Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)"

Transkript

1 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

2 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram Nasjonale føringer Mål for landbruks og matpolitikken Regionale Bygdeutviklingsprogram Forhold til Fylkeskommunenes øvrige planarbeid Regionalt næringsprogram skal bidra til: Nasjonale føringer Status for landbruket i Sør-Trøndelag Jordbruk Skogindustri Bygdenæringer Mål for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag Gjennomgående innsatsområder i regionalt næringsprogram Ressursgrunnlaget Optimalisering (differensiering) Innovasjon Nettverk Kompetanse Regionalt næringsprogram delmål fordelt på satsingsområder Økt matproduksjon Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Retningslinjer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene i Sør-Trøndelag Generelle vilkår Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringer til bygdenæringer Bioenergi Lokalmatprogrammet, grønt reiseliv og innlandsfisk Støttenivå for investeringer Rentestøtte Risikolån... 23

3 3 7.7 Generasjonsskifte Etablererstipend Bedriftsutvikling Andre tiltak Utrednings- og tilretteleggingstiltak Oversikt over figurer og kart: Figur 1 Regionalt næringsprogram i målhiarkiet kilde: FMST... 4 Figur 2: Prosentandel av alle jordsbruksforetak i egen kommune som har fått BU-tilskudd til tradisjonelt landbruk Kilde: Innovasjon Norge bearbeidet av FMST... 8 Figur 3 Kartet viser Inn på tunet og mat/ reiselivsbedrifter i Sør-Trøndelag fordelt på postnummer Kilde: FMST... 11

4 4 1. BAKGRUNN FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM Med bakgrunn i Meld. St. 9, 2012 Velkommen til bords om Landbruks- og matpolitikken og oppdragsbrev fra LMD datert 9. november 2012 skal det utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram. I Trøndelag har man valgt å utforme et felles program som gjelder begge fylkene. I tillegg til å svare på bestillingen fra stortingsmeldingen, skal programmet være handlingsplan for landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene vedtatt i Bygdeutviklingsprogrammet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet hvor bla. Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. Bygdeutviklingsprogrammet har en god kobling mot fylkeskommunens arbeid for regional utvikling for øvrig. I tillegg til det fylkesovergripende Bygdeutviklingsprogrammet, utarbeides det for hvert av Trøndelagsfylkene et Regionalt næringsprogram, et Regionalt miljøprogram og et Regionalt skog og klimaprogram. Dette er delprogrammer under det Regionale bygdeutviklingsprogrammet. Figur 1 Regionalt næringsprogram kilde: FMST Med bakgrunn i sentrale føringer overfører Fylkesmannens landbruksavdeling ansvaret for administrasjonen av de bedriftsrettede BU-midler til Innovasjon Norge regionalt. Dette omfatter alle bedriftsrettede virkemidlene både innenfor tradisjonelt jordbruk, skogbruk, bioenergi og bygdenæringer. Bygdeutviklingsmidlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen. For nærmere føringer viser vi til retningslinjer i kapittel 7..

5 5 2. NASJONALE FØRINGER 2.1 Mål for landbruks og matpolitikken Regjeringens ambisjoner for landbruks- og matpolitikken er tydeliggjort i Meld. st. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Her blir de fire overordna målene for norsk landbruks- og matpolitikk definert: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Landbruket, som andre næringer, er helt avhengig av at verdiskapingen økes slik at det å investere og arbeide i landbruket er konkurransedyktig målt opp mot andre næringer. I denne sammenhengen snakker vi om økt verdiskaping både i det tradisjonelle landbruket og i bygdenæringene. I landbruksmeldingen fokuseres det også på viktigheten av samhandling med det øvrige næringsliv. Målsettingen om bærekraftig landbruk betyr i denne sammenhengen at landbruksproduksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Produksjonen skal ikke føre til belastninger utover naturens tålegrenser. 2.2 Regionale Bygdeutviklingsprogram Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBP) er en samlebetegnelse for tre tidligere strategi-/forvaltningsområder på landbruk, og skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljøog klimaarbeidet i sektoren. Det vil bestå av følgende tre hovedelementer: Regionale næringsprogram (RNP). RNP vil bestå av dagens Bygdeutviklingsmidler, men styrket gjennom overføring av sentrale Bygdeutviklingsmidler Fra 2013 vil virkemidler som tidligere har ligget i nasjonale program bli overført til fylkene. Regionale miljøprogram (RMP). RMP skal strukturelt videreføres omtrent som i dag, men med et forsterket forurensings- og klima)mål (se eget notat) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). RSK skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger. Programmet vil for en vesentlig del bygge på dagens NMSK-ordning (nærings- og miljøtiltak i skogbruket), og som vi allerede har retningslinjer for bruken av (se eget notat)

6 6 Formålet med å etablere RBP er å styrke samhandlingen mellom dagens tre separate programområder for dermed å kunne tilpasse disse til regionale utfordringer og muligheter på en bedre måte enn i dag. Det er videre et mål å oppnå en økt synergieffekt ved å styrke samhandlingen mellom de tre programmene. Fylkesmannen skal lede arbeidet med å utvikle og gjennomføre det regionale bygdeutviklingsprogrammet (RBP) Dette skal skje i nært samarbeid med det regionale partnerskapet. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge er nevnt spesielt Regionalt næringsprogram består som nevnt over av dagens fylkesvis BU-midler som styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Dette innebærer at nye bedriftsrettede midler legges inn i ordningen. Dette gjelder bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfiske, samt bedriftsrettede midler fra Bioenergiprogrammet øremerket bioenergi. Til grunn for utvikling av bygdeutviklingsprogram ligger en intensjon om at myndighetene skal vektlegge: Tilrettelegging for entreprenørskap Nettverk og innovasjonssystem Kunnskapsformidling Samarbeid og synergien mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling 2.3 Forhold til Fylkeskommunenes øvrige planarbeid Regionalt bygdeutviklingsprogram skal ha en god kobling mot Fylkeskommunens arbeid for regional næringsutvikling for øvrig. Det regionale næringsprogrammet skal bidra til økt samarbeid og skal gi bedre samordning av virkemiddelbruken, og er en invitasjon til virkemiddelapparat og utviklingsmiljø om å øke innsatsen innenfor landbruksområdet. I Sør-Trøndelag er det utarbeidet en plan for innovasjon og nyskaping etter oppdrag fra fylkestinget. Planen setter landbrukets næringsutvikling inn i en bredere kontekst og bidrar til samhandling om virkemiddelbruken. 2.4 Regionalt næringsprogram skal bidra til: å styrke og samordne det regionale næringsarbeidet på landbruks- og matområdet økt mobilisering av lokale ressurser å bygge opp under den lokale vekstkraften konkretisering av hvordan en skal bidra til å utnytte, utvikle og realisere den enkelte regions fortrinn tydeliggjøring av hvilke områder og utviklingsarbeid som skal prioriteres med de økonomiske og menneskelige virkemidlene strategien omfatter forutsigbarhet for landbruksnæringen

7 7 2.5 Nasjonale føringer RNP skal bidra til å utløse regionale fortrinn og potensial for næringsutvikling knyttet til hele bredden av landbrukets ressursgrunnlag Følgende føringer legges til grunn for RNP: Næringsutviklingsarbeidet i landbruket må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene for landbruket og næringsmiddel-industrien, herunder betydningen av de generelle økonomiske virkemidlene og tollvernet. Strategiene for vareproduksjonen må vurderes løpende ift. målene for landbrukspolitikken og markedsmuligheter og utsikter. Det skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Midler til investeringer skal fordeles slik at de bidrar til en variert bruksstruktur. Støtte til investeringer skal gis økt prioritet. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Bedriftsrettede midler til utvikling på lokalmat- og reiselivsområdet er i sin helhet overført til regionalt nivå og fylkene må derfor ta høyde for dette i sine strategier. Støtte til bedrifter med vekstambisjoner og forpliktende produsentsammenslutninger er fortsatt et nasjonalt ansvar. Dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på investeringer for å kunne motta støtte. De fylkesvise BU-midlene skal bidra til utvikling både innenfor tradisjonelt Landbruk og bygdenæringer. Det legges til grunn at det enkelte fylke finner fram til en hensiktsmessig fordeling av tilskudd mellom formålene, ev. setter måltall for fordeling mellom tradisjonelle næringer og bygdenæringer. Det enkelte fylke tar stilling til om det er landbruksavhengige områder som bør gis særlig oppmerksomhet i gjennomføring av RNP. Innenfor rammene av nasjonale føringer og forskrift for investeringsvirkemidlene, inkl. maksimalsatser for tilskudd, videreføres det regionale handlingsrommet til å angi nærmere bestemmelser om fastsetting av satser for tilskudd og utviklingsarbeidet

8 8 3. STATUS FOR LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG 3.1 Jordbruk For å kunne nå målet i nasjonal landbruks- og matmelding om en produksjonsøkning på 20 % innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Trøndelag har gjennom RBP enda større ambisjoner, og skal innen 2030 ha en produksjonsøkning på 30 %. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er en av bærebjelkene for matproduksjon i framtiden. Sør-Trøndelag er det fjerde største landbruksfylket i landet. Matproduksjonen i fylket kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hovedproduksjoner. Det å sikre målet om fremtidig matproduksjonsøkning i Sør- Trøndelag krever aktive grep og fokusert målavklaring, hvor jordvernet er en av premissene. Figur 2: Prosentandel av alle jordsbruksforetak i egen kommune som har fått BU-tilskudd til tradisjonelt landbruk Kilde: Innovasjon Norge bearbeidet av FMST Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Sør-Trøndelag er et fylke med store variasjoner både når det gjelder bruksstørrelse, men ikke minst med store klimatiske forskjeller. Melkeproduksjon er bærebjelken i sørtrøndersk husdyr- og landbruksproduksjon. En undersøkelse gjennomført av NILF i 2011 viser at melkeproduksjonen står for 70 prosent av total verdiskaping og 64 prosent av total sysselsetting i landbruket i fylket. Antallet jordbruksforetak har gått jevnt nedover de seinere år. Nedgangen har ligget på 2-3 % årlig de siste årene. På tross av denne nedgangen er jordbruksarealet fortsatt relativt stabilt. Sør-Trøndelag har omtrent 10 % av alle landets melkekyr og melkeprodusenter, og i underkant av 9 % av grovfôrarealet. Strukturendringene innen landbruket har over lang tid vært omfattende i Sør- Trøndelag, slik som i resten av landet. På knappe 50 år er antallet driftsenheter redusert med nesten 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som fjørfeproduksjonen som har hatt en betydelig vekst de senere år Det har

9 9 vært en relativt jevn nedgang i denne perioden. Nedgangen har flatet noe ut, og har de siste fem årene også ligget på rundt 2-3 prosent i Sør-Trøndelag. Volumproduksjonen innenfor landbruket har imidlertid økt med ca 80 prosent de siste 50 åra. På samme tid er arbeidsinnsatsen redusert med 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som produksjon av fjørfekjøtt som har hatt en betydelig økning i antall driftsenheter. Volumet av fjørfekjøttproduksjonen utgjør nå mer enn halvparten av den totale kjøttproduksjonen i fylket. Endringen er et resultat av en betydelig effektivisering innen alle produksjonsgrener innen landbruket. Denne effektiviseringen handler om utvikling innen teknologi, planteforedling, husdyravl, kompetanse og driftsledelse. Sysselsettingen i landbruket i Sør-Trøndelag går jevnt nedover. I følge SSB sine tall for sysselsetting etter næring var det i personer som var sysselsatt i landbruket, derav i jordbruket og tilhørende tjenester. Skogbruket med tilhørende tjenester hadde 200 sysselsatte For 2010 var tallet for landbruket og for 2009 var det sysselsatte. Dette tallet refererer til personer i alderen 15 til 74 år som har si hovedinntekt fra landbruket. Denne beregningen fanger dermed ikke opp mange som har landbruket som binæring. I 2011 utgjorde landbruket i følge SSB 2,5 % av all sysselsetting i Sør-Trøndelag. Rennebu har flest sysselsatte i landbruket med knapt 20 % i landbruksnæringen. 3.2 Skogindustri Sør-Trøndelag sin styrke ligger i at vi har mange små og mellomstore bedrifter innenfor treindustri med nærhet til lokalt råstoff. Bedriftene dekker et bredt spekter av produkter som trelast, møbler, lafting, vinduer, dører, trapper, hus og hytter(tradisjonelle og lafta). Skogindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Transportkostnadene øker som følge av lange transportavstander da andelen lokalt virke er redusert. Det fokuseres derfor på mer kortreist virke, tilrettelegging for økt tømmer og flistransport med båt og jernbane og utbedring av flaskehalser. Samlet forbruk til skogindustrien i Trøndelag i 2011 var i størrelsesorden 1,5 millioner m3 råvare. Tilgjengelig tallmateriale tallmateriale viser at m3 kommer fra Trøndelagsfylkenes skoger, mens i størrelsesorden m3 ble fraktet inn fra tilgrensende områder. Herav utgjør import ca m3, mens resterende fraktes inn til Trøndelag fra Nordland, Vestlandet og Østlandet. (Arbeidsgruppe for økt avvirkning i Nord-Trøndelag, sluttrapport 2012). Sør-Trøndelag har to større sagbruk i virksomhet. Det er Kjeldstad Trelast avd. Sebu med et årlig tømmerforbruk på m3 og Kjeldstad Trelast avd. Støren med et årlig tømmerforbruk på 56000m3. Norske Skog, Skogn er viktig for Sørtrøndersk skogbruk. For Kjeldstad Trelast i Selbu utgjør salg av flis til Norske skog 17 millioner kroner i året.

10 10 Ringvirkningsanalyser av skogbruket i Trøndelag(NILF/TFoU 2009) viser at 1 sysselsatt i skogbruket i Sør-Trøndelag gir grunnlag for 8,25 sysselsatte i øvrig næringsliv. Tilsvarende sysselsettingsvirkning er 7,39 i Nord-Trøndelag og for Trøndelag som helhet er den beregnet til 8,04. Skogbruket medregnet ringvirkninger er beregnet til totalt arbeidsplasser i Trøndelag. Målt i antall sysselsatte er skognæringa den tredje største, kun bygg- og anleggsnæringa og jordbruk og næringsmiddelindustri, har flere årsverk direkte sysselsatt. Utviklingen for den tømmerforbrukende industrien preges av raske strukturelle endringer. Utviklingen går i retning av færre enheter, økende snittstørrelse, færre eiergrupperinger, og mer regionale enheter. Industrien ønsker bedre forhold mellom råvarepris og salgspris og lavere transportkostnader. 3.3 Bygdenæringer Bygdenæringer er den nye samlebetegnelsen for næringsvirksomhet utenom det tradisjonelle jord- og skogbruket, men som har basis i gårdens samla ressurser. Bygdenæringsbegrepet er vidt og omfatter virksomheter innen jakt, fiske, reiseliv, kunst, kultur, håndverk, matproduksjon, helsetjenester, konsulenttjenester med mer. Vi har ingen god oversikt over omfanget av bygdenæringene, men tall fra bl.a. SSB og NILF viser at både omfang og den økonomiske betydningen er økende. Innen matspesialitetsfeltet har Sør-Trøndelag om lag 75 produsenter. Det har vært en jevn økning i antall produsenter de siste 10 årene. Bondens Marked og Trøndersk Matfestival er her viktige arenaer for salg og markedsføring av matspesialiteter. Oi Trøndersk mat og drikke er en viktig organisasjon for utvikling av kompetanse og markedsføring knyttet til trønderske matspesialiteter. Det er etablert et partnerskap for utvikling av reiselivet i Trøndelag, kontaktforum for reiseliv i Sør-Trøndelag Strategiplan for Trøndelag Reiseliv går fram til 2020 og danner grunnlag for handlingsplaner som omhandler de fire reiselivsfyrtårnene i begge fylkene. Et femte fyrtårn i strategiplanen er lokal mat og bruken av lokal mat som en del av opplevelsen. Utviklingen i reiselivet er positiv, og det er mange gode koblinger mellom tradisjonelt reiseliv og opplevelser/aktiviteter knytta til landbruk og matproduksjon. Inn på tunet er et satsingsområde i Sør-Trøndelag og vi har i dag ca 70 Inn på tunet-gårder i fylket. Inn på tunet - arbeidet i Sør-Trøndelag bærer preg av en god tverrfaglig samhandling. Fra 2013 organiserer tilbydere av Inn på tunet tjenester i en organisasjon med navnet Inn på tunet Midt Norge I Sør-Trøndelag er det pr i dag etablert 10 Bygdeserviceforetak med til sammen 159 aktive medlemmer. I tillegg leies det inn ca 125 personer etter behov. Omsetninga var i 2011 på i overkant av 23 mill. kr. i Sør-Trøndelag.

11 11 Det ligger store potensialer i å ta i bruk landbrukets samlede ressurser til næringsutvikling. Samtidig er det viktig å skape vekst og utvikling i det som allerede er etablert av bygdenæringer. Figur 3 Kartet viser Inn på tunet og mat/ reiselivsbedrifter i Sør-Trøndelag fordelt på postnummer Kilde: FMST 4. MÅL FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR SØR-TRØNDELAG Landbruksmeldinga for Trøndelag (januar 2010) beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Landbruksmeldinga formulerer følgende mål for Trøndersk landbruk. Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive mennesker Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø-og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket Disse målene gjelder også for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag

12 12 5. GJENNOMGÅENDE INNSATSOMRÅDER I REGIONALT NÆRINGSPROGRAM I tillegg til de mål og føringer som er nevnt ovenfor er fire strategiske innsatsområder prioriter. Disse områdene er grunnlag for vurderingen av tiltak og bruken av virkemidlene. Ressursgrunnlaget Differensiering / optimalisering Innovasjon Nettverk Kompetanse 5.1 Ressursgrunnlaget Sørtrøndersk matproduksjon kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hovedproduksjoner. For å kunne nå målet i den nasjonale landbruks- og matmeldingen om en produksjonsøkning på 20 % (og for Trøndelag 30 %) innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er en av bærebjelkene for matproduksjon i framtiden. Å sikre målet om fremtidig matproduksjonsøkning i Sør-Trøndelag krever aktive grep og fokusert målavklaring, og hvor jordvernet er en av premissene. Jordvern som en matproduksjonsstrategi handler ikke bare om å ivareta dyrka og dyrkbar jord, men også å fokusere på å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Sør-Trøndelag er et fylke med store variasjoner både når det gjelder bruksstørrelse, arrondering, jordsmonn og ikke minst store klimatiske forskjeller. Andre sentrale momenter knyttet til jordvern og matproduksjon er potensialet for nydyrking i regionen, økonomisk verdsetting av dyrka og dyrkbar jord og kommunale kjerneområder for landbruk. En aktiv skogbruk vil være en forutsetning for å utnytte skogenes potensial, og slik sett være en viktig premiss i forhold til verdiskaping lengre ute i verdikjeden, jfr. utvikling av bioenergi og bruk av tre i byggerier. Innsatsområdene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) (kompetanse og skogeierveiledning, skogbruksplan med miljøregistreringer og skogbrukets infrastruktur) er viktig i så måte.

13 Optimalisering (differensiering) For å nå de landbrukspolitiske målene benyttes det både juridiske og økonomiske virkemidler og tiltak. Svært mange av virkemidlene og tiltaka har en optimaliserende virkning Sonegrensene for melk er et av disse virkemidlene. Hensikten med disse grensene er å jevne ut inntektsforskjeller som følge av at vi bl.a. har forskjellig klima her i landet. Gjennom regionalt miljøprogram (RMP) prioriteres ulike tema og geografiske områder i Sør-Trøndelag. Dette innebærer en optimalisering av tilskuddsordningene innenfor RMP-ordningen hvor en ønsker å målrette innsatsen innen enkelte områder. Også landbrukets økonomiske virkemidler kan differensieres ytterligere ved hjelp av tilskudd, frafall av tilskudd, prioriteringer av BU-midler med videre. Kriteriene kan eksempelvis være knyttet til enkeltproduksjoner (melk, korn osv) produksjonsmåte (øko/konvensjonell) klima, avstander, beliggenhet og alder. Det kan være aktuelt med flere optimaliserende tiltak også på regionalt nivå for å nå de oppsatte målsettingene. For å kunne foreslå og iverksette aktuelle tiltak må man ha et godt analytisk grunnlag på de ulike segmenter og produksjoner. Det er også behov for å identifisere mulige optimaliseringstiltak med bakgrunn i fortrinn som kan bidra til å øke lønnsomheten i næringa og distriktspolitiske mål. Valg handler ikke ensidig om geografi, men kan også omhandle faktorer som klima, nettverk, produksjoner etc. Mye av det vi bygger på i dagens differensierende tiltak er resultatet av en utvikling vi har sett over tid. Et eksempel på dette er områder med spesielle produksjoner, nettverk innen lokal mat og differensiering ved bruk av miljøvirkemidler. I skogbruket er det etablert en samarbeidsmodell som består av fem lokale nettverk(lensa). Modellen er basert på det lokale initiativ og at nettverkene selv tar ansvar for tiltak som kan utvikle skogbruket med basis i lokale forhold og utfordringer. Utviklingen av LENSA vil være et viktig bidrag i forhold til en differensieringsstrategi 5.3 Innovasjon Regionenes virkemidler skal stimulere til innovasjon innen nye næringer og de tradisjonelle næringene. Innovasjonsbegrepet er svært ofte knyttet opp mot nyskaping i form av innføring av ny teknologi eller utvikling av nye produkter. De små innovasjonene som den praktiserende bonde gjør innenfor de eksisterende produksjonene kan også ha stor betydning for utviklingen av landbruket. Dette kan være nye metoder, utvikling av eksisterende produksjoner (jord /skog /andre bygdenæringer) og grep for å oppnå synergien mellom bygdenæringene

14 14 og andre næringer. Utfordringen er å synliggjøre de små forberedende nyvinningene for andre bønder. For å nå produksjonsmålet som er beskrevet i landbruksmeldingen er vi avhengig av å styrke det tradisjonelle landbruket samtidig som vi tar i bruk landbrukets samlede ressurser. Dette innbefatter de naturgitte og menneskelige ressursene, alene og samlet i bygdesamfunnene. Vi snakker om innovasjoner i forhold til produkt, tjenester, metoder m. m Det blir her viktig å følge opp tiltak i tilknytning til det foreslåtte forsknings- og utviklingsprosjektet Landbruk 21, mat og reiselivssatsingen, den økologiske satsingen og fokuset på trebruk og bioenergi som det legges opp til det regionale bygdeutviklingsprogrammet. 5.4 Nettverk Landbruket har i dag flere gode og velfungerende nettverk gjennom det offentlige, rådgivingstjenestene, faglagene og lagene for de ulike produksjonene. De ulike lagene er gjerne organisert både på grende-, kommune-, fylkes- regionog nasjonalt nivå. Nettverk og samarbeid er viktig både innen det tradisjonelle landbruket og i tilknytning til nye næringer, som nå omtales som bygdenæringer. Det å ta vare på gode produksjonsmiljø er viktig med tanke på både nye og tradisjonelle næringer. For å styrke landbruket har det i lang tid vært etablert nettverk og arenaer innenfor landbruksorganisasjonene med fokus på samhandling og kompetansebygging. I det nye programmet for matspesialiteter fremmes for eksempel arbeidet med produsentnettverk som en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med salg og markedsføring. Vi ser også at det etableres nettverk for Inn på tunet og andre bygdenæringer. Prosjekt LENSA innenfor skogbrukssektoren er også et godt eksempel på et velfungerende nettverk som gir gode resultater. Kompetanseløft Trøndersk landbruk legger opp til arenaer og samhandling for ulike næringene i landbruket og vil ha fokus på å legge til rette for møteplasser. Mange møteplasser er allerede etablert etter initiativ fra næringen selv, forvaltning og organisasjonene. I denne sammenheng er det viktig at en ser på alle typer nettverksformer som kan være med på å styrke landbruket enten de nå eksempelvis er amøbiske eller faster eller fysiske eller virtuelle.

15 Kompetanse Landbruksmelding for Trøndelag viser til at kompetanse i alle deler av landbruksproduksjonen er avgjørende for å lykkes. Fokus på kompetansehevende tiltak er også viktig i de ulike rådgivnings- og veiledningsapparatene. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som naturlig nok krever økt spisskompetanse også hos rådgiverorganisasjonene. Det vil derfor være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere, men også for de andre aktørene innenfor landbrukssegmentet. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende de siste årene. Det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Kompetanse kan også utvikles gjennom ulike former for nettverk og samarbeid. Et eksempel på nettverk er samarbeid innenfor skogområdet i LENSA. I Sør-Trøndelag står et bredt partnerskap bak etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Kompetansesenteret er et eksempel på hvordan flere fagmiljø kan samlokaliseres og igjen skape læringsmiljø og synergien mellom skole og ulike rådgivingstjenester og mellom organisasjoner i landbruket. Utvikling av førstelinjetjenesten er også et viktig og et uttalt mål i landbruksmeldingen. Kommunene er en viktig aktør innen næringsutvikling i landbruket. Kommunene er førstelinjetjeneste for mange av landbrukets virkemiddelordninger. Vi er i dag i den situasjonen at førstelinjetjenesten på landbruksområdet i kommunene er betydelig redusert i løpet av de siste åra. Dette innebærer en stor utfordring når kommunene skal vurdere søknader om økonomisk støtte, i tillegg til å gi råd til personer som vurderer å etablere næringsvirksomhet. Innenfor denne rollen er det viktig at kommunene har oversikt over virkemiddelsystemet, kompetansetilbud og andre ordninger som er etablert for å støtte opp under entreprenører..

16 16 6. REGIONALT NÆRINGSPROGRAM DELMÅL FORDELT PÅ SATSINGSOMRÅDER 6.1 Økt matproduksjon Satsingsområde Prioriteringer Matproduksjon Sikre arealressursene inkludert beiteressursene for å kunne nå målet om økt matproduksjon Fokus på god agronomi for å utnytte arealressursene. For å sikre god utnyttelse av husdyrgjødsla, må det fokuseres på tilstrekkelig lagerkapasitet. Ressursgrunnlaget må utnyttes på en bærekraftig måte både for landbruket og Reindrifta. Tre og treprodukter Økt bruk av tre i landbruksbygg som grunnlag for verdiskaping og ei klimavennlig næring. Bygdenæringer Styrke satsingen på utnytting av utmarksressursene til matproduksjon (både viltog fiskeressurser). Definere, sikre og følge opp vekstbedrifter og produsentsammenslutninger innen lokalmat Legge til rette for økt samarbeid mellom produsenter forskning og marked i grøntsektoren Bidra til mobilisering og rekruttering for å utnytte landbrukets samlede ressurser Øke kompetansen hos reiselivsaktører om landbruk og utmark Sikre og bidra til utvikling av nettverks innen Inn på tunet

17 Landbruk over hele landet Satsingsområde Matproduksjon Prioriteringer Produksjonsgrunnlaget skal utnyttes for å sikre at de ulike produksjonene foregår der potensialet ligger til rette for det. Det skal legges til rette for en variert bruksstruktur. Styrke satsingen på ivaretakelse og utvikling av kulturlandskapet som grunnlag for bygdenæringer. For å sikre økt beitebruk må tap til rovvilt i beitesesongen begrenses gjennom effektive tiltak. Legg til rette for økt rekruttering til næringa, samt kompetansegivende tiltak. Tre og treprodukter Legge til rette for et aktivt skogbruk hvor skogeierveiledning, skogbruksplan og infrastruktur er sentrale innsatsområder. Dette danner grunnlag for økt verdiskaping gjennom bioenergi og økt trebruk i hele fylket. Bygdenæringer Stimulerer til etablering av samarbeidsformer/grunneiersamarbeid for bl.a. bedre arealforvaltning Økt bruk av mat som en del av reiselivsopplevelsen i Trøndelag Ta i bruk landbrukets samlede ressurser for å opprettholde levende bygder, både vare og tjenesteproduksjon.

18 Økt verdiskaping Satsingsområde Matproduksjon Prioriteringer Økt fokus på melkeproduksjonen gjennom videreutvikling av produksjonsmiljøet. Styrke produksjonen av mørke kjøttslag Fokus på mulighetene til bruk av ledige driftsbygninger. Økningen i matproduksjonen skal videreforedles i fylket slik at næringsmiddelindustrien beholder sin markedsandel og styrker sin betydning Tre og treprodukter Økt trebruk Kople kompetanse som er etablert gjennom tredrivere ved tidligere Midtnorsk skog- og tresenter med kompetansemiljøene i Trondheim, prosjektet TREbyenTrondheim. Trøndelag må fremstå mer samla og med større kraft i forhold til økt verdiskaping med utgangspunkt i tre som råstoff. Bioenergi Gjennom Skjetlein Grønt kompetansesenter(sgk) skal bioenergi utvikles som en viktig del av satsingsområde fornybar energi. Utvikle LENSA som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning

19 19 Bygdenæringer Bidra til lokal næringsutvikling gjennom bygdemobilisering, informasjonsmøter, nettverkssamlinger Fyrtårnsområdene hos Trøndelag reiseliv prioriteres: Historiske Trøndelag, Trøndelagskysten, Verdensarven Røros og Trondheim som reiselivsby Økt verdiskaping i bygdeservice som ledd i arbeidet med utnytting av både menneskelige og tekniske ressurser i landbruket Innovasjon og nyskaping i arbeidet med lokal mat produksjon Inn på tunet tilbudene skal ha høy kompetanse og nettverksbygging skal stimuleres. Innovasjon og nyskaping innen Inn på tunet Det skal prioriteres investeringsstøtte til bygdenæringer når forholdene ligger til rette for dette og lønnsomheten er god. Markedet for Inn på tunet tjenester må styrkes 6.4 Bærekraftig landbruk Satsingsområde Prioriteringer Matproduksjon Andelen økologisk produksjon skal innen 2020 være 17 %. Økt satsing på beitebruk skal bidra til å ivareta kulturlandskapet og biologisk mangfold. For å sikre god utnytting av husdyrgjødsla skal det fokuseres på optimal bruk og spredetidspunkt. En levedyktig reindrift i fylket sikres ved å legge vekt på økologisk-, økonomisk og kulturell bærekraft i næringa. Tre og treprodukter Øke bruk av tre i bygninger og økt bruk av bioenergi som et viktig klimatiltak

20 20 Bygdenæringer Utvikle LENSA samarbeidet slik at vi får et aktivt skogbruk som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak Reiselivsbedrifter som satser på bærekraftig reisemålsutvikling i tråd med Reiselivsstrategien prioriteres Økt økologisk grøntproduksjon i Trøndelag Jobbe aktivt for å øke bevissthet rundt økologisk matproduksjon Bidra til bedre kvalitet og mer miljøvennlig produksjon av grønnsaker Legge til rette for flere reiselivsprodukter som bruker gårdens ressurser

21 21 7. RETNINGSLINJER FOR BRUKEN AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLENE I SØR- TRØNDELAG 2013 Gjelder for Innovasjon Norge Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fastsatt nye retningslinjer etter diskusjon i Regionalt Landbruksforum den Tildeling av BU-midler i Sør-Trøndelag skal skje med utgangspunkt i gjeldende Forskrift om midler til bygdeutvikling av med tilhørende rundskriv, aktuelle mål i Regionalt næringsprogram, Regionalt Bygdeutviklingsprogram og Meld.St.9 ( ) Landbruks-og matpolitikken. Det vises også til brev fra Landbruks og matdepartementet "Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram", datert Retningslinjer for bruk av BU-midler i Sør-Trøndelag er et hjelpemiddel for best mulig forvaltning av BU-midlene og er underordnet formålet med Bygdeutviklings-midlene: å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen, mens de bedriftsretta utviklings- og investeringsmidlene forvaltes av Innovasjon Norge. 7.1 Generelle vilkår Generelt forutsettes det at Bygdeutviklingsmidlene nyttes på en slik måte at de er med og understøtter arbeidet med å nå gjeldende landbrukspolitiske mål. Tiltakene som støttes skal være med å bygge opp under de gjennomgående innsatsområdene: ressursgrunnlag, differensiering/optimalisering, innovasjon, nettverk og kompetanse. Det er viktig at tiltak og prosjekt fremmer likestilling og bidrar til rekruttering til landbruket. Bygdeutviklingsmidler kan gis til alle deler av fylket. Tiltaket det ytes tilskudd til skal til enhver tid være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle søknader skal inneholde forretningsmodell, prosjektplan eller forretningsplan. Investeringssaker må underbygges særskilt med kalkyler, investeringsbudsjett, likviditetsbudsjett eller driftsplan. Tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag må legges ved. Hvert prosjekt skal vurderes ut fra reelt kapitalbehov, lønnsomhet og markeds potensiale. Tilskudd skal ikke gis til løpende drift, men nyttes til nyskaping og utviklingstiltak. Det er ønskelig med samarbeidsløsninger dersom dette ikke kommer i konflikt med forskrift om produksjonstilskudd. Vedtak truffet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Vedtak truffet av Innovasjon Norge kan påklages til Innovasjon Norges klagenemnd.

22 Investeringer i tradisjonelt landbruk Støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk gis med mål om å opprettholde et variert landbruk. Søknaden må vise reelt bygge- og kapitalbehov og vil bli individuelt og konkret vurdert. Tiltak med framtidsretta driftsopplegg, kostnadseffektive løsninger og markedstilpassa produksjon, blir prioritert. De som har mottatt tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk de siste 5 år før søknadstidspunkt, kan ikke påregne nytt tilskudd til innendørsmekanisering. Leid areal må være sikret med langsiktige avtaler på minimum 10 år. Ved tildeling av bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk prioriteres følgende: Grovforbasert husdyrhold skal prioriteres. o Melkeproduksjon med tilhørende kjøttproduksjon over hele fylket. o Sauehold på gårdsbruk med tilgang på gode beiteressurser. Økologiske produksjoner over hele fylket. Tiltak innen grøntsektoren i områder med gode vilkår og med gode forutsetninger. Svinehold kan bare støttes når tiltaket ansees som viktig for å opprettholde et lokalt eller regionalt produksjonsmiljø. Miljøtiltak, herunder gjødsellager, kan støttes. 7.3 Investeringer til bygdenæringer Bygdeutviklingsmidler kan gis til utvikling av bygdenæringer med grunnlag i landbrukets ressurser. Investeringene skal bidra til å trygge og utvikle inntektsgrunnlaget på gårdsbruk i fylket. Videre vil det legges vekt på om tiltaket støtter opp under: Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag og Handlingsplan for reiseliv Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag Nasjonal strategi for Inn på tunet Bioenergi I brev fra Landbruks- og matdepartementet datert , "Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram", blir det slått fast at tildeling av midler til bioenergiformål i 2013 skal følge "Bioenergiprogrammet - retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd i 2012" Lokalmatprogrammet, grønt reiseliv og innlandsfisk De nasjonale ordningene som frem til nå har vært kalt Lokalmatprogram, Utviklingsprogrammet for Grønt Reiseliv og Utviklingsprogrammet for

23 23 innlandsfiske blir slått sammen til en ordning på nasjonalt nivå "Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv". Bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfisk på til sammen 22 mill. kroner, som hittil har ligget i nasjonale program, overføres til de fylkesvise BU-midlene. Dagens fordelingsnøkkel legges til grunn for fordeling mellom fylkene. For behandling og prioritering av søknader henvises det til punkt 7.3. Når det gjelder investeringsmidler til lokalmat så kan det gis støtte til foredlingsanlegg. 7.4 Støttenivå for investeringer Bygdeutviklingstilskudd og rentestøtte til investeringer utmåles slik at både egenkapital og fremmedkapital utløses. Tiltak skal gjennomføres på en forsvarlig måte for både garden og samfunnet. Tilskudd til samarbeidstiltak blir som for tilskudd til enkelttiltak. Tilskuddssatser til investeringer Tradisjonelt Bygdenæringer landbruk Tilskudd, maksimal prosentsats Inntil 30 % Inntil 20 % Tilskudd, maksimalt kronebeløp Kr Kr Rentestøtte Rentestøtte kan gis på lån til investeringsformål.. Innovasjon Norge kan sette øvre eller nedre grense på rentestøtten. Rentestøtten blir utmålt etter en samla vurdering av økonomien i prosjektet/tiltaket. Rentestøttesatsen for 2013 er sentralt fastsatt til 0,7 %. 7.6 Risikolån Risikolån kan gis til tiltak som tematisk ligger innenfor prioriterte satsingsområder i Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling angir. 7.7 Generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til generasjonsskifte til mindre investeringer som er viktige for å opprettholde drift på gården. Ordningen skal stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta. Kvinnelige søkere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til personer under 35 år innenfor tilskudd til investeringsstøtte i en periode på inntil 5 år etter eiendomsoverdragelsen. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag, for kvinner inntil 60 % av kostnadsoverslaget. Maksimalt tilskudd kan begrenses.

24 Etablererstipend Det kan gis stipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Tilskuddet kan omfatte utviklingsfasen og/eller selve etableringsfasen. Etablererstipend kan gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling angir. 7.9 Bedriftsutvikling Det kan gis støtte til prosjekter innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsutvikling, testsalg, nettverksbygging og lignende med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir. Kvinner og ungdom under 35 år kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Tilskudd til bedriftsutvikling i tradisjonelt landbruk kan gis til planleggingsprosessen i forkant av en evt. investering Andre tiltak Det kan gis tilskudd til andre tiltak i særlige tilfeller når dette er i tråd med formålet for midler til bygdeutvikling og mål og strategier i Regionalt næringsprogram for fylket og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir Utrednings- og tilretteleggingstiltak Tilskudd kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket. Det kan gis tilskudd med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag når tiltaket er i tråd med formålet for midler til bygdeutvikling og mål og strategier i Regionalt næringsprogram for fylket og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir. Tilskuddsmidlene forvaltes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og har søknadsfrister den 15. feb. og 15. sept

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer

Detaljer

Regionalt næringsprogram. Sør-Trøndelag 2014. Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014.

Regionalt næringsprogram. Sør-Trøndelag 2014. Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014. 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2014 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014. 1 Innhold 1. Nasjonale føringer... 3 1.1 Mål for landbruks og matpolitikken... 3 1.2 Bakgrunn for

Detaljer

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid! ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging Midler til rekruttering

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Langsiktig, bærekraftig og lønnsom verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser Januar 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regionalt næringsprogram

Regionalt næringsprogram 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2015 Regionalt næringsprogram 2015 for Sør-Trøndelag. Diskutert og fastsatt etter møte i Regionalt landbruksforum 5.12.2014. 1 Innhold 1. Nasjonale føringer...

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Administrativt vedtatt av Innovasjon Norge Innlandet 26.09.2016. Midlene fordeles med 80 % til

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS

REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTKAST Oslo, oktober 2013 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram Gjennom behandlingen av Landbruks- og matmeldingen

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET Dato: Arkivref: 15.11.2010 2009/7787-27794/2010 / V00 Saksframlegg Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Strategiseminar mars 2013

Strategiseminar mars 2013 Strategiseminar 20. 21. mars 2013 Landbruksbasert næringsutvikling Regionalt næringsprogram 2014-2016 Akershuslandbruket Oppsummering grunnlag for videre prosess Arrangører: Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET. Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG

Detaljer

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Vekstpotensialet i bygdenæringane

Vekstpotensialet i bygdenæringane Vekstpotensialet i bygdenæringane Siri Lothe Ulsteinvik, Ny melding om landbruksog matpolitikken set ambisiøse mål Norsk landbruk skal vekse! Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS Oslo, januar 2014 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram Gjennom behandlingen av Landbruks- og matmeldingen (Meld

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark

Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksbasert næringsutvikling i Hedmark Landbruksmelding, Verdiskapingsanalyse og Mulighetenes Hedmark v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Kommunesamling næringsutvikling Skaslien, 2. oktober 2013 1 Ny

Detaljer

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen DEL 1 REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen DEL 1 REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR HEDMARK FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen DEL 1 REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR HEDMARK 2014-2017 Utkast pr. 15.01.2013 Innhold RNP 2 REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR HEDMARK... 3 2.1 Sammenstilling av satsingsområder,

Detaljer

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen.

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen. Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal Porsgrunn vgs 17.jan 2013 http://www.fylkesmannen.no// Tema for møtet: Meld.St.9 (Landbruksmeldingen) Problemstillinger * Virkemidler

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Landbruket i Akershus

Landbruket i Akershus Landbruksavdelingen Landbruket i Akershus Jord- og skogbrukslandskap, Romerike. Fotograf Erik Røseid Rapport nr. 3/217 Innhold Forord...3 Landbruket i Akershus... 4 Status... 4 Arealgrunnlaget... 4 Bruken

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Kari-Anne Opsal Fylkesråd for plan og næring Tenkeloftsamling Nordnorsk Landbruksråd Tromsø 30.11.11 Landbruk i Troms 2010 vs 2011 Stor variasjon

Detaljer

Regionalt næringsprogram

Regionalt næringsprogram 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2016 Regionalt næringsprogram 2016 for Sør-Trøndelag. Diskutert og fastsatt etter møte i Regionalt landbruksforum 11.12.2015. 1 Innhold 1. Nasjonale føringer...

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Planprogram landbruksplan 2015-2025 Med tilhørende tiltaksplan 2015-2017

Planprogram landbruksplan 2015-2025 Med tilhørende tiltaksplan 2015-2017 Høring med frist 23. juni 2014 Planprogram landbruksplan 2015-2025 Med tilhørende tiltaksplan 2015-2017 Bildet på første side er tatt av Maiken Cecilie Bjørkli Bakgrunn Balsfjord kommune har en eldre landbruksplan

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Velkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november

Velkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november Velkommen til Forvaltningssamling 14 og 15 november www.fylkesmannen.no/mr/ Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange

Detaljer

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk Arktiske Strategier Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Arktisk Landbruk Fra

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017 Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag Rullering 2017 Status 2016 (IN) Stor og jevn etterspørsel etter virkemidler innenfor tradisjonelt jordbruk Økende etterspørsel etter midler til utvikling

Detaljer

Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold

Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold Landbruket i Innovasjon Norge 2013 og 2014? Ved Einar Alme IN Buskerud og Vestfold 2 Landbruk i Innovasjon Norge Kort om Innovasjon Norge Rollene til Innovasjon Norge Landbruk i Norge - utviklingstrekk

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012. Revidert utgave for 2012

STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012. Revidert utgave for 2012 STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG 2009-2012 Revidert utgave for 2012 21.12.2011 Innholdsliste 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 3 Relevante plandokumenter... 4 4 Målsettinger

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Garden som ressurs marknaden som mål

Garden som ressurs marknaden som mål Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Kirkenes 17.11.15, Espen Stokke, ASR/LMD Bakteppe Det finnes betalingsvillige markeder og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007

Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007 Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007 1 Virkemidler med kobling til nye næringer Satsing 2008 Verdiskapingsprogram

Detaljer

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016 for Buskerud fylkeskommune Drammen, 08.03.2013 Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Avgrensing

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Regionalt næringsprogram

Regionalt næringsprogram 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2017 Regionalt næringsprogram 2017 for Sør-Trøndelag. Diskutert og fastsatt etter møte i Regionalt landbruksforum 4.1.2017. 1 Innhold 1. Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST

Økologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark

Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark (RBU), 2013 2016 SHUTTERSTOCK, KRISTIN Ø. BRYHN, CHRISTOFFER H. NILSEN Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark 2013 2016 Innhold Regionalt næringsprogram

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer