Regionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder

Transkript

1 Regionalt bygdeutviklingsprogram Aust-Agder Rislå og Senumstad i Birkenes. Foto: Johnny Foss, flyfoto.com. Underdokumenter med tiltaksplaner: Regionalt næringsutviklingsprogram Regionalt miljøprogram Regionalt skog- og klimaprogram Fylkesmannen i Aust-Agder i samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder Innovasjon Norge Agder Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder Bondelag og Vest-Agder Bondelag Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag og Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag

2 Innhold 1 Bakgrunn Nasjonale føringer for Regionale bygdeutviklingsprogram Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords» nasjonal landbruks- og matmelding Nasjonalt miljøprogram Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Landbruksmelding for Aust-Agder Landbruket i Aust-Agder Hovedmål... 8 Side 2 av 9

3 1 Bakgrunn Regionalt bygdeutviklingsprogram bygger på følgende dokumenter: Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram, Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords» Nasjonalt miljøprogram 2012 Regionplan Agder 2020 Landbruksmelding for Aust-Agder 2012 Regional planstrategi Vest-Agder Landbruks- og matdepartementet har i Meld. St 9 ( ) «Velkommen til bords» gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av Regionalt bygdeutviklingsprogram. Bygdeutviklingsprogrammet skal utarbeides i samråd med det regionale partnerskapet, som i tillegg til fylkesmennene består av bondelaget, bonde- og småbrukarlaget, fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Det regionale bygdeutviklingsprogrammet skal inneholde tre deler: Regionalt næringsprogram (RNP) omfatter først og fremst bruken av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) og erstatter den tidligere strategien for landbruksrelatert næringsutvikling og handlingsplanen for bruk av BU-midler. Regionalt miljøprogram (RMP) blir videreført som dagens ordning, med et forsterket klimamål. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) er et nytt program og skal gjelde tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest. Aust-Agder bruker sin landbruksmelding som strategidokument. Strategien er tenkt å vare like lenge som Regionplan Agder 2020, mens to av tiltaksplanene blir toårige og RMP fireårig. RNP og RMP er felles for Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkene er ulike når det gjelder skogbruk. Derfor er RSK ulik. 1.1 Nasjonale føringer for Regionale bygdeutviklingsprogram Landbruks- og matdepartementet har i brev datert gitt nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram. I følge dette brevet skal Regionalt bygdeutviklingsprogram følge opp Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords de årlige proposisjonene for budsjett og jordbruksoppgjør Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Strategi for likestilling i landbrukssektoren (2007) handlingsplanen Økonomisk, agronomisk økologisk! (2009) nasjonal strategi for Inn på tunet (2012) nasjonal strategi for reiselivsnæringen Destinasjon Norge (2012) Side 3 av 9

4 I brevet gir departementet føringer for Regionalt næringsutviklingsprogram, blant annet retningslinjer for midler som øremerkes bioenergiformål. Disse føringene har vi listet opp i Regionalt næringsutviklingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder. 1.2 Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords» nasjonal landbruks- og matmelding Regjeringen la 2. desember 2011 fram en ny melding om landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords». Meldingen erstatter St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Meldingen legger opp til økt matproduksjon og vektlegger bruk av norske ressurser. Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall. Dette betyr at vi skal øke vår matproduksjon med ca. 1 % pr år. Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres. Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes. Meldingen formulerer følgende fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk de kommende årene: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. For hvert av disse hovedmålene er det blinket ut satsningsområder for at målene skal nås. Se oversikt nedenfor. Meld. St. 9 «Velkommen til bords» fire hovedmål. Matsikkerhet Økt bærekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthold Ivareta forbrukerinteresser Norge som konstruktiv internasjonal aktør Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Styrke og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Økt Verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte areal-ressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfold Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket De fire overordnede målene skal nås gjennom landbrukets produksjon av varer, tjenester og fellesgoder i kombinasjon. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap, og jord og skog som karbonlager. De fleste av fellesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Side 4 av 9

5 Noen punkter i Regjeringens melding om landbruks- og matpolitikken kan bli viktige for Agder: Mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk og styrket regionalt handlingsrom. Tydeligere distriktsprofil i virkemidlene. Distriktsprofilen skal styrkes i områdene hvor utviklingen er særlig bekymringsfull. Dette gjelder i deler av Agder/Telemark, kyst og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. (En arbeidsgruppe nedsatt av LMD arbeider med dette nå fram mot jordbruksforhandlingene i 2013). Næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt. Midler fra nasjonale programmer skal overføres til regionalt nivå. Regionale bygdeutviklingsprogram (næringsutvikling, regionale miljøtiltak, skogtiltak) skal etableres. Økt utnytting av utmarksbeitene til produksjon av mat og kulturlandskap. 1.3 Nasjonalt miljøprogram 2012 Nasjonalt miljøprogram gir føringer for Regionalt miljøprogram. Programmet har mål innen åtte miljøtema: kulturlandskap biologisk mangfold kulturminner og kulturmiljøer tilgjengelighet og friluftsverdier avrenning til vassdrag og kyst plantevernmidler utslipp til luft økologisk jordbruk Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi skal fortsatt danne grunnlaget for det samlede overordnede mål og resultatstyringsarbeidet på miljøområdet i landbruks- og matpolitikken. Viktige miljømål i strategien med relevans for prioriteringer i miljøprogrammet er å: sikre landbrukets kulturlandskap i hele landet bidra til et rikt og variert friluftsliv opprettholde matvaresikkerhet og et bærekraftig landbruk gjennom bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser forvalte mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer i landbruket bidra til å sikre en god økologisk tilstand i vannforekomstene opprettholde Norges høye beskyttelse av helse og miljø på plantevernmiddelområdet begrense utslipp til luft (metan, lystgass, CO2, ammoniakk) utnytte verdifulle ressurser i organisk avfall sikre 15 prosent økologisk matproduksjon og matforbruk Side 5 av 9

6 1.4 Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok 15. juni 2010 Regionplan Agder 2020 som strategisk styringsdokument for de neste 10 årene. Dokumentet erstatter tidligere fylkesplaner, og det var en omfattende prosess i forkant. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterkt og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Gjennom samhandling skal vi oppnå mer. Vi skal ta hele landsdelen i bruk, med vekt på en balansert utvikling og helhetstenkning. Det viktigste grepet i planen er derfor økt samhandling fordi det bare er gjennom fellesskap vi kan nå ambisiøse mål. Regionplanen inneholder fem målområder se tabell. Regionplan Agder 2020 fem satsingsområder. Klima: høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: de viktige veivalgene Kultur: opplevelser for livet Klima som premissleverandør Valgfrihet og likestilling for alle Sikre læring gjennom hele livet Regionalt samarbeid om transportplanlegging Sikre et mangfoldig regionalt kulturliv Være tilrettelegger for et lavutslippssamfunn Utbygging av fornybar energi Forebygging for bedre levekår Øke livskvaliteten gjennom mestring, deltakelse og inkludering Skape en samlet kunnskapsregion Samarbeid for entreprenørskap Godt og sikkert veinett i Agder Konkurransedyktige og tilgjengelige kollektivtilbud Utvikle kunnskap, kompetanse og talent Bedre finansiering av kunst, kultur og idrett Videreutvikle og markedsføre gode klimaløsninger Styrke samhandling Utvikle avanserte næringsmiljøer Agder blir sykkelregion En sterkere frivillig sektor Energieffektiv utvikling og produksjon Sikre kompetent arbeidskraft til regionen Styrke forskningsog utviklingsmiljøer Først på «den digitale motorveien» Opplevelser på historisk grunn For å gi planen størst mulig gjennomslagskraft er det etablert et likeverdig samarbeid mellom de to fylkeskommunene og Kristiansand og Arendal kommuner. Disse partene har et særlig ansvar for planen, og for å bidra til en balansert regional utvikling i hele Agder. Regionplan Agder 2020 er en overordnet plan som gir retning til de viktigste utfordringene. Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram. Planen er først og fremst en prioritering av viktige mål. Side 6 av 9

7 Regionplan Agder 2020 er regionens plan og visjon for samfunnsutviklingen fram mot Samhandling og helhetstenkning vil være viktig for gjennomføring av tiltak som er nødvendige for å nå målsettingene på hvert enkelt satsingsområde. Det er en forutsetning for å lykkes at de ulike aktørene i bransjen tar initiativ til samarbeid og legger ressurser i planlegging og gjennomføring av tiltak. Planen reflekterer ikke spesielt de oppgavene fylkeskommunene overtok på landbruksområdet i Landbruksmelding for Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune ønsket en egen landbruksmelding da de fikk overført nye oppgaver på landbruksområdet ved forvaltningsreformen i Landbruksmeldingen gir en statusoversikt over landbruket i fylket, og innsatsområdene for landbruket er sortert etter Regionplanens fem satsningsområder. Landbruksmeldingen ble vedtatt av fylkestinget 21. juni Det er et tett samarbeid mellom fylkene på landbruksområdet, særlig innen næringsutvikling, miljøarbeid og kulturlandskap. Forholdene er også i hovedsak sammenfallende, med unntak av skogbruk og hagebruk, der Aust-Agder er større og innen tradisjonell husdyrproduksjon, der Vest- Agder er størst. Landbruksmeldingen for Aust-Agder er derfor med enkelte tilpasninger en melding også for Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune har valgt å ikke lage en egen landbruksmelding. Det er i stedet etablert et rådgivende landbruksforum, som bidrar til denne planen og at den legges fram for fylkestinget i Vest-Agder i løpet av våren Aust-Agder fylkeskommune har også opprettet et landbruksforum, som begynner sitt arbeid i januar Innovasjon Norge, Norges Bondelag og Norsk landbruksrådgivning Agder har felles kontor for begge fylker. Det var derfor et ønske fra disse og fra Fylkesmannen i Aust-Agder og fylkeskommunen i Aust-Agder at Aust-Agders landbruksmelding skulle legges til grunn i utarbeidelsen av det regionale bygdeutviklingsprogrammet for ikke å øke mengden strategiske dokumenter ytterligere. 2 Landbruket i Aust-Agder Landbruket i Aust-Agder er svært variert. Deler av fylket har gunstig klima og en del gode jordbruksarealer. Dette gir muligheter innen grøntsektoren, blant annet for tidligproduksjon. Her er noen gode produksjonsmiljøer. Side 7 av 9

8 I andre deler av fylket har vi gjengroingsproblematikk og arealer der avlingspotensialet langt fra er utnyttet. Her er ledig spredeareal og muligheter for produksjonsøkning. Fylket har stor andel små bruk og spredte og delvis tungdrevne arealer. Stramt arbeidsmarked i andre næringer og lav lønnsomhet i landbruket er en utfordring for næringen. I sentrale strøk utgjør utbyggingspresset på dyrka og dyrkbar jord en trussel. Skogbruk og treindustri står sterkt i Aust-Agder. Vi har også kommet godt i gang med å utnytte bioenergi. Her er gode havner og mulighet for eksport. Innen bygdenæringene kan vi nevne gode muligheter for å utvikle turisme. Sørlandet har nærhet til kontinentet og tradisjoner som reisemål for nordmenn. Naturbasert reiseliv har potensiale på Agder med tanke på ressursene vi har i landskap, natur, utmark, miljø og kultur. Turismen gir også muligheter for salg av lokal mat. 3 Hovedmål Landbruket i Agder bidrar til måloppnåelse for både Regionplan Agder 2020 og Meld. St. 9 «Velkommen til bords!» gjennom 20 % økt matproduksjon på 20 år, økt verdiskaping i bygdenæringer og økt bidrag til løsning på miljø- og klimautfordringer. Aktivt jordvern, god infrastruktur, et levende kulturlandskap og aktive og kompetente bønder er viktig for å nå målene. De største og mest produktive jordressursene ligger i kommunene langs kysten, samtidig som det er her potensialet for konflikter med samferdsel, boligbygging og byutvikling er størst. Sikring av verdifulle jordbruksarealer og kulturlandskap er et høyt prioritert mål i den nasjonale miljø- og landbrukspolitikken. Regjeringen viderefører en restriktiv linje når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Følgen av dette er at Fylkesmannen har fått som prioritert oppgave å motivere kommunene til å avgrense kjerneområder for landbruk, stille krav om effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder. Det er også viktig å legge til rette for en effektiv og god drift av jordbruksarealene. Kommunenes viktigste styringsredskap i arealforvaltning er kommuneplanen. Flere kommuner har nå rullert kommuneplanen etter den nye plan- og bygningsloven som trådde i kraft 1. juli 2009 og har pekt ut kjerneområder for landbruk. Dette er arealer hvor de lange linjene i arealpolitikken skal vektlegges sterkt. Hensynssoner med retningslinjer vises i arealdelen og vil lette arbeidet med arealdisponeringen i kommunen. Det offentlige veinettet og bestemmelser om bruk av det setter viktige rammebetingelser for landbruket. Effektiv infrastruktur er viktig for næringsvirksomhet og bidrar til økt konkurranseevne, både for skogbruket og skogsindustrien. Transportbegrensninger for tømmer betyr økte omkostninger, større miljøutslipp og flere vogntog på veiene. Transport av melk, gjødsel, kraftfôr, slaktedyr mv. foregår også på tunge biler og er avhengig av godt veinett. Fylkeskommunen skal revidere flaskehalsanalysen fra 2002 for tømmertransport på det offentlige vegnettet i Aust-Agder. Gode fagmiljøer og nettverk kan bidra til utvikling av ulike samarbeidsformer og er viktige aktører for å nå målene i planen. Agder kan aldri bli størst på volum, men vi kan arbeide for å få mer ut av de ressursene vi har. Økt kompetanse kan være et av virkemidlene for å nå må- Side 8 av 9

9 let om økt produksjon. Etter- og videreutdanning for bønder og rekruttering til fagutdanning naturbruk på videregående skoler er viktig for å nå målene våre. Kulturlandskapet er et resultat av landbruksdrift med beiting, dyrking og hogst. Kulturlandskapet endrer seg over tid. Gjengroing av kulturlandskapet fører til tap av både naturtyper og arter. Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for økt næringsutvikling i Aust-Agder. Kulturlandskapsverdiene ivaretas gjennom et aktivt landbruk. Målet er å beholde og utvikle et kulturlandskap som sikrer kommunenes og regionens egenart, som stimulerer til aktivt landbruk og har betydning for folks tilhørighet og trivsel. Grovfôrbasert husdyrproduksjon er viktig for å opprettholde kulturlandskapet. Det er og et nasjonalt ønske at kjøttproduksjonen på disse dyreslagene skal øke. Agder bør ta sin del av den ønskete økningen. Det er gjennomgående altfor ekstensiv drift av jordbruksarealene i dag. Bedret produktivitet og økonomi i grasproduksjonen er ønskelig. Det overordnede formålet med miljøprogrammet er å bidra til økt målretting av miljøarbeidet i jordbruket og bedre synliggjøring av jordbrukets samlede miljøinnsats, både på nasjonalt og regionalt nivå. De regionale miljøprogrammene skal videre sikre en bedre forankring av miljøarbeidet på regionalt (fylkeskommunalt) og lokalt (kommunalt) nivå. Skogbrukets positive klimaeffekter avhenger delvis av at økt avvirkning og trebruk følges opp av foryngelse og skogskjøtseltiltak. I perioder hvor treforedlingsindustri i vårt område legges ned, lønnsomheten i skogbruket er mindre og mange skogeiere er mindre aktive med egen skogforvaltning er utfordringen å opprettholde og øke foryngelsesaktiviteten i fylket opprettholde og øke en tilfredsstillende skogkulturaktivitet, spesielt ungskogpleie sikre avsetningen av massevirke Et bærekraftig skogbruk krever et godt kunnskapsgrunnlag for avveiinger mellom økonomi, økologi, sosiale og kulturelle forhold. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er derfor et sentralt virkemiddel i skogpolitikken. Jevnlig oppdaterte skogbruksplaner med miljøregistreringer har lenge vært avgjørende for effektiv og rasjonell skogsdrift og for skogbrukets miljøarbeid. Side 9 av 9