Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder

Transkript

1 Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder Landvik i Grimstad med Bioforsk. Foto: Johnny Foss, flyfoto.com. Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med Innovasjon Norge Agder Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder Bondelag og Vest-Agder Bondelag Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag og Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag

2 , strategi og tiltaksplan for Innovasjon Norges forvaltning av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Fylkesmannens forvaltning av bygdeutviklingsmidler til tilrettelegging- og utviklingstiltak fylkeskommunens forvaltning av midler til kompetanse, rekruttering og likestilling Innovasjon Norges, Fylkesmannens og fylkeskommunens pådriverfunksjon innen landbruksrelatert næringsutvikling Regionalt næringsprogram er en del av Regionalt bygdeutviklingsprogram. Nasjonale føringer Landbruks- og matdepartementet gir i brev datert føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram, herunder Regionalt næringsprogram (RNP). RNP skal bidra til å utløse regionale fortrinn og potensial for næringsutvikling knyttet til hele bredden av landbrukets ressursgrunnlag. Næringsutviklingsarbeidet i landbruket må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene for landbruket og næringsmiddelindustrien, herunder betydningen av de generelle økonomiske virkemidlene og tollvernet. ene for vareproduksjonen må vurderes løpende etter målene for landbrukspolitikken og markedsmuligheter og -utsikter. Det skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Midler til investeringer skal fordeles slik at de bidrar til en variert bruksstruktur. Støtte til investeringer skal gis økt prioritet. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke være ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Midler til investering og bedriftsutvikling på lokalmat- og reiselivsområdet er i sin helhet overført til regionalt nivå og fylkene må derfor ta høyde for dette i sine strategier. Støtte til bedrifter med vekstambisjoner og forpliktende produsentsammenslutninger er fortsatt er nasjonalt ansvar. Dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på investeringer for å kunne motta støtte. De fylkesvise midlene skal bidra til utvikling innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Det legges til grunn at det enkelte fylke finner fram til en hensiktsmessig fordeling av tilskudd mellom formålene, ev. setter måltall for fordeling mellom tradisjonelle næringer og bygdenæringer. Det enkelte fylke tar stilling til om det er landbruksavhengige områder som bør gis særlig oppmerksomhet i gjennomføring av RNP. Side 2 av 16

3 Innenfor rammene av nasjonale føringer og forskrift for midler til investering og bedriftsutvikling videreføres det regionale handlingsrommet til å angi nærmere bestemmelser om fastsetting av satser for tilskudd. Spesielt for overførte midler som øremerkes bioenergiformål: Formålet med midler til bioenergiformål innen RNP er å stimulere bønder og skogeiere til økt bruk av bioenergi i næringsvirksomhet og bolig. Midlene skal også bidra til kompetansebygging. Det er et mål å bruke lokalt råstoff fra skog eller kulturlandskap. For bioenergiprosjekter skal det, i tillegg til lønnsomhetsvurderinger ved tildeling av midler, også gjøres en vurdering av energieffektiviteten og effekten når det gjelder klimagassutslipp. Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd innen det nasjonale Bioenergiprogrammet ligger til grunn for tildelingen av bioenergimidlene. Forutsetninger og hensyn i forvaltning av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Forutsetninger for å innvilge søknader: lønnsomhet gjennomføringsevne og kompetanse ressursgrunnlag Hensyn ved prioritering av søknader: innovasjon og produktivitet verdiskapning og produksjonsøkning sysselsetting bosetting distriktsprofil rekruttering og alder likestilling og kjønn kulturlandskap, miljø og klima bruk av tre økologisk Punktene i lista står ikke i prioritert rekkefølge. Side 3 av 16

4 Satsningsområder og tiltak 1 Klima høye mål lave utslipp Skogproduksjon Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Hagebruk/planteproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Andre husdyr Likestilling i landbruket Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Rekruttering Kommunikasjon de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturlandskap Lokal mat Grønt reiseliv Økologisk matproduksjon...15 Side 4 av 16

5 1 Klima høye mål lave utslipp 1.1 Skogproduksjon Se også Regionalt skog- og klimaprogram. Aust-Agder: Avvirkning m³, planting stk. og ungskogpleie dekar pr. år innen Dette innebærer en økning på henholdsvis 27 %, 37 % og 29 % i forhold til Vest-Agder: Avvirkning m 3 ( m 3 gran), planting stk. og ungskogpleie minst da pr. år innen Dette innebærer økning på henholdsvis 20 %, 45 % og 65 % i forhold til (2011 hadde Vest-Agder rekordavvirkning med m 3.) Stimulere til en aktiv forvaltning av skogarealene for å gi økt skogproduksjon. Stimulere til produksjon av kvalitetsvirke for økt skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn. Informere om nærings- og miljøtilskudd innen skogbruket, tilskudd til veibygging, skogbruksplaner, m.m. Ansvar: Fylkesmannen. 1.2 Trevirke Verdiskapingen knyttet til skog og tre i Aust-Agder og Vest-Agder øker innen 2020 med 30 % i forhold til nivået i 2008/2009 (jf. Verdiskapingsanalysen «Fra skau til dør naturligvis» 2009). Stimulere til økt bruk av skogråstoff. Stimulere satsinger innen treforedling, treindustri og bruk av tre som byggemateriale. Synliggjøre gode eksempelbygg i tre og informere om muligheter for bruk av tre i bygg bl.a. gjennom prosjekter og satsninger. Fremme bruk av tre i landbruksbygg. Ansvar: Fylkesmannen og fylkeskommunen. Øke kunnskapen om bruk av tre i bygg og samferdselskonstruksjoner for å bedre klima og miljø. Legge til rette for bygg- og stedsutviklingsprosjekter og kompetanseutveksling. Ansvar: Fylkesmannen og fylkeskommunen. Støtte produktutvikling, bedriftsutvikling og design. Ansvar: Innovasjon Norge. Støtte bruk av trevirke, særlig bruk av lokale ressurser. Ansvar: Innovasjon Norge. Fremme bruk av tre i bygg gjennom Treprogrammet. Ansvar: Innovasjon Norge Side 5 av 16

6 Delta i arrangementet Trebiennalen. Ansvar: Fylkesmannen og fylkeskommunen. 1.3 Bioenergi Minst 60 % av oppvarmingsbehovet i Agder skal i 2020 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Bioenergi skal være en vesentlig bidragsyter til dette. I fylkeskommunale bygg skal i 2020 minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel (Økonomiplan ). Stimulere til mer bruk av bioenergi som energikilde både til offentlige bygg og næringsbygg, herunder utbygging av infrastruktur som fjernvarmenett, fyringssentraler, flisterminaler og foredlingsanlegg for biobrensel. Stimulere bønder og skogeiere til økt bruk av bioenergi i næringsvirksomhet og bolig. Stimulere til økt bruk av fornybare energikilder gjennom bioenergiprogrammet. Bidra til at landbruket selger varme basert på biobrensel, bruker bioenergi i egne bygninger og virksomhet og selger biobrensel. Legge til rette for at skogbruksnæringen kan imøtekomme industriens leveringskrav. Bidra til samarbeid og god organisering mellom produsenter og i verdikjeden. Informere om muligheter for etablering av anlegg for bioenergi og vannboren varme i offentlig og privat sektor. Ansvar: Fylkesmannen. Bidra med finansiering av anlegg for bioenergi. Ansvar: Innovasjon Norge. Støtte tiltak for økt kompetanse innen bioenergi. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. 1.4 Vann- og vindkraft Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh ny fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder sammenlignet med 2006 (jf. Energiplan Agder). Landbruket i Agder bidrar til dette. Legge til rette for økt småkraftproduksjon innenfor landbruket. Bidra til økt kompetanse og nettverksbygging innen småkraftproduksjon. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen Informere om mulighetene ved småkraftproduksjon. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen Side 6 av 16

7 2 Det gode livet: Agder for alle 2.1 Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Produksjonen av melk og kjøttproduksjon på storfe og sau øker i takt med etterspørsel og befolkningsutvikling i Norge. (Status i 2011: Melk: tonn i Aust-Agder og tonn i Vest-Agder. Kjøtt av storfe og sau: tonn i Aust-Agder og tonn i Vest-Agder.) Legge til rette for økt matproduksjon og vedlikehold av kulturlandskapet slik at kjøttproduksjonen og produksjonen av melk økes. Melkekyr er en krevende produksjon best egnet for heltidsprodusenter. Som supplement til storskala husdyrhold kan sau og ammeku utnytte arealene og opprettholde kulturlandskapet i grender med dårlig arronderte jordbruksarealer. Satsingen forutsetter økte investeringer i driftsbygninger, også bygningsløsninger som gjør det attraktivt å drive med små besetninger. Stimulere til beitebruk og bedre utnyttelse av grovfôrarealene og fremme grovfôrbasert kjøttproduksjon og melkeproduksjon gjennom utviklingsprosjekter. Ansvar: Fylkesmannen. Støtte utbygging av rasjonelle fjøs til saue- og storfekjøttproduksjon. Stimulere melkeproduksjonen gjennom støtte til nybygg og ombygging. Dyrevelferd, fornyelse av driftsapparatet og produksjonsøkning skal prioriteres. Ansvar: Innovasjon Norge. Arbeide for kompetansebygging, nettverksbygging, ulike samarbeidsformer og faglige klyngedannelser. Ansvar: fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge. 2.2 Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Kjøttproduksjon av svin og fjørfe og produksjon av egg øker i takt med etterspørsel og befolkningsutvikling. Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner er godt egnet i Agder. Høy produksjon er avgjørende for å opprettholde infrastruktur med betydning for annet husdyrhold som effektiv transport av kraftfôr og slakt samt gode veterinærtjenester. Agder har rik tilgang på spredearealer for husdyrgjødsel fra svin og fjørfe, en arrondering som sikrer lavt smittepress, og slik produksjon er godt egnet i kombinasjon med annen virksomhet. Det stimuleres til utbygging for svin og fjørfe. Stimulere kraftfôrbasert husdyrproduksjon gjennom støtte til utbygging for svin og fjørfe dersom nasjonale føringer åpner for nyetableringer og økt produksjon. Ansvar: Innovasjon Norge. Side 7 av 16

8 2.3 Hagebruk/planteproduksjoner Produksjonsareal og verdiskaping øker. Agder øker sin produksjon av potet, grønnsaker og bær med 20 % innen Utnytte den beste jorda til grøntproduksjon og korn. Deler av Agder har naturgitte fortrinn for produksjon av poteter, grønnsaker og bær, blant annet tidligproduksjon. Dette er produksjoner som er lite tilskuddsavhengige og har potensial for stor verdiskaping. Det legges til rette for utvikling av produksjonsmiljøene, markedsadgang, lokal foredling og produktutvikling. For noen produksjoner er det viktig å tilrettelegge for pollinering fra bier. Arbeide for kompetansebygging og utvikling innen planteproduksjonene. Ta tak i aktuelle problemstillinger innen planteproduksjon og jordkultur gjennom utviklingsprosjekter og støtte til etterutdanning for produsenter. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen. Støtte investeringer innen intensiv produksjon og tidligproduksjon innen grønnsaker, frukt og bær. Ansvar: Innovasjon Norge. Arbeide for merkevarebygging og kobling til lokal mat, reiseliv og folkehelse innen grønnsaker, frukt og bær. Ansvar: Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Legge til rette for utvikling innen produksjon av planter til «grønne tak». Ansvar: Fylkesmannen. 2.4 Inn på tunet Inn på tunet etableres som en del av et variert og kvalitetssikra tjenestetilbud i alle kommuner. For å utvikle dette videre er det nødvendig å styrke kompetansen på feltet, bedre dialogen mellom tilbyder (bonden) og kjøper (kommune og fylkeskommune) og øke etterspørselen. Potensialet er stort i befolkningstette områder. I demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner innen 2015 bør tilby et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og landbruket kan være med å bidra til slike tilbud. Sørge for profesjonalisering gjennom felles kvalitetssikring. Ansvar: Fylkesmannen. Stimulere til organisering og samarbeid mellom tilbydere. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med Innovasjon Norge. Bidra til offentlig etterspørsel etter tilbudene. Ansvar: Fylkesmannen. Side 8 av 16

9 Synliggjøre forebyggende helseeffekt av Inn på tunet. Ansvar: Fylkesmannen. Støtte investeringer ved etablering og utvikling av Inn på tunet-bedrifter. Ansvar: Innovasjon Norge. 2.5 Juletre og pyntegrønt Aust-Agder: Produksjonen av juletre økes til minst 1000 dekar innen (Aust-Agder har om lag 400 dekar med juletre ved utgang av 2011.) Vest-Agder: 1500 dekar årlig tilplanting av juletre i 2020 (ca daa totalt innen 2020). Klippegrønt: 3000 daa klippegrønt i Agderfylkene er et av kjerneområdene for økt produksjon av juletre og pyntegrønt for både det norske markedet og for et stort eksportmarked. Klimatisk har en gode muligheter for å lykkes med juletre og pyntegrønt i Agder. Det er viktig å bygge sterke fagmiljøer for å fremme samarbeid og økt produksjon. Agder har potensiale for flere produsenter med større produksjonsomfang. Legge til rette for god struktur og organisering innen næringen når det gjelder rådgiving og produksjon. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med Innovasjon Norge. Støtte investeringer til næringsetablering av juletre- og pyntegrøntfelt. Ansvar: Innovasjon Norge. 2.6 Andre husdyr Bygge opp en friskmeldt bi-næring. Produksjon av hjortekjøtt øker i takt med etterspørselen. Støtte opp under produksjon og produksjonsmiljøer. Birøkt har vært en liten, men stabil næring lenge, men nå er aktivitet og produksjon synkende grunnet alvorlige sykdomsangrep i det siste. Det er imidlertid en næring med lange tradisjoner i Agder. Før sykdommen åpen yngelråte kom, var Aust-Agder det nest største birøktfylket i landet målt i antall kuber. Det er viktig å sikre birøkten en framtid etter hvert som sykdomssituasjonen blir mer avklart. Det må stimuleres til videreutvikling av honningprodukter, og i noen næringer må det tilrettelegges for pollinering fra bier. Vi har noen hjortefarmer, noen pelsdyrfarmer og et voksende antall utegangersauer på Agder. Side 9 av 16

10 Det er et ukjent antall mer uvanlige dyreslag som alpakka, lama, boergeit, shropshiresau, vaktler, rasehøns, kaniner mv. Disse er et viktig supplement til besøks- og Inn på tunetgårder og ev. andre bygdenæringer, og de har en stor publikums- og presseinteresse. Støtte tiltak for rekruttering, kompetanseheving og utvikling, særlig innen hjort og bier. Ansvar: Fylkesmannen og fylkeskommunen. Støtte driftsutbygging innen birøkt forutsatt at sykdomssituasjonen er under kontroll, etter Mattilsynets vurdering. Ansvar: Innovasjon Norge. Støtte investering ved etablering av hjortefarmer. Støtte driftsutbygging for kjøttproduksjon på hjort. Ansvar: Innovasjon Norge. 2.7 Likestilling i landbruket : Rekruttere flere kvinner inn i næringen. Inkludere utenlandsk arbeidskraft i fagmiljøet og bygdemiljøet. Landbruket trenger også et menneskelig mangfold som kan bidra med andre erfaringer og andre kompetanser som igjen kan resultere i ny næringsutvikling. Kvinner er viktige for å opprettholde bosetting i distriktene. Mer likestilling i landbruket vil bidra til flere distriktsarbeidsplasser for kvinner, som igjen vil styrke rekrutteringen til landbruket og næringens bredde i kompetanse og mangfold. Kvinner er underrepresentert i næringa både på eiersida og blant de aktive brukerne, særlig innen tradisjonelle produksjoner. Å likestille norsk og utenlandsk arbeidskraft i landbruket er også en del av likestillingsarbeidet. Vi ønsker at utenlandsk arbeidskraft skal inkluderes i fagmiljøet og bygdemiljøet. Vi vil følge opp andre strategidokumenter som omhandler likestilling. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en egen strategi for likestilling i landbrukssektoren (2007). Fylkeskommunene har en 10-årsplan for likestilling på Agder. Arrangere konferanse om likestilling i landbruket på Agder. Kartlegge status og fastsette likestillingsmål. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Sette i gang prosjekt for økt rekruttering av kvinner som tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Mobilisere kvinner innen bygdeutviklingsarbeid. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Prioritere det underrepresenterte kjønn i investeringssaker. Ansvar: Innovasjon Norge. Side 10 av 16

11 3 Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Bedre fagutdanning Økt rekruttering til og kompetanse innen landbruksbedriftene, avløseryrket, offentlig landbruksforvaltning og privat rådgivingstjeneste. Landbruksbedriftene på Agder skal ha yngre og mer kompetente drivere enn gjennomsnittet for landet. For landbruksnæringen er det viktig med en attraktiv og god fagutdanning innen landbruk som er tilpasset regionens behov. Fylkeskommunen har et ansvar for å tilby et bredt tilbud av utdanning. I denne sammenheng er det særlig viktig å legge til rette for god fagopplæring i grovfôrbaserte produksjoner. I tillegg til å tilby opplæring i tradisjonelle og spesialiserte fag tilknyttet landbruket er undervisning knyttet til tilleggsnæringer og entreprenørskap viktige områder. Bidra til samhandling mellom fylkeskommunene når det gjelder satsninger og spesialisering innen videregående opplæring i naturbruk, inkl. studiekompetanse. Ansvar: fylkeskommunen. Bygge ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vgs., avd. Holt. Ansvar: fylkeskommunen. Arbeide for økt samarbeid mellom skole og næring. Ansvar: fylkeskommunen. 3.2 Etterutdanning Bedre etterutdanningstilbud og flere deltakere. Vi vil stimulere til satsing på kompetansetiltak gjennom landbrukets organisasjoner og FoUmiljø i regionen. Kursserien Aktivt Skogbruk tilbyr etterutdanning for skogeiere, skogsmaskinførere, skogsarbeidere og andre målgrupper. Instruktørene byr på et bredt spekter av kurstyper med ulik varighet. Kursene tilpasses etter deltakernes behov og arrangeres lokalt med lokale kontaktpersoner. Innen jordbruk tilbyr ulike aktører etterutdanning. For eksempel driver Norsk landbruksrådgiving opplæring innen bl.a. planteproduksjon, Tine rådgiving og medlem kurser melkeprodusenter og Landbrukstjenester Sør rekrutterer og lærer opp avløsere. Side 11 av 16

12 Legge til rette for et sterkt og samordnet rådgivings- og forskningsmiljø som kan tilby etterutdanning etter næringens behov. Arrangere kontaktmøte for rådgivingsorganisasjonene en gang pr. år. Ansvar: Fylkesmannen. Støtte kompetansebygging innen agronomi, særlig grovfôrproduksjon, jordkultur og drenering. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Støtte kompetansebygging innen samarbeid, næringsutvikling og bedriftsledelse. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Gi tilbud om etablereropplæring gjennom Gründersenteret/EVA-senteret. Ansvar: fylkeskommunen. Gi tilbud om nettbasert agronomutdanning. Ansvar: fylkeskommunen. 3.3 Rekruttering Økt rekruttering innen landbruksbedriftene, avløseryrket, offentlig landbruksforvaltning og privat rådgivingstjeneste. Arbeide for rekruttering til gårdsdrift, bygdenæringer, rådgiving, forvaltning, m.m., gjerne i et samarbeid med landbrukets organisasjoner og FoU-miljø i regionen. Stimulere til salg av ubebodde landbrukseiendommer og nyetableringer. Bidra aktivt til at landbruk blir en viktig næring for flere enn de som er oppvokst på gård Arbeide for lærlingesystemet og praktikantordningen. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen. Støtte fadderordning/mentorordning for nye bønder. Ansvar: Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Støtte nettverksbygging og arrangement for unge utøvere i næringa. Ansvar: Fylkesmannen. Prioritere unge under 35 år i investeringssaker o.a.: Ansvar: Innovasjon Norge. 4 Kommunikasjon de viktige veivalgene 4.1 Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Det offentlige veinettet og bestemmelser om bruk av det setter viktige rammebetingelser for næringa. Side 12 av 16

13 Fylkeskommunen har som vegeier det formelle og økonomiske ansvaret for fylkesveinettet. «Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder» avklarer hvilke prosjekter som skal prioriteres i 2012 og hvilke prioriteringer som skal gjelde for 4-årsperioden. Flaskehalsanalysen fra 2002 for tømmertransport på det offentlige vegnettet i Aust-Agder skal revideres. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen. Temaet er ikke relevant for bygdeutviklingsmidlene og kompetansemidlene. 5 Kultur opplevelser for livet 5.1 Hestenæring Landbruksnæringen øker verdiskapingen innen fôrproduksjon og utvikler et attraktivt tjenestetilbud til hesteholdet. Hestehold til sport og hobbybruk er en viktig trivselsfaktor og bostedskvalitet. Varer og tjenester knyttet til hestehold er en næring i vekst. Tilrettelegging for hest, herunder oppstalling, fôrproduksjon, hesteavl og ridestier vil utvikle dette videre. Hestehold utvikler kontakt mellom folk flest og landbruket. Bidra til at jordbruket på Agder øker sin verdiskaping innen fôrproduksjon til hest. Ansvar: Fylkesmannen. Støtte prosjekter og kurs som fremmer utvikling av tjenestetilbud til hesteholdet. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med fylkeskommunen. 5.2 Levende kulturlandskap Økt beitebruk målt i antall beitende dyr og produsert mengde kjøtt. Legge til rette for småskala husdyrhold i områder med dårlig utnytta grasareal slik at flere eiere av landbrukseiendommer finner det interessant å drive med husdyr ved siden av annen virksomhet. Aktuelle former for småskala husdyrproduksjon er oppstalling av sportshester, sauehold og ammekuproduksjon. Slik produksjon vil opprettholde kulturlandskap og bygningsmasse, bidra til å sikre veterinærtjenester, avløsning og rekruttering. Dette kommer også storskala jordbruksbedrifter til gode. Husdyrhotell, beitentreprenører og andre utradisjonelle eier- og driftsformer bør stimuleres. Det tilrettelegges for bevaring av kulturminner og verneverdige bygningsmiljø i landbrukets kulturlandskap med «vern gjennom bruk» som rettesnor. Det legges til rette for turstier mv. slik at allmenn ferdsel greit kombineres med landbruksdrift. Side 13 av 16

14 Støtte utbygginger innen grovfôrbasert husdyrhold, særlig i områder med dårlig utnytta grovfôrarealer. Ansvar: Innovasjon Norge. Løfte fram de utvalgte kulturlandskapsområdene (Lista og Rygnestad og Flateland i Valle). Ansvar: Fylkesmannen. 5.3 Lokal mat Øke produksjon og produktmangfold av og bedre markedsadgang for lokale matspesialiteter. Legge til rette for satsing på produksjon av mat og drikke med lokal identitet som bygger på det naturgitte og matkulturelle særpreget i regionen. Samtidig skal det legges til rette for videreutvikling og integrering av nye produkter og matkulturer. Lokal matproduksjon og matkultur er viktig for natur- og kulturbaserte opplevelser for både innbyggere og tilreisende. Produsenter kan utnytte markedet for lokal grøntproduksjon, f.eks. bær, i turistsesongen. Lokal mat integreres i kokkeutdanningen. At maten er produsert lokalt tillegges positiv vekt ved offentlige innkjøp. Fortsette satsningen på lokal mat for å øke produksjonen, markedet og mangfoldet. Ansvar: Innovasjon Norge i samarbeid med fylkeskommunen og Fylkesmannen. Øke offentlig etterspørsel etter lokal mat gjennom anbudskonkurranser. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen. Arbeide for praktiske, miljøvennlige og kostnadseffektive distribusjonsløsninger. Ansvar: Innovasjon Norge i samarbeid med Fylkesmannen. Stimulere til ulike samarbeidsformer i verdikjeden. Ansvar: Innovasjon Norge i samarbeid med Fylkesmannen. Tilrettelegge for økt kompetanse og merkevarebygging. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Koble lokal mat og reiseliv. Ansvar: fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Støtte utvikling, investering og produksjon av matspesialiterer på gården. Ansvar: Innovasjon Norge. 5.4 Grønt reiseliv Få fram flere markedsorienterte produkt og temapakker med utgangspunkt i lokale ressurser. Side 14 av 16

15 Det stimuleres til at landbruket tilbyr gode reiselivsprodukter knyttet til jakt, fiske, mat og drikke, og utvikler god samhandling med øvrig turistnæring. Lage konkrete kompetanse- og utviklingstiltak for grønt reiseliv. Ansvar: Innovasjon Norge i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fremme grønt reiseliv i prosesser med nasjonalparker og landskapsvernområder med randsoner. Ansvar: Fylkesmannen og fylkeskommunen. Støtte enkeltbedrifter som ønsker etablering eller videreutvikling. Ansvar: Innovasjon Norge Bidra til at grønt reiseliv blir en synlig, profesjonell og sentral del av øvrig reiselivssatsing. Ansvar: Innovasjon Norge i samarbeid med fylkeskommunen og Fylkesmannen. 5.5 Økologisk matproduksjon 15 % av matproduksjonen og forbruket i Agder skal være økologisk innen Styrke interessen for økologisk mat og drikke blant forbrukere. Arbeide for økt andel norskprodusert økologisk mat og drikke på ulike arenaer, for eksempel skoler, barnehager og storhusholdninger. Styrke interessen for økologisk landbruk blant produsenter. Stimulere til økt produksjon av økologisk potet og grønnsaker, økologiske jordbær og produksjon av økologisk melk og kjøtt. Styrke veiledningen og nettverksbyggingen. Stimulere til ulike samarbeidsformer i verdikjeden. Fremme omsetning av norsk økologisk mat gjennom informasjonstiltak, blant annet kampanjer, informasjonsstander og kompetansehevingstiltak. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med fylkeskommunen. Støtte etablering og videreutvikling av markedstiltak og omsetningskanaler for norske økologiske landbruksprodukter. Ansvar: Innovasjon Norge. Øke offentlig etterspørsel etter økologisk mat gjennom anbudskonkurranser. Ansvar: fylkeskommunen og Fylkesmannen. Mobilisere til realistisk omlegging til økologisk drift. Ansvar: Fylkesmannen. Legge til rette for kompetente produksjonsmiljø gjennom å støtte produsentretta tiltak. Støtte oppfølging av de økologiske produsentene for å opprettholde eller øke produksjonen. Ansvar: fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen. Støtte investeringer i økologisk produksjon. Ansvar: Innovasjon Norge. Side 15 av 16

16 Legge til rette for økt samarbeid mellom aktører som driver rådgiving, foredling og omsetning. Ansvar: Fylkesmannen i samarbeid med Innovasjon Norge. Side 16 av 16