisk i trappa; totaloppgang og arter. - Funksjonalitet til trappa - Bruk av øvre og nedre innhopp - Effekt av attraksjonsvann til fisketrappa - Automatisk fisketeller m/video - 2D telemetri. (Fisk merket i Skiensfallene) - Skien Kraftproduksjon AS Åleyngel: - Er fisketrappa mulig oppvandringsvei, eller må det etableres egen ålepassasje/- samler andre steder? - Observasjoner, eventuelt også registrering med ålesamlere, el-apparat

46 42 6 Referanser Fjeldstad, H.P., Pulg, U. & Forseth, T Sikker toveis fiskevandring forbi vannkraftverk. Kunnskapsoppdatering og mønsterpraksis. SINTEF Rapport 2017:00723, 69 s. *Forseth, T., Fjeldstad, H.P. & Skåre, P.E Smoltutvandring forbi Skotfoss kraftverk vurdering av foreslåtte tiltak for å bedre situasjonen. NINA Minirapport 181, 6 s. **Heggenes, J., Pavels, H., Saltveit, S.J. & Schartum, E Naturlig rekruttering og utsettinger av laks og ørret i elver til Norsjø vedlegg: Utvandring av smolt i Bøelva Upublisert notat av 20. mars 2017 utkast til prosjektrapport. Hvidsten, N.A Smolt- og ungfiskundersøkelser Skiensvassdraget, smoltutvandring i Skotfoss og ungfisk i Bøelva, Heddøla, Tinnåa og Bliva. NINA rapport 556, 31s. *Hvidsten, N.A Forsøk på å lede smolt forbi inntaket til Skotfoss kraftverk. NINA notat *Høiseth, J. & Kraabøl, M Opprustning og utvidelse av Klosterfoss kraftverk. Detaljplan for miljø og landskap. Multiconsult rapport RIVass-RAP-100. Kraabøl, M Modernisering av Klosterfoss kraftverk. Tiltak for å opprettholde nedvandringsmuligheter for fisk forbi kraftverket - NINA Rapport 771, 21 s. Kraabøl, M Nedvandringsmuligheter for fisk forbi Klosterfoss kraftverk i Skiensvassdraget. Spesifikasjon av tiltak for laks, sjøørret, ål og havniøye - NINA Rapport s. + vedlegg Kraabøl, M Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget. Kunnskapsinnhenting og vurdering av tiltak og undersøkelsesprogram i forbindelse med konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene. Multiconsult rapport RIM-RAP-002. (Vedlagt) *Norconsult Eidet kraftstasjon, Møllefossen. Fiskevennlig utforming av inntak. Rapport, 21 s. Skåre, P.-E., Hvidsten, N.A., Forseth, T. & Fjeldstad, H.-P Smoltutvandring forbi Skotfoss kraftverk ved bygging av et nytt flomkraftverk. NINA rapport 193, 21 sider. Thorstad, E. B., Arnekleiv, J.V., Forseth, T., Sandlund, O.T., Jensen, A.J. & Næsje, T.F Fiskevandringer og effekter av endringer i vannføring. S i Økologiske forhold i vassdrag konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. S.J. Saltveit (red.). Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Oslo. *= Rapporten kan fås tilsendt digitalt på forespørsel til Skien Kraftproduksjon AS; tf@aeas.no **=Blir tilgjengelig når ferdig rapport foreligger 7 Vedlegg Multiconsult sin utredning i forbindelse med konsesjonssøknaden: Kraabøl, M Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget. Kunnskapsinnhenting og vurdering av tiltak og undersøkelsesprogram i forbindelse med konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene. Multiconsult rapport RIM-RAP-002.

47 RAPPORT Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget Kunnskapsinnhenting og vurdering av tiltak og undersøkelsesprogram i forbindelse med konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene OPPDRAGSGIVER Skien kraftproduksjon AS EMNE Fiskevandringer og konsesjonsbehandling DATO / REVISJON: 5. mars 2018 / 03 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-002

48 RIM-RAP mars 2018 Side 2 av 37

49 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIM-RAP mars 2018 Side 3 av 37

50 RAPPORT OPPDRAG Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget. DOKUMENTKODE Kunnskapsinnhenting og vurdering av tiltak og undersøkelsesprogram i forbindelse med konsesjonssøknad for Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene RIM-RAP-002 EMNE Fiskevandring og konsesjonsbehandling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skien Kraftproduksjon AS OPPDRAGSLEDER Gaute Thomassen KONTAKTPERSON Trond Taugbøl UTARBEIDET AV Morten Kraabøl KOORDINATER - ANSVARLIG ENHET Multiconsult Norge AS GNR./BNR./SNR mars 2018 Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MKr MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

51 Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no 1 Forord SAMMENDRAG NVE vedtok i 2017 at Skotfoss, Eidet, Eidet I og Eidet II kraftverk i Skien kommune skal kalles inn til konsesjonsbehandling. De tre kraftverkene Eidet, Eidet I og Eidet II utnytter fallet i Møllefossen, som er en del av Skiensfallene. Skotfoss kraftverk berører også Norsjø. Skien Kraftproduksjon AS og Skagerak Kraft AS skal utarbeide konsesjonssøknader for Skotfoss kraftverk og Eidetverkene der løsninger som ivaretar toveis fiskepassasje for fisk er hovedtema. Oppvandrende fisk (laks, sjøørret, ål, havniøye og muligens sik) fra fjordsystemet og opp gjennom Skienselva vil ankomme Bryggevannet ved Skien sentrum. Ved Klosterfoss er det bygd ei Denil fisketrapp, og det er kun laks og sjøørret som passerer opp gjennom trappa og inn i Hjellevannet. Ei ny vertikalspaltet fisketrapp er nå under oppføring ved Møllefosen, og vil kunne gi vesentlig bedre oppvandringsforhold enn Deniltrappa i Klosterfoss. Laks og sjøørret som klarer å passere disse fisketrappene vil enten vandre videre opp til Skotfoss, eller søke oppover i sidegrenen Falkumelva og Bliva. Det foreligger indikasjoner på vandrende røye på anadrom strekning, og dette bør avklares nærmere. Fisk som kommer seg opp forbi Skotfoss antas å være oppvokst i de anadrome tilløpselvene til Norsjø. Det understrekes at iverksetting av tiltak uten forankring i stedsspesifikk kunnskap, eller som ikke evalueres fortløpende, kan medføre unødig forbruk av vann og liten miljøgevinst. Det anbefales derfor at slike tiltak ledsages av kunnskap og evaluering. Det foreligger ingen kjente muligheter for å bedre fiskeoppgangen gjennom Deniltrappa ved Klosterfoss. Etablering av en ålerenne vil forbedre oppvandringen av ål forbi Klosterfoss. Det antas at ingen åleyngel klarer å passere gjennom fisketrappa. Forsøk med ulik lukemanøvrering ved Skotfoss for å øke attraktiviteten til standplasser og oppholdssteder ved øvre innhopp bør utprøves. Turbinutløpene fra Eidet-verkene fungerer som attraksjonsvannføring for den nye fisketrappa, og det bør gjennomføres forsøk med ulike driftsvannføringer og vannføringsfordeling mellom de ulike kraftverkene. Overlevelsen langs vandringsrutene for laksefisk og ål må kartlegges med vekt på å identifisere områder med forhøyet dødelighet og årsaken til dette. Overlevelsen i området nedenfor Klosterfoss og ut i havet kan kartlegges etter at to nye vandringsruter er ferdigstilt ved Klosterfoss og funksjonaliteten til disse skal evalueres. Langs vandringsrutene må vandringshastighet beregnes og områder som forsinker vandringen identifiseres, og hvis nødvendig forbedres. Ved passering av kraftverk må den totale dødeligheten beregnes. Modellering av turbindødelighet ved passasje av fisk kan være tilstrekkelig når modellert dødelighet er svært høy, men viktigheten avtar kraftig når den modellerte dødeligheten er lav. En samlet plan for å etablere gode vandringsløsninger forbi alle kraftverk i nedre del av Skiensvassdraget skal utarbeides, i henhold til krav i forbindelse med innkallingene til konsesjonsbehandling RIM-RAP mars 2018 Side 5 av 37

52 Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Bakgrunn Områdebeskrivelse Overordnet vassdragsbeskrivelse... 9 Anadrom strekning Bøelva Heddøla Tinnåa Bliva og Falkumselva Estimat på samlet produksjon av laksesmolt i Bøelva, Tinnåa og Bliva Eidet-kraftverkene Skotfoss kraftverk Kunnskap om fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget Generelt Vandrende fiskearter Oppvandringsmuligheter fra Bryggevannet til Hjellevannet Videre oppvandring fra Hjellevannet til Skotfoss kraftverk og Falkumelva/Bliva Oppvandring gjennom Norsjø og opp i tilløpselvene Nedvandring til Skotfoss Nedstrøms passering forbi Skotfoss, Eidet og Klosterfoss Tidsperioder Vandringsveier Spesifikk lokal kunnskap om laksevandringer gjennom de enkelte fisketrappene Klosterfoss Møllefoss Skotfoss Tiltak som forbedrer toveis fiskepassasje Generelt Klosterfoss Bakgrunn Om tiltakene Forslag til strakstiltak Eidet-verkene og Møllefossen fisketrapp Oppvandring Nedvandring Forslag til strakstiltak Skotfoss kraftverk og dam Forslag til undersøkelsesprogram Generelt Forslag til studiedesign Definisjon av problemstillinger, målsetninger og metodevalg Utarbeidelse av samlet plan for vandringsløsninger Referanser RIM-RAP mars 2018 Side 6 av 37

53 Fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord Denne rapporten utgjør andre og siste leveranse til et felles forprosjekt mellom Skien Kraftproduksjon AS, Skagerak Kraft AS og Fylkesmannen i Telemark. I prosjektets oppstart ble det enighet om at det ville være hensiktsmessig å slå sammen to forprosjekter utviklet fra begge instanser, som følge av innkallingen til konsesjonsbehandling av Skotfoss kraftverk og Eidet-kraftverkene i Skiensvassdraget. Dette ble gjort fordi prosjektskissene var tematisk overlappende. Det foreligger derfor to oppdragsbeskrivelser med vesentlig overlapp med hensyn til innhold. Denne rapporten gir en overordnet besvarelse på de enkelte punktene som er satt opp fra kraftselskapene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved forsker Finn Økland har bidratt med tekst og faglige innspill til rapporten på oppdrag fra Multiconsult. Det er imidlertid valgt å publisere rapporten som en selvstendig leveranse fra Multiconsult, slik at berørte parter kan forholde seg uforpliktende til innholdet og dets videre bruk og relevans i denne revisjonssaken. Forprosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Miljødirektoratet tilsagnsbrev datert 23. mai 2017 avtalenummer ref. 2017/629, og kraftselskapene ga tilsagn under et felles møte den desember 2017 om likelydende sum som ble bevilget av Miljødirektoratet tidligere i år. Finansieringen er derfor likt fordelt mellom kraftprodusenter og forvaltning. Dag Natedal i Grenland Sportsfiskere takkes for fyldig informasjon om de enkelte fisketrappene, deling av detaljert lokalbasert kunnskap og utlån av bilder RIM-RAP mars 2018 Side 7 av 37

54 2 Bakgrunn NVE vedtok i 2017 at Skotfoss, Eidet, Eidet I og Eidet II kraftverk i Skien kommune skal kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressursloven 66 (NVE 2017, to vedtak). Løsninger som ivaretar toveis fiskevandringer forbi kraftverkene skal være et hovedtema for søknadene. Berørte kraftselskap er bedt om å utarbeide søknad om konsesjon etter vannressursloven 8, og denne rapporten danner ett av flere kunnskapsgrunnlag for både regulant og forvaltningsmyndighet. Skienselva er ikke gitt utsatt frist med tanke på måloppnåelse etter vannforskriftens arbeid. Dette betyr at vannforekomstene skal oppnå fastsatte miljømål innen 2021, og det er godkjent tiltak som kan medføre krafttap for vannkraftsektoren jf. brev fra Klima- og miljødepartementet til Vest-Viken vannregion av Miljømålet er hovedsakelig knyttet til å sikre vandringsforhold for fisk. Skienselva fra Skotfoss til Klosterfoss (VF R) er definert som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) og i risiko for ikke å oppnå miljømål i Økologisk potensial er vurdert som dårlig (DØP) og miljømålet er godt økologisk potensial (GØP) 2021, med konkret miljømål om å sikre tilstrekkelig vandrigsforhold for fisk. Skienselva fra Klosterfoss til sjøen (VF R) er sterkt modifisert og i risiko for ikke å oppnå miljømålet innen Økologisk potensial i denne vannforekomsten er moderat (MØP) og miljømålet er GØP Det konkrete miljømålet er å sikre tilstrekkelig vandrigsforhold for fisk. Skiensfallene er delt i flere løp og omfatter flere vannveier som inneholder reguleringsinngrep og styrt vannføring. Det nordligste fallet omfatter Møllefossen, med kraftverkene Eidet, Eidet I og Eidet II som er eid av Skagerak Kraft AS, mens det søndre delen av fallet, Klosterfossen, utnyttes i Klosterfoss kraftverk, som er eid av Skien Kraftproduksjon AS. Dette kraftverket har konsesjon etter både vannressursloven og ervervsloven. Eidetkraftverkene har ingen konsesjon etter vassdragslovgivningen, men Eidet II har en ervervskonsesjon fra Det er Skiens Brugseierforening som forestår reguleringen i nedre deler av vassdraget, og fordelingen av vannet mellom de ulike kraftverkene i Skienvassdragene er angitt i brukseierforeningens vedtekter. 8

55 3 Områdebeskrivelse 3.1 Overordnet vassdragsbeskrivelse Skiensvassdraget er det tredje største vassdraget i Sør-Norge med et nedslagsfelt på km 2 som dekker store områder fra Frierfjorden opp til Hardangervidda. Reguleringsgraden er høy i nasjonal målestokk. Årlig gjennomsnittlig vannføring ved Skotfoss er 263 m 3 /s. Elven munner ut i Frierfjorden. Fiskefaunaen består av laks, ørret (både sjøørret og elvelevende bestander), røye, sik, gjedde, abbor, krøkle, karuss, elveniøye, bekkeniøye, havniøye, ål og trepigget stingsild. Historisk har vassdraget vært viktig for transport av folk og varer, og senere for utnyttelse av vannkraft til tømmerfløting, møller, sagbruk og for produksjon av elektrisitet. Bygging av sluser har effektivisert transporten langs vannveiene og ført til at båter kan kjøre opp Telemarkskanalen, først til Notodden, men sist på 1800-tallet helt opp til Dalen. Nederst renner elva gjennom tettbygde områder med byer som Skien og Porsgrunn. Ønsket om å forbedre den økologiske statusen i vassdraget, samt å forbedre forholdene for vandrende fiskearter, er derfor viktig for en stor befolkning som bor nær eller har direkte tilgang til vassdraget. Skiensvassdraget har fire hovedgrener med atskilte nedbørfelt (figur 1). De berørte parter vurderes derfor å være vannkraftregulantene som har pågående virksomhet som har innflytelse på den anadrome strekningen (som er overlappende med utbredelsesområdet til storørret). Det er Tinnvassdraget som drenerer det største nedbørfeltet på 4119 km 2, og vannet har utløp til Norsjø via Heddalsvatnet. Det ligger til sammen 11 kraftverk i denne grenen, og til sammen produseres ca. 4,7 TWh per år. Regulanten i denne grenen av vassdraget er Øst-Telemark Brukseierforening (ØTB). Det nest største nedbørsfeltet drenerer til Tokke- Vinje vassdraget, og omfatter til sammen et areal på 3640 km 2. Det ligger til sammen 7 kraftverk i denne grenen, og til sammen produseres ca. 4,5 TWh pr år. I reguleringene inngår 32 magasiner og vannet fra denne grenen faller ut i Norsjø gjennom Ulefoss. Regulanten innenfor dette vassdragsavsnittet er Statkraft Energi AS. Det nest minste nedbørsfeltet er Bø- og Seljordsvassdraget som faller ut i Norsjø gjennom Bøelva. Arealet i denne grenen omfatter om lag 1056 km 2, og er berørt av Sundsbarm reguleringen (utløp til Vallaråi). Sundsbarm kraftverk produserer i gjennomsnitt ca. 430 GWh pr år. Regulanten er Sundsbarm kraftverk, v/skagerak Kraft AS. Hjartdals- og Tuddalsvassdraget er det minste av nedbørsfeltene (1000 km 2 ), og vannet drenerer ut i Heddalsvatnet. Reguleringen av denne grenen består av 5 reguleringsmagasin og 3 kraftverk med en samlet produksjon på 540 GWh pr år. Skagerak Kraft AS er regulant.. Kraftverkene Skotfoss og Klosterfoss eies av Skien kraftproduksjon AS. Hjellevannet reguleres av Skien Brukseierforening. Eidet-kraftverkene eies av Skagerak Kraft AS. Kraftverkene nedstrøms Norsjø har en samlet årlig produksjon på ca. 250 GWh. 9

56 Figur 1: Kart over Skiensvassdraget med de enkelte nedbørfeltene. Kilde: Øst-Telemark Brukseierforening. 3.2 Anadrom strekning Den anadrome strekningen omfatter til sammen opp mot 150 km elvestrekninger av variert karakter. Øvre deler av anadrom strekning fordeler seg på følgende måte i de ulike avgreningene i øvre del av vassdraget: Omnesfossen i Heddøla, Tinfoss kraftverk i Tinnåa, Oterholtfossen i Bøelva, Svartufs i Falkumelva/Bliva og til Ulefoss i Eidselva. Figur 2 viser et oversiktskart over anadrom strekning med de angitte stedsangivelsene. Heddøla og Tinnåa drenerer ned i Heddalsvatnet, og de utgjør dermed de øvre delene av den anadrome strekningen i vassdraget. Bøelva munner ut i Norsjø, som er ernærings- og oppvekstområde for storørret. Bliva-vassdraget, som drenerer til Skienselva mellom Skotfoss og Klosterfoss nederst i vassdraget, er antatt å gi størst produksjon av ungfisk (Hvidsten et al 2010). Forekomsten av flere målarter med betydelige brukerinteresser (laks, sjøørret og storørret) innen samme vassdrag kan by på problemer. Det er grunn til å tro at de har betydelig overlappende gyte- og oppvekstområder i de ulike elvestrekningene. Interpesifikk 10

57 konkurranse mellom laks og ørret, samt intraspesifikk konkurranse mellom sjøørret og storørret (samme art, men ulike bestander) medfører antakeligvis en begrensning på hver av artene/bestandene Bøelva Elva er i enkelte områder bratt og stri, men store deler er flate grunne partier med homogene grus og steinmasser. Elva er rettet i forbindelse med tømmerfløting og det er kanalisert, forbygd, fjernet stor stein og foretatt grusuttak. Det fins laks, ørret, stingsild, elveniøye, gjedde, ål og ørekyt, i tillegg fins krøkle, sik og abbor nederst i vassdraget. Elva har en lakseførende strekning på 18,2 km opp til Oterholtfossen. Ørekyta er introdusert trolig en gang etter 1992, den ble påvist med stor bestand i 2005 (Halari et al. 2005). Vannføringa har fluktuert gjennom året, med en tydelig vårflom. Gjennomsnittlig vannføring gjennom hele året 2008 var 19,2 m 3 /s målt ved Hagadrag. Vintervannføringa karakteriseres som god, og det forekommer ikke kritiske lavvannsføringer under 4-5 m 3 /s. Det totale vanndekte elvearealet i Bøelva var på m 2. Et stort område nederst i elva mot utløpet i Norsjø er antatt å være lavproduktivt og holdt utafor antatt oppvekstareal for laksunger. Det antatt egna totale arealet i Bøelva ovenfor båthavna er m 2 (se Hvidsten 2010). Elfiske i den øvre del av anadrom strekning (like nedstrøms Oterholtfossen i Bø) viste i september 2009 at tettheten av årsyngel av laks varierte mellom 6,1 og 52,7 individer per 100 m 2, mens tettheten av eldre laksunger varierte mellom 4,1 og 16,6 individer per 100 m 2. Årsyngel av ørret varierte mellom 7,4 og 25,0 per 100 m 2, antall eldre ørret enn årsyngel var 2,3 stk og mindre (Hvidsten 2010) Heddøla Heddøla starter der Hjartdøla og Skogsåi møtes vest for Åmnes. Den renner gjennom Notodden kommune og munner ut i Heddalsvannet. Heddøla har blitt benyttet til tømmerfløting. Eva renner relativt rolig og bunnen er flatet ut og består av småfallen stein og grusmasser. Det er svært få kulper eller store steiner i vassdraget. Det er bygd forbygninger av masse fra elvebunnen. Gjennomsnittlig vannføring gjennom hele året 2008 var 26,3 m 3 /s målt ved Omnesfossen. Heddøla har laks, ørret, ål, trepigget stingsild, elveniøye, gjedde, abbor, ørekyt og sik. Fra Omnesfossen hvor laksen stopper, og ned til Heddalsvannet er det 17,9 km. Det totale elvearealet i Heddøla ble beregnet til m 2 (se Hvidsten 2010). Tetthet av vill årsyngel av laks varierte fra 0 til 44,4 per 100 m 2, mens tettheten av ville og utsatte eldre laksunger varierte fra 1,5 til 14,7 fisk per 100 m 2. Det var dobbelt så mange settefisk som ville laksunger (hhv 18 og 9 stk) av større laksunger enn årsyngel. Tettheten av ørretyngel varierte mellom 30,4 og 41,3 per 100 m 2, mens tettheten av eldre ørretunger varierte fra ingen til 23,9 per 100 m 2 (Hvidsten 2010). 11

58 3.2.3 Tinnåa Tinnåas kilder ligger i søndre del av Hardangervidda. Vassdraget drenerer gjennom Møsvann, Rjukanfossen og Tinnsjøen, før Tinnåa renner ut i Heddalsvatnet. Tinnåa har en anadrom og storørretførende strekning på om lag 0,5 km opp til Tinnfossen. Tinnfossen hindrer videre oppvandring for laks og ørret. Elva er relativt stri med gode skjulmuligheter for ungfisk av laks og ørret. Tinnåa er kjent for flere storvokste ørreter fra Heddalsvatnet, og den største som er tatt på stang var 12 kg (Jensen 1968). Under elfiske i 2009 ble det funnet kun to laksunger, noe som viser at det kun er sporadisk gyting av laks i Tinnåa. Tettheten av årsyngel og eldre ørret var henholdsvis 50 og 10 per 100 m 2 (Hvidsten 2010) Bliva og Falkumselva Bliva utgjør den øvre delen av dette vassdraget, og utgjør en elvestrekning på om lag 7,5 km fra Svartufsfoss ovenfor Røyevannet til Fossum. Nedstrøms Fossum heter elva Falkumselva, som er om lag 6 km lang og munner ut i Skiensvassdraget like nedenfor Skotfoss kraftverk i Skien. Det totale nedbørområdet er 211 km 2 ved innløpet til Skienselva. Elva har bunn som er dominert av stein og sand, med til dels gode skjulmuligheter for ungfisk hos både laks og ørret. Elfiske i 2009 viste at tettheten av årsyngel varierte mellom i 18,3 og over 100 per 100 m 2. Av eldre laksunger varierte tettheten mellom 31,8 og 78,6 fisk per 100 m 2. Av årsyngel av ørret var det en variasjon mellom 1,7 og 13,9 per 100 m 2. Eldre ørretunger ble det kun fisket en av på alle de 4 stasjonene til sammen (Hvidsten 2010) Estimat på samlet produksjon av laksesmolt i Bøelva, Tinnåa og Bliva Hvidsten (2010) anslo en samlet smoltproduksjon omkring stk laksesmolt fra disse elvestrekningene. I tillegg kommer flere områder som kan ha smoltproduksjon, elva nedenfor Bliva (Falkumelva), Skienselva nedenfor Skotfoss og andre ikke undersøkte områder. Ut i fra disse vurderingene (se nærmere beregningsgrunnlag i Hvidsten 2010), kan den samlede smoltproduksjonen av laks ligge omkring stk pr år. 3.3 Eidet-kraftverkene De tre kraftverkene Eidet, Eidet I og Eidet II utnytter fallet i Møllefossen, som er en del av Skiensfallene. Kraftverkene er lokalisert nært inntil Skien sentrum, og utgjør en del av bybildet. Kraftverkene er plassert i samme stasjonsbygning. De har tidligere hatt ulike eiere, men Skagerak Kraft AS overtar nå som eier av alle tre. 3.4 Skotfoss kraftverk Skotfoss kraftverk berører også Norsjø (VF L). Vannforekomsten er ikke i risiko for ikke å nå miljømålet, da den i dag har god økologisk tilstand (GØT), men det er likevel i Vann-nett oppført at morfologiske endringer påvirker vannforekomsten i stor grad og at det er en laksetrapp i Skotfoss, som fungerer dårlig. 12

59 Figur 2: Oversiktskart over anadrom strekning i Skiensvassdraget (utarbeidet av Multiconsult). 13

60 4 Kunnskap om fiskevandringer i nedre del av Skiensvassdraget 4.1 Generelt I Skiensvassdraget ligger det kraftverk i to områder nær munningen. Oppvandrende fisk møter den første hindringen ved Klosterfoss der det er flere kraftverk som benytter fallet til kraftproduksjon. I tillegg til Klosterfoss er det tre turbiner i Møllefoss kalt Eidet, Eidet I og Eidet II. Det er bygget to fiskepassasjer for oppvandrende fisk her, en er bygget ved Klosterfoss og en passasje er under konstruksjon ved Møllefoss, nær Eidet II. For nedvandrende fisk er det ikke konstruert noen passasjer, men i tillegg til å vandre gjennom kraftturbinene kan fisken vandre ned flomluker i to områder når disse er senket ved høy vannføring. Vandring opp og ned gjennom slusene er fysisk mulig, men denne vandringsruten er trolig lite viktig og har et begrenset omfang. I forbindelse med oppgraderingen av Klosterfoss kraftverk, skal det bygges to nye fiskerør for utvandrende fisk. De nederste kraftverkene i Skiensvassdraget påvirker derfor fiskenes vandringsmuligheter i nedre deler av vassdraget. Dette har strategisk stor betydning for å nå miljømålene for Skiensvassdraget. I tillegg er det etablert kunstige vannveier mellom Hjellevannet og Bryggevannet gjennom sluseanlegg for Telemarkskanalen og flomsluser mellom Skien og Klosterøya. Dette fører til en rekke utfordringer når forholdene skal legges til rette for å reetablere bestander av langtvandrende arter i de delene av vassdraget der de levde tidligere. De senere årene er det også introdusert en ny art som ikke fantes i dette vassdraget tidligere, gjedde. I andre vassdrag er det godt dokumentert at gjedde i betydelig grad spiser laksesmolt. Med en ny rovfisk som gjedde i vassdraget må vi forvente økt dødelighet, spesielt på utvandrende små fisk som ørret og laksesmolt. Plasseringen av kraftverk i et vassdrag er viktig for hvor stor effekten vil forventes å bli på fiskebestandene i systemet. Elvekraftverk med liten eller begrenset mulighet for magasinering av vann har potensielt størst negativ effekt på vandrende fiskebestander hvis de er lokalisert nær munningsområdet, slik tilfellet er i Skiensvassdraget. Årsaken til dette er at all fisk som er avhengig av åpne vandringsruter mellom oppvekstområder i elva og havet må passere kraftverkene. Stenges vandringsrutene nær munningsområdet vil slike bestander kunne dø ut. Følgende beskrivelser av fiskevandringer er basert på generell fagkunnskap fra tilsvarende problemområder og lokalbasert kunnskap. 4.2 Vandrende fiskearter Det er registrert fire vandrende fiskearter i Skiensvassdraget nedstrøms Skotfoss; laks, sjøørret, havniøye og ål. Øvrige fiskearter som kan gjennomføre vandringer er røye, krøkle, karuss og tre-pigget stingsild. Ved vanninntaket til industritappingen fra Norsjø ble det i årene 1979 og 1980 funnet 3212 sik og 2448 røye på inntaksristene. Dette indikerer at disse artene foretar vandringer i nedre del av Norsjø, og at de muligens har destinasjoner som ligger nedstrøms Skotfoss. Det anbefales at dette avklares nærmere. Det ble ikke funnet krøkle på inntaksristene. Årsaken var antakelig at de er for små til å bli sittende fast i silristene (Borgstrøm & Saltveit 1981). 14

61 Det foreligger også opplysninger om sik både i Hjellevannet og Bryggevannet, noe som indikerer at det kan være anadrom sik som benytter de nedre deler av Skiensvassdraget. Det foreligger pr i dag ingen sikker dokumentasjon på utstrekningen til det naturlige leveområdet til havniøye. 4.3 Oppvandringsmuligheter fra Bryggevannet til Hjellevannet Oppvandrende fisk (laks, sjøørret, ål, havniøye og muligens sik) fra fjordsystemet og opp gjennom Skienselva vil ankomme Bryggevannet ved Skien sentrum. Dette er et brakkvannsområde med stor tilførsel av ferskvann som flyter oppå et bunnlag med brakk- og til dels salt vann. Ved Klosterøya møter de sitt første veivalg under oppvandringen. Fra Klosterfoss kraftverk strømmer det ferskvann fra både drifts- og forbitapping, og dette er den største tilførselen av ferskvann fra Skiensvassdraget. Fra Bryggevannet strømmer det ferskvann fra Eidet-kraftverkene, og vannføringen derfra er vesentlig mindre enn fra Klosterfoss. Fordelingen mellom kraftverkene er ca. 75% til Klosterfoss og 25% til Eidetverkene. Det antas derfor at de fleste oppvandrende fiskene søker opp mot undervannet fra Klosterfoss, mens en mindre andel søker opp mot avløpene fra de tre Eidet-verkene. Ved Klosterfoss er det bygd ei Denil fisketrapp, og det er kun laks og sjøørret som passerer opp gjennom trappa og inn i Hjellevannet. Stigningen er 5 m, og trappa er såpass bratt at det er kjent at laks har problemer med oppstrøms passasje når vanntemperaturen er lavere enn 9 grader (ref. til Dag Natedal m.fl i Grenland Sportsfiskere). Det antas derfor at sjøørreten, som har lavere svømmekapasitet enn laks, har større passasjeproblemer enn laks. Den andre oppvandringsmuligheten er fisketrappa ved Eidet-verkene. Ei ny vertikalspaltet kulpetrapp er nå under oppføring, og vil kunne gi vesentlig bedre oppvandringsforhold enn Deniltrappa i Klosterfoss. Den vurderes å kunne gi en betydelig bedring i oppvandringsforholdene for sik, niøye og åleyngel. Innhoppet er lokalisert nært inntil vannstrømmen ut fra turbinene, noe som vurderes som en strategisk god plassering for alle målartene. Som følge av den lavere vannføringen som kommer ut fra Eidet-verkene vil det i utgangspunktet være færre fisk av alle målarter som søker seg inn mot denne trappa. Fisketrappas bunn er i sin helhet steinsatt med rundet elvestein, slik at det dannes et bunnsjikt som har lavere vannhastighet enn hovedstrømmen mellom kulpene. Dette vil gi forbedrede oppvandringsmuligheter for de mindre svømmesterke artene (ålelarver, niøye og sik, samt ungfisk av ørret). Med hensyn til de definerte målartene så vil denne trappa etter all sannsynlighet gi bedre oppvandringsmuligheter. Fisk som ikke kommer opp forbi Klosterfoss vil etter hvert søke seg inn mot vannstrømmen fra Eidet-verkene og den nye fisketrappa. På denne måten vil fisketrappa ved Møllefossen med stor sannsynlighet avhjelpe oppvandringsproblemene som oppstår ved Klosterfoss, spesielt for de strømsvake artene. Det kan derfor være grunn til å tro at oppvandring av fisk i Mølletrappa vil foregå noe senere på året sammenlignet med Klosterfoss. Det er også en viss mulighet for at laks, og til dels sjøørret kan vandre opp gjennom Damfoss-lukene ved Smieøya når de ligger helt nede med full åpning. Tilsvarende er det en viss mulighet for oppvandring gjennom sluseanlegget på nordsiden av Smieøya, men det er 15

62 grunn til å tro at dette kun vil gjelde for marginale mengder med fisk. Foreløpig er ikke dette undersøkt eller vurdert. Det bemerkes at Damfoss vil bidra til økt mengde attraksjonsvann i perioder hvor de står åpne. Figur 3: Kart over vannveier som forbinder Bryggevannet med Hjellevannet. Kilde: Fylkesmannen i Telemark. 4.4 Videre oppvandring fra Hjellevannet til Skotfoss kraftverk og Falkumelva/Bliva Laks og sjøørret som klarer å passere disse fisketrappene vil enten vandre videre opp til Skotfoss, eller søke oppover i sidegrenen Falkumelva/Bliva. Fisk som kommer seg opp forbi Skotfoss antas å være oppvokst i de anadrome tilløpselvene til Norsjø. Fisk som søker Falkumelva/Bliva er enten hjemmehørende i sideelva, eller er fisk som ikke finner fisketrappa ved Skotfoss og søker alternative gyteområder. Det er ikke mulig å angi antall gytefisk som søker opp i dette vassdraget, men det antas å være noen hundre individer, hvorav majoriteten er laks. Fisketrappa ved Skotfoss er ei tradisjonell kulpetrapp med en lav fallgradient i nedre deler og noe brattere i øvre deler. I denne trappa antas det at problemet med funksjonaliteten er relatert til innhoppenes plassering. Nytt nedre innhopp ble ferdigstilt nylig, men har fortsatt en antatt lav funksjonalitet. Årsaken antas å være at oppvandrende laks og sjøørret med destinasjon oppstrøms Skotfoss vil søke seg helt opp mot damfoten av Skotfoss og oppholde seg nært dammen mens de søker etter oppvandringsmuligheter. Det øvre innhoppet til 16

63 trappa er plassert nært inntil dammen, og nylige forsøk med optimalisering av flomlukene ga tilsynelatende gode resultater. Dette innhoppet er pr i dag den viktigste oppvandringsruten for laks og sjøørret forbi Skotfoss. 4.5 Oppvandring gjennom Norsjø og opp i tilløpselvene Etter passasje av Skotfoss vil den gytemodne laksen og sjøørreten vandre gjennom innsjøen og opp i tilløpselvene Eidselva, Bøelva, Heddøla og Tinnelva. Det antas at denne vandringen er uproblematisk for laks, men at enkelte sjøørreter risikerer predasjon fra gjedde. Oppvandrende ål søker også opp i tilløpselvene, men ål kan også fordele seg i Norsjø. Hvorvidt det går havniøye og anadrom sik til Norsjø er foreløpig usikkert, men det vurderes som lite sannsynlig. Kunnskapsnivået om disse artene er foreløpig begrenset. 4.6 Nedvandring til Skotfoss Gjeddebestanden i Norsjø vurderes å være såpass stor at den utgjør et problem for lakse- og sjøørretsmolt. Ettersom gjedda er innført i denne delen av vassdraget, kan det antas at smoltutvandringen ikke er optimalt tilpasset dette faremomentet. For utgytt voksen fisk antas predasjon å være et ubetydelig problem. Det foreligger for lite kunnskap om gjeddebestanden i Norsjø, og dette bør derfor utredes nærmere. 4.7 Nedstrøms passering forbi Skotfoss, Eidet og Klosterfoss Tidsperioder Disse kraftverkene ligger såpass nært hverandre at tidsperioden for nedvandrende fisk er noenlunde like. En viss forsinkelse mellom Skotfoss og Klosterfoss er naturlig, men denne er anslagsvis 1-2 døgn. Det antas at den mest intensive nedvandringsperioden for laksesmolt kan tidfestes til vårflommens tidlige og midtre fase i april-mai, og da er fordelingen mellom driftsvann i turbinene og spillvann over flomlukene enten likt fordelt, eller det slippes mer spillvann enn driftsvann. Tidspunktet for smoltutvandring i Skiensvassdraget er ikke godt undersøkt. Det er derfor grunn til å foreta en mer generell vurdering med bakgrunn i erfaringer fra andre studier av smoltutvandringen i norske elver. I naboelva Numedalslågen ble det gjennomført et tre-årig studie som viste at utvandringen av laksesmolt startet i gjennomsnitt den 23. april og varte frem til 13. mai (Uglem et al, 2005, Skåre et al 2006). Median utvandringstid, dvs. når halvparten av laksesmolten hadde vandret ut i Numedalslågen varierte mellom 1. til 12. mai. Dersom det legges til grunn at utvandringsperioden varer i en måned, vil dette bety at nedvandringene, og dermed også passeringen av kraftverkene, skjer innenfor perioden 15. april til 27. mai i de fleste årene. Det er imidlertid slik at smolten skal vandre ut gjennom innsjøene Heddalsvatnet og Norsjø. Dette kan medvirke til en forsinkelse av utvandringen, men dette er ikke undersøkt (se vurderinger i Skåre et al. 2006). Videre er det grunn til å påpeke at smoltutvandringen i stor grad følger vårens forløp, ettersom både vanntemperatur og vannføring er utløsende faktorer for vandring (Forseth et al 2003). 17

64 En mindre undersøkelse av smoltutvandringen i 2009 viste at nedvandringen foregikk innenfor perioden 18/5 8/6, og at det ble observert smolt foran den ene varegrinda ved Skotfoss så sent som 30. juni. Det bemerkes at denne turbinen hadde vært avslått en periode i forkant av denne observasjonen (Hvidsten 2010). Det ble også foreslått tiltak på å lede smolt forbi turbininntaket ved Skotfoss (Hvidsten 2011) Det bemerkes at smoltutvandringen for sjøørret antas å foregå innenfor samme tidsperiode som for laksesmolt. Det er også grunn til å anta at den utløses og styres etter de samme miljøfaktorene. Det er imidlertid grunn til å anta at nedvandringsperioden foregår over en lengre periode ut over sommeren (se vurderinger i Skåre et al 2006) Vandringsveier En foreløpig vurdering basert på generell kunnskap om smoltens valg av nedvandringsrute tilsier at fordelingen av smolt mellom turbinene og flomlukene tilsvarer fordelingen av vannføringen mellom de samme vannveiene i den perioden smolten befinner seg i dette området. Videre antas det at smoltutvandringen skjer i forbindelse med vårflommen, og at tidsperiodene varierer tilsvarende som avsmeltingen i nedbørfeltet. Voksen fisk har vesentlig større svømmekapasitet, og har etter alt å dømme en mer omfattende søkeatferd ved møte med nedvandringshindringer. De har derfor en bedre mulighet til å unngå ugunstige vannveier, og det antas at de i større grad enn smolt unnlater å slippe seg inn i inntakstunellene. I så fall vil de kunne finne frem til damlukene i løpet av kort tid. Eidet-verkene tiltrekker seg nedvandrende fisk, men sannsynligvis er andelen lavere enn den delen som trekkes mot Klosterfoss. Ettersom det ikke finnes andre vannveier enn turbinene forbi Møllefossen, vil dette sannsynligvis medføre økt søkeaktivitet hos fisk som ikke trekkes direkte inn gjennom varegrindene. Forskjellene i slukeevne ligger også til grunn for denne skjønnsmessige vurderingen. Det vurderes som overordnet viktig å kartlegge fordelingen av fisk som vandrer nedstrøms fra Skotfoss ved ulike vannføringer. 4.8 Spesifikk lokal kunnskap om laksevandringer gjennom de enkelte fisketrappene Det foreligger tall fra fiskeoppgangen i alle tre fisketrappene (Tabell 1). I Klosterfoss viser tallene den samlede oppgang av både laks og sjøørret (sammenslått), med unntak av 1994, 1998 og perioden I de årene hvor det har blitt foretatt registreringer har antall laks og sjøørret i fisketrappene (tabell 1), variert mye mellom årene. Det er foreløpig lite kunnskap om årsakssammenhengene Klosterfoss Den første laksetrappa i Klosterfossen ble bygget i Den var av tre. Det er ikke kjent om trappa fungerte, men den ble stående i 76 år. I 1962 ble det bygget ei ny trapp. Denne var i drift fram til 1968 da den ble revet og erstattet med en ny trapp. Også denne trappa fikk kort levetid. I 1976 bygde A/S Union Bruk den eksisterende fisketrappa ved Klosterfossen (Dag Natedal, pers.medd.). Fra lokalt hold foreligger det informasjon om at laksens oppvandring gjennom Denil-trappa ved Klosterfoss hovedsakelig skjer ved vannføringer over 9 grader. Dette medfører noe forsinket oppgang av de tidligste gytevandrerne, mens den siste delen av høstoppgangen 18

65 også kan bli forhindret fra oppvandring. Utover høsten kan det også ses laks som springer i Denil-renna. Dette indikerer reelle oppvandringsproblemer som begrenser den totale oppgangen av både laks og sjøørret. Årsaken synes å være kombinasjonen av den bratte fallgradienten på trapperenna og vanntemperaturens forløp gjennom oppvandringssesongen for laks og sjøørret. Det er også mulig at den mekaniske telleren som er montert i øvre del av fisketrappa virker begrensende på oppgangen av laks og sjøørret (D. Natedal, pers. medd.). Oppsamling av havniøye i Mølletrappa er observert ved avstengning av vannføringen (figur 4). Dette oppfattes som en begrensende faktor for oppvandring av laks og til dels sjøørret (Dag Natedal, pers.medd). Figur 4. Havniøye i Denilseksjonen i Mølletrappa etter avstengning av vannføringen (Foto: Dag Natedal) Møllefoss Den gamle fisketrappa i Møllefossen, eller det såkalte Mølleholet, ble bygget i 1977 og besto av en Denil-renne i nedre del og en ordinær kulpetrapp i øvre del. Trappa forfalt gradvis, og var til dels helt ute av funksjon i de siste årene. Fra 2018 vil en ny vertikalspaltet fisketrapp være i drift (Dag Natedal, pers.medd.). Denne trappetypen antas å få god funksjonalitet for alle målartene. Oppgangen av laks i Møllefossen ble overvåket fra 2006 til I 2017 var den gamle trappa ute av drift og den nye ble bygget. Antall laks som passerte gjennom trappa er vist i Tabell 1. I tillegg til laks ble det også registrert sjøørret og havniøye i trappa. I følge lokale observasjoner forekom det ansamlinger av havniøye i Denil-seksjonen og i kulpene, og dette 19

66 begrenset lakseoppgangen. Årsaken er sannsynligvis at laksen kjenner lukten av havniøye i trappestrømmen, og at den ønsker å unngå å bli angrepet av denne parasittiske fisken. Havniøye kan feste seg fast til laks og lage store sår som følge av at de suger blod og annen kroppsvæske fra sine vertsfisker. I noen tilfeller kan havniøye feste seg på laks for å få hjelp til å passere fosser og stryk Skotfoss I 1884 ble det vedtatt å bygge laksetrapp forbi Skotfoss, men trappa ble ikke bygget før i I 1953 bygde A/S Union Bruk ny dam på Skotfoss. I den forbindelse ble den gamle trappa revet, og ny trapp bygget i det søndre løpet av fossen, med innhopp like oppunder dammen, slik det øvre innhoppet ligger i dag. I 1977 ble denne trappa utvidet med et nytt innhopp like ved turbinutløpet, og senere forbedret ved at de to løpene kan åpnes og stenges etter behov. Etter at den gamle damluka havarerte i 1988, og ble byttet ut med en ny luke som slipper bunnvann, har forholdene (ifølge Grenland Sportsfiskere) for attraksjonsvannføring blitt noe redusert sammenlignet med tidligere. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til dette, ettersom det i prinsippet ikke er noen forskjell på attraksjonsvann som slippes fra overflaten eller gjennom bunnluker. I tillegg har mulighetene for returvandring også blitt redusert etter at ny luke ble installert (Dag Natedal, pers.medd.). Det nedre innhoppet ble justert ved ombygging i 2014 og trukket litt vekk fra turbinutløpet. Lokaliseringen av innhoppet er i et dypt parti av elvestrekningen mellom Skotfoss dam og turbinutløp. For å øke attraksjonen er det lagt en Denil-seksjon helt nederst i trappa, slik at det dannes litt hvitvann ved innhoppet. Det har imidlertid vist seg at dette ikke har bedret funksjonaliteten til fisketrappa. De aller fleste laks og sjøørret benytter det gamle innhoppet som ligger helt inntil damfoten. Innhoppet er gunstig plassert i en dyp kulp hvor det er naturlig at oppvandrende fisk vil samle seg. Oppgang av laks er vist i Tabell 1. Forsøk med ulik lukemanøvrering har gitt en forbedring av funksjonaliteten til dette innhoppet. Ved å løfte på den nærmeste luka dannes en attraktiv vannstrøm ut i den dype kulpen, og en større andel av oppvandrende laks og sjøørret vil søke inn mot denne vannstrømmen, hvor det også er gode dagstandplasser. Det var tidligere en ålepassasje forbi Skotfoss, men den er ikke i funksjon. Fra lokalt hold er det observert oppvandrende åleyngel som kryper på land ved siden av fisketrappa (Dag Natedal, pers.medd) (figur 5). 20

67 Figur 5. Åleyngel på oppvandring ved siden av fisketrappa ved Skotfoss. Åleyngelen ses på oversiden av det svarte plastrøret. En død smålaks har hoppet ut av fisketrappa og ligger der hvor åleyngelen kryper på betongdekket (Foto: Dag Natedal). 21

68 Tabell 1: Årlig oppgang av laks og sjøørret (sammenslåtte tall) i fisketrappene ved Klosterfoss, Møllefossen og Skotfoss i perioden (kilde: Anders Aamot). ÅR OPPGANG KLOSTERFOSS OPPGANG MØLLEFOSS OPPGANG SKOTFOSS Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling Ingen telling

69 5 Tiltak som forbedrer toveis fiskepassasje 5.1 Generelt Det understrekes at iverksetting av tiltak uten forankring i stedsspesifikk kunnskap, eller som ikke evalueres fortløpende, kan medføre unødig forbruk av vann og liten miljøgevinst. Det anbefales derfor at slike tiltak ledsages av kunnskap og evaluering. 5.2 Klosterfoss Bakgrunn Det er gjennomført flere faglige utredninger for fiskevandring opp og ned forbi kraftverket (Høiseth og Kraabøl 2015, Kraabøl 2011, 2014). Det er også utarbeidet en revidert detaljplan for tekniske løsninger som skal gi bedre opp- og nedvandringsmuligheter for fisk forbi Klosterfoss kraftverk (Høiseth og Kraabøl 2017). Denne er nå godkjent av NVE. Detaljplanen er utarbeidet iht. NVEs «Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon» nr I den endelige versjon 03 av detaljplanen (Kraabøl og Høiseth 2017) er NVEs forventninger innenfor de tekniskøkonomiske begrensningene forsøkt imøtegått. Deniltrappa ved Klosterfoss ligger meget gunstig plassert i strømmøtet mellom turbinvannføring og spillvann fra flomlukene. En svakhet med denne fisketrappa er relatert til designløsningen, som hovedsakelig er tilpasset svært svømmesterke arter. Trappas fallgradient er også såpass bratt i øvre seksjon, slik at funksjonaliteten for laks og ørret forventes å være begrenset men funksjonaliteten i denne trappa er ikke dokumentert. Øvrige arter kan neppe passere oppstrøms gjennom denne fisketrappa. Det anbefales derfor at det foretas en utredning for å redusere trappas fallgradient, eller etablere større hvilekammer Om tiltakene Varegrinda forblir uforandret og kan dermed ikke hindre innvandring av fisk i turbinene. I forkant av inntakene er det planlagt en skrå ledevegg for ål og niøye inn mot nedre fiskerør (figur 6). På nedre flyndre på varegrinda monteres et lysarmatur som har til hensikt å skremme unna ål og til dels niøye. For laks og sjøørret (smolt og utgytt voksen fisk) blir det etablert en egen fiskepassasje i overflaten, der hvor det flere ganger er observert ansamling av voksen fisk om høsten og om våren. Figur 6 viser det tekniske arrangementet for fiskepassasjeløsninger på oppstrøms side. De nye fiskepassasjene for nedstrøms passasje av laks, ørret, ål og niøye (bunn- og overflaterør) munner ut i utslagsstrømmen fra turbinene, og ligger således nært inntil innhoppet til fisketrappa. Disse rørene vil kunne gi 5 m 3 /s ut til undervannet, og er planlagt bygget med fleksibel retning på utløpsstrømmen. Dette vil medvirke til større mengde attraksjonsvann, som forsterker tiltrekningen av laks og sjøørret mot innhoppet. Forsøk kan gjennomføres med ulik vinkling og fordeling av vannføring når tiltaket er ferdig bygget. Slukeevnen ved kraftverket skal gjennom opprustnings- og utvidelse økes fra 240 til 320 m 3 /s ved å øke den installerte effekten fra 11 MW til 14 MW. De nye turbinenes hydrauliske 23

70 utforming og redusert antall turbinblad fra 4 til 3 forventes å redusere dødeligheten ved selve turbinpassasjen med %. Før tiltaket er det kun fisketrappa som kan konkretiseres som et tiltak for fiskepassasje forbi kraftverket. I forbindelse med o/u-prosjektet skal det etableres to nye fiskepassasjer for nedstrøms vandringer av laks, sjøørret, ål og niøye i ulike livsfaser. Disse passasjene vil utformes med spesialkonstruerte fiskeinnganger på overvannssiden av kraftverket, overvåkningsmuligheter med video og automatiske fisketellere og stor fleksibilitet i vannføring og tilhørende ledekonstruksjoner. Figur 6: Skisseløsning for fisketiltak ved Klosterfoss kraftverk. Begge rørene vil bli dimensjonert for å kunne føre opp til 3,5 m 3 /s, som er mer enn konsesjonspålagt vannføring på 2,5 m 3 /s. Dette gir stor grad av fleksibilitet og muligheter for senere tilpasninger for optimalisering av funksjonalitet. Innvendig struktur utformes slik at fisken ikke støter på fysiske hindringer. Rørene vil munne ut i undervannet mellom turbinavløpet og fisketrappa, og dermed vil rørene få en dobbelt funksjon ved at de også gir fleksibelt attraksjonsvannføring ved fiskeinngangen til trappa. Retningen på den utgående strømmen fra rørene kan justeres i ettertid for å finne fram til best mulig effekt. 24

71 Figur 7: Tverrsnitt av teknisk løsning for fiskerørene gjennom kraftstasjonen. Det øverste røret er hovedsakelig tilpasset nedvandrende smolt og vinterstøing av laks og sjøørret om høsten etter gyting og om våren før vårflommen gir forbitapping over flomlukene. Rørets inntak plasseres i hjørnet på søndre side av turbininntaket, og utnytter fiskenes oppholdssted i den rolige tilbakeslagssona som skapes av betongveggen over varegrinda. Inntaket konstrueres som et 2,5 m bredt overløp hvor vanninntaket kan reguleres vertikalt og horisontalt med bjelker og nålestengsler for fleksibilitet i bredde og høyde på vanninntaket. Den maksimale tappekapasiteten gjennom øvre fiskerør er beregnet til 4 m 3 /s. En automatisk fisketeller er planlagt montert på røret i samlekummen for å logge fiskevandringene. Slike tellinger kan brukes til å kartlegge når de forskjellige artene passerer og til bestandsovervåking i lengre tidsserier, men ikke til å evaluere funksjonaliteten og hvis nødvendig optimalisere denne. Fiskeinntaket vil også kunne belyses med egnet lyskilde for å forbedre effektiviteten om natten. Se figur 7 for teknisk løsning. Det nederste røret er hovedsakelig tiltenkt nedvandrende blankål som vandrer om høsten. I følge faglitteraturen skjer ålens vandringer nær elvebunnen, og det er derfor planlagt en skråstilt ledemur i forkant av varegrinda som leder ålen bort til fiskerørets inntak. Inntaket vil bli dekket av ei lukket kasse som vurderes som attraktiv for ål. Funksjonaliteten til denne tekniske løsningen vil bli forsterket av lyskastere som monteres på varegrindas nederste flyndre og lyssetter området mellom ledemuren og varegrinda. Ålen unngår belyste områder, og vil derfor holde seg i den skyggelagte oppstrøms side. Oppstrøms side av ledemuren kan også utstyres med steiner eller andre elementer som bidrar til at ålen oppholder seg og beveger seg langs muren mot fiskerørets inntak. Når det gjelder funksjonaliteten til det nedre fiskerør (figur 7) for ål er det foretatt en fiskefaglig betenkning i samråd med åleforskere. Nyere forskning fra Tyskland har vist at ålen foretar nedvandringen i elv under flomsituasjoner om høsten, og gjerne når vannet er grumsete som følge av flommen (Finn Økland, NINA, pers.medd.). I slike situasjoner passerer den kraftverkene over flomluker og bruker overløp nær overflaten. Det er mulig at nedvandrende ål ikke følger elvebunnen mot kraftverket slik tilgjengelig faglitteratur tilsier, men det er også mulig at atferden til ålen når den møter vandringshinder gjør at den aktivt søker passasje i hele vannsøylen og derfor effektivt kan bruke også passasjer i overflaten. 25

72 Det er derfor grunn til å tro at kun en uforholdsmessig liten andel vil havne i den foreslåtte ledestrukturen på bunnen foran turbininntaket. Vår vurdering er derfor at det virker lite hensiktsmessig å bygge en åleløsning som med stor sannsynlighet vil virke utilfredsstillende. Konsesjonsvilkåret om ålerør bør revurderes. Det foreslås derfor innhenting av mer stedsspesifikk kunnskap om ålens atferd når den nærmer seg Klosterfoss elvekraftverk, og på grunnlag av ny kunnskap om ålens 3-dimensjonale bevegelsesmønster vurdere hvordan ulike tekniske løsninger vil forventes å fungere. Slik kunnskap kan opparbeides gjennom forprosjekt og evt. hovedprosjekt som omfatter hydroakustisk telemetri med resultater i både 2D og 3D. Både de gamle og nye turbiner kan beskrives som store, grovskovlede med lavt turtall. Nylig utførte beregninger ved EKOM viser generelt lav dødelighet og spesielt når det gjelder smolt under turbinpassasje ved høye driftsvannføringer. De nye turbinene i Klosterfoss kraftverk har gjennomgående lavere dødelighet sammenliknet med de gamle turbiner, noe som hovedsakelig skyldes overgang fra fire til tre roterende skovler og større slukeevne. Medianverdiene for dødelighet ved driftsvannføringer 48, 72, 96 og 120 m 3 /s er beregnet til å være 20 30% lavere for nye turbiner sammenliknet med gamle turbiner. Dette er relative verdier, og dødeligheten i de gamle turbinene er ikke kjent. Lavere dødelighet gjelder samtlige fiskelengder i intervallet cm. Nye og mer fiskevennlige turbiner bør derfor betraktes som et tiltak for å øke overlevelsen for fisk under utvandring. I tillegg kommer overflatetapping av 10 m 3 /s ved den nordre flomluka i perioden 15/4 15/6. Dette vil gi en forbedring i nedvandringsforholdene for alle målarter i den aktuelle perioden, men den er mest fordelaktig for smolt og vinterstøing av laks og sjøørret Forslag til strakstiltak Det foreligger ingen kjente muligheter for å bedre fiskeoppgangen gjennom Deniltrappa ved Klosterfoss. En forbedring vil kreve omfattende ombygging med konstruksjon av større hvileseksjoner og redusert fallgradient/lengre trapperenne. Den manuelle fisketelleren i øvre del av fisketrappa kan med fordel skiftes ut med automatisk videoovervåkning, men det er uvisst om dette vil øke oppgangen av fisk. Etablering av en ålerenne vil forbedre oppvandringen av ål forbi Klosterfoss. Det antas at ingen åleyngel klarer å passere gjennom fisketrappa. Det er observert åleyngel i turbinutløpet i forbindelse med driftstans. Det bør i så fall gjøres en utredning av lokalisering av ålerennas innhopp. Det vurderes at innhoppets plassering er den mest avgjørende faktoren for ålepassasjens funksjonalitet. Tiltak som med stor sannsynlighet kan redusere andelen av smolt som vandrer inn i inntaket til kraftverket er redusert turbinpådrag under tidlig vårflom i mai, slik det er angitt i konsesjonen. Dersom dette gjøres i kombinasjon med slipp av overflatevann gjennom lukene ved dammen, kan dette medføre at færre smolt og vinterstøing av laks og sjøørret slipper seg inn mot turbinene. For nedvandring foreslås tilstrekkelig åpning av flomluke 1 i en eller to perioder etter gytetiden for laks og sjøørret i oktober-november. Indikasjon på lukeåpning kan være visuelle observasjoner av voksen utgytt laks og sjøørret ved turbininntaket. To åpningsperioder over 3 døgn (2 x 3 døgn) foreslås i kombinasjon med visuell overvåkning av turbininntakene. 26

73 Uten at annen kunnskap eksisterer kan vi forvente at fisken fordeler seg omtrent på samme måte som fordelingen av vannet. Sendes 30 % av vannet over flomlukene kan vi forvente at 30 % av smolten gjør det samme. Men, hvis en slik manøvrering ønskes gjennomført som en del av de fiskeforbedrende tiltakene anbefales det å kartlegge når de forskjellige målartene passerer slik at tiltakene kan settes inn på en effektiv måte. Det anbefales videre å kartlegge hvordan fordeling av vann til ulike flomluker påvirker fiskens vandringer slik at tiltaket kan settes inn til rett tidspunkt og med ønsket effekt. 5.3 Eidet-verkene og Møllefossen fisketrapp Oppvandring Den nye vertikalspaltede fisketrappa ved Møllefossen (figur 8 og 9) vil øke mulighetene for alle målarter til å komme seg opp fra Bryggevannet og opp til Hjellevannet. Driftsvannføringene fra Eidet-kraftverkene gir attraksjonsvann for denne fisketrappa, og det er godt kjent at laks og ørret trekker inn mot havneanlegget. Den forrige kulpetrappa var i dårlig teknisk stand gjennom flere år, og den nye trappa vil medføre en vesentlig forbedring. Trappas bunn er steinsatt med elvestein, noe som gir bedre oppvandringsmuligheter for de svømmesvakere artene. Etableringen av denne nye fisketrappa bør derfor betraktes som en forbedring av oppvandringen til Skiensvassdraget, men det er viktig å kartlegge funksjonalitet både for målartene og de ulike alders- og størrelsesgruppene. Men det anbefales at de hydrauliske forholdene, spesielt nær bunnen kartlegges, og hvis nødvendig gjøres det tiltak for redusering av vannstrømmen nær bunnen, slik at alle målarter og fiskestørrelser skal få akseptable hydrauliske forhold for å kunne passere. Trappa er dimensjonert for 0,7 m 3 /s. Det anbefales at det gjennomføres kalibrerende forsøk med ulike vannføringer (0,5 1 m 3 /s) i de første driftsårene. Intermitterende drift med ulike vannføringer kan også være et aktuelt tiltak for å gi best mulig oppvandringsforhold for de ulike målartene. Den nye fisketrappa i Møllefossen er et tiltak som kan tilskrives Eidet-verkene. Vannføringen i fisketrappa har økt sammenlignet med tidligere, og trappas design tilsier at den vil få økt funksjonalitet sammenlignet med den gamle kulpetrappa med Denil-seksjon i nedre deler. Driftsvann fra disse turbinene medfører et betydelig ferskvannsutslipp innerst i Bryggevannet, noe som utvilsomt tiltrekker seg målarter som har sine destinasjoner i Skiensvassdraget. En ny og forbedret fisketrapp med innhopp inntil turbinutløpene forventes å forbedre passasjeforholdene her for fisk som søker mot disse strømmene. Kartlegging av hvordan målartene fordeler seg nedenfor Møllefoss/Klosterfoss og funksjonaliteten til trappene på denne lokaliteten bør kartlegges etter at det er bestemt endelig utforming og drift av begge trappene. Den nye fisketrappa forventes å være i funksjon i oppvandringssesongen Det er fra tidligere registrert at følgende arter passerer gjennom den gamle fisketrappa; laks, sjøørret, ål og havniøye. I tillegg er det kjent at det forekommer elveniøye i trappa (Dag Natedal, pers.medd.). For laks og sjøørret er det i all hovedsak voksne og gytemodne individer som skal passere oppstrøms gjennom fiskepassasjen. For ål er det i all hovedsak larver/glassål 27

74 som skal passere oppstrøms. For hav- og elveniøye er det hovedsakelig voksne individer som skal passere oppstrøms, mens det antas at det vil forekomme larver av elveniøye. Vertikalspaltede fisketrapper har flere store fordeler sammenlignet med andre tekniske løsninger fordi den muliggjør artsspesifikke tilpasninger til hydrauliske forhold som i utgangspunktet er for krevende for svømmesvake arter. Særlig gjelder dette fiskearter som benytter bunnstrukturer til hjelp ved passasje av strømsterke partier (f.eks. ål, niøye, steinsmett og ungfisk av en rekke andre arter). I tillegg oppnås en stor fordel ved at de tolererer betydelige variasjoner i både undervanns- og overvannsnivåer. Dette medvirker til at funksjonaliteten ikke blir sterkt avhengig av vannføringer i vassdraget. Trappa er derfor konstruert med innstøpt elvestein i bunnen (figur 9), slik at det dannes et bunnsjikt med ikke-laminære strømninger. Denne tilpasningen vil forbedre oppvandringsmulighetene for alle målartene fra Bryggevannet og opp til Hjellevannet. Fisketrappa i Klosterfoss er en motstrømstrapp (Denil-type) som ikke gir oppvandringsmuligheter for strømsvake arter, og til en viss grad også begrenser oppvandingen til laks og sjøørret. 28

75 Figur 8: Skissetegning av vertikalspaltet kulpetrapp som er under oppføring ved Møllefossen. Øverst: Oversiktsbilde med inntegnet fisketrapp. Nederst: tegning av fisketrappa (kilde: Multiconsult) 29

76 Figur 9: Innstøpt elvestein i bunnen av vertikalspaltet fisketrapp ved Møllefossen. Foto: M. Kraabøl. Betongkonstruksjonen er dimensjonert for en vannføring på 0,7 m 3 /s, men den vil også kunne fungere godt ved høyere og lavere vannføringer. Trappas elevasjon er fordelt på 19 kulper og 20 spalter som til sammen utgjør en total lengde på 74,1 m. Spranghøyden mellom hver kulp er 25 cm, og ved full vannføring (1 m 3 /s) vil dette gi en gjennomsnittlig vannhastighet mellom hver spalteåpning på 2,21 m/s. I fisketrappas midtre seksjon er 30

77 kulpene arrangert i form av slynger for å oppnå ønsket elevasjon innenfor tilgjengelig areal. Den er derfor konstruert med tre parallelle seksjoner. I endene av disse seksjonene er det kulper som har større vannvolum enn de øvrige, noe som er vurdert som fordelaktig for oppvandrende fisk som skal foreta retningsendringer underveis. De har også en funksjon som hvilekulper for de svømmesvake artene/årsklassene. Spalteåpningene er 0,38 m brede (etter avrunding av hjørner), noe som tillater passasje av storlaks på kg. Spalteåpningene går helt ned til bunnen av hver kulp. Innstøpning av steiner med ulik struktur og størrelse i bunnen av hver kulp skaper gunstige hydrauliske forhold langs bunnen for ål, niøye og annen ungfisk. Denne tilpasningen gjør at fisketrappa får en vannhastighetsgradient fra bunn til overflaten. Fisketrappen vil derfor bli funksjonell for fiskearter som i utgangspunktet krever en noe lavere ET-verdi enn 184,9 W/m Nedvandring Når det gjelder tiltak for nedvandring av fisk er det ikke gjennomført tiltak for å bedre fiskevandringer, og dette forprosjektet er derfor den første tilnærmingen til denne problemstillingen. Vannveiene som er aktuelle for nedvandring av fisk (figur 10 og 11) har vært uforandret siden kraftverkene ble bygget. Varegrindene har lysåpninger på hhv. 2,5 og 5 cm ved Eidet-verkene. Dette er sannsynligvis tilstrekkelig for å begrense (eller i beste fall eliminere) voksen utgytt laks og sjøørret fra å komme ned i turbinene under returvandring. For smolt må det påregnes noe større problem med innvandring av fisk gjennom turbinene, men det er sannsynlig at varegrinda med 2,5 cm lysåpning vil fungere som en atferdsbarriere for smolt. Figur 10: Turbininntakene til Eidet-kraftverkene. Foto: M. Kraabøl. 31

78 Figur 11: Inntakskanal mot turbininntaket til Eidet kraftverk. Foto: M. Kraabøl Forslag til strakstiltak Omfordeling av vann fra turbiner til flomlukene i Damfoss forventes å ha en positiv effekt. Effekten usikker siden vi ikke kjenner omfanget av hvor mye av smolten eller de andre målartene som ankommer disse turbininntakene, eller hvor stor del som kan ledes vekk fra turbinene. På grunn av varegrindenes varierte lysåpning, kan man forvente av voksen laksefisk avledes bedre enn smolt, men dette er ikke kjent. Turbinutløpene fra Eidet-verkene fungerer som attraksjonsvannføring for den nye fisketrappa, og det bør gjennomføres forsøk med ulike driftsvannføringer og vannføringsfordeling mellom de ulike kraftverkene. Forsøk med ulike vannføringer og fordelinger mellom de ulike verkene bør foregå innenfor den intense oppvandringssesongen for laks og sjøørret (august og september). Forsøksperioder med en ukes varighet pr. vannslippsregime anbefales gjennomført. Det er en forutsetning at oppgangen av fisk i trappa overvåkes på daglig basis i hver forsøksperiode. Det er grunn til å påpeke at denne type forsøksdesign krever gjentatte replikater for å gi robuste resultater. Andel vandringsvillig fisk i hvert forsøk er ikke kjent, og vi i stor grad kunne påvirke resultatene. Dermed vil vannføringsvariasjonene i turbinutløpet kunne kamufleres helt eller delvis. Det bør imidlertid gjøres en nærmere vurdering av studiedesign når det er avklart hvilken metodikk som skal anvendes (1, 2 eller 3D). 5.4 Skotfoss kraftverk og dam Forsøk med ulik lukemanøvrering for å øke attraktiviteten til standplasser og oppholdssteder ved øvre innhopp bør utprøves årlig. En generell anbefaling er å slippe attraksjonsvannføring til samme side av dammen som fisketrappa, og at det samtidig skapes et attraktivt oppholdssted for oppvandrende fisk på dagtid. I dette området ved trappas øvre innhopp er elva dyp og godt egnet for laks og sjøørret på dagtid. Det store 32