Forfall meldes til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte i Bystyresalen kl H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Felles befaring på Sarpsborg stadion med avgang fra rådhuset kl Orienteringer: Felles for Utvalg for velferd og folkehelse og Utvalg for kultur og oppvekst i bystyresalen: - Attraktivitetspyramiden - resultater for 2018 fra Telemarksforsking - Tjenestedesign for forebyggende tjenester barn og unge Orientering for Utvalg for velferd og folkehelse: Omorganisering av Utekontakten til Ungdomskontakt SAKSKART Side Saker til behandling 18/19 18/ /19 18/ Omorganisering av Utekontakten til Ungdomskontakter Planprogram til vedtak - kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen /19 19/ Kvalitet og utviklingsrapport for barnevernet /19 19/ /19 18/ Høringsuttalelse - Trygge rammer for fosterhjem - NOU 2018:18 Etablering av nytt familiestøttende tiltak i samarbeid med frivilligheten etter nedleggelsen av Home-start

2 23/19 17/ Evaluering av senere middag 19 24/19 18/ /19 16/ Referatsaker Søknad om serveringsbevilling - Super Pizza Avd. Sarpsborg AS Søknad om utvidet skjenkebevilling for Sarpsborg 08 - "Folkevipen" /19 18/ Årsrapport Folkehelsearbeidet ved INSPIRIA 30 13/19 18/ Dom fra Sarpsborg tingrett - Tilbakekall av serveringsbevilling Pizzafabrikken AS 30 14/19 19/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse Sarpsborg Lisbeth Nesteng Leder Kathinka Messel Sekretær 2

3 Saker til behandling 18/19 Omorganisering av Utekontakten til Ungdomskontakter Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Else-Britt Næss Kommunedirektørens innstilling: 1. Tjenesten Utekontakten erstattes av Ungdomskontakter 2. Vedlagt funksjonsbeskrivelse legges til grunn for Ungdomskontaktenes arbeid Vedlegg: Funksjonsbeskrivelse Ungdomskontakter Årshjul for skolehelsetjenesten i ungdomsskolen 2018/2019 Sammendrag: Etter en evaluering av Utekontaktens rolle og funksjon, vedtok Bystyret den at ressursene i Utekontakten flyttes til hvert av de tre familiesentrene i Virksomhet forebyggende tjenester. Virksomhet forebyggende tjenester har jobbet videre med hvordan ressursene i Utekontakten best kan utnyttes inn mot det helhetlig forebyggende arbeidet mot barn og unge i Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at tjenesten Utekontakten erstattes med Ungdomskontakter som har spesiell oppmerksomhet inn mot barn og unge på ungdomskolen. Ungdomskontaktene ved hvert av de tre familiesentrene får ansvar for skolene innenfor det geografiske området. Hovedoppgaven til Ungdomskontakten er å være en synlig og trygg voksen i miljøene i ungdomskolene og i sentrumsnære områder, og sørge for riktig hjelp og oppfølging til de som står i fare for å falle utenfor og. Utredning: I forbindelse med bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett 2018, ble det vedtatt at kommunen skal vurdere Utekontaktens rolle og funksjon. Evalueringen ble gjennomført vår/høst Bystyret vedtok den at de tre årsverkene i Utekontakten skulle flyttes til hvert av de tre familiesentrene i Virksomhet forebyggende tjenester. Videre fremholdt vedtaket at tjenesten fremdeles skulle være et lavterskeltilbud, og at oppsøkende virksomhet på kveldstid skulle ivaretas som i dag inntil videre. Det ble også presisert at tjenesten skulle innrettes mot barn og unge opp til 18 år, og ikke opp til og med 23 år som har vært tidligere praksis. 3

4 Det er gjennomført flere samarbeidsmøter med blant annet representanter fra ulike virksomheter innen helse og velferd, oppvekst og med politiet for å se på hvordan ressursene i Utekontakten best kunne utnyttes i det forebyggende arbeidet mot barn og unge. Både politi og oppvekst ønsket ungdomsskolegruppen som satsningsområde. Gjennom dette arbeidet kom det tidlig frem at navnet Utekontakten burde endres, og at Ungdomskontakter er mer i tråd med hvordan det skal jobbes, og hvem som er målgruppen for tjenesten. Hovedoppgaven til Ungdomskontakten er å være en synlig og trygg voksen i miljøene i ungdomskolene og i sentrumsnære områder. Ungdomskontakten skal fange tidlig opp de som står i fare for å falle utenfor, og sørge for riktig hjelp og oppfølging. Sentrale oppgaver/funksjoner for Ungdomskontakten vil være: Veiledning og informasjonsarbeid og undervisning på samtlige trinn i ungdomsskolen. Delta på foreldremøter, fast opplegg og ved forespørsel Bidra i tiltaksteam ved skolene for å sikre tverrfaglig tilnærming til utfordringer Grupper rettet mot elever i ungdomsskolen med særskilte utfordringer Oppsøkende arbeid både på dag og kveldstid samt tilstedeværelse på ungdomsskolene etter fastsatt skjema Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen økonomiske konsekvenser Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Mer målrettet innsats inn mot skolene og skolehelsetjenesten vil kunne ha positiv effekt i forhold til barn og unges psykiske helse 4

5 19/19 Planprogram til vedtak - kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Formannskapet Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng (Ap) og Rolf Agnalt (Frp) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Planprogram kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen Sammendrag: For å sikre et helhetlig arbeid med å utvikle en heldøgnsomsorg som tilfredsstiller dagens og fremtidens standard, og som er tilpasset innbyggernes behov, skal det utvikles en egen kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen. Planen vil ta for seg bygg og infrastruktur i heldøgnsomsorgen, og avklare hvilke behov og tiltak som skal være førende for å sikre et tilstrekkelig heldøgns omsorgstilbud de neste 12 årene med føringer frem til Planen vil være forankret i kommunedelplan helse og omsorg «Sammen om mestring og trygghet» og Handlingsplan og budsjett Kommunedelplanen skal være ferdig i Planprogrammet har vært på høring fra 14. februar til 2. april Det er kommet inn ett høringssvar. Høringssvaret medfører ingen endring i planprogrammet, men tas til orientering i det videre arbeidet. Utredning: Alle, unge som eldre, skal ha et godt og trygt hjem, enten de bor i egen bolig, i ulike former for omsorgsboliger eller på sykehjem. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal Sarpsborg kommune legge til rette for. Samtidig er det også en del som vil ha behov for en sykehjemsplass eller å bo i et heldøgns bemannet bofellesskap. Da er det viktig at det finnes nok omsorgsplasser, og at plassene har tilfredsstillende standard. For å sikre et helhetlig arbeid med å utvikle en heldøgnsomsorg som tilfredsstiller dagens og fremtidens standard, og som er tilpasset innbyggernes behov, skal det utvikles en egen kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen. Planen vil ta for seg bygg og infrastruktur i heldøgnsomsorgen, og avklare hvilke behov og tiltak som skal være førende for å sikre et tilstrekkelig heldøgns omsorgstilbud de neste 12 årene med føringer frem til Dette gjelder både rehabilitering og sanering av eksisterende sykehjem og 5

6 bofellesskap samt bygging av nye omsorgsbygg. Planen vil være forankret i kommunedelplan helse og omsorg «Sammen om mestring og trygghet» og Handlingsplan og budsjett Kommunedelplanen skal være ferdig i Høringssvar planprogrammet Planprogrammet legger rammer for det videre planarbeidet, samtidig er det en mulighet for berørte parter til tidlig å komme med uttalelser og forberede seg på en kommende planprosess. Forslag til planprogram ble etter vedtak i formannskapet sendt på høring 14. februar 2019 med høringsfrist 2.april Høringen ble kunngjort på kommunens nettside og ble lagt til offentlig ettersyn i Servicetorget samt på bibliotekene. Forslag til planprogram ble også sendt følgende instanser/samarbeidspartnere: Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Sykehuset Østfold HF Høgskolen i Østfold Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Flerkulturelt råd Frivillige organisasjoner Det er kommet inn ett høringssvar fra Sykehuset Østfold HF. Her fremkommer det at Sykehuset Østfold er opptatt av at det legges til rette for tilstrekkelig kapasitet i kommunen slik at utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som trenger døgnomsorg ved utskrivelsen får dette. Dette gjelder pasienter både fra somatiske tjenesteområder og fra psykisk helsevern og rus. I tillegg påpekes det at særlig pasienter som utskrives fra psykisk helsevern og rus vil kunne ha behov for tilpasset bolig raskt etter opphold på sykehus. Innspillet er ivaretatt i planprogrammet som ble sendt på høring. Det fremkommer under avgrensning for plan at den også skal omhandle tilbud om heldøgnsomsorg for personer med rus og/eller psykiske lidelser. På samme måte fremkommer det under behov for utredninger at man i planarbeidet vil se på bruk av korttidsplasser for å sikre god sirkulasjon av korttidsplasser og dermed unngå overliggerdøgn på sykehuset. Innspillet tas dermed til orientering. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert Kommunedirektørens anbefaling: Planprogram for kommunedelplan struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen vedtas 6

7 20/19 Kvalitet og utviklingsrapport for barnevernet 2019 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Solbjørg Lervik Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitets- og utviklingsrapport, barneverntjenesten 2019 Sammendrag: Dette er første gang det er utviklet en egen kvalitets- og utviklingsrapport for barneverntjenesten i Sarpsborg. Rapporten skal være en årlig beskrivelse av tilstand og kvalitet i barnevernet, som vil bidra til å sikre rutinemessig informasjon til kommunens administrative og politiske ledelse, samt til brukere og befolkning generelt. Kvalitets- og utviklingsrapporten for 2019, har med seg data fra 2018 og fremtidige utviklingsmål for barneverntjenesten. Rapporten beskriver barnevernets hverdag, utfordringer og fremtidige satsningsområder. Utredning: Barneverntjenesten yter tjenester til barn og unge i alderen 0-18/23 år og deres familier som oppholder seg/er bosatt i kommunen og som av ulike grunner er i særlig behov for hjelp. Hovedarbeidsområdet for barneverntjenesten er å sikre enkeltfamilier og det enkelte barn, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn gis forsvarlig omsorg og beskyttelse til rett tid med den hensikt å forebygge skadelig utvikling. Tjenestene skal leveres i tråd med lover og forskrifter som regulerer kvaliteten innenfor barnevernets fagområder som undersøkelser, hjelpetiltak, omsorgstiltak og ettervern. Kommunen har ansvar for universelle og selektive tiltak for utsatte barn og unge. Barnevernet har ansvar for spesifikke individuelle tiltak og skal i samarbeid med andre instanser medvirke til planlegging av generelle tiltak for å trygge barn og unges oppvekst. Tverrfaglig forebyggende innsats skal gis stor oppmerksomhet i dette arbeidet. 7

8 Spesialiserte tiltak (barnevernet) Selektive tiltak for utsatte barn og unge (familieveiledning, gruppetiltak) Universelle tiltak (Helsestasjon, Barnehage, Skole, Kultur og fritid) Barnevernet skal ha særlig fokus på å overholde lovens frister og krav, og har et særlig stort ansvar for å sikre at barnets og foreldrenes rettsikkerhet blir ivaretatt i alle deler av saksbehandlingen. Barn/unge og deres foresatte skal medvirke og gis anledning til å uttale seg. Barnevernet skal ha et særlig fokus på utviklingen av eget personale for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen, og har ansvar for å videreutvikle et nært og positivt samarbeid med de andre enhetene som har tiltak og gir tjenester til barn/unge i kommunen. Samordning og tverrfaglig samarbeid har stor oppmerksomhet både i dagens arbeid og i utviklingsarbeid i kommunen. Kvalitets- og utviklingsrapporten for 2019 gir et innblikk i barnevernets hverdag, utfordringer og fremtidige satsningsområder er første året en slik rapport framlegges. Det er intensjonen å utarbeide en tilsvarende rapport hvert år framover. Rapporten inneholder følgende: - Fakta om barneverntjenesten - Hovedmål for tjenesten - Kvalitetsmål med påfølgende utviklingsmål og tiltak - Involvering og medvirkning av barn/unge og deres foresatte - KOSTRA-tall med vekt på funn fra Beskrivelse av arbeidet i barnevernet i Sarpsborg med utgangspunkt i statistikk og med spesiell oppmerksomhet på arbeidet med familieråd og andre satsningsområder fremover - Tverrfaglig samarbeid: felles barn, felles ansvar - Veien videre I rapporten er det vedlagt en beskrivelse av arbeidet i barneverntjenesten relatert til kommunens verdier, nasjonale funn, nøkkeltall for tjenesten og en beskrivelse av prosessen i barnevernssaker. Forut for kvalitetsrapporten har Telemarksforskning utarbeidet en rapport om utfordringer i barneverntjenesten spesielt og i kommunen generelt. Flere av anbefalingene er tatt med videre i arbeidet som gjøres i barnevernet og i kommunen. Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet seks kvalitetsmål for barnevernet i Sarpsborg kommune har valgt å lage følgende utviklingsmål relatert til disse målene: 1. Barn og familier skal få hjelp som virker 8

9 Undersøkelser og meldinger skal gjennomføres innen lovpålagt frist Tiltak skal være tilpasset barnets og familiens behov 2. Barn og familier skal møte trygge og sikre tjenester Barn og familier med behov for sammensatte tiltak skal møte et koordinert tjenestetilbud Barn og unge med tiltak fra barnevernet skal ha et godt og tilpasset opplæringstilbud 3. Barn og familier skal bli involvert og ha innflytelse Barnets/foresattes erfaringer og ressurser i egne nettverk skal vektlegges 4. Barn og unge skal møte tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet. Alle barn og unge i fosterhjem og på institusjon skal ha tilsyn og oppfølging etter lovens krav Kontakt med familie og nettverk skal ivaretas så langt det er mulig Tilbakeføring av barn/unge skal vurderes og iverksettes når det er mulig Adopsjon skal vurderes ved varig plassering 5. Barnevernets ressurser skal utnyttes godt Barnevernets organisering skal avspeile tjenestebehovet Strategisk og daglig fagledelse skal utøves systematisk 6. Barnevernet skal sørge for likeverdige tjenester Barnevernets tjenestetilbud skal være tilpasset mangfoldet i befolkningen Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Barnevernet har over flere år hatt økte kostnader og satser nå på en omlegging av tjenestene der det blant annet skal jobbes mer med forebyggende hjelpetiltak, herunder familieråd. Dette vil på sikt kunne dempe behovet for kostnadskrevende omsorgsplasseringer. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Å utrede alternative metoder for bedre koordinerte forebyggende tjenester og videreføre arbeidet med å utvikle og å implementere felles tverrfaglig plattform, vil gi bedre rom for tidlig og helhetlig hjelp med påfølgende positive effekter på folkehelse. Kommunedirektørens anbefaling: Kvalitets- og utviklingsrapport for barnevernet 2019 tas til orientering. 9

10 21/19 Høringsuttalelse - Trygge rammer for fosterhjem - NOU 2018:18 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune gir innspill på høringen om trygge ramme for fosterhjem (NOU 2018:18) slik det fremgår av saksfremlegget. Vedlegg: Lenke til høringsdokument: NOU 2018 Trygge rammer for fosterhjem Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) oppnevnte i april 2017 et utvalg for å utrede rammevilkårene for ordinære fosterhjem, slik at barna og fosterfamiliene sikres større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget foreslår omfattende endringer både på avlønning og oppfølging av/i fosterhjemmet, standardisering av avtaler og utvidet ansvar for kommunen, både i forhold til å koordinere tjenester og et system for tilgjengelighet etter kontortid. Flere av forslagene vil gi konsekvenser for kommunens samlede økonomi. Kommunedirektøren mener at kommunen bør stille seg positiv til flere av utvalgets forslag, men være tydelig på at dette forutsetter at kommunene får dekket de merkostnader forslagene påfører dem.. Samtidig anbefaler kommunedirektøren at Sarpsborg kommune uttaler seg kritisk til enkelte av forslagene, fordi det ikke er behov for endringene eller fordi de griper inn i kommunens styring av egne ressurser. Utredning: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) oppnevnte i april 2017 et utvalg for å utrede rammevilkårene for ordinære fosterhjem, slik at barna og fosterfamiliene sikres større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget har vurdert de økonomiske og faglige rammebetingelsen for ordinære fosterhjem, samt hvordan andre tjenester kan bidra i en helhetlig støtte rundt barnet og fosterfamilien. Utvalgte leverte sitt arbeid til barne- og likestillingsdepartementet i desember BLD sendte utredningen ut på høring med høringsfrist

11 Utvalget foreslår en større grad av standardisering og rettighetsfesting av økonomiske forhold enn det som ligger i dagens system. Godtgjøring til fosterforeldre foreslås som følger: En kommunal stønadsordning for ordinære fosterhjem. Rett til inntektskompensasjon ved permisjon den første perioden etter at barnet har flyttet inn, hvor varigheten er differensiert etter barnets alder. Frikjøp etter den første perioden knyttes til tiltak eller oppfølging som ikke er forenlige med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid. Rettighetsfestede økonomiske ytelser til fosterforeldre vil etter utvalgets vurdering understreke samfunnets anerkjennelse av fosterfamiliens viktige samfunnsoppdrag. Det vil også gi økt forutsigbarhet om rammevilkårene og snevre inn rommet for forhandlinger mellom barnevernstjenesten og fosterfamiliene. Utvalget foreslår at: Det innføres faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging av fosterhjem De faglige standardene erstatter dagens krav om antall oppfølgingsbesøk Det skal etableres miljøer med spisskompetanse som kan tilby kvalifisert og tilpasset veiledning til fosterhjemmene Innføre en plikt for kommunen til å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune Stille krav til at det i fosterhjemsavtalen er en konkret plan for oppfølging av det enkelte fosterhjemmet Innføre en plikt for barneverntjenesten til å samarbeide med fosterforeldrene Utarbeide lokale løsninger for at barneverntjenesten er mer tilgjengelig for fosterhjemmene utenfor kontortid I samarbeid med barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid Utarbeide en forskrift om individuell plan i barnevernet for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester, slik fosterbarn vil ha behov for Etablere et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare uenigheter mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene Utvalget understreker at den politiske og administrative ledelsen i kommunen har ansvar for å sikre samarbeid på tvers av tjenester. Dette innebærer å sikre samordnede mål, en hensiktsmessig organisering samt møtepunkter og dialog mellom tjenester. Utvalget foreslår at det innføres en kommunal samordningsplikt for saker som gjelder personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Utvalget foreslår også at kommunen skal utpeke hvem i kommunen som har det koordinerende ansvaret og påpeker viktigheten av at alt samarbeid mellom tjenester må involvere barnet. Kommunedirektøren foreslår at Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse som gjengitt nedenfor. Utvalgets forslag til endringer fremkommer i kursiv. Samordning og samarbeid Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Kommunen bør utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. Sarpsborg kommune er enig i forslaget. En egen instans eller en koordinator for barn og 11

12 unge vil bidra til at utsatte barn gis helhetlig og rask hjelp. Dette kan også bety en systematisering av samhandling mellom ulike tjenester. I det dette er en ny lovbestemt oppgave forutsettes det økte økonomiske rammer til kommunene for å lykkes. Det utarbeides en forskrift om bruken av individuell plan i barnevernet. Sarpsborg kommune er enig i at det utarbeides en forskrift. Det virker uavklart hva dette vil bety for barneverntjenestens arbeid i enkeltsaker. Dersom forskrift vil innebære en økt detaljering av barneverntjenestens arbeid vil dette gi konsekvenser for generell arbeidskapasitet. Sett i sammenheng med ideologien «felles barn-felles ansvar» vil økt fokus på individuell plan bidra til bedre ansvarsfordeling, med klare forventinger til økt samarbeid med fosterhjemskommunen, uavhengig om dette er i samme eller i en annen kommune. Dagens delte ansvar mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune opprettholdes, slik at omsorgskommunen har hovedansvar for barnet og fosterhjemskommunen har tilsynsansvaret. Sarpsborg kommune er enig i at dagens delte ansvar opprettholdes Det innføres en plikt for kommunen til alltid å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune, eller nær egen kommune. Barnets beste skal likevel alltid legges til grunn. Sarpsborg kommune er enig i at barnevernet både skal vurdere plassering i utvidet familienettverk eller i geografisk nærhet ved behov for plassering utenfor hjemmet når dette er til barnets beste. Barnets beste skal alltid legges til grunn for tiltaket, og et krav om at barnevernet først skal vurdere om det er egnet fosterhjem i egen kommune eller nær egen kommune vil kan være et godt utgangspunkt. Utviklingen på området skole-barnevern vurderes i lys av igangsatte initiativ. Det vurderes på sikt en helhetlig gjennomgang av området. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Utviklingen på området må også omfatte barnehage og helsestasjonen i tillegg til skole. I et fosterbarns liv er det disse instansene som vil ha hovedoppgavene rundt barnet i hverdagen. Samkjøring av disse instansene i form av gode samarbeidsstrukturer, felles forståelse av behov for tilrettelegging anses som svært viktig. Regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt på helse- og velferdsområdet gjennomgås med tanke på språklig modernisering og forenkling. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. En forenkling, så vel som tydeliggjøring kan være nødvendig i å skape en større felles forståelse blant ulike virksomheter og instanser. Det må sikres at studenter i relevante utdanninger tilegner seg kunnskap om regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Det har ingen konsekvenser for kommunen, men sikrer økt kompetanse hos kommende arbeidstakere. Barneverntjenesten i Sarpsborg har erfaring med og gode tilbakemeldinger fra arbeid hvor barnevernets ansatte har hatt undervisning om praksisfeltet på barnehagelærer, 12

13 lærer, barnevern- og sosionomutdanningen. Et aktivt samspill mellom praksis og utdanning vil gi god mulighet for økt kompetanse. Oppfølging av tiltak når barn bor i fosterhjem Samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjemsforløpet (rekruttering, kartlegging og undersøkelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse av fosterhjem, oppfølging, tilbakeføring og flytting) må inngå i det nasjonale kvalitetssystemet i barnevernet. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Fosterhjemsarbeidet på disse områdene kan med fordel standardiseres. Det er i dag opp til den enkelte kommune å lage egne rutiner. I samarbeidsarenaer med andre kommuner i samme fylke kommer det tydelig frem ulike måter å ivareta dette på. Særlig blir det synlig forskjeller mellom små og større kommuner. Forskning på fosterhjemsområdet skal prioriteres. Det settes i gang et eller flere forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd med sikte på å øke kunnskapen om fosterhjemsomsorgen. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Sarpsborg kommune er svært positiv til at det blir nedsatt ulike forskningsgrupper på fosterhjemsområdet, særlig ønskes det at oppmerksomheten rettes mot bruk av familieråd og plassering i slekt og nettverk. Kommunene skal utvikle og etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet for å sikre at barn, fosterfamilier og foreldre får tilgang til spesialisert veiledning. Sarpsborg kommune er positiv til forslaget under forutsetning av at kommunene får tilført midler fra staten for å drifte tiltaket. Med økt problematikk og sammensatte behov for fosterbarna kan dette være et nyttig og viktig grep, både med tanke på raskere tilbakeføring av barn/unge og for å sikre forebygging av utilsiktet flytting fra fosterhjemmet. Dersom kommunene skal drifte slike spisskompetansemiljøer vil det imidlertid kreve tilførsel av ressurser/ eventuelt overført ressurser fra BUF-etat som innehar noe av disse oppgavene i dag. Fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret plan for oppfølgingen. Planen skal brukes aktivt og evalueres jevnlig. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at barnets omsorgsplan skal gi grunnlaget for oppfølgingen både med barnet, foreldre og fosterhjemmet og ser ikke behov for at dette skal særlig omhandles i fosterhjemsavtalen. Det utvikles faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging og tilsyn. Vurdering av behov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt i det enkelte tilfellet skal dokumenteres. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Faglige standarder kan være svært nyttig, men samtidig må en være varsom med å låse skjønnsmessige vurderinger i hva som er viktig å veilede eller drøfte med fosterhjemmene. Hvert fosterhjem er valgt ut i forhold til barnets særlige behov, og standardisering kan være vanskelig. Krav til oppfølgingsbesøk og dokumentasjon av arbeidet inngår i barnevernets forsvarlighet og bør ikke tydeliggjøres ytterligere. Ytterligere krav enn det som fremgår av barnevernsloven, vil medføre økt arbeid for barnevernet. 13

14 Det skal utvikles tilpassede oppfølgingstiltak for fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Sarpsborg kommune mener at forslaget må tydeliggjøres før det kan tas endelig stilling. Uavhengig av hvilket fosterhjem som barnet tilbys, skal barnet ha de samme oppfølgingstiltakene som andre fosterhjem. Det er mulig at arbeidet med å godkjenne fosterhjem i slekt og nettverk kan gjøres annerledes, men oppfølgingstiltak bør være i tråd med eksisterende lovverk. Krav om bruk av familieråd ved slekt og nettverksplassering kan være en mulighet. Det utvikles en løpende oppdatert oversikt over tilgjengelige tiltak i kommunen. Sarpsborg kommune er enig i at kommunene henstilles til å se på egne lokaltilpassede tiltak. Utarbeidelse av en plan for lokaltilpassede tiltak er et godt alternativ både for innbyggerne, kommunen generelt og ved plassering av barn i en annen kommune. Barnevernsreformen gir forventinger til at kommunene skal ta stilling til hva som er barnevernets kjerneoppgave og hvordan barnevernet skal delta i de øvrige forebyggende samarbeidet. Det er ikke behov for at dette sees på særskilt for fosterbarn. Barnevernstjenesten skal vurdere besøks- eller avlastningsordninger i barnets slekt eller nettverk. Sarpsborg kommune er enig i at dette videreføres. Dette er i tråd med gjeldende lovverk og praksis for området, og bør ikke spesifiseres ytterligere. Besøks- og avlastningsordninger evalueres. Sarpsborg kommune er enig i at tiltaket bør evalueres og ses i sammenheng med besøk og avlastning hos slekt og familie, og konsekvenser ved ny betalingsordning. Dette er et tiltak som ofte blir benyttet uten at barnets reelle behov er vurdert godt nok. Noen ganger blir tilbudet gitt ut fra fosterfamiliens behov for avlastning fremfor barnets behov for et annet alternativ. Ved en evaluering bør en rette oppmerksomheten både mot muligheten for økt bruk av slekt og nettverk ved hjelp av familieråd og ny betalingsordning for besøkshjem. Kommunene skal etablere lokale løsninger for tilgjengelighet utenfor kontortid. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Kommunene bør opprettholde sin selvråderett til hvordan de skal være tilgjengelig utenfor ordinær kontortid. Ut fra kvalitetsmål for barneverntjenesten om at organiseringen til enhver tid skal være tilpasset tjenenestebehovet, forutsettes det at den enkelte barneverntjeneste organiserer virksomheten slik at alle oppgaver ivaretas. Ut fra kravet om forsvarlige tjenester og om å gi veiledning ved behov, er det forventninger til at barneverntjenesten kan yte den bistand som er nødvendig uten at det fastsettes et krav. Et ytterligere krav om organisert tilgjengelighet utenfor kontortid, i tillegg til akuttvakt-ordning, krever at det avsettes tilstrekkelig personalressurser. Hvis dette likevel innføres, må kommunene kompenseres økonomisk for merkostnader. Barnevernstjenesten skal, i samarbeid med barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Barnevernets akuttvaktordning, som allerede er etablert, bør benyttes ved kritiske situasjoner for barnet uavhengig om det bor hjemme eller i fosterhjem. En egen plan som fanger opp mulige kritiske situasjoner er unødvendig. 14

15 Det presiseres i barnevernloven at ettervernstiltak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innen fylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes eller endres, basert på en helhetsvurdering av den unges behov Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Barnevernloven med forskrifter har med seg disse elementene og ytterligere spesifisering i lovverket er ikke nødvendig. Det skal utvikles og etableres et oppfølgingsprogram for foreldre, som gis etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Arbeidet med oppfølging av biologiske foreldre blir ofte nedprioritert. Et oppfølgingsprogram for foreldre, relatert til muligheter for tilbakeføring eller for å opprettholde kontakt/samvær, kan være et nyttig hjelpemiddel. Nye tiltak i kommunene som medfører økonomiske konsekvenser må kompenseres økonomisk fra staten. Generelt om forslagene Flere av forslagene fra utvalget vil medføre økte kostnader for kommunene. Sarpsborg kommune forutsetter at kommunene kompenseres for dette gjennom økte statlige overføringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utvalgets samlede forslag gir økte utgifter for kommunene. I tillegg til omleggingen av godtgjøringen foreslår utvalget at kommunen skal kompensere fosterforeldre for tap av tjenestepensjon. Når det gjelder utvalgets øvrige forslag, kan mange av disse innebære store kostnader for kommunene, men det vil være et spenn i hvor kostnadskrevende de er. Det antas at utgiftene som kommunene påføres på kort sikt, vil motvirkes av innsparinger på lang sikt som følge av at unge får bedre forutsetninger for å mestre sitt voksne liv. Omlegging fra dagens system til utvalgets modell for økonomiske rammebetingelser vil påvirke inntekter og utgifter for stat og kommune på flere måter. Innføring av en stønad som går til alle fosterhjem, gir isolert sett økte utgifter til kommunene fordi den vil omfatte flere enn de som i dag får arbeidsgodtgjøring etter KS veiledende sats. Siden stønaden gjøres skattefri, kan imidlertid nivået på stønaden settes lavere enn dagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøring. Dette trekker i retning av lavere kommunale utgifter. Staten vil imidlertid tape skatteinntekter som følge av at den nye stønaden er skattefri. Mange av utvalgets øvrige forslag vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for stat og kommune. Utvalget mener at forslagene til sammen vil føre til bedre kvalitet, mer forutsigbarhet og bedre ressursutnyttelse. Avhengig av ambisjonsnivået vil det være nødvendig å øke de økonomiske rammene til kommunene. Dette gjelder særlig forslaget om å etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet som kan gi ordinære fosterfamilier, barna og deres foreldre tilgang på spesialisert veiledning. Utvalget antar at et slikt miljø kan avlaste barnevernstjenestene eller redusere behovet for å kjøpe spesialisert veiledningskompetanse fra private aktører. Innføring av rett til kompensasjon for tap av tjenestepensjon for frikjøpte ordinære fosterforeldre innebærer en økning i de økonomiske rammene for kommunene. Kostnadene til dette er estimert til 185 millioner kroner. 15

16 Å opprette et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare spørsmål partene er uenige om, vil føre til økte offentlige utgifter. Størrelsen på utgiftene vil avhenge av hvordan tiltaket organiseres Flere av tiltakene som foreslås er positive for barn/unge og berørt foresatt. Tiltakene er nye for kommunene og for å lykkes avhenger dette av tilførsel av statlige midler. Kommunedirektøren vil understreke betydningen av at det tilføres friske statlige midler for å løse disse oppgavene. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Fokus på systematisering og økt samhandling mellom tjenester vil på sikt resulterer i bedre tiltak på barn/unge og deres foresatte, med påfølgende positive konsekvenser for helsen. 16

17 22/19 Etablering av nytt familiestøttende tiltak i samarbeid med frivilligheten etter nedleggelsen av Home-start Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Else-Britt Næss Kommunedirektørens innstilling: 1. Oppdragsforespørsel om familiestøttende tiltak sendes ut til et utvalg frivillige og ideelle organisasjoner med tilhørighet i Sarpsborg kommune 2. Tiltaket igangsettes i 2020 Vedlegg: Utkast til oppdragsforespørsel om utførelse av familiestøttende tiltak - familiekontakter Sammendrag: Etter en evaluering av kommunens ordning med Home-start, vedtok Bystyret den at Home-start legges ned i sin nåværende form. Det ble besluttet at kommunedirektøren skulle jobbe videre med alternative løsninger og tilbud om familiestøttende tiltak i samarbeid med frivilligsentralene eller andre frivillige organisasjoner. Kommunedirektøren foreslår at kommunen går ut i markedet med en tilbudsforespørsel om familiestøttende tiltak ved bruk av frivillige familiekontakter. Forespørselen sendes til et utvalg frivillige og ideelle organisasjoner med tilhørighet i Sarpsborg kommune. Utredning: I forbindelse med bystyrets behandling av handlingsplan med årsbudsjett 2018, ble det vedtatt at kommunen skal vurdere ordningen med Home-start. Evalueringen ble gjennomført vår/høst Bystyret vedtok den at Home-start skulle legges ned i sin nåværende form, og at det skulle jobbes videre med alternative løsninger og tilbud om familiestøttende tiltak i samarbeid med frivilligsentralene eller andre frivillige organisasjoner. Avsatte midler til Home-start, totalt kr per år, skulle overføres nytt tiltak. Som et alternativ til Home-start foreslår kommunedirektøren å tilby familiestøttende tiltak i samarbeid med en eller flere frivillige/ideelle organisasjoner, med oppstart i Tilbudet skal være et lavterskeltilbud som er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Dette skal være et frivillig familiestøttetilbud, der frivillige bidrar inn i småbarnsfamilier som selv melder fra at de ønsker hjelp. Henvendelser kan også komme, i samråd med familiene, fra kommunale aktører som f.eks helsestasjoner eller barnehager. Hensikten er å forebygge utvikling av belastninger og stress, støtte familier på det de mestrer og bistå ut fra familiens 17

18 behov gjennom å tilby regelmessig støtte, omsorg og praktisk hjelp. Tilbudet vil være rettet mot småbarnsfamilier som er i en krevende livssituasjon. Kommunedirektøren foreslår at kommunen går ut i markedet med en tilbudsforespørsel om familiestøttende tiltak ved bruk av frivillige familiekontakter. Forespørselen sendes til et utvalg frivillige og ideelle organisasjoner med tilhørighet i Sarpsborg kommune. Organisasjonen som får oppdraget må kunne rekruttere frivillige og koordinere den frivillige innsatsen. Oppdragsforespørsel vil bli sendt til: - Frivilligsentralen sentrum - Frivilligsentralen øst - Kirkens Bymisjon - Sanitetskvinnene - Røde Kors - Lions Det legges opp til i oppdragsforespørsel at kommunen imøteser tilbydere som legger til rette for at flere organisasjoner kan samarbeide om tiltaket, spesielt om rekruttering av frivillige. Det spesifiseres også at det er et krav at koordinator som jobber med å sette frivillige i kontakt med de ulike barnefamiliene har helse-/sosialfaglig bakgrunn. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Avsatte midler til Home-start overføres tiltaket, totalt kr per år. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Det vil ha positiv effekt på folkehelsen at familier kan få hjelp i en vanskelig livssituasjon. Familiestøttende tiltak rettet inn mot småbarnsfamilier vil øke graden av mestring og ha en god forebyggende effekt også på sikt. 18

19 23/19 Evaluering av senere middag Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Eldrerådet Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Evaluering av senere middagsservering tas til orientering Sammendrag: Endringen med middagsservering fra kl til ca. kl ble gjennomført i februar Hensikten var å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet og derigjennom øke matlyst og trivsel. Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant enkeltbrukere som bor i sykehjem samt vurdering og observasjonsinntrykk fra personale i avdelingene. Brukerne og personale er i all hovedsak svært fornøyd med omlegging til senere middagsservering. Det er ikke registrert omfattende merkostnader i forbindelse med omleggingen. Etter avtale med tillitsvalgte skal det gjennomføres en direkte forespørsel blant de berørte ansatte før sommeren for å avklare om det er behov for ytterligere tilrettelegginger eller justeringer. Utredning: Ved behandling av handlingsplan ble kommunedirektøren bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Sarpsborg kommune produserer daglig ca. 750 middagsporsjoner på hverdager og ca. 550 middagsporsjoner i helger ved kommunens eget kjøkken etter kok-server metoden. Det innebærer at nyprodusert middag umiddelbart transporteres for servering ved sykehjem og bofellesskap. Samtidig pakkes varm middag og et transportkorps leverer middagen direkte hjem til den enkelte hjemmeboende. Middagen bør serveres innen 2 timer etter ferdigstillelse av hensyn til temperatur og bevaring av utseende og vitamininnhold. Middag til sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende ble i februar 2018 endret til servering kl med følgende veiledende måltidsstruktur: CA kl Frokost CA kl Formiddagsmat/lunsj CA kl Middag CA kl Kveldsmat Tilbud om 4 hovedmåltider skal fremme et jevnlig og hensiktsmessig matinntak. 19

20 Tidspunktene for måltider i helger og høytider er ikke justert dels av hensyn til kostnader og bemanningsbehov, og dels fordi det kan være ønskelig for beboerne å ha en litt annen måltidsstruktur i helgene enn på hverdager. Måltidsstrukturen skal være åpen for individuelle og lokale tilpasninger og ta hensyn til beboergruppenes individuelle og skiftende behov og sammensetning. Spesielle behov for dietter og ønskemat ivaretas særskilt og individuelt. Beboere i sykehjem har muligheter for tilgang til mat og drikke når behov oppstår. Det kan f.eks. være aktuelt med tidlig-frokost for de som våkner tidlig og for et senere kveldsmåltid for de som velger å legge seg sent. Evaluering av omlegging til senere middagsservering: Det er gjennomført en brukerundersøkelse blant enkeltbrukere som bor i sykehjem samt vurdering og observasjonsinntrykk fra personale i avdelingene. Gjennomgående tilbakemeldinger fra brukere: Tidspunkt og fordeling av måltidene oppleves hensiktsmessig. Er sultne/har lyst på mat til måltidene. Har ikke behov for mat mellom måltidene. Sover overveiende bra. Bra med variasjon på hverdag og helg Tilbakemeldinger fra et mindretall av brukerne: Litt for mange måltider. Ønsker middag servert til samme tid alle dager. Må vente med å legge seg pga sen kveldsmat. Gjennomgående tilbakemeldinger fra personale: Tidspunkt og fordeling av måltidene vurderes hensiktsmessig. Senere middag vurderes mer normalt. Positivt med færre timer mellom kveldsmat og frokost. Flere brukere ønsker nå å spise alle måltidene. Ernæringsmessig forbedring. Spiser bedre til middag. Flere har lyst på mat til måltidene. Behov for mat mellom måltidene er minimal og ofte relatert til utenforstående årsaker. Brukerne setter pris på frukt eller kaffe/ kake midt på dagen eller etter middag. De fleste sover bra og noen bedre, men den store effekten på søvn er ikke registrert. Både brukere og personale kan forvirres av forskjellen på døgnrytmen hverdag og helg, det kan nå oppleves uvant med tidlig middag i helgene. De fleste er positive til markert forskjell på hverdag og helg. Populært med lørdagskos. Innholdet i lunsjmåltidet er varierende og det etterspørres en klar retningslinje på innhold. Kommunedirektørens vurdering Både brukere og personale ser fordeler og er i all hovedsak svært fornøyd med omlegging til senere middagsservering. Ordningen har heller ikke medført merkostnader utover det som var påregnet. Kommunedirektøren mener det er grunnlag for å konkludere med at omleggingen har vært vellykket og at ordningen bør videreføres. Måltidsjusteringer i helger og høytider vurderes fortsatt lite ønskelig eller hensiktsmessig og vil medføre en kostnadsøkning i tillegg til mer ugunstig helgearbeid for personale. 20

21 Det er så langt ikke foretatt en spesifikk forespørsel hos ansatte som er berørt av omleggingen, men det er mottatt få reaksjoner/tilbakemeldinger. Etter avtale med tillitsvalgte skal det gjennomføres en direkte forespørsel blant de berørte for å avklare om det er behov for ytterligere tilrettelegging eller justering. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke registrert omfattende merkostnader i forbindelse med omleggingen til senere middagsservering. Målet er fortsatt å holde merkostnader på et minimum og hovedsakelig innenfor eksisterende budsjettrammer. Miljø: Tilrettelagt fellesbespisning gir forutsigbare sosiale aktiviteter og trivsel Folkehelse: Senere middagsservering vurderes positivt med tanke på å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet. Dette kan blant annet bidra til økt matlyst, trivsel og forbedret søvnkvalitet. 21

22 24/19 Søknad om serveringsbevilling - Super Pizza Avd. Sarpsborg AS Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Søknad om serveringsbevilling for Super Pizza Avd. Sarpsborg AS avslås da daglig leder ikke er registrert i arbeidstakerregisteret som ansatt i selskapet. Krav til daglig leder etter serveringsloven 4 er dermed ikke oppfylt. Vedlegg: Arbeidsavtale for daglig leder Unntatt offentlighet Rapport fra Virksomhet kemner datert Tverretatlig kontroll Unntatt offentlighet Sammendrag: Søknad om serveringsbevilling fra Fredrikstad Bygg Gutta AS org.nr for spisestedet Super pizza fikk avslag i utvalgsmøte Sarpsborg kommune har mottatt ny søknad fra selskapet Super Pizza Avd. Sarpsborg AS om serveringsbevilling med ny eier og daglig leder for selskapet. Vo Cuong Duy er oppført som daglig leder, men ikke registrert i arbeidstakerregisteret som ansatt i Super Pizza Avd. Sarpsborg AS. Kommunedirektøren vurderer at lovens krav til daglig leder etter serveringsloven 4 ikke er oppfylt. Kommunedirektøren anbefaler å avslå søknaden om serveringsbevilling. Utredning: Bevillingsmyndigheten ble i november 2018 oppmerksom på at Super Pizza skulle åpne i Tuneveien 29, 1710 Sarpsborg. Dette var som følge av en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad. Det ble sendt brev til Super Pizza om at det måtte søkes om serveringsbevilling snarest. Sarpsborg kommune mottok den søknad om serveringsbevilling fra Fredrikstad Bygg Gutta AS org.nr for spisestedet Super Pizza. Eier og daglig leder av selskapet var Vikram Bassi. Etter en samlet vurdering av merknader fra både Øst politidistrikt og Skatt øst anbefalte kommunedirektøren at søknaden om serveringsbevilling burde avslås. Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt i Utvalg for velferd og folkehelse Bevillingssøker ble underrettet om vedtaket. Kommunedirektøren gjorde oppmerksom på at cateringvirksomhet faller utenfor lovens virkeområde. Det betyr at Super Pizza kan ha utlevering av pizza i esker uten serveringsbevilling. Super Pizza kan imidlertid ikke ha 22

23 sitteplasser eller mat som kan fortæres på stedet (f.eks. pizzastykker). Super Pizza har per dags dato cateringsvirksomhet. Sarpsborg kommune mottok en ny søknad om serveringsbevilling for Super Pizza den Bevillingssøker er samme selskap med org.nr som har byttet navn til Super Pizza Avd. Sarpsborg AS. Det er mottatt bekreftelse på at selskapet har skiftet eier fra Vikram Bassi til Shiv Dass Bassi (far til Vikram Bassi). Ny daglig leder for serveringsbevillingen er Vo Cuong Duy. Det bekreftes med arbeidsavtale at Vo Cuong Duy er ansatt ved Super Pizza Avd. Sarpsborg AS som daglig leder og har bestått etablererprøven i serveringsloven. Vikram Bassi har fått avslag på serveringsbevilling og kan ikke ha vesentlig innflytelse på driften av Super Pizza Avd. Sarpsborg AS med servering, kun ved drift av cateringvirksomhet. Søknaden ble oversendt politiet og skattemyndigheter til uttalelse i henhold til serveringsloven 9. Det er ingen merknader fra Øst politidistrikt, Skatt øst og Virksomhet kemner på ny eier og daglig leder i Super Pizza Avd. Sarpsborg AS. Tverretatlig kontroll Lørdag ble det gjennomført en tverretatlig kontroll av serveringssteder i Sarpsborg kommune. Super Pizza Avd. Sarpsborg AS var et av stedene som ble besøkt ved denne kontrollen. Politiet, Virksomhet kemner, Skattepatruljen, Arbeidstilsynet og Mattilsynet gjennomførte kontrollen ved Super Pizza. Politiet og Mattilsynet fant ingen avvik. Arbeidstilsynet, Virksomhet kemner og Skattepatruljen observerte ansatte ved stedet som ikke var registrert i arbeidstakerregisteret. Det var heller ikke registrert personallistebok. De to ansatte som var til stede oppga Vikram Bassi som sin sjef. Rapport fra Virksomhet kemner ligger vedlagt saksframlegget. Vurdering av søknaden Det er et krav i serveringsloven 4 å ha en daglig leder for serveringsbevillingen som har det reelle ansvaret for den daglige drift av serveringsstedet. I lovkommentarene beskrives kravet til daglig leder. Blant annet skal den daglige lederen ha ansvaret for den daglige driften av serveringsstedet internt i bedriften, og dels utad slik at den daglige lederen fungerer som kontaktperson overfor offentlige myndigheter og andre som har behov for å komme i kontakt med serveringsstedets ledelse. Vedkommendes formelle stillingstittel er ikke avgjørende, det sentrale er om han eller hun reelt sett er tillagt arbeidsoppgaver og innflytelse på den daglige driften som kvalifiserer til å være «daglig leder» i lovens forstand. Kommunen må, når den behandler bevillingssøknaden, ta stilling til om den som er navngitt som daglig leder, også i realiteten fyller denne rollen, slik at ordninger pro forma unngås. Arbeidstilsynet har gitt Sarpsborg kommune tilbakemelding om at Vo Cuong Duy er ansatt i en 100 % stilling i et annet firma. Vo Cuong Duy er heller ikke registrert i arbeidstakerregisteret som ansatt i Super Pizza Avd. Sarpsborg AS. Arbeidsavtalen som er sendt inn kan heller ikke godkjennes. Her er det utfylt at arbeidsforholdet varer fra Ukentlig arbeidstid er 5 timer og daglig arbeidstid er 2-3 timer. Månedslønn er også under minstelønn i serveringsbransjen. Sarpsborg kommune stiller spørsmål ved om daglig leder faktisk er ansatt ved Super Pizza Avd. Sarpsborg AS. Å oppgi en annen person som daglig leder enn den som faktisk fyller funksjonen er en kjent metode for å omgå kravene i serveringsloven. 23

24 Kommunedirektøren anbefaler å avslå søknad om serveringsbevilling da daglig leder ikke er registrert i arbeidstakerregisteret som ansatt i selskapet. Krav til daglig leder etter serveringsloven 4 er dermed ikke oppfylt. Saksframlegget er sendt bevillingssøker til orientering. Bevillingssøker har mulighet til å uttale seg til saksframlegget innen saken blir behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse Hvis bevillingssøker sender inn en uttalelse til saksframlegget vil uttalelsen bli ettersendt til utvalget før behandling. Det vil også bli lagt fram et notat fra kommunedirektøren med vurdering av uttalelsen, herunder av om det er framkommet opplysninger som tilsier at kommunedirektørens innstilling bør endres. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 24