Rokkansenteret ÅRSMELDING «Inni granskogen», maleri av Judy Sirks Vevle. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

Transkript

1 Rokkansenteret ÅRSMELDING 2013 «Inni granskogen», maleri av Judy Sirks Vevle. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

2 2013 I BILDER 2 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

3 Uni Research Rokkansenteret 2013 et toppår for publisering Rokkansenteret har lagt bak seg et a r med stor forskningsaktivitet og aktiv publisering av forskningsresultater av høy kvalitet og samfunnsrelevans. De fire forskningsgruppene ved senteret gjenspeiler et stort faglig mangfold og utgjør arenaer for flerfaglig forskning. En mer utførlig presentasjon av forskningsgruppene og bredden deres gis på de påfølgende sidene. Flere store prosjekter ble bragt vel i havn i året som gikk. Avslutning av den femårige satsingen på frivillighetsforskning utført av Senter for forskning pa sivilsamfunn og frivillig sektor ble markert gjennom en avslutningskonferanse i juni. Samarbeidsprosjektet mellom Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning (ISF) kan vise til en formidabel forsknings- og publiseringsaktivitet gjennom fem år, på temaer som deltakelse i frivillige organisasjoner, endringsprosesser i sivilsamfunnet og de politiske og økonomiske rammevilkårene for frivillige aktiviteter. At frivillighet er et felt der det er behov for kvalitativt god og forskningsbasert kunnskap, gjenspeiles i at det ikke lenge etter avslutningen ble utlyst nye forskningsmidler på området. På tampen av året kom den gode nyheten om at vi sammen med Oslo-miljøet får finansiering til fire nye år med frivillighetsforskning. Et annet stort prosjekt som ble avsluttet i 2013 var The Policy Ideas and Practice of Active Ageing: Political, Economical and Cultural Challenges in Europe, et prosjekt om aldringspolitikk i Europa som har involvert fem forskere ved Rokkansenteret og hatt flere internasjonale partnere. Alle har bidratt i boken The Making of Ageing Policy Theory and Practice in Europe, som gir et godt innblikk i hvordan ulike land i Europa møter utfordringer knyttet til demografisk aldring. Forskningsrådet er fortsatt Rokkansenterets største finansieringskilde. I 2013 ble porteføljen supplert med et prosjekt om hvordan vitenskapelig kommunikasjon fra forskningsinstitusjoner transformeres, oppfattes og brukes av ulike aktører som media, beslutningstakere og brukere. Senteret fikk også tilslag på et nytt prosjekt om samhandlingsreformen. Dette blir dermed ett av fire forskningsprosjekt vi gjennomfører om denne reformen (se egen presentasjon). Svært gledelig var det at vi ble tildelt forskningsrådsmidler til å forske på kjønnsbalanse på ledernivå ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Gjennom dette prosjektet fortsetter vi det gode samarbeidet med Universitetet i Bergen hvor vi i år også er blitt partner i et prosjekt om arbeidsmigrasjon og velferdsstaten. En stor begivenhet i året som gikk var sluttføringen av bokprosjektet «Norsk likestillingshistorie » knyttet til stemmerettsjubileet i Boken, som var regjeringens bidrag til stemmerettsjubileet, gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. Boken ble innkjøpt av Norsk Kulturråd, noe som er en viktig faglig anerkjennelse av et forskningsarbeid. Mange store prosjektet ble avsluttet i overgangen mellom 2012 og 2013, og dermed oppstod det en periode med mindre prosjektinndekning enn vanlig. Dette kombinert med færre relevante utlysninger gjenspeiles i driftsresultatet for 2013 som for første gang i senterets historie viser underskudd. Dette ser imidlertid ut til å være en forbigående trend og prognosen for det kommende året ser igjen positiv ut. Senteret holder fast ved sin strategi om å formidle funn fra forskningen i bøker og velrennomerte tidsskrifter. I denne årsmeldingen vil dere se at publiseringen har vært høyere enn noen gang. Senteret har også som målsetting å nå ut til et bredere publikum med sin forskning. I 2013 har forskerne vært svært aktive med forskningsformidling i media, til brukere og oppdragsgivere og i forskermiljøet. Rokkansenteret har, som følge av det økte handlingsrommet som basisbevilgningen gir, hatt gode muligheter til å satse strategisk de siste årene. Vi vil fortsette med dette gjennom å samarbeide med andre avdelinger innad i Uni Research for å utvikle de tverrfaglige tilnærmingene ytterligere. Samarbeidet med fagmiljøer og institutter ved UiB og Høyskolen i Bergen er svært bra og er et godt eksempel på nyskapende og flerfaglig forskning med gjensidig utbytte. Samarbeidet med andre forskningsinstitutter her i landet viser seg å bære frukter, det fremmer nyskaping og kvalitet i forskningen vår. Vi har også utviklet gode internasjonale nettverk. Dette skal vi jobbe for å bli enda sterkere på de kommende årene, ettersom internasjonale forskningsmidler vil komme til å utgjøre en større og større andel av den totale finansieringspotten. I 2013 hadde vi to store publikasjonsmarkeringer. Her presenterer Synnøve Bendixsen en bok hun har bidratt i. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

4 Publisering og formidling I 2013 ble det publisert 36 artikler i norske og utenlandske fagtidsskrifter med refereeordning, 39 artikler i antologier og det ble utgitt 2 monografier og 5 antologier. PUBLISERING OG FORMIDLING VED UNI ROKKANSENTERET DE SISTE TRE ÅRENE* Antall Pr. årsverk Antall Pr. årsverk Antall Pr. årsverk Forskerårsverk 42,5 39,7 38,6 Vitenskapelige artikler i periodika eller serier (ISSN-titler) 32 0, ,6 36 0,93 Vitenskapelige artikler i antologier 34 0,8 6 0, ,01 Vitenskapelige monografier ,05 Antologier 5 0,12 1 0,03 5 0,13 Fagbøker, lærebøker eller andre selvstendige utgivelser 2 0,05 7 0,18 3 0,08 Kapitler eller artikler i fagbøker, lærebøker, konferanserapporter, fagtidsskrifter ,35 3 0,08 Rapporter i egen rapportserie 20 0, ,6 10 0,26 Rapporter i ekstern rapportserie 8 0,19 5 0,13 6 0,16 Foredrag/fremleggelse av paper/poster 94 2, , ,2 Populærvitenskapelige artikler og foredrag 28 0, ,4 30 0,78 Ledere, kommentarer, anmeldelser, kronikker o.l. publisert i tidsskrift, dagspresse 31 0,73 9 0, ,52 Mediebidrag 56 1, , ,14 * Oversiktene tar utgangspunkt i publikasjoner registrert i CRISTIN (Current Research Information System in Norway). 1,2 Poenggivende publikasjonsaktivitet etter Grafen viser publisering per forskerårsverk. 1 0,8 0,6 Vitenskapelige artikler i periodika eller serier (ISSN-titler) Vitenskapelig artikkel i antologi Vitenskapelige monografier Antologier, fagbøker eller andre selvstendige utgivelser 0,4 0, STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

5 Avdelingsrådet Dekan Knut Helland, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, rådsleder Dekan Margareth Hagen, Det humanistiske fakultet, nestleder Professor Eystein Jansen, Bjerknessenteret Professor Hans-Tore Hanssen, Sosiologisk institutt Stortingsrepresentant Ruth Grung, Hordaland Direktør Marit Warncke, Bergen Næringsråd Forsker Jill Loga, ansattrepresentant Forsker Jacob Aars, ansattrepresentant Forsker Karin Monstad, ansattrepresentant (vara) Stipendiat Ivar Eimhjellen, ansattrepresentant (vara) Rokkansenterets ledelse Professor Dr.oecon. Jan Erik Askildsen var forskningsdirektør fram til 1.9., etter det var Dr.polit. Ingrid Helgøy konstituert forskningsdirektør Cand.polit. Renate S. Lien er personal- og administrasjonsleder Forskningsgrupper Demokrati, velferd og forvaltning, forskningsleder Dr.polit. Ingrid Helgøy til 1.9., etter det overtok Dr.polit. Tord Skogedal Lindén Kultur, makt og mening, forskningsleder Dr.polit. Ole Andreas Brekke Medborgerskap, migrasjon og helse, forskningsleder Dr.polit. Kari Ludvigsen Velferds- og helseøkonomi, forskningsleder ph.d. Karin Monstad Personal 2013 ble det til sammen utført 47 årsverk ved Rokkansenteret, hvorav 37,4 er forskerårsverk utført av egne ansatte, 1,2 er årsverk utført av UiB-ansatte stipendiater og 8,4 årsverk er knyttet til administrasjon og øvrig virksomhet. Det ble brukt 1,1 årsverk til forskningsgruppeledelse. Av 36 forskere i hovedstilling hadde 32 doktorgrad og 2 kompetanse tilsvarende doktorgrad. To av stipendiatene knyttet til Rokkansenteret disputerte i løpet av De fleste av forskerne har bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, økonomi og historie. Fag som antropologi, etnologi og medievitenskap er også representert. Stillingsfordelingen blant vitenskapelig ansatte i hovedstilling M K M K M K Forsker I Forsker II Post doktorer Forsker III Forskningsassistenter Stipendiater Totalt Økonomi Omsetningen ved Rokkansenteret gikk kraftig ned i 2013 og endte på kr 42,5 millioner. Nedgangen skyldes reduksjon i forskerstaben som følge av trenden med overgang til stillinger ved Universitetet i Bergen og lavere prosjektdekning enn normalt. Flere av forskerne våre har midlertidig gått over i postdoktorstillinger ved UiB og det har blitt flere ledige professorat, som flere av seniorforskerne våre er blitt rekruttert inn i. Vi har derfor ikke greid å holde samme aktivitetsnivå som tidligere, men vi er i gang med tiltak for å øke aktiviteten framover. Nærmere 60 % av prosjektinntektene våre kom fra Norges forskningsråd og internasjonale institusjoner, mens om lag 40 % er inntekter fra offentlige institusjoner. Basisbevilgningen økte fra kr 2,8 millioner i 2012 til kr 3,8 millioner i 2013, tilsvarende ca. 9 % av omsetningen. Denne bevilgningen ble brukt til strategiske satsinger og til kompetansebygging i form av frikjøp av forskningstid for bruk til publisering og artikkelskriving. For første gang leverer Rokkansenteret et negativt driftsresultat til selskapet, på kr 2,8 millioner. Underskuddet skyldes i hovedsak at vi har hatt et år med uvanlig lav prosjektinndekning, som igjen skyldes at flere store prosjekter har blitt avsluttet samtidig. Deler av underskuddet kan også forklares med at noen av prosjektene våre har hatt svært lav inntjening. Prognosene for 2014 ser bedre ut. Hovedtall fra regnskapet (tall i 1000) REGNSKAP Inntekt Lønnskostnader Driftskostnader Indirekte kostnader Sum kostnader Resultat STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

6 Disputaser I 2013 var det 2 stipendiater med tilknytning til Uni Rokkansenteret som disputerte for Ph.D.-graden. Helga Eggebø disputerte fredag 1. mars med avhandlingen The Regulation of Marriage Migration to Norway Reguleringen av ekteskapsinnvandring kjennetegnes av to motstridende utviklingstendenser: Når det gjelder familie og ekteskap har både lovverk og samfunnsnormer endret seg i retning av økt liberalisering. Men når det gjelder innvandring har hovedtendensen de siste tiårene vært innstramning og regulering. Mens ekteskap og samliv blir oppfattet som et privat spørsmål som styres av frie individuelle valg, så er innvandring til de grader et nasjonalt anliggende. På grunn av disse to motstridende tendensene er reguleringen av ekteskapsinnvandring preget av en rekke utfordringer og dilemma både for lovgivere, byråkrater i utlendingsforvaltningen og ikke minst for søkerne og deres familier. Den ene av avhandlingens tre artikler handler om kravet til økonomisk underhold, avhandlingens andre artikkel tar for seg reguleringen av proformaekteskap, og den tredje artikkelen undersøker hvordan søknader om ekteskapsinnvandring håndteres i utlendingsforvaltningen. Avhandlingen er basert på kvalitative intervjuer med søkere og deres familie, tekstanalyse av lover, lovforarbeider og stortingsdebatter, samt et kortvarig feltarbeid ved Utlendingsdirektoratet (UDI). Ingrid Müftüoglu disputerte fredag 30. august med avhandlingen Hverdagens politikk i 1970-tallets kvinnebevegelse På 1970-tallet ble tusenvis av norske kvinner og menn engasjert i kampen for å endre rådende kjønnsordninger. Kvinnebevegelsen har bidratt til omfattende forandringer både i måten vi organiserer samfunnet på og hvordan vi lever livene våre. Undertrykkelse av kvinner ble sett på som integrert i politikk, skole, arbeidsliv, hjem og generelt i måten kvinner levde livene sine på. Kampen for frigjøring foregikk derfor ikke bare som et press mot myndighetene, men også som konfrontasjoner og protester i hverdagen. Gjennom analyser av aktivistenes minner fra hverdagslivet og fortellinger fra hjemmet gjør avhandlingen rede for relasjonen mellom hverdagsliv og politikk i et av de mest myteomspunnede kapitlene i nyere norsk historie. Analysene er basert på 22 kvalitative intervjuer med aktivister i bevegelsen. I tillegg består kildematerialet av feministiske magasiner og tidsskrifter, pamfletter og møtereferat, romaner og akademiske tekster skrevet i løpet av tiåret. Avhandlingen gjør rede for hvordan kvinnene gjorde kvinnebevegelsens ideologier til sine gjennom rutiner og praksis i hverdagen. Hverdagsaksjonene fikk sitt konkrete nedslagsfelt i utformingen av omgivelsene, innredning av hjemmene og i kvinnenes påkledning. Estetiske uttrykk enten det var klær, viser, plakater eller innredning skapte tilhørighet til bevegelsen. Det var samtidig en måte å kommunisere med og påvirke omgivelsene. Lang og tro tjeneste KNUT GROVE Knut Grove ble ansatt på SEFOS i Han har vært tilknyttet arbeidslivsforskningsmiljøet, men har i de senere år jobbet mest med regionalhistorie, blant annet Eidfjords historie som kom ut i Nå er han en av forskerne som skriver regionshistorie for Hardanger. ANNE D. HOMME Anne Homme ble ansatt på SEFOS i I starten forsket hun mye på attføring, men siden 1997 har hun forsket mest på skolereformer og utdanning. Hun disputerte i 2008 med avhandlingen «Den kommunale skolen. Det lokale skolefeltet i historisk perspektiv». JACOB AARS Jacob Aars ble ansatt på SEFOS i Han har konsentrert sin forskning om kommune- og lokalpolitikk. Han disputerte i 1998 med avhandlingen «Rekruttering og personskifte i lokalpolitikken. En sammenligning av Finland og Norge». Aars var forskningsleder for gruppen «lokalstyre og demokrati» fra , og ble forsker I i STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

7 ÅRETS BØKER Hilde Danielsen (red.): Da det personlige ble politisk. Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet Forlag: Spartacus forlag I løpet av noen få hektiske år på 1970-tallet engasjerte titusener av norske kvinner og menn seg kampen for å endre den rådende kjønnsordningen. Den nye kvinnebevegelsen målbar ideer som endret det norske samfunnet. De holdninger og praksiser vi i dag har til familieliv, samliv og foreldreskap, måten de fleste i dag tenker omkring kjønnsroller og likestilling, springer ut av bevegelsene på 1970-tallet og reaksjonene på disse. Idealer og normer for hva det vil si å ha et godt og fritt liv endret seg og det samme gjorde synet på hva som er politikk og hvor grensene går mellom det private og det offentlige. Bidragsytere: Jan-Kåre Breivik, Hilde Danielsen, Tone Hellesund, Synnøve Skarsbø Lindtner og Ingrid Birce Mu ftu oglu. Bente Gullveig Alver, Teemu Sakari Ryymin, Tove Ingebjørg Fjell: Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag Forlag: Spartacus forlag Forholdet mellom vitenskapelig og alternativ medisin skaper kontrovers. Selv om folkelige behandlere som Snåsamannen blir møtt med skepsis fra vitenskapelig hold, tyr mange til alternative terapier. I spørsmål om helse, sykdom og død har menneskene alltid brukt tilgjengelige ressurser og strategier ut fra egne kulturelle og historiske forutsetninger. I denne boken diskuteres folks valg på den medisinske markedsplassen fra 1800-tallet til i dag. Kunnskap om samspillet mellom sektorene på markedsplassen åpner for nye forståelser av det som skjer i dagens helsesystem. Synnøve K.N. Bendixsen: The Religious Identity of Young Muslim Women in Berlin Forlag: Brill Denne boken er en etnografisk studie av muslimsk ungdom i Berlin og deres engasjement med islam i hverdagen. Gjennom et lengre feltarbeid med muslimske kvinner i organisasjonen MJD (Muslimsk Ungdom i Tyskland), diskuterer Bendixsen hvordan religiøs identitet blir utformet av ungdom i en urban kontekst hvor Islam blir negativt stereotypisert. Synnøve K.N. Bendixsen utforsker hvordan deltakerne diskuterer hva det innebærer å være en «god muslim», og studerer hvordan den religiøse bevegelsen er et individuelt engasjement i et kollektivt prosjekt for deltagerne. I boken diskuterer forfatteren hvordan ungdommene forholder seg til hva de opplever som diskriminering i hverdagssituasjoner, relaterer seg til religiøse autoriteter, og hvordan kjønnsidealer blir formet gjennom ungdommenes religiøse lære og praksis. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

8 Jan Heiret, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg (red.): Fortalt fortid. Norsk historieskriving etter 1970 Forlag: Pax Fortalt fortid er en analyse av norske historikeres tekster fra 1970 til i dag. Forfatterne identifiserer fortellingene som har preget kvinne- og kjønnshistorie, arbeidslivshistorie, byhistorie, økonomisk historie, vitenskapshistorie, antikk historie, jødisk historie, samisk og kvensk historie og historieverk om Norge. Fortalt fortid viser betydningen av å analysere tekster om norsk historie som fortellinger. Boka tar utgangspunkt i en diskusjon om hvorvidt norsk historieskriving er fragmentert og spesialisert eller om fagets historikere forholder seg til en grunnfortelling som integrerer og skaper enhet. Forfatterne av Fortalt fortid identifiserer flere grunnfortellinger om norsk historie, og de viser framfor alt at relasjonen mellom de ulike feltene og norgeshistorien er kompleks og mangfoldig. Hilde Danielsen, Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen: Norsk likestillingshistorie Forlag: Fagbokforlaget Kjønnslikestilling, som Norge nå eksporterer ut i verden på linje med fisk og olje, har ikke lang fartstid i Norge. Da Norge fikk en egen grunnlov i 1814, var det så selvsagt at kvinner ikke hadde stemmerett at man ikke trengte å presisere det. I 1913 fikk kvinner stemmerett på linje med menn. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Og hva har skjedd i de hundre årene etterpå, som gjør at Norge i dag kalles et likestillingsland? Norsk likestillingshistorie gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. Boken er regjeringens bidrag til stemmerettsjubileet i Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén (red.): The Making Of Ageing Policy Theory and Practice in Europe Forlag: Edward Elgar publishing Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén har redigert boken The Making Of Ageing Policy Theory and Practice in Europe. En aktuell og kritisk bok om aldringspolitikk og idégrunnlag for politiske reformer, utgitt på nivå 2-forlaget Edward Elgar Publishing. Boken er et resultat av prosjektet «The Policy Ideas and Practice of Active Ageing: Political, Economical and Cultural Challenges in Europe» ( ), finansiert av Forskningsrådets VAM-program. Boken gir innsikt i verdier og grunnlag for europeisk aldringpolitikk, forståelse av hvordan politiske ideer er institusjonelt forankret og innsyn i potensialer for konflikt. Det er begrepet «produktiv aldring» som dominerer, men også den bredere «aktiv aldrings» tilnærmingen har i noen grad fått grep om politikkutformingen i Europa. Forfatterne gir analyser av aldringspolitiske ideer, synliggjør politiske konflikter og konsensus om aldringspolitikk, og bidrar til å beskrive og analysere skiftende institusjonelle landskaper i Europa. Bidragsytere fra Rokkansenteret, i tillegg til redaktørene Rune Ervik og Tord S. Lindén er Nanna Kildal, Even Nilssen og Ingrid Helgøy. 8 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

9 Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg, Liv Johanne Syltevik (red.): Nav med brukeren i sentrum? Forlag: Universitetsforlaget «Hvordan opplever brukerne norsk velferdspolitikk?» spør forfatterne av denne boken. «Bruker» har de siste tiårene overtatt som vanlig betegnelse på folk som har kontakt med offentlige etater av ulike slag. I denne boken benyttes Navreformen som utgangspunkt for å diskutere hva som preger forholdet mellom borgerne og dagens norske velferdsstat. Hovedmålsettingen med denne boken er å bidra til økt forståelse av hvordan den norske velferdspolitikken oppleves og erfares av brukerne. Boken konsentrerer seg særlig om mottakere som har en direkte samhandling med Nav over en viss tid, som er utenfor ordinært lønnsarbeid, og som har aktiviseringskrav. Brukernes erfaringer belyses ved hjelp av et variert materiale: stortingsdebatter, surveymateriale, intervjuer, observasjon, og analysene gir innsikt i ulike sider ved det norske velferdsapparatet med brukeren som utgangspunkt. For å forstå brukerens erfaringer viser forfatterne til gamle og nye velferdsdilemma og hvordan disse utspiller seg innenfor en ny institusjonell setting. Forfatterne deltar i modulen om brukererfaringer i prosjektet Evalueringen av Nav-reformen, og boken er et resultat av denne forskningen. Johannes Bergh og Dag Arne Christensen (red.): Et robust lokaldemokrati Forlag: Abstrakt Kommunene er viktige i Norge. Det er på lokalt nivå flest innbyggere får anledning til å delta i politikken, og kommunene er kanskje den viktigste leverandøren av tjenester i vår velferdsstat. Det lokale styringsnivået spiller derfor en sentral rolle i folks hverdagsliv. Denne boken er en statusrapport for det norske lokaldemokratiet anno Valget ble gjennomført i en spesiell situasjon, bare syv uker etter at Norge var blitt rammet av et grusomt terrorangrep. Analysene viser at dette angrepet påvirket valgresultatet. Arbeiderpartiets fremgang og Fremskrittspartiets tilbakegang kan knyttes direkte til velgernes reaksjon på terroren. Boken handler også om politisk deltakelse på lokalt nivå. Den sier noe om hvem som deltar i lokalpolitikken og hvem som ikke gjør det. Et hovedfunn er at det er betydelige sosiale skjevheter i denne deltakelsen. Bidragsytere fra Rokkansenteret, i tillegg til redaktør Dag Arne Christensen, er Jacob Aars, Sveinung Arnesen og Bjarte Folkestad. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.): Den kulturelle skolesekken Forlag: Fagbokforlaget Denne boken er et resultat av et treårig forskningsprosjekt om Den kulturelle skolesekken, utført av Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i perioden Den kulturelle skolesekken kan sies å være både et kulturpolitisk og et utdanningspolitisk prosjekt. Men hva betyr ordningen for kunstnere, elever og lærere? Hvordan jobber skolene, kommunene og fylkene med Den kulturelle skolesekken? Hvordan foregår utvelgingen av det elevene skal få oppleve? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i boken Den kulturelle skolesekken, og som gir innblikk i hvordan «Skolesekken» ser ut fra forskjellige ståsteder og perspektiver. Bidragsytere fra Rokkansenteret, i tillegg til redaktør Jan-Kåre Breivik, er Anne Homme og Lise H. Rykkja. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

10 Jan Erik Askildsen takket for seg etter seks år som forskningsdirektør og noen høydepunkter har vært å få Rokkansenteret inn i den statlige basisfinansieringsordningen, samt sørge for at store prosjekter og satsninger har blitt gjennomført og fullført. Blant disse kan vi trekke fram FEMCIT, forskning på frivillighet og sivilsamfunn, og Evaluering av Nav-reformen. Den 3. september ble Askildsens avgang markert på Rokkansenteret med ansatte og gjester fra ulike samarbeidsinstitusjoner; både innad i Uni Research, fra Universitetet i Bergen og fra andre samarbeidspartnere. Da Jan Erik Askildsen overtok forskningsdirektørstolen i 2007, bestemte han seg for å gi seg selv seks år i jobben. Dette løftet holdt han, og da posisjonen som instituttleder ved Institutt for økonomi ved UiB ble tilgjengelig, stilte han til valg på den. Jan Erik Askildsen har loset Rokkansenteret trygt gjennom seks år Mange satte seg på talerlisten og talene som ble holdt synliggjorde at Jan Erik Askildsen har pleiet og styrket mange viktige nettverk og relasjoner i sin tid som forskningsdirektør. Noe som igjen har styrket Rokkansenterets flerfaglighet og unike posisjon i kultur- og samfunnsforskning. Våre to første forskningsdirektører, Jan Erik Askildsen ( ) og Kari Tove Elvbakken ( ) hadde god grunn til å juble da basisfinansieringen de hadde kjempet for var på plass i Utgivelser i Uni Rokkansenterets rapport- og notatserie RAPPORTER [ ] Ingrid Helgøy og Anne D. Homme: Ny GIV: Overgangsprosjektet - konsekvenser for skolen [ ] Nina Berven, Kari Ludvigsen, Dag Arne Christensen og Even Nilssen: Individuell plan som virkemiddel for ledelse og samordning av tjenester i kommunene [ ] Ingrid Helgøy og Anne D. Homme: Ansvar, innsats og praksis i arbeidet for bedre læringsmiljø NOTAT [ ] Espen Bratberg og Karin Monstad: Worried sick? Worker Responses to a financial shock [ ] Bastian Jantz og Simon Neby: Soft sanctioning, real relationships: Accountability, media and public sector interaction in German employment administration and Norwegian hospitals [ ] Dag Arne Christensen, Tor Midtbø, Ingrid Helgøy og Anne D. Homme: Har satsningen Bedre læringsmiljø hatt betydning for elevenes oppfatning av læringsmiljøet? Evaluering av den nasjonale satsningen Bedre læringsmiljø [ ] Simon Neby, Per Lægreid, Paola Mattei, og Mahima Mitra: Same cheat, different wrapping: DRG scandals and accountability in Germany and Norway [ ] Tom Christensen og Per Lægreid: Performance and accountability a theoretical discussion and an empirical assessment [ ] Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen: Den kulturelle skolesekken en tekstsamling [ ] Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén: Making people work longer. Comparing Norwegian and British reform processes, with a sidelong gaze to Sweden 10 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

11 Oppsving for helsetjenesteforskningen ved Uni Research Rokkansenteret: Fire nye prosjekter om samhandling og samhandlingsreformen I 2013 har vi videreført eller igangsatt fire forskningsrådsfinansierte prosjekter som utforsker samhandling mellom nivåer i helsetjenesten. Prosjektet Samhandlingsreformens konsekvenser for eldre: Pasientrettigheter, pa rørende og koordinering av tjenester ledes av Benedicte Carlsen, mens Tor Helge Holmås, Kjetil Lundberg og Karin Monstad er prosjektmedarbeidere. Temaet er konsekvenser av samhandlingsreformen for sårbare og utsatte brukergrupper. Prosjektet fokuserer på eldre pasienter som mottar helse- og omsorgstjenester og som har hatt behov for øyeblikkelig hjelp. Siden helse- og omsorgstjenester til eldre ofte involverer flere organisatoriske nivå, er dette en gruppe som samhandlingsreformen er spesielt rettet mot. Hvordan samhandling i helse- og omsorgstjenesten virker inn på spesielt sårbare grupper skal undersøkes gjennom et «mixed methods-design». En kvalitativ intervjustudie av eldre Illustrasjon: Colourbox hoftebrudd-pasienter og deres pårørende skal gjennomføres. I tillegg skal analyser av registerdata undersøke pårørendes betydning for helseutfall før og etter reformen. Et annet prosjekt som startet opp i 2013 var Providing integrated health care for older people som ledes av Benedicte Carlsen. Jacob Aars, Jan Erik Askildsen, Tor Helge Holmås, Kari Ludvigsen og Kjetil Lundberg er medarbeidere på prosjektet. Forskningstemaet er forutsetninger og konsekvenser av integrering og samordning på tvers av yrkesutøvere og institusjoner i helsesektoren, og mellom ulike sektorer på lokalt nivå. Også i dette prosjektet rettes oppmerksomheten mot eldre pasienter med hoftebrudd. Prosjektet er organisert i fire moduler. I modul 1 blir det institusjonelle rammeverket for integrerte helsetjenester utforsket gjennom å analysere nye kontrakter for samhandling mellom sykehus og kommuner. Modul 2 undersøker endringer i profesjonelle roller, samarbeid på tvers av yrkesgrupper og på tvers av lokale aktører både nasjonalt og internasjonalt. Modul 3 undersøker kliniske forløp og utfall av integrerte helsetjenester mens modul 4 konsentrerer seg om bruker-erfaringer med tjenesteytingen. Analysene baserer seg på registerdata, surveys, dokumentanalyser og intervjuer. Prosjektet Resultater av samhandlingsreformen: Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi? hadde oppstart i 2012 og utføres i samarbeid med Frischsenteret i Oslo og UiO. Karin Monstad koordinerer prosjektet ved Rokkansenteret og inkluderer medarbeiderne Tor Helge Holmås, Kamrul Islam, Egil Kjerstad, Jan Erik Askildsen og Oddvar Kaarbøe. Dette prosjektet er innrettet mot å evaluere effekter av reformen, som bedre helse, bedre helsetjenester og bedre samfunnsøkonomi. Prosjektet bygger på metoder som kan bidra til å identifisere effekter av reformen som innføres samtidig i hele landet. Ved å undersøke utviklingen til grupper som ikke omfattes av reformens virkemidler med grupper som er omfattet av reformen, kan man anslå hvordan det alternativt hadde gått med de gruppene som er omfattet. Dermed kan en også anslå hvor mye av eventuelle endringer for disse som kan skyldes reformen. Prosjektet omhandler også spørsmål knyttet til utilsiktede virkninger av reformen og problemstillinger som vil være relevante for mulige forbedringer av virkemidlene. Prosjektet vil i hovedsak bruke registerdata fra nasjonale og utenlandske kilder, men også enkelte surveydata vil bli benyttet. Cooperation in the health care sector er et prosjekt som startet opp i 2010, det vil si før samhandlingsreformen, og som vil bli sluttført i Egil Kjerstad leder prosjektet og har med seg Kamrul Islam, Tor Helge Holmås, Benedicte Carlsen, Jan Erik Askildsen og Oddvar Kaarbøe. Formålet med prosjektet er å analysere hvordan ulike samarbeidsrelasjoner mellom sykehus og de kommunale pleie- og omsorgstjenestene påvirker bruken av sykehustjenester. Prosjektet består av en kvalitativ del der det tas utgangspunkt i kommuner med høyt eller lavt forbruk av sykehustjenester. Ved hjelp av dybdestudier undersøkes det om bruk av sykehustjenester er et egnet mål på kvaliteten av samhandling mellom de to sektorene. Prosjektet omhandler også underliggende årsaker til velfungerende eller dårlig fungerende samhandling. Den andre delen av prosjektet består av kvantitative analyser. Ved hjelp av registerdata og økonometriske metoder kartlegges sammenhengen mellom bruk av sykehustjenester og ulike egenskaper ved kommunene. Slike karakteristika vil blant annet være den kommunale ressursbruken innenfor pleie- og omsorg, typen tjenester som tilbys, avstand til sykehus og hvilke former for samhandling som foregår mellom kommune og sykehus. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

12 Demokrati, velferd og forvaltning Fra workshopen som resulterte i boken The Making of Ageing Policy Theory and Practice in Europe. Forskningsgruppen Demokrati, velferd og forvaltning ledes av Tord Skogedal Lindén. Ingrid Helgøy ledet gruppen frem til høsten da hun gikk inn i stillingen som konstituert forskningsdirektør. Pågående forskning spenner vidt og omfatter evaluering av velferdsreformer og velferdstjenester, forholdet mellom rett og plikt i velferdspolitikken, valgforskning, studier av fylkeskommuner og fylkesmannsembetet, sivilsamfunn og frivillig sektor, læringsmiljø i skolen, rettsliggjøring og medborgerskap, og forskning knyttet til grunnlovsjubileet. Forskningsgruppens medlemmer har fagbakgrunn i historie, sosiologi og statsvitenskap. Prosjektinitiering og publikasjoner inkluderer som regel ulike disipliner, gjerne også i samarbeid med juridiske miljøer og medievitenskap. Flere større prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet og departementene, og som involverer mange av gruppens medlemmer, har blitt avsluttet eller gått inn i siste fase i Dette gjelder blant annet prosjekt om Ny Giv og frafall og fullføring av videregående utdanning, Ageing-prosjektet om utvikling av aldringspolitikk i forkant av store demografiske endringer, og Nav-evalueringen. I kjølvannet av disse og andre prosjekter har det også kommet en rekke publikasjoner som har bidratt til Rokkansenterets svært mange bokutgivelser i Flere av disse omtales i årsmeldingen. En av disse er The Making of Ageing Policy: Theory and Practice in Europe, Edward Elgar Publishing. Boken er foranlediget av en internasjonal workshop avholdt i Bildet over er hentet fra denne samlingen av norske, polske, tyske og irske forskere. Artikkelproduksjonen har også vært god, og er i likhet med prosjektinitiering ofte tverrfaglig og med samarbeidspartnere utenfor Rokkansenteret. I forkant av grunnlovsjubileet kom for eksempel historiker Yngve Flo og statsviter Jacob Aars med en artikkel om utviklingen av kvinnelig stemmerett, mens Even Nilssen har vært medforfatter på en artikkel i nivå 2-tidsskriftet Journal of Law and Society hvor tematikken er rettsliggjøring og medborgerskap. Tord S. Lindén snakket om prosjektet Reforming the Welfare State under Christie-seminaret. 12 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

13 Kultur, makt og mening Årets gruppetur gikk til Berlin i april. Her er noen av gruppemedlemmene avbildet foran inngangen til Humboldtuniversitetet. Fra venstre: Knut Grove, Gigliola Mathiesen Nyhagen, Ole Brekke, Sevil Su mer, Benedicte Carlsen, Hogne Lerøy Sataøen og Gry Brandser. Forskningsgruppen Kultur, makt og mening blir ledet av Ole Andreas Brekke. Forskningsprofilen til gruppen er rettet inn mot hvordan sosiale og kulturelle interesser, grupper, institusjoner og kategorier konstitueres og endres over tid. Sentrale forskningsfelt er kulturpolitikk, forholdet mellom vitenskap og samfunn, arbeid og utdanning, kjønn- og identitetspolitikk, helsepolitikk, lokal- og regionalhistorie og klima- og energipolitikk. Forskergruppen arbeider ut fra så vel internasjonale som nasjonale og regionale perspektiver, ofte med en komparativ og historisk dimensjon. Gruppen består av forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som historie, kulturvitenskap, antropologi, medievitenskap, sosiologi og statsvitenskap. Prosjektene i forskningsgruppen dekker et vidt spekter. I 2013 ble det blant annet arbeidet med norsk historieskriving etter 1970; grunnloven som nasjonalt symbol, regionshistorie for Hardanger; kulturelt diplomati og nation branding; representasjoner og fortolkninger av klimaendring; arbeids-mobilitet og kjønn; transnasjonalt entrepenørskap; og om norsk og internasjonal vannkraft- og nettutviklingspolitikk. Flere prosjekter ble også avsluttet i Forskningsprosjektet om 1970-tallets kvinnebebevegelse ble avsluttet med bokutgivelse og konferanse i mai, med bidrag fra blant annet to stipendiater tilknyttet forskningsgruppen, Ingrid Muftuoglu og Synnøve Skarsbø Lindtner. Muftuoglu disputerte i 2013, mens Lindtner står for tur i Også forskningsprosjektet om den kulturelle skolesekken, som har vært ledet av Jan Kåre Breivik, ble avsluttet i vår med utgivelse av sluttrapport og konferanse. Historiografiprosjektet om norsk historieskriving etter 1970 ble også avsluttet med bokutgivelse i 2013, der flere av historikerne i forskningsgruppen hadde bidrag. Flere nye forskningsprosjekt kom også til i 2013, blant annet om kulturarenaenes tilpasning til behov i kunstfeltene, om samhandlingsreformens konsekvenser for eldre og om forskningsformidling gjennom media. Et nytt større forskningsprosjekt om svineinfluensaepidemien og medias rolle kom også til i 2013, ledet av Benedicte Carlsen. I prosjektet, som er finansiert av helse- og omsorgsprogrammet i Forskningsrådet, skal forskerne studere hvordan den medisinske kunnskapen om svineinfluensaviruset ble fortolket gjennom media og forstått av beslutningstakere og i befolkningen generelt. Endre Tvinnereim gjestet Vestlandsrevyen 3. oktober for å snakke om kullkraft, vannkraft og kraftpriser. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

14 Medborgerskap, migrasjon og helse Oppstart av vårens workshop for nettverket «Generations, Multiculturalism and Nordic Identity». Forskningsgruppen Medborgerskap, migrasjon og helse ledes av Kari Ludvigsen. Forskningsgruppen består av forskere med bakgrunn fra mange ulike disipliner: statsvitenskap, sosiologi, antropologi, historie og kulturvitenskap. Prosjektene omhandler velferdstjenester til irregulære migranter, likestilling, frivillig organisering og medborgerskap. I tillegg er flere gruppemedlemmer involvert i forskning om politikkutforming og tjenesteorganisering i helse- og omsorgstjenestene. Forskergruppen har hatt stor publiseringsaktivitet i 2013, og står bak seks av bøkene som ble gitt ut dette året. Synnøve N.K Bendixsens bok The Religious Identity of Young Muslim Women in Berlin, publisert på Brill Academic Publishers, er en etnografisk studie basert på et lengre feltarbeid med muslimske kvinner i organisasjonen MJD (Muslimsk Ungdom i Tyskland). Boka diskuterer hvordan religiøs identitet blir utformet av ungdom i en urban kontekst. Kjetil Lundberg utga boka Nav med brukeren i sentrum sammen med Liv Syltevik og Hans-Tore Hansen fra UiB. Boka ble utgitt på universitetsforlaget, og bygger på forfatternes arbeid med evalueringen av Nav-reformen, der de gjorde kvalitative og kvantitative analyser av brukernes erfaringer i Nav-systemet. Ved siden av arbeidet med Norsk likestillingshistorie var Hilde Danielsen redaktør for boka «Da det personlige ble politisk. Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet.» Denne antologien bygger på arbeidet med et NFR - finansiert prosjekt om 1970-tallets kvinnebevegelse, og har bidrag fra en rekke forskere og stipendiater ved Rokkansenteret. Forskningsgruppas historikere bidro til to bokutgivelser: Teemu Ryymin skrev boka Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag, sammen med Bente Gullveig Alver og Tove Ingeborg Fjell fra UiB. Ryymin var også medredaktør for boka Fortalt fortid norsk historieskriving etter 1970 sammen med Jan Heiret og Svein Atle Skålevåg fra UiB. Boka har bidrag fra historikerkolleger fra Rokkansenteret og UiB, og bygger på det felles historiografiprosjektet som ble gjennomført i kjølvannet av Norges forskingsråd sin evaluering av norsk historieskriving i 2008, og som tok sikte på å samle et fragmentert historikermiljø i Bergen. Flere av forskergruppens medlemmer har vært involvert i faglige arrangementer i året som gikk. Rokkansenteret har i perioden vært norsk partner i det Nordforsk - finansierte nettverket «Generations, Multiculturalism and Nordic Identity (McGen). Nettverket har vært et tverrfaglig forum for forskere og doktorgradsstudenter som arbeider med multikulturalisme i nordiske samfunn, og hver partner har organisert et forskningsseminar med deltakelse fra PhD-studenter fra de involverte landene. Våren 2013 var turen kommet til Rokkansenteret, og kontaktpersonene for nettverket, Kari Ludvigsen og Teemu Ryymin, hadde ansvaret for å gjennomføre seminaret «Multicultural citizenship in policy and practice: Historical and contemporary perspectives.» Simon Neby er sekretariatsleder for Nettverk for organisasjonsforskning i Norge NEON, som i 2013 feiret 10-årsjubileum. Simon var med på å arrangere jubileumskonferansen i Bergen 28. og 29. november, med 160 deltakere fra hele landet. Dette nettverket og de årlige konferansene er en samlende faglig arena for norske organisasjonsforskere fra universitet, høyskoler og forskningsmiljøer. Vestlandsrevyen var inne direkte fra lanseringen av Norsk likestillingshistorie. 14 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013

15 Velferds- og helseøkonomi Frå venstre: Karin Monstad, Egil Kjærstad, Kamrul Islam, Jan Erik Askildsen og Tor Helge Holmås. Forskingsgruppa Velferds- og helseøkonomi vert leia av Karin Monstad. Samfunnsøkonomiske problemstillingar innan det helse- og velferdspolitiske feltet er dei viktigaste satsingsfelta for gruppa. Hovuddelen av forskinga ligg i skjeringsfeltet mellom helse, arbeid og trygd. Forskarane arbeider alle med kvalitative metodar, der det empiriske grunnlaget oftast er registerdata som gjev informasjon om til dømes individa sin helsestatus og bruk av helsetenester, arbeidsaktivitet, trygdestatus, demografiske og sosioøkonomiske forhold. Gruppa har bygd opp betydeleg metodekompetanse, som gjerne kan inngå i tverrfaglege prosjekt. Gruppa har etablert eit godt samarbeid med forskingsgruppa for trygdeøkonomi ved institutt for økonomi, Universitetet i Bergen, likeeins med forskarar innan samfunnsmedisin og psykologi ved Uni Helse og UiB. Forskarane i gruppa har i 2013 delteke i prosjekt saman med forskarar frå ei rekkje andre forskingsinstitusjonar og institutt (UiO, NTNU, NHH, Frischsenteret, Iris, Høyskolen i Oslo og Attføringssenteret i Rauland). Gruppa består no av 4 forskarar i full stilling, i tillegg kjem bistillingar. Professor og instituttleiar Jan Erik Askildsen, institutt for økonomi, UiB, som gjekk av som forskingsdirektør for Rokkansenteret i september 2013, er tilknytt gruppa i bistilling. Han er aktiv i fleire prosjekt. Erfaringa viser at kompetansen i gruppa er aktuell for mange ulike typar oppdrag, og eit viktig mål framover er å knyta til seg fleire forskarar. Forskingsresultata vert i all hovudsak kanaliserte gjennom vitskaplege publikasjonar i internasjonale tidsskrift. I 2013 er forskarane i gruppa registerte med 9 slike publikasjonar i Christindatabasen. Av desse er tre artiklar publiserte i tidskrift på nivå 2: i) Kurt Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume. Margins and market shares: Pharmacy incentives for generic substitution. (European Economic Review), ii) Jurgita Januleviciute, Jan Erik Askildsen, Oddvar Martin Kaarbøe; Tor Helge Holmås og Matt Sutton. The impact of different prioritisation policies on waiting times: Case studies of Norway and Scotland (Social Science and Medicine), iii) Karin Monstad, Lars B. Engesæter og Birgitte Espehaug. Waiting time and socioeconomic status an individual-level analysis (Health Economics). Forskingsprosjekta har stor tematisk spennvidde. Av prosjekt som er avslutta i 2013 kan nemnast eit NFR-prosjekt om samhandling i helsesektoren, eit prosjekt om kommunal fordeling av budsjettmidlar til medfinansiering av tenester i spesialisthelsetenesta, og kost-/ nytteanalyse av å etablera «slaghelikopter». Resultat frå effektevalueringa av Nav-reforma vil verta offentleggjorde neste år. Av nye prosjekt i 2013 kan nemnast Evaluering av individuell jobbstøtte, som er eit tiltak for å få personar med moderate/alvorlege psykiske problem inn i den ordinære arbeidsmarknaden. Prosjektet er leia av Uni Research Helse på oppdrag frå Arbeids-og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Folkehelsedagen 2013: Karin Monstad snakkar om sjukefråværet etter Terrakrisa. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

16 B Judy Sirks Vevle: Hi sio Vi har en årlig kunstutstilling i våre lokaler, som den frivillige komiteen av kunstinteresserte ansatte tar ansvar for. I 2013 var det Judy Sirks Vevles bilder som prydet våre fellesarealer. Mange av bildene hennes er studier av fjell og skog, inspirert fra hennes tid i Ålvik i Hardanger. Bildet under er fra vernissagen, Judy Sirks Vevle lengst til høyre. Judy Sirks Vevle: Smeltande fjell ROKKANSENTERET Nygårdsgaten 5, 5015 Bergen Telefon Faks E-post: rokkansenteret@uni.no 16 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013