HØRINGSUTKAST. Utkast pr LANDBRUKSMELDING FOR AUST-AGDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTKAST. Utkast pr. 01.03.2012 LANDBRUKSMELDING FOR AUST-AGDER"

Transkript

1 HØRINGSUTKAST Utkast pr LANDBRUKSMELDING FOR AUST-AGDER

2 Innhold Sammendrag Innledning Om meldinga Landbrukets betydning i Aust-Agder Jordbruk Skogbruk Bygdenæringer Ringvirkninger Rammevilkår Naturgitte rammevilkår Arealene Klimaet Politiske rammevilkår Internasjonale rammevilkår Nasjonal landbrukspolitikk Regional politikk Utviklingstrekk og status Økonomi Areal og struktur Planteproduksjon Veksthus Husdyrproduksjon Skogbruk Bygdenæringer Kompetanse Dilemmaer og muligheter for landbruket i Aust-Agder Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler Forutsetninger for å lykkes Satsingsområder og innspill til nasjonal politikk Klima: høye mål lave utslipp Skogproduksjon Side 2 av 60

3 6.1.2 Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Grøntproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Kommunikasjon: de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur: Opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturlandskap Lokal mat Grønt reiseliv Vedlegg Mer om utviklingstrekk og status Gjennomsnittsalder og kvinneandel blant brukerne Inntekt, arbeidsinnsats og investeringer Strukturen i jordbruket Strukturen innen planteskole og veksthus Planteproduksjon Økologisk landbruk Grovfôrbasert husdyrhold, grovfôrareal og engavling Husdyrhold Skogbruk Kompetanse Ordforklaringer Side 3 av 60

4 Sammendrag Landbruksmelding for Aust-Agder skal gi kunnskap om næringen i fylket og danne grunnlag for regional politikk og næringsutvikling. Landbruket er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø. Samlet årlig verdiskaping i jordbruket inkludert tilskudd ligger rundt 142 millioner kroner. Grimstad er største jordbrukskommunen i Aust-Agder med Arendal som nummer to. Planteproduksjon (hagebruk, potet og korn) er jordbruksproduksjonen med størst verdiskaping mens melkeproduksjonen har størst sysselsettingseffekt. Saueholdet er tredje største produksjon både når det gjelder verdiskaping og sysselsetting. Sau og storfe er viktige produksjoner for å holde kulturlandskapet åpent. Verdiskapingen i skogbruket varierer etter økonomiske konjunkturer. Årlig verdiskaping i primærskogbruket i Aust-Agder i treårsperioden var 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. Aust-Agder har dessuten en betydelig treindustri. Skogen er viktig for miljø og klima ved at den binder karbon og kan erstatte fossilt brensel og mindre miljøvennlige byggematerialer. Mange bedrifter innen landbruk driver med andre bygdenæringer. Årlig verdiskaping fra disse er beregnet til 70 millioner kroner. I tillegg regner veksthusnæringen i Aust-Agder med 75 millioner kroner i stipulert årlig salgsverdi. Landbruk genererer dessuten arbeidsplasser i andre næringer, for eksempel blant næringsdrivende i distriktene, leverandører og varemottakere. Rammevilkårene for landbruket ligger både i naturen, markedet og politikken. Aust-Agder har lite dyrka mark. En stor del av jordene er små og ligger spredt. Klimaet i ytre strøk er gunstig for jordbruksproduksjon. Aust-Agder har gode forhold for skogbruk. WTO-avtalen og EØS-avtalen regulerer vår internasjonale handel med matvarer. Jordbruksavtalen regulerer målpriser og tilskuddsordninger i norsk landbruk. I desember 2011 la regjeringen fram ny stortingsmelding som skal gi føringer for landbruks- og matpolitikken framover. Partnerskapet, som består av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, bondelaget og bonde- og småbrukerlaget, utformer regional næringspolitikk. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder et lite jordbruksfylke, men stor innen skogbruk. En større andel av jordbruksbedriftene driver med bygdenæringer i Aust-Agder enn i landet for øvrig. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder har mindre areal, driftsomfang og inntekt enn landsgjennomsnittet. Aust-Agder har større andel grønnsaksareal og mindre andel kornareal enn landsgjennomsnittet. Husdyrproduksjonene i Aust-Agder er små sett i forhold til resten av landet. Skogeierne i Aust-Agder har utmerket seg ved høy aktivitet innen ungskogpleie. Utviklingen de siste ti årene har gått i retning færre og større jordbruksbedrifter. Effektiviseringen har vært betydelig målt i arbeidsinnsats per dekar. Innen jordbruksproduksjonene har det vært nedgang i produksjonen innen sau og korn. Engarealene har blitt ekstensivert med lavere avlingsnivå og færre grovfôrdyr. Skogbruket i Aust-Agder har en utvikling tilsvarende andre skogdistrikter. Pris og etterspørsel påvirker aktiviteten i skogen og finanskrisen førte til ett fall i avvirkningen. Side 4 av 60

5 Ulike satsingsområder for landbruket i Aust-Agder blir i dette dokumentet definert under målene i Regionplan Agder 2020: Klima: høye mål lave utslipp Skogproduksjon Trevirke Bioenergi Vann- og vindkraft Det gode livet: Agder for alle Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner Grøntproduksjoner Inn på tunet Juletre og pyntegrønt Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Bedre fagutdanning Etterutdanning Kommunikasjon: de viktige veivalgene Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Kultur: Opplevelser for livet Hestenæring Levende kulturlandskap Lokal mat Grønt reiseliv Side 5 av 60

6 1 Innledning Landbruksmeldinga er en overordnet melding for landbruket i Aust-Agder som gir kunnskap om landbruket og skaper felles forståelse for landbrukets utfordringer. Meldinga peker på hvordan landbruket kan bidra til å nå visjonene i Regionplan Agder Den skal sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, identifisere satsingsområder som kan styrke og utvikle landbruket i Aust-Agder og være et verktøy for å utforme regional landbrukspolitikk. Noen utdrag av Regionplan Agder 2020 (vedtatt juni 2010): Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom samhandling skal vi oppnå mer. Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling fordi det bare er gjennom fellesskap vi kan nå ambisiøse mål. 1.1 Om meldinga På samme måte som for Regionplan Agder 2020 er ambisjonen at landbruksmeldinga skal samle viktige aktører til felles innsats. Både Fylkesmannen og Innovasjon Norge har deltatt aktivt i utforminga av meldinga i kraft av innsats i arbeidsgruppe og sekretariat. Landbruksbransjen har gjennom møter i referansegruppa, innspill og høringsuttalelser hatt stor betydning for innholdet i meldinga. Meldinga er ingen handlingsplan. Meldinga får bare gjennomslagskraft dersom viktige aktører legger den til grunn for egne strategidokumenter, handlingsplaner og beslutninger. Samhandling og helhetstenkning skal være viktige grep for å gjennomføre tiltak. Landbruksmeldinga vil brukes ved fylkeskommunens utøvelse av eierskap i Innovasjon Norge, utforming av regionale planstrategier, forvaltning av regionalt forskningsfond, regionale utviklingsprogram og tildeling av tilskudd til rekruttering, likestilling og etterutdanning i landbruket. Landbruksmeldinga for Aust-Agder er ikke en arealplan, men gir kunnskap om betydningen av, og knappheten på dyrka mark, og danner slik et bakteppe for fylkeskommunens vektlegging av jordvern i arealplansaker. De nasjonale målene for jordvern og kulturlandskap skal følges opp gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. 2 Landbrukets betydning i Aust-Agder I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 2010) er det i alt registrert landbrukseiendommer i Aust-Agder. Av dem har 84 % boligbygning. I 2010 var (25 %) av landbrukseiendommene med bolighus uten fast bosetting. Aust-Agder ligger på landstoppen i gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom. Jordbruket i Aust-Agder er sterkt preget av kombinasjonen med skogbruk. Landbruket er fortsatt viktig for bosetting, verdiskaping og sysselsetting. Det er en viktig faktor for å opprettholde infrastruktur og tjenestetilbud i mange bygdesamfunn i Aust- Agder. I motsetning til tidligere er det ikke så mange som har landbruk som eneste, eller viktigste leveveg, men bosetting på de gamle driftsenhetene er en viktig faktor for å opprettholde folketallet i mange bygder. Det er også en viktig forutsetning for skjøtsel av kul- Side 6 av 60

7 turlandskapet og utvikling av nye gårdstilknytta næringer. 2.1 Jordbruk Aust-Agder-jordbruket er variert med ulike former for planteproduksjon og husdyrhold. Selv om Aust-Agder generelt ikke har like sterke produksjonsmiljø som Rogaland, Trøndelag og de store jordbruksfylkene på Østlandet, finnes det sterke miljø innen enkelte produksjoner. For tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær har Aust-Agder gjennom mange år lagt helt i fremste linje, og i dag er produksjonsmiljøet innen tidligpotet ledende på landsplan. Videre har leveranser til konservesindustrien vært en viktig og avgjørende faktor for oppbygging av et sterkt miljø for grønnsaksproduksjoner. Grimstad er størst i fylket innen alle hagebruksproduksjoner. Samtidig har Aust-Agder hatt et godt miljø innen engfrøavl. Kornproduksjonen utgjør en liten del av Aust-Agder-jordbruket og inngår ofte kun som ledd i vekstskifte. Husdyrproduksjonen i fylket er svak sammenlignet med de store husdyrfylkene. Melk er den viktigste produksjonen etterfulgt av sau og ammekyr. Arendal er kommunen med størst produksjonen av melk i fylket. I følge Notat fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder, er total verdiskaping for jordbruket i Aust-Agder 142,5 millioner kroner. Verdiskaping er lik nettoprodukt medregnet tilskudd. Nettoproduktet er betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital. Verdiskapingen i produksjonene i jordbruket i Kilde: NILF Side 7 av 60

8 Arbeidsinnsats i årsverk i ulike driftsgrener i jordbruket i Kilde: NILF. Verdiskaping i jordbruket i kommunene i Kilde: NILF. Frilandshagebruk er viktig for verdiskapingen i kystkommunene, mens sauehold er viktigst for innlandskommunene. Grimstad har størst verdiskaping fra jordbruket med 56,7 millioner kroner, og det er et stort sprang ned til neste kommune Arendal, med 19,1 millioner kroner. Side 8 av 60

9 Sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder-kommunene, årsverk. Kilde: NILF. Sysselsettinga i jordbruket utgjorde i årsverk. Et årsverk i jordbruket beregnes til 1845 timer. Hagebruksproduksjon er arbeidskrevende, og det er Grimstad som har størst arbeidsinnsats i jordbruket med 189 årsverk. 2.2 Skogbruk Avvirkningen og investeringene har de siste årene gått ned med den følge at skognæringen har fått mindre samfunnsbetydning. Avvirkning til salg og industriell produksjon i 2010 ble i alt m³ til en verdi av 107 millioner kroner. I tillegg kommer ved og tømmer til skogeiernes eget bruk. I Aust-Agder er det mulig å øke den årlige avvirkningen fra dagens nivå på vel m³ og opp mot m³. Økt avvirkning forutsetter mer hogst av furu og lauvtre og større etterspørsel etter virke til bioenergi. Utviklingen i tømmerpris og etterspørselen etter trevirke bestemmer nivået på avvirkningen. Erfaring viser at skognæringen reagerer raskt på økt etterspørsel og høyere tømmerpris. I følge Notat fra Norsk landbruksøkonomisk institutt (NILF) er verdiskapingen innen primærskogbruket beregnet til 39,2 millioner kroner i Sysselsettingen i primærskogbruket utgjorde 98 årsverk gir imidlertid et feil bilde da finanskrisen førte til at avvirkningen falt til det laveste registrerte nivå siden Dersom 3-årsperioden legges til grunn, blir årlig verdiskaping i primærskogbruket 52 millioner kroner. De store skogbrukskommunene i Aust-Agder er Birkenes, Froland, Åmli og Vegårshei. I Agderfylkene er det en betydelig treindustri som dekker hele verdikjeden fra videreforedling av tømmer til trelast, elementproduksjon, tremasse, plater, vinduer, dører, trapper, møbler og innredning. I følge en verdiskapingsanalyse utført av Agder tresenter i 2009 ut- Side 9 av 60

10 gjorde samlet omsetning i treindustrien på Agder ca. 3,7 milliarder kroner med 2100 ansatte. Ca. halvparten av denne omsetningen og sysselsettingen er i Aust-Agder. CO 2 -binding i skog sammenlignet med utslipp av CO 2. Prosjekt Grønn varme på Agder har beregnet opptaket i skog. Kilde, utslipp: SSB, 2008/2009. Skogen har flere funksjoner i klimasammenheng. Den gir karbonbinding, fornybar energi og miljøvennlige byggematerialer. Skogøkosystemene representerer store karbonlagre, og norske skoger binder årlig tilnærmet halvparten av Norges utslipp av klimagasser fordi tilveksten er betydelig større enn avvirkningen. Et aktivt skogbruk er viktig i arbeidet for å begrense de menneske skapte klimautslippene. Siden vi avvirker under halvparten av tilveksten i Norge er det mulig å øke bruken av skogråstoff til energi- og byggematerialer. Økt bruk av trevirke kan fortrenge fossile klimagassutslipp og bidra med utslippsreduksjoner. 2.3 Bygdenæringer Bygdenæring eller tilleggsnæring er definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket. Det gjelder innsats av areal, bygninger, maskiner etc., men ikke personressurser eller kompetanse. Bygdenæringer er viktige for landbruket i Aust-Agder. Mange bedrifter på gardsbruk driver med andre næringer enn tradisjonelt jord- eller skogbruk. I alt 69 % av jordbruksbedriftene driver med landbruksrelaterte tilleggsnæringer. Dette er over gjennomsnittet for landet som er 57 % (SSB 2010). Dette stadfester bildet av Aust-Agder-bonden som en mangesysler. Årsaker kan være en sterk skogbruksnæring, mye turisme i landsdelen og mange jordbruksbedrifter med nærhet til byer. Det kan også ha betydning at det er mange små jordbruksbedrifter i fylket. Til små areal er det lite lønnsomt å holde maskinparken sjøl. Dette er en av årsakene til at leiekjøring er utbredt. Foredling av eget skogsvirke, som f.eks. salg av ved, er også ei viktig tilleggsnæring for mange bønder. Aust-Agder-bonden har muligheter og behov for flere bein å stå på. Side 10 av 60

11 I følge Notat fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) om verdiskaping i jordbruket i Aust-Agder og Vest-Agder er verdiskapingen fra tilleggsnæringer beregnet til 70 millioner kroner i Aust-Agder. Til sammenligning er verdiskapingen i jordbruket bare det dobbelte av dette. NILF har beregnet sysselsettingen i tilleggsnæringer til 106 årsverk. 2.4 Ringvirkninger I tillegg til verdiskaping og sysselsetting i jord- og skogbruk og tilleggsnæringer, kommer ringvirkninger av næringsaktivitet i landbruket for andre næringer. Mange foretak leverer varer og tjenester til landbruket. Eksempler er forhandlere av gjødsel, kraftfôr og landbruksutstyr. Landbruksbedriftene er viktige kunder for håndverkere og entreprenører i distriktene. Landbrukstjenester Sør betjener Aust-Agder med avløsere og landbruksvikarer. I 2011 arbeidet 275 avløsere og/eller landbruksvikarer hos 224 jordbruksbedrifter. De utførte til sammen 29,5 årsverk med sykdomsavløsning og avløsning ved ferie og fritid. Regner vi med alt landbruksrelatert arbeid og annen virksomhet hos eierne av jordbruksbedriftene blir tallene 303 personer og 40,1 årsverk. Det er betydelig virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. I Aust- Agder har vi for eksempel slakteriet Jens Eide AS i Lillesand, Grimstad konserves og TINE meieriet Sør sitt anlegg i Byglandsfjord. Innen skognæringen har vi for eksempel Bergene Holm AS i Åmli, ANS Byglandsfjord Sag i Bygland og Rygene-Smith og Thommesen AS i Arendal. NILF har ikke gjort egne studier av ringvirkningene av landbruket i Aust-Agder. Beregninger gjort i andre fylker viser at et årsverk i landbruket genererer fra 1,6 til 2,5 årsverk i andre næringer. Landbruket i fylket bidrar også til andre verdier for samfunnet gjennom forvaltning av betydelige arealressurser, kulturlandskapspleie, levende bygder og bomiljø. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 10,5 % av befolkningen i Aust-Agder er bosatt på landbrukseiendommer. Andelen varierer fra 4 % i Arendal kommune til 44,5 % i Valle kommune. Side 11 av 60

12 3 Rammevilkår 3.1 Naturgitte rammevilkår Aust-Agder strekker seg fra kyst til fjell, og det er stor variasjon i temperatur, nedbør, topografi, berggrunn og løsmasser. Følgelig blir de naturlige vilkår for landbruk i fylket meget vekslende Arealene Aust-Agder har i følge kart ca dekar dyrka jord og ca. 3,7 millioner dekar produktiv skog (Skog og landskap, AR5 årsversjon 2010). Aust-Agder har ca. 1 % av det dyrka arealet og ca. 5 % av skogarealet i landet. Bare 1,3 % av det samlede landarealet i fylket er dyrka mark. Innmarksbeite og fjellbeite og annet utmarksbeite kommer i tillegg. Store deler av jordbruksarealet i Aust-Agder er best egnet til eng og beite. Hele 86 % av jordbruksarealet i søknader om produksjonstilskudd er grovfôr. Landbruket i Aust-Agder er og har vært sentrert rundt produksjon av kjøtt og melk basert på utnyttelse av grovfôrressursene i innmark og utmark. Beiteressursene i utmarka har stor betydning for saueholdet. Av naturgitte årsaker er mange av de dyrka arealene i fylket små, spredte og tungdrevne sett i forhold til f.eks. Rogaland, Trøndelag og Østlandet. De største sammenhengende jordbruksarealene og den mest produktive jorda ligger i de ytre bygdene under marin grense, dvs. lavere enn 100 moh. Ellers er de beste jordbruksarealene på elvesletter langs vassdragene, særlig Nidelva og Otra. Åmli har f.eks. mange store og godt arronderte jordbruksarealer Klimaet Nedbøren er forholdsvis stor over hele fylket, ca mm. Den er størst i midtfylket og lavest øverst, i Bykle. Den beste klimasonen for planteproduksjoner er langs kysten. Dette området er også godt egnet for matkorndyrking. I normale år er her et gunstig klima for planteproduksjon med relativt høye vår- og sommertemperaturer. Innover i landet reduseres de klimatiske betingelsene for planteproduksjon med høyden over havet. Aust-Agder har blant landets beste forhold for tidligproduksjon av grønnsaker, potet og bær i ytre deler av fylket. Klimaet gir gode muligheter for dyrking av grønnsaker som både har krav til høy temperatur og lang veksttid. Enkelte år kan det forekomme forsommertørke, men med god tilgang til vanningsanlegg er ikke dette lenger noen begrensning innen dyrking av hagebruksvekster og tidligpotet. Klimaet i Aust-Agder er gunstig for skogen. Den høye nedbøren fører sammen med en forholdsvis høy middeltemperatur i vekstsesongen til gode betingelser for skogproduksjon. FNs klimapanel slår fast at klimaet er i endring. Landbruket globalt erfarer allerede i dag mer ekstremvær, stormer og intense tørkeperioder. På nordlige breddegrader gir klimaendringene lengre vekstsesong med muligheter for økt avkastning og dyrking av nye typer vekster. For eksempel vil noen planter som nå hovedsakelig dyrkes i lavereliggende områder sør i Europa, som mais, solsikkeolje og soyabønner, kunne dyrkes lenger mot nord og i høyereliggende områder. Klimaendringene kan gi bedre rammevilkår for landbruket i regionen, men også nye utfordringer for produksjonene. Side 12 av 60

13 3.2 Politiske rammevilkår Internasjonale rammevilkår Internasjonale avtaler og prosesser legger føringer for utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel innen matområdet og økt internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri overfor store utfordringer. Den gjeldende WTO-avtalen for landbruk trådte i kraft i 1995 og er bindende for alle medlemsland. Konkret innebærer avtalen forpliktelser knyttet til bl.a. markedsadgang, eksportstøtte og samlet støtte til jordbruket. Spørsmål rundt landbruk og handel er blant de mest utfordrende i forhandlingene om en ny WTO-avtale. Regjeringen arbeider i WHOforhandlingene for å sikre landbrukets framtidige rammevilkår, slik at vi kan ha et levedyktig landbruk over hele landet. EØS-avtalen regulerer handelen med bearbeidede landbruksvarer og en del tradisjonelle landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalens Artikkel 19 har som utgangspunkt at man på sikt ønsker en gradvis liberalisering av handelen med utvalgte landbruksvarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen harmoniserer også regelverket innen mattrygghet i EØS-området Nasjonal landbrukspolitikk Regjeringen la 2. desember 2011 fram en ny melding om landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Meldinga erstatter St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Meldinga legger opp til økt matproduksjon og vektlegger bruk av norske ressurser. Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall. Dette betyr at vi skal øke vår matproduksjon med ca. 1 % per år. Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes. Meldinga formulerer følgende fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk de kommende årene: matsikkerhet landbruk over hele landet økt verdiskaping bærekraftig landbruk For hvert av disse hovedmålene er det blinket ut områder vi må satse på for at målene skal nås se oppstillingen i tabellen. Side 13 av 60

14 Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket De fire overordnede målene som er beskrevet ovenfor nås gjennom at sektoren produserer en kombinasjon av fellesgoder og andre varer og tjenester. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap og jord og skog som karbonlager. De fleste av fellesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Noen punkter i regjeringens melding om landbruks- og matpolitikken kan ha særlig betydning for Aust-Agder: Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk og styrket regionalt handlingsrom. Tydeligere distriktsprofil i virkemidlene. Distriktsprofilen skal styrkes i områdene hvor utviklingen er særlig bekymringsfull. Dette gjelder i deler av Agder/Telemark, kyst og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. Næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt. Opprette regionale bygdeutviklingsprogram (næringsutvikling, regionale miljøtiltak, skogtiltak). Overføring av midler fra nasjonale programmer til regionalt nivå. Utnytting av utmarksbeitene til produksjon av mat og kulturlandskap skal økes. Jordbruksavtalen er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag. I jordbruksforhandlingene fastsetter avtalepartene maksimalpriser for jordbruksvarer. Avtalen omfatter også tilskudd til velferdstiltak som avløserordning, forskning m.m. Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket av Landbruks- og matdepartementet har laget målformuleringer og strategier for seks satsingsområder innen landbruksbasert næringsutvikling. Nærmere beskrivelse av disse finnes i Ta landet i bruk! Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling , Smaken av Norge LMD s matstrategi og Verdifulle opplevelser regjeringens reiselivsstrategi. Satsingsområdene med tilhørende målformuleringer er: Mat: Økt verdiskaping basert på råvarer fra det norske landbruket. Side 14 av 60

15 Økologisk matproduksjon og forbruk:15 % av matproduksjon og matforbruket skal være økologisk innen Trevirke: Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Bioenergi: Økt sysselsetning og økte inntekter for landbruket, og i tilknyttede virksomheter. Reiseliv og opplevelsesproduksjon: Økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Lokal mat og matspesialiteter: 20 % av norsk matproduksjon skal innen 2020 være matspesialiteter. Inn på tunet: Økt lønnsomhet gjennom langsiktige avtaler for gode kvalitetssikrede tjenester. Klimaendringene har gitt en økt erkjennelse av at samfunnet får fellesgoder som en positiv effekt av landbruksproduksjonen. Sammenhengen mellom landbruk og klima er grundig utredet i St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Meldinga understreker behovet for mer forskning for å kunne redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Samtidig er landbruket en del av løsningen på klimautfordringene gjennom produksjon av fornybar energi og ved at sektoren bidrar til lagring av karbon. Rammevilkårene for landbruket påvirkes også av nasjonal rovviltpolitikk. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Inst. S. nr. 174 ( ), ble det bestemt at landet skal deles inn i åtte forvaltningsområder. Aust-Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold utgjør region 2. Hver region ledes av en rovviltnemnd som oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra fylkestinget. Rovviltnemndene har ansvaret for forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv og skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region. En av nemndas pålagte oppgaver er å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt. Denne skal danne grunnlaget for rovviltnemndas og Fylkesmennenes forvaltning av rovvilt i regionen og gi størst mulig forutsigbarhet for alle berørte parter. Stortinget inngikk den 17. juni 2011 et enstemmig rovviltforlik, som viderefører den todelte målsettingen om å ivareta beitenæringens interesser samtidig som man skal sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltet Regional politikk Gjennom Ot.prp nr. 10 ( ) om endringer i forvaltningslovgivningen og i oppgavefordelingen mellom ulike forvaltningsaktører er fylkeskommunene gitt et medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. På landbruks- og matområdet skal fylkeskommunene ivareta oppgaver innen verdiskaping i landbruket, klima og samfunnsplanlegging samt rekruttering og kompetanseheving. Fylkeskommunene har et særlig ansvar for tiltak for å bedre kompetanse, rekruttering og likestilling og for å forvalte avsatte midler i jordbruksoppgjøret til disse formål. Utfordringen framover vil være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringen til utdanningen. Det vil også være et stort behov for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Side 15 av 60

16 Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok 15. juni 2010 Regionplan Agder 2020 som strategisk styringsdokument for de neste årene. Dokumentet erstatter de tidligere fylkesplanene samt dokumentet Felles mål for Sørlandet. For å gi planen størst mulig gjennomslagskraft er det etablert et likeverdig samarbeid mellom de to fylkeskommunene og Kristiansand og Arendal kommuner. Disse partene har et særlig ansvar for planen og å bidra til en balansert regional utvikling i hele Agder. Planen har fem satsingsområder: Klima: høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: de viktige veivalgene Kultur: opplevelser for livet Regionplan Agder 2020 er en overordnet plan som gir retning til de viktigste utfordringene. Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram. Planen er først og fremst en prioritering av viktige mål. Store skogressurser på Agder kan brukes mer aktivt som «CO 2 -støvsuger». Det er et stort potensial for økt trebruk og økt bruk av bioenergi. Økt aktivitet i skogbruket vil ha en positiv klimaeffekt og være viktig for næringslivet, ikke minst i distriktene. Energiplan Agder har mål og 2 TWh ny fornybar energi innen Det er også målfestet overgang innen oppvarming fra olje og elektrisitet til bioenergi. Landbruks- og matdepartementet har gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling og koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Strategisk plan for landbruksrelatert næringsutvikling i Aust-Agder er utarbeidet i samråd med det regionale partnerskapet i Aust- Agder bestående av Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Fylkeskommunen, bondelaget og bonde- og småbrukerlaget. Hovedformålet med strategien er at den skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser og landbrukseiendommen spesielt. Årlige handlingsplaner for bruken av BU-midlene bygger på denne planen. Innovasjon Norge Agder forvalter de bedriftsrettede BU-midlene. Tildeling av midler skjer på grunnlag av strategisk plan for landbruksbasert næringsutvikling og den årlige handlingsplanen. Det offentlige virkemiddelapparatet skal støtte opp om, ta initiativ til og løfte fram næringsutvikling i bygdene. Landbruks- og matdepartementet og KS har oppfordret kommunene til å lage landbruksplan og peke ut kjerneområder for landbruket i kommunen. I Aust-Agder har kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Gjerstad utarbeidd landbruksplaner. Side 16 av 60

17 4 Utviklingstrekk og status Kilde: De fleste tallene er hentet fra Statens landbruksforvaltning (SLF), (mest fra søknader om produksjonstilskudd) og Statistisk sentralbyrå (SSB). 4.1 Økonomi Brukere fordelt etter næringsinntekt fra jordbruk i 2009, prosent. Med personlige brukere menes innehavere av enkeltpersonforetak som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Kilde: SSB, tabell Aust-Agder har en større andel brukere med lave årsinntekter og færre brukere med høye årsinntekter enn resten av landet. Dette gjenspeiler strukturen i næringen i fylket med mange små jordbruksbedrifter og få store. Tilskudd fra bygdeutviklingsmidler og rentestøtte, samla sum pr. år til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Kilde: Innovasjon Norge Høy rentestøtte i 2010 skyldes ekstra bevilgninger under finanskrisen i Side 17 av 60

18 Investeringstilskuddene ligger i snitt rundt 20 % av samla investering, og vi kan dermed anslå samla investeringer. Tilskudd til investeringer siste tre år tyder på rundt 28 millioner kroner i årlige investeringer innen tradisjonelt landbruk og rundt 16 millioner kroner innen tilleggsnæringer. I tillegg kommer investeringer utenom sakene til Innovasjon Norge, ofte mindre investeringer. 4.2 Areal og struktur Antall jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i Aust-Agder, Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Jordbruksarealet holder seg forholdsvis stabilt. Antall jordbruksbedrifter har gått ned første del av tiårsperioden. Siste årene har antallet vært ganske stabilt. Endring i hvor stort areal jordbruksbedriftene driver. *Bedrifter med birøkt uten areal er tatt bort fra Aust-Agder-tallene. (Disse utgjør en utslagsgivende andel i Aust-Agder, men en forsvinnende liten andel på landsplan.) Side 18 av 60

19 I Aust-Agder er jordbruksbedriftene små, men størrelsen har økt med 56 % eller 59 dekar siste ti år. På landsplan har økningen vært 38 % eller 60 dekar. Jordbruksbedriftene i Aust-Agder leier 59 % av jorda de driver. Dette er høyeste leiejordsandel i landet. Landsgjennomsnittet er 42 %. Høyere leiejordsandel kan bety høyere transportkostnader og mindre investeringer i jorda, f.eks. til drenering. Arbeidsinnsats pr. dekar i jord- og hagebruk. Kilde: Jordbrukstellingen 1999 og Landbrukstellingen 2010, SSB, tabell og SLF, produksjonstilskudd. Jordbruksnæringen i Aust-Agder har redusert arbeidsinnsatsen pr. dekar med 37 % fra 1999 til Redusert arbeidsinnsats pr. dekar er i hovedsak et utslag av en betydelig effektivisering innen jord- og hagebruk. Fallende dyretall kan også medvirke til lavere arbeidsinnsats. Redusert kornareal i Aust-Agder virker i motsatt retning fordi dette innebærer overgang til mer arbeidskrevende drift. At arbeidsforbruket i Aust-Agder er større enn landsgjennomsnittet skyldes at fylket har større andel intensiv grøntproduksjon og lavere andel kornareal. Spredde og små jorder er også arbeidskrevende. Side 19 av 60

20 Omdisponering av dyrka mark i Aust-Agder og jordvernmålet om halvering til 2010 i forhold til nivået i perioden Kilde: KOSTRA, SLF. Regjeringen har med tilslutning fra Stortinget, fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen Målet om halvering ble første gang politisk markert i Omdisponering blir derfor vurdert opp mot situasjonen i 10- årsperioden Snitt for perioden var i Aust-Agder 183 dekar. Jordvernmålet om halvering for Aust-Agder blir således 91 dekar. I 2010 nådde Aust-Agder jordvernmålet om en halvering i forhold til gjennomsnittet i perioden , men det må drives en meget restriktiv politikk framover for å holde omdisponeringen under 91 dekar. I følge tall fra produksjonstilskuddssøknadene er bare 1,1 % av arealet i Aust-Agder aktivt drevet dyrka jord, dvs. ca. 0,9 dekar pr. innbygger. På landsbasis er 2,6 % av landarealet aktivt drevet dyrka jord, ca. 1,7 dekar pr. innbygger. Under 1/3 av jordbruksarealet i landet er egnet til matkornproduksjon. I følge Rapport 20/2011 Jordsmonnstatistikk for Aust-Agder og Vest-Agder fra Skog og landskap er jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene. Side 20 av 60

21 Areal i godkjente søknader om nydyrking i Aust-Agder De siste årene har arealet til nydyrking økt. Særlig i kommunene Åmli, Bygland og Evje og Hornnes har aktiviteten vært stor. 4.3 Planteproduksjon Aust-Agders andel av landets areal innen de ulike vekstgruppene i Kilde: SSB og SLF. * Planteskole (i 2010 inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Aust-Agder har en forholdsvis stor andel produksjon av grønt. Innen korn er vi små. Side 21 av 60

22 Utvikling i areal innen vekstgruppene grovfôr og korn (inkl. engfrøavl). Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Grovfôrarealet er stabilt, mens kornarealet går ned. Det blir færre og større driftsenheter. Se vedlegg, kapittel Utvikling i areal innen vekstgruppene potet, grønnsaker og frukt og bær. Kilde: SLF, produksjonstilskudd. * Planteskole (t.o.m inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Arealene varierer noe fra år til år. Det er en nedgang innen bær. Antallet produsenter har gått ned, særlig innen potet. Det har foregått en profesjonalisering innen potetproduksjonen. Se vedlegg, kapittel Side 22 av 60

23 4.4 Veksthus Veksthusareal og antall bedrifter i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 2010, SSB. I Aust-Agder har vi noen få store bedrifter som har utvidet og har en stor andel av veksthusarealet i Aust-Agder. 4,2 % av landets veksthusareal ligger i Aust-Agder, og bedriftsstørrelsen målt i areal er 126 % av landsgjennomsnittet. Utvikling i stipulert salgsverdi og sysselsetting i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 2010, SSB og Norges Gartnerforbund. Side 23 av 60

24 4.5 Husdyrproduksjon Aust-Agders andel av landets husdyrproduksjon i 2010 sett i forhold til befolkning og jordbruksareal. Kilde: SSB, SLF og Norges birøkterlag. * For honning brukes gjennomsnittstall for fordi årsvariasjonen er stor, og tall for 2009 og 2010 mangler. Innen honningproduksjon har Aust-Agder vært stor. Men etter at sykdommen åpen yngelråte førte til sanering av mange bigårder er det nok en del som ikke starter opp igjen, og produksjonen kan gå ned. Aust-Agder har en del eggproduksjon, og denne vokser. Aust- Agder er fortsatt et sauefylke til tross for nedgang de siste årene. Utviklingen innen melkeproduksjonen, antall produsenter, tonn kvote og leveranse. Kilde: Statens landbruksforvaltning og TINE. Antallet melkeprodusenter er halvert på ti år, men produksjonen er stabil. Side 24 av 60

25 Årsproduksjon innen storfekjøttproduksjon og sauehold. Kilde: Statens landbruksforvaltning (slakteristatistikk , ullstatistikk t.o.m. ullåret ). Innen de grasbaserte produksjonene er det en nedgang i antall produsenter, særlig innen sau. Se vedlegg, kapittel Produksjonen holder seg oppe innen storfe, mens saueholdet er redusert. Hesteinteressen er stigende. Antallet medlemmer i rideklubber har økt fra 887 i 2001 til 1275 i Fullstendig statistikk over antall hester finnes ikke. Se mer i vedlegg, kapittel Det har vært en nedgang innen grovfôrbasert husdyrhold de siste ti årene og avlingsnivået på eng i Aust-Agder er lavt og fallende. Se vedlegg, kapittel Dette tyder på ekstensivering av arealene og fare for mer gjengroing. Men variasjonen mellom kommunene er stor. Særlig i kommunene Vegårshei, Froland og Birkenes kan arealene utnyttes bedre. Mye grovfôrareal pr. storfeenhet indikerer fare for gjengroing av dyrka mark. Tallene viser et potensiale for økt produksjon av saue- og storfekjøtt. Høy til hester i Aust-Agder kan i større grad produseres lokalt i stedet for å hente det fra Østlandet og Sverige. Side 25 av 60

26 Årsproduksjon med slaktegris, kylling og verpehøns. Kilde: Statens landbruksforvaltning (slakteristatistikk , eggstatistikk ). Økt konsesjonsgrense har ført til færre og større driftsenheter fram til De siste årene har det kommet noen store nyetableringer innen gris og fjørfe. Innen eggproduksjon forventes en økning i 2011 og Skogbruk Skogaktiviteten i Aust-Agder i 2010 sett i forhold til befolkning og produktivt skogareal. Kilde: SSB. Vi kan utnytte skogen bedre ved å øke hogsten. Økt avvirkning forutsetter mer hogst av furu og lauvtre og større etterspørsel etter virke til bioenergi. Innen ungskogpleie er Aust-Agder på landstoppen. Det lave aktivitetsnivået innen planting skyldes delvis at Aust-Agder er et furu-fylke, og furu kan frø seg naturlig. Samtidig burde skogeierne plante mer gran på god mark for å øke tilveksten. Side 26 av 60

27 Aust-Agder har ved siden av Vestfold den høyeste bilveitettheten gjennom produktiv skogsmark av skogfylkene. Behovsanalyser og kommunale oversiktsplaner har konkludert med at skogeierne i Aust-Agder med sine 2500 km med private skogsbilveier har bygd ut minst 90 % av veinettet. Undersøkelser av veistandarden viser at en stor andel av det veinettet som ble bygd først (på 50-, 60- og 70-tallet) er modent for full ombygging. Fylkesmannen har beregnet et ombyggingsbehov på %, tilsvarende km. Utviklingen i avvirking av tømmer, m³. I 2010 ble det avvirket i alt m³tømmer for salg til industriell produksjon. Avvirkingen følger økonomiske konturer, og det var en bunn under finanskrisen i Selv med tillegg for virke til produksjon av ved er det fortsatt langt igjen til m³ per år som er kvantumet Fylkesmannen mener kan hogges i fylket ut fra en økonomisk vurdering. I vurderingen er det tatt hensyn til biologisk mangfold. Bioenergi En spørreundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet viser at forbruket av ved i Aust-Agder økte fra tonn i 2005 til tonn i 2010, en økning på 21 prosent. Dersom en legger til grunn at 1 m³ blandingsved veier anslagsvis 550 kg, blir vedforbruket i Aust-Agder i 2010 ca m³. Bruk av bioenergi i form av flis, briketter og pellets til bruk i oppvarming av bygg er økende i Aust-Agder. I 2006 var det bare to større bioenergianlegg i fylket som brukte flis til oppvarming av bygg. I 2010 startet sju større flisfyringsanlegg opp i Aust-Agder, og de har gitt miljøvennlig oppvarming og sparte kostnader for mange kommuner og byggeiere. Forbruket av virke til bioenergianleggene er ca fastkubikkmeter. En stor andel av dette kommer fra heltrevirke. Agder Miljø (Terminal Rykene) og Norsk Biobrensel oppgir ca fastkubikkmeter hver. Det har ikke blitt levert bioenergivirke til industrielt bruk fram til nå. Bergene Holm i Åmli bruker rivningsvirke som råstoff til tørking av materialer i produksjonen, anslagvis 30 Gwh pr. år. Side 27 av 60

28 Juletre Klimaet er gunstig for dyrking av juletre i store deler av Aust-Agder når det blir valgt rett proveniens på rett plass. Produksjon av juletrær er økende og lønnsomheten i næringen er god forutsatt at trærne har god kvalitet og produksjonen skjer på en rasjonell måte. Hovedtreslagene er nordmannsgran og fjelledelgran i tillegg til noe vanlig gran. Det er et potensial for eksport av fjelledelgran fra Agder til Europa, fordi kontinentet ikke har egna klima til produksjon av fjelledelgran. Storskala juletreproduksjon er mest egna på dyrka mark. Det var i 2011 ca. 400 dekar med juletreplantasjer i Aust-Agder. 4.7 Bygdenæringer Jordbruksbedrifter med tilleggsnæring i 2010, prosent. Kilde: SSB, tabell Større andel av jordbruksbedriftene i Aust-Agder enn på landsplan driver med tilleggsnæringer. Særlig produksjon og salg av trevirke er en vanligere tilleggsnæring i Aust-Agder enn i hele landet. Dette gjenspeiler at Aust-Agder er et skogfylke. Dette diagrammet viser bare jordbruksbedriftene sine tilleggsnæringer. I tillegg kommer tilleggsnæring til skogbruksbedrifter som ikke driver med jordbruk (planteproduksjon og husdyr). Andre driver næring ut fra en landbrukseiendom uten selv å drive verken skogbruk eller jordbruksdrift. Side 28 av 60

29 Antall jordbruksbedrifter med ulike former for tilleggsnæring i 2005 og Diagrammet viser at flere har startet med bearbeiding av skogsvirke som næring de siste fem årene. Noen færre driver med leiekjøring og utleie av jakt- eller fiskeretter. 4.8 Kompetanse Aust-Agder fylkeskommune tilbyr naturbruks- og agronomutdanning ved Tvedestrand og Åmli videregående skoles avdeling på Holt. Skolen hadde 66 naturbrukselever i 2000/2001, herav 10 på agronomutdanning. I 2010/2011 har skolen 63 naturbrukselever, herav 15 på agronomutdanning. Av agronomelevene nå går 11 på nettbasert agronomkurs. KVS Bygland er eid av Indremisjonsforbundet og tilbyr videregående utdanning blant annet innen naturbruk og skogbruk. I 2000/2001 var skolen stengt etter at fylkeskommunen la ned sin virksomhet. I 2010/2011 har skolen 28 naturbrukselever, herav 6 på skogbruksutdannelsen. Aust-Agder har en institusjon som har forskning innen landbruk som hovedarbeidsområde. Bioforsk Øst, Landvik som holder til i Grimstad har nasjonalt ansvar for forskning innen områdene grønnsaker, sportsgras og frøavl. Avdelingen har økt fra 13 ansatte i 2000 til 15 ansatte i Av disse er 7 teknisk/merkantilt personale. På Landvik disponerer Bioforsk 150 dekar jord til feltforsøk, og 30 dekar er lagt om til økologisk. Flere rådgivingsorganisasjoner formidler forskningsresultater og driver rådgiving i landbruket. Norsk landbruksrådgiving Setesdal og Norsk landbruksrådgiving Agder arbeider med rådgiving innen jordbruk. Norsk landbruksrådgiving (NLR) har tatt over rådgivingsoppgaver som kommunal landbruksforvaltning og Fylkesmannen tidligere utførte. Nortura og TINE har redusert ressursbruken innen rådgiving. Se vedlegg, kapittel TINE rådgiving og medlem har langt færre å betjene i og med antallet melkeprodusenter er halvert i perioden. Men tilgangen til spisskompetanse, blant annet fra utenfor fylket er god i dag, både innen Nortura og TINE. Side 29 av 60

30 Aktivt skogbruk arrangerer årlig mange kurs i Aust-Agder. I 2010 gikk ca. 275 deltakere på 43 kurs. AT Skog har rådgivingsoppgaver for skogeierne, bl.a. utarbeiding av skogbruksplaner. Økonomisk rådgiving arbeider med eiendomsoverdragelse og økonomirådgiving. Mange ulike regnskapslag og firma fører landbruksregnskap i Aust-Agder. Landbrukets regnskapskontor på Stoa er størst på dette området. Bondelaget, bonde- og småbrukerlaget og skogeiersamvirket AT skog arbeider med næringspolitikk. Ulike produsentsammenslutninger, dyreavlsorganisasjoner og dyrkerlag arbeider også med økonomiske og faglige spørsmål innen næringen. Disse har ofte tillitsvalgte lokalt og tilgang til kompetanse hos ansatte på landsplan. Offentlig landbruksforvaltning er en viktig brikke i gjennomføringen av vedtatt landbrukspolitikk. Ressursbruken innen offentlig landbruksforvaltning er redusert både i kommunene og på fylkesnivå de siste 16 årene. Se vedlegg, kapittel Forvaltningen bruker mest tid på lovsaker og arealsaker. Faglig rådgivning var tidligere en viktig oppgave. Side 30 av 60

31 5 Dilemmaer og muligheter for landbruket i Aust-Agder 5.1 Sterke sider Klimaet i landsdelen Spredt småskalalandbruk gir lav sykdomsrisiko Noen gode produksjonsmiljøer Kompetansemiljøer Tradisjoner som reisemål for nordmenn Nærhet til det europeiske reiselivsmarkedet Produksjon av edlere treslag Godt utbygd treindustri Gode havnemuligheter for eksport Mye utmark og fin natur 5.2 Svake sider Små bruk Spredte og delvis tungdrevne arealer Stor andel leiejord Lavt avlingsnivå Stor andel små og tungdrevne bygninger Sårbare produksjonsmiljø Svak rekruttering til landbruket Til dels lavt kompetansenivå For en stor del svak lønnsomhet Stor avstand til landbrukets foredlingsanlegg 5.3 Muligheter Landskap, kultur, natur og miljø Naturbasert reiseliv Kobling lokal mat og reiseliv Frukt og bær, bl.a. til turister Tidligproduksjon innen grønt Spredeareal for husdyrgjødsel Juletre og pyntegrønt Havner og nærhet til større markeder for skogbruket Bioenergi Småkraftverk og vindkraft Mange små bruk gir mange potensielle utgangspunkt for næringsvirksomhet 5.4 Trusler Svak rekruttering Dårligere markedsadgang for små produksjonsvolum Svak lønnsomhet Stramt arbeidsmarked Høyt kostnadsnivå Gjengroing som følge av mangel på beitedyr og lite investering i leiejorda Rovdyr 5.5 Forutsetninger for å lykkes God kompetanse Samarbeid og nettverk Tilgang til ressurser Gode produksjonsmiljøer Økt fokus på markedet Tilgang til kapital Ta utgangspunkt i lokale fortrinn Lokale initiativ og positiv bygdekultur SWOT-analyse for landbruksrelatert næring (strengths, weaknesses, opportunities, threaths). Side 31 av 60

32 6 Satsingsområder og innspill til nasjonal politikk Regionplan Agder 2020 er regionens plan og visjon for samfunnsutviklingen fram mot Landbruksmeldinga beskriver landbrukets plass i dette bildet. Hva landbruket kan bidra med for at visjonene i Regionplanen skal nås presenteres nedenfor relatert til hvert av de fem deltemaene i Regionplanen. Det pekes på til sammen 15 satsingsområder. Satsingsområdene er uttrykk for en regional landbrukspolitikk som er tilpasset de muligheter og utfordringer fylket står overfor. Landbruksmeldinga er ingen plan etter Plan- og bygningsloven (PBL), men i samsvar med reglene i PBL om regionale planer er det ønskelig og forventet at prioriterte satsingsområder i størst mulig grad legges til grunn for regionale og statlige organers virksomhet og planlegging. Hovedmål: Landbruket i Aust-Agder utnytter sitt potensial som bidragsyter til måloppnåelse for Regionplan Agder 2020 gjennom økt matproduksjon, verdiskaping i bygdenæringer og bidrag til løsning på klimautfordringer. 6.1 Klima: høye mål lave utslipp Regionplan Agder 2020: I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. En stadig større andel av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel, og utslippene av klimagasser fra transportsektoren er redusert. Hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra Produksjon av fornybar energi, først og fremst bioenergi, men også vannkraft og vindkraft. Bidra til at en større andel andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel dekker oppvarmingsbehovet. Legge til rette for økt bruk av trekull og bioenergi i metallproduksjon (inkludert produksjon av silisiumkarbid). Økt leveranse av tømmer til erstatning for bygningsmaterialer med større klimafotavtrykk som stål og betong. Redusere utslipp av klimagasser ved produksjon av mat og skogprodukter. CO 2 -binding i skog. Lokal matproduksjon og kortreist mat Skogproduksjon Stimulere til fortsatt høy skogkulturaktivitet og økt avvirkning. Satsing på skogkultur bidrar til økt CO 2 -binding i skog og at CO 2 bindes i trevirke med en kvalitet som gjør det egnet til Side 32 av 60

33 produkter i lavutslippssamfunnet. Økt avvirkning er nødvendig for å utnytte skogens potensial til produksjon av produkter med lite klimafotavtrykk. Mål: Avvirkning m³, planting stk. og ungskogpleie dekar pr. år. Dette innebærer en økning på henholdsvis 27 %, 37 % og 29 % i forhold til Trevirke Stimulere til økt bruk av skogråstoff: Stimulere satsinger innen treforedling, treindustri og bruk av tre som byggemateriale, blant annet gjennom å videreføre prosjektet Agderwood. Mål: Verdiskapingen knyttet til skog og tre i Aust-Agder øker med 30 % i forhold til nivået i 2008/2009 (Verdiskapingsanalysen Fra skau til dør naturligvis) Bioenergi Stimulere til mer bruk av bioenergi som energikilde både til offentlige bygg og næringsbygg, herunder utbygging av infrastruktur som fjernvarmenett, fyringssentraler, flisterminaler og foredlingsanlegg for biobrensel. Stimulere til økt bruk av trekull og bioenergi i industrien herunder produksjon av silisiumkarbid. Legge til rette for at skogbruksnæringen kan imøtekomme industriens leveringskrav. Mål: Minst 60 % av oppvarmingsbehovet i Aust-Agder skal i 2020 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Bioenergi skal være en vesentlig bidragsyter til dette. I fylkeskommunale bygg skal i 2014 minst 55 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel (Økonomiplan ) Vann- og vindkraft Legge til rette for økt småkraft- og vindkraftproduksjon innenfor landbruket. Landbruket er med på fremtidig vekst innen fornybar energiproduksjon. Mål: Sammenliknet med 2006 skal det innen 2020 produseres ytterligere 2 TWh ny fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder (Energiplan Agder). Landbruket i Aust-Agder bidrar til dette. 6.2 Det gode livet: Agder for alle Regionplan Agder 2020: I 2020 er Agder preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Samtidig har andelen yrkesaktive kvinner økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. Side 33 av 60

34 Hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra Et aktivt landbruk i hele fylket som utnytter gitte landbruksbetingelser og lokale fortrinn vil ha betydelig verdiskaping med store ringvirkninger i lokalsamfunnene. Mer likestilling i landbruksnæringa vil bidra til flere arbeidsplasser for kvinner. Dette vil styrke rekrutteringen til landbruket og næringens bredde i kompetanse og mangfold. Flere og bedre Inn på tunet tilbud hvor gårdsbruk tilbyr kvalitetssikrede tjenestetilbud for opplærings-, helse- og sosialsektor. Råstoffleverandør til viktige bedrifter Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Legge til rette for økt matproduksjon og vedlikehold av kulturlandskapet slik at kjøttproduksjonen økes og produksjonen av melk opprettholdes. Melkekyr og slakteokser er krevende produksjoner best egnet for heltidsprodusenter. Som supplement til storskala husdyrhold kan sau og ammeku utnytte arealene og opprettholde kulturlandskapet i grender med dårlig arronderte jordbruksarealer. Satsingen forutsetter økte investeringer i driftsbygninger, også bygningsløsninger som gjør det attraktivt å drive med små besetninger. Fylkeskommunen bidrar gjennom innspill til jordbruksoppgjøret til å fokusere på betydningen av gode statlige rammebetingelser for grovfôrbaserte husdyrproduksjoner i regionen. Felles innspill fra Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark fylkeskommuner med tilhørende regionale partnerskap etterstrebes. Fylkeskommunen har gjennom sin representant i rovviltnemnda i rovviltregion 2 mulighet til å fremme landbrukets behov for å redusere konflikter mellom rovdyr og beitenæringen. Mål: Produksjonen av melk opprettholdes (ca tonn). Kjøttproduksjon på storfe og sau (ca tonn) øker i takt med befolkningsutviklingen Kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner For å opprettholde landbruksmiljøene er det viktig å stimulere til landbruksdrift som gir stor verdiskaping og skaper heltidsarbeidsplasser. Vi bør stimulere utbygging for svin og fjærkre, men på grunn av lukt bare utenfor tettbygde strøk. Mål: Kjøttproduksjon av svin og fjørfe og produksjon av egg øker i takt med befolkningsutviklingen i fylket Grøntproduksjoner Utnytte den beste jorda til grøntproduksjon og korn. Deler av fylket har naturgitte fortrinn for produksjon av poteter, grønnsaker og bær, blant annet tidligproduksjon. Dette er produksjoner som er lite tilskuddsavhengige og har potensial for stor verdiskaping. Det legges til rette for utvikling av produksjonsmiljøene, markedsadgang, lokal foredling og produktutvikling. For noen produksjoner er det viktig å tilrettelegge for pollinering fra bier. Mål: Produksjonsareal og verdiskaping øker. Aust-Agder øker sin produksjon av potet, grønnsaker og bær med 20 % innen Side 34 av 60

35 6.2.4 Inn på tunet Inn på tunet er et tilbud på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Aktivitetene i tilbudet bygger på gårdens og bondens ressurser. Tilbudet er tilrettelagt for målgruppe/bruker. Dette kan være et utdanningstilbud knyttet til skolen eller aktivitets- og arbeidstreningstilbud gjennom helse- og omsorgstjenesten. Inn på tunet har lange tradisjoner i landbruket. For å utvikle dette videre er det nødvendig å styrke kompetansen på feltet, bedre dialogen mellom tilbyder (bonden) og kjøper (kommune og fylkeskommune) og øke etterspørselen. Potensialet er stort i befolkningstette områder. I demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner innen 2015 bør tilby et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og landbruket kan være med å bidra til slike tilbud. Mål: Inn på tunet etableres som en del av et variert og kvalitetssikra tjenestetilbud i alle kommuner Juletre og pyntegrønt Agderfylkene er et av kjerneområdene for økt produksjon av juletre og pyntegrønt for både det norske markedet og for et stort eksportmarked. Klimatisk har en gode muligheter for å lykkes med juletre og pyntegrønt i Agder. Det er viktig å bygge sterke fagmiljøer for å fremme samarbeid og økt produksjon. Aust-Agder har potensiale for flere produsenter med større produksjonsomfang. Aust-Agder har om lag 400 dekar med juletre ved utgang av Mål: Produksjonen av juletre økes til minst 1000 dekar innen Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Regionplan Agder 2020: I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert, og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse. Hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra Landbruket i Aust-Agder består av mange små bruk som er attraktive som bosteder. Bygdenes menneskelige og sosiale ressurser, som er opparbeidet gjennom utdanning, yrkeserfaring og livserfaring betyr mye for den lokale entreprenørskapskulturen. Landbruksbefolkningen og nye eiere av landbrukseiendommer med utradisjonell bakgrunn utgjør et potensial for utvikling innovasjon, næringsutvikling og deltidsvirksomhet. Side 35 av 60

36 6.3.1 Bedre fagutdanning Fylkestinget vedtok i desember 2011 å få utredet bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vgs., avdeling Holt i kombinasjon med flytting av VG1 byggfag. Fylkestinget vedtok i februar 2012 å be om en utredning for å vurdere skolestrukturen i den videregående opplæringen i fylket. Utredningen skal ha fokus på kvalitet i opplæringen og vil omfatte både pedagogiske, miljømessige, bygningstekniske, samfunnsmessige og økonomiske forhold. Fylkesutvalget er styringsgruppe for utredningen som skal være ferdig tidlig i 2013 og fremlegges for politisk behandling i fylkestinget i juni 2013 etter forutgående høring hos relevante instanser. For landbruksnæringen er det viktig med en attraktiv og god fagutdanning innen landbruk som er tilpasset regionens behov. Fylkeskommunen har et ansvar for å tilby et bredt tilbud av utdanning. I denne sammenheng er det særlig viktig å legge til rette for god fagopplæring i grovfôrbaserte produksjoner. I tillegg til å tilby opplæring i tradisjonelle og spesialiserte fag tilknyttet landbruket er undervisning knyttet til tilleggsnæringer og entreprenørskap viktige områder. Gjennom de kommende utredningene vil en vurdere alternative måter å organisere slike tilbud på. Det kan være aktuelt å vurdere innleie av praksisundervisning som supplement til egen drift. Det kan også være aktuelt å vurdere samarbeid med nabofylkene om spesialisering og profilering av ulike utdanningstilbud for agronomer og legge til rette for elevopptak og hospiteringsplasser på tvers av fylkesgrensene. Fylkestingets endelige vedtak knyttet til omfang og organisering av den landbruksfaglige undervisningen vil supplere landbruksmeldinga. Mål: Økt rekruttering til og kompetanse innen landbruksbedriftene, avløseryrket, offentlig landbruksforvaltning og privat rådgivingstjeneste. Landbruksbedriftene i Aust-Agder skal ha yngre og mer kompetente drivere enn gjennomsnittet for landet Etterutdanning Gi tilbud om etablereropplæring gjennom Gründersenteret og etterutdanning herunder agronomutdanning for voksne. Det stimuleres til økt satsing på rekruttering, likestilling og kompetansetiltak gjennom landbrukets organisasjoner og FoU-miljø i regionen. Kursserien Aktivt Skogbruk tilbyr etterutdanning for skogeiere, skogsmaskinførere, skogsarbeidere og andre målgrupper. Instruktørene byr på et bredt spekter av kurstyper med ulik varighet. Kursene tilpasses etter deltakernes behov og arrangeres lokalt med lokale kontaktpersoner. Fylkeskommunen utarbeider nye retningslinjer for sin forvaltning av statlige midler til etterutdanning, likestilling og rekruttering. Mål: Bedre etterutdanningstilbud og flere deltakere. Side 36 av 60

37 6.4 Kommunikasjon: de viktige veivalgene Regionplan Agder 2020: I 2020 kan vi konstatere at åpningen av den nye firefeltsveien mellom Grimstad og Kristiansand i august 2009 var startskuddet for en vellykket samferdselssatsing i Agder. Arbeidet med en sikker motorveg gjennom hele Agder er godt i gang. Utbedring av fylkesvegene har fått et løft, og målrettet trafikksikkerhetsarbeid har gitt positive resultater med reduksjon i de mest alvorlige trafikkulykkene. Kjevik har fått en rekke nye utenlandsruter og er en flyplass som dekker regionens behov og som er godt rustet for å håndtere ytterligere vekst. Skipstrafikken har økt, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. En fremtidsrettet strategi for jernbaneutvikling i Agder er utarbeidet, og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er i gang. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. Hvordan landbruket kan dra nytte av slik utvikling Godt vegnett og utbygging av jernbane, havner og skipstrafikk reduserer kostnader skogbruket og skogindustribedriftene, men også jordbruk og matindustrien Gode kommunikasjonsårer legger til rette for naturbasert reiseliv (økoturisme, gårdsferie, laksefiske, jaktutleie mv.). Godt utbygd nett for digital kommunikasjon i hele fylket danner et viktig fundament for stedbunden næringsvirksomhet og spredt bosetting Effektiv transport av tømmer og andre landbruksvarer Et fylkesveinett med transportbegrensninger for tømmer gir økte kostnader, større miljøutslipp og flere vogntog på veiene. Transport av gjødsel, kraftfôr, melk og slaktedyr er også avhengig av et godt veinett. De viktigste tiltakene for å skape positiv utvikling for skogbruksnæring, jordbruk og annet næringsliv og bosetning i distriktene er å fjerne flaskehalser og bedre betingelsene for transport. Fylkeskommunen vil arbeide for kostnadseffektiv transport av tømmer, skogprodukter og jordbruksvarer ved utbedring av flaskehalser på vegnettet, tilrettelegging for tømmertransport på jernbane og båt. Eydehavn havn og Jordøya i Åmli vektlegges som særlig viktige terminaler for tømmer og skogprodukter. Flaskehalsanalyser for tømmertransport på det offentlige veinettet i Aust-Agder (2002) peker på forbedringsbehov. Mål: Øke konkurranseevnen for skogbruk og jordbruk gjennom reduserte transportkostnader. Infrastrukturen i fylket skal ikke føre til høyere transportkostnader enn fylkene på Østlandet. Side 37 av 60

38 6.5 Kultur: Opplevelser for livet Regionplan Agder 2020: I 2020 er det regionale kulturlivet preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke nye arbeidsplasser i kulturbasert næring. Kultursatsingen har skapt trivsel, styrket den regionale identiteten og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg i landsdelen har gitt betydelige ringvirkninger i forhold til både utvikling og livskvalitet. Festivalmangfoldet i Agder er større enn noensinne, samtidig som de største musikkfestivalene har blitt nasjonale begivenheter med helårsdrift og god økonomi. De regionale museumssatsingene har ført til markert publikumsvekst. Kultur- og idrettsliv har gode vilkår, blant annet gjennom nye og moderne anlegg en rekke steder i regionen. Hvordan landbruket kan bidra Aktivt jordbruk gir åpent og levende kulturlandskap. Grovfôrbasert husdyrhold er en forutsetning for et åpent kulturlandskap. Aktivt og lønnsomt landbruk er en forutsetning for vedlikehold av et stort antall verneverdige bygg. Bosetting og arbeidsplasser på bygdene er viktig for identitet, trivsel og kultur. Naturligvis-messa byr på tradisjoner og nyvinninger knyttet til landbruk, mat og bygdeliv. Mat-, kultur- og naturopplevelser Hestenæring Hestehold til sport og hobbybruk er en viktig trivselsfaktor og bostedskvalitet. Varer og tjenester knyttet til hestehold er en næring i vekst. Tilrettelegging for hest, herunder oppstalling, fôrproduksjon, hesteavl og ridestier vil utvikle dette videre. Hestehold utvikler kontakt mellom folk flest og landbruket. Mål: Landbruksnæringen øker verdiskapingen innen fôrproduksjon og utvikler et attraktivt tjenestetilbud til hesteholdet Levende kulturlandskap Legge til rette for småskala husdyrhold i områder med dårlig utnytta grasareal slik at flere eiere av landbrukseiendommer finner det interessant å drive med husdyr ved siden av annen virksomhet. Aktuelle former for småskala husdyrproduksjon er oppstalling av sportshester, sauehold og ammekuproduksjon. Slik produksjon vil opprettholde kulturlandskap og bygningsmasse, bidra til å sikre veterinærtjenester, avløsning og rekruttering. Dette kommer også storskala jordbruksbedrifter til gode. Husdyrhotell, beitentreprenører og andre utradisjonelle eier- og driftsformer bør stimuleres. Det tilrettelegges for bevaring av kulturminner og verneverdige bygningsmiljø i landbrukets kulturlandskap med «vern gjennom bruk» som rettesnor. Det legges til rette for turstier mv. slik at allmenn ferdsel greit kombineres med landbruksdrift. Mål: Økt beitebruk målt i antall beitende dyr og produsert mengde kjøtt. Ingen kommuner har mer enn 15 dekar grovfôrareal pr. storfeenhet. Hovedinntrykket i befolkningen skal være at kulturlandskapet endres som følge av bruk, ikke mangel på bruk. Side 38 av 60

39 6.5.3 Lokal mat Legge til rette for satsing på produksjon av mat og drikke med lokal identitet som bygger på det naturgitte og matkulturelle særpreget i regionen. Samtidig skal det legges til rette for videreutvikling og integrering av nye produkter og matkulturer. Lokal matproduksjon og matkultur er viktig for natur- og kulturbaserte opplevelser for både innbyggere og tilreisende. Produsenter kan utnytte markedet for lokal grøntproduksjon, f.eks. bær, i turistsesongen. Lokal mat integreres i kokkeutdanningen. Mål: Øke produksjon og produktmangfold av lokale matspesialiteter Grønt reiseliv Grønt reiseliv tilbyr natur- og kulturopplevelser med basis i landbrukets ressurser. Markedsundersøkelser viser at interessen for opplevelses- og aktivitetsturisme er økende i europeiske markeder. Sørlandet har en god posisjon i det nasjonale markedet og gunstig beliggenhet i forhold til kontinentet. Turister ønsker opplevelsesprodukter som spenner over flere aktivitetsområder. Det stimuleres til at landbruket tilbyr gode reiselivsprodukter knyttet til jakt, fiske, mat og drikke, og utvikler god samhandling med øvrig turistnæring. Mål: Utvikle flere markedsorienterte produkt og temapakker med utgangspunkt i lokale ressurser. Side 39 av 60

40 7 Vedlegg 7.1 Mer om utviklingstrekk og status Se også under landbruk, statistikk Gjennomsnittsalder og kvinneandel blant brukerne Med personlige brukere menes innehavere av enkeltpersonforetak som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Gjennomsnittsalderen til personlige brukere, år. Kilde: SSB, tabell Figuren viser at gjennomsnittsalderen har steget i jordbruket de siste ti årene, noe mer i Aust-Agder enn ellers i landet. Dette tyder på sviktende rekruttering til næringen. Kvinneandel blant personlige brukere, prosent. Kilde: SSB, tabell Kvinneandelen blant brukerne har endret seg lite de siste ti årene og ligger rundt 14 %. Rundt 25 % av arbeidet i jordbruket blir utført av kvinner i følge landbruksundersøkelsen (SSB, tabell 04794). Menn eier og gjør størstedelen av arbeidet i den gjennomsnittlige Side 40 av 60

41 jordbruksbedriften, mens kvinner deltar en del i arbeidet Inntekt, arbeidsinnsats og investeringer Med personlige brukere menes innehavere av enkeltpersonforetak som søker produksjonstilskudd i jordbruket. Gjennomsnittlige næringsinntekter, lønn og pensjoner for personlige brukere i Aust-Agder. Kilde: SSB, tabell Gjennomsnittlige næringsinntekter, lønn og pensjoner for personlige brukere i hele landet. Kilde: SSB, tabell Gjennomsnittsbrukeren har lavere næringsinntekt fra jordbruket i Aust-Agder enn i resten av landet. Inntektene fra andre næringer er derimot litt høgere i Aust-Agder. Både skogbruk, tilleggsnæringer (basert på gårdens ressurser) og annen næringsvirksomhet inngår i «andre næringsinntekter». Brukernes lønnsinntekter har økt i perioden Side 41 av 60

42 Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk i 2009 etter driftsform. Foretaket blir plassert i en gruppe med ensidig produksjon når minst 2/3 av dekningsbidraget kommer fra denne produksjonen. Alternativt blir det plassert i den gruppa med blanda produksjon der minst 2/3 av dekningsbidraget kommer fra de aktuelle produksjonene. Kilde: SSB, tabell Disse søylene viser hvor stor forskjell det er på ulike typer foretak og hvor store variasjoner som ligger bak tallene i de andre tabellene. Forskjellene skyldes både forskjellig størrelse på driftsenhetene og ulik lønnsomhet i produksjonene. Innen noen driftsformer mangler data fra Aust-Agder, trolig fordi for få foretak faller innenfor kategorien. I snitt er næringsinntektene lavere i Aust-Agder enn i resten av landet, men innen hagebruk og potet er de høyere. Side 42 av 60

43 7.1.3 Strukturen i jordbruket Antall bruk/jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift i Aust-Agder, Kilde: Historiske landbrukstellinger, SSB. Jordbruksarealet gikk ned fram til tellinga i 1969, mens det flatet ut på 70-tallet. Antall jordbruksbedrifter/bruk har gått ned i hele perioden etter tellinga i Jordbruksarealet er i følge kart (AR5) dekar mens det aktivt drevne jordbruksarealet er i følge produksjonstilskudd dekar. Særlig er mye innmarksbeite registrert i kart uten å være med i produksjonstilskuddssøknader. Tallene er og dekar. Jordbruksbedrifter etter antall årsverk i jord- og hagebruk, prosent. Kilde: Landbrukstelling 2010, SSB, tabell Tallene for driftsomfang i årsverk bekrefter bruksstrukturen inntektsstatistikken viser. Aust-Agder har større andel jordbruksbedrifter under et halvt årsverk enn resten av landet. Side 43 av 60

44 7.1.4 Strukturen innen planteskole og veksthus Planteskoleareal og antall bedrifter i Aust-Agder. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling 2010, SSB. * Tall for 2010 kommer. Utviklingen i areal pr. bedrift og areal pr. ansatt. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling *Tall for 2010 kommer. Side 44 av 60

45 Utviklingen i areal pr. bedrift og areal pr. ansatt. Kilde: Jordbrukstelling 1999 og Landbrukstelling Veksthusbedriftene i Aust-Agder har automatisert og utvidet produksjonen Planteproduksjon Areal av de ulike vekstgruppene i hver kommune. * Planteskole (t.o.m inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Aust-Agder er et grovfôrfylke. Men i Grimstad er det betydelige arealer med grøntproduksjoner. Aust-Agder har noe korn, mest i Arendal, Grimstad og Åmli. Side 45 av 60

46 Utvikling i areal og antall produsenter innen vekstgruppene grovfôr og korn (inkl. engfrøavl). Kilde: SLF, produksjonstilskudd. Utvikling i antall produsenter innen vekstgruppene potet, grønnsaker og frukt og bær. Kilde: SLF, produksjonstilskudd. * Planteskole (t.o.m inkl. ferdigplen) regnes med i vekstgruppe frukt og bær. Side 46 av 60

47 7.1.6 Økologisk landbruk Areal lagt om til økologisk drift og areal i karens (under omlegging) i Aust-Agder. Kilde: DEBIO. Omleggingen til økologisk landbruk har økt de siste fem årene. Særlig kommunene Valle og Bygland har stor andel økologisk areal. På det meste av det økologiske arealet dyrkes grovfôr til sauer og melkekyr. Det nasjonale målet er 15 % økologisk produksjon og forbruk innen I Aust-Agder var 4,9 % av jordbruksarealet ferdig omlagt i 2010 mens landsgjennomsnittet var 4,7 % Grovfôrbasert husdyrhold, grovfôrareal og engavling Utviklingen i grovfôrareal og grasbasert husdyrhold. Kilde: Produksjonstilskudd, SLF. *Storfeenheter er en summering av dyretall i grovfôrbasert husdyrhold etter følgende omregning: 1 storfeenhet = 1 melkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer eller 2 hester. Hester utenfor produksjonstilskuddsstatistikken er ikke med i tallene. Det er normalt å regne behov for fôrproduksjon på ca. 10 dekar pr. storfeenhet. Side 47 av 60

48 Diagrammet viser en nedgang innen grasbasert husdyrhold hos jordbruksbedriftene i Aust- Agder. Arealet eng og beite er nokså stabilt. Hestehold som ikke er knyttet til jordbruksbedriftene fanges ikke opp av statistikken. Dette har trolig økt betydelig, men kompenserer sannsynligvis bare for en mindre del av reduksjonen i registrerte husdyrenheter. Grovfôrareal pr. storfeenhet i kommunene. Kilde: Produksjonstilskudd, SLF. *Storfeenheter er en summering av dyretall i grovfôrbasert husdyrhold etter følgende omregning: 1 storfeenhet = 1 melkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer eller 2 hester. Hester utenfor produksjonstilskuddsstatistikken er ikke med i tallene. Det er normalt å regne behov for fôrproduksjon på ca. 10 dekar pr. storfeenhet. Side 48 av 60

49 Avling pr. dekar, kg høy. Omfatter all avling fra eng til slått omregnet via tørrstoff til høy. Siste år er foreløpige tall. Eng i Aust-Agder har et lavere avlingsnivå enn landsgjennomsnittet til tross for vårt gunstige klima. Avlingsnivået har gått ned i Aust-Agder siste ti år. Dette viser en ekstensivering som samsvarer med nedgangen i det grasbaserte husdyrholdet. Nedgangen i saueholdet i Aust-Agder fører dessuten til at utmarksressurser som fjellbeite står ubrukt eller blir utnyttet av jordbruksbedrifter i andre fylker. I Organisert beitebruk er det registrert 5356 sauer og 9180 lam fra Aust-Agder på beite i Aust-Agder og 1331 sauer og 3232 lam fra Aust-Agder på beite i Rogaland, Vest-Agder og Telemark. Beitelagene anslår at ca sauer og lam fra Vest-Agder og Rogaland beiter i Aust-Agder. Jordbruksbedrifter i andre fylker utnytter altså fjellbeitene i Aust-Agder i stor grad. Side 49 av 60

50 7.1.8 Husdyrhold Geografisk fordeling av jordbruksbedrifter med sauer i Aust-Agder. Punktstørrelsen grupperer bedriftene etter besetningsstørrelse. Kilde: Statens landbruksforvaltning, produksjonstilskudd pr , kode 133 og 137. Side 50 av 60

51 Geografisk fordeling av jordbruksbedrifter med storfe i Aust-Agder. Punktstørrelsen grupperer bedriftene etter besetningsstørrelse. Ungdyr er bare tatt med i besetningene uten ammeku eller melkeku. Kilde: Statens landbruksforvaltning, produksjonstilskudd pr , kodene 119, 120 og 121. Side 51 av 60

52 Geografisk fordeling av jordbruksbedrifter med fjørfe og svin i Aust-Agder. Punktstørrelsen grupperer bedriftene etter besetningsstørrelse. Kilde: Statens landbruksforvaltning, produksjonstilskudd pr , kodene 155, 184, 186 og 160. Side 52 av 60

53 Produsenter av kjøtt og egg. Kilde: Statens landbruksforvaltning (antall produksjonstilskuddssøkere (01.01 året etter) innen kodene 119 øvrige storfe, 130/137 sauer, 186 kyllinger slaktet og innen kodene 157 slaktegris og 160 verpehøner). Utviklingen i antall sau og lam på beite gjennom beitelag og tapsprosent innrapportert fra beitelagene. Kilde: Organisert beitebruk. Antallet sauer og lam i organisert beitebruk har gått ned. Tapsprosenten ligger tidvis høyt i kommunene Froland, Åmli, Evje og Hornnes og Bygland. Side 53 av 60

Landbruksmelding for Aust-Agder. Vedtatt av fylkestinget 21. juni 2012

Landbruksmelding for Aust-Agder. Vedtatt av fylkestinget 21. juni 2012 Vedtatt av fylkestinget 21. juni 212 Forsidefoto: Eppeland ved Dølemo i Åmli Fotograf: Johnny Foss, www.flyfoto.com Innhold Fylkestingets vedtak... 3 Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 1.1 Om meldingen...

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 16:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 16:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: 1.5.212 Tidspunkt: 16: Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2016

Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2016 Regionalt næringsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2016 Landvik i Grimstad med Bioforsk. Foto: Johnny Foss, flyfoto.com. Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med Innovasjon

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

VEST-AGDER: Regionalt bygdeutviklingsprogram Strategier og mål 2013 2020

VEST-AGDER: Regionalt bygdeutviklingsprogram Strategier og mål 2013 2020 VEST-AGDER: Regionalt bygdeutviklingsprogram Strategier og mål 2013 2020 Selandsdalen, Audnedal kommune foto: Jan Kenneth Gussiås Tilhørende tiltaksplaner: Regionalt næringsutviklingsprogram 2013-14 (RNP)

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet 26.10.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 UTVIKLING AV JORDBRUKET SOM BÆREKRAFTIG NÆRING Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016 for Buskerud fylkeskommune Drammen, 08.03.2013 Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Avgrensing

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune 22.01.2013 2010/5396-40 Utviklingsavdelingen 311 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid! ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen. Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Grimstad 7. november 2012

Aktuelt fra fylkeskommunen. Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Grimstad 7. november 2012 Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Grimstad 7. november 2012 Aktuelt fra fylkeskommunen -Landbruksmelding for Aust-Agder -Regional planstrategi for Aust-Agder -Naturbruksutdanningen

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer