Hvordan er fortiden relevant for framtiden

Transkript

1 Hvordan er fortiden relevant for framtiden Hva kan vi lære av gårsdagen for å lykkes bedre i morgen Arild Jansen Professor emeritus i forvaltningsinformatikk Senter for rettsinformatikk Universitetet i Oslo Tidligere praksis - Utviklingsarbeid (programutvikling, Internet,..) - Datapolitikk i forvaltning - Undervisning & forsking : IKT og distriktsutvikling - Undervisning & forskning: IKT og endringer i forvaltning

2 Temaer Fra datasentraler til informasjonssystemer Hvordan arven fra Von Neuman, Alan Turing og Ole Johan Dahl fortsatt påvirker sosiale medier Hva Kristen Nygaard har betydd for dagens automatiserte skattesystemer Internet: Fra pakkeveksling til sosiale medier Hva er «god nok» eller hvorfor det beste kan være det godes fiende Hvorfor [informasjons]infrastrukturer ikke er datasystemer Infrastrukturer har alltid en installert base Hvorfor interessemotsetninger ikke kan (skal) løses Konflikter gir bedre systemer og mer kunnskap

3 Slikt begynte det i 1957/58 Datamaskinen Emma er startklar 3

4 EMMA en trang fødsel! 5. april 1956 EMMA AL (Elektronisk Matematikk-maskin) etablert: Ønsket å anskaffe en IBM 650 for blant å beregne skatt Men Finansdepartementet var skeptisk, fordi Statens Rasjonaliseringsdirektorat hadde konstatert at De opplysninger som er lagt fram for R-direktoratet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av lønnsomheten av de utgifter det her er snakk om Våren 1958 : EMMA beregner skatt av årets inntekt Einar Rose (norsk revyartist) uttaler indignert at man har den freidighet å oppkalle en elektronisk datamaskin etter min kone, og endog erklære at Emma står til disposisjon for hele landet Kommunesektoren var altså først ute med å ta i bruk EDB i forvaltningen er det fortsatt i teten? 4

5 Hva slags datamaskin var dette Datamaskinen basert på magnetiske komponenter Roterende trommehukommelse med opp til 4K memory Hullkort og magnetiske band Men mer viktig var datatiden forståelse av en datateknologien Et objektivt, analytisk, rasjonelt perspektiv: von Neumann, Turing, Dahl Problemet løses ved top/down dekomposisjon and klassifikasjon, funksjonell analyse Løsningen beskrives først ved å utvikle en presis algoritme, som kan oversettes til et datamaskinprogram Typiske programmeringsspråk er Fortran, Algol, senere Simula, C, Pascal (Slutt)Brukeren var usynlig/ukjent under utviklingsprosessen - hvilke konsekvenser fikk det for systemløsningen?

6 Men datamaskinen ble tatt i bruk for nye bruksmåter Introduksjonen av administrativ databehandling og gradvis minimaskiner i kontorlandskapet innebar en ny forståelse : Fra datamaskiner til informasjonssystemer Fra datasentraler til sluttbruker omgivelser * * 6

7 Forhold mellom organisasjon, informasjonssystem og (automatisert) datasystem Organisasjon med regelverk Informasjonssystem Automatisert datasystem Hvordan sikre at informasjonssystemet og organisasjonen kan styre og utnytte det automatiserte datasystemet 7 så langt mulig

8 Men datamaskinen ble tatt i bruk for nye bruksmåter Introduksjonen av administrativ databehandling og gradvis minimaskiner i kontorlandskapet innebar en ny forståelse : Fra datamaskiner til informasjonssystemer Fra datasentraler til sluttbruker omgivelser Automatisert datasystem 8

9 Informasjonssystemer som sosio-teknisk og samhandlende dyr Et fortolkende og subjektivt perspektiv (Thorsrud, Nygaard,..) Systemutviklingsstrategier endres fra analytisk top/down til evolusjonær og eksperiment prosesser, prototyping.. Bohms Spiral model» Den skandinaviske tradisjonen med fokus på brukermedvirkning Også focus på organisatoriske og menneskelige aspekter Menneskelig opplevelser, forståelse og refleksjon (eks: J. Weizenbaum (Eliza), Stein Bråten (sosial og kulturell integrasjon) Også et politisk perspektiv (makt versus demokrati (Bratteteig og Bjerknes, Dahlbom and Mathiassen,..) Håndtere interessemotsetninger hvem som har makt (eks:, ulike strategier for automatisering kompetanseoppbygging eller Men hvor mye av denne kunnskapen og erfaringer blir brukt i utviklingen av dagens IKT-løsninger?

10 E-forvaltning i Norge : 60 år og godt voksen et kjapt tilbakeblikk? 1958: EDB-maskiner inn i ligningsarbeidet 1964: Personnummer (under Folketrygden) vedtatt innført Jern- og metallarbeider-prosjektet Kristen Nygaard : Løsøreregistret i Brønnøysundregistrene (BRREG) : Innføring av Infotrygd og Nortrygd, SOFA, TVINN 1983: Fagforeningene snur i synet på innføring av EDB i forvaltningen : FLID (Skatt) 1999: Sjølmelding over Internett :Tress90 Norges «største prosjekthavari»?? : Altinn, MinSide, Første Digitaliseringsrundskriv Digitalt førstevalg.. Mye annet kunne vært nevnt 10

11 FLID-prosjektet: Sosio-teknikkens gjennombrudd i offentlig forvaltning? FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk IT-basert sverktøy i ligningsarbeidet Fase Periode Hensikt Oppgave FLID-prosjektet: Utvikling/ utprøving FLID-prosjektet: Gjennomføring Langsiktig systemplanlegging Omstillingsoppfølging Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likning- og folkeregisterkontor Gjennomføring av edb-anskaffelse og innføring og omstilling av alle landets likning- og folkeregisterkontor Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret. 11

12 Hva karakteriserte FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til informatisering : Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med organisasjonene FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisasjon og prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av Skatteetaten Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten) 12

13 Eksempel på prototyping i praksis Gjennomføringsfasen Skattedirektoratet valgte å innføre edb-løsningen i tre puljer, for kunne høste erfaringer, foreta eventuelle justeringer underveis, konsentrere seg om bestemte utfordringer i hver fase og derved redusere risiko. Pulje År Antall kontor Antall arbeidspl asser Sammensetning av puljene Pulje Ca 550 Middels store og små kontor, minst ett i hvert fylke. Omfattet også prøvekontorene. Pulje Ca 1750 De størst kontorene, samt middels store kontor i alle fylker. Pulje Ca 2100 Resten av kontorene. Overveiende små kontor. 13

14 Hva er databehandling og automatisering Formalisering av behandlingsregler til (entydige) algoritmer som koding til dataprogrammer Formalisering av informasjon (alle typer opplysninger mm) til entydige (kvantifiserbare) dataelementer (til sekvenser av type ) Hva er automatisering? Formalisering av alle behandlings/beslutningsregler Formalisering av alle opplysningene datagrunnlaget Automatisering (av f. eks. arbeid) innebærer standardisering av rutiner og regler, men også formalisering av opplysninger (informasjonsgrunnlaget).

15 Utviklingen av standard (informasjons)infrastrukturer Systemer for kommunikasjon har alltid vært en del av vår felles infrastruktur Framveksten av samhandlende datasystemer skapte behov for datanett og kommunikasjonsløsninger På 60 og 70-tallet manglet felles standarder: IBM-standarder (2780, 3270 ble brukt av mange andre leverandører Internet ble etter hvert en dominerende standard for (informasjons)infrastruktur men dette skjedde ikke uten mange «sverdslag»

16 Eksempler på en vellykket og et «mindre vellykket» strategi Internet prosjektet: Arpanet-prosjektet fra ca 1965 som ledet til dagens Internet basert på IP/TCP-protokollene Et alternativt prosjekt ISO/OSI (Open system Interconnection model), som resulterte i mange gode spesifikasjoner og noen forsøksvise fungerende løsninger, men som tilslutt «tapte» for Internett

17 Hva er Internett The Internet (contraction of interconnected network) is the global system of interconnected computer networks that use the Internet protocol suite (TCP/IP) to link devices worldwide. It is a network of networks that consists of private, public, academic, business, and government networks of local to global scope, linked by a broad array of electronic, wireless, and optical networking technologies Henter fra.

18 TCP/IP-modellen.. Brukertjenester TCP IP Det fysiske Nettet Modularisert og lagdelt Vekt på enkelhet, minimal funksjonalitet og standarder Fleksibelt med veldefinere grensnitt, tjenestekvalitet og funksjonalitet Skille mellom protokoll og tjeneste.

19 Noen sentrale prinsipper for bygging av Internett Lagdeling : Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering Funksjoner og tjenester atskilles i sjølstendige programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger Hver tjeneste er så enkel som mulig løser ikke alle problemene Ende-til-ende løsninger Minimal funksjonalitet i nettverket (infrastrukturen) Åpenhet og transparens Hva er motargumentene (ulempene) ved disse prinsippene

20 OSI modellen

21 Hva skiller OSI-modellen fra IP/TCP-modellen Egentlig ikke så mye, men «nok» til å bli «utkonkurrert «Også basert på lagdeling, modularisering og standardisering Men I stor grad spesifikasjonsbrevet, basert på top-down spesifikasjoner og standardisering uten lang utprøving Forsøker å ta hensyn til «alle» brukerønsker og å løse «alle problemer Resulterer i lange og krevende «forhandlinger» og likeledes meget krevende implementasjonsprosesser Mangler et installert base, og blant annet eksperimenterere utviklingsmiljø (UNIX og «Open source bevegelsen»

22 Men dagens Internet omfatter mer en TCP/IP.. Sluttbruker-løsninger: Sosiale Medier, Søke-tjenester, Multimedia Fortsatt lagdelt, men ikke WWW: HTML, XML, HTTP TCP IP Det fysiske Nettet konsekvent i topplagene Manglende standarder på toppen: sikrer innovasjon, men også mye «kaos» og innlåsningsstrategier Den største trusselen er å redusere nettnøytraliteten, dvs. at alle ikke behandles likt

23 Hva karakteriserer så en informasjonsinfrastruktur Åpen (ikke lukket, ) dvs. alle spesifikasjoner mm er tilgjengelig og veldokumentert, Felles for alle (som den er ment for) og deles av mange (kan også være et problem: spam, virus, ) Muliggjørende (enabling) Svært viktig for innovasjoner Gjennomsiktig- transparent: alle behandles i utgangspunktet likt Den filtrerer eller «skjuler» ikke noe, (i motsetning til Facebook, Google) Gir større fleksibilitet og kan sikre endringsdyktighet Sosio-teknisk konstruksjon Både tekniske, organisatoriske, økonomiske (og sosiale) faktorer Bygger på en installert base lang levetid («evigvarende?) En historie av tekniske, organisatoriske, sosiale, juridiske bindinger Kan ikke glemme fortida (spor-bredde, Querty-tastatur,..)

24 Hvordan bygger vi informasjonsinstrukturer Slik?

25 Men slik?

26 Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star peker blant på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd Dette skiller en II fra et tradisjonelle Informasjonssystemer Ikke et bestemt, avgrenset formål Kan ikke bygges basert på ensidig toppstyrt utvikling og driftes basert på sentral kontroll Standardisering etter (til dels) brukerstyrte prosesser Ubegrenset levetid og kan ikke erstattes gjennom revolusjon Ingen enkel aktør (eier) som har full kontroll

27 «Enkelt å bygge nye etasjer eller tilleggsrom Lagdeling

28 Bygg modulært etter enkle grunnprinsipper «Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at grensesnitts-regler overholdes

29 IRM informasjonsressursforvaltning Hvordan gjøre data til en felles infrastruktur? Foreslått første gang i offentlig sektor før 1970 En ambisiøst prosjekt ble lansert: Å systematisere alle viktige dataelementer i forvaltning Ble aldri igangsatt: Nye planer lansert på 1990 og tallet Ny strategi for Informasjonsforvaltning. Med orden i eget hus mener vi at den enkelte virksomhet skal ha oversikt over hvilke data den håndterer, hva dataene betyr, hva de brukes til, hvilke prosesser de inngår i, og hvem som kan bruke dem Lærdom : Det beste ble det gode fiende, eller: I kampen for å gjøre det beste ble ingen ting gjort!!

30 Hva kan vi lære av TCP/IP- tilnærmingen i arbeidet med IKT-arkitektur og informasjonsforvaltning Ha et realistisk ambisjonsnivå Starte med de enkleste gevinstene («lavt-hengende fruktene) (men innenfor rammen av en overordnet strategi ) Balansere standardisering og fleksibilitet Åpne og minimale fleksible standarder så langt mulig Foreløpige, gradvis forbedringer Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av grasrotinspirert (bottom-up) filosofi La ny løsningene vokse fram basert på eksisterende så langt mulig Både tekniske, organisatoriske og menneskelige aspekter er relevante Standarder og tekniske løsninger er fortsatt knyttet arbeidsprosesser Internet fikk gjennomslag og vokste gjennom sjølforsterkende effekter, bygget på installert base og positive eksternaliteter Men noen ganger må en bryte med fortida: «Bootstrapping» 30

31 Utviklingen av IKT-løsninger innebærer alltid å håndtere viktige perspektiver og konflikter! Analytisk Top/ down: Lukket Desentralisering Demokrati Mangfold og innovasjon Myk samordning Åpen Sterk styring Standardisering Makt Sentralisering Induktiv, bottom-up Organisatorisk og sosial /kulturelt integrasjon