OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT

Transkript

1 OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT Planens navn: Innfartsparkering i Torsbekkdalen Gårds- og bruksnummer, 1/1774, 1/2000, 1/505 og 1/1934 Dato:

2 Et oppstartsmøte i reguleringssaker er lovpålagt (pbl. 12-8), og er et forberedt møte fra begge parter. Oppstartsmøtereferatet bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Konklusjonene er derfor foreløpige og verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Det tas forbehold om endringer i rammebetingelser, i kommunens rutiner og politikk og at nye opplysninger kan føre til endrede faglige vurderinger. Naboprotester, protester fra beboerorganisasjoner, krav fra offentlige myndigheter m.m. vil kunne medføre krav om endring av prosjektet og endring av fremdriften for prosjektet. Underskrevet referat fra oppstartsmøtet gir rammene for det utrednings-/planarbeidet som forventes utført. 2

3 Referatets innhold 1 Generelle opplysninger Hensikten med planarbeidet Arealstatus Eksisterende arealbruk Planstatus Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser Andre aktuelle rundskriv og veiledere Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere Avklaring av konsekvensutredning (KU) Tema til drøfting og avklaring Vurdering av oppstart Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Faglige utredninger Andre forhold Åpenhet og medvirkning Planavgrensning Videre arbeid Komplett planforslag innhold og materiell Teknisk kvalitet på plandokumentene Kart og matrikkel Gjennomføring Framdrift Gebyr Bekreftelser

4 1 Generelle opplysninger Planens navn: Innfartsparkering i Torsbekkdalen Plantype: Områdereguleringsplan x Detaljreguleringsplan/reguleringsendring Forenklet planendring. Gjeldende plan: Eiendom (gnr./bnr.): 1/1774, 1/2000, 1/505 og 1/1934 Tiltakshaver: Sarpsborg kommune v/ enhet eiendom Adresse: Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg Fakturaadresse: Postboks 505, 1703 Sarpsborg Forslagsstiller: PLUS Arkitektur AS Tlf: E-post: alexander@plusarkitektur.no Vurdering av fagkyndighet, Forslagsstiller vurderes som fagkyndig. jf. pbl ledd: Saksnummer: 19/00956 Nasjonal planid: Kommunens saksbehandler: Maria Benedikte Gärtner Tlf: E-post: mabg@sarpsborg.com Planinitiativ mottatt: Møtested: Sarpsborg rådhus Møtedato: Deltakere: Fra forslagsstiller: Alexander Mysen (PLUS arkitektur) John Thorvald Grini (Enhet eiendom) Trond Henning Klausen (Enhet eiendom) Fra kommunen: Maria Benedikte Gärtner (hovedsaksbehandler) Tonje Lervik (medsaksbehandler) Andre: 4

5 2 Hensikten med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av en ny innfartsparkeringsplass øst for Korsgata i Torsbekkdalen. Parkeringsplassen vil få adkomst via en ny arm fra eksisterende rundkjøring. 3 Arealstatus 3.1 Eksisterende arealbruk Den delen av planområdet som vil bli berørt av planforslaget er i dag ubebygd. Området består av grøntarealer som ikke er opparbeidet, og i liten grad inviterer til bruk. 3.2 Planstatus Kommuneplan for Sarpsborg (samfunnsdelen): Status: Visjon: Vedtatt Sammen skaper vi Sarpsborg. Kommuneplanens arealdel : Status: Kart: I gjeldende sentrumsplan «kommunedelplan for sentrum » er planområdet avsatt til fremtidig parkering, nåværende grøntstruktur og nåværende vei. Merknader: Merknader: Sentrumsplanen er under rullering og i foreløpig utkast til ny sentrumsplan er området også videreført som parkering, nåværende grøntstruktur og nåværende vei. Reguleringsplan: «Del av kvartal 409» og «Vei i Torsbekkdalen» Status: Planområdet omfattes i dag av to forskjellige reguleringsplaner. Nordre del av planområdet er gjennom «del av kvartal 409 vedtatt » regulert til bensinstasjon, parkeringsplass og friområde. Resterende del av planområdet er regulert gjennom «vei i Torsbekkdalen, vedtatt » og regulert til friområde og kjørevei. Kart: Merknader: Den smale fliken mellom de to reguleringsplanene tilhører reguleringsplanen Grotterødløkka fra Det er ikke oppgitt formål for denne biten av planen. Denne delen oppheves ved vedtak av ny plan. 5

6 Tilliggende reguleringsplaner: «Korsgata 42» Status: Kart: ble det varslet igangsatt planarbeid for detaljregulering av Korsgata 42 på den gamle bensinstasjon-tomta nordøst for planområdet. Merknader: Planavgrensningen mot denne reguleringsplanen avklares i det videre planarbeidet. 3.3 Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser x Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen x Styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) 3.4 Andre aktuelle rundskriv og veiledere Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. x Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) x Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) x Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE, retningslinje nr. 2/2011, sist revidert ) Tryggere nærmiljø, veileder for kriminalitetsbyggende tiltak (KRÅD, sist revidert 2017) 4 Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere Renovasjonsforskriften Renovasjonsforskrift - retningslinjer x Veinorm for Sarpsborg kommune, sist revidert november 2017 x Estetiske retningslinjer for sentrum Verneverdivurdering for sentrum Verneverdivurdering i byområdene utenom sentrum 6

7 5 Avklaring av konsekvensutredning (KU) Før oppstartmøtet avholdes skal forslagsstiller gjøre en vurdering av om planen vil utløse krav om konsekvensutredning, jf. pbl. 4-2 og forskrift om konsekvensutredning. Vurderingen skal følge referatet som vedlegg. Planen krever konsekvensutredning Merknad: Konklusjon x Planen krever ikke konsekvensutredning Tiltaket er i tråd med overordnet plan og gjeldende reguleringsplan, Tiltaket er av et begrenset omfang, og omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredninger. Merknader: Konsulent har utarbeidet revidert KU-notat på oppfordring fra kommunen. Denne vurderingen er gjort ved oppstart av reguleringsarbeidet. Dette spørsmålet må vurderes fortløpende gjennom planprosessen. Dersom det i ferdig utarbeidet planforslag er gjort grep som kan utløse KU-plikt, vil spørsmålet vurderes på nytt. 6 Tema til drøfting og avklaring Tema som forslagsstiller ønsker å drøfte Rådmannens anbefaling Konklusjon Dersom det i oppstartsmøtet er uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet eller om planinitiativet skal stoppes, kan forslagsstilleren kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til vurdering eller avgjørelse, jf første og andre ledd. Vedtaket fra behandlingen vedlegges referatet fra oppstartsmøtet. (FOR ) 7 Vurdering av oppstart X Anbefaler oppstart av reguleringsarbeidet, jf. pbl ledd Anbefaler ikke oppstart av reguleringsarbeidet Forslaget bringes inn for regionalt planforum Merknader: 7

8 8 Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Opplistingen er ikke nødvendigvis uttømmende, jf. PBL 1-1, 3-1 og 4-3 m fl. Se også temakart i kommuneplanens arealdel som utgangspunkt. Følgende tema må belyses av forslagsstiller. Barn og unges interesser i planområdet (behov/bruk av areal til lek/aktiviteter, barnetråkk) Teknisk infrastruktur og trafikkforhold Gang- og sykkelveier, kollektiv-tilgjengelighet, parkering, adkomst, kapasitet, sikkerhet og standard, VA, overvann, fjernvarme, høyspentanlegg og renovasjons-teknisk plan Krav og supplerende kommentarer: Det bør etterstrebes å få til en løsning for gående/syklende som en snarvei i retning St. Olavs videregående skole. Det må sikres en tilstrekkelig buffer mot lekearealet i sør for å ivareta barns sikkerhet. Arealet brukes til aking vinterstid av barn i nærområdet og barnehager. Ved utforming av innfartsparkeringen må det tas hensyn til denne funksjonen ved å sette av et tilstrekkelig stort grøntområde mellom parkeringsareal og lekeareal. Det kan være hensiktsmessig å etablere en voll mot parkeringsarealet som hindrer barn i å ake inn på parkeringsarealet. Trygg adkomst til lekearealet må sikres fra alle retninger f.eks. via gangvei. Avkjørsel Avkjørsel til rundkjøring det er ikke ønskelig med flere avkjørsler direkte til Korsgata mellom rundkjøring og Sirkustomta. Ref. Sykkelplan for Sarpsborg og Fredrikstad er det tiltenkt en løsning med sykkelbane og gangbane tilstrekkelig areal må avsettes for en slik løsning. Rundkjøring inngår i fylkesveinettet og veimyndighet er fylkeskommunen/ SVV som må gi avkjørsels tillatelse. Sykkelvei Det bør settes av arealer til løsninger for sykkel, herunder overbygd sykkelparkering eller sykkelhotell. Det pågår en prosess om anskaffelse av bysykler. Det må i det videre arbeidet med planen avklares om det innenfor denne ordningen kan være aktuelt å plassere ev. bysykler innenfor planområdet. Det må settes av tilstrekkelig areal for en slik løsning. Bakgrunnshistorikk: Arbeidet med områdereguleringsplan for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen ble avsluttet i Formannskapet 22. mars Se sak PS 19/18 8

9 I Hovedsykkelplanen inngår Strekningen i rute 9 Varteig Hvalergrensa; parsell 9.6. Strekningen har prioritet 2; høyt prioritert men ikke finansiert. Hovedsykkelplanen angir eget anlegg for sykkel langs denne strekningen. I dag er det gang- og sykkelvei langs planområdet fra Nedre Ringgata til rundkjøringen Korsgata x Industriveien. Ev. videreføring av løsning for sykkel må avklares videre i prosjektet. Brann/sikkerhet Brannvesenet har ingen kommentarer utover at det må sørges for at det blir tatt hensyn til fremkommelighet for vår mannskapsbil med hensyn til kjørebredde og svingradius, i forhold til å kunne enkelt slokke en bilbrann på parkeringsplassen. Oppmåling/eiendomsgrens er Sosial infrastruktur Skoler, barnehage, bibliotek etc. Miljøfaglige forhold Luftforurensning, støy, geoteknikk, Nesten alle boligeiendommene som grenser til planavgrensningen har ikke målebrev av nyere dato, og dermed ikke NGO-koordinatfestede grensepunkter. Eiendomsgrensene er i matrikkelen registrert med en unøyaktighet på 58 cm, men det kan både være mindre og større unøyaktighet enn dette. Grense mot gnr 1 bnr 1789 kan være av enda dårlige kvalitet. Dersom formålsgrenser/planavgrensning skal følge eiendomsgrensene oppfordres det til at eiendomsgrensene klarlegges før reguleringsplan vedtas. Dersom det skjer en oppmåling i etterkant av vedtatt reguleringsplan, kan konsekvensene være at de klarlagte eiendomsgrensene ikke følger vedtatte formålsgrenser/planavgrensning, og at utnytting av arealene ikke kan gjennomføres som planlagt. Dersom man legger grensene fra matrikkelen til grunn kan en konsekvens være at man regulerer inn på naboeiendommer uten at man er klar over det. Geoteknikk og områdestabilitet må dokumenteres i plansaken. 9

10 grunnforurensning, drikkevann Forurenset grunn Det er grunn til å tro at grunnen i Torsbekkdalen er forurenset, da det tidligere har vært et gammelt deponi/søppelfylling i Torsbekkdalen. Det er usikkert hva slags avfall som har blitt deponert her. En rapport fra 1990-tallet sier at det ikke finnes detaljopplysninger om avfallstyper, men må antas å inneholde en del spesialavfall og avfall fra industri. I en senere rapport fra 2003, Undersøkelse av mulig grunnforurensning i Torsbekkdalen, er området beskrevet som et «tørt» deponi, det antas at gassproduksjonen er ubetydelig og det kan ikke påvises at deponiet i dag (2003) representerer en uakseptabel miljø og helserisiko. I rapporten står det at ved eventuell arealbruksendring/bebyggelse på et senere tidspunkt, vil det være påkrevd med spesiell risikovurdering for disse områdene. Det ble ikke tatt jordprøver i forbindelse med denne rapporten. Etter at denne rapporten ble skrevet har lovverket endret seg, og fokuset på opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider har blitt større. Ut fra historisk kunnskap om Torsbekkdalen, så må det utføres undersøkelser for å få kartlagt omfang og betydning av eventuell forurensing i grunnen. Det bør lages bestemmelser som sikrer dette. Luftkvalitet Innfartsparkeringen vil kunne bidra til å redusere biltrafikken i sentrum. Dette vil kunne ha en positiv effekt på den lokale luftkvaliteten ved å bidra til å redusere mengden av svevestøv (PM10) og NOx. Støy Endringen av området vil kunne føre til en økt støybelastning for nærmeste naboer. Dette kan både komme direkte av at biler kommer tettere på (kjøring/tomgangskjøring/smelling med dører ol.), og av at området blir mer attraktivt og tilrettelagt for annen aktivitet, f.eks tivoli og liknende. Det bør gjøres en vurdering på hvilke støymessige konsekvenser tiltaket vil ha for de nærliggende boligene. Klima/mobilitet Det må tilrettelegges for god forbindelse til gang- og 10

11 sykkelstien fra parkeringsplassen. Det bør også være kort avstand til bussholdeplass. Det skal tilrettelegges for bruk av el-bil d. ii. i forslag til bestemmelser til ny sentrumsplan angir at i andre bygg og anlegg med felles eller offentlig parkering skal minst 30% av parkeringsplassene ha fremlagt strøm for lading, der minst 10% skal ha ladepunkt før det gis brukstillatelse. Universell utforming Natur og ressursgrunnlag Landskap, (behov/bruk, sti/korridor, tur, strand), landbruk c. i forslag til bestemmelser til ny sentrumsplan angir at minimum 10% av parkeringsplassene skal tilpasses mennesker med nedsatt bevegelsesevne, minimum 1 plass. Konkret antall HC-parkeringsplasser vil bestemmes ut ifra en vurdering av behov for denne typen parkeringsplasser i det aktuelle området. Dette vil gjøres i samråd med råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne v/talsmann Trond Klausen. Dette kan innebære at antallet av denne typen parkeringsplasser vil utgjøre mindre enn 10% av det totale antallet parkeringsplasser. Naturmangfold Det er en registrering av hårkurlemose på artskart. Den er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2015 på bakgrunn av liten populasjon og pågående populasjonsreduksjon. Funnet ble imidlertid gjort i 1885 og i mellomtiden har området blitt brukt på en sånn måte at det er lite sannsynlig at arten er der i dag. Det er en del rådyr som beveger seg i området, så siktforhold bør sikres slik at man hindrer viltpåkjørsler. 11

12 Fremmede arter Planområdet for innfartsparkering Torsbekkdalen berører/tangerer forekomst av fremmede arter. Det er snakk om 2 lokaliteter med kjempebjørnekjeks (se vedlagte kart, lilla trekanter) og en lokalitet med park- /hybridslirekne (grønn firkant). Forekomstene av kjempebjørnekjeks er bekjempet med sprøytemidler f.o.m.2016, men det er stor sannsynlighet for at det finnes spiredyktige frø nær området der plantene har stått. Lokaliteten med park-/hybridslirekne er ikke bekjempet, og er lett å påvise. I henhold til Forskrift om fremmede organismer, plikter tiltakshaver å treffe de nødvendige tiltak for å hindre at arbeidet fører til spredning av organismer som kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet på stedet (jf. 24 punkt 4). F.eks. innebærer flytting av jordmasser fra tiltaksområdet en åpenbar spredningsrisiko. Dersom det skal transporteres masser ut av området, skal kommunens miljømyndighet varsles om hvor jordmassene blir brukt eller deponert, slik at arealene kan følges opp med kontroll og eventuelt bekjempelse. Estetikk/Typologi/Byggesk ikk Form, struktur, funksjon, uttrykk Det skal etableres grøntstruktur (trær/vegetasjon) for å heve det visuelle inntrykket av parkeringsplassen. Det skal anlegges grøntarealer mot eksisterende bebyggelse. Verneinteresser Det skal tas spesielt hensyn til estetikk i utforming av parkeringsanlegget. Insektsvennlig beplantning må etterstrebes. 12

13 Biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, SEFRAK, verneverdige bygninger og anlegg, etc. Samfunnssikkerhet Flom, rasfare mm b) i forslag til bestemmelser til ny sentrumsplan: Offentlig tilgjengelig flateparkering skal ha kriminalitetsforebyggende utforming og gis et grønt preg med f.eks. trær, lav beplantning eller armert gress. Tette, høye hekker rundt området skal unngås. Tilstrekkelig og riktig belysning er viktig for kriminalitetsforebygging. Det anbefales å følge rådene i belysningsplanen for Sarpsborg kommune. Overvannshåndtering Området er også preget av mye marin leire, med fare for innslag av kvikkleire. Det har gått mindre ras i nærområdet relativt få år tilbake. Torsbekken gikk tidligere gjennom dalen, men ligger nå i rør. Kombinasjonen forurensa og til dels ustabile masser og potensielt mye vanngjennomstrømning medfører at det er viktig med god og kontrollert håndtering av overvannet både av hensyn til avrenning av forurensning og av hensyn til stabiliteten til massene i området. Vi mener derfor det bør lages en egen overvannsplan for området. Planen må utarbeides i tråd med overvannsnorm for Sarpsborg, og inneholde konkrete tiltak som minimerer faren for avrenning av forurensning. Andre forhold Planprosessen skal i nødvendig grad vurdere områdets egnethet (analyse) og risiko- og sårbarhet. Alternativvurderinger skal dokumenteres i planbeskrivelsen. Konsekvenser for miljø og samfunn, heriblant samfunnssikkerhet skal redegjøres for i planbeskrivelsen. 13

14 8.1 Faglige utredninger Som en del av den dokumentasjonen som skal utarbeides gjennom plansaken, skal forslagsstiller utrede følgende fagområder: Fag Merknader Ved planbehandlingen Geoteknikk - Områdestabilitet Skal utarbeides av fagkyndige. X Trafikkvurderinger Eksisterende trafikkmengder må beregnes, X ev. telles, ny trafikk som følge av tiltaket må beregnes og konsekvenser/avbøtende tiltak for tilliggende veisystem og kryss må beskrives. Overvann Overvannsmengder skal beregnes. Fysiske X tiltak som kan påvirke planforslaget skal framgå på plankart og -bestemmelser. Støy Tiltakets påvirkning på omgivelsene i form X av støy skal utredes og avbøtende tiltak skal beskrives. Biologisk X mangfold Grunnforurensning Det skal gjennomføres undersøkelser som X kartlegger forurensningen i grunnen. Renovasjonsteknisk plan Slukkevann Kapasiteten er dokumentert i kommunens eget slukkevannskart for sentrum. Tabellen er et uttrykk for hva som må vurderes spesielt på dette stadiet i planprosessen, og gir ingen bindende føringer på om det på et senere tidspunkt anses nødvendig med ytterligere dokumentasjon. Det forutsettes at analysearbeidet utføres av personer med fagkompetanse innenfor det aktuelle temaet. 9 Andre forhold Dette er punkter å tenke gjennom (listen er ikke uttømmende, slett det som ikke passer): Er det eksisterende anlegg (f.eks. gang- og sykkelveier, lekeplass) som må fungere i anleggsperioden? Fortau langs Korsgata bør være åpent under anleggsperioden. Skal det reguleres riggplass? o Er det noen aktuelle trafikksikkerhetstiltak for ev. riggplass? Nei Bør det reguleres anleggsveier? o Ev. anleggsvei bør fortrinnsvis legges utenom skolevei. Nei 14

15 Skal det kreves opparbeidelse av tiltak for allmennheten (f.eks. lekeplass, gangforbindelse) utenfor planområdet? Nei Hva kan prosjektet bidra med som merverdi til bomiljø/nærmiljø (kultur/skulptur, effektbelysning, mm)? Effektbelysning som estetisk element skal vurderes i det videre arbeidet 10 Åpenhet og medvirkning Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen oppfordrer forslagsstiller til å avholde et informasjonsmøte for naboer og interesserte. Forslagstiller tar ikke sikte på å gjennomføre medvirkningsaktiviteter i forhold til naboer og offentlige myndigheter, utover lovpålagte minstekrav til medvirkning (varsel om oppstart og offentlig ettersyn) Kommunen ser på muligheten for å bruke Sarpsborgkontoret til å være tilgjengelig for spørsmål fra publikum ved offentlig ettersyn. 11 Planavgrensning Det varsles oppstart etter følgende avgrensning: Avgrensningen vist på kartet er ikke presist vist, og må endelig godkjennes av kommunen før varsel om oppstart. 15

16 Som et resultat av planutarbeidelsen kan endelig planforslag få en endret avgrensning. 12 Videre arbeid Forslagsstiller og kommunen bør ha en løpende dialog gjennom planprosessen, med et konstruktivt samarbeid før komplett planforslag oversendes. Kommunen kan gi tilbakemelding på utkast i prosessen. Denne oversikten er ikke komplett, men omhandler de viktigste samhandlingselementer mot kommunen etter oppstartsmøtet: Før oppstart kunngjøres Bestille digitale kart, jf. kap 14. Forslagsstiller oversender forslag til planavgrensning til saksbehandler. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). Planavgrensningen skal godkjennes av kommunen før planområdet kunngjøres. Annonsetekst, varslingsbrev, varslingsliste og ev. planprogram avklares med saksbehandler før utsendelse. Annonsering i avis skal koordineres med annonsering på kommunens nettside. Merknadsmøte Etter at innspillsperioden er over og forslagsstiller har sammenfattet innspillene og gitt noen foreløpige kommentarer, avholdes et møte med kommunen. Det kan også være aktuelt å gi endrede føringer for reguleringsarbeidet. Fastlegge plangrepet Dette møtet skal fastlegge hovedgrepet for reguleringsplanen. Vi trenger derfor ikke et uttegnet plankart med bestemmelser til møtet. Planutviklingsmøte Til dette møtet skal fagrapportene være utarbeidet og planbeskrivelsen oppdatert med tilgjengelig kunnskap. Nødvendige analyser bør være gjort før møtet, og det kan gjerne utarbeides alternative skisseløsninger, samt plankart og bestemmelser Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. En eller flere møter fram mot endelig planforslag Før offentlig ettersyn Et avsluttende avklaringsmøte når planforslaget på det nærmeste er ferdig. Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. Her gjennomgås materialet og nødvendige rettinger/supplement gjennomgås. Det justerte materialet oversendes saksbehandler for gjennomgang. Digital plan skal være godkjent. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). Komplett planforslag sendes til kommunen for videre behandling. 16

17 Etter offentlig ettersyn I forbindelse med saksbehandlingen før saken fremmes for avsluttende behandling, blir tiltakshaver/forslagsstiller invitert til å kommentere de innkomne uttalelser. Det kan være aktuelt å endre plandokumentene som følge av innspillene ved offentlig ettersyn. Annen type samhandling kan avtales 13 Komplett planforslag innhold og materiell Kopi av kunngjøringsannonse med dato Kopi av varslingsbrev Kopi av varslingslisten Kopi av innkomne merknader ved oppstart Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse (m/ ev. KU) Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers kommentarer Illustrasjonsmateriale Utredninger / tilleggsrapporter (jf. pkt 8.1) Oversendelsestidspunkt Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Ved framstilling av analogt plankart, oppfordres det til bruk av feltkoder i henhold til kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefaleringer: Feltkoder til arealplaner 13.1 Teknisk kvalitet på plandokumentene Planbeskrivelsen - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes - Sideantall: Maks sider, sider med KU - Filstørrelse: Maks 20 Mb (sendbar på e-post) - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering Reguleringsbestemmelsene - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes 17

18 14 Kart og matrikkel Grunnkart og matrikkelopplysninger X Digitalt grunnkart. X Kommunale plandata Vann- og avløpsdata Merknader Bestilles via Infoland ( og leveres på SOSI-format i henhold til gjeldende versjon. Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Mette Bentsen, tlf: Epost: mette.bentsen@sarpsborg.com Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Morten Strøm, tlf: Epost: morten.stroem@sarpsborg.com X Oppmåling av usikre eiendomsgrenser Dersom det er usikre eiendomsgrenser som har betydning for reguleringen innenfor planområdet, må disse oppmåles før planarbeidet sluttføres. Det er behov for tilleggsoppmålinger (f.eks. trær). X Oversikt over hjemmelshavere, naboer og gjenboere. 3D bymodell, utsnitt Bestilles via Infoland. For planområder som omfatter mer enn en eiendom; velg produkt «Eierliste» Bestilles fra Sarpsborg kommune, ved Espen Danevad Epost: espen.danevad@sarpsborg.com Plankart x Plankartet leveres digitalt i SOSI-standard og som pdf-fil. Digital fremstilling skal godkjennes av x kommunen før planforslaget kan regnes som komplett. Inkl. SOSI-kontroll 18

19 15 Gjennomføring Aktuelle rekkefølgekrav (p.t. ikke uttømmende): Utbyggingsavtale: Forslagsstiller ønsker å inngå utbyggingsavtale Det skal forhandles utbyggingsavtale med kommunen parallelt med planprosessen Felles behandling av plan- og byggesak, jf. pbl : Forslagsstiller ønsker felles behandling 16 Framdrift Forslagsstillers planlagte dato for varsling: Forslagsstillers planlagte dato for oversendelse av komplett planforslag (med dokumentasjonskrav/utredninger) til kommunen: Antatt førstegangsvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt Antatt endelig planvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt Inntil 12 uker <40 uker* *Anslaget baserer seg på erfaringstall. 17 Gebyr x Behandling av planforslaget vil bli ilagt gebyr etter kommunens gjeldende gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 18 Bekreftelser Dersom saken stagnerer kan kommunen etter en tid vurdere behov for et nytt oppstartsmøte, før saken kan gjenopptas. Dersom saken ansees som uaktuell kan kommunen etter en periode avslutte saken. 19

20 Virksomhet plan og samfunnsutvikling: Dato: Referat mottatt og godkjent. Forslagsstiller: Dato: 20

21 KRAVSPESIFIKASJON FOR UTVEKSLING AV DIGITALE KARTDATA I REGULERINGSPLANPROSESSER 1. INNLEDNING 1.1 Kart- og planforskriften Miljøverndepartementet kunngjorde 1. juni 2007 Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften)". Forskriften gir kommunene muligheten til å kreve at plandata leveres på digital form ( 7), og utarbeidet i henhold til nasjonale standarder ( 8). 1.2 Formål Denne kravspesifikasjonen er laget for nærmere å spesifisere hvilken form digitale data som leveres kommunen skal ha. 1.2 Målsetning Erfaringsmessig er det som oftest mye arbeid å legge digitale plandata fra en forslagstiller inn i kommunens planbase. Ved å sette noen krav til formen på de dataene som leveres håper vi at prosessen med innlegging av data kan effektiviseres betydelig. 2. GRUNNLAGSDATA 2.1 Grunnkart og plankart Alle som utarbeider digitale reguleringsplaner skal bruke oppdatert grunnkart og plankart. 2.2 Automatisk kartbestillingsløsning Grunnkart og plankart bestilles via Infoland ( og leveres på SOSIformat i henhold til gjeldende sosi-standard. Løsningen gir bestiller mulighet til selv å definere det område som ønsket levert. Pris på kartdata beregnes automatisk og ved betaling sendes kartdata på e-post til bestiller i løpet av noen få minutter (avhengig av datamengde). 2.2 Koordinatsystem Plandata SKAL leveres tilbake til kommunen i Euref89, UTM sone Innhold Alle objekter som inngår i den ferdige planen skal leveres tilbake til kommunen på digital form. Grunnkartet skal ikke følge med. 3. PLANDATA 3.1 Veiledere Digitale reguleringsplaner skal fremstilles i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og planregister, del 1, 2 og 3. Denne kan lastes ned fra: og-planforskriften-.html?id=

22 3.2 Prinsipper for konstruksjon For å sikre planer av god kvalitet skal disse konstrueres på en systematisk måte. Kapittel 1.7 i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister beskriver denne systematikken. 3.3 Digitale formater Digitale plandata skal leveres til kommunen på SOSI-format, på gjeldende versjon. SOSI-kontroll rapport skal følge leveransen. Program og veiledning for bruk av SOSI-kontroll kan lastes ned fra: ID=