ÅRSMELDING 2011 UNI ROKKANSENTERET 10 ÅR MED FAGLIG GLØD! 10 ÅR MED FLERFAGLIG FORSKNING

Transkript

1 10 ÅR MED FLERFAGLIG FORSKNING ÅRSMELDING 2011 UNI ROKKANSENTERET 10 ÅR MED FAGLIG GLØD! I 2011 har Uni Rokkansenteret for første gang nytt godt av en basisbevilgning. Gjennom et eget Stortingsvedtak ble det høsten 2010 bestemt at Uni Rokkansenteret skulle innlemmes i ordningen for basisfinansiering av instituttsektoren, og det ble for 2011 bevilget kr 1,5 millioner til senteret. bredde- og dybdekompetanse utvides. Samtidig kan store fagmiljøer gjøre det lettere å rekruttere og holde på forskere, og å skape faglig interessante fora. Uni Rokkansenteret holder til i Nygårdsgaten, Bergen sentrum. Illustrasjonsfoto: Fra og med 2012 blir Uni Rokkansenteret også tatt med i den resultatbaserte fordeling av basisbevilgningen, noe som på sikt er forventet å bidra til en økning i vår grunnfinansiering fra Norges forskningsråd. Innlemming i ordningen er en viktig anerkjennelse av vårt institutt, og det gir forsterkede incitamenter til å vektlegge den type aktiviteter som basisbevilgningen skal stimulere. Uni Rokkansenteret har i 2011, som i de foregående år, lagt stor vekt på å være et faglig sterkt og relevant forskningsmiljø. Vi arbeider systematisk for å styrke kompetansen ved å tilrettelegge for at forskerne skal publisere artikler i fagfellevurderte tidsskrifter og utgi bøker på et vitenskapelig høyt nivå. I 2011 ble det publisert 32 artikler i fagtidsskrifter, 34 artikler i antologier og det ble utgitt 5 antologier. Dette gir ca. 1,6 artikler per forskerårsverk. For fortsatt å kunne publisere i gode fagtidsskrifter er det viktig å få prosjekter som er faglig interessante, enten de kommer fra forskningsprogrammer i Norges forskningsråd, fra EU og andre internasjonale institusjoner eller via forskningsoppdrag for offentlige institusjoner. I mange av våre forskningsoppdrag har vi nært samarbeid med andre institutter og universitets- og høyskolesektoren. Dette er samarbeidskonstellasjoner vi finner svært fruktbare. Spesielt vil vi fremheve det nære faglige samarbeidet vi har med Universitetet i Bergen, først og fremst knyttet til Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet, men også Det juridiske fakultet. Samarbeid i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter er til stor nytte for begge parter. Dette bidrar til at det blir mer forskning til det samlete miljøet. Det blir flere ressurser å trekke på ved de enkelte forskningsoppdrag, slik at både Uni Rokkansenteret ser det som viktig å ha en bred forskerkompetanse innen samfunns- og kulturfag. Det er derfor hele tiden en sentral oppgave å vurdere satsinger innenfor nye forskningsfelt. I 2011 har vi lykkes i å utvide det faglige samarbeidet innad i Uni Research og mellom forskningsmiljøer i Bergen ved etablering av Bergen Program for Governance and Climate. Dette er et flerfaglig samarbeid mellom Uni Rokkansenteret, Uni Bjerknessenteret og Uni Miljø, og med Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og SNF. Vi ønsker gjennom denne satsingen å bli et nasjonalt miljø for samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Vår oppbygning av forskning på migrasjon representerer også et nytt forskningsfelt der Uni Rokkansenteret ønsker å markere seg sterkere fremover. Vi ser det også som svært gledelig at vi i løpet av 2011 fikk tilslag på prosjekter basert på markeringen av jubileet for kvinners stemmerett i 2013 og grunnlovsjubileet i har generelt vært et meget aktivt år for Uni Rokkansenteret. Et stort antall publiserte fagartikler og bøker, og nye og interessante prosjekter betyr at arbeidsinnsatsen har vært høy både blant forskerne og i administrasjonen. Det gjenspeiler seg i en god inndekning av tilgjengelig tid for prosjektarbeid, og i et driftsresultat som kan bidra til å styrke grunnlaget for videre faglige satsinger. Det er all grunn til å takke alle medarbeiderne ved senteret for en stor innsats! Uni Rokkansenteret går inn i det nye året som et svært aktivt institutt full av faglig glød. Det er i 2012 ti år siden Rokkansenteret ble opprettet som en sammenslåing av SEFOS og LOS-senteret. Vi har gjennom disse ti årene etablert oss som en synlig aktør innen norsk samfunnsforskning. Dette vil vi markere ved et større jubileumsarrangement den 16. mars, der utenriksminister Jonas Gahr Støre og forskere fra Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er invitert til å snakke om den nordiske velferdsmodellen, et sentralt tema for forskningen ved Uni Rokkansenteret. De neste sidene gir en oversikt over aktiviteten ved senteret i I tillegg til informasjon om regnskap og forskningsinnsats gir vi noen smakebiter fra arbeidet i de tre forskningsgruppene som danner rammen for forskningen ved senteret. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

2 AVDELINGSRÅDETS SAMMENSETNING I 2011 Professor Knut Helland, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, UiB (rådsleder) Professor Gjert Kristoffersen, dekan ved Det humanistiske fakultetet, UiB (nestleder) Professor Hans-Tore Hansen, Sosiologisk institutt, UiB Fylkesutvalgsmedlem Ruth Grung, Hordaland fylkesting Forskningsdirektør Eystein Jansen, Uni Bjerknessenteret Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Fylkesmannen i Hordaland ANSATTEREPRESENTANTER Forsker I Jacob Aars Forsker II Jill Loga VARAREPRESENTANTER Forsker II Karin Monstad Stipendiat Ivar Eimhjellen UNI ROKKANSENTERETS LEDELSE Professor dr. oecon. Jan Erik Askildsen er forskningsdirektør. Cand. polit. Renate S. Lien er personal- og administrasjonsleder. FORSKNINGSGRUPPER I 2011 Demokrati, forvaltning og velferd, forskningsleder dr. polit. Ingrid Helgøy. Kultur, teknologi og kjønn, forskningsleder dr. art. Svein Ivar Angell. Organisasjon, tjenester og helseøkonomi, forskningsleder dr. polit. Kari Ludvigsen. PERSONELL I 2011 ble det til sammen utført vel 59 årsverk ved Uni Rokkansenteret, hvorav 42,5 er forskerårsverk utført av egne ansatte, 6,4 er årsverk utført av UiB-ansatte stipendiater og 10,3 årsverk er knyttet til administrasjon og øvrig virksomhet. Av forskerårsverkene ble 0,9 brukt til forskningsgruppeledelse. I løpet av 2011 har flere av de faste forskerne midlertidig gått over i postdoktorstillinger ved UiB. Årsverkstallet har ellers vært relativt stabilt de siste årene. Av 42 forskere i hovedstilling ved Uni Rokkansenteret i 2011 hadde 38 doktorgrad og 2 kompetanse tilsvarende doktorgrad. To av forskerne i hovedstilling og to stipendiater knyttet til Uni Rokkansenteret disputerte i løpet av De fleste forskerne har bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, økonomi og historie. Fag som antropologi, etnologi, medievitenskap og juss er også representert. Tabell 1: Stillingsfordelingen blant vitenskapelig ansatte i hovedstilling ved Uni Rokkansenteret MENN KVINNER MENN KVINNER MENN KVINNER Forsker I Forsker II Post doktorer Forsker III Forskningsassistenter Stipendiater Totalt STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2011

3 ØKONOMI Omsetningen ved Uni Rokkansenteret var i 2011 på kr 50,4 millioner. Det er en økning på kr 1 million fra i fjor, men en del lavere enn tidligere år. Det ble i tillegg til den regnskapsmessig registrerte omsetning i 2011 videreformidlet kr 6,1 millioner til andre forskningsinstitusjoner knyttet til prosjekter der Uni Rokkansenteret var kontraktspartner var første året Uni Rokkansenteret mottok basisbevilgning. Den var på kr 1,5 millioner, og ble brukt til strategiske satsinger og til kompetansebygging i form av frikjøp av forskningstid til publisering og artikkelskriving. Driftsresultatet for 2011 er på kr 1,960 millioner. Dette resultatet gjenspeiler en svært god prosjektinndekning, og at senteret har god prosjektstyring og planlegging av fellesressurser. Finansinntekter blir i sin helhet tilført Uni Research, og ikke medregnet i resultatet for avdelingen. Tabell 2: Hovedtall fra regnskapet de siste 3 årene* Regnskap Inntekt Lønnskostnader Forskningsmidler til samarbeidspartnere ** Driftskostnader Indirekte kostnader Sum kostnader Resultat * Tall i hele 1000 ** Fra 2010 ble ikke lenger forskningsmidler til samarbeidspartnere regnskapsført som en del av omsetningen. Tallene for 2010 er 7,1 mill. og for ,1 mill. PUBLISERING OG FORMIDLING Tabell 3 viser publiseringer i 2011 sammenliknet med de to foregående år. I 2011 ble det publisert 32 artikler i norske og utenlandske fagtidsskrifter med refereeordning, 34 artikler i antologier og det ble utgitt 5 antologier ved Uni Rokkansenteret. Her er det bare tatt med artikler som inngår i rapporteringssystemet Cristin, og som gir grunnlag for publikasjonspoeng i instituttsektorens tellekantsystem. Dette reflekterer en meget høy publikasjonsaktivitet, og er på det nivået senteret har ligget i flere år. Det plasserer oss som et av de mest publiserende samfunnsvitenskapelige institutter i landet. Samtidig ser vi at det har vært noe nedgang i antall interne rapporter, mens det har vært en markant økning i mediebidrag som kronikker, debattinnlegg og intervjuer de to siste år. Utviklingen reflekterer at vi legger vekt på utadrettet virksomhet og deltagelse i samfunnsdebatten. Tabell 3: Publisering og formidling ved Rokkansenteret de siste fire årene* Antall Pr. årsverk Antall Pr. årsverk Antall Pr. årsverk Forskerårsverk 38,5 40,5 42,5 Vitenskapelige artikler i periodika eller serier (ISSN-titler) 31 0, , ,75 Vitenskapelige artikler i antologier 28 0, , ,80 Vitenskapelige monografier 5 0,13 0 0,00 0 0,00 Antologier 4 0,10 1 0,02 5 0,12 Fagbøker, lærebøker eller andre selvstendige utgivelser 7 0,18 0 0,00 2 0,05 Kapitler eller artikler i fagbøker, lærebøker, konferanserapporter («proceedings»), fagtidsskrifter 1 0,03 4 0,10 0 0,00 Rapporter i egen rapportserie 38 0, , ,47 Rapporter i ekstern rapportserie 7 0,18 8 0,20 8 0,19 Foredrag/fremleggelse av paper/poster 95 2, , ,21 Populærvitenskapelige artikler og foredrag 29 0, , ,66 Ledere, kommentarer, anmeldelser, kronikker o.l. publisert i tidsskrift, dagspresse 23 0, , ,73 Mediebidrag 26 0, , ,32 * Oversikten tar utgangspunkt i publikasjoner registrert i CRISTIN (Current Research Information System in Norway) STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

4 DEMOKRATI, FORVALTNING OG VELFERD Forskningsgruppen Demokrati, forvaltning og velferd ble ledet av statsviter Ingrid Helgøy. Gruppens sentrale forskningsfelt har vært styring og forvaltning, administrative reformer, sivilsamfunn, velferdsdiskurser og velferdspolitikk, politiske prosesser, samspill og demokratisk deltakelse. Bokskred Som vanlig har året vært preget av stor forskningsaktivitet og publisering. I tillegg til artikler, papers og rapporter er hele fem bøker utgitt av forskere fra gruppen og dekker flere av forskningsfeltene. Fra forskningsmiljøet på sivilsamfunn og frivillig sektor kom boken «Sosial kapital i Norge» redigert av Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard (ISF). Flere forskere ved Uni Rokkansenteret bidrar med kapitler i boken som analyserer og drøfter norsk sosial kapital i en nordisk og europeisk kontekst. I boken «Styring, organisering og ledelse i barnehagen» utgjør forskerne Ingrid Helgøy, Anne Homme og Kari Ludvigsen tre av de fem forfatterne av boken. Med grunnlag i ny, norsk empiri identifiseres og analyseres ledelses-, organiserings- og styringsordninger i lys av barnehagens nye rammebetingelser. Nanna Kildal er sammen med Helena Blomberg (Universitetet i Helsinki) redaktør av boken «Workfare and Welfare State Legitimacy», om aktiviseringstiltak og hvordan de legitimeres i utvalgte europeiske land. «Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering» er redigert av Anne Lise Fimreite, Peter Lango, Per Lægreid og Lise Hellebø Rykkja. Boken omhandler samfunnsikkerhets-arbeidet og kriseorganiseringen i praksis og hvordan og i hvilken grad man lærer av kriser og ulykker. Til slutt er Per Lægreid en av forfatterne bak boken «Government Agencies. Practices and Lessons from 30 Countries». Boken omhandler den økte fremveksten av agencies, deres historie, oppgaver og roller i styringssystemet. Workshop og dannelse i Roma Årets interne workshop ble avholdt på Instituto di Norvegia i Roma, 10. og 11. november. I to dager ble papers som omhandlet sosiale kontrakter, Nav og brukerne, policy ideer i aldringspolitikken, frivillige organisasjoner, nordområdepolitikk, bruk av kommisjoner i politikkutforming og paradokser i utdanningspolitikkens styrbarhet lagt fram og diskutert. Viktige innslag i programmet var også mat, kultur og kunstopplevelser, formidlet og kunnskapsrikt guidet av vår egen Nanna Kildal. Bak fra venstre: Kristin Strømsnes, Kjetil Lundberg, Even Nilssen, Kristian Mjåland og Jacob Aars. I midten: Ingrid Helgøy, Åsta Nordø, Rune Ervik og Dag Arne Cristensen. Fremst: Nanna Kildal, Anne Lise Fimreite, Anne Homme og Ingrid Lundeberg. Ara-Pacis, Augustus' fredstempel i Roma 4 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2011

5 KULTUR, TEKNOLOGI OG KJØNN Forskningsgruppen Kultur, teknologi og kjønn ble i 2011 ledet av historiker Svein Ivar Angell. De sentrale studiefelter for gruppen har vært politikk, sosiale bevegelser, arbeid, kjønn, familie, identitet, kunnskap, energisystemer og teknologi. Forskningsmessig vektlegges meningsdanning på individuelt og kollektivt nivå, og hvordan sosiale og kulturelle interesser, grupper, institusjoner og kategorier konstitueres. Studier av sosiale og kulturelle vilkår for makt, demokrati, medborgerskap, inklusjon og eksklusjon har vært et felles utgangspunkt for mange prosjekter i gruppen. Forskergruppen har arbeidet ut fra så vel internasjonale og komparative, som nasjonale og regionale perspektiver. Gruppen består av forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som historie, kulturvitenskap, medievitenskap, sosiologi og statsvitenskap. Prosjektene i forskningsgruppen har dekket et vidt spekter. I 2011 ble det blant annet arbeidet med kunnskapsestetikk, biopolitikk, historiografi og lokal- og regionalhistorie, grunnloven som nasjonalt symbol, norsk likestillingshistorie, forskning om demokrati og rettsstat, lokal klimatilpasning og vannkraft- og nettutviklingspolitikk. Noen av forskerne i gruppen er også tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Prosjektet Legitimacy, identity, hierarchy Strategic communication in the Hospital Sector ble sluttført i Prosjektet startet i 2007, og var finansiert av Norges Forskningsråds FRISAM-midler. Svein Ivar Angell har vært prosjektleder. Utgangspunktet for prosjektet var at offentlige organisasjoner som sykehusforetak bruker langt større ressurser på strategisk kommunikasjon enn tidligere. Dette har blitt studert i et lys av «omdømmesamfunnets» framvekst, med krav om at alle typer organisasjoner skal forvalte sitt omdømme. Dette fenomenet er nytt, både i utbredelse og ved at slike organisasjoner tidligere var innrettet mot å drive folkeopplysning og samfunnsinformasjon. To av de sentrale bidragene i prosjektet ble ferdigstilt i 2011: Hogne L. Sataøens avhandling «Frå folkeopplysning til omdømmehandtering? Om institusjonalisering og profesjonalisering av informasjons- og kommunikasjonsarbeid i norske sjukehus», som ble forsvart for PhDgraden i desember, samt boken «Substans og Framtreden: Omdømmehåndtering i offentlig sektor» (A. Wæraas, H. Byrkjeflot og S.I. Angell, red.). Av felles aktiviteter i løpet av året kan det nevnes at gruppen var på institusjonsbesøk til Institutet för framtidsstudier i Stockholm i april. Gjennom presentasjoner av hverandres forskning fikk vi knyttet faglige kontakter som kan danne grunnlag for videre samarbeid. Gruppen arrangerte også to gjesteforelesninger i I mai hadde vi et seminar med professor Anders Johansen om skriving som vitenskapelig metode. I oktober presenterte historiker Yngve Nilsen boka «Norges Handelshøyskole i 75 år», som han har forfattet sammen med Elisabeth Bjørsvik. På besøk hos Institutet för framtidsstudier i Stockholm Bak fra venstre: Knut Grove og Dag Stenvoll. I midten: Ingrid Muftouglu, Ivar Eimhjellen og Hogne Lerøy Sataøen. Fremst: Ole Brekke, Helga Eggebø, Herdis Kolle og Svein Ivar Angell. Hjalmar Brantings grav i Stockholm STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

6 ORGANISASJON, TJENESTER OG HELSEØKONOMI Forskningsgruppen Organisasjon, tjenester og helseøkonomi ble ledet av statsviter Kari Ludvigsen. Forskningsgruppen har representert stor bredde både i forhold til fagdisiplin og metodisk tilnærming. Forskerne er engasjert i en rekke større og mindre prosjekter som omfatter analyser av offentlig tjenesteyting, historisk utvikling og organisering av offentlige tjenester og helseøkonomiske problemstillinger. Mange av prosjektene studerer problemstillinger knyttet til helse og helsetjenester, som samhandling mellom tjenestenivå, bruk av retningslinjer i primærhelsetjenesten, ledelse i helseforetak, helsetjenester til irregulære migranter og evaluering av tiltak knyttet til arbeid og psykisk helse. I tillegg er flere av forskerne engasjert i prosjekt som omhandler andre felt, som historiografi, sykefravær, den kulturelle skolesekken, byhistorie og evaluering av Nav-reformen. Uni Rokkansenteret er fra høsten 2011 partner i Nordforsk-prosjektet «Generations, Multiculturalism and Nordic Identities». Et nettverk bestående av i alt seks partnere fra de nordiske land og Baltikum skal over to år arrangere seks doktorgradskurs med vekt på ulike problemstillinger knyttet til dette overordnede temaområdet. Forskningsleder Kari Ludvigsen og forsker I Teemu Ryymin koordinerer innsatsen fra Bergen. Forskningsgruppens kompetanse ble i 2011 styrket gjennom flere nyansettelser. Egil Kjerstad har doktorgrad i økonomi, og lang forskningserfaring. Han er ansatt som forsker II og har i 2011 bidratt til forskning på samhandling i helsetjenestene og bruk av kommunale omsorgstjenester. Geograf Marry-Anne Karlsen er ansatt som PhDstipendiat på prosjektet «PROVIR», og skal bidra til analyse av helsetjenester for irregulære migranter sammen med den øvrige prosjektgruppen, som består av prosjektleder, postdoktor Christine Jacobsen, postdoktorstipendiat Synnøve Bendixsen og professor dr. juris Karl Harald Søvig. Bak fra venstre: Karin Monstad, Inger Lise Teig, Kamrul Islam, Julie Riise Kolstad og Bodil Ravneberg. Fremst: Kari Ludvigsen, Benedicte Carlsen og Christine Jacobsen. Paneldiskusjon under IMER Bergens 15-årsjubileum i november. Fra venstre: Mette Andersson, Hilde Lidén, Hakan G. Sicakkan, David Ley, Susi Meret og Yngve G. Lithman. Helseøkonomi Bergen (HEB) ble avsluttet i 2011 etter 13 års virksomhet. Bildet er fra HEB og HEROs 13. nasjonale helseøkonomikonferanse i mai STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2011

7 Disputaser i 2011 I 2011 var det to ansatte ved Uni Rokkansenteret som disputerte for PhD-graden. Hogne Lerøy Sataøen har vært tilknyttet prosjektet LICHOM, ledet av Svein Ivar Angell. Helle Sjøvaag har hatt tilknytning til Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, og har siden avlevert avhandling vært ansatt ved Uni Rokkansenteret. Hogne Lerøy Sataøen disputerte fredag 9. desember for PhD-graden ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen med avhandlinga: Frå folkeopplysning til omdømmehandtering? Om institusjonalisering og profesjonalisering av informasjons- og kommunikasjonsarbeid i norske sjukehus. Temaet i avhandlinga er kommunikasjonspraksisar i norske sjukehus. Særleg blir det fokusert på sjukehuset som omdømmehandterande organisasjon. Omdømmehandtering er vurdert å vere ein av dei viktigaste organisasjonstrendane i samtida og forsking viser at sjukehusa i Noreg har blitt merksame på å pleie og byggje omdømmet og ryktet sitt. Men korleis arbeider sjukehusa for å bli omdømmehandterande? Kva oppgåver løyser informasjonsavdelingane, og kva rolle spelar dette for sjukehuset som organisasjon? Avhandlinga byggjer på intervju- og observasjonsdata og omhandlar prosessar der sjukehusa har vore gjenstand for ny tenking om leiing, kommunikasjon og omdømme. Temaet spring ut av ei interesse for dei store reformprosessane i sjukehussektoren og korleis sjukehusa gjennom dette blir prega av nye organisasjonstrendar. Helle Sjøvaag disputerte fredag 16. desember for PhDgraden ved Institutt for informasjonsog medievitenskap, Universitetet i Bergen med avhandlingen: Journalistic Ideology: Professional Strategy, Institutional Authority and Boundary Maintenance in the Digital News Market. Avhandlingen omfatter fire undersøkelser som til sammen danner en analyse av journalistikkens samfunnsoppdrag innenfor et strukturasjonsteoretisk perspektiv. F E M C I T En kvantitativ innholdsanalyse av TV 2 Nyhetskanalen ser på kanalens verdi som merkevare og på dens ideologiske og økonomiske betydning. En komparativ innholdsanalyse av terrordekning på NRK og TV 2 avdekker hvordan journalistisk metode fungerer strategisk i redaksjonens møte med amatørbidrag, mens en dokumentanalyse avdekker en økende markedslogikk i forhandlingen om TV 2s nye avtale med staten. Til slutt inneholder avhandlingen en teoretisk analyse av forholdet mellom samfunnskontrakten som journalistisk ideal og som politiskfilosofisk konsept. Gendered Citizenship in Multicultural Europe: the Impact of Contemporary Women s Movements FEMCIT-prosjektet, som var finansiert av EUs 6. rammeprogram (med delfinansiering fra NFR) var koordinert fra Uni Rokkansenteret. Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet våren (Prosjektets nettside: FEMCIT har omhandlet kvinnebevegelsens betydning for medborgerskap i dagens flerkulturelle Europa. Over 40 forskere har gjennomført komparative studier i 13 europeiske land. Prosjektet var initiert av Tone Hellesund som var faglig koordinator i første halvannet år. Sevil Sümer har koordinert prosjektet fra august 2008 til avslutningen. FEMCIT har en flerdimensjonal tilnærming til medborgerskap (citizenship) og har studert kjønn og medborgerskap med fokus på seks sentrale dimensjoner. Under hver av disse har vi sett på noen utvalgte temaer: Politisk medborgerskap: å være/føle seg representert, representasjon av etniske minoriteter Sosialt medborgerskap: barneomsorg, foreldrepermisjon Økonomisk medborgerskap: lønnsarbeid, familie/arbeid, eldreomsorg Kroppslig medborgerskap: abort, prostitusjon Multikulturelt medborgerskap: kristen og muslimsk tro, vold og rasisme Intimt medborgerskap: reproduktive rettigheter, partnerskap, seksuelle identiteter og praksiser. Prosjektets hovedfunn ble presentert på avslutningskonferansen, som fant sted ved Universitetet Oslo, 20. Januar Over 120 personer, bl.a. internasjonalt anerkjente forskere, politikere og aktivister, tok del i debatten. Femcit Manifesto med noen av de viktigste kravene fra kvinnebevegelser i dagens Europa ble også offentliggjort på konferansen. FEMCIT har levert sin avslutningsrapport til EU-kommisjonen i mars Rapporten ble evaluert av et ekstern forskerpanel, og FEMCIT ble gradert som et svært vellykket prosjekt som har nådd sine mål. Forskerne fikk særlig skryt for god fagformidling og høy kvalitet på publikasjonene. FEMCIT-funnene ble formidlet gjennom både tidskriftsartikler og bokkapitler, i tillegg til 30 rapporter publisert på prosjektets hjemmeside. Tre av FEMCIT-prosjektets faglige ledere (Beatrice Halsaa, Sasha Roseneil og Sevil Sümer) har signert en bokseriekontrakt med Palgrave Macmillan. Serien «Citizenship, Gender, Diversity» skal formidle resultater fra prosjektet i antologien «Remaking Citizenship in Multicultural Europe» (Halsaa, Roseneil, Sümer red.) som blir publisert sommeren STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING

8 B Nygårdsgaten 5, 5015 Bergen Telefon Faks UTGIVELSER I UNI ROKKANSENTERETS RAPPORT- OG NOTATSERIE NOTATER , Jacob Aars og Dag Arne Christensen: Styring og kontroll av partnerskap: De lokale Nav-avtalene , Dag Arne Christensen og Tor Midtbø: Tilfredshet med kommunale velferdstjenester: Har velferdstjenestene noe å si? , Kristian Mjåland: Frafall ved den integrerte lektor- og adjunktutdanningen ved UiB , Anne Lise Fimreite: Partnerskapet i Nav innovasjon eller «same procedure»? , Per Lægreid og Tom Christensen: Changing accountability relations the forgotten side of public sector reforms , Morten Hammerborg: Byhistorie case, byggekloss eller biografi? , Even Nilssen og Anne-Mette Magnussen: Welfare Law and the Construction of Social Citizenship , Tom Christensen og Per Lægreid: Competing principles of agency organization the reorganization of a reform , Lise H. Rykkja, Anne Lise Fimreite, Peter Lango og Per Lægreid: Antiterrortiltak mellom personvern og samfunnsvern , Haldor Byrkjeflot, Tom Christensen og Per Lægreid: Changing accountability relations in a welfare state an assessment based on a study of welfare reforms , Åsta Dyrnes Nordø: Barn og unges frivillige organisering i Hordaland fra 1999 til , Ingrid Helgøy, Nanna Kildal og Even Nilssen: Mot en spesialisert veilederrolle i Nav? En dokumentasjonsrapport , Espen Bratberg og Karin Monstad: Worried sick? Sickness absence during organizational turmoil. RAPPORTER , Bodil Ravneberg: Mellom penger og pedagogikk. Om læreres opplevelse av sykefravær i den videregående skolen , Tom Christensen: Etablering av forvaltningsenhetene og pensjonsenhetene i Nav - en gjennomtenkt reorganisering med positive effekter? , Svein Ivar Angell og Ole Andreas Brekke: Frå kraft versus natur til miljøvenleg energi? Norsk vasskraftpolitikk i eit hundreårsperspektiv. ÅRETS BØKER 8 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2011