Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite. Forfall meldes til Servicetorget tlf

Transkript

1 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Nærings- og naturforvaltningskomite Møterom 2. etg :00 Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 027/10 028/10 029/10 030/10 031/10 032/10 033/10 Referatsaker Delegasjonssaker Høring av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 - Nordland Endelig vedtak Reguleringsplan Grane Steinbrudd. Klima og energiplan, Offentlig ettersyn. Kommuneplanen - arealdel, Konsekvensutredning og utbyggingsområder. Klage på avslag om reguleringsendring, Sørstorsand hytteområde. Trofors, den 17. august 2010 Britt Aune Olsen Utvalgsleder Inger Lise Fløtnes Saksbehandler

2 Side 2 av 43 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Grane kommune Saksnummer 027/10 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite DATO10/321 10/3089 Inger Lise Fløtnes Møtedato Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato 1 10/2424 I /2658 I / /2847 U I Avsender/Mottaker Tittel Fylkesmannen i Nordland Direktoratet for naturforvaltning Melding om vedtak - konsesjon for erverv av gnr 50 bnr 4 i Grane Tildeling av status som nasjonalparkkommune - Grane kommune Skiltplan - E6 Majavatn - Flyum Oppstilling asfaltverk Grane kommune ifm ny E6 Majahaugen Flyum Statens Vegvesen Vik Karl Aksel

3 Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering.

4

5 Side 5 av 43 Grane kommune Saksnummer 028/10 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite DATO10/320 10/3088 Inger Lise Fløtnes Møtedato Delegasjonssaker DNÆR. 124/10: Søknad om tillatelser til tiltak- Oppføring av sagbruk og lagringshus i Fiplingdal, gnr 69/10 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis tillatelse til oppsetting av saghus og lagerhus i Fiplingdal, gnr. 69/10 ihht søknad registrert den Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i 17 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis personlig ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Bjørn Ove Kroken, Fiplingdal, 8680 Trofors. Fagområder: SØK-UTF-KUT-PRO-KPR, bygningsmessige arbeider tiltaksklasse 1. DNÆR. 125/10: Melding om tiltak- Tilbygg på uthus i Fiplingdal, gnr 69/53 I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 126/10: Rekvisisjon av kartforretning - Simskarmyra/Jon Simskar GBNR 68/2 DNÆR. 127/10: Rekvisisjon av kartforretning - GBNR 68/2 - Simskarmyra - Jon Simskar Fradelingen godkjennes i henhold til plan- og bygningsloven 93 h) jfr- kapxi og XII og Matrikkellovens kap 3 og 7

6 Side 6 av 43 DNÆR. 128/10: Melding om tiltak- Økning av areal på eksisterende tilbygg, gnr 50/55 I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. Denne tillatelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser og kan derfor påklages til fylkesmannen innen 3 uker fra den dagen brevet kom fram til påført adressat, jfr. forvaltningslovens 27 og 28 samt plan- og bygn.lovens 15. Evt. klage sendes via Grane kommune, tekn. avdeling, 8680 Trofors. DNÆR. 129/10: Søknad om tilskudd til innkjøp av et transporttabelt arbeidsgjerde til reindrift 1. Betty Kappfjell og Knut Kappfjell innvilges et tilskudd på 30 % av godkjente kostnader begrenset til kr ,-. Tilskuddet belastes kommunalt næringsfond. 2. Tilsagnet forutsetter at tiltaket blir gjennomført iht. søknaden. 3. Blir virksomheten nedlagt, eller utstyret helt eller delvis blir solgt innen 5 år, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. 4. Tilsagnet har en varighet på 12 mnd. fra tilsagnsdato. 5. Tilskuddet utbetales mot dokumenterte kostnader bekreftet av revisor / regnskapskontor eller bekreftet kopi av regnskapsbilag / faktura med bankkvittering. DNÆR. 131/10: Vedtak om trafikkskilt, kommunale veger og plasser Stormoen og Trofors sentrum. I medhold av Skiltforskriften, 2 Det settes opp skilt slik: Veivisningssymboler: Parkering Vestersiveien 1 Underskilt til soneskilt i Skoleveien : Barn leker Det settes også opp skilt om avfallstømming forbudt på kommunal eiendom på Stormoen og No camping på trafikkområdene utenfor Grane kommunale barnehage og Stormoen skole. DNÆR. 132/10: Svar ang. søknad om landingstillatelse for helikopter i Stavassdalen MetPro v/ Perry O. Kaspersen gis dispensasjon for landing med helikopter ved Stavasselva i Stavassdalen i Grane kommune i perioden xx, i henhold til 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82. Dispensasjonen gjelder for inntil x landinger. Landing må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel, og det må vises særlig aktsomhet dersom det er rein i området.

7 Side 7 av 43 DNÆR. 133/10: Melding om tiltak- Oppføring av garasje i LNF område Med hjemmel i Plan- og bygningslovens Virkninger av kommuneplanen. avslås melding om tiltak angående oppføring av garasje og naust på Jensnestangen, Øvre Fiplingvatn. DNÆR. 134/10: Flytting av køte til LNF område, dispensasjonssak. Med hjemmel i plan og bygningslovens 19 3, 19-4 gis midlertidig dispensasjon fra formål LNF i Soneplan for Trofors til formål offentlig. Dispensasjonen gjelder tillatelse til å flytte ei køta fra regulert område ved Grane kommunale barnehage til LNF område. Dispensasjon gis på vilkår at området ikke skal gjerdes inn eller på annen måte privatiseres og forhindre fri ferdsel. Dispensasjonen gis for 10 år. Deretter må ordningen evalueres og gis permanent tillatelse eller evt frafall av tillatelse. DNÆR. 135/10: Godkjenning av plan for nydyrking på Østre Haustreis Det samtykkes til nydyrking av omsøkt areal på 6 dekar, jfr. Forskrift om nydyrking av 2. mai Skulle det under arbeid i marka komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til Sametinget og Nordland fylkeskommune, jfr. høringsuttalelsene. Det forutsettes at dette formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marka. DNÆR. 136/10: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - Innløsing av festetomt - 79/3 Bjøn Svartvatn - Svartvatnet Fradelingen godkjennes i henhold til plan- og bygningsloven 93 h) jfr- kapxi og XII og Matrikkellovens kap 3 og 7 DNÆR. 137/10: Avslag på søknad fra Sturla Sjåvik om dispensasjon fra Motorferdselsloven for bruk av påhengsmotor i Tomasvatn

8 Side 8 av 43 DNÆR. 138/10: Oppføring av anneks- gnr 63/56/3 Tomasvatn I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 139/10: Anneks til hytte, Einar Bekkevold, Bogfjellmoveien 4, 8680 Trofors- gnr 69/52 Kvitsand i Fiplingdal I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 140/10: Tilbygg/ombygging på fritidshus, Anne Grete Øglænd Nordal, 8672 Elsfjordgnr 63/124 på Majavatn I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 141/10: Krav om opprydding i Lyngveien 27, jfr forurensningsloven. Svenningdal trevarefabrikk as frå frist til 2. august til å fjerne avfall fra sin eiendom i Lyngveien 27 med undernummerering. Vedtaket er fattet med hjemmel i forurensningslovens 28, 37.

9 Side 9 av 43 DNÆR. 142/10: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, garasje Kvannlia på hytte. Med hjemmel i plan og bygningsloven 31-2, om kommunens mulighet til å gi tillatelse til endring av bruken av eksisterende byggverk, gjøres fritidsbolig på eiendom Kvannli gnr 65/6 om til helårsbolig. Dette gjøres på følgende vilkår: bruksendringen gjelder så lenge Svein Kvannli selv bor i huset. Det gis tillatelse til å føre opp garasje. Selve byggesøknaden/skjemaet som viser utformingen av garasjen, behandles som egen sak. DNÆR. 143/10: Bygging av naust- Turid Kappfjelli, gnr 61/3 lille Majavatn I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 146/10: Riving av eksisterende hytte, og oppføring av ny- Gunnval Stabbforsmo, gnr 66/5/4 i Fiplingdal. 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis tillatelse til riving av eksisterende fritidsbolig, og oppføring av ny fritidsbolig i Fiplingdal, gnr. 66/5/4 ihht søknad registrert den Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i 17 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis personlig ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Fagområder: SØK, bygningsmessige arbeider tiltaksklasse 1.- Gunnvald Stabbforsmo, Vegsetveien 3, 8680 Trofors. Fagområder: UTF, KUT, bygningsmessige arbeider tiltaksklasse 1.- Stig Stabbforsmo, Sneveien 31, 8663 Mosjøen. Med hjemmel i 22 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis det ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Firma: Rusånes fabrikker A/S, 8255 Røkland Organisasjonsnummer: Kontaktperson: Pål Martin Braute

10 Side 10 av 43 Fagområder: PRO, KUT, KPR, UTF for produksjon av bygningselementer. DNÆR. 147/10: Oppføring av bolig- Frank Stene og Marte Trælnes, Vassbekkmoen byggefelt, gnr 49/ Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis tillatelse til oppsetting av bolighus på Vassbekkmoen boligfelt, gnr. 49/314 ihht søknad registrert den Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i 16, 17 og 22 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis personlig ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Firma: Ola Gluggvasshaug, Skogstjerneveien 5, 8680 Trofors Organisasjonsnummer: Fagområder: UTF, KUT Bygningsarbeider tiltaksklasse 1 Firma: Dan Ketil Hofstad, Skoleveien 10, 8680 Trofors Organisasjonsnummer: Fagområder: PRO, UTF, KUT, VVS tiltaksklasse 1 Frank Stene, 8680 Trofors. Fagområder: UTF, KUT Grunnarbeider tiltaksklasse 1 Firma: Næstby trevare A/S, Fustvatnet, 8664 Mosjøen. Organisasjonsnummer: Fagområder: SØK for hele tiltaket, PRO, KPR Bygningsarbeider tiltaksklasse 1, Grunnarbeider tiltaksklasse 1 DNÆR. 150/10: Riving av to campinghytter og oppføring av to carporter på TomasvatnSvein Sørum, gnr 63/219 I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96.

11 Side 11 av 43 DNÆR. 151/10: Oppsetting av garasje - melding om tiltak I medhold av plan- og bygn.lovens 81 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 81 og 96. DNÆR. 152/10: Oppføring av uthus i Simskaret, gnr 68/63- Roger Gluggvasshaug I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 153/10: Oppsetting av levegger med tak, Brennhaugen boligfelt, gnr 48/71- Bjørn Ove Moss I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96.

12 Side 12 av 43 DNÆR. 154/10: Tilbygg - melding om tiltak I medhold av plan- og bygn.lovens 86a godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 86a og 96. DNÆR. 155/10: Oppføring av redskapshus i Fiplingdal, gnr 71/9- Tore Brennhaug I medhold av plan- og bygn.lovens 30-1 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard DNÆR. 156/10: Oppføring av uthus i Fiplingdal- John Solbakken, gnr 70/22 I medhold av plan- og bygn.lovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 20-2 og DNÆR. 157/10: Oppføring av carport på Vegset- Annløv Tuven, gnr 49/79 I medhold av plan- og bygn.lovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 og Norsk Standard

13 Side 13 av 43 Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 20-2 og DNÆR. 158/10: Tilbygg på bolig i Nedre Svenningdal- Margrethe Jønnson, gnr 50/5 I medhold av plan- og bygn.lovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 7-32 og Norsk Standard Nye bygningsdeler energidimensjoneres etter TEK 2010, Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygn.lovens 20-2 og DNÆR. 159/10: Oppføring av ny enebolig på branntomt, Aspneset- Torveig Sund, gnr 49/ Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis tillatelse til oppsetting av ny enebolig på Aspneset, gnr. 49/24 ihht søknad registrert den Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i 16 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis det ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Dan Kjetil Hofstad, Skoleveien 10, 8680 Trofors. Organisasjons nr Fagområder: PRO-UTF-KUT, VVS arbeider tiltaksklasse 1. Med hjemmel i 22 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis det ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Trond Tverå A/S, Egedesgate 34, 8656 Mosjøen Organisasjons nr Fagområder: UTF-KUT, Grunnarbeider tiltaksklasse 1. Boligspesialisten A/S, Havnegata 74, 8663 Mosjøen. Organisasjons nr Ansvarlig søker. Jørn Nevervei. Fagområder: UTF-KUT, betong- og tømrerarbeider tiltaksklasse 1. Norgeshus A/S, postboks 161, 7223 Melhus. Organisasjons nr Fagområder. PRO-KPR, bygningsmessige arbeider tiltaksklasse 1.

14 Side 14 av 43 DNÆR. 160/10: Riving av eldre hytte og oppføring av ny hytte på Storhomen, Mellingsvatnet, gnr 62/1/5- Gunnar og Kirsti Tømmerås. 1. Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis tillatelse til riving av eksisterende fritidsbolig, og oppføring av ny fritidsbolig på Storholmen i Nordvatnet, gnr. 62/1/5 ihht søknad registrert den Godkjenning av foretak: Lokal godkjenning av foretak: Med hjemmel i 17 i Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF), gis personlig ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak: Bjørn M Aspnes, 7884 Sørli. Fagområder: SØK-PRO-KPR-UTF-KUT, bygningsmessige arbeider tiltaksklasse 1. DNÆR. 161/10: Tak over inngang- Liv Oddrun Hansen, Industriveien 4, 8680 Trofors I medhold av plan- og bygningslovens 20-2 godkjennes meldingen og tiltaket tillates igangsatt. ANSVAR: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med lover, forskrifter og bestemmelser. Dimensjonerende belastning for snø på takverk og bærende konstruksjoner skal følge teknisk forskrifts bestemmelser i 5-6 og Norsk Standard Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 3 måneder, jfr. plan- og bygningslovens 20-2 og DNÆR. 162/10: Dispensasjon, 2 hytter Sørum gnr. 63/4 Tomasvatn Det tillates fradelt og bygging av 2 hytter på gnr 63 bnr 4 ved Tomasvatn: en hytte bygges på området hvor sommerfjøs har stått, 1 hytte kan bygges på eiendommen for øvrig. Det tillates ikke flere hytter på eiendommen uten at det utarbeides reguleringsplan. Hyttetomtene tillates å vær e på ca 1 daa. Hyttebygget skal ikke overskide dimensjonene som er gitt i omkringliggende regulert hyttefelt for Tomasvatn. Dersom det ved graving og annet markarbeid blir funnet kulturminnes, skal arbeidet stanses og kulturminnemyndigheten varsles.

15 Side 15 av 43 DNÆR. 163/10: Anleggsvei Holmvasselv Rådmannens innstilling: DNÆR. 166/10: Riving av hus- søknad, tillegg til tidligere søknad på Majavatn E6. Innstilling til vedtak: Tidligere vedtak gjort for riving etter søknad datert , gjelder herved også for de byggene det nå søkes om i tillegg. Gnr 63/71, 63/76 og 63/104.

16 Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning.

17

18 Side 18 av 43 Grane kommune Saksnummer 029/10 Utvalg Nærings- og naturforvaltningskomite Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FA-K47 09/482 10/2977 Torgar Eggen Møtedato Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.9 a. Høring av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 - Nordland Trykte vedlegg: Utkast til Forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 - Nordland. Vedlegg til høring av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland: Fylkesmannens faglige vurdering av foreslått forvaltningsstrategi for bjørn. Sammendrag: Fylkesmannen i Nordland har på vegne av Rovviltnemnda sendt utkast til Forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 - Nordland på høring. Høringsfristen er satt til 15. september I forskrift om forvaltning av rovvilt framgår det at rovviltnemndene skal utarbeide forvaltningsplaner i de ulike forvaltningsregionene for rovvilt. Nordland er en egen forvaltningsregion. Gjeldende forvaltningsplan ble vedtatt av den forrige rovviltnemnda den I 2008 fikk rovviltnemnda nye medlemmer, og i møte konkluderte den nye nemnda med at de ønsket å revidere forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for rovviltnemndas forvaltning av rovvilt i regionen, og gi forutsigbarhet for alle berørte parter. Planen skal legge opp til en areal-differensiert forvaltning, dvs. at hensynet til rovvilt og beitebruk skal vektlegges ulikt i ulike deler av regionen og evt. for ulike rovviltarter. Videre skal planen vise hvordan nemnda ønsker å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, jfr. prinsippet om arealdifferensiert forvaltning. Den skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler for å sikre en samordnet virkemiddelbruk som gir lavest mulig tap av rein og sau. Som et vedlegg til høringsutkastet har Fylkesmannen i Nordland utarbeidet et notat med deres faglige vurderinger av nemndas forslag til differensiering for bjørn. Dette vedlegget er ment som tilleggsinformasjon til høringspartene.

19 Side 19 av 43 Spesielle forhold som nemnda ønsker tilbakemelding på Rovviltnemnda ønsker innspill på hele planforslaget, men spesielt på kapittel 4 og 5 som beskriver konkrete forvaltnings-strategier og legger føringer for bruk av ulike virkemidler for å redusere tap av sau og tamrein til rovvilt. I tillegg ønsker nemnda spesielt innspill på følgende forhold: - I planutkastet er det satt av prioriterte kalvingsområder for rein, hvor hensynet til reindrifta skal veie tungt. I slike områder er det ikke ønskelig med rovvilt som representerer et skade-potensial. Nemnda ønsker tilbakemelding på behovet for, og evt. forslag til avgrensning av andre prioriterte områder for reindrifta. - Nemnda ser behovet for en bedre samhandling av rovviltforvaltninga i grenseområdene mot våre naboregioner. Nemnda ønsker innspill på mulige løsninger i forhold til forvaltning av rovvilt i grenseområdene, herunder administrering av jakt og prioritering av beiteområder og rovviltområder. - I den forrige forvaltningsplanen var det tatt med et kapittel viet momenter som nemnda vil jobbe med framover, da spesielt mot sentrale myndigheter. Nemnda vil etter høringsrunden forfatte et slikt kapittel, og ønsker innspill på aktuelle momenter til dette. Bestandsmål for Norge og region 7 for jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn: Jerv Gaupe Bjørn Ulv Kongeørn Nasjonale bestandsmål 39 årlige ynglinger 65 årlige ynglinger 15 årlige ynglinger 3 årlige ynglinger hekkende par Bestandsmål for region 7 10 årlige ynglinger 10 årlige ynglinger 2 årlige ynglinger 0 ynglinger Opprettholde dagens bestand* * Rovviltnemnda i Nordland tolker opprettholde dagens bestand som å være bestand ved vedtak av bestandsmål i 2002, altså hekkende par. Rovviltnemnda i Nordland søker å nå regjeringens todelte målsetning om å sikre rovviltbestandens overlevelse og levedyktig næringsvirksomhet. Situasjonsbeskrivelsen av rovviltbestanden viser at vi tilnærmet har nådd målet når det gjelder jerv, vi har nådd målet når det gjelder gaupe og kongeørn, men at en foreløpig ikke har nådd målet når det gjelder bjørn: Måloppnåelse for region 7 (ynglinger og hekkende par): Jerv Gaupe Bjørn Kongeørn Mål Snitt 8,3 10, , Situasjonsbeskrivelsen for beitenæringene, sau og rein, viser at vi her er langt fra målet og heller fjerner oss fra målsetningen om levedyktig næringsvirksomhet. Over sau og rein er omsøkt som tapt til freda rovvilt i erstatningsoppgjøret for Med bakgrunn i dette finner rovviltnemnda i Nordland det derfor nødvendig å endre arealdifferensieringen for å forsøke å nå den todelte målsetningen. Å skille rovdyr og beitedyr er det eneste virkemidlet som gir effekt. I Nordland er det en aktiv bruk av beiteressursene i utmarka, som sammen med Nordlands topografi og utforming, gjør en

20 Side 20 av 43 slik differensiert forvaltning utfordrende. For å nå den todelte målsetningen må en drive en arealdifferensiert forvaltning for både rovdyr og for beitedyr. I den forrige forvaltningsplanen var rovdyrene tildelt arealer, i denne planen vil også beitedyrene få tildelt sine prioriterte arealer. Prioriterte beiteområder Beiteområdene i figur 4.1 er prioriterte beiteområder for sau. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene. Terskelen for å felle rovdyr som tar sau innenfor disse områdene vil være vesentlig lavere enn utenfor. Prioriterte kalvingsland Kalvingslandene i figur 4.1 er prioriterte kalvingsland for rein. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene. Terskelen for å felle rovdyr som tar rein innenfor disse områdene vil være vesentlig lavere enn utenfor. Prioriterte rovviltområder Områdene som i denne forvaltningsplanen ikke inngår i: - prioritert beiteområde for sau; - prioritert kalvingsland for rein; - kyststrøk, øyer, halvøyer og kystnære områder (kyststrøkene i kart på side 43); - forvaltningsområde Lofoten/Vesterålen (jfr. kart på side 43), er prioriterte rovviltområder. I disse områdene vil en måtte akseptere tap til rovvilt og terskelen for å felle rovdyr i disse områdene vil være vesentlige høyere enn utenfor. Differensiering for jerv og gaupe I forvaltningen av jerv og gaupe legger nemnda opp til å dele Nordland inn i fire ulike forvaltningsområder langs nord/sør-aksen (figur 4.2). Ved avgrensing av disse områdene har nemnda sett på nåværende utbredelse av jerv og gaupe, disse artenes arealkrav, beitebruken til sau og distriktsgrensene / beitebruken til rein. Det fastsettes et bestandsmål for jerv og gaupe for hver av disse områdene. Disse målene vil være underordnet det totale bestandsmålet for region 7, men det skal i forvaltningen legges stor vekt på disse regionale målene. Sørfylket, går fra grensa mot Nord-Trøndelag langs svenskegrensa nord til kommunegrensa mellom Rana og Saltdal. Så vestover langs denne til E6 og videre sørover langs E6 til Ranafjorden. Videre ut Ranafjorden og sør for Nesna kommune. Midtfylket grenser i sør mot Sørfylket, går nordover langs svenskegrensa til Leirvatnet i Sørfold kommune. Videre fra Leirvatnet og rett linje til Blåmannen. Derfra ned Fonndalen og Norddalen til Øvrevatnet. Videre langs Sjønståvassdraget ut Skjerstadfjorden og Salt-fjorden. Nordfylket grenser i sør mot Midtfylket. Så langs svenskegrensa nordover til fylkesgrensa mot Troms. Videre vestover langs fylkesgrensa til Tjeldsundet. Derfra sørover på østsida av Tjeldøya og ut i Ofotfjorden. Lofoten/Vesterålen omfatter Lofoten og Vesterålen inkludert Tjeldøya, til grensa mot Nordfylket. Kyststrøkene: Kyststrøk sør for Lofoten/Vesterålen omfatter en rekke øyer, halvøyer og kystnære områder fra Bindal kommune i sør til Tjeldsund kommune i nord. Området er vist i figur 4.2, side 42.

21 Side 21 av 43 Bestandsmål (antall årlige ynglinger) for jerv og gaupe i de ulike delområdene i Nordland: Hele region 7 Jerv Gaupe Nord-fylket Midt-fylket Sør-fylket 2 4 Lofoten/Vesterålen og Kyststrøkene Ingen forekomster Ingen forekomster Differensiering for bjørn For å nå det vedtatte bestandsmålet behøves det trolig i snitt minst 6 reproduktive binner, noe som innebærer en betydelig økning i antall bjørn i Nordland. Den raskeste måten å oppnå bestandsmålet vil trolig være å legge til rette for bestandsøkning i områder hvor det i dag er flest observasjoner og registreringer av bjørn. Dette vil imidlertid innebære en betydelig økning av bjørneforekomster i flere viktige beiteområder for både rein og sau, noe som vil innebære økte tap av sau og rein, økte dyrelidelser og store utfordringer for landbruks- og reindriftsnæringa i de berørte områdene. Etter rovviltnemndas vurdering vil det i forhold til ivaretakelse av næringsinteresser og dyrevelferd, ikke være forsvarlig med en slik forvaltning. Rovviltnemnda finner det ikke ønskelig med en rovviltforvaltning som legger store begrensninger på utnyttingen av store og verdifulle beiteressurser. Nemnda har derfor valgt å avgrense forvaltningsområdene for ynglende bjørn til områder med mindre framtredende beiteinteresser. Dette innebærer trolig at det vil ta betraktelig lengre tid å oppnå bestandsmålet for bjørn i Nordland. Nemnda mener dette vil være riktig, og viser i den sammenheng til felles brev av fra MD og LMD hvor det står følgende om oppbyggingstakten i rovviltbestandene: I en overgangsfase vil det i tråd med Soria Moria- erklæringen kunne bli nødvendig å avpasse takten i måloppnåelse for rovviltbestandene. Dette innebærer blant annet at det skal kunne felles rovvilt utenfor et biologisk forsvarlig forvaltningsområde nedfelt i den regionale forvaltningsplanen, også før bestanden har nådd bestandsmålet innenfor det aktuelle forvaltningsområdet. En forutsetning er imidlertid at bestanden av den enkelte art i hver region årlig har en positiv utvikling mot de nasjonalt fastsatte bestandsmålene i regionen. I forvaltningen av bjørn legger nemnda opp til en ny differensiering. Det såkalte bjørneområdet i den forrige forvaltningsplanen var lagt til det området av Nordland med mest sau på beite. Dette har vist seg å gi svært store tap til unge hannbjørner, opptil 50 % i enkelte besetninger, uten at en har nådd bestandsmålet for bjørn. Ved en slik differensiering vil en ikke kunne nå Regjeringens todelte mål. Etablerte hunnbjørner i Sverige (se figur 2.7, side 18) viser at det vil være svært vanskelig å forutse hvor i Nordland en vil få yngling. Selv om en har flest observasjoner og registreringer på indre Helgeland av hannbjørner, vil ikke dette tilsi at det er i dette området en får ynglinger. En vet at unge hunnbjørner ofte etablerer seg innenfor morens leveområde. De to bjørneområdene en nå legger opp til er i samsvar med de områdene det er etablert binner i NordTrøndelag og Sverige, slik at det vil være sannsynlig at en kan få ynglinger her. De aller beste bjørnehabitatene ligger i det tidligere bjørneområdet, men sett i sammenheng med størrelsen og de fysiske og biologiske gode forholdene på de områdene bjørnen har i Nord-Trøndelag og spesielt Sverige, vil de to bjørneområdene i Nordland være både store nok og ha godt egnet habitat slik at en kan nå bestandsmålet i region 7.

22 Side 22 av 43 Med en forvaltning hvor det legges til rette for ynglende bjørn i områder med mindre framtredende beiteinteresser, må det likevel forventes betydelig innvandring av spesielt unge hannbjørner i typiske bjørnehabitat utenfor prioriterte yngleområder. Aktiv bruk av tapsforebyggende virkemidler vil derfor fortsatt være viktig i disse områdene, herunder skadefelling av enkeltbjørner som tar sau og rein, og lisensfelling for å begrense utbredelsen av bjørn i disse områdene. Ved avgrensing av disse områdene har nemnda sett på nåværende utbredelse av bjørn, artens arealkrav, beitebruken til sau og distriktsgrensene/beitebruken til rein. Det er satt av to adskilte områder for bjørn i Nordland (se figur 4.3, side 45): Område 1: Sørlig del av Hattfjelldal kommune og sørøstlig deler av Grane kommune, i hovedsak areal i Børgefjell. Område 2: Området strekker seg nordover fra indre deler av Rana kommune sør for Junkerdalen, indre deler av Saltdal og Fauske øst for Balvatn, indre deler av Fauske, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen og Narvik nord til Bjørnefjell. Mål for tapsutvikling Tap av sau og rein på utmarksbeite er uakseptabelt høye og stadig økende i flere områder. Kun 8 av 75 beitelag hadde et gjennomsnittlig totaltap på under 4 % i perioden Rovviltnemndas langsiktige mål for sauenæringa er at man ikke skal ha mer enn 4 % totaltap i noen beiteområder, noe som samsvarer med Mattilsynets vurdering av hva som er dyrevernmessig akseptable tap i sauebesetninger på utmarksbeite. Rovviltnemndas langsiktige mål for reinbeitedistriktene er også 4 %. Dyrevernmessig bør ikke tapene være høyere for rein enn for sau, men det faktum at reinen bruker utmarka hele året og dermed er mer eksponert for rovvilt og store klimatiske variasjoner, gjør at større tap ofte må påregnes. Rovviltnemnda innser imidlertid at det ved en oppfølging av Stortingets bestandsmål for rovvilt i Nordland, nok ikke er realistisk å nå dette målet. Rovviltnemnda har av den grunn som delmål: - Ingen beiteområder for sau i en kommune bør ha et totaltap på over 8 % i snitt over en treårsperiode. - Ingen reinbeitedistrikt bør ha et totaltap på over 15 % i snitt over en treårsperiode. - Ved vurdering av tapsomfang skal både tapsprosenter og antall beitedyr sleppt og tapt i et område vektlegges. Oppfølging av fastsatte mål for tap Fokuset i rovviltforvaltningen bør være rettet mot de beitelagene og reinbeitedistriktene som har høye tap i områder med høy tetthet av rovvilt. Videre vil Rovviltnemnda årlig be om møter med de beitelagene og reinbeitedistriktene som har hatt de høyeste tapene i fylket siste beiteår for å drøfte mulige tiltak, inkludert uttak av rovvilt. En prioritering av midler til forebyggende tiltak og økt fokus på uttak av rovvilt i de verste tapsområdene kan være et naturlig resultat av slike møter. Målsettingen er satt i prosent tapt. I tillegg må også antall dyr tapt til rovvilt vurderes i forhold til hva som er høye tap og hvor man bør prioritere forebyggende tiltak. Tapsreduserende tiltak Formålet med tapsreduserende tiltak er å redusere tapene av rein og sau til et nivå som sikrer økonomisk bærekraftige næringer, og som er forsvarlig ut fra dyrevernmessige hensyn. Å forebygge tap av rein og sau til rovvilt, innebærer at en både skal jobbe med forebyggende tiltak rettet mot beitenæringene og tiltak rettet mot rovviltbestandene. Valg av ulike tapsforebyggende

23 Side 23 av 43 tiltak bør gjøres med bakgrunn i den differensierte forvaltningen, og om det enkelte tapsområde er et prioritert rovviltområde eller et prioritert beiteområde. Prioriterte rovviltområder I områder som er definert som prioriterte rovviltområder skal saue- og reinproduksjon basert på utmarksbeite tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Dette innebærer at det i enkelte områder vil være behov forlangsiktige investeringer i endret driftsopplegg eller omlegging til annen produksjon, dog innenfor de hensikter beskrevet i forvaltningsplanen. Prioriterte beiteområder / kalvingsland I forvaltningsplanens prioriterte beiteområder kan rovvilt felles selv om bestandsmålet innenfor prioritert rovviltområde ikke er oppfylt. I prioriterte beiteområder skal en kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift. Dette innebærer at rovvilt som vandrer inn i disse områdene, og som utgjør en potensiell skade for beitedyr, raskt skal kunne tas ut gjennom skadefelling, kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinære uttak i regi av SNO. Vurdering: Rovviltnemnda sitt forslag om å endre forvaltningsområdet for bjørn vurderes som svært positivt både for sauenæringa og reindriftsnæringa i Grane kommune. Dersom forslaget til nytt forvaltningsområde blir vedtatt, blir samtlige beiteområder for sau som er i bruk i dag, utenfor det såkalte bjørneområdet. Kommunens reindriftsutøvere har beiterett i Jillen Njaarke og Voengelh Njaarke reinbeitedistrikt. Begge disse distriktene får også sine beiteområder utenfor foreslått forvaltningsområde for bjørn. Byrkije reinbeitedistrikt med utøvere bosatt i Hattfjelldal kommune, har imidlertid beiterett på areal sørøst i Grane kommune som kommer innenfor framtidig bjørneområde (se figur 4.3, side 45). Det er svært positivt at Mattilsynet har fått et eget kapittel i planen (kap. 1.3, side 6-8). Nemnda legger her opp til en økt samordning av de regelverk som forvalter både rovviltet og dyrevernet. Dette er noe som både Grane kommune og beitenæringa har etterlyst i lang tid, og som uten tvil kan redusere konfliktnivået mellom rovviltforvaltninga og beitenæringa. Kommunen vil anmode om at Rovviltnemnda arbeider for å få redusert det nasjonale bestandsmålet på 15 årlige ynglinger av bjørn, 39 årlige ynglinger av jerv, 65 årlige ynglinger av gaupe og 3 årlige ynglinger av ulv. Disse bestandsmålene er uten tvil for høye i forhold til et ønske om at bruken av utmarksbeite skal videreføres. Grane kommune anmoder i tillegg rovviltnemnda om å arbeide videre med følgende saker: Bortfall av grunneiers enerett til lisensfelling av stor rovdyr. Betydelig forbedring av SNO sin kapasitet for å bistå lokale fellingslag, og foreta fellingsoppdrag og hiuttak. Økt innsats i arbeidet med å registrere rovviltbestandene i fylket, og økte bevilgninger til dette formålet. Bedre samordning av regelverket i rovviltforvaltningen og regelverket som styrer dyrevernet.

24 Side 24 av 43

25 Rådmannens innstilling: Grane kommune ønsker å gi følgende høringsuttalelse til forslaget til forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 - Nordland: Grane kommune gir sin tilslutning til forslaget til forvaltningsplan for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i region 7 Nordland. Grane kommune støtter spesielt forslaget til nytt forvaltningsområde for bjørn i Nordland. Kommunen er enig i den argumentasjonen nemnda legger til grunn for at forvaltningsområdet bør endres. Kommunen vil anmode om at Rovviltnemnda arbeider for å få redusert det nasjonale bestandsmålet på 15 årlige ynglinger av bjørn, 39 årlige ynglinger av jerv, 65 årlige ynglinger av gaupe og 3 årlige ynglinger av ulv. Disse bestandsmålene er uten tvil for høye i forhold til et ønske om at bruken av utmarksbeite skal videreføres. Grane kommune anmoder i tillegg rovviltnemnda om å arbeide videre med følgende saker: Bortfall av grunneiers enerett til lisensfelling av stor rovdyr. Betydelig forbedring av SNO sin kapasitet for å bistå lokale fellingslag, og foreta fellingsoppdrag og hiuttak. Økt innsats i arbeidet med å registrere rovviltbestandene i fylket, og økte bevilgninger til dette formålet. Bedre samordning av regelverket i rovviltforvaltningen og regelverket som styrer dyrevernet.

26 Side 26 av 43

27 Side 27 av 43 Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Grane kommune Saksnummer 030/10 Utvalg Kommunestyret Nærings- og naturforvaltningskomite GBNR-49/1 09/129 10/2614 Tone Larsen Møtedato Endelig vedtak Reguleringsplan Grane Steinbrudd. Vedlegg: Reguleringsbestemmelser Reguleringskart og planbeskrivelse for Grane Steinbrudd Uttalelse fra Direktoratet for mineralfrovaltning, datert OPPLSYNINGER I SAKEN Grunneier og søker, Gnr 49/1. Områdets planstatus: NNF komiteens tidligere behandling Konsekvensutredningspliktig? Naturmangfoldloven 8-12 Erik Paulsen, med Allskog som fagkyndig planlegger Råstoffuttak/masseuttak i kommunepl arealdel Referatsak , oppstartsmøte Offentlig ettersyn, Etter forskriftens vedlegg II, vurdering av kommunen og KU ikke funnet nødvendig Naturverdiene i Grane er godt undersøkt. Det er kartlagt områder for biologisk mangfold, MIS (miljøregistrering i skog), nøkkelbiotopregistrering og verneverdier. Store områder er allerede vernet gjennom vassdragsvern eller nasjonalpark. Ca 1/3 av landareal i Grane var vernet i nasjonalparkar og naturreservat. I tillegg kommer vassdragsvern i Svenningdalselva og Vefsna. Verneomfanget i nedbørsfeltet til Vefsna er enda ikke kjent. Skogvern er i varetatt gjennom egen verneplan. MIS registrering av funn i død ved i konsentrasjon. Har fått av satt 77 daa i MIS registreringen og dette livsmiljøet er sterkt representert i området. Artsdatabasen viser skrukkelav og fløyelsmarikåpe som i rødlista ansees som Livskraftig. Disse ligger utenfor planområdet

28 Side 28 av 43 Sammendrag: Reguleringsplan Grane Steinbrudd, uttak av noe under 2 mill m3 steinmasser fra fjell ved Fellingfors/Almvasselva anbefales vedtatt. Det er gjort endringer fra Offentlig ettersyn pga merknader som er kommet. Bakgrunn Grunneier av gnr 49/1 har engasjert ALLSKOG som fagkyndig til å utarbeide reguleringsplan og driftsplan for steinbrudd på sin eiendom. Steinbruddet har fått navnet Grane steinbrudd. Beliggenhet er på Fellingfors, med Almdalselva som avgrensning i nord og høyspent i øst. Planen viser et område på totalt 160 dekar. steinbrudd, ca 95 dekar og i underkant av 2 mill kubikk masser omkringliggende skogbruksareal hensynsone ved kraftlinje skogsvei/adkomst Planheftet beskriver bakgrunn, historikk, bygg, sikring, forurensning, adkomst, støy, støv, kulturminner, biologisk mangfold, naturverdier, friluftsliv, etterbruk/istandsetting. Avslutning/etterbruk/istandsetting NNF komiteen vurderte behovet for konsekvensutredning og kom etter samråd med skogbruksjef og kommuneoverlege fram til at de ikke ville kreve konsekvensutredning. Det anslås at uttaket ferdigstilles i Det er likevel usikkerhet knyttet til dette tidspunktet da uttakstempoet styres bl.a. av etterspørsel etter stein/grus i markedet. Etter endt uttak kan området tilbakeføres til skogbruk evt at driften utvides. NNF vedtok følgende da de la saken ut til offentlig ettersyn: I hht Plan og bygningslovens legges privat forslag til reguleringsplan Grane Steinbrudd, datert inkl planbestemmelser og driftsplan ut til offentlig ettersyn. Det er vurdert hvorvidt tiltaket gir vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr lovens Det settes ikke krav til konsekvensutredning. Det bes om at barnerepresentanten, kommunehelsetjenesten, bergmesteren spesielt tar en vurdering av avbøtende tiltak for å unngå fallulykker. Innkomne merknader i forhåndshøringen (F) og Offentlig ettersyn (OffE): Statens vegvesen: F: ingen innvendinger. OffE: Administrasjonens vurdering Veien til masseuttaket er en opparbeidet skogsvei. Denne er så lang at det forventes ikke at den er med i reguleringsplanen. Kryssutformingen må derimot likevel utbedres og gjøres i hht til regelverket. Det settes krav om dette i vedtaket.

29 Side 29 av 43 Reindriftsforvaltningen i Nordland og distriktene: OffE: Ingen merknad Nordland Fylkeskommune; F:Grane kommune har tidligere bestemt at de ikke anser det nødvendig med Konsekvensutredning, men bakgrunn i at området er avsatt til masseuttak i kommuneplanens arealdel. Ønsker visualisering av inngrepet i planbeskrivelsen. Driftsplanen må vise hvordan landskapet skal se ut etter anleggslutt. Fylkeskommunen ber om at det tas en mer aktiv stilling til spørsmålet om Konsekvensutredning i hht kriteriene i forskriften. Det finnes rødlistearter i området, samt verdifulle naturtyper. OffE: De har undersøkt i sine arkiver og ikke funnet registrerte kulturminner, Administrasjonens vurdering Driftsplanen skal vedtas separat og godkjennes av direktoratet. Det er viktig at steinbruddet får en landskapspleie og sikring som gjør at skader etter fallulykker hindres. Reguleringsplanen kan vedtas uten at driftsplanen er vedtatt. Se uttalelse fradirektoratet for mineralforvaltning. Aktsomhetshensyn mht kulturminner tas med i vedtaket

30 Side 30 av 43 Sametinget: OffE: Administrasjonens vurdering Aktsomhetshensyn tas med i vedtaket Direktoratet for mineralforvaltning F: OffE: Se vedlegg. Administrasjonens vurdering

31 Side 31 av 43 Det er tidligere vurdert at sikring av området ikke var nødvendig, fordi terrenger rundt er preget av bratte flåg og det er ikke et område folk naturlig ferdes i. Direktoratet har vurdert dette annerledes og vi tar merknaden til følge ved å vedta en endring i reguleringsbestemmelsen. Fylkesmannen i Nordland: OffE: Administrasjonens vurdering Masseuttakets beliggenhet i steilt grovkuppert terreng, gjør at området ikke er egnet eller attraktivt for bygging til verken bolig, fritids- eller næringsformål på den måten vi tenker bygg i dag. Det er kanskje mulig med spektakulære bygg i brokete vilt terreng, men pr i dag er det ingen initiativ til slikt. Støy og resonans for opplevelsen av stillhet i naturen, er relevant problemstilling. Nærmeste nabo sier at de ikk ehører verken sprengsalver eller knusverk fra prøvedrifta i uttaket, men derimot er berørt av støy fra E6 trafikken. Veileder T 2115 sier: Detaljplanlegging regulerings- og bebyggelsesplaner Fysisk detaljplanlegging er den viktigste nøkkelen til å sikre omgivelser med tilfredsstillende støynivå. Rød, gul og evt. grønn sone bør normalt være klarlagt på kommuneplannivå. Hvis ikke bør støysonene klarlegges før en starter arbeidet med detaljert disponering av arealene. Forslag til reguleringsplaner bør ikke tas opp til behandling i kommunen uten at støy er tilstrekkelig utredet, eventuelle støysoner er angitt på plankartet eller i saksframstillingen, og tatt hensyn til i selve planen. Som detaljplan regnes plan som er utarbeidet og behandlet i samsvar med pbl. kapittel VII; ordinær reguleringsplan, forenklet reguleringsplan (flatereguleringsplan) etter pbl. 24 eller bebyggelsesplan etter pbl Detaljplan består av kart med områdeavgrensning og reguleringsformål i samsvar med pbl. 25, samt reguleringsbestemmelser etter. pbl 26. Detaljplan med bestemmelser er juridisk

32 Side 32 av 43 bindende. Dersom støysonene ikke allerede er gjort juridisk bindende gjennom oversiktsplan (se kapittel 2.2.1) kan dette gjøres gjennom detaljplan. Dersom kommunen ikke har synliggjort støysonene i plan på kommuneplannivå, bør sonene vises og offentliggjøres på annet kart, for eksempel reguleringsplan. Grane kommune har ikke synliggjort støyen i overordna plan/kommuneplanens arealdel. Kjennskap til terrenget og melding fra nabo viser at støy pr i dag ikke rammer bomiljøet. Området ansees som uegnet og uaktuelt til bebyggelse for varig opphold (bo/sove), det settes derfor ikke krav til støyberegninger. Konklusjon. I Grane kommunes kommuneplan, strategisk del er det et mål å skape distriktsarbeidsplasser og utnytte lokale fortrinn. Å utnytte denne naturressursen ansees som å være i tråd med kommunens overordna planer, både strategisk og arealmessig. Reguleringsplanen som nå fremmes er i tråd med disse formål. Vurdering av konsekvensutredningsplikten er foretatt. Det kreves pr i dag ikke konsekvensutredning. Der er mange steder i Grane hvor det kan være egnet for masseuttak, i det området som nå planlegges er det lite andre konflikter og langt til naboer. Innstilling til vedtak: Reguleringsplan for Grane Steinbrudd, datert vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens med tillegg i bestemmelsene om at området skal sikres. Bestemmelsen endres før saken legges fram for kommunestyret. Pga arealets beliggenhet og topografien i området, kreves ikke utredning om støy. Adkomst fra E6 til masseuttaket holdes utenfor reguleringsplanen, men kryssutformingen må utbedres av tiltakshaver og godkjennes av Statens vegvesen. Ved funn eller mistanke om funn av kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturminnemyndigheten varsles.