Rokkan-nytt september 2013

Transkript

1 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt september 2013 STATUS ETTER FEM ÅRS FORSKNING PÅ SIVILSAMFUNN OG FRIVILLIG SEKTOR Før sommeren ble fem års forskning ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor feiret og presentert under en dagskonferanse i Oslo. Konferansen markerte slutten på fem produktive år og et fruktbart samarbeid mellom Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Et av forskningsresultatene fra disse fem årene er at frivilligheten nå befinner seg i en fase kjennetegnet av nettverks-samfunn og individualisert frivillighet. Tradisjonelle organisasjonsmedlemsskap er blitt mindre viktige og motivene for å delta i frivillig arbeid har endret seg. Folk engasjerer seg nå mer gjennom å gi penger til organisasjonene enn å bruke av sin egen tid på disse. Tre hovedtema for senterets forskning har vært: Deltakelse i frivillige organisasjoner Endringsprosesser i sivilsamfunnet De politiske og økonomiske rammevilkårene som danner grunnlaget for frivillige aktiviteter Kulturminister Hadia Tajik var til stede for å åpne konferansen, og understreket behovet for god og forskningsbasert kunnskap om frivillighet (foto: ISF). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har vært et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Uni Rokkansenteret i Bergen Forskningssatsningen har primært vært finansiert av Kulturdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. 22 forskere fra Bergen og Oslo har vært involvert i senterets forskning. I perioden kan senteret vise til en stor aktivitet som består av: 33 gjennomførte forskningsprosjekter 26 rapporter (fire under utarbeidelse) 32 vitenskapelige artikler 9 bøker (fire under utarbeidelse) 5 arrangerte konferanser og 13 seminarer En viktig del av konferansen var lanseringen av sluttrapporten «Frivillighet i Norge». I sluttrapporten oppsummeres de 22 forskningsrapportene som er blitt publisert i senterets rapportserie. Last ned pdf: Publikasjoner/Rapporter/2013/ Jill Loga og Åsta Dyrnes Nordø ved Uni Rokkansenteret har begge vært involvert i forskningen på sivilsamfunn og frivillig sektor (foto: ISF). FØLG OSS PÅ TWITTER! Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september 1

2 profilen Navn: Ole Andreas Brekke Tittel: Forsker II/forskningsleder Alder: 47 år Ole Brekke er forskningsleder for forskningsgruppen Kultur, makt og mening ved Uni Rokkansentret. Han er også ansattrepresentant i styret for Uni Research. Ole har vært ansatt som forsker ved senteret siden Ole Brekkes forskning har lenge vært orientert omkring forholdet vitenskap og samfunn i vid forstand, med særlig vekt på framveksten av en moderne biopolitikk og relasjonen mellom differensiering og integrasjon i det (sen-)moderne samfunnet. Denne tematikken har preget flere arbeider, og står også sentralt i doktoravhandlingen med tittelen «Formidlende institusjoner teknologivurdering som et bidrag til demokratisk styring av teknologiutvikling» (2005). Her undersøkes fremveksten av fenomenet teknologivurdering fra 1960-tallet til i dag. Gjennom to empiriske delstudier undersøkes ulike former for organisert teknologivurdering med vekt på deres mulige bidrag til å fremme sosial kommunikasjon om teknologiutvikling. I post.doc.-prosjektet «Biobanks - the status and construction of informed consent» (NFR ), var temaet den grunnleggende uvissheten om resultater som preger biobankbasert forskning, og de prinsipielle problemer dette reiser for kravet om informert samtykke. En sentral dimensjon i prosjektet var hvordan samtykkeproblematikken kan forstås innenfor ulike nasjonale reguleringsregimer og mellom ulike aktører innenfor slike nasjonale kontekster. I forskningsrådsprosjektet «From Trust to Hope the interface between science and society in late modernity» (NFR ) var temaet hvordan den nye håpsdiskursen knyttet til sentrale felt innenfor biomedisin som stamcelleforskning og regenerativ medisin har endret den politiske forståelsen av bioteknologifeltet, og potensielt kan føre til at relasjonen mellom vitenskap og samfunn endrer karakter fra en tillitsrelasjon til en håpsrelasjon. I de seinere år har Ole Brekke vært med å bygge opp en forskningsportefølje innenfor energipolitkk ved senteret. Det gjelder særlig vannkraft og nettproblematikk, der han i samarbeid med blant andre Svein Ivar Angell og Hogne Sataøen har studert utviklingslinjer i norsk vannkraftpolitikk i det 20. århundre, nettutviklingsregimer i Norge, Storbritannia og Sverige og småkraftutbygging i Hardanger på 2000-tallet. DIREKTØRSKIFTE VED UNI ROKKANSENTERET Da Jan Erik Askildsen overtok forskningsdirektørstolen i 2007, bestemte han seg for å gi seg selv seks år i jobben. Dette løftet holdt han, og da posisjonen som instituttleder ved Institutt for økonomi ved UiB ble tilgjengelig, stilte han til valg på den. Jan Erik Askildsen har loset Uni Rokkansenteret trygt gjennom seks år og noen høydepunkter har vært å få Uni Rokkansenteret inn i den statlige basisfinansieringsordningen, samt sørget for at store prosjekter og satsninger har blitt gjennomført og fullført. Blant disse kan vi trekke fram FEMCIT, forskning på frivillighet og sivilsamfunn, og Evaluering av Nav-reformen. Den 3. september ble Askildsens avgang markert på Uni Rokkansenteret med ansatte og gjester fra ulike samarbeidsinstitusjoner; både innad i Uni-systemet, fra Universitetet i Bergen og fra eksterne samarbeidspartnere. Talene som ble holdt synliggjorde at Jan Erik Askildsen har pleiet og styrket mange viktige nettverk og relasjoner i sin tid som forskningsdirektør. Dette har igjen styrket Uni Rokkansenterets flerfaglighet og unike posisjon i kultur- og samfunnsforskning. Prosessen med å finne en ny forskningsdirektøren er i gang, og det er administrerende direktør i Uni Research, Aina Berg, som er hovedansvarlig for denne prosessen. Ingrid Helgøy er utnevnt til konstituert forskningsdirektør fram til en ny forskningsdirektør er på plass. Ingrid Helgøy har vært forskningsleder for forskningsgruppen «Demokrati, velferd og forvaltning» siden Hun har også vikariert en periode som forskningsdirektør i 2011 da Askildsen hadde permisjon på grunn av et forskningsopphold. Mange ville si noen ord til den avtroppende forskningsdirektøren, blant andre (fra venstre): Arne Svindland (tidligere adm.dir. i Uni Research), Knut Helland (dekan ved SV-fakultetet og leder av avdelingsrådet ved Uni Rokkansenteret), Ruth Grung (p.t. fylkestingsrepresentant for AP og medlem av Uni Rokkansenterets avdelingsråd) og Ingrid Helgøy (konstituert forskningsdirektør), som ledet markeringen. Etter å ha ledet Uni Rokkansenteret siden 2007 har Jan Erik Askildsen nå gått tilbake til økonomene ved Universitetet i Bergen. 2 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september 2013

3 HELSEØKONOMIKONFERANSEN Helseøkonomikonferansen 2013, den femtende i rekken, ble arrangert på Solstrand Hotel & Bad utenfor Bergen den 12. og 13. mai, med 100 deltakere. Konferansen arrangeres vekselvis på Solstrand og i Osloområdet, med Helseøkonomi Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) som arrangører. Uni Rokkansenteret og HEB var ansvarlig for gjennomføring av årets konferanse, mens det er Norges forskningsråd som finansierer konferansen. Foredragene var organisert i seks temabolker, som gir et godt bilde av den ganske bredt orienterte helseøkonomiske forskningen som foregår i Norge. Professor Luigi Siciliani fra University of York innledet første dag med å presentere hovedfunn fra en nylig utkomen bok basert på et komparativt OECD-prosjekt om ventetider, «Waiting Time Policies in the Health Sector What Works?». Et av kapitlene dekker Norge, men Siciliani la i foredraget vekt på å belyse de generelle trekk ved ventetidsproblemer i en rekke OECD-land. Konferansen har en fin blanding av presentasjoner fra yngre og mer seniore forskere innen feltet. Det er derfor svært lovende for forskningen i helseøkonomi at vi hvert år får presentert nye og spennende arbeider fra forskere som ikke tidligere har deltatt her. På årets konferanse presenterte Julian Vedeler Johnsen fra Universitetet i Bergen en studie av innføring av røykeloven, «Røykeloven, mors røyking og fødselsutfall». I et arbeid sammen med Prashant Bharadwaj og Katrine Løken viser han at loven førte til at det ble født færre barn med veldig lav fødselsvekt, og færre barn ble født før termin. Resultatene er drevet av mødre som sluttet å røyke under svangerskapet som en følge av reformen, men det kan ikke påvises noen effekt av redusert passiv røyking. Jon Fiva fra Statistisk Sentralbyrå har i arbeidet «Access to Treatment and Educational Inequalities in Cancer Survival», sammen med Torbjørn Hægeland, Marte Rønning og Astri Syse, analysert betydningen av tilgang til kreftbehandling. Folk med høyere utdanning har større overlevelses-sannsynlighet ved kreft enn de med lavere utdanning. Åpning av regionale sentre for kreftbehandling førte til færre overføringer av pasienter til nasjonale behandlingsinstitusjoner. Dette gav en reduksjon i overlevelsessannsynlighet, spesielt for dem med høyere utdanning, og dermed også redusert ulikhet. Formodentlig skyldes dette lavere kvalitet på behandling ved regionale og mindre sentre. Det er også interessant at det kan påvises klare forskjeller mellom utdanningsgrupper, med relativt sett stor overlevelse blant medisinere. Fullstendig program fra konferansen, og innleggene, kan finnes på rokkan.uni.no/sites/heb. Helseøkonomikonferansen er et møtested for forskere og beslutningstakere i helsesektoren. Viktige hensikter er å presentere nyere forskning som har relevans for utforming av helsepolitikken, få reaksjoner fra helsesektoren og departement på den forskningen som pågår i helseøkonomimiljøene, og utveksling av synspunkter om aktuelle helsepolitiske spørsmål. Det har de årlige konferanser lyktes godt med. FOLKEHELSEDAGEN 2013 Sykefravær var årets hovedtema på Folkehelsedagen 12. juni. Rundt 100 personer møtte opp på Litteraturhuset i Bergen for å lære mer om både årsaker til, forebygging av og effekter av sykefravær. De forskerne som representerte Uni Rokkansenteret var Karin Monstad og Bodil Ravneberg som snakket om henholdsvis Terrakommunenes sykefravær i forkant og etterkant av krisen, og evaluering av Nav-tiltaket «Studier med støtte». Dagen ble avsluttet med en paneldebatt om sykefravær mellom Kjersti Toppe (Sp), Laila Reiertsen (Frp), Terje Breivik (V) og Tone Trøen (H). Alle foredragene og debatten finner du her: folkehelsedagen Karin Monstad Bodil Ravneberg KOMMENDE KONFERANSE: NEONKONFERANSEN 2013 Mellom høye fjell og dype daler NEON gjennom ti år! november, Bergen I år er det både ti år siden NEONnettverket ble stiftet og den tiende gangen konferansen blir arrangert. I år arrangeres konferansen av en komité med medlemmer fra Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøgskole, Samfunnsog næringslivsforskning, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste og Høgskolen i Bergen. Mer informasjon og påmelding: Politikerpanelet Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september

4 NYE BØKER Hilde Danielsen, Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen: Norsk likestillingshistorie Forlag: Fagbokforlaget Kjønnslikestilling, som Norge nå eksporterer ut i verden på linje med fisk og olje, har ikke lang fartstid i Norge. Da Norge fikk en egen grunnlov i 1814, var det så selvsagt at kvinner ikke hadde stemmerett at man ikke trengte å presisere det. I 1913 fikk kvinner stemmerett på linje med menn. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Og hva har skjedd i de hundre årene etterpå, som Hilde Danielsen intervjues av Mette Anthun gjør at Norge i Vestlandsrevyen like etter lanseringen av «Norsk likestillingshistorie ». i dag kalles et likestillingsland? Norsk likestillingshistorie gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. Boken er regjeringens bidrag til stemmerettsjubileet i De tre forfatterne er kulturforsker Hilde Danielsen, historiker Eirinn Larsen og filosof Ingeborg Owesen. Fra workshopen på Uni Rokkansenteret som ble starten for bokprosjektet «The Making Of Ageing Policy Theory and Practice in Europe». I tillegg til bergensforskerne deltar forskere fra Polen, Tyskland, Irland og Storbritannia. I tillegg inngår forskere fra Italia og Frankrike i forskergruppen. Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén (red.): The Making Of Ageing Policy Theory and Practice in Europe Forlag: Edward Elgar publishing Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén har redigert boken The Making Of Ageing Policy Theory and Practice in Europe. En aktuell og kritisk bok om aldringspolitikk og idégrunnlag for politiske reformer, utgitt på nivå 2-forlaget Edward Elgar Publishing. Boken er et resultat av prosjektet «The Policy Ideas and Practice of Active Ageing: Political, Economical and Cultural Challenges in Europe» ( ), finansiert av Forskningsrådets VAM-program. Boken gir innsikt i verdier og grunnlag for europeisk aldringpolitikk, forståelse av hvordan politiske ideer er institusjonelt forankret og innsyn i potensialer for konflikt. Det er begrepet «produktiv aldring» som dominerer, men også den bredere «aktiv aldrings» tilnærmingen har i noen grad fått grep om politikkutformingen i Europa. Forfatterne gir analyser av aldringspolitiske ideer, synliggjør politiske konflikter og konsensus om aldringspolitikk, og bidrar til å beskrive og analysere skiftende institusjonelle landskaper i Europa. Bidrag fra Uni Rokkansenterets forskere: Introducing Ageing Policy: Challenges, Ideas and Responses in Europe av Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén, Ageing Policy Ideas in the Field of Health and Long-term Care. Comparing the EU, the OECD and the WHO av Nanna Kildal og Even Nilssen, Pension Policy Recommendations of Governmental Commissions in Norway, Denmark, Germany and the UK av Tord Skogedal Lindén, Policy Paradigms and Ideological Frames in British and Norwegian Ageing Policy Processes av Rune Ervik og Ingrid Helgøy, Strategies to Meet Long-term Care Needs in Norway, the UK and Germany: A Changing Mix of Institutional Responsibility av Rune Ervik, Ingrid Helgøy ogtord Skogedal Lindén og The Making of Ageing Policy: Framing, Conceptual Ambiguities and National Policy Developments av Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén. 4 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september 2013

5 Johannes bergh og Dag Arne Christensen (red.): Et robust lokaldemokrati Forlag: Abstrakt Kommunene er viktige i Norge. Det er på lokalt nivå flest innbyggere får anledning til å delta i politikken, og kommunene er kanskje den viktigste leverandøren av tjenester i vår velferdsstat. Det lokale styringsnivået spiller derfor en sentral rolle i folks hverdagsliv. Denne boken er en statusrapport for det norske lokaldemokratiet anno Valget ble gjennomført i en spesiell situasjon, bare syv uker etter at Norge var blitt rammet av et grusomt terrorangrep. Analysene viser at dette angrepet påvirket valgresultatet. Arbeiderpartiets fremgang og Fremskrittspartiets tilbakegang kan knyttes direkte til velgernes reaksjon på terroren. Boken handler også om politisk deltakelse på lokalt nivå. Den sier noe om hvem som deltar i lokalpolitikken og hvem som ikke gjør det. Et hovedfunn er at det er betydelige sosiale skjevheter i deltakelsen. Bidrag fra Uni Rokkansenterets forskere: Valgdeltakelsen ved kommune-styrevalget 2011 av Dag Arne Christensen og Sveinung Arnesen, Fraværende velgere? Pendling og politisk engasjement av Jacob Aars, Deltakelse i riks- og lokalpolitikk: to sider av samme sak? av Jo Saglie og Bjarte Folkestad, De mange partisystemene: Lokallister og nasjonale partier i kommunestyrevalget 2011 av Jacob Aars og Dag Arne Christensen, Velgerne og kommunestrukturen: Sammenslåing, samarbeid eller begge deler? av Lawrence E. Rose, Jo Saglie og Jacob Aars og Tilfredshet med kommunale tjenester: Spiller partipolitikk noen rolle? av Dag Arne Christensen, Tor Midtbø og Jacob Aars. Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg, Liv Johanne Syltevik (red.): Nav med brukeren i sentrum? Forlag: Universitetsforlaget Hvordan opplever brukerne norsk velferdspolitikk? «Bruker» har de siste tiårene overtatt som vanlig betegnelse på folk som har kontakt med offentlige etater av ulike slag. I denne boken benyttes Nav-reformen som utgangspunkt for å diskutere hva som preger forholdet mellom borgerne og dagens norske velferdsstat. Hovedmålsettingen med denne boken er å bidra til økt forståelse av hvordan den norske velferdspolitikken oppleves og erfares av brukerne. Boken konsentrerer seg særlig om mottakere som har en direkte samhandling med Nav over en viss tid, som er utenfor ordinært lønnsarbeid, og som har aktiviseringskrav. Brukernes erfaringer belyses ved hjelp av et variert materiale: stortingsdebatter, surveymateriale, intervjuer, observasjon, og analysene gir innsikt i ulike sider ved det norske velferdsapparatet med brukeren som utgangspunkt. For å forstå brukerens erfaringer viser forfatterne til gamle og nye velferdsdilemma og hvordan disse utspiller seg innenfor en ny institusjonell setting. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.): Den kulturelle skolesekken Forlag: Fagbokforlaget Denne boken er et resultat av et treårig forskningsprosjekt om Den kulturelle skolesekken, utført av Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i perioden Den kulturelle skolesekken kan sies å være både et kulturpolitisk og et utdanningspolitisk prosjekt. Men hva betyr ordningen for kunstnere, elever og lærere? Hvordan jobber skolene, kommunene og fylkene med Den kulturelle skolesekken? Hvordan foregår utvelgingen av det elevene skal få oppleve? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i boken Den kulturelle skolesekken, og som gir innblikk i hvordan «Skolesekken» ser ut fra forskjellige ståsteder og perspektiver. Bidrag fra Uni Rokkansenterets forskere: Den Kulturelle Skolesekken: kunst, kvalitet og kontrovers av Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen, Skolesekkforvaltning krysspress og handlingsrom av Anne Homme og Lise H. Rykkja, Heftig og begeistret: Den Kulturelle Skolesekkens heiagjeng av Lise H. Rykkja og Anne Homme, Voff! Art sertifisert kunst for barn? av Jan-Kåre Breivik, Kampen om kunsten: kunstneres erfaringer av Jan-Kåre Breivik og Den Kulturelle Skolesekken: spørsmål og utfordringer av Catharina Christophersen og Jan-Kåre Breivik. Klikk her for å laste ned boken gratis: Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september

6 DISPUTAS Ingrid Birce Müftüoglu forsvarte fredag avhandlingen: Hverdagens politikk i 1970-tallets kvinnebevegelse. Ingrid Birce Müftüoglus phd-prosjekt har vært en del av forskningsprosjektet «Da det personlige ble politisk». På 1970-tallet ble tusenvis av norske kvinner og menn engasjert i kampen for å endre rådende kjønnsordninger. Kvinnebevegelsen har bidratt til omfattende forandringer både i måten vi organiserer samfunnet på og hvordan vi lever livene våre. Undertrykkelse av kvinner ble sett på som integrert i politikk, skole, arbeidsliv, hjem og generelt i måten kvinner levde livene sine på. Kampen for frigjøring foregikk derfor ikke bare som et press mot myndighetene, men også som konfrontasjoner og protester i hverdagen. Gjennom analyser av aktivistenes minner fra hverdagslivet og fortellinger fra hjemmet gjør avhandlingen rede for relasjonen mellom hverdagsliv og politikk i et av de mest myteomspunnede kapitlene i nyere norsk historie. NYE PROSJEKTER Science Communication: Actions and reactions on the 2009 swine flu outbreak Prosjektleder: Benedicte Carlsen Evaluering og omverdensanalyse av Nordisk Kulturfonds virksomhet Oppdragsgiver: Nordisk Kulturråd Prosjektleder Gry Brandser Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen Prosjektleder: Anne Marit Skarsbø, UiB Medarbeider: Sevil Sümer Ny oppgavefordeling mellom personellgrupper i helse- og omsorgssektoren; veien å gå for å sikre framtidas velferdstjenester? Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund Prosjektleder: Kari Ludvigsen Medarbeidere: Jan Erik Askildsen, Nina Berven, Tobba Therkildsen Sudmann (Høgskolen i Bergen) Samhandlingsreformens konsekvenser for eldre Prosjektleder: Benedicte Carlsen Medarbeidere: Tor Helge Holmås, Kjetil Lundberg og Karin Monstad Evaluering av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet Oppdragsgiver: Helsedirektoratet Prosjektleder: Ole-Andreas Brekke Prioritizing health care tension and interplay between legal, political, economic and perspective Prosjekt ved HiB, ledes av Anne Mette Magnussen Ledig stilling som postdoktor Det er ledig toårig stilling som postdoktor knyttet til prosjektet «Science Communications: Actions and reactions on the 2009 swine flu outbreak», ledet av Benedicte Carlsen. Elektronisk søknad via JOBBNORGE innen NYTT I RAPPORT- OG NOTATSERIEN RAPPORT : Nina Berven, Kari Ludvigsen, Dag Arne Christensen og Even Nilssen: Individuell plan som virkemiddel for ledelse og samordning av tjenester i kommunene NOTAT : Simon Neby, Per Lægreid, Paola Mattei, Mahima Mitra: Same cheat, different wrapping: DRG scandals and accountability in Germany and Norway : Dag Arne Christensen, Tor Midtbø, Ingrid Helgøy og Anne Homme: Har satsningen Bedre læringsmiljø hatt betydning for elevenes oppfatning av læringsmiljøet? Ansvarlig redaktør Konstituert forskningsdirektør Ingrid Helgøy 6 Redaksjon Synnøve K.N. Bendixsen, Bjarte Folkestad, Morten Hammerborg og Hilde Kjerland Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret september 2013