Forskere og administrasjon ved Rokkansenteret

Transkript

1 Å r s m e l d i n g Rokkansenteret er et av de store samfunnsfaglige forskningsinstituttene i Norge. Senteret har en forskerstab med høy kompetanse, der tilnærmet alle forskere har doktorgrad. I tillegg er flere doktorgradsstipendiater tilknyttet Rokkansenteret. Det ble i 2008 produsert seks ferdige doktorgrader knyttet til prosjekter ved Rokkansenteret. Forskningen har et nasjonalt nedslagfelt. Et viktig formål er å frambringe kunnskap og kompetanse for viktige samfunnsområder. Med en forskning som skal ha en allmenn interesse og nytte, er det naturlig at en stor del av aktiviteten er prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd, slik tilfellet er for Rokkansenteret. Rokkansenteret har i en årrekke jobbet for å komme i posisjon til å motta en basisbevilgning som skal sikre forskningssenteret mulighet til å holde på og videreutvikle den faglige kompetansen. Vi har nå et godt håp om at det langsiktige arbeidet skal ende med at Rokkansenteret får en basisbevilgning på lik linje med andre forskningssentre i den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren. I budsjettinnstillingen til Stasbudsjett 2009 fra Kirke-, Rokkansenteret holder til Stein Rokkans hus i Nygårdsgaten 5 Forskere og administrasjon ved Rokkansenteret utdannings- og forskningskomiteen gav alle de politiske partier uttrykk for at Rokkansenteret og tre andre institutter burde innlemmes i ordningen med basisbevilgning, uten at dette lot seg gjøre for Denne klare politiske uttalelsen var basert på Norges forskningsråd sin faglige vurdering av instituttene. Hovedstyret i Norges forskningsråd har siden gjort vedtak om at de fire aktuelle instituttene bør innlemmes fra 2010, med en spesifisert plan for opptrapping av bevilgning over tid. Midler for å bli innlemmet i ordningen må bevilges av de relevante departement, for Rokkansenteret sitt vedkommende er det Kunnskapsdepartementet. Vi har all grunn til å tro at de faglige og politiske veldig klare uttalelser som nå er kommet, blir fulgt opp slik at Rokkansenteret og de tre andre kvalifiserte institutter blir tatt inn i ordningen med basisbevilgning. Forskningsinstituttene er en viktig del av det norske forskningssystemet. De samfunnsvitenskapelige instituttene bidrar med en betydelig innsats i anvendt forskning på viktige samfunnsområder. Basisbevilgningen skal gi instituttene det nødvendige grunnlaget for å utvikle den nødvendige kompetansen til å bidra med forskningsbasert kunnskap. Vi synes det er gledelig at man nå legger opp til en ordning som er slik at kvalifiserte institutter får sjanse til å bidra på like vilkår. Det er bra for en målsetting om å skape mest mulig forskning av høy kvalitet, og det gjør at forskerne får like vilkår til å konkurrere om forskningsmidler fra Norges forskningsråd, EU og andre kilder.

2 Om Rokkansenteret Rokkansenteret er en av avdelingene i Unifob AS. Avdelingene i Unifob AS er faglig, administrativt og økonomisk selvstendige forskningsenheter. Rokkansenteret har et eget avdelingsråd som oppnevnes av styret i Unifob AS. Avdelingsrådet har en strategisk rolle. Det drøfter og gir anbefalinger om hovedlinjene i den faglige aktiviteten, og det gir anbefaling om budsjett, årsmelding og regnskap til styret i Unifob AS. Rådet skal bidra til godt samarbeid mellom Rokkansenteret og fagmiljøene ved Universitetet i Bergen. I 2008 ble det oppnevnt nytt avdelingsråd for perioden 2008 til Avdelingsrådets sammensetning i 2008: Professor Alf Erling Risa, dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet (rådsleder) Professor Gunnstein Akselberg, dekan ved det humanistiske fakultet (nestleder) Professor Hans-Tore Hanssen, Sosiologisk institutt Kommunalråd Ruth Grung, Bergen kommune Forskningsdirektør Eystein Jansen, Bjerknessenteret Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Fylkesmannen i Hordaland Forsker Benedicte Carlsen, representant for de ansatte Forsker Bodil Ravneberg, representant for de ansatte Vararepresentanter for de ansatte: Forsker Lise Hellebø Rykkja Forsker Svein Atle Skålevåg Rokkansenterets ledelse Dr.oecon Jan Erik Askildsen er forskningsdirektør ved Rokkansenteret. Cand. polit. Renate S. Lien er leder av administrasjonen. Forskningsgrupper i 2008 Demokrati, forvaltning og velferd, forskningsleder dr. polit. Ingrid Helgøy. Kultur, teknologi og kjønn, forskningsleder dr. art. Svein Ivar Angell. Organisasjon, tjenester og helseøkonomi, forskningsleder dr. polit. Kari Ludvigsen (overtok etter forskningsleder Svanaug Fjær i desember). Regnskap Rokkansenteret hadde 48 mill. kr. i omsetning i Det er en nedgang fra 2007 på 4 mill. Lønnskostnader er imidlertid noe høyere enn året før, slik at det er driftsutgifter som er redusert. Det er et regnskapmessig overskudd på driften i 2008 på kr Tabell 1: Hovedtall fra regnskapet de siste 3 årene Regnskap Inntekt Lønnskostnader Kjøp av forskning fra andre Driftskostnader Indirekte kostnader Sum Kostnader Resultat Egenkapital Personell Ingrid Helgøy, Svein Ivar Angell, Kari Ludvigsen, Renate Storetvedt Lien, Jan Erik Askildsen I 2008 ble det til sammen utført 55,8 årsverk. Det har vært en gradvis nedgang i årsverk siden 2005 da det til sammenligning ble utført 73,4 årsverk. Reduksjonen skyldes først og fremst at forskere som har sluttet i perioden ikke er erstattet med nye. Nyrekruttering de siste årene har vært vanskelig både med bakgrunn i den generelle arbeidsmarkedssituasjonen, og ved at det i en periode har vært få utlysninger fra forskningsprogram i NFR innenfor programområder som tradisjonelt er sentrale for Rokkansenteret. En annen forklaring er at universitetsinitierte prosjekter som tidligere naturlig ville blitt lagt til Rokkansenteret, ikke lenger vil bli det pga. av nytt lovverk fra 2008 som regulerer universitetenes forhold til randsonen. Det er også utført færre årsverk knyttet til felles administrasjon i perioden. Rokkansenteret forventer økning i aktivitet og årsverk fra 2009.

3 Innenfor fellesbudsjettet er det brukt 1 årsverk til forskningsledelse, i tillegg til forskningsdirektøren. Av 55,8 årsverk i 2008 var 45,9 forskerårsverk (inkludert forskningsledelse), 6,2 årsverk gikk til felles administrasjon og 3,7 årsverk ble brukt til prosjektadministrative oppgaver. Tabell 2 viser stillingsfordelingen blant vitenskaplig ansatte i hovedstilling ved Rokkansenteret. Engasjementer på mindre enn 3 måneder inngår ikke. Administrasjonen ved Rokkansenteret Tabell 2: Forskere i hovedstilling ved Rokkansenteret i 2008 Forskerstillinger Menn Kvinner Menn Kvinner Forsker I Forsker II Forsker III Post doktorer* Forskningsassistenter Stipendiater Total * To av kvinnene i forsker II stillingene arbeider med post doktor prosjekt Av 30 fast ansatte forskere i 2008, hadde 28 doktorgrad og 2 kompetanse tilsvarende doktorgrad. Tre av de fast ansatte forskerne og tre stipendiater knyttet til prosjekter ved Rokkansenteret disputerte i løpet av De fleste forskerne har bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, økonomi og historie. Fag som antropologi, etnologi, nordisk, litteraturvitenskap, medisin, juss og filosofi er også representert. I løpet av 2008 hadde 22 personer, 5 kvinner og 17 menn, bistilling ved Rokkansenteret som engasjementer finansiert av prosjektbevilgninger. Til sammen ble det utført 4,7 årsverk i disse bistillingene. Tolv av disse hadde hovedstilling ved UiB, fem hadde hovedstilling ved annet universitet/høyskole, tre hadde hovedstilling ved utenlandske universiteter og to hadde hovedstilling ved annet forskningsinstitutt. Publisering og formidling Selv om forskerårsverket har gått ned de senere årene, har Rokkansenteret opprettholdt, og faktisk økt publiseringen. Det er spesielt gledelig at publisering i internasjonale tidsskrift har gått opp i Dette er en viktig del av oppfølgingen av Rokkansenterets strategi og er et tema med stor oppmerksomhet. Konkrete tiltak for styrket publisering gjennomføres. Det er fortsatt et mål at omfanget av publiseringen skal øke, og at mer av forskningens resultater skal formidles internasjonalt. Flere av forskerne er også svært aktive i mer populær formidling av forskningsresultater gjennom TV, radio og i aviser. Det skal vi fortsette med, siden mye av vårt arbeide har umiddelbar interesse for flere enn forskere, og kan bringe inn ny forskningsbasert viten i aktuelle debatter. Tabell 3: Publisering ved Rokkansenteret de siste tre årene Publisering Publikasjonsantall Publikasjonsprosent* Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift ,39 0,42 0,50 Vitenskapelige artikler i nasjonale tidsskrift ,16 0,17 0,20 Bøker ,10 0,11 0,09 Doktorgradsavhandlinger ,07 0,04 0,13 Kapitler i artikkelsamling etc ,40 0,57 0,61 Rapporter i egen serie ,49 0,53 0,87 Foredrag/ framlegging av paper ,80 3,03 2,55 Populærvitenskapelige artikler og foredrag ,58 0,63 0,52 Ledere, kommentarer, kronikker etc ,46 0,52 0,46 Mediebidrag (intervju, programdeltakelse etc.) ,65 0,61 0,74 * Antall publikasjon per forskerårsverk

4 Glimt fra aktiviteten i de fire forskningsgruppene Her presenteres noen glimt fra hver av de fire forskningsgruppene ved Rokkansenteret. Rokkansenteret har samfunns- og kulturforskning som forskningsområder. Nedenfor presenteres noe av den faglige aktiviteten i 2008 innenfor hver av de tre forskingsgruppene Demokrati, forvaltning og velferd, Kultur, teknologi og kjønn, og Organisasjon, tjenester og helseøkonomi. De tre forskningsgruppene er resultat av en intern omorganisering i Nærmere informasjon om forskningsgruppene finnes på Kultur, teknologi og kjønn Forskningsgruppen ledes av Svein Ivar Angell. De sentrale studiefelter for gruppen er politikk, sosiale bevegelser, arbeid, kjønn, familie, identitet, rett, kunnskap og teknologi. Forskningsmessig vektlegges meningsdanning på individuelt og kollektivt nivå, og hvordan sosiale og kulturelle interesser, grupper, institusjoner og kategorier konstitueres. Studier av sosiale og kulturelle vilkår for makt, demokrati, medborgerskap, inklusjon og eksklusjon er et felles utgangspunkt for mange prosjekter i gruppen. Forskergruppen arbeider ut fra så vel internasjonale og komparative, som nasjonale og regionale perspektiver. Gruppen består av forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som historie, kulturvitenskap, nordistikk, medievitenskap, sosiologi og statsvitenskap. Deler av forskningsgruppen Kultur, teknologi og kjønn Det har vært en stor aktivitet i forskningsgruppen i I april avviklet gruppen sitt årlige internseminar. Tilholdsstedet var Centre De Cooperation Franco-Norveigienne en Sciences Sociales et Humaines («Senter for fransk-norsk forskningssamarbeid innen samfunnsvitenskap og humaniora») i Paris. Det som først og fremst har preget gruppeaktiviteten i året som har gått, er en enda sterkere konsolidering av kjønnsforskningen. I løpet av året ble gruppen utvidet med to phd.-stipendiater og én postdoktorstipendiat som arbeider med kjønnsforskning. Statsviter Gry Brandser fikk tildelt personlig postdoktorstipend fra NFR-programmet «Kulturell verdsetting» på prosjektet «Kunnskapsestetikkens tvetydige kjønn». Dette prosjektet undersøker betydningen av kjønn i den tyske dannelsesetikkens teorier om individets dannelse. Ingrid Muftuoglu ble tilsatt som phd-stipendiat på prosjektet «Da det personlige ble politisk tallest kvinnebevegelse.» Muftuoglu er kulturviter og skal utføre et prosjekt der temaet er koplingen mellom politikk og estetikk i 1970-tallets kvinnebevegelse. Helga Eggebø ble i løpet av året tilsatt som phdstipendiat på prosjektet FEMCIT. Gendered Citizenship in Multicultural Europe. The Impact of contemporary Women s Movements. Eggebø er sosiolog, og skal arbeide med prosjektet «Immigration policy and intimate citizenship». I tilknyting til FEMCIT-prosjektet arbeider også Synnøve Lindtner som stipendiat.

5 Organisasjon, tjenester og helseøkonomi Forskningsgruppen ledes av Kari Ludvigsen, som overtok etter forskningsleder Svanaug Fjær i desember. Forskningen omfatter historiske studier og studier av dagens tjenesteyting med vektlegging på politikk, organisasjonsendringer, faglighet og inkluderings- og utstøtingsprosesser blant ulike grupper av brukere. I forskningen legger vi vekt på å forstå hva slags betydning det har hvilke organisasjonsteorier og kunnskapsforståelser som legges til grunn for endringer og hvilke rolle verdier og identiteter spiller i denne sammenheng. Økonomiske effekter av regulering i helsesektoren studeres spesielt. Gruppens virksomhet omfatter også studier som tematiserer politikk og nye utfordringer i offentlig tjenesteyting som følge av migrasjon og transnasjonale bevegelser. Forskningen er flerfaglig, komparativ og internasjonalt orientert. Gruppens medlemmer har bakgrunn i statsvitenskap, økonomi, sosiologi, historie og antropologi. Edinburgh-tur høsten 2008 Forskningsgruppens første felles utflukt etter omorganiseringen i 2008 gikk til Edinburgh i slutten av september. De fleste av gruppens medlemmer deltok, til sammen reiste 10 personer. Gruppen besøkte Genomic Forum ved University of Edinburgh, hvor flere av gruppemedlemmene har kontakter, og noen tidligere har hatt forskningsopphold. Gruppen benyttet Genomic Forums flotte lokaler meget sentralt i byen, og ble tatt svært godt hånd om av administrasjonen og de vitenskapelig ansatte. Opplegget var en kombinasjon av gruppeseminar og felles seminar med forskere og ledelse ved Genomics forum og Science Studies Unit ved University of Edinburgh. Første dagen ble benyttet til interne faglige presentasjoner og diskusjoner om nye satsinger i tilknytning til gruppens aktiviteter. Under oppholdets andre dag var det lunsj og felles seminar med Edinburgh-universitetets folk. Rokkansenteret og forskningsgruppens virksomhet ble presentert, og gruppen ble gjort kjent med noen av de relevante fagmiljøene i Edinburgh. Det var i tillegg faglige innlegg med prosjektpresentasjoner fra Rokkanforskere og Edinburgh-forskere. Deler av forskningsgruppen Organisasjon, tjenester og helseøkonomi Turen ble en viktig faglig og sosial begivenhet for forskningsgruppen, ledet til nye initiativ og faglig integrasjon, og ga kontakt med et spennende og relevant forskningsmiljø. Helse- og medisinhistorisk workshop i Bergen: Citizens, Courtrooms, Crossings Den sjette internasjonale workshop i helse- og medisinhistorie, som vanlig arrangert i samarbeid mellom AHKR (ved Det humanistiske fakultet) og Rokkansenteret, samlet i dagene april 31 forskere, de fleste historikere, fra Sverige, Norge, Danmark, Storbritannia, Spania, USA, Australia og New Zealand. Som tidligere hadde også årets workshop et tredelt program: I den første sesjonen «Health and Citizenship» ble relasjonen mellom ulike forståelser av borgerskap, helse, kjønn og etnisitet diskutert, med case studies fra Nord-Norge, Skandinavia, England, Australia og New Zealand som dekker tiden fra 1800 til i dag. Den andre hovedbolken, «Travelling knowledge and science» videreførte et tema fra fjorårets workshop, med hovedvekt på hvordan vitenskapelig kunnskap, praksiser og forståelser av sykdom har historisk blitt overført, implementert og transformert. Foredragsholderne diskuterte blant annet transporten av radesyken fra den sørnorske periferien til det medisinske og politiske sentrum i København på slutten av 1700-tallet, medisinske praksiser i den dansk(norske) kolonien på de Vest-Indiske øyene fram til årene, og «vestlig» medisinsk praksis og forskning i det koloniale Afrika rundt Det tredje hovedtemaet, «Medicine in court», var viet forholdet mellom medisin og rettsvesenet, blant annet gjennom analyser av rettsmedisinske praksiser og diskurser om homoseksualitet i Norge og Sverige i første del av 1900-tallet. Som vanlig samlet workshopen både erfarne forskere og doktorgradsstipendiater til inspirerende og gode diskusjoner. Et utvalg av foredragene fra workshopen er publisert i Rokkansenterets rapportserie (Report 10/2008).

6 Demokrati, forvaltning og velferd Forskningsgruppen ledes av Ingrid Helgøy. Gruppen har bred kunnskap om politikk og forvaltning på lokalt, regionalt og statlig nivå. Gjennomgående problemstillinger er: Fokus på problemstillinger knyttet til offentlige institusjoners betydning for politikkens utforming og innhold, og samspill og konflikt mellom ulike nivåer i det offentlige styringssystemet. Et annet viktig tema er forholdet mellom fag, forvaltning og politikk. Flere forskningsprosjekter er basert på kryssnasjonal komparasjon eller omhandler internasjonale prosesser og institusjoner. Demokratiforskningen omfatter studier av folkelig deltakelse, politiske institusjoners virkemåte og relasjoner mellom politiske institusjoner og samfunn. Forvaltningsforskningen omfatter studier av administrative reformer, forvaltningsorganisering og ledelsesformer med vekt på endringsprosesser og effekter av forvaltningspolitiske tiltak. En viktig begivenhet for forskningsgruppen i 2008 var utgivelsen av boken Flernivåstyring og demokrati redigert av Ingrid Helgøy og Jacob Aars, og med bidrag fra forskerne i gruppen. Boken søker å belyse hva det har å si at offentlige beslutninger treffes i gråsonen mellom ulike forvaltningsnivåer både fra Deler av forskningsgruppen demokrati, forvaltning og velferd et styringsperspektiv og fra et demokratiperspektiv. Disse to perspektivene kan ses som gjensidig forsterkende, men de kan også stå i motsetning til hverandre. På den ene siden kan borgeres medvirkning i politikkutformingsfasen sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak og dermed øke samfunnsmessig gjennomslag. På den andre siden kan hensynet til effektivitet og handlekraft føre til at demokratiaspektet fortrenges, særlig i de tilfellene det er store interessemotsetninger involvert. Boken forener en forvaltningsforskningstradisjon med en demokratiforskningstradisjon i den hensikt å forstå konsekvensene av offentlig institusjonsutforming både for myndigheter og innbyggere. I tillegg er det et felles utgangspunkt for de fleste av artiklene at offentlig institusjonsutforming på ett styringsnivå har konsekvenser for andre nivåer, og offentlig institusjonsutforming må derfor forstås i et flernivåperspektiv. Artiklene i boken belyser et hittil lite utforsket felt flernivåstyring innenfor nasjonalstaten og bygger i hovedsak på empiriske studier av aktuelle norske forhold. Forfatterne tar for seg tema som blant annet NAV-reformen, endringer innenfor skolefeltet og kommunale selskapsdannelser. Konferanse i regi av The Nordic Centre of Excellence (NCoE): Workfare Policies and Welfare State Legitimacy Denne konferansen samlet ca 30 forskere, hovedsakelig fra de nordiske land, til plenumsforelesninger og parallelle workshops i tiden september Konferansens tema var «workfare» («work-for-your-welfare») med den vekten denne politikken legger på aktive tiltak, plikter og sanksjoner. Plenumsprogrammet besto av foredrag som bl.a. diskuterte overgangen fra en keynesiansk til en schumpeteriansk velferdsstat, den nye kontrakts- og insentivtenkningen i dagens sosialpolitikk, ulike utforminger av workfare- og aktiveringspolitikk i Europa og arbeidets utfordringer i de nordiske velferdsstater. I arbeidsgruppene diskuterte man særlig to temaer: workfare-politikkens opprinnelse og begrunnelser, og dens effekter og legitimitet. Konferansen ble arrangert av Rokkansenteret på vegne av det multidisiplinære forskernettverket innen NCoE, The Nordic Welfare State Historical Foundations and Future Challenges (NordWel) som Rokkansenteret er medlem av.

7 Fra åpningen av senteret. Innledere, f.v. kultur- og kirkeminister Trond Giske, Jan Erik Askildsen (forskningsdirektør ved Rokkansenteret), Per Selle (professor ved UiB), Tove Paule (Frivillighet Norge), Ann-Helen Bay (Direktør ved ISF), Håkon Lorentzen (forsker ved ISF) og Ann-Magrit Austenå (Røde Kors) Mye av den faglige aktiviteten ved Rokkansenteret skjer også på tvers av forskningsgruppene. I denne sammenhengen vil vi trekke fram Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og en evaluering av historikermiljøet ved Rokkansenteret. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et virtuelt senter opprettet i samarbeid mellom Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Satsningsområdet er finansiert direkte fra regjeringen, i utgangspunktet av Kultur- og kirkedepartementet. I tillegg bidrar Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Frivillighetssektoren berører problemstillinger som er ansett som viktige for flere av departementene, som er en viktig årsak til at den gradvise oppbyggingen av senteret finansieres som et spleiselag. Regjeringen, ved Kultur- og kirkeminister Trond Giske, har karakterisert dette som tidenes største satsning på frivillighetsforskning her til lands. Det er bevilget til prosjektet ved ISF og Rokkansenteret kr. 5,6 mill. i 2008 og 6,6 mill. årlig i 2009 og 2010, med en opsjon på forlengelse i to år. Bakgrunn for at satsingen kommer nå kan tilskrives at endringer i frivillighetssektoren gir et behov for å bygge opp et bredere kunnskapsgrunnlag om frivillighet. I løpet av det siste året deltok nesten 60 prosent av oss i frivillig arbeid. Det ligger svært mange årsverk i dette, beregnet til ca Det kan dermed bli kostbart for samfunnet om frivilligheten avtar, noe som synes å ha skjedd de senere år både for organisasjoner knyttet til barn og ungdom og blant kvinneorganisasjoner og kristen virksomhet. Når det gjelder frivillighetens betydning i samfunnet er imidlertid ikke bare et samfunnsøkonomisk aspekt vesentlig. Forskningsgruppen ved Rokkansenteret og ISF vil være opptatt av å belyse den sosiale funksjonen frivilligheten har. Frivillig arbeid kan gi mening og innhold i livene til en stor del av befolkningen, og det kan ligge en helsegevinst for den enkelte i dette engasjementet. I tillegg er det demokratiske aspektet vesentlig, både det at frivillige organisasjoner har en demokratiserende funksjon i forhold til det politiske apparatet, og at sektoren fungerer som en dannelsesarena. Frivillighetssektoren er på mange måter en skole i demokratiske spilleregler for en stor del av den oppvoksende generasjonen. Hoveddelen av arbeidet i prosjektet vil bestå i å skaffe en oppdatert oversikt over frivillighetslandskapet. Man vil blant annet oppdatere den internasjonale Johns Hopkins-studien som gjør at man også kan sammenligne på tvers av nasjonale grensen. En grundig kartlegging av foreningslivet i Hordaland, som også ble utført på og 90-tallet, vil være en del av dette. Utover dette vil man utføre kvalitativ forskning for å gå dypere i problemstillinger knyttet til hva som motiverer folk til å delta i frivillig arbeid og hva som er bakgrunnen for endringstrekkene innenfor sektoren. Kristin Strømsnes, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk og forsker ved Rokkansenteret, er forskningsleder for prosjektet ved Rokkansenteret. I tillegg er Per Selle, Dag Wollebæk, Jacob Aars, Tone Hellesund, Jill Loga og Dag-Arne Christensen involverte i prosjektet ved Rokkansenteret. Evaluering av Rokkan-historikarar I ei evaluering av norsk historiefagleg forsking som nyleg vart gjennomført i regi av Noregs Forskingsråd, var Rokkansenteret eitt av 11 historiefaglege fagmiljø som vart sette under lupa. I evalueringsrapporten som låg føre på vårparten, får den historiefaglege forskinga ved senteret ein positiv omtale. Utvalet legg vekt på at Rokkanhistorikarane har eit fruktbart samarbeid med andre fagdisiplinar, samstundes som dei har tette faglege kontaktar med AHKR ved Det huminsitske fakultetet ved Universitetet i Bergen. Rokkanhistorikarane utmerkjer seg òg ved at forskinga deira føregår i samsvar med klårt definerte planar, og ved at dei deltekpå velfungerande faglege arenaer. Evalueringa vart gjennomført av ei gruppe av fem historikarar frå Danmark, Finland og Sverige, leia av professor Bo Stråth ved Helsingfors universitet. I sluttrapporten slår utvalet ålment fast at historieforskinga har ein sterk posisjon i den norske offentlege debatten, at den eksterne finansieringa frå offentlege og private pengekjelder er omfattande, og at det synest vere høg etterspurnad etter akademisk, profesjonell historieskriving. Utvalet etterlyser likevel meir gjennomarbeidde forskingsstrategiar, og ynskjer spesielt ein sterkare grad av sjølvrefleksjon kring historisk metode og teori. Drøftinga bør skje i ein kritisk, tverrvitskapleg diskusjon med andre samfunns- og kulturvitskapar. I staden for å sjå tid og rom som naturgjevne, bør desse rammene problematiserast i større grad. Utvalet peikar spesielt på det den framstiller som ein noko for ukritisk bruk av nasjonalstaten som ramme kring forskinga. *

8 Returadresse: Rokkansenteret, Nygårdsgaten Bergen Samarbeid innad i Unifob og med Universitetet i Bergen Rokkansenteret er en avdeling i Unifob, som er et av Norges største forskningsselskap. Unifob er på mange måter et speilbilde av universitetet, ved at det faglig spenner over parallelle aktiviteter. Mange aktiviteter skjer også i nært samarbeid mellom ansatte ved universitetet og i Unifob. Forskningsselskapet er organisert slik at det også legger godt til rette for å ta flerfaglige forskningsinitiativ. Samtidig gis de enkelte avdelinger god anledning til å opptre selvstendig og fremme forskning basert på sin faglige profil. Imidlertid skjer det nå viktige endringer i forhold til hovedeier, Universitetet i Bergen. Unifob har fått en langt mer selvstendig og fristilt rolle enn tidligere. Det gir et behov for Unifob til å definere sin rolle klarere. Dette må skje på en slik måte at det faglige samarbeidet mellom Unifob sine avdelinger og institutter ved universitetet kan videreføres. For Rokkansenteret er det viktig at nye faglige og organisatoriske løsninger gir rom for fortsatt å være en profilert aktør innen samfunns- og kulturforskning i Norge, i nært faglig samarbeid med Universitetet i Bergen, og innen rammen av et spennende flerfaglig forskningsfelleskap i Unifob. I løpet av 2008 har Rokkansenteret tatt del i to viktige samarbeidsaktiviteter med andre avdelinger i Unifob. Senter for forskning på sykefravær og rehabilitering er et samarbeid mellom Unifob helde og Rokkansenteret. Unifob har gitt et bidrag til de to avdelinger for å bygge det opp som et nasjonalt kompetansesenter. Miljø- og klimaforskning representerer et nytt forskningsfelt for Rokkansenteret. Her er samarbeid med Unifob miljøforskning og Unifob klima viktig. Rokkansenteret og Unifob AS er nå delaktig i store samarbeidsprosjekter. Rokkansenteret har et utbredt faglig samarbeid med Universitetet i Bergen gjennom konkrete forskningsprosjekter, felles satsing på nye forskningsfelt og frikjøp og utveksling av personale for forskning, undervisning og veiledning av doktorgrads- og masterstudenter. De to parter er imidlertid finansielt uavhengige, og Rokkansenteret dekker selv sine kostnader til infrastruktur. Rokkansenteret har samarbeid med instituttene for Administrasjon og organisasjonsvitenskap, Sosiologi, Økonomi, Sammenlignende politikk og Informasjons- og medievitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Det humanistiske fakultet. Doktorgrader I 2008 var 6 disputaser knyttet til prosjekter ved Rokkansenteret. Ingrid Lundeberg Ingrid Rindal Lundeberg disputerte fredag 8. februar for dr. polit graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB med avhandlingen: «De urettmessige mindreverdige. Domstolens maktkritiske funksjon i saker om spesialundervisning». Lise Hellebø Rykkja Lise Hellebø Rykkja disputerte fredag 9. mai 2008 for dr. polit.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB med avhandlingen: «Matkontroll i Europa en studie av regulering i fem europeiske land og EU». Grethe Halvorsen Grethe Halvorsen disputerte fredag 16. mai 2008 for PhD-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB med avhandlingen: «Kompromisset om barnemat: Mellom helse, handel, rett og politikk». Anne Homme Anne Dåsvatn Homme disputerte 19. juni for dr. polit.-graden ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB med avhandlingen: «Den kommunale skolen. Det lokale skolefeltet i historisk perspektiv». Elisabeth Koren Elisabeth S. Koren disputerte 6. juni for PhD-graden ved Det humanistiske fakultet, UiB med avhandlingen: «Beskytte, forme, styrke. Helsefremmende arbeid overfor norske sjøfolk i utenriksfart med hovedvekt på perioden ». Jørn Jacobsen Jørn R. T. Jacobsen disputerte 19. september 2008 for PhD-graden ved Det juridiske fakultet, UiB med avhandlingen: «Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten».