FINALE FOR FORSKNINGSPROSJEKT OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINALE FOR FORSKNINGSPROSJEKT OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN"

Transkript

1 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt mai 2013 FØLG OSS PÅ FINALE FOR FORSKNINGSPROSJEKT OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I mars ble avslutningen av det treårige forskningsprosjektet om Den kulturelle skolesekken (DKS) markert med en åpen konferanse i Bergen. Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen har gjort forskningsprosjektet på oppdrag fra Kulturdepartementet. En viktig side av dette prosjektet har vært å se på hvilke utfordringer ordningens organisatoriske oppbygging medfører. Hvor går for eksempel grensen mellom skolens og kunstnerens ansvarsområde, og hvilke utfordringer gir dette i praksis? Prosjektleder Jan-Kåre Breivik. Prosjektleder Jan Kåre Breivik understreker at prosjektet ikke er en evaluering av Den kulturelle skolesekken. Vi har forsket på hvordan DKS oppleves og erfares av ulike aktører, som for eksempel lærere, elever, kunstnere og kulturforvaltere, sier Breivik. Oppdraget har vært å få fram mangfoldet av stemmer og erfaringer for å bidra til at Den kulturelle skolesekken og dens aktører får nødvendige innspill til kompetanseheving og videreutvikling av tiltaket. Forskningen har blitt gjort av en gruppe bestående av kulturantropologer, kunst- og kulturvitere, didaktikere og statsvitere, alle med ulike fagtradisjoner, analysemåter og metodiske tilnærminger. Åtte masterstudenter har vært tilknyttet prosjektet. Studien har kombinert dokumentanalyse, kvantitativt surveymateriale, kvalitative forskningsintervju og observasjon av både prosjekter og møter mellom kunstnere og elever. Anne D. Homme og Lise H. Rykkja har forsket på organiseringen av DKS. Forskningsresultatene vil bli utgitt i Kulturrådets bokserie i løpet av våren. I tillegg er det laget en tekstsamling som utgis i Uni Rokkansenterets notatserie. Begge utgivelsene vil bli elektronisk tilgjengelig. TEMANUMMER MED JUBILEUMSFOREDRAG OM DEN NORDISKE VELFERDSMODELLEN Foredragene fra Uni Rokkansenterets jubileumskonferanse i fjor blir nå utgitt som temanummer i Tidsskrift for velferdsforskning nr Det er gledelig at vi nå kan gi flere anledning til å ta del i foredragene fra konferansen vår, sier forskningsdirektør Jan Erik Askildsen, som også fungerer som gjesteredaktør for temanummeret. Nanna Kildal som er tidsskriftets faste redaktør er en av bidragsyterne, og overlot derfor roret til forskningsdirektør og redaksjonsmedlem Askildsen. Konferansen, som hadde tittelen: Den nordiske velferdsmodellen et konkurransefortrinn eller en ulempe? ble innledet av Jonas Gahr Støre, som også innleder temanummeret. I tillegg bidrar Lars Fr. H. Svendsen, Kalle Moene, Anne Lise Fimreite og Per Selle. Vi vil jo anta at de som deltok på konferansen også vil ha glede av å lese artiklene, fortsetter Askildsen. Det er jo en stund siden jubileet, og litt av grunnen til at utgivelsen kommer først nå er at tidsskriftet har hatt mange trykkeklare artikler som har måttet gå foran i køen. Vi har jo egentlig et luksusproblem når det er så mange som vil på trykk i tidsskriftet vårt, avslutter Askildsen. Og ventetiden er ikke blitt noe kortere i det siste, skyter Kildal inn, vi har artikler nok til langt inn i Tidsskriftnummeret inneholder også en kunnskapsstatus av Jacob Aars og en bokomtale av Synnøve Bendixsen. Enkeltutgaver av tidsskriftet, og abonnement, kan bestilles hos Fagbokforlaget. Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai

2 profilen Navn: Gry Brandser Tittel: Forsker I Gry Brandser er statsviter med doktorgrad fra institutt for administrasjonsvitenskap, UiB. Hun har også bak seg et studieår ved Københavns Universitet og forskningsopphold ved Scancor og Humboldt Universität zu Berlin. Hun har vært ansatt ved Uni Rokkansenteret siden 2007 og kom da fra institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap hvor hun en periode var universitetsstipendiat. Brandser har også vært ansatt som amanuensis ved avdeling for Siviløkonomutdanning ved Høgskolen i Bodø, nå Universitetet i Nordland. Brandser har forsket på problemstillinger knyttet til kjønn, organisasjon og ledelse, reformer i høyere utdanning med spesiell vekt på den tyske dannelsestradisjonen. Forskningsinteressene er tematisk orientert mot relasjonen mellom kunnskap og politikk og omfatter også vitenskapsteoretisk spørsmål, kjønnsteoretiske grunnlagsproblemer og moderne politisk teori, spesielt Hannah Arendt. Interessen for den tyske dannelsestradisjonen er videreført fra doktoravhandlingen, Humboldt Revisited: The Institutional Drama of Academic Identity. Tema for avhandlingen var de siste tiårenes reformer i europeisk høyere utdanning. Konkret forsøker studien å spore noen forutsetninger som ligger til grunn for dagens reformer og muliggjør utviklingen henimot et meritokratisk og markedstilpasset universitet. Studien viser at premissene er av historisk karakter og har sitt opphav i amerikanske resepsjoner eller fortolkninger av de tyske universitetsidealene. Senere har forholdet mellom kjønn og kunnskapsproduksjon stått sentralt. Brandser var prosjektleder for «Kunnskapsestetikkens tvetydige kjønn» som var et prosjekt under Forskningsrådets kulturforskningsprogram «Kulturell Verdsetting» ( ). Prosjektet har omhandlet betydningen av kjønn i utformingen av den tyske diskursen om individets estetiske dannelse (Bildungsestetikken). Dannelsesdiskursen har blitt analysert i relasjon til fremveksten av det moderne universitetet med et sett av verdier som former individets selvforståelse (akademisk identitet) og danner utgangpunkt for bestemte kunnskapspraksiser og vitenformer. Prosjektet tok utgangspunkt i hypoteser om sammenhenger mellom fortidens universitets- og dannelsesidealer og nåtidens institusjonelle former som kunne forklare den historiske utestegningen av kvinner fra universitetet, og dagens vertikale kjønnssegregering i universitets- og forskningssektoren («glasstaket»). Et sentralt spørsmål har vært om det eksisterer institusjonelle hindringer nedfelt i den akademisk tradisjonen (i.e. ansettelsesprosedyrer, bedømmelseskriterier etc.) som «taust» virker inn på kvinners muligheter til oppnå anerkjennelse og nå frem i kunnskapsfeltet. Brandser organiserer også et tverrfaglig seminar i politisk teori (PTS) ved Uni Rokkansenteret med utgangspunkt i tyskkontinental politisk tenkning. Demokrati, velferd og forvaltning i Roma Forskingsgruppa «Demokrati, velferd og forvaltning» arrangerte sitt internseminar våren 2013 på det Norske institutt i Roma. På internseminaret vart det lagt fram tekstar, som til dømes artikkel- og rapportukast. Desse gav deltakarane Seminaret fann stad i lokala til det Norske institutt i Roma. innblikk i den pågåande forskingsaktiviteten til medlemmane i forskingsgruppa. Tekstane krinsa rundt tema som: norsk og britisk pensjonsreform, NY-GIV satsinga i skuleverket, friviljug deltaking i Norden, narkotikaomsetnad i norsk fengselsvesen, endringar i norsk organisasjonsliv og tilhøve mellom utdaning og politisk deltaking. Tekstane vart grundig drøfta og fleire kom ut frå seminaret med tankar og idear til korleis artiklane og rapportane kunne utviklast vidare. I tillegg hadde opphaldet i Roma eit sosialt program som inkluderte vandring rundt i den evige stad, fotballkamp og vitjing av byens mange kulinariske attraksjonar. Deltakarane var alle samde om at dette var ein fagleg og sosialt engasjerande tur. Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén presenterte ein artikkel som samanlikna norsk og britisk pensjonsreform. 2 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2012

3 NYE BØKER Hilde Danielsen (red.): Da det personlige ble politisk. Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet Forlag: Spartacus forlag I løpet av noen få hektiske år på 1970-tallet engasjerte titusener av norske kvinner -og menn seg kampen for å endre den rådende kjønnsordningen. Den nye kvinnebevegelsen målbar ideer som endret det norske samfunnet. De holdninger og praksiser vi i dag har til familieliv, samliv og foreldreskap, måten de fleste i dag tenker omkring kjønnsroller og likestilling, springer ut av bevegelsene på 1970-tallet og reaksjonene på disse. Idealer og normer for hva det vil si å ha et godt og fritt liv endret seg og det samme gjorde synet på hva som er politikk og hvor grensene går mellom det private og det offentlige. Forfattere: Jan-Kåre Breivik, Hilde Danielsen, Tone Hellesund, Synnøve Skarsbø Lindtner og Ingrid Birce Mu ftu oglu. Bente Gullveig Alver, Teemu Sakari Ryymin, Tove Ingebjørg Fjell: Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag Forlag: Spartacus forlag Forholdet mellom vitenskapelig og alternativ medisin skaper kontrovers. Selv om folkelige behandlere som Snåsamannen blir møtt med skepsis fra vitenskapelig hold, tyr mange til alternative terapier. I spørsmål om helse, sykdom og død har menneskene alltid brukt tilgjengelige ressurser og strategier ut fra egne kulturelle og historiske forutsetninger. I denne boken diskuteres folks valg på den medisinske markedsplassen fra 1800-tallet til i dag. Kunnskap om samspillet mellom sektorene på markedsplassen åpner for nye forståelser av det som skjer i dagens helsesystem. Synnøve K.N. Bendixsen: The Religious Identity of Young Muslim Women in Berlin Forlag: Brill Denne boken er en etnografisk studie av muslimsk ungdom i Berlin og deres engasjement med islam i hverdagen. hvordan den religiøse bevegelsen er et individuelt engasjement i et kollektivt prosjekt for deltagerne. Gjennom et lengre feltarbeid med muslimske kvinner i organisasjonen MJD (Muslimsk Ungdom i Tyskland), diskuterer Bendixsen hvordan religiøs identitet blir utformet av ungdom i en urban kontekst hvor Islam blir negativt stereotypisert. Synnøve K.N. Bendixsen utforsker hvordan deltakerne diskuterer hva det innebærer å være en «god muslim», og studerer I boken diskuterer forfatteren hvordan ungdommene forholder seg til hva de opplever som diskriminering i hverdagssituasjoner, relaterer seg til religiøse autoriteter, og hvordan kjønnsidealer blir formet gjennom ungdommenes religiøse lære og praksis. Jan Heiret, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg (red.): Fortalt fortid. Norsk historieskriving etter 1970 Forlag: Pax Fortalt fortid er en analyse av norske historikeres tekster fra 1970 til i dag. Forfatterne identifiserer fortellingene som har preget kvinne- og kjønnshistorie, arbeidslivshistorie, byhistorie, økonomisk historie, vitenskapshistorie, antikk historie, jødisk historie, samisk og kvensk historie og historieverk om Norge. Fortalt fortid viser betydningen av å analysere tekster om norsk historie som fortellinger. Boka tar utgangspunkt i en diskusjon om hvorvidt norsk historieskriving er fragmentert og spesialisert eller om fagets historikere forholder seg til en grunnfortelling som integrerer og skaper enhet. Forfatterne av Fortalt fortid identifiserer flere grunnfortellinger om norsk historie, og de viser framfor alt at relasjonen mellom de ulike feltene og norgeshistorien er kompleks og mangfoldig. Peter Larsen: Ibsen og fotografene tallets visuelle kultur Forlag: Universitetsforlaget Ibsen og fotografene er den første samlede presentasjonen av de ca. hundre fotografiene som finnes av Henrik Ibsen. Peter Larsen beskriver bildene i deres kultur- og fotohistoriske kontekst og viser hvordan Ibsen formet og kontrollerte sitt visuelle uttrykk. Peter Larsen har skrevet boken i forlengelsen av prosjektet «Fotografiet i kulturen», som ble administrert ved Uni Rokkansenteret. Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai

4 FLERKULTURELT MEDBORGERSKAP I HISTORISK OG NÅTIDIG PERSPEKTIV Teemu Ryymin (stående) og Kari Ludvigsen (til høyre) ønsker velkommen til seminar. Uni Rokkansenteret arrangerte et todagers seminar «Multicultural Citizenship in Policy and Practice: Historical and contemporary Perspectives», fra 18 til 19 april 2013, i samarbeid med Network for Research on Multiculturalism and Societal Interaction, Universitetet i Turku (Finland). Dette multidisiplinære og internasjonale forum med medlemmer fra universiteter i Danmark, Estland, Finland, Island, Norge og Sverige er finansiert av Nordforsk. Seminaret inviterte Ph.d-studenter fra de nordiske og baltiske land som er engasjert i spørsmål om hvordan de nordiske landene har forholdt seg til etnisk og kulturell pluralisme i sine definisjoner av statsborgerskap. I løpet av to dager presenterte til sammen 15 Ph.d-studenter, med ulik fagbakgrunn, sine arbeider som var distribuert til alle seminardeltagerne på forhand. Den første dagen ble innledet med en bli-kjent lunsj, hvoretter Einar Niemi (Universitetet i Tromsø) åpnet seminaret med seminarets første hovedtale om «Indigenous and minority policy: a Nordic historical and contemporary perspective.» Niemi presenterte dagens situasjon til urfolks og nasjonale minoriteter med hensyn til språklige, kulturelle og territorielle rettigheter, samt deres autonomi og selvstyre i de nordiske landene. Deretter gav han et bilde av utviklingen i Norge fra 1700 til i dag, som han delte i fire historiske hovedfaser. Til slutt diskuterte han utfordringer, og da særlig forskningsmessig sett, i dagens samfunn. Resten av dagen hadde Ph.d-studentene sine presentasjoner, som ble etterfulgt av kommentarer og diskusjon. Det at Ph.dstudenter og seniorforskerne kom fra ulike disipliner, og særlig fra historie, sosiologi og sosialantropologi, bidro til spennende tverrfaglige diskusjoner om forholdet mellom migrasjon, pluralisme, policy og statsborgerskap. Tematikk som ble diskutert i løpet av den første dagen inkluderte historiske perspektiver på den sosiale interaksjonen mellom de finske miljøene i Ingrea, oppfatning av rase og diskriminering blant finske innvandrere til Amerika i løpet av tidlig 1900 tallet, islandsk mediediskurs om muslimske innvandrere, innvirkning av polsk migrasjon på islandsk politikk og transnationale aspekter ved historier om jødiske ghettoer. Tematikken den andre dagen inkluderte transnationale aspekter og erfaringer blant migrasjonsmiljø i Norge og Sverige, irregulære innvandreres ekskludering i den norske velferdsstaten, og fremvekst av en europeisk identitet. Seminarets andre hovedtaler, Annikken Hagelund (Institutt for samfunnsforskning) sitt innlegg «The Scandinavian welfare state and immigration. Good guys and bad guys?» diskuterte skandinaviske forskjeller og likheter i innvandrernes tilgang til velferdsstatsrettigheter og statsborgerskap. Hagelund konkluderte med at offentlige debatter framstiller Danmark som «verstingen» i klassen da de har streng innvandringspolitikk, og begrensninger til statsborgerskap. Samtidig er de tidligere ute med rettigheter til kvalifisering for statsborgerskap. Sverige blir sett på som «den beste» i klassen da de mottar flere innvandrere, gir innvandrerne en høyere grad av valgfrihet og har mindre kvalifiseringskrav til statsborgerskap. Norge blir posisjonert midt i mellom Sverige og Danmark. Etter diskusjonen var det siste runde med studentpresentasjoner i arbeidsgruppen. Tema for denne gruppen var rollen til utdanningssystemet, både skole og universitet, i utforming og representasjon av nasjonale identiteter og mulighet for klassemobilitet. Nettverket skal arrangere ytterligere to arbeidsseminarer i løpet av Den første skal avholdes i Reykjavik, og den siste i Åbo. Begge vil lyses ut i løpet av sommeren og høsten, blant annet på Uni Rokkanseterets hjemmeside. CHRISTIESEMINARET OG CHRISTIEKONFERANSEN Universitetet i Bergen arrangerte Christieseminaret og Christiekonferansen henholdsvis 24. og 25. april. Begge dager bidro forskere fra Uni Rokkansenteret til det faglige programmet. Under Christieseminaret var Jill Loga første forsker ut, og snakket blant annet om hvilke dilemmaer man kan møte som forsker i et utvalg. Hun har vært medlem i Tord Skogedal Lindén presenterte sin forskning på migrasjonsfeltet. Inkluderingsutvalget ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Tord Skogedal Lindén presenterte smakebiter fra sin forskning om politikeres, forvaltningens og domstolenes ansvar på migrasjonsfeltet. Lindéns forskning er tilknyttet VAM-prosjektet Reforming the Welfare State som ledes av professor Per Lægreid, og som administreres ved uni Rokkansenteret. Det Per Lægreid presenterte fra dette prosjektet var sentrale trekk ved tre av de store reformene de siste årene: Navreformen, sykehusreformen og innvandringsreformen. Christine Jacobsen forsker på velferdstjenester for irregulære (papirløse) migranter og argumenterte for at metodemangfold er avgjørende i velferdsforskningen. Ingrid B. Muftuoglu bidro under avslutningsdebatten på Christiekonferansen dagen etter. Under temaet «Tradisjonelle politiske verdier møter nye utfordringer» utfordret hun og to studentpolitikere stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Kolberg om Velferds-Norges framtid og forskningens rolle i den. Ingrid Muftuoglu utfordret Martin Kolberg og Erna Solberg på forskningens kår i samfunnet (skjermdump fra konferansens internettsending). 4 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2012

5 DISPUTAS Helga Eggebø disputerte for Ph.d.-graden 1. mars med avhandlingen: «The Regulation of Marriage Migration to Norway». Reguleringen av ekteskapsinnvandring kjennetegnes av to motstridende utviklings-tendenser: Når det gjelder familie og ekteskap har både lovverk og samfunns-normer endret seg i retning av økt liberalisering. Men når det gjelder innvandring har hovedtendensen de siste tiårene vært innstramning og regulering. Mens ekteskap og samliv blir oppfattet som et privat spørsmål som styres av frie individuelle valg, så er innvandring til de grader et nasjonalt anliggende. På grunn av disse to motstridende tendensene er reguleringen av ekteskaps-innvandring preget av en rekke utfordringer og dilemma både for lovgivere, byråkrater i utlendingsforvaltningen og ikke minst for søkerne og deres familier. Doktorgradsprosjektet har vært tilknyttet det Europeiske forskingsprogrammet FEMCIT. Gendered Citizenship in Multicultural Europe. The Impact of contemporary Women's Movements. Helga Eggebø er i dag politisk rådgiver på Stortinget. NYE PROSJEKT Ny oppgavefordeling mellom personellgrupper i helse- og omsorgssektoren; veien å gå for å sikre framtidas velferdstjenester? Oppdragsgiver: KS Prosjektledelse: Uni Rokkansenteret, v/ Kari Ludvigsen Deltar fra Uni Rokkansenteret: Jan Erik Askildsen og Hogne Sataøen Evaluering av forsøk med internettstemmegivning ved stortings- og sametingsvalget september 2013 Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektledelse: Institutt for samfunnsforskning Deltar fra Uni Rokkansenteret: Dag Arne Christensen Undersøkelse om informasjon om retur til personer utenfor mottak Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet Prosjektledelse: Uni Rokkansenteret, v/ Synnøve Bendixsen Deltar fra Uni Rokkansenteret: Brita Ytre-Arne Climate change solutions: Representations and interpretations (forprosjekt) Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Prosjektledelse, Universitetet i Bergen, Institutt for fremmedspråk, Kjersti Fløttum Deltar fra Uni Rokkansenteret: Endre Tvinnereim Effektevaluering av individuell jobbstøtte Oppdragsgiver: Arbeids og velferdsdirektoratet Prosjektledelse: Uni Helse Deltar fra Uni Rokkansenteret: Kari Ludvigsen og Karin Monstad Labor migration and the moral sustainability of the Norwegian welfare state Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Prosjektledelse: Universitetet i Bergen, Stein Kuhnle Deltar fra Uni Rokkansenteret: Nina Berven og Kjetil Lundberg NY MEDARBEIDER Gigliola Mathisen Nyhagen er engasjert som forsker ved Rokkansenteret knyttet til prosjektet EUROCORES: Transformation of European Universities (TRUE), ledet av Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Gigliola er PhD-student ved samme institutt. Hun vil være tilknyttet forskningsgruppen Kultur, makt og mening. Uni Rokkansenteret tok sølv i årets fotballcup i Uni Research. Sølvlaget besto av, bak fra venstre: Bjarte Folkestad, Ole Andreas Brekke, Rune Ervik, Hogne Lerø Sataøen og Sveinung Arnesen. Framme fra venstre: Steinar Berge (målmann), Jill Loga, Renate S. Lien og Gigliola Mathisen Nyhagen. Foto: Uni Research. SIST UTGITT I RAPPORT- OG NOTATSERIEN RAPPORT Ingrid Helgøy og Anne Homme: Ansvar, innsats og praksis i arbeidet for bedre læringsmiljø. NOTAT Rune Ervik og Tord S. Lindén: Making people work longer. Comparing Norwegian and British reform processes, with a sidelong gaze to Sweden Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen: Den kulturelle skolesekken en tekstsamling Per Lægreid og Tom Christensen: Performance and accountability a theoretical discussion and an empirical assessment. Ansvarlig redaktør Forskningsdirektør Jan Erik Askildsen Redaksjon Synnøve K.N. Bendixsen, Bjarte Folkestad, Morten Hammerborg og Hilde Kjerland Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai

Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013. 6 7 November. Bergen

Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013. 6 7 November. Bergen Holbergprisen i skolen: Fagseminar 2013 6 7 November Bergen Mangfold av metoder innen human- og samfunnsvitenskapene En metode er et redskap, en framgangsmåte og et middel til å løse problemer og komme

Detaljer

Rokkansenteret ÅRSMELDING 2013. «Inni granskogen», maleri av Judy Sirks Vevle. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013 1

Rokkansenteret ÅRSMELDING 2013. «Inni granskogen», maleri av Judy Sirks Vevle. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013 1 Rokkansenteret ÅRSMELDING 2013 «Inni granskogen», maleri av Judy Sirks Vevle. STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER ÅRSMELDING 2013 1 2013 I BILDER 2 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER

Detaljer

Rokkan-nytt juni 2016

Rokkan-nytt juni 2016 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt juni 2016 FRA STEIN ROKKANS HUS TIL NYGÅRDSPORTEN Etter flere måneder med pakking, rydding og kasting, forlot vi Stein Rokkans hus i begynnelsen

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Rokkan-nytt september 2013

Rokkan-nytt september 2013 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt september 2013 STATUS ETTER FEM ÅRS FORSKNING PÅ SIVILSAMFUNN OG FRIVILLIG SEKTOR Før sommeren ble fem års forskning ved Senter for forskning

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Rokkan-nytt desember 2014

Rokkan-nytt desember 2014 STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt desember 2014 OM OG MED FYLKESMANNEN PÅ LITTERATURHUSET Fylkesmannensembetet slik vi kjenner det i dag har utviklet seg over flere hundre

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

REALFAGKRISE I NORGE?

REALFAGKRISE I NORGE? TEMA KUNNSKAP OG KOMPETANSE REALFAGKRISE I NORGE? Av professor Svein Sjøberg og forsker Camilla Schreiner, Universitetet i Oslo Fra mange hold, både fra næringsliv og utdanningssektoren, får man høre at

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet Norge Begrepene interkulturell og flerkulturell pedagogikk brukes om hverandre i Norge. Dette ligger innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet. Ved institutter som arbeider med dette innenfor det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13.

Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet. Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. september 2013 Presentasjon av prosjektet Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie;

Detaljer

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014

INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 INNKALLING Felles fylkesmøte 2014 Rica Hotel, Alta 28. og 29. april KS Finnmark, KS Troms, KS Nordland Samfunnsutvikling velferd demokrati Gå mot vinden. Klyv berg Innkalling til Felles fylkesmøte 2014

Detaljer

Nav - med brukeren i sentrum?

Nav - med brukeren i sentrum? Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Makt og omsorg. Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord.

Makt og omsorg. Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord. Makt og omsorg Tverrfaglig forskningskonferanse 5. 6. november 2014 På Høgskolen Stord/Haugesund. Sted: Rommetveit på Stord Arrangør: 1 Senter for omsorgsforskning Vest: Forskergruppen Omsorgens grunnlag,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Behandling av søknadene om smådriftsmidler 2015

Behandling av søknadene om smådriftsmidler 2015 1 Behandling av søknadene om smådriftsmidler 2015 Søknadene om smådriftsmidler 2015 har blitt behandlet og dekan Wenche Kjæmpenes har fattet følgende vedtak om tildeling: Navn Aina Kane, IBSA SM 01/15

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

INNVANDRINGEN TIL NORGE

INNVANDRINGEN TIL NORGE Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Barn, ungdom og deltakelse

Barn, ungdom og deltakelse Barn, ungdom og deltakelse Emnekode: MSO190_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Cecilie Omre (Hovedansvarlig)

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Vit publisering 53816 publikasjoner 2005-2010 Humaniora Medisin og helse Samfunnsfag Naturvitenskap Teknologi Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Gunnar Sivertsen Oversikt

Detaljer

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1 1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013

nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013 nfk.no/sandnessjøen.vgs INFO FOR SANDNESSJØEN VIDEREGÅENDE SKOLE NR.7 UKE 40/2012-2013 Innlegg i SVISSTE DU DET Hvis det er noen som vil ha noe inn i Svisste Du Det, kan de ta kontakt med administrasjon

Detaljer

Forskere og administrasjon ved Rokkansenteret

Forskere og administrasjon ved Rokkansenteret Å r s m e l d i n g 2 0 0 8 Rokkansenteret er et av de store samfunnsfaglige forskningsinstituttene i Norge. Senteret har en forskerstab med høy kompetanse, der tilnærmet alle forskere har doktorgrad.

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER

GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER GRETE BROCHMANN OG ANNIKEN HAGELUND MED BIDRAG FRA KARIN BOREVI, HEIDI VAD JØNSSON OG KLAUS PETERSEN VELFERDENS GRENSER INNVANDRINGSPOLITIKK OG VELFERDSSTAT I SKANDINAVIA 194 5-2010 UNIVERSITETSFORLAGET

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Mor Nordlandssykehuset HF201T

Mor Nordlandssykehuset HF201T Mor Nordlandssykehuset HF201T 21 22. november 2013 Pasientsikkerhetsarbeid i Helse Nord - hva gjør vi, og hva kan vi lære av hverandre? Velkommen Velkommen til kunnskapsdeling om praktisk pasientsikkerhet

Detaljer

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 13 / Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat 15 EINAR ØVERBYE OG

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Til stede: Ottar Grepstad, Åse Lill Kimestad, Bente Christensen (inhabil i S 49/12), Margrethe Kvarenes, Ola T. Lånke, Trond Trosterud og Åse

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Rune Blix Hagen. Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse

Rune Blix Hagen. Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse Rune Blix Hagen Hekser Fra forfølgelse til fortryllelse HUMANIST FORLAG 2003 OMSLAG: ANNLAUG AUESTAD, STAVANGERILLUSTRATØRENE TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN: 978-82-8282-000-4 ISBN: 82-90425-62-7

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Protokoll. Statens seniorråds møte 24. og 25.oktober 2012

Protokoll. Statens seniorråds møte 24. og 25.oktober 2012 1 Protokoll Statens seniorråds møte 24. og 25.oktober 2012 Til stede: Ivar Leveraas, leder Randi G. Bjørgen Florentino Bulnes Morten J. Danielsen Einar Eriksen Ragnhild Queseth Haarstad Anne Inga Hilsen

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS

Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania. Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Museumsfeltet og EØS-midlene: Prosjekteksempel og erfaringsdeling fra samarbeid med Romania Astra Museum - Museene i Sør-Trøndelag AS Astra Museum Sibiu, Romania MiST AS Rissa, Hitra, Meldal/Orkdal,

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

FENGSELSBETJENTUNDERSØKELSEN 2015/2016

FENGSELSBETJENTUNDERSØKELSEN 2015/2016 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for pedagogikk/ Uni Research Rokkansenteret FENGSELSBETJENTUNDERSØKELSEN 2015/2016 Kariane Westrheim (prosjektleder) Professor, IPED, UiB Helene Marie

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et nytt masterprogram ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. OPPSTART oktober 2015 Velkommen til en innovativ læringsreise

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer