Hele dette bilaget er en annonse for Universitets- og høgskolerådet og Norgesuniversitetet. Utslitte spillere ga leselyst

Transkript

1 Foto: Morten Brakestad Tok kurs - ble sjef Terje Rootwelt tok lederkurs gjennom Norges Handelshøyskole og arbeidsgiver Rikshospitalet Radiumhospitalet. Med ett var legen sjef for 500 ansatte ved barneklinikken. Side 11 Utslitte spillere ga leselyst Umotivert tok Per-Mathias Høgmo lærerutdanning. Det var først i 30-årene og med hovedfag om unge, utbrente fotballspillere at Rosenborg-treneren fant leselysten. Side 15 Foto: FameFotografene Innvandrerkvinner hindres I noen kulturer blir kvinner som tar utdanning sett ned på. Det hindrer en del innvandrerkvinner å studere, sier Årets lærlingehelt i 2004, Baksho Sunder (til venstre). Side 5 Foto: Morten Brakestad Læring for livet Nye tider gir nye behov for læring God støtte i mannen, foreldre som har vært barnevakter og velvillig arbeidsgiver, har gjort det praktisk mulig å ta etter- og videreutdanning, sier Eirin Buen Jenset. Foto: Kjell Inge Søreide Eirin - 54 år og «evig student» Datterens bursdag måtte ofres på grunn av mammas eksamen, det koster penger og det sosiale livet må vike. Likevel er Eirin Buen Jenset (54) storfornøyd med valget om å ta stadig nye studier i voksen alder. Ny undersøkelse viser at de som klarer seg gjennom de første månedene med studier, ofte har stort utbytte av etter- og videreutdanning. Råd nummer én fra Eirin: Ha full støtte i familien. Side 8-9 Et bilag som distribueres sammen med Aftenposten Et bilag fra Universitetets- og høgskolerådet og Norgesuniversitetet. Kontaktperson i UHR: Ola Stave, telefon , e-post: ola.stave@uhr.no INPRESS

2 Dronning på topp Dronning Mauds Minne har størst andel studenter som tar etter- og videreutdanning (EVU) blant norske universitet og høgskoler. Her følger noen utdannings-institusjoner totale antall studenter (og prosentvis andel av disse som er EVUstudenter i parentes). Foto: Irene Gallavara Totalt har de innrapporterte høgskolene og universitetene studenter. 36 prosent av disse er evu-studenter. Tallene er for Les mer på Livslang læring og så? Livslang læring har vore mykje på sakskartet dei siste åra, særleg i samband med kompetansereforma frå slutten av 90-talet. Regjeringa har stilt klåre krav til universitet og høgskolar om å vera aktive og kreative i framtidas etter- og vidareutdanning. Det er lagt ned mykje energi for å oppfylle desse krava. Det har også vore reist kritikk mot institusjonane for at dei ikkje har følgt godt nok opp nye krav til kompetanse i næringslivet. Noregsuniversitetet (NUV) er eitt er eitt av svara på kritikken. Noregsuniversitetet vart oppretta etter initiativ frå Universitets- og høgskolerådet (UHR), som eit samarbeid mellom høgare utdanning og arbeidslivet. Når UHR og NUV no gjev ut det fjerde bilaget om livslang læring, er det eit uttrykk for at vi meiner livslang læring framleis må stå langt oppe på saklista i utdanningspolitikken. Vi er derfor godt fornøgde med at Kunnskapsdepartementet no har sett i gang arbeid for å utforme ein nasjonal strategi for livslang læring. Det treng vi i Noreg meir enn nokosinne. Noko av det vi har sett dei siste åra, er at det å få til auka læringsaktivitet slett ikkje går av seg sjølv. Vi har alle lært ei viktig lekse, nemleg at etter- og vidareutdanning krev mykje motivasjon, innsats og samarbeid. Den lærande sjølv må stå på, arbeidsstaden må hjelpe til, og sjølvsagt utdanningsinstitusjonane. I dette bilaget fi nn du mange gode eksempel på stor læringsinnsats. Lat deg inspirera! Et bilag fra Norgesuniversitetet og Universitets- og høgskolerådet Gunnar Stave, Leiar i Universitets- og høgskolerådet Jan Olav Fretland, Styreleiar i Noregsuniversitetet Gunnar Stave Leiar i Universitetsog høgskolerådet Jan Olav Fretland Styreleiar i Noregsuniversitetet For Arnt Støme i Vardø hadde det vært uaktuelt å ta utdanningen hvis han måtte på samlinger i Tromsø. Det hadde tatt for mye tid. Med to årsverk på gården trengs jeg her, sier han. Lamming og lesing Arnt Støme og familien hans er eneste fastboende igjen i bygda Komagvær i Vardø. Kommende nasjonalpark og en av Norges flotteste turistveger som nabo gir framtidstro. Nasjonalparken kan også bli et senter for forskning og informasjon om den utryddelsestruede fjellreven. I området her har vi Norges eldste tidfestede bosetting år tilbake. Her er russisk, kvensk, samisk og norsk kulturhistorie, og naturen er fantastisk, sier Støme (44). Vil bli historieforteller Men skal bonden som driver med sau og gris kunne bruke mulighetene som ligger på og rundt gården, må han få bedre kunnskap som historieforteller. Derfor tar han nå 60-studiepoengkurset Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv ved Universitetet i Tromsø (UiT). Men i stedet for at studentene skal reise på samlinger i Tromsø, reiser foreleserne fire ganger til studentene, som bor i Vardø, Vadsø og Nesseby. Lamming tok lesedager Fristen for den første oppgaveinnleveringen holdt hardt. Den var midt i lamminga, sier tobarnsfaren. Rådgiver Jan Alexandersen ved Uvett, som jobber med etter- og videreutdanningstilbudene ved UiT, sier at det har skjedd en stor endring i befolkningens holdning til PC som middel til å ta fjernundervisning. Bredbånd i stadig større deler av landsdelen har også bidratt til å øke interessen. Savner bredbånd Ingen bredbåndleverandører har imidlertid fattet interesse for Arnt Støme som bor omtrent på kommunegrensa mellom Vardø og Vadsø. Når Uvett skal markedsføre sine kurs, vet de at kundene har livs- og arbeidserfaring heltidsstudentene ikke har. Dessuten er de ofte mer motiverte og bedre forberedt til forelesningene, mener Alexandersen. De bruker kostbar fritid eller arbeidstid, de er vant til å forlange kvalitet og vil ha en tilrettelegging som passer dem. Dessuten er det viktig at vi kan tilby oppgaver og eksamener som er relevante for eksempel for arbeidshverdagen deres, sier Alexandersen. Vil ikke ha enetale En annen forskjell fra heltidsstudenten er, at de som tar etter- og videreutdanning, ikke vil delta på forelesninger for å høre enetale. Det kan de lese seg til eller gjøre via internett. Når disse studentene møtes, er de ute etter å komme et skritt videre faglig sett. De vil da diskutere problemstillinger fra forelesningene og litteraturen. Dessuten vil de ofte knytte kontakter og få referansepersoner, sier Alexandersen. (Aftenpostens lesere kåret tidligere i år Varangerhalvøya rundt, fra Varanger til Hamningberg, til landets tredje flotteste vegstrekning, bare slått av Trollstigen og Atlanterhavsveien). Generalsekretær Ola Stave svarer på spørsmål om innholdet, telefon , e-post: ola.stave@uhr.no Intelligent kommunikasjon siden InPress, etablert av Conny Unéus 1984, er et avisforetak som produserer bilag i rikspressen. Prosjektleder: Anders Kronberg. Tekst ansvarlig: Bjørn Kvaal Grafisk form: Torill Haugen. Repro: InPress Trykk: Schibsted Trykk. For informasjon om annonse bilag, kontakt Anders Kronberg, Læring for livet FAKTA Universitets- og høgskolerådet (UHR) UHR er det viktigste samarbeidsorgan for norske universitet og høgskoler og skal bidra til utvikling av Norge som en kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå. UHR skal være en sentral premissleverandør til Storting og Regjering og en viktig utdannings- og forskningspolitisk aktør. Mer informasjon på og telefon Norgesuniversitetet (NUV) NUV skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høyere utdanning og styrking av kontakten mellom arbeidslivet og høyere utdanning. NUV er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet, styrt av partene i arbeidslivet, private og offentlige høyere utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjonene. Mer informasjon på og telefon

3 NAV Organisasjon og leiing i eit omstillingsperspektiv 30 studiepoeng For erfarne leiarar, medarbeidarar som ønskjer fagleg påfyll og ferske leiarar som vil ha betre grunnlag for å arbeide med nye oppgåver. Studiestart oktober 2006 eksamen våren 2008 Søknadsfrist 15. september 2006 Les meir: På BI kan du velge blant mer enn 200 kurs og studier som gir deg ny kompetanse. Føles det godt eller vondt å få nye ansvarsområder? Eller både og? Du kan skaffe deg spisskompetanse innen en bransje eller et fagområde, eller ta et helt studium ved siden av full jobb. Uansett hva du velger, vil du få oppdatert og relevant kompetanse som gjør at du stiller sterkere i arbeidslivet. Les mer på Financial Times har nylig kåret BI til en av Europas fremste handelshøyskoler, med særlig vekt på den brede forskningsvirksomheten vår, og på utviklingen av bedriftsinterne programmer. Nettopp denne kombinasjonen av forskning og tett samarbeid med næringslivet gjør at BIs studietilbud alltid er tilpasset reelle behov i arbeidsmarkedet. Som privat stiftelse kan Handelshøyskolen BI dessuten drive kontinuerlig innovasjon, ved at alt overskudd investeres i mer forskning og i bedre studier. GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE Læring for livet 3

4 HØGSKOLEN PÅ HELGELAND KJENNETEGN NYBYGG, LITE, GODT STUDENTMILJØ, BOLIG OG BARNEHAGEPLASS TIL ALLE OG UNIK PÅ NATUR OG KULTUR FOTO: TOR-ARNE SANDNES, SENOR Høgskolen i Nesna ligger sentralt på Helgelandskysten midt i Norge, og har ca 1200 studenter. NYBYGG Kantine, auditorium og bibliotek på størrelse med nesten en fotballbane fylles med godt innhold, når Høgskolen i Nesna tar i bruk nye lokaler 22. august. Jevn økning i studenttallet over mange år og provisoriske romløsninger, gjør at brakkeliv for mange studenter og ansatte nå erstattes med flunkende nytt bygg på 5000 kvadratmeter. Kantine på gateplan blir et hyggelig møtested, stort auditorium åpner for blant annet konferanser, studenten får et nytt og moderne bibliotek og nye undervisningsrom, servicetorget blir sentralt plassert og «black box» gir kreativiteten et nytt rom. Ikke for det, Nesna-studentene vet å hoppe i det ukjente. I løpet av fire uker lagde for eksempel studentene på faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag en opera basert på tre stikkord; jordbær, kyssing og kjærlighet. GODT STUDENTMILJØ Undervisningen kjennetegnes av kort veg mellom student og lærer og student og administrasjon. Sammen med et kjempeaktivt studentmiljø, kan vår skole gi unik læring og erfaring som er viktig når man skal ut i arbeidslivet, mener høgskoledirektør Sten Rino Bonsaksen. BOLIG OG BARNEHAGEPLASS TIL ALLE Alle studenter hos oss er garantert rimelig bolig nært høgskolen og barnehageplass for de som har bruk for det. Begge disse tilbudene er dessuten fleksibelt opplagt for de studentene som studerer samlingsbasert. UNIK PÅ NATUR OG KULTUR Naturen i Helgeland er unik. Det samme er studentmiljøet og kulturlivet her. Jeg tror studenter fra blant annet storbyer som tar utdannelsen i Nesna vil få en ballast og en del perspektiv i livet som vil være verdifullt å ta med seg videre, sier Bonsaksen. Anita Larsen i servicetorget (til venstre), Sten Rino Bonsaksen (direktør) og Hanne Osen fra Studentsamskipnaden ved Høgskolen i Nesna ønsker velkommen til splitter nye lokaler. Se våre studietilbud på: postmottak@hinesna.no Telefonnr Høgskolen i Nesna LÆRE FOR LIVET KUNNSKAP OG KARRIERE Høgskolen i Hedmark har landets klart største aktivitet og antall studenter innen kurs og oppdragsvirksomheten. Vi er stolte av å kunne tilby fleksible læringsløsninger og god studiekvalitet for etter- og videreutdanningsmarkedet. Kurs og oppdragsenheten på Rena kan skreddersy etter- og videreutdanningstilbud innen bl a følgende fagområder: Administrasjon og ledelse Økonomi- og revisjonsfag Markedsføring Organisasjonsfag Informatikk Informasjon og mediefag Innovasjon og entreprenørskap Service- og kundebehandling Er dette aktuelt for deg? Deltidsstudium i krisehåndtering Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke i og mellom etater, organisasjoner og foretak. Krisehåndtering i et internasjonalt perspektiv. I studiene inngår praktisk trening av krisesituasjoner i simulatormiljøet Rena leir. Deltidsstudium i internasjonale konflikter, folkerett og tverrkulturell kommunikasjon Kontakt oss: Læring for livet

5 Foto: Morten Brakestad «Anna» får hjelp fra hele Europa Foto: Ingvar Grastveit Jeg unner mine innvandrermedsøstre å oppleve stoltheten og gleden ved å få et yrke man trives i, sier Baksho Sunder i Drammen. Både kommende og erfarne sosialarbeidere i Norge har godt av å få sin tenkning og vårt velferdstilbud vurdert av kolleger fra for eksempel Litauen eller Spania - og motsatt, mener høgskolelektor Anne Karin Larsen. Hun leder arbeidet med å gi sosialarbeiderutdanning i Europa et europeisk perspektiv. Flaut for voksne å ta utdanning I India blir det betraktet som latterlig å gå på skole etter at man er voksen. Kvinner som studerer, blir sett ned på og snakket stygt om. Derfor tør ikke en del innvandrerkvinner i Norge å ta utdanning. Av Eva Alnes Holte Det sier adjunkt Baksho Sunder (44) ved Introduksjonssenteret for utlendinger i Drammen. Hun mener myndighetene bør jobbe med å snu disse negative holdningene. Selv har hun alltid vært overbevist om at utdanning er viktig. Først i Drammen Baksho Sunder, annengenerasjons innvandrer, var den første indiske jenta som tok artium i Drammen. Deretter gikk hun sekretærskole før hun ga seg i kast med universitetsstudier i nordisk, indologi, norsk som andrespråk, pedagogikk og spesialpedagogikk. For to år siden var hun ferdig utdannet adjunkt med opprykk, til og med litt overutdannet til tittelen. Baksho har hele tiden jobbet mens FAKTA Innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen, slik SSB definerer den, er personer med to utenlandsfødte foreldre. Det vil si personer som selv har innvandret til Norge, eller som er født i Norge og har to utenlandsfødte foreldre. (Kilde, SSB, 2003) hun studerte, hun har giftet seg og født barn. Egentlig begynte jeg å studere fordi jeg heller ville det enn å bli gift, sier hun. Det viste seg imidlertid at Sunders ektemann ikke hadde noe imot at hun utdannet seg kanskje fordi hun jobbet ved siden av studiene og aldri behøvde å ta opp studielån? Leste norsk for barna En periode var hun assistent i en barnehage. Jeg opplevde hva en norsk barnehage betyr for ungene. Som så mange innvandrere trodde jeg at det bare var en lekeplass. Da jeg selv fikk barn og visste at de aldri skulle komme til å gå i barnehage fordi foreldrene mine kunne passe på dem mens jeg var på jobb sørget jeg for å lese norske bøker for dem. Ved skolestart kunne begge allerede stave og skrive litt norsk, sier hun stolt. I 2004 kåret Utdannings- og forskningsdepartementet henne til Årets Læringshelt for å ha skaffet seg en utdanning tross mange hindringer. Betalt ferie Det har vært tøft å være småbarnsmor og for det meste heltidsarbeidende og student. Men jeg er glad jeg holdt ut, sier hun. Jobben hennes i dag er å lære voksne innvandrere norsk. Hun elsker arbeidet sitt: Det er så gøy. Jeg pleier å si at jeg er på betalt ferie når jeg er i klasserommet. Hvorfor skal jeg reise bort som treffer så mange ulike mennesker med forskjellig kultur hver eneste dag? Innvandrerbefolkning mellom 30 og 44 år med kort eller lang høyere utdanning, etter landbakgrunn. Utvalgte ikke vestlige land og alle i Norge Prosent Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang Etter å ha bodd i Vest-Europa i noen år, ble «Anna» fra Hviterussland plutselig alene med barna. Tross god utdannelse fra hjemlandet fikk hun ikke jobb. På skolen fikk ungene problemer. Sosialarbeidere fra hele Europa jobber for å hjelpe «Anna». Sosialarbeidere og studenter i Europa tilbys nå sosialarbeiderutdanning med europeisk perspektiv. Bakgrunnen er at mennesker flytter stadig oftere frivillig eller på grunn av nød. Dette gjør at sosialarbeidere trenger å lære om andre lands kulturer og tenkning rundt velferdstilbud, og å se seg selv og eget lands velferdsordninger med andres øyne. Skal sammenligne Derfor skal studentene løse oppgaver sammen og lære å gjøre sammenlignende studier ved å se på forhold i eget land med forhold i to vidt forskjellige land i Europa. Høgskolelektor Anne Karin Larsen ved Høgskolen i Bergen leder arbeidet med studietilbudet som blir tilbudt sosionomstudenter ved universitet og høgskoler i hele Europa. Studiet har to moduler som til sammen gir 15 studiepoeng. Det gjennomføres nå som et deltidsstudium. Kurset er rettet mot studenter på bachelornivå, men kan også inngå i videreutdanningstilbud for sosialarbeidere som ønsker et internasjonalt perspektiv på sosialt arbeid. Å reise til andre land for å studere er alltid verdifullt, men det er ikke alltid det passer av hensyn til tid, familie eller økonomi. For andre kan dette kurset være en god forberedelse før man skal ha et studieopphold utenlands, mener Larsen år Modul én gir en generell innføring i internasjonalt sosialt arbeid. I den andre modulen kan studentene velge mellom tre fordypninger. Alle studentene vil følge «Anna» og hennes familie og finne fram til måter å møte de utfordringer som hun og barna opplever. Nå jobbes det med å få kurset inn i studieprogrammene som valgfri modul. På det første kurset i fjor var det 60 studenter fra 16 land. Alderen varierte fra 19 til 50 år. Neste kurs starter i oktober. 11 utdanningsinstitusjoner fra like mange land deltar i utviklingen av studietilbudet som ledes fra Høgskolen i Bergen, med hjelp fra Mediesenteret samme sted. Fra i år deltar også Høgskolen i Bodø. Norgesuniversitetet og Høgskolen i Bergen støtter prosjektet med 1,7 millioner kroner over tre år. Se Læring for livet 5

6 Farvel, gullklokke Foto: Morten Brakestad nettstudenter Grafen viser antall studenter eller kursfullføringer på høyere nivå ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene og universiteter og høgskoler. Nettstudenter og fjernstudenter betraktes som det samme. De aller fleste fjernundervisningsstudenter på høyere nivå bruker internett i undervisningen, i det minste til kommunikasjon som tidligere gikk med brev. (Kilde: DBH og SSB) Foto: Bjørn Kvaal Gullklokka for lang og tro tjeneste er snart historie for de fleste, mener kunnskapsminister Øystein Djupedal. Arbeidslivet preges stadig mer av hurtig jobbytte og større behov for etter- og videreutdanning. Djupedal (SV) er opptatt av at næringslivet skal få kvalifisert ansatte. Også samfunnet endres, og kravet til å kunne delta øker. Norske bedrifter skal konkurrere med utenlandske selskap. Det er også viktig med personlig vekst. Dessuten er det mennesker i Norge som mangler grunnleggende skrive- og leseferdigheter. På alle disse områdene er etter- og videreutdanning viktig, sier Djupedal. Han er forsiktig med å trekke frem yrkesgrupper som er gode på hente inn ny kunnskap, eller andre som må skjerpe seg. For at Norge skal styrke elevers og studenters kunnskap i blant annet realfag, satses det i år 700 millioner kroner fra staten og kommunene på å styrke etterutdanningen av lærere gjennom Kunnskapsløftet. Det samme beløpet skal brukes i 2007, og jeg er ganske sikker på at en stor satsing her vil fortsette i flere år til, sier Djupedal. Ville blitt geolog Selv hadde han gjerne utdannet seg til geolog, hvis han måtte velge ny utdanning. På det personlige plan kunne han tenke seg å bli bedre i språk og lære seg å spille et instrument. Hans egen etter- og videreutdanning ble utført av leverandører av utstyret til trykkeriet han tidligere jobbet ved. Bedrifter som gir sine ansatte ny kunnskap gjennom kurs på jobben, får oftere høyere uttelling enn når læringen skjer ved at de ansatte studerer hjemmefra. På den annen side er læring hjemme og i fritiden en god måte som også passer mange. Ikke alle kan ta seg fri i uker og måneder for å følge forelesningene på en høgskole. I stedet rydder de tid på egenhånd, sier Djupedal. Vil ha bedre nettløsninger Han har forventninger om en stadig bedre og mer tilrettelagt nettbasert utdanning. Samtidig er det konkurranse om studentene. Det er derfor lurt å sjekke om tilbudene man vurderer faktisk gir det man trenger av ny kunnskap, sier Djupedal. Regjeringen vil gi 27 millioner kroner til studieforbundene i år. Djupedal sier dette er et godt løft, fordi Bondevik-regjeringen kuttet i støtten til disse forbundene. Det er de som fra før har høyere utdanning som benytter seg mest av etter- og videreutdanningstilbud. Dette kan skyldes at de er ekstra motiverte, eller har stillinger som krever faglig påfyll, sier Djupedal. Han legger til at det fortsatt gjenstår for partene i arbeidslivet å bli enige om en ordning som kan forhindre at redusert inntekt hos ansatte blir et hinder for å ta etter- og videreutdanning. Behovet for livslang læring vil ikke bli mindre, selv om en stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning. Kravet til spesialisering og oppdatert kunnskap i arbeidslivet vil øke behovet for læring, mener generalsekretær Ola Stave (til venstre) i Universitets- og høgskolerådet og direktør Jan Atle Toska (til høyre) i Norgesuniversitetet. Videreutdanning ikke deltidsarbeid Selv om en voksen student tar etter- eller videreutdanning på fritiden, er ikke dette deltidsarbeid for høgskolene og universitetene. Finansieringen og stimulansene fra det offentlige til å øke tilbudene til etter- og videreutdanning står ikke i forhold til behovet for tilrettelegging. Det mener generalsekretær Ola Stave i Universitets- og høgskolerådet, samarbeidsorganet for universitet og høgskoler i Norge. Må ta hensyn Mange voksne studenter må ta hensyn til familieliv og jobb. De må ofte lese i fritiden og ferier. Derfor blir de deltidsstudenter og når de for eksempel skal ta ett studieår som for heltidsstudenten utgjør 60 studiepoeng, må deltidsstudenten ta dette over kanskje to eller tre år. Oppstår det sykdom i familien eller økt arbeidsmengde på jobben, kan studietiden FAKTA Læring for livet For å nå målet i Soria Moria-erklæringen om at Norge skal bli en av de ledende innovative og kunnskapsbaserte økonomier, trekker Øystein Djupedal fram blant annet disse reformene og satsningene: 50 nye millioner til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående skole skal styrke særlig de digitale ferdighetene. I høyere utdanning videreføres arbeidet med Kvalitetsreformen. bli lengre. Men kravet til oppfølging, dialog, samlinger og rådgiving fra høgskolen eller universitet blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn, sier direktør Jan Atle Toska i Norgesuniversitetet (NUV). NUV jobber for fleksibel og livslang læring i høyere utdanning og styrking av kontakten mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Stave og Toska ønsker belønning for institusjoner som får til gode metoder for etter- og videreutdanning, og etterlyser bedre forståelse for hva slikt arbeid koster. De mener livslang læring i fremtiden vil bli preget av større innsikt hos utdanningsinstitusjonene for arbeidstakeres og arbeidsgiveres behov for tilbud og tilrettelegging. Den IT-baserte læringen styrkes, men i kombinasjon med fysiske møter. Ansatte reiser ut Her har det skjedd fantastisk mye flott de siste årene. Ansatte ved Høgskolen i Finnmark reiser ut i hele fylket og holder forelesninger, mens Høgskolen i Sogn og Fjordane også har undervisning i Buskerud, for eksempel. Slik spesialisering vil vi trolig få mer av, tror Stave og Toska. Da er det samtidig viktig at institusjonene blir flinkere til å formidle slik satsing, slik at tilbudene blir bedre kjent. Kunnskapsløft i grunnopplæringen med styrking av grunnleggende ferdigheter, som skal skape en bedre plattform for læring hele livet. I juni startet departementet arbeidet med en samlet strategi for livslang læring, som også skal se etter muligheter for å forbedre realkompetansesystemet. 6. juni kom en ny strategi for å styrke realfagene fra barnehage til arbeidsliv. 6 Læring for livet

7 EXECUTIVE MBA i kombinasjon med jobb Executive MBA ved NHH er et 2 års helhetlig deltidsstudium, som kombinerer ny forskning med praktisk anvendelse. Samtidig er deltakelse på ett av disse kursene også en arena for nettverksbygging. Gjennomføringen av kursene er lagt opp som intensive samlinger, hovedsaklig på Voksenåsen og Sem Gjestegård i Asker. Executive MBA i Strategisk ledelse (MASTRA) Studiestart: 8. februar 2007 Søknadsfrist: 1. november 2006 Andre executive MBA-programmer ved NHH: MBA i økonomisk styring og ledelse MBA i økonomisk politikk og administrasjon MBA i merkevareledelse MBA i finans Se for nærmere informasjon om de enkelte programmene. Vi svarer gjerne også på spørsmål som du måtte ha til det enkelte studium, og hvilket som passer dine behov best. Ta kontakt med: Norges Handelshøyskole, Etter- og videreutdanning, Tlf , etterutdanning@nhh.no Veien videre går via.uib.no UiB tilbyr relevante og fleksible studier til deg som ønsker faglig påfyll. Vi har tilbud blant annet innenfor følgende områder: Helse - Ledelse - Havbruk - Kunst - Saksbehandling - Språk Flerkulturell kompetanse - Arbeidsliv - Litteratur Mer informasjon om alle våre etter- og videreutdanningstilbud finner du på: via.uib.no Telefon E-post: post@sevu.uib.no IMP kommunikasjon 07/06 Læring for livet 7

8 Sammen i Drammen om bibliotek Sta og student Foto: Kjell Inge Søreide Studentene må læres opp i hvordan de skal finne informasjonen de trenger på internett. Dette gjelder både unge og eldre studenter, sier biblioteksjef Kari Fagerjord ved Høgskolen i Buskerud. Drammen kommune trengte nytt bibliotek, Høgskolen i Buskerud med sitt høgskolebibliotek måtte ha større lokaler, og Buskerud fylkesbibliotek så muligheten til å være med på et unikt biblioteksamarbeid. De slo seg sammen, og i januar 2007 åpnes nytt bibliotek i Drammen. Dette er nesten like stort som en fotballbane. Drammensbiblioteket blir et tilbud til regionens befolkning og studenter ved Høgskolen i Buskerud, BI-Drammen og Høgskolen i Telemark sin avdeling i Drammen. Med 5500 kvadratmeter lokaler er det nesten like mye som arealet til en stor fotballbane. 48 ansatte skal betjene brukerne i nybygget nær jernbanestasjonen. Studenter trenger et møtested også utenfor forelesningene og på internett, derfor blir lokalene tilrettelagt for læring med fleksible arbeidsplasser, grupperom, rikelig med PCer og trådløst nettverk. De bibliotekansatte er en viktig ressurs når man skal lære studenter å finne relevant litteratur og informasjon, sier biblioteksjef Kari Fagerjord ved Høg-skolen i Buskerud. Både kommune, fylke og stat er med på finansieringen av inventar og utstyr til 24 millioner kroner. Flere eldre heltidsstudenter i 34 år Eirin Buen Jenset (54) leste fagbøker mens ungene hadde sangtimer og mens hun rørte i sausen. Nå har hun brukt kroner på studieavgift og på reiser mellom Kragerø og Tromsø for å ta mastergrad. Tross en mild grad av dysleksi, har Buen Jenset fortsatt å henge over bøkene etter at hun forlot videregående skole. Jeg er sta og nysgjerrig. Lysten til å lære har aldri sluppet taket, sier hun. Tålmodig ektefelle God støtte i mannen, velvillige foreldre som har hjulpet til med barnepass og en imøtekommende rektor, har gjort at hun har hatt full jobb som lærer og samtidig studert på deltid år etter år: Fag på lærerutdanningen, grunnfag i norsk, kroppsøving, norsk som andre fremmedspråk, «IT for kvinner», mellomfag spesialpedagogikk og et halvt år med voksenpedagogikk. Fra 2003 til 2006 har hun tatt mastergrad i voksenpedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Det har skjedd gjennom undervisning på internett og samlinger en til to uker hvert halvår i Tromsø. Felles for gruppen som tar etter- og videreutdanning (EVU) er at de tar utdanning som en biaktivitet. Mange går inn i en trippelrolle som student, arbeidstaker og familiemann eller -kvinne. Dette livet kan strekke seg over flere år. Ferier avlyses Mange lar studiene gå på bekostning av familielivet og enda flere når det gjelder omgang med venner. De må ofte avstå fra ferier og turer fordi de må lese, sier Anne Marie Støkken (57), professor i velferdsadministrasjon ved Høgskolen i Agder. Hun har intervjuet voksne kvinner og menn som tar etter- eller videreutdanning, og vært med og analysert svar fra 1500 voksne deltidsstudenter i en spørreundersøkelse finansiert av Kunnskapsdepartementet. EVU fører til dårligere råd for dem Kanskje tar jeg nye fag, men først skal jeg ta igje bli godt å begynne igjen, sier Eirin Buen Jenset. H som må redusere stillingen på grunn av studiene. Bøker, studieavgift og penger til reiser og samlinger for studentene kan også svekke økonomien. Leser på hytta Mange voksne studenter kvier seg for å ta opp studielån, fordi de ofte har gjeld fra før. Vi har sløyfet noen dyre ferier fordi studiene har kostet penger. Men med hytte ved sjøen og på fjellet har vi hatt våre fristeder, selv om jeg som regel har hatt nesa i en bok eller fingrene på tastaturet på den bærbare PC-en, sier Buen Jenset. Hun legger til at hennes kompetanse gir henne kroner mer i årslønn, enn om hun bare hadde grunnutdanning som lærer. Hun regner også med et lønnshopp når masteroppgaven blir godkjent. Full støtte hjemme Andelen studenter over 30 år økte til og med I 2005 falt den to prosentpoeng, til 33 prosent. (Kilde: DBH) EVU-studentene øker Fra 2004 til 2005 økte antall etter- og videreutdanningsstudenter (EVU) ved universiteter og høgskoler med over 20 prosent, mens studenttallet ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene og studieforbundene var stabilt. I 2005 var det EVU-studenter på høyere nivå i Norge, det høyeste i måleperioden. (Kilde: DBH og SSB) Foto: Kjell Inge Søreide Når passer det best å ta etter- og videreutdanning? Regel nummer én er at du har full støtte på hjemmebanen. Når den ene i parforholdet tar utdanning i voksen alder, kan det gi forholdet et løft. Men det kan også være en trussel, sier Eirin Buen Jenset En del som starter på en ny utdanning faller av etter noen måneder når det går opp for dem hva dette koster av innsats, penger og forsakelser. Vekstfase i livet Av dem som fortsetter, beskriver mange læringen som en vekstfase i livet, sier Anne Marie Støkken, professor i velferdsadministrasjon ved Høgskolen i Agder. Hun mener det er vanskelig å si når det passer best å ta slik utdanning, eller hva som skal avgjøre om du bør sette deg på skolebenken igjen. For noen kan kunnskapstørst være avgjørende, for andre kan behovet for å henge med faglig sett eller bedriftens konkurranse-kraft være viktig. Noen ønsker bedre lønn, sier Støkken. Enkelte velger også ny utdanning fordi arbeidsgiver i praksis presser dem til det. 8 Læring for livet

9 Spesialisering innen arkitektur, urbanisme og design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo tilbyr følgende masterprogram på fulltid: Master i arkitektur Master i industridesign Master i landskapsarkitektur I tillegg tilbys masterprorgram tilrettelagt for kombinasjon med full jobb: Master i urbanisme Master i arkitekturvern Disse mastergradene er på 90 studiepoeng over 3 år. Opptakskravet er minimum bachelor eller tilsvarende og/eller praksis. For mer informasjon om studiene og opptak se > studier n litt av det forsømte sosiale livet. Jeg har hatt permisjon fra koret det siste halvåret. Der skal det er sammen med ektefellen Oddgeir og yngstedatteren Eilen. Men like viktig er at utdanningen har gjort meg til en mer reflektert og tryggere person og lærer, mener Buen Jenset. De fleste som tar EVU, er mellom 30 og 50 år. I undersøkelsen Støkken har jobbet med, er tre av fire kvinner. Jeg tror dette er i overkant av de faktiske tall, men kvinner er nok i flertall. Det skyldes at deltidsstudier lar seg kombinere med familieliv, mener hun. Fordele dårlig samvittighet Buen Jenset har brukt alle anledninger til å lese, enten det har vært mens hun har rørt i sausen til middagen, eller mens hun ventet på ungene som hadde sangundervisning. Mange i Støkkens undersøkelse forteller om dårlig samvittighet overfor familien og jobben og studiene. «Det handler om å fordele dårlig samvittighet», sier en student. Det skyldes at når man studerer tenker man på barna, ektefellen og jobben. Når man er sammen med familien eller er på jobb, går tankene til pensumet som burde vært lest. Vekst eller fall for ekteskapet Mange studenter i undersøkelsen gir imidlertid uttrykk for at de trives godt med studiene til tross for strevet. Samtidig kan ny utdanning noen ganger være en trussel i parforholdet. Når den ene tar ny utdanning, kan det gi en personlig vekst som gjør at man utvikler holdninger og oppfatninger som skaper avstand og grunnlag for negative spenninger. På den annen side kan personlig vekst gi forholdet et løft. Jeg har møtt noen kvinner gjennom voksenopplæring hvor utdanningen har bidratt til at et fra før dårlig forhold har gått i oppløsning. Med null støtte fra mannen under studiene er det dråpen som får begeret til å renne over, sier Buen Jenset. FITNESS DELTID Instruktørutdanning 30 studiepoeng Personlig trener Gruppetreningsinstruktør Sykkelinstruktør Fitness yoga instruktør Seniorinstruktør FOR MER INFORMASJON: fitness@nih.no Anne Marie Støkken Støkken mener deltidsstudier og et differensiert arbeidsmarked gjør at tilretteleggingen slår ulikt ut. Sjefen mangler vilje Fleksible læringsarenaer gjør ansvaret for tilrettelegging utydelig. Derfor synes mange deltidsstudenter det er godt å reise på samlinger. Da kan de konsentrere seg om studiene, samtidig som kolleger ser at de faktisk er studenter. For i hverdagen er det ofte at de med papirjobber har like mange dokumenter som skal leses som før, tross uttalt vilje fra arbeidsgivere og kolleger om tilrettelegging, sier Støkken. De som derimot jobber i for eksempel omsorgsyrker, kan regne med at deres oppgaver blir ivaretatt av andre når de er borte. Til gjengjeld blir de trukket i lønn når de må ha fri for å studere, eller de bruker ferieog fridager. De med mye utdanning fra før bruker tilbudene om etter- og videreutdanning mest. Datterens bursdagsfest ble avlyst Det var ikke særlig stas hvis bursdagsselskapet mitt måtte avlyses da jeg var liten, fordi mamma måtte lese til eksamen, sier Eirin Buen Jensets datter Eilen (22). Hennes råd i dag er likevel at familien må huske på å ta hensyn til studenten i familien, når det nærmer seg jul og sommer. Da er det eksamenstid. I tillegg til Eilen som er lærerstudent, tar også hennes to søsken høyere utdanning. Det har vært helger hvor jeg har måttet gjøre egne ting fordi Eirin har studert, men i sum har Eirins utdanning vært veldig positivt. Hun har vokst som menneske. Vi har hatt mange lærerike diskusjoner på grunn av den nye kunnskapen hun har fått, sier Eirins ektemann Oddgeir Jensen (55), som er lærer i ungdomsskolen. Foto: Kjell Inge Søreide Læring for livet 9

10 Norges eneste søkemotor for samlet tilgang til etter- og videreutdanningstilbud fra norske universitet, høgskoler, godkjente fjernundervisningsinstitusjoner, fagforbund og bransjeorganisasjonene. Kortere og lengre kurs med og uten studiepoeng Norgesuniversitetet er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet, styrt av partene i arbeidslivet, private og offentlige høgre utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjonene. Norgesuniversitetet skal styrke kontakten mellom arbeidslivet og høgre utdanning og stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høgre utdanning Tromsø, tlf Vet du noe som andre også burde få vite? Vi kan hjelpe deg å få ut budskapet. InPress spesialiserer seg på å skape aviser som gir flere aktører en mulighet til å få sin røst hørt i dagens mediebrus. Bilaget du leser akkurat nå er ett av dem. InPress har redaktører og journalister over hele Norden selvsagt har vi også en redaksjon i Norge. InPress er et nordisk avisforetak som har spesialisert seg på høykvalitative bilag i rikspresse. Vi har ca. 60 ansatte i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Les mer på Læring for livet

11 Foto: Morten Brakestad Foto: Finn Olsen Hjelper Frelsesarmeen Studenter med erfaring fra prosjektarbeid kan ha bedre muligheter for arbeid etter studiene, mener studieleder Trine Løvold Syversen ved Høgskolen i Lillehammer. Fra venstre: Student Hans Christian Enge, Bjørg Randi Bråthen fra Frelsesarmeen Lillehammer, og studentene Henning Haldsrud og Mette Brenno Ingstad. På barneklinikken er jeg er omgitt av kolleger fra ulike yrkesgrupper. De er eksperter på sine fag. Å være leder handler om å få dem til ikke bare å gjøre jobben sin, men å ha lyst til å prestere det beste de kan og å jobbe sammen mot felles mål, sier klinikkleder Terje Rootwelt. Tok kurs, ble sjef for 500 Terje Rootwelt hadde ikke tenkt å bli leder ennå. Men lederutdanning gjorde overlegen til sjef for 500 ansatte ved barneklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Jeg hadde nok lyst til å bli leder, men ikke riktig ennå. Å være lege er ikke det samme som å være sjef, i hvert fall ikke en kvalifisert sjef. Jeg visste at jeg blant annet trengte mer kunnskap om det å lede andre, sier Rootwelt (44). Ble anbefalt Sammen med 55 andre ansatte ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet Helseforetak, har han tatt et lederutdanningsprogram på masternivå. Deltidsutdanningen på 30 studiepoeng gjennomføres i samarbeid med Norges Handelshøyskole og Administrativt forskningsfond. Nytt kull med 30 deltakere startet i mars i år. Ønske om lederkvalifikasjoner og kolleger som anbefalte utdanningen, gjorde at fembarnsfaren ryddet tid til lesing og studiesamlinger. En oppgave Rootwelt jobbet med var å analysere avdelingen han jobbet ved ut fra ledelsesteorier. Det fikk ballen til å rulle. Da han så ting, og hva som kunne gjøres, fikk han lyst til å bidra til å få det gjennomført. Omgitt av eksperter En ting studiet lærte ham var forståelsen av hvor sammensatt en så stor helseinstitusjon som Rikshospitalet-Radiumhospitalet er, og hvordan ting griper inn i hverandre. De fleste andre på lederutdanningen er leger, sykepleiere og administrativt ansatte. De er ledere på ulikt nivå eller kan komme til å bli ledere i framtiden. Terje Rootwelt er glad i å bake og lage mat. Han tok derfor med seg 200 nybakte boller da han hilste på sine medarbeidere da han ble sjef for barneklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Det var min måte å si «hei» på. Trivsel og fellesskapsfølelse er viktig, sier Rootwelt. Her sammen med sykepleierne Hanne Nordengen, Inger-Lise Svendsen og Maren Johanne Tveiten. Vi trenger ledere som har kunnskap til å møte forventningene fra eiere, kolleger og pasienter. Derfor satser vi på utdanningen, sier HR-sjef Toril Ressem ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Tar ett år Norges Handelshøyskole (NHH) ble valgt som kursholder, i samarbeid med helseforetaket. Forelesere, der seks av ti kommer fra NHH i Bergen, reiser til Oslo åtte ganger i året. Hver samling er på tre dager. I tillegg kommer to skoleeksamener pluss innlevering og muntlig høring av prosjektoppgave. Hvert av de tre studiene som er holdt, har pågått i ett år. Hvordan er lederrollen, økonomi og styring, hva gir autoritet, forholdet til under- og overordnede og hvordan oppleves endringer i organisasjonen har vært noen av temaene. Syke mennesker Dette er felles for mye lederopplæring. Det spesielle ved helsevesenet er profesjonenes rolle, at man er leder i en offentlig virksomhet, og at man jobber med ofte alvorlig syke mennesker, sier fagansvarlig Willy Haukedal ved NHH. Foto: Morten Brakestad Trine Løvold Syversen Røde Kors, Oppland Idrettskrets og Frelsesarmeen lar studenter overta prosjektarbeid de skal ha utført. Studentene får erfaring som gir teorien de pugger innhold, i tillegg til arbeidserfaring. Organisasjonene får rimelig arbeidskraft og forhåpentligvis friske, nye tanker. Bachelor-studentene i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) har planlagt og gjennomført 13 ulike prosjekter. De har blant annet arrangert idrettssamlinger for ungdom på oppdrag fra Oppland idrettskrets. De har også organisert innsamling av penger til Røde Kors til minerydding i Bosnia og utviklet et bursdagsfond for Frelsesarmeen for vanskeligstilte familier. Til høsten kommer to måneders utplassering i bedrifter og offentlige virksomheter i Hedmark og Oppland i samarbeid med NHO og KS, mens andre studenter skal lage studentbedrifter. Studentene må søke prosjektarbeid i organisasjonene vi samarbeider med, og blir valgt ut på bakgrunn av kvalifikasjoner. De som velges ut, får ansvar for planlegging og gjennomføring, sier studieleder Trine Løvold Syversen ved HiL. Høyere utdanning lærer av lærlingeordningen Helge Halvorsen De som tar deler av utdanning ute i virksomheter har større utbytte av utdanningen. Blant annet gir det viktig kunnskap om kulturen og kompetansekravene i arbeidslivet, sier seniorrådgiver Helge Halvorsen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Gjennom flere pilotprosjekter innen «lærlingeordning i høyere utdanning», integreres arbeidspraksis i bachelor- og masterutdanningene. NHO har valgt Høgskolen i Gjøvik og lettmetallmiljøet på Raufoss der bedriftene tilrettelegger for 20 prosent av utdanningen. Arbeidsgiverforeningen NAVO har lagt opp til pilotarbeid i Helse Vest RHF, St. Olavs hospital HF og prosjekt Nye Ahus i samarbeid med de lokale høgskolene, mens Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har sin satsing i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Agder innen økonomi og administrasjon. Prosjektet har fått 1,7 millioner kroner av Kompetanseutviklingsprogrammet. Læring for livet 11

12 Studentpendling Norge-Russland De norske og russiske studentene får et godt utgangspunkt for å forstå handel og utvikling i Nordområdene, en utvikling som vil fortsette å skyte fart i fremtiden, mener rektor Frode Mellemvik ved Høgskolen i Bodø. Det russiske oljeselskapet Rossneft trenger bedre skolerte mellomledere. De fylte likegodt opp alle de 30 studieplassene ved videreutdanningskurset ved et Moskva-universitet der Høgskolen i Bodø er fagansvarlig. Høgskolen i Bodø (HiBo) har inntekter fra eksternt finansierte oppdrag på cirka 50 millioner kroner årlig. Ti prosent av dette kommer fra samarbeid med Russland. Bodø-Moskva Vi bygger bro mellom næringsliv og det akademiske miljøet i Norge og Russland. Våre studenter får en internasjonal orientering som gir dem spennende muligheter internasjonalt, mener rektor Frode Mellemvik ved HiBo. HiBo holder også kurs for ansatte i norske og russiske energiselskaper, offentlig forvaltning, leverandørbedrifter til energibransjen og finansnæringen. Da er det ukessamlinger i Bodø, Moskva, Oslo og Stavanger. Studiet kjøres i samarbeid med MGIMOuniversitetet i Moskva med hjelp fra blant annet Statoil, Hydro og Conoco- Phillips. Dette er et deltids-studium som pågår i to år. Omskolerer offiserer Nordland er vennskapsfylke med St. Petersburg-regionen. Slik kom HiBo i kontakt med russiske studenter og forelesere i årsjubileet i år skal blant annet markeres med en konferanse i St. Petersburg der kunnskapsminister Øystein Djupedal skal delta. Senere blir det ny konferanse i Arkhangelsk med sosialfag som tema. HiBo har også utdanning innen økonomi og administrasjon for offiserer i det russiske og ukrainske forsvaret. Det er offiserer som skal omskoleres til sivile yrker. Dette skjer i Bodø, Murmansk og Ukraina. Siden 1998 har rundt 1500 offiserer gjennomgått denne utdanningen. For tiden har HiBo 15 norske studenter i Russland, i et Master of Scienceprogram i Energy Management som de har sammen med MGIMO-universitetet. Samtidig er det nå 15 russiske studenter ved HiBo. Foto: Svein Snefjellå Foto: HVE Foto: TV2. Jeg har fått belønning for staheten og ståpåviljen min, sier Ellen Kathrine Lie, vinner av tv-programmet Skaperen. Her sammen med kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (til venstre) og programleder Frithjof Wilborn. Framtida skaper du sjøl Du må tro på deg sjøl når ingen andre gjør det, sier Ellen Kathrine Lie (29), vinner av tv-programmet Skaperen. Av Eva Alnes Holte og Bjørn Kvaal Hennes idé om en multiavlesningsboks for alle landets husstander ble ikke akkurat tatt imot med åpne armer i starten. Mange var skeptiske Jeg har ingen teknisk utdanning og er ikke spesielt teknisk av meg, heller. Mange var derfor skeptiske til ideen min, forteller Ellen. Hun tvilte imidlertid ikke et øyeblikk selv på at landets husstander har bruk for en avlesningsboks som gir styring og kontroll over alt fra innetemperatur og Sensoren skal automatisk gi en status på kroppens blodsukkernivå. HVE og lokalt næringsliv lager nå også en hjertesensor på oppdrag fra Rikshospitalet. Den skal plasse- Duy-Tho Do res på hjerteveggen og melde fra om årsaken til hjertekomplikasjoner etter bypassoperasjon. På fire år har forskningssamarbeidet mellom HVE og bedrifter i regionen skutt fart ved å tenke stort om de aller minste komponentene og på samarbeid. De tre siste årene har det ved HVE vokst fram en forskergruppe på 25 fjernvarme til strøm- og gassforbruk og tyveri- og brannalarm. Et slikt system hvor flere husstander kunne koble seg på samme nettverk ville både være praktisk og økonomisk lønnsomt, mente økonom Ellen og leste seg opp på radiofrekvenser og teknologi. Så meldte hun seg på Skaperen TV2-programmet hvor oppfinnere kappes om å vinne mulighet til å virkeliggjøre drømmen sin. Angrer ikke Ellen Kathrine Lie vant tv-seerne og én million kroner fra Innovasjon Norge. Går under huden Blir blodsukkernivået for lavt når diabetikeren sover, kan det være så alvorlig at pasienten dør. Nå utvikler Høgskolen i Vestfold (HVE) og Lifecare i Horten en liten sensor som opereres inn under huden på diabetikeren. personer. I år ansetter HVE nye forskere. Det skjer i tett kontakt med næringslivet og deres behov. NCE-prosjektet skal bidra til 400 nye høyteknologiske arbeidsplasser og tredobling av omsetningen i industrien. Koblingen gir mulighet for faglig utvikling og livslang læring for høgskolens ansatte og næringslivets medarbeidere. Begge grupper stimulerer og gir hverandre nye muligheter og oppgaver, mener dekan Duy-Tho Do ved HVE. Seks næringsmiljøer i Norge har fått status som Norwegian Centre of Expertise (NCE): NCE Maritime på Møre, NCE Microsystems i Vestfold, NCE Systems Engineering i Kongsberg, NCE Ekspertsenter Undervannsteknologi i Hordaland, NCE Raufoss og Instrumenteringsklyngen i Trøndelag. De er Hun er lykkelig over å ha fått full anerkjennelse for sin sprø idé som mange ikke ga fem øre for bare et år tilbake. Det har vært noen tøffe år hvor jeg har jobbet døgnet rundt med et prosjekt jeg ikke tjente penger på. Mange syntes sikkert det var galimatias, og jeg har hatt dårlig samvittighet overfor sønnen min fordi jeg har vært så oppslukt av oppfinnelsen. Men i dag angrer jeg ikke. Jeg har lært at det bare er vårt eget hode som setter begrensninger for hva vi kan klare. Dét, og at vi alle skaper framtida vår sjøl, synes jeg er en fin lærdom jeg som mamma kan gi barnet mitt. Ill.: Høgskolen i Vestfold Målet er at en slik sensor skal hjelpe diabetikere. utpekt av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Selskapet for industrivekst. Målet er at NCE skal bidra til å gi grobunn for nye virksomheter og kommersialisering av nye forretningsideer. NCE Vestfold er en modell for hvordan en høgskole kan være sentral i klyngeutvikling på utdannings- og forskningssiden. 12 Læring for livet

13 HØGSKOLEN I OSLO ER REGIONAL UTVIKLINGSPARTNER Tenk om det fantes et sted der forskeren eller studenten kunne gå for å få hjelp til å kommersialisere forskningen sin, eller der næringslivet kunne få dokumentasjon eller nye bruksmåter for produktet sitt. Stedet finnes allerede. Ved Høgskolen i Oslo. Noen forskere synes næringslivet ikke har forståelse for at tankearbeid tar tid, mens næringslivet synes forskere er for lite kommersialiserte. VIL BLI KJENT Begge parter kan ha rett, men synsingen om hverandre bunner i mye uvitenhet. Vi må bli bedre kjent med hverandre. Slik kan vi gjøre hverandre enda bedre, mener Inger Marie Søyland ved Høgskolen i Oslo (HiO). Søyland leder Enhet for nyutvikling ved HiO, som ble startet i 2005 for å forsterke fagmiljøenes arbeid på innovasjonsfeltet. I tillegg til forskning og undervisning, skal universitet og høgskoler også formidle forskningsmetoder og resultater og bidra til utvikling i regionen. For HiO vil det siste i praksis si i Oslo og Akershus. Annonse og offentlige enheter. Høgskolen har ikke vært flink nok til å formidle alt det vi er gode på, sier Søyland. Inger Marie Søyland, leder for Enhet for nyutvikling ved Høgskolen i Oslo. HER ER UTDRAG FRA HENNES SKRYTELISTE: Prosjektledelse og innovasjon deltidsstudium utviklet i samarbeid med interne og eksterne aktører. Digital historiefortelling og alternative formidlingsformer. I høst lanseres serumserum.no sjekkested for forskere og næringsliv. Prolaben et fleksibelt rom for workshop og seminar for høgskolens fagmiljøer og samarbeidspartnere. Årets Dialogkonferanse ved Høgskolen i Oslo, arrangert i samarbeid med Karrieresenteret, var møtested for deltakere fra Høgskolen og et stort antall forskjellige bedrifter 1/2 side Skreddersydde kurs i voksnes læring og mange tilbud innen etter- og videreutdanning. Enhet for nyutvikling bistår ansatte og studenter med råd om patentbeskyttelse, opphavsrett og andre problemstillinger i forbindelse med etablering av virksomhet. KAN SKAFFE PENGER Enhet for nyutvikling vet også å trekke i de rette trådene. For eksempel har de god erfaring fra bedriftsamarbeid som ledet fram til Skattefunn-midler fra Norges Forskningsråd. Samarbeid med HiOs fagmiljøer kan også utløse midler som støtte til innovasjon og utvikling. Vil du vite mer? Se BLI EN PROSJEKTLEDER Interessert i kurs i prosjektledelse og innovasjon eller i digital historieforetelling til høsten? Eller helt andre kurs? Kontakt: Inger Marie Søyland, IngerMarie.Soyland@hio.no, telefon Brita Børve, Brita.Borve@hio.no, telefon Grete Jamissen, Grete.Jamissen@hio.no, telefon Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for universiteter og høgskoler. UHR bidrar til å utvikle og fremme høgre utdanning og forskning innen en nasjonal utdannings- og forskningspolitikk. UHR fremmer nasjonal koordinering og arbeidsdeling, og er et felles bindeledd til det internasjonale utdanningsog forskningsmiljø. w w w. r e i n e l i n j e r. n o r l UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Pilestredet 46 B, 0167 Oslo Tlf: Fax: e-post: uhr@uhr.no Internett: Læring for livet 13

14 Foto: Erik Børseth Praksis ga selvtillit Et halvår i arbeidslivet ga selvtillit, sier Magnhild Westly. Hun har Bachelor i likestilling og som barnevernspedagog. Magnhild Westly savnet kjønnsperspektivet da hun tok utdanning som barnevernspedagog. Det førte henne rett inn i arbeidet med rettssikkerhet i lys av kjønn og etnisitet i Norge. Gutter og jenter opplever ulike forventninger og press i oppveksten, for eksempel hvordan de skal oppføre seg i forhold til seksualitet og til egen kropp. For å bedre forstå kjønnsrollenens påvirkning på gutter og jenters adferd, valgte Westly (26) å ta Bachelor-utdanning i kjønn, feminisme og likestilling ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Skk) ved Universitet i Oslo. Viktig og relevant Gjennom Humanistisk prosjektsemester (Humpro) kan Skk-studentene ha siste semester som prosjektarbeid. Humpro samarbeider med eksterne oppdragsgivere, hvor oppdragsgivere har prosjekt de ønsker å få utført av studentene. Westlys praksishalvår ble lagt til prosjektet Rettssikkerhet i et kjønns- og etnisitetsperspektiv hos Barne- og likestillingsdepartementet. Gjennom intervjuer med representanter fra justisvesenet og Politidirektoratet, interesseorganisasjoner og akademikere, kartla hun sammen med fire andre studenter tiltak som kan settes inn for å gjennomføre en undersøkelse for å se om rettssikkerheten i Norge er ikke-diskriminerende. Halvåret ble for lite til å fastslå om de som tar i mot anmeldelser har holdninger som fører til at kvinner behandles annerledes enn menn, men arbeidet var veldig inspirerende. Det ga mye ny kunnskap, jeg følte jeg fikk brukt utdanningen til noe veldig viktig og relevant, og jeg lærte mye om arbeidslivets ulike sider, sier Westly. Skk startet Bachelor-utdanning i Kjønn, feminisme og likestilling i Det har knapt vært mer kjønnsfokusering i media enn nå, blant annet styresammensetting, minoriteter, prostitusjon, likelønn og unge menneskers utdannings- og yrkesvalg, sier professor og programleder Beatrice Halsaa ved Skk. Utdanningen har blant annet som mål å lære studentene om likestilling og feminisme i et historisk perspektiv. Studentene skal lære at kjønn er mer enn konkrete menn og kvinner. Det er også er et analytisk perspektiv som kan brukes for å forstå vår egen tid. Viser seg fram Få har formell utdanning på dette området. Når alle offentlige etater skal legge til rette for likestilling, eller man for eksempel jobber med likelønnsspørsmål, så er dette viktig kunnskap man bør ha som bakgrunn, mener Halsaa. Humpro-leder Berit Thorbjørnsrud ved Universitet i Oslo mener prosjektarbeidet gir studenter med utdanning i humanistiske fag en bedre ballast når de skal ut i arbeidslivet. Dette gir arbeidserfaring pluss at det viser arbeidsgivere hva utdanningene kan brukes til, sier hun. 14 Læring for livet

15 Det er bare en promille av norske fotballspillere som kan leve godt på idretten. Derfor er utdanning å falle tilbake på viktig, sier Rosenborgtrener Per-Mathias Høgmo. Hans glede over å ta utdanning kom under hovedfagsoppgave om utbrente fotballspillere. Universitetet for miljø- og biovitenskap Ferdig utlært? Mange kurstilbud noen eksempler: Eiendomsfag, planfag og rettslære Industriell matproduksjon Kvalitetsledelse Kurs for lærere Universitetet for miljø- og biovitenskap Senter for etter- og videreutdanning Telefon , Utbrenthet ga leselyst Som fotballspiller måtte Per-Mathias Høgmo ha en utdanning å falle tilbake på. Han tok lærerutdanning, selv om motivasjonen var lik null. Gleden over læring fant han først da han passerte 30 år. I motsetning til Rosenborg-spillerne Høgmo (46) trener i dag, kunne han ikke leve særlig romslig av den godtgjørelsen Tromsø og Norrköping ga ham. Derfor tok han lærerutdanning for å ha noe å falle tilbake på. Ukjent i Europa Da tiden som spiller var over, tok adjunkten hovedfag ved Norges idrettshøgskole. Han skrev om utbrenthet blant 16 år gamle fotballspillere. Dette var et ukjent forskningstema i Norge og Europa. Jeg måtte til USA for å finne litteratur om feltet. Disse studieårene var en fantastisk tid. Jeg fant en glede i min «andre utdanning» som jeg ikke hadde ved lærerutdanningen i Tromsø. Modenheten var der, jeg var motivert, og jeg kunne velge en fordypning som passet meg. Dessverre er det alt for ofte det motsatte som er tilfellet i skolen i dag. Alle skal gjennom det samme systemet, enten de passer inn eller ikke. Dette bidrar til at halvparten av elevene i videregående skole i Troms hopper av utdanningen, sier Høgmo. Senere har han tatt Trener 4-kurs i fotball som er den høyeste utdanningen hos Norges fotballforbund (NFF). Kurset er godkjent av Det europeiske fotballforbundet (UEFA) og gir UEFAs profesjonelle trenerlisens. Utdanningen er et UEFAkrav for å kunne være trener for lag på høyeste nivå i Europa. 25 norske fotballtrenere har denne lisensen. Trener 4-utdanningen er på tre tredagers samlinger og et ukeskurs, pluss arbeidsoppgaver der trenerne følger et lag. I 2002 tok personer kortere eller lengre utdanning som fotballtrenere og -ledere i Norge. I fjor var tallet Vi måtte differensiere kursene og ikke kun tilby forholdsvis omfattende løsninger. I dag har vi kurs helt ned i noen timer. Dette gjør at flere vil ta etter- og videreutdanning i fotball, sier utviklingssjef Andreas Morisbak i NFF. Han ser på utdanning av fotball-ledere og -trenere som helt nødvendig hvis idretten og trenerne skal utvikle seg. Spillere kjeder seg Noen har sagt at aktiviteten går ned når treneren kommer inn i hallen. Det skyldes ofte at trenerne ikke er kvalifiserte og motiverte, og har tatt på seg vervet som et nødvendig onde for at ungene skal kunne drive idrett. Kvalifiserte trenere er motiverte, jobber etter fornuftige retningslinjer og tilpasser øvelsene til spillernes ferdigheter, sier Morisbak. Hjernen er som musklene i kroppen. Den må brukes for å holde seg i form, og den må brukes allsidig for at man skal være et «helt» menneske, som filosofen John Stuart Mill sa. Fotball er læring og sosial samspill, men ensidig fokusering på kun idretten kan gi prestasjonsangst. Familie, hobby og idrett må forenes, sammen med karriereplanlegging, sier Høgmo, som har vært tilknyttet U-vett, etter- og videreutdanningsenheten ved Universitetet i Tromsø. Foto: Scanpix, Kallestad Gorm ETT STEG HIT OG ETT STEG DIT VIL DU VIDERE? HiA videre er etter- og videreutdanningsenheten ved Høgskolen i Agder. Vi har en rekke spennende kurs og studier høsten 2006, og vi vil gjerne legge til rette for deg som ønsker å komme noen skritt videre. Videreutdanning Arbeidsrett, 6 sp Coaching, sp Datateknikk, 5 sp Filosofi i skolen I, 5 sp Flerkulturell forståelse, 10 sp (en modul av Velferdsstudiene) Forretningsutvikling og bedriftsetablering, 10 sp Fotballtrener, 10 sp Fransk språk i praksis, 5 sp IKT som grunnleggende ferdighet i franskundervisningen, 5 sp Informasjonskompetanse, 30 sp Multimediedesign, 5 sp Norsk som andrespråk og kulturkunnskap, 10 sp Spansk 2, 15 sp Styring av utdanning, 10 sp (en modul av Rektorskolen) Ungdomslitteratur, 10 sp Utdannings- og yrkesveiledning, del 1, 10 sp Engelsk i Listerregionen, 30 sp Bruk av digitale verktøy i musikkfaget sp Etterutdanning Bruk av videokamera og videoredigering Digital kompetanse Norsk kristendom i endring Ny læreplan i norsk Grammatisk terminologi Ny læreplan i norsk Progresjon og sammenheng Ny læreplan i norsk Sammenliknende grammatikk Sammensatte tekster Samtidslitteratur Snakk tysk! Variert undervisning Webpublisering for begynnere Webpublisering for viderekommende Planlagte kurs våren 2007 Brukerveiledning, 10 sp (En modul av Velferdsstudiene) Gjeldsrådgivning, 10 sp (En modul av Velferdsstudiene) Styring og ledelse i barnehagen, 10 sp (En modul av Barnehageledelse) Økonomisk styring i skolen, 10 sp (En modul av Rektorskolen) Søknadsfrist 1. september 2006 Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. Tlf videre@hia.no HØGSKOLEN I AGDER HØGSKOLEN I AGDER er en av de største høgskolene i Norge med virksomhet i Kristiansand, Grimstad og Arendal. De faglige virksomhetene er organisert i 7 fakulteter. Høgskolen har over 8000 studenter og 840 ansatte. Læring for livet 15

16 Opplev noe mer på veien BJØRKMANNS, ALTA mot videre utdanning! Mer informasjon? KUNNSKAP OG OPPLEVELSER VENTER PÅ DEG ERFARINGSBASERT MASTERGRAD I SPESIALPEDAGOGIKK OG TILPASSET OPPLÆRING Reformer stiller opplæring overfor sin hittil største utfordring: Å sørge for at alle elever blir inkludert i det vanlige studiemiljøet. En viktig oppgave for de pedagogiske utdanningene blir å gi lærere og andre aktuelle yrkesgrupper nødvendig kompetanse for å mestre oppgaven. Høgskolen i Finnmark tilbyr i samarbeid med Samisk høgskole en yrkesrettet og forskningsbasert mastergradsutdanning som kvalifiserer for å differensiere og tilpasse opplæring for elever med forskjellige forutsetninger og bakgrunn. Høgskolene gir gjennom dette unike studiet den høyeste kompetanse på området. MASTERGRAD I REISELIV Forståelsen av reiseliv som fenomen og næring og koblingen mellom samfunn, kultur, natur og reiseliv blir stadig viktigere. Mastergradsstudiet i reiseliv er forskningsbasert og studiets fokus er svært aktuelt ved at det gir kunnskap om trekk ved reiselivet som samfunnsinvolverende næring hvordan natur og kultur kan brukes på en bærekraftig måte for næringsformål. Mastergrad i reiseliv ved Høgskolen i Finnmark er den høyeste reiselivsfaglige utdanning som i sin helhet kan tas i Norge. BEHOV FOR ETTER-/VIDEREUTDANNING? Endringer i samfunns- og næringsliv krever kompetente og fleksible medarbeidere. SEOPP Senter for oppdragsvirksomhet ved Høgskolen i Finnmark. Skreddersyr etter- og videreutdanning for bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor. Tapir Uttrykk 9509 Alta Tlf Faks Læring for livet