Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Transkript

1 Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt Kritikken av de sosiologiske konvensjonene et fraspark for institusjonell etnografi Institusjonell etnografi et alternativ til styringssosiologi Kunnskapskrav Til sist. Noe om likheter og forskjeller i forhold til andre kvalitative angrepsmåter I hjertet av velferdsstaten bokas empiriske kapitler Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Ann Christin E. Nilsen Et startsted for oppdagelse av styring Hva er styringsrelasjoner? På jakt etter styringsrelasjoner i intervjuer Styringsrelasjoner i tekst leser-konversasjonen Tekst som styring Institusjonelle forståelser og diskurser som styring Avslutning

2 Kapittel 3 Familieforsørgelse Å utforske menns forsørgerarbeid May-Linda Magnussen Begrepene virksomhet og virksomhetskunnskap På sporet av forsørgervirksomhet Å skaffe, trygge og maksimere inntekt Å disiplinere kropp, tanker og følelser Å fordele i stedet for å dele utgifter Å finansiere størstedelen av og spesielle deler av familiens utgifter Å gjøre familieøkonomiens «nitty-gritty» arbeid og være familiens økonomisjef Å påvirke familiens pengebruk Å koordinere forsørgervirksomhet med annen virksomhet i og for familien Kapittel 4 Rehabilitering Samordningsproblematikk sett fra et ståsted Janne Paulsen Breimo Hvorfor institusjonell etnografi? Standpunktbegrepet i institusjonell etnografi Å studere rehabilitering Hvordan bruker jeg institusjonell etnografi? Identifisering av problematikk Utflating av strukturer Motstridende krav om fleksibilitet Å objektivere det partikulære om kategorier som representasjoner Stadig endring av kategorier Kartlegging: Å studere kompleksitet Avslutning Kapittel 5 Arbeidsliv og funksjonshindre Institusjonelle paradokser Maria Norstedt Hvordan kan slag studeres sosiologisk? Hvorfor institusjonell etnografi? Framgangsmåte og betydningen av institusjoner, tekst og tall

3 Et regissert liv de slagrammedes erfaringer og handlingsrom Fra de profesjonelles standpunkt(er) vurderinger, vedtak og arbeidsevne Pleie og rehabilitering Försäkringskassan Arbetsförmedlingen Hva kan prosesser som former individers erfaringer si oss om velferdssamfunnet? Kapittel 6 Eldreomsorg Omsorgssvikt som klagearbeid Inger Kjellberg Klagearbeidet Forklaringsrepertoarer Nesten ingen forklaring gis Å gjøres til en vanskelig pårørende Ansvarsfritak og ansvarsfraskrivelse Styring og kontroll gjennom dokumentasjon Dokumentasjon som troverdig bevis Analyse av driften Sammenfattende diskusjon Hva IE har bidratt med i studien? Kapittel 7 Akademia Om styring i den akademiske hverdag Karin Widerberg Det institusjonell-etnografiske blikket «Den gode» (ansatt) Vanlige og uvanlige dager Å være kollegial ekstra arbeidsoppgaver Fra en dag til et helt semester og til timeregnskapet Bokføring og hverdag «Den onde» (sjefen) Timeregnskapet som bilde på min stab og mine medarbeidere «Den grusomme» (utreder) Sammenfattende konklusjoner

4 Kapittel 8 Akademia «Idealakademikeren» og kvinnelige akademikeres hverdag Rebecca Lund Reformer og konstruksjonen av et nytt universitet Den sosiale organiseringen av kvinnelige juniorforskeres liv Styringsrelasjonsbegrepet Innføringen av idealakademikeren Kategorier: Effektene av styringsrelasjoner Bak kategoriseringene: Å gjøre excellence og kjønn Metadiskurs om neoliberalisme: Å stille skoler, institutter og ansatte til ansvar Avslutning Kapittel 9 Asylpolitikk Usikkerhet og tvil i asylavgjørelser Tone Maia Liodden Institusjonell etnografi: En måte å se på Tvilens dobbelthet Usikkerhetsmomenter Juridiske vurderinger Manglende identitetspapirer og dokumenter med «lav notoritet» Asylhistorien: Levd liv? Kvalitet på intervju, tolk og språktest Landinformasjon Usikkerhet, skjønnsrom og tvil? Hva er «praksis»? Praksis: «Summen av alt» Tvilens institusjonelle kår Avslutning Kapittel 10 Fengselsisolasjon Forskning og formidling i et minefelt Marte Rua Studien av helsearbeid i fengsel Funn: Isolasjon er et ikke-tema Legeposisjonen og koordinering gjør det forståelig

5 Funnene tegnes som kart: Tekster og styringsrelasjoner Formidling av «en sosiologi for folk» Kunnskapspolitiske implikasjoner I: Hvordan ble kunnskapen mottatt og brukt av legene? Legene navigerte etter kartet Kunnskapspolitiske implikasjoner II: Hvordan ble kunnskapen mottatt av myndighetene? Brysom kunnskap Kunnskapspolitiske implikasjoner III: Forskerens kunnskap og posisjon En annen framgangsmåte og fem problemer med den Forskerens ståsted og engasjement Den kritiske samfunnsforskningens rolle og muligheter