På jobb tross vondt i ryggen

Transkript

1 Internavis for Tromsø kommune Nr Det gjør oppriktig godt å høre de gode historiene de gode historiene som vi kan videreformidle til de over ansatte. SIDE 2 På jobb tross vondt i ryggen Ingenting er smartere ved ryggvondt enn å holde seg i bevegelse. Et nytt prosjekt i Tromsø kommune hvor ansatte med muskel- og skjelett lidelser får ekstra veiledning og egne regler, kan redusere sykefraværet for denne gruppen med 40 prosent. SIDE 6-7 Fikk ned sykefraværet fra 20 til 7% SIDE 8 Både sprek og miljøvennlig SIDE Byens beste arbeidsplass? SIDE 12-13

2 Leder De gode historiene Du holder nå årets tredje utgave av Innblikk i hånden. Igjen håper vi at du er fornøyd med den interne informasjonen du får om Tromsø kommune. Det er redaksjonens målsetting at du skal få mest mulig informasjonen fra livet i kommunen gjerne nyhetssaker med positivt fortegn. Også i år har vi fått Innblikk vurdert en av ekstern jury i Kommunikasjonsforeningen i kategorien «Årets bedriftsblad». Ut i fra tilbakemeldingen vi får fra våre lesere er det ikke overraskende at juryen peker på at vi lager en bedre avis enn for ett år siden. Her er hovedkonklusjonen fra juryen: «Ut i fra ønsket om å vise de positive sidene, fungerer avisa godt. Gode saker, gode bilder og stort sett variasjon i type sjanger, lengder etc..» Vi har tatt et enda klarere strategisk valg at vi skal satse på de gode historiene i vår avis, og dette har juryen merket seg. Vi har enda mer å hente på illustrasjoner, kreativitet, faktabruk og strategisk innhold og det er noe redaksjonen skal ta til vurdering når vi til høsten kommer med nye utgivelser. Men tilbake til den gode historien. Vi får foran hver utgivelse mange gode tips fra dere som lesere, og det setter vi meget stor pris på. Det er disse tipsene som danner ryggraden i en hver utgivelse og som vi baserer redaksjonsmøtene på. I tillegg kommer de gode reportasjeideer fram i praten med de mange ansatte rundt omkring i organisasjonen. Det gjør oppriktig godt å høre de gode historiene de gode historiene som vi kan videreformidle til de over ansatte. Dagens oppslag er et resultat av en prat ansatte mellom, og vi har flere slike på lager. år er det fokus på sykefraværet og da er det ekstra I godt å kunne fortelle om de som lykkes med arbeidet. Det er de gode historiene som gjør oss glade. Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Sidsel Figenschow Redaksjon: Informasjonstjenesten og Pegasus Publisering AS. Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 9. oktober Tips må være inne før 14. september Kontakt oss på e-post: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. aktuelt Brede smil til brede bånd Hvis IT-sjef Henning Augdal får det som han vil, kommer hele Kvaløya til å ha utbygd bredbånd i løpet av året. Det lyder som musikk i ørene på rektor Vegard Yttergård ved Hillesøyskolen. For skolene og barnehagene er dette den beste meldinga vi kunne fått. Nå blir det full trøkk med Google Eearth over hele linja, sier Yttergård. Rektoren og IKT-ansvarlig Ann-Sissel Westgård har kjent på kroppen på hva det vil si å jobbe med provisoriske og sårbare IKT-løsninger ved Brensholmen, Kattfjord og Sommarøy skoler. Særlig Sommarøy skole har vært hardt prøvet. I høst var skolen i to måneder helt uten nettforbindelse. Ved Kattfjord skole har vi ei trådløs linje som blir berørt av dårlig vær og sogar hvis strømmen går ved Sand skole, sier Westgård. De provisoriske og usikre løsningene har skapt problemer for skolen, som i elevtall er på størrelse med Sandnessund skole. Med den nye utbygginga vil det bli lettere å leve opp til IKT-kravene i rammeplanen, beholde og rekruttere lærere og dermed sikre kvalitet i tjenestene, sier rektoren. På nett med sentrum Den engasjerte duoen ser store muligheter utvikling av Hillesøyskolen. Vi har et intenst ønske om å komme med i ulike prosjekt i regi av Skolenes IT-senter og Universitetet, på linje med sentrumsskolene. Vi vil kunne benytte ekstern kompetanse, for eksempel morsmålslærere, sier Vegard, og legger til: Med bredbånd kan vi utvikle ny kompetanse i takt med næringslivet rundt oss for eksempel i form av lokalt entreprenørskap. Hvert år er skolen pålagt å gjennomføre brukerundersøkelsen for både elever, foreldre og lærere. Erfaringene fra disse er at ikke flere enn 5 på Sommarøy eller 8 på Brensholmen kan svare samtidig. Ved for stort «press» på linjene blir de ustabile. Det blir fantastisk å slippe slike problemer i fremtida, sier Ann-Sissel Westgård som ser mange utviklingsmuligheter: Gleder seg over bredbåndutbyggingen i distrikts-tromsø: f.v. Kjell Ove Hveding, Sommarøy Arctic Hotell, IKT-ansvarlig Ann-Sissel Westgård og enhetsleder Vegard Yttergård, Hillesøyskolen. FAKTA Bredbåndutbygging i distrikts-tromsø Initiativet til utbyggingen av bredbånd i distrikts-tromsø kom fra rådmannen. Utbyggingen er prioritert av formannskapet i sak 240/08. Totalkostnaden anslås til ca 130 millioner i 2008-kroner. Hele utbyggingen er beregnet til tre år fra byggestart til ferdigstillelse av hele nettet. Unger i 1. klasse har gjerne dårlig motorikk. Vi vet at økt bruk av data på alle trinn kan hjelpe alle til å utrykke seg bedre skriftlig og gi økte leseferdigheter. Her ser vi på mange ulike muligheter for å gi våre elever en best mulig kompetanse innenfor de fem grunnleggende ferdighetene; kunne lese, kunne utrykke seg skriftlig, kunne utrykke seg muntlig, kunne regne og ha digitale ferdigheter. Vekst på yttersia Bygdene Brensholmen, Kattfjord, Sommarøya er alle såkalte vekstbygder og opplever økende elevtall, fulle barnehager med venteliste og mye positiv aktivitet. På yttersia er ikke bygdene i ferd med å dø ut, her er samfunnene i aller Foto: : Sidsel Figenschow høyeste grad levende, sier duoen. Kjell Ove Hveding ved Sommarøy Arctic Hotell omtaler fiber i området som en revolusjon. Til nå har reiselivet i området hatt for mange provisoriske, dyre og sårbare løsninger. På hotellet har vi betalt skjorta for bredbånd. Nå kan vi få bygd ut trådløst til alle hyttene og gjestene får brukt laptoppene sine. På Sommarøy Cruise har de til nå satt opp provisoriske løsninger slik at gjestene kan ha kontakt hjem via weben, sier Hveding. Vi har nylig hatt en stor oljevernøvelse på hotellet. Da rigget vi opp ei egen telefonlinje for å få sikkerhet i forhold til nettet, sier han. Hveding forteller at han i fjor høst var i Dyrøy, hvor de har fullt utbygd bredbånd, og holdt et foredrag om næringsutvikling i distriktet. Det ble sendt direkte på weben. Det er litt rart å tenke på at de kunne følge foredraget i utlandet, men ikke på Sommarøya, smiler han, og gleder seg til nettet er fullt utbygd. Elever og lærere ved Sommarøy skole gleder seg til å få bredbånd på skolen. Bedre bredbånd enn i byen Når utbygginga i distrikts-tromsø er ferdig, vil husstandene, næringslivet og offentlige bygg der ha bedre bredbånd enn i sentrum. Det forteller IT-sjef Henning Augdal, som mener at distriktene nå får ta del i den digitale utviklinga på første klasse. Etter gjeldende plan skal utbygginga på Kvaløya være ferdig i løpet av 2009, og det øvrige distrikts-tromsø innen Grunnen til at vi kan gå så fort frem i utbygginga, er at fiberkablene skal henges i eksisterende stolper, sier IT-arkitekt Jan Holthe. Vi må berømme utviklingslagene som har stilt seg svært positive til utbyggingen og bidratt til å kartlegge stolper og stilt disse til disposisjon, sier prosjektkoordinator Yngve Voktor, Plan og næring. IT-senteret og Plan og næring berømmer også fylket for å ha prioritert midler til å sette i gang med prosjektet. Arbeidet startet opp våren Siden da er det blitt utviklet tekniske beskrivelser og gjort kostnadsanalyser som grunnlag for søknader om utbygningsmidler. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Bredbåndsfylket AS, og det har gitt gode resultater. Utbyggingen vil foregå i regi av kommunen, men detaljene omkring utbyggings- og selskapsform er ikke besluttet enda. Når utbyggingen er ferdig vil eksterne operatører få ansvar for drift og innholdstjenester, sier IT-sjef Henning Augdal. I fiberinntaksrommet på rådhuset: f.v. Yngve Voktor, Plan og næring, Jan Holthe og Henning Augdal, IT-kontoret. Foto: : Sidsel Figenschow 2 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 3

3 NYTTIG Digitalt formannskap Vennligst forstyrr Redd Barna inviterte tirsdag 28. april 6. trinnet på Solneset skole til visningen av animasjonsfilmen «Sinna Mann» på Verdensteatret i Tromsø. Filmen er en del av Redd Barnas kampanje mot vold, kalt Vennligst forstyrr. F.v. prosjektleder Kirsti Haavold, formannskapsmedlem Øyvind Hilmarsen (H) og formannskapssekretær Inger Thomassen. Det er viktig å ta steget inn i den digitale verden også for politikerne. Det er selvsagt mer «bedagelig» med papir, men det er bare for dyrt, sier Hilmarsen, og legger til: Jeg ser lyst på det, men det blir klart ei omstilling! I første omgang er det formannskapet som skal bli papirløst i en prøveperiode på seks måneder. Politikerne vil ta bærbare PC er i bruk når de forbereder seg til, og deltar i, politiske møter. Vil spare millionbeløp Beregninger viser at kommunen vil spare millionbeløp i året i trykking og porto den dagen alt av politiske sakspapirer foreligger elektronisk. Allerede ligger alt av politiske saksdokumenter i en egen portal på nettet, sier prosjektleder Kirsti Haavold. Vi har tilskrevet alle vararepresentantene i kommunestyret og gjort oppmerksom på at de kun får sakspapirene elektronisk fra nå av, og ingen har så langt reagert negativt på det, sier formannskapssekretær Inger Thomassen. Funksjonelle PC er Men en del teknologi skal på plass for før formannskapet «går live» til høsten. En viktig forutsetning for å gjennomføre effektive møter er at de nye pc ene som politikerne blir utstyrt med, er funksjonelle og har gode skjermlesere. Det er ikke greit å sitte og skrålle i et worddokument, sier Øyvind Hilmarsen. Prosjektgruppa som rådmannen har satt ned, med Kirsti Havvold i spissen, er i ferd med å teste ut PC er. Referansegruppa, som i tillegg til Hilmarsen består av Elisabeth Steen (AP) og Gunhild Johansen (SV), vil få presentert ulike alternativer. Fra høsten er det slutt på at Øyvind Hilmarsen (H) og resten av formannskapets medlemmer mottar trykte dokumenter hjem i posten. Gode erfaringer i andre kommuner Vi er ei bred gruppe fra IT-senteret, Internservice/Dokumentsenteret, Informasjonstjenesten og Fag- og utviklingsenheten som skal dra dette prosjektet i lag. Vi innhenter sammen mye god informasjon fra andre kommuner med erfaringer i elektroniske sakspapirer, sier Haavold. Asker kommune har forlengst erstattet de papirbaserte dokumentene med bærbare PC er til kommunestyremedlemmene. Det er installert bredbånd hjemme hos representantene og de fleste har fått standardiserte e-postadressert i Asker. Det er løsninger som vi nå jobber med, sier Haavold. Det nye systemet vil på sikt gi politikerne økt fleksibilitet ved å ha saker, dokumenter og annen viktig informasjon FAKTA Prosjektgruppe elektronisk distribusjon av sakspapirer til politikerne Kirsti Haavold (leder) og Inger Thomassen, Fag- og utviklingsenheten, Bjørn Jenssen, Internservice, Ann Britt Bertheussen og Janne Jacobsen, Internservice/Dokumentsenteret, Trygve Rossvoll og Jan Holthe, IT-senteret og Mark Ledingham, Fag- og utviklingsenheten/ Informasjonstjenesten. digitalt tilgjengelig til enhver tid. Informasjonsflyten mellom politikerne og administrasjonen vil bli bedre og raskere og likeså kommunikasjonen med innbyggerne, avslutter Kirsti Haavold. Med denne filmen og kampanjen ønsker vi å sette fokus på vold mot barn i nære relasjoner, og få voksne til å bry seg og melde fra dersom de er bekymret for et barn. Redde barn trenger handlekraftige og trygge voksne, sier Kine Olsen, regionkonsulent region nord i Redd Barna. Filmen setter søkelys på vold i familien, og formålet er å synliggjøre de voksnes maktesløshet og barnets angst, skam og ofte skyldfølelse i voldelige hjem. Men det er også en film om håp. Filmen har en bred målgruppe, både fagmiljøer og allmennheten. Den er også et redskap for informasjon og undervisning, og til bearbeiding av skadene som alt er oppstått, både for barn og for den som begår volden. Etter visningen av filmen har 6. trinnet ved Solneset skole arbeidet med sine tanker og inntrykk av filmen, og arbeidet ble til en utstilling som ble vist på Verdensteatret samme dag. Ordførerdugnad for å bekjempe vold mot barn Tromsø kommune forplikter seg til å styrke hjelpen til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Min kommune vil gjøre hva den kan for å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep eller vold. Vold mot barn er et stort underkommunisert samfunnsproblem. Titusener av barn i Norge utsettes for både fysisk og psykisk vold over lang tid, uten at det blir oppdaget. Barn som er vitne til vold, er også ofre for vold, og trenger vår oppmerksomhet. Tromsø kommune vil derfor i 2009 og 2010 arbeide aktivt for at barn i kommunen som utsettes for vold, skal vite at det er hjelp å få og at alle barn har rett til en oppvekst fri for vold og overgrep. Jeg, som ordfører, vil derfor ta initiativ til: * at det i vår kommune gjennomføres en kartlegging for å få mer kunnskap om barn og unge som utsettes for vold (inkl. seksuelle overgrep) i nære relasjoner. * at det foretas samtaler/konsultasjoner med barn som har blitt utsatt for vold i hjemmet, for å få mer kunnskap om hva som skal til for at barn skal få hjelp til å komme ut av voldelige situasjoner, og hjelp til å bearbeide erfaringene. * at vi undersøker om kompetansen innenfor barnevern, helsevesen, skole, 6. trinnet ved Solneset skole arbeidet med sine tanker og inntrykk etter filmen, og arbeidet ble til en utstilling som ble vist på Verdensteatret. SFO og barnehager er god nok dersom disse instansene blir bekymret for at barn kan være utsatt for vold. Kunnskap gir trygghet og mot til å handle, når det er nødvendig. * at det iverksettes kompetansehevende tiltak i kommunen dersom det viser seg å være behov for dette * at det lages beredskapsplaner i alle barnehager og skoler for situasjoner der det er mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep. Tromsø Gunhild Johansen, Varaordfører Varaordfører Gunhild Johansen skriver under på oppropet til regionkonsulent i Redd Barna, Kine Olsen. Registrer din kompetanse på nettet! Ved tariffoppgjøret i 2008 ble partene sentralt enige om at det skulle gjennomføres kompetansekartlegging for alle ansatte i kommunene. Hjelper med hjelpebryst Helsestasjonene i Tromsø tar i bruk hjelpebryst når de skal veilede ammende mødre. Tiden er over da de brukte sine egne. FAKTA Spedbarn & morsmelk Andelen spedbarn som fikk morsmelk var 75 prosent ved 7 måneders alder, 63 prosent ved 9 måneders alder og 46 prosent ved 12 måneders alder. Kilde: Spedbarnundersøkelsen 2006/2007 En slik omfattende kartlegging har ikke vært gjort i Tromsø kommune tidligere. Hensikten med kartleggingen er å få oversikt over den enkelte ansattes og dermed kommunens totale kompetanse. Analyserer behov Rådmannen har nedsatt en partssammensatt gruppe som har blitt enige om hva som skal kartlegges, hvordan datamodulen skal bygges opp og hvordan arbeidet skal gjennomføres. Informasjonen er tenkt brukt til å planlegge og analysere det fremtidige kompetansebehovet knyttet til økt eller nytt tjenestetilbud, omstilling, avansement, endret stillingsinnhold og lønn mv, samt igangsette tiltak i forhold til dette. Det er den enkelte ansatte selv som skal registrere sin CV (utdanning, kurs og praksis m.v.) på «sin side» i datasystemet. Registreringen skal selvsagt gjøres innenfor vanlig arbeidstid. Alle fast ansatte vil få melding når de har fått tilgang til sin side i datamodulen. Finn frem egen CV Vi oppfordrer alle ansatte til å finne fram og oppdatere egen CV, eventuelt lage en ny for de som ikke har det. CV en må inneholde faktaopplysninger som kan dokumenteres og som man ville tatt med dersom man skulle søkt jobb i dag. Dersom man ikke er sikker på om alle vitnemål, attester, kursbevis o.a. finnes på personalmappen fra før, kan nye Inviterer til kartlegging av kompetanse. Foran f.v. Kristin Arvesen, Fagforbundet, Kristin Lykseth, personal, Gudmund Garfjeld, Delta (tidl KFO). Bak f.v. Karen Lampe Olsen, personal, enhetsleder Wenche Bergmo og Espen Haukås, personal. Ikke til stede: Odd Røsvik, Utdanningsforbundet, Lone Høgda, Akademikerne. kopier leveres til enheten. Når CV en er ferdig er det enkelt å registrere opplysningene på data, og leder godkjenner at opplysningene er riktige. Når man gjennomfører nye kompetansehevende tiltak oppdaterer den ansatte opplysningene om seg selv, og leder godkjenner. Vi håper at alle har registrert CV-en sin før 1. september, og ønsker lykke til med jobben! karen.lampe.olsen@tromso.kommune.no Fra venstre foran: Elin Jerijærvi, Laila Kristiansen, Marit Borg, Lisbeth Karlsen Forn. Fra venstre bak: Gunnbjørg Andreassen, Lena Liljegren, Bente Solstad og Øidis Pedersen. Ja, nå blir det slutt på å bruke våre egne for å veilede den ammende kvinnen, smiler helsesøster Elin Jerijærvi. I samråd med Nasjonalt Ammesenter på Rikshospitalet er alle helsestasjonene i Tromsø i gang med å sertifisere seg til å bli såkalt «Ammekyndig helsestasjon». Målet er å få opp ammefrekvensen. Morsmelk er og blir den beste ernæringa de første seks månedene, sier Laila Kristiansen. Ei ressursgruppe med to helsesøstere fra hver helsestasjon og ei fra jordmorsenteret skal utarbeide en skriftlig prosedyre som konkret beskriver hvordan faglige retningslinjer for ammeveiledning iverksettes ved den enkelte helsestasjon. Alle helsesøstrene skal bli like godt drillet og ha oppdaterte prosedyrer som passer til alle helsestasjonene i Tromsø, sier Lisbeth Karlsen Forn. På sett og vis blir dette en forlenget arm fra UNN. De fleste barselavdelingene er god på ammeveiledning. Gjennom «ammekyndig helsestasjon» vil vi få en mer enhetlig tiltakskjede, som kvalitetssikrer tilbudet til ammende. Opplæring av nyansatte er en naturlig del av arbeidet, sier Elin Jerijærvi. Elin Jerijærvi viser fram et hjelpebryst. 4 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 5

4 aktuelt Paradigmeskifte for arbeidslivet Hever kvaliteten Når ibedrift starter opp til høsten er målet at man skal legge til rette for at flere skal kunne jobbe på tross av muskel- og skjelettplager. Tromsø kommune er med i prosjektet, som er et paradigmeskifte for måten man håndterer sykdom i arbeidslivet på. Nær halvparten av alle langtidssykmeldinger skyldes muskel- og skjelettlidelser. Her er ryggproblemer den dominerende enkeltårsaken. Intensjonen med ibedrift er å håndtere muskel- og skjelettlidelser tidlig, på en måte som er gunstig og riktig for den det gjelder. Dette går i første rekke ut på å tilrettelegge arbeidet slik at man kan stå i jobb, tross lidelsene man har. De fleste ønsker å være i jobb selv om de har kroppslige plager, men mange opplever at dette ikke lar seg gjøre. All forskning tilsier at det beste man kan gjøre, eksempelvis med mange tilfeller av vond rygg, er å være i så normal aktivitet som mulig. For mange innebefatter dette også jobben sin, sier spesialfysioterapeut Jostein Bentzen ved Nakke- og ryggpoliklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Får prosjektet endelig klarsignal om midler fra Helse Nord, kan man forvente oppstart i løpet av sensommeren. Forebygging Benjamin Quemar er førskolelærer ved Hvilhaug barnehage. Han er vant til løfting og herjing i puterommet, men har heldigvis til gode å oppleve at ryggen sier i fra. God informasjon kan påvirke bedriftskulturen når det gjelder sykefravær. ibedrift er et samarbeidsprosjekt mellom Nakke- og ryggpoliklinikken (NORpol) på UNN, NAV og Tromsø kommune. Konseptet består av en tredelt tiltakspakke som skal være et valgfritt alternativ til tradisjonell sykmelding. ibedrift skal ha opplæring og undervisning for alle ansatte og ledere i de aktuelle bedriftene to til fire ganger i året. En eller flere ansatte ved hver bedrift skal få kyndig opplæring og veiledning, og fungere som mestringskontakter. Ansatte med muskel- og skjelettlidelser kan oppsøke mestringskontakten ved behov, og de to kan sammen forsøke å løse utfordringene knyttet til plagene, for eksempel gjennom informasjon eller tilrettelagt arbeid. Ved behov for raske helsemessige avklaringer, kan arbeidstakeren ta kontakt med en såkalt satellitt. En satellitt er først og fremst en samhandlingsarena, forklarer overlege Frantz Hintringer ved NOR-pol. Her tenker man at representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og NAV skal møtes og finne løsninger på individuelle utfordringer som den ansatte står overfor, som ikke lar seg løse gjennom tilrettelegging. Disse tre komponentene, undervisning, mestringskontakt og satellitt, har forebyggende fokus. Raskere tilbake søkte å få sykmeldte tilbake i jobb, mens ibedrift skal ha som mål å forebygge sykmeldinger, opplyser Hintringer, som legger til at dette konseptet er et paradigmeskifte innen arbeidslivet. Oppsiktsvekkende bedring ibedrift er basert på det tidligere forskningsprosjektet Aktiv Rygg, og satt i system som intervensjonsmodell av Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern (SSR). Prosjektet Aktiv Rygg viste oppsiktsvekkende resultater. Ansatte med akutte korsryggsplager fikk god informasjon og tilrettelagt arbeid, noe som resulterte i et fall i ryggrelatert arbeidsfravær på hele 49 prosent. Også det generelle sykefraværet sank, med over 20 prosent. Dette viser at god informasjon kan påvirke bedriftskulturen når det gjelder sykefravær, mener Hintringer. Nå er man i gang med å etablere satellitter både på Finnsnes, som skal serve Lenvik kommune, og i Tromsø. Det er tenkt å ha en satellitt i hver by, som har så god kapasitet at de som tar kontakt skal få rask oppfølging. ibedrift skal være et tilbud til alle IA-bedrifter som har lyst til å prøve dette ut. Deltakelse fordrer at arbeidsgiver gir de ansatte rett til inntil 16 dagers egenmelding tre ganger i året, og at den ansatte i denne perioden jobber så mye som hun eller han klarer. Frantz Hintringer, overlege UNN Dette er et paradigmeskifte for arbeidslivet, sier overlege Frantz Hintringer ved Nakke- og ryggpoliklinikken på UNN. Må prøves NAV Arbeidslivssenter Troms er har vært med i prosjektet siden starten. Leder Gunda Hamland opplyser at NAV til nå har bidratt med personalressurser, men at de også skal inn med midler hvis hovedfinansieringen fra Helse Nord kommer på plass i løpet av juni. NAVs rolle er å være samarbeidspartner med UNN. Siden det er IAbedrifter som skal være med i prosjektet, er det Arbeidslivssenteret som skal bistå i arbeidet med å velge ut aktuelle bedrifter, sier Hamland. Hun mener man kan sette seg mål basert på de erfaringene man tidligere har hatt med ibedrift. Man bør jo kunne ha en forventing om reduksjon i fraværet som skyldes muskel, rygg og nakke på bortimot 50 prosent i de enhetene som er med. I tidligere prosjekter NAV har hatt, ser man at det generelle sykefraværet går ned når man fokuserer på bestemte sykdomsgrupper, noe også erfaringene med ibedrift viser. Dette virker nesten for godt til å være sant? Nei, det virker for godt til å være uprøvd, kommer det kontant fra Gunda Hamland. sverre.bottenvann@krysspress.no FAKTA På Hvilhaug barnehage på Tromsøya er det i overkant av 80 unger, som skal løftes, kles på og lekes med. Enhetsleder Ann Bjørg Knutsen har store forventninger til ibedrift. Hun har meldt inn enheten som interessert deltager prosjektet, enheten består av seks barnehager, inkludert Hvilhaug. ibedrift virker å være et godt konsept som kan vise til solide resultater. Å ansvarliggjøre den enkelte, så vel som hele bedriften, virker som rette veien å gå. Får vi ned sykefraværet, så får vi opp kvaliteten på det tilbudet vi gir, sier Knutsen. Fagansvarlig Hans Julius Nilsen nikker bekreftende, og peker på kompetanseoverføringen som vil finne sted. Kompetansen ibedrift innehar blir en del av vår kompetanse, både gjennom deres undervisning, men også gjennom opplæring av intern mestringskontakt. En av effektene vil nok være større åpenhet rundt sykefravær og muskel- og skjelettplager, og det vil i så fall være en positiv utvikling, tror Nilsen. De to understreker at de har kontinuerlig fokus på fravær, blant annet gjennom forebyggende arbeid i barnehagene med regulerbare stellebord, men at ibedrift representerer en helt ny tankegang. Sentrumsbarnehagene har jobbet målrettet med sykefravær siden 2007, og har erfart at muskel- og skjelettplager er en stor utfordring. Siden man begynte med dette har fraværet gått sakte, men sikkert ned. Nå blir det spennende å prøve noe nytt. Av tidligere programmer har vi erfart at rask opp-følging er viktig, noe man absolutt kan få gjennom ibedrift, sier Knutsen. Vil medføre endring I tredjeetasjen på rådhuset sitter personalrådgivere som jobber mye med oppfølging av sykefravær. Anne Grete Hansen og Rita Sætre mener at kommunen som arbeidsgiver nå er med i et unikt prosjekt. Vi har veldig store forventninger til dette, og føler oss heldige som er en del av ibedrift. Dette er jo nytt for oss, men vi forventer en nedgang i sykefraværet, sier Sætre. Kommunen har et fravær på rundt 10 prosent, og 45 prosent av disse er ibedrift ibedrift er en intervensjonsmodell utviklet av Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern Nå går UNN, Tromsø kommune og NAV sammen i et ibedriftprosjekt i Tromsø Kort fortalt skal ibedrift sørge for at arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser kan velge å få tilrettelagt arbeid som et alternativ til sykmelding sykmeldte som følge av muskel- og skjelettlidelser. Alle kommunens 6000 ansatte ønsker jo å være på jobb, det er her man har tilhørighet og kolleger. Mestringskontaktene rundt om på enhetene kjenner til arbeidsforholdene lokalt, og kan i samråd med de ansatte komme frem til løsninger som gjør at man kan fortsette å gå på jobb, sier Anne Grete Hansen. De legger til at Tromsø kommune er en kunnskapsbedrift, som lever av de ansattes kunnskap. Kunnskapen og kontinuiteten i bedriften trues når så vidt mange er sykmeldte. Likevel legges det vekt på at det å oppsøke mestringskontakten er helt frivillig, og et supplement til sykmelding. Per nå har vi 15 enheter som er klare til å starte med ibedrift. Som sagt forventer vi at dette vil medføre en endring i sykefraværet, men i og med at prosjektet ikke er kommet helt i gang foreløpig, får vi heller være modige og sette oss måltall etter hvert, sier Sætre. Jostein Bentzen (UNN), Terese Fors (Tromsø kommune), Frantz Hintringer (UNN) og Gunda Hamland (NAV) er noen av deltakerne i arbeidsgruppa til ibedrift. De fleste ønsker å være i jobb selv om de har kroppslige plager, sier spesialfysioterapeut Jostein Bentzen. ibedrift vil bli et tilbud til alle IA-bedrifter i kommunen, så sant ibedrift har kapasitet Å være med fordrer at man gir arbeidstakeren rett til tre ganger 16 dagers egenmelding i løpet av året Anne Grete Hansen og Rita Sætre er personalrådgivere i Tromsø kommune. Det er utrolig følsomt å snakke om sykefravær, og man skal vøre seg for ikke å støte noen. Men vi tror at dette blir et kjempeprosjekt, som mange kan dra nytte av, smiler de to. 6 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 7

5 aktuelt Drastisk nedgang i sykefraværet Tildelingskontoret realisert Fra november til april har sykefraværet i Barneverntjenesten gått ned fra 19,79 prosent til 7,02 prosent. Det har gitt bedre humør og tro på fremtiden. startet allerede i 2006, hvor rådmannen la frem en sak om tildelingskontor for hele pleie- og omsorg. Kommunestyret ville ikke sentralisere alle oppgavene på dette området til ett kontor, men vedtok at tildeling av tjenester til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester skulle skje på ett sted. Det ble så nedsatt en arbeidsgruppe som skulle effektuere vedtaket, sier rådgiver Edel Pedersen i rådmannens fag- og utviklingsenhet, som ledet arbeidsgruppa. bare byer. Nå får man mulighet til å se om disse blir gitt på rett måte, på riktig grunnlag. Samlokaliseringen vi har fått med Boligkontoret gjør at man kan trekke veksler på hverandres kompetanse, og man får et større og bredere miljø, mener enhetsleder Jan-Erik Risvik, som legger til at det er stor optimisme blant de ansatte på kontoret, som ligger vis á vis Seminaret. sverre.bottenvann@krysspress.no Konstituert enhetsleder Wenche Berg Mathisen er glad for at sykefraværet i Barneverntjenesten nå er på et akseptabelt nivå. Mange parallelle tiltak for å redusere sykefraværet ble satt inn november 2008 og har innvirket positivt, sier konstituert enhetsleder Wenche Berg Mathisen. Det startet senhøstes med en medarbeiderundersøkelse med god skår på trivsel, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver og med lav skår på inneklima, og ikke god nok tid å gjøre jobben. Vi iverksatte umiddelbart tiltak på inneklima og skaffet til veie luftrensere som også trakk til seg støv. Effekten var mindre hodepine og tørr hud. I tillegg fikk vi på plass skjermvegger til kjøkkenet og ved kontorplasser, forteller Wenche Berg Mathisen. Ny HMS-gruppe HMS-gruppa har i fokusperioden vært veldig aktiv. Vi hadde ikke en aktiv HMS-gruppe fra sommeren og frem til november da ny gruppe kom på plass. Det har gitt virkninger. Vi har også hatt besøk av vår IA-rådgiver på NAV som har orientert om rettigheter og plikter for arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Berg Mathisen. Barneverntjenesten ble styrket med fire nye stillinger som var på plass ved årsskiftet. I mars fikk de en ytterligere aksept for å tilsette tre nye kuratorer. Det at vi har fått synliggjort den vanskelige situasjonen i barnevernet og blitt tatt på alvor, har betydd mye og gitt tro på fremtiden, sier hun. Oppfølging av sykemeldte I tiltaksperioden har enheten hatt fokus på å følge sentrale retningslinjer for oppfølging av sykemeldte. Vi har holdt tett kontakt med de sykemeldte og har fått erfaringer med hvordan den sykemeldte opplever sin arbeidshverdag. Ofte har det ikke vært så mye som skulle til for å forbedre arbeidssituasjonen, sier Mathisen, og utdyper: Vi har også tatt signaler som er kommet frem i medarbeidersamtaler om hva folk liker å jobbe med og gjort noe med mestringsfølelsen for den enkelte for å kunne trives best mulig i jobben. Godt omdømme Ved siste utlysningsrunde på barnevernstillinger kom det inn 30 søkere, de fleste har utdanning og lang erfaring. Kun et fåtall var under 30 år i søkergruppa. Søkerne ga uttrykk for at de har hørt mye bra om Barneverntjenesten i Tromsø enten via folk som jobber hos oss eller hos våre samarbeidspartnere. På ei nettverkssamling med andre kommuner i regi av KS, ble Tromsø og Sandnes nominert med gode skår. I Tromsø får vi inn mye bekymringsmeldinger og når ut med hjelp til veldig mange, blant annet er vi på topp når det gjelder å hjelpe flere hjemme og unngå utplasseringer. Sandnes er på topp med tiltaksplaner på saker. Her lå Tromsø på 70 prosent i 2008 og har et lite forbedringspotensiale som det nå jobbes iherdig med, avslutter en optimistisk Wenche Berg Mathisen. FAKTA Enhetsleder Jan-Erik Risvik foran bygningen hvor Tildelingskontoret for omsorgssaker ligger. Med denne løsningen satser vi på å få en bedre oversikt over det tilbudet kommunen faktisk gir, og hvilke ressurser som brukes, sier Risvik. Foto: Sverre Bottenvann Tildelingskontoret for omsorgstjenester Åpnet i mai 2009 Skal gi et helhetlig rehabilitering, pleie-og omsorgstilbud til brukere mellom 0 og 67 år Brukerne skal slippe å oppsøke flere forskjellige enheter. Tildelingskontoret representerer en dør inn til alle tjenester innen pleie, rehabilitering og omsorg Det er registrert i underkant av 750 tjenestebrukere i Tromsø i dag Tildelingskontoret for omsorgstjenester representerer «en dør-tankegangen». Med det blir det lettere for brukerne å få et samordnet tilbud innen pleie, rehabilitering og omsorg. Mange av de som søker tjenester fra kommunen har sammensatte behov, som de kan fremlegge for oss. Her foretas saksbehandlingen og samarbeid ut mot de aktuelle enhetene for å gi et helhetlig tlbud. Det kan dreie seg om søknader om støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand, hjemmesykepleie, fysioterapi, omsorgslønn og alle de andre tjenestene Tromsø kommune tilbyr innen rehabilitering, pleie og omsorg. Det sier nytilsatt enhetsleder ved Tildelingskontoret, Jan-Erik Risvik. 0 til 67 år Tildelingskontoret skal være et tilbud til alle innbyggere mellom 0 og 67 år, som har behov for rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester. Disse brukerne kan nå gå til ett sted og fremlegge saken sin, fremfor å måtte dra rundt til kanskje firefem ulike enheter for å få hjelp. Prosessen rundt dette kontoret ble Skreddersydd De fleste store kommunene i Norge har allerede etablert slike kontor, og kontoret i Tromsø var på plass i begynnelsen av mai. Et godt samarbeid mellom Tildelingskontoret og utøverne av de forskjellige tjenestene, altså de 13 ulike enhetene som fins i kommunen på dette området, er helt nødvendig for at organisering med Tildelingskontor skal bli vellykket. Dette skal komme brukerne til gode, som skal få et helhetlig og samordnet, ja nærmest skreddersydd tilbud. Det vil være lettere for kommunen å gi når man sentraliserer oppgavene til ett sted. Når saksbehandlingen foregår på ett og samme kontor, vil det også gi saksbehandlerne bedre kompetanse, som skal ivareta brukernes rettsikkerhet og trygge en sikker behandlingsgang. Så er det viktig å poengtere at saksbehandlingen blir forestått av et bredt sammensatt, tverrfaglig team, som skal kunne vurdere behov for individuelle, fleksible og helhetlige tjenester, forklarer Pedersen. Ressursstyring Per i dag er det i underkant av 750 tjenestemottakere i Tromsø under 67 år. Mottakerne er en uensartet gruppe og omfatter mennesker med psykiske lidelser, rusavhengige, utviklingshemmede eller mennesker med fysisk funksjonshemming. Med denne løsningen satser vi på å få en bedre oversikt over det tilbudet kommunen faktisk gir, og hvilke ressurser som brukes. Tromsø kommune bruker mer ressurser på tjenester til denne målgruppen enn sammenlign- Rådgiver Edel Pedersen i fag- og utviklingsenheten har ledet arbeidsgruppa som la rammene for Tildelingskontoret. Dette blir vellykket om man får til et godt samarbeid mellom Tildelingskontoret og utøverne av de forskjellige tjenestene, altså de 13 ulike enhetene som fins i kommunen innen pleie, rehabilitering og omsorg. Foto: Sverre Bottenvann 8 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 9

6 aktuelt Kvaløysletta sykehjem nytt miljøfyrtårn Bruk av unødvendig energi er både kostbart og lite miljøvennlig. Her har du noen tiltak som er enkle å gjennomføre, og som snart er spart inn igjen! INNELYS Med dimmer bruker du mindre energi, og lyspærene varer lenger. Dessuten får du akkurat den lysstyrken du trenger og trives med. Slå av lys i rom du ikke oppholder deg i. UTELYS Det var en glad enhetsleder Vigdis Olsen som på vegne av sykehjemmet fikk overrakt sitt velfortjente sertifikat av varaordfører Gunhild Johansen. Vi er stolt av det arbeidet vi gjør og at vi har nådd målene for å bli miljøfyrtårn. Alle ansatte har bidratt og vil fortsette å gjøre en innsats, sier Vigdis. Det viser seg at et godt miljø gir et helsefortrinn. Sykefraværet, som er høyt i helsesektoren, reduseres på grunn av at ansatte trives bedre på jobben. Å bli miljøfyrtårnsertifisert gjør folk enda mer stolt av arbeidsplassen sin. Det er viktig at folk trives på jobb, det er helsefremmende, sier varaordfører Gunhild Johansen. Nytt trimrom At de ansatte har gjort en innsats for å fremme trivselen på jobb, er det nye trimrommet et eksempel på. Varaordføreren var den som klippet snoren da nyrommet ble offisielt åpnet. Vi har gjort om det gamle kjøkkenet til trimrom. Her har vi gått på med krum hals, sier aktivitetsleder Karine Hansen. Vi har solgt det gamle kjøkkenutstyret til andre kommuner og internt i kommunen, til og med til Svalbard har vi fraktet noe. For pengene har vi kjøpt treningsapparater, sier sekretær Turid Pettersen. Det døgnåpne trimrommet viser seg å være veldig populært. Her møtes ansatte for å trimme før de skal på vakt. Det gjør Gir honnør til trimrom ikke minst godt for nakke og rygg. Vi synes det er viktig å fornye oss. Dette er et gammelt sykehjem og et nytt trimrom gjør også noe med profilen vår. Det vil bli mer attraktivt å jobbe her, vi har for eksempel sykepleierstudenter som setter pris på dette, sier Turid Pettersen. Aktiviteter for beboerne Aktivitetsansvarlig Karine Hansen har jobbet ved sykehjemmet i nesten ett år. Beboerne får ta del i masse hyggelige aktiviteter. Jeg tar kontakt med skoler, barnehager, lokale artister, musikere, dansere og sangere og prøver å få de til å komme til sykehjemmet for å underholde. Vi ser film på storskjerm og lager fellesarrangement på stua, slik at beboerne møtes på tvers av avdelingene det kan være felles frokost, ettermiddagskaffe eller bingo, sier Karine. Sykehjemmet har faste turdager med bussen sin. Det er veldig populært. På flotte sommerdager drar de til Grøtfjord, Skulsfjord, Bukta og andre flotte plasser i nærmiljøet. Da har vi også kaffe og vafler med. Vi drar også på kjøpesentrene om det er dårlig vær og beboerne har lyst å komme seg ut. Jeg arrangerer gruppetrim og har sittedans på avdelingene, forteller Karine, som understreker at hun er blitt godt mottatt på sykehjemmet og har utrolig trivelige kollegaer som stiller opp og er med på aktivitetene. Feiret i det nye trimrommet: fv. Turid Pettersen og Karine Hansen. Med fotoceller slås lyset automatisk på når det mørkner, og av når det blir lyst. ANDRE ROM I trappeganger, boder og garasje står lyset ofte unødvendig på. En bevegelsessensor er både sikker og strømbesparende. Du slipper å fomle etter lysbryteren, og lyset slukker automatisk når du går. ENGERGIEFFEKTIVE PRODUKTER Nå finnes det mange nye produkter med både spennende design og lavt energiforbruk.tenk strømsparing neste gang du skal gjøre forbedringer i huset! DITT BESTE ENØK-TILTAK: Kontakt JM Hansen! Vi har mange gode løsninger på hvordan du kan redusere strømutgiftene. OPPVARMING 50-60% av energibruken i norske hjem går til oppvarming. Termostatstyring og tidsstyring er nøkkelord. Med et system for automatisk nattog dagsenking av temperaturen sparer du ikke bare strøm. Du får også komfort-temperatur når du står opp om morgenen, og når du kommer hjem fra jobb. Dette er et prisverdig tiltak. Det å være i bevegelse og holde seg i god fysisk form, bidrar til at man klarer strabasene på jobb og gjør en bedre i stand til å møte hverdagen, sier Frantzen. Legen har et stort et stort hjerte for det å «holde seg i form» og har vært med på å tilrettelegge for fysisk aktivitet på sin avdeling, Brystdiagnostisk senter, hvor han er leder. Kroppen er bygd for bevegelse og ship-shape-holdninger smitter, men det gjelder å gjøre det. De ansatte på Kvaløysletta sykehjem har gjort et godt og viktig grep og det vil spre entusiasme, sier han. I pleie- og omsorgssektoren er det mye krevende arbeid med mange løft. Er man ute av form og heller ikke har brukt kroppen så mye, er det ikke rart at man har høyt sykefravær. Det er den ubehagelige sannhet, fremholder han på generell basis, og utdyper: Det moderne mennesket har brukt de siste 150 årene til å gjøre livet lettere for seg selv. Men på et tidspunkt blir livet for lett å leve og vi blir i dårlig form. Det er derfor flott at man tilrettelegger for trim på jobb, men vi må ikke glemme at det er mye gratis trim i å bevege seg til jobben uten motor, oppmuntrer han. Jan Ole Frantzen, Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Bjørn Kåre Iversen, Universitetet i Tromsø Miljøfyrtårnsertifisert: fv enhetsleder Vigdis Olsen og varaordfører Gunhild Johansen. Tlf.: Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 11

7 tjenesten. Dagen starter med et morgenmøte hvor vi planlegger aktivitetene for dagen. Alt avhenger av hvor mange biler som skal vaskes. Vi har en halvtimes garanti på bilvask for hjemmerep ortasje Samarbeidssuksessen på Slottet Samarbeidet mellom Omsorgstjenesten Langnes og Bydrift har blitt en suksess for begge parter. I september 2008 kom Omsorgstjenesten Langnes med en henvendelse til Bydrift om de kunne tenke seg å overlate diverse forefallende arbeid til brukere av omsorgstjenesten. Bydrift mente at de saktens kunne det, og det drøyt halvårige opplegget blir nå beskrevet som en suksess. Brukerne av omsorgstjenesten får en meningsfull hverdag og Bydrift får unnagjort oppgaver som de ikke har tid til å prioritere i en ellers hektisk hverdag, sier prosjektansvarlig Terje Johansen i omsorgstjenesten. Behov for tilrettelegging Det er ulike mennesker som enten bor i omsorgsboliger eller som bor hjemme med et visst oppfølgingsbehov som nå tar del i tilbudet på Slottet. Felles for de alle er at det ikke alltid er så greit å finne seg jobb eller andre sysler de kan fylle dagene med. Utgangspunktet for at vi tok kontakt med Bydrift var at vi hadde en del brukere som sto uten noe særlig dagtilbud. Med knappe ressurser til disposisjon så vi derfor etter et tiltak hvor vi kunne samle flere brukere i grupper. Vi har tidligere forsøkt oss hos private bedrifter, men der er det ofte en helt annen forventning om produktivitet. Vår gruppe har et visst behov for tilrettelegging og opplæring, men alle her har en arbeidsmoral som andre kommuneansatte bør misunne dem. Nå er vi opp til seks stykker her hver dag mellom 09 og 14. Brukerne er fornøyde og Bydrift er fornøyd, oppsummerer Johansen. Alle her har en arbeidsmoral som andre kommuneansatte bør misunne dem. Terje Johansen, prosjektansvarlig ved Omsorgstjenesten Langnes Kan spare stort I vinter sto de virkelig på og ryddet snø for eldre og hjelpetrengende i Stakkevollanområdet, innimellom jobbingen med å vedlikeholde utstyr for Bydrift. Hovedaktiviteten i det daglige er likevel å vaske bilene som benyttes av hjemme- Alt av utstyr som Bydrift disponerer blir vedlikeholdt. Her maler Morten Brekkland (t.v.) og Tom-Olav Andersen en plog, slik at den er klar for hardkjør neste vinter. Dette er en kremjobb, mener Brekkstad. Foto: Rune Stoltz Bertinussen tjenesten, som inkluderer både innvendig og utvendig vask. Nå holder vi på å ruste opp pauselokalene vi har her, og vi tenker at på sikt kan de kommunalt ansatte sette seg ned og vente den lille halvtimen det tar å klargjøre bilene. På den måten sparer man kommunen for pengene som går med til taxiutgifter når man bare leverer bilen uten å vente til den blir ferdig. For ikke å snakke om hva kommunen sparer på å benytte seg av dette vasketilbudet fremfor å vaske bilene på bensinstasjon! Jeg tror dette er et helt unikt prosjekt, som gagner alle involverte, presiserer Johansen. Kremjobb Morten Brekkland er en som var lei av å gå rundt uten arbeid. Han møter opp hver morgen på Slottet, og har bare lovord om prosjektet. Før jeg begynte her var jeg arbeidsledig i fire år, jeg holdt på å gå på veggen. Jeg hadde lite venner, mens her møter man andre brukere og de øvrige ansatte på Bydrift, så det er helt perfekt. Dessuten får jeg god kjøretrening. Jeg har hatt lappen i noen år, men ikke tilgang til bil. Her fikk jeg kjøre litt allerede én av de første dagene. Dette er virkelig en kremjobb! Jan Konrad Wiesener er lagersjef på Bydrift, og koordinerer arbeidsoppgavene for brukerne. Han merker at det er arbeidsglede hos nykommerne, og er meget tilfreds med jobben de gjør. Det er jo først og fremst vasking og klargjøring av bilene til hjemmetjenesten de tar seg av, men vi setter veldig stor pris på det arbeidet de legger ned i vedlikehold av våre biler og utstyr. Dette er arbeid som vi selv ikke alltid har like god tid til å ta oss av, så det er kjempemessig å få ekstra ressurser. Jeg oppfatter det som at de trives veldig godt her, og de bidrar til at vi i Bydrift får et bedre arbeidsmiljø. Så jeg håper at prosjektet fortsetter så lenge som det finnes oppgaver, og de trives med arbeidet, sier Wiesener. Stortrives I den store hallen til Bydrift har en ny bil fått skrubbet bort skitt og smuss både utvendig og innvendig. Miljøterapeut Ernst Kristoffersen i Omsorgstjenesten Langnes snakker om givende arbeidsdager. Prosjektet er bare helt enestående. Det er alltid behov for arbeid hvor brukerne får utnyttet det de kan, og som er bygd opp rundt de behovene de har. Terje (Johansen) skal ha all ære for at han har tatt tak i dette, og har greid å få i stand denne avtalen. Tom-Olav Andersen er også en av de faste som tar tak i både bilvask og vedlikehold. Han har stått på hele dagen, og er glad for en liten kaffepause. Jeg trives ikke her, begynner han. Jeg stortrives, sier han muntert, og fleiper med at det beste med arbeidet er kaffepausen. Foreløpig er samarbeidet mellom Bydrift og omsorgstjenesten bare et prosjekt, men alle håper at det skal bli et permanent tilbud på sikt. Dette har vært enestående på alle måter så langt, så vi håper jo på en fortsettelse, sier prosjektansvarlig Terje Johansen. sverre.bottenvann@krysspress.no Fornøyde elever på Naustet I år er det 25 år siden Læring gjennom arbeid (LGA) startet opp. Siden 1983 har totalt 350 ungdommer vært elever ved LGA. Avdeling Naustet startet opp i 1987 og har åtte elevplasser fordelt på begge kjønn, samt tre lærere. En viktig del av den pedagogiske virksomheten på Naustet er basert på praktisk trearbeid. Elevene vurderes med karakterer og avlegger grunnskoleeksamen. På Naustet har elevene i tillegg ansvar for alt av vedlikehold både inne og ute, og de trives godt med denne oppgaven. På Naustet er det møteplikt og arbeidsplikt. Elevene her har nesten ikke fravær i det hele tatt og det synes vi er helt topp. Det sier litt om trivselen og hvordan vi har lagt opp skoledagen for elevene, sier en fornøyd lærer, Pål Kilmark. I dag har LGA totalt 29 elevplasser fordelt på fire avdelingene: Trykkeriet, Båt & Friluftsliv, Naustet og Tvibit. LGA satser på å utvikle elevenes mestringspotensiale gjennom å kombinere praktisk- og teoretisk arbeid og prioriterer opplæring i sosiale ferdigheter. Små elevgrupper gjør det mulig å gi mer hjelp til hver enkelt elev. Skolen har de samme fagene som på andre ungdomsskoler men med et redusert pensum. De fleste av elevene får samme eksamen på 10. trinnet som alle andre ungdomsskoleelever. Jeg har nå vært her i to år og har trivdes kjempebra her på Naustet, sier avgangselev Kjetil med god støtte fra Marco, som begge har sin siste skoledag på Naustet 19. juni. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no FAKTA LGA Målgruppen er elever i ungdomsskolen som: - har stort fravær - mangler motivasjon for den tradisjonelle undervisningen i grunnskolen - ut fra tidligere skoleerfaringer har mistet troen på egen læreevne - er i konflikt med andre elever/ elevgrupper/lærere - har behov for en oversiktlig skolestruktur i en ellers kaotisk livssituasjon i hjem og i fritid Målsetting: - å gi et undervisningstilbud som gir elevene best mulig eksamen fra grunnskolen - å skape trivsel og trygghet i skolehverdagen gjennom et nært samarbeid mellom elever og lærere i små grupper - å endre negative holdninger til skolearbeid, voksne og samfunnet rundt oss - å lette overgangen til den videregående skolen eller arbeidslivet Stortrives på Naustet: Foran fv. Kristian (14), Marco (16) og Sofie (14). Bak fv. Pål Kilmark (lærer), Fritz (14), Kjetil (15) og Torleif Svendsen (lærer). Elevene Øyvind, Bjørn-Richard og Hans Kristian, samt lærer Hanne Leandersen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Eva Meyer Hanssen 12 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 13

8 p ortrett Navn:Alvhild Yttergård (70) Aktuell: Pensjonerer seg etter en karriere som lærer, varaordfører, ordfører, samt servicekonsulent ved servicetorget i Tromsø kommune. Opprinnelse: Skibotn. Utdanning: Lærerhøgskolen, samt administrasjon og ledelse. Familie: Gift, tre døtre. Brenner for: Uvanlig samfunnsengasjert. Tidligere leder for Tromsø Røde kors og nestleder for Tromsø Høyre i ni år. Styreleder for Tromsø Basketballklubb i 10 år. Har sittet i de fleste komiteer i kommunen gjennom 24 år i kommunestyret. Har tatt på seg uttallige verv som tillitsvalgt og frivillig. I dag sitter hun i det nasjonale Innstillingsrådet for dommere. Hun er styreleder i Polaria og leder for Senior Høyre i Tromsø. Posterjenta Med sisu fra Skibotn har Tromsø kommunes serviceansikt, Alvhild Yttergård, brutt gjennom usynlige glasstak. Som posterjente for Servicetorget, blir Alvhild Yttergård værende i kommunen etter at hun går ut i pensjon. Foto: Rune Stoltz Bertinussen Da Alvhild Yttergård gikk ut av gymnaset i 1960, som tredje person fra Skibotn, var det innbyggere i Tromsøysund og Tromsø kommune til sammen. Samme året fikk Tromsøya fastlandsforbindelse, mens det skulle gå henholdsvis fire og åtte år før Langnes Lufthavn og Universitet ble ferdigstilt. Alvhild Yttergård har vært vitne til Tromsøs forvandling fra «porten til ishavet» og til en moderne kunnskapsby med olympiske ambisjoner innenfor ulike områder. Men Alvhild har ikke vært noe passivt vitne, hun har vært aktør. En aktør som best kan beskrives som ildsjel. Alvhild kom inn i læreryrket helt tilfeldig. Hun hadde søkt på sykepleierutdanningen ved Ullevål sykehus, men lot seg overtale til å pendle til vikarjobb som lærer på Sjøtun og Botnhamn. Ungjenta kastet ikke bort tiden på yttersida. Jeg traff Arild på Sjøtun høsten 1960, og våren 1961 giftet vi oss. I august 1961 ble vår første datter Mona født. I 1963 kom Ann-Torild til verden. Frem til 1970 underviste Alvhild på ulike nivå i Tromsdalen. I mellomtiden hadde Arild tatt skipperskolen før han reiste til sjøs i Der ble han lenge. Noe av det som har vært med på å utvikle Alvhild og hennes sisu, er livet som «sjømannsenke» med to små barn. Det er tøft nok i seg selv. Alvhild følte også at distansen etter noen år begynte å slite på forholdet. Jeg måtte rett og slett bli kjent med mannen min igjen. Så jeg mønstret på båten hans i 13 måneder. Ungene var med delvis med på turen som gikk Norge- Øst, og delvis i trygg forvaring hos min bror på Hof i Vestfold. Alvhild mønstret av i 1971, mens mannen reiste videre. Oppholdet på båten resulterte blant annet i datteren Cathrine, som Arild ikke fikk treffe før hun var syv måneder gammel. Etter det har Arild jobbet på norsk kontinentalsokkel, og er fortsatt trygt gift med Alvhild. Siden Alvhild kom til Tromsø, har byen gjort kvantesprang innenfor idrett og kultur. Med to basketballfrelste døtre, ble hun involvert i idretten mens den fortsatt ble kalt kurvball. Peter Nic Haakstad og andre entusiaster hadde startet Tromsø basketballklubb i Året etter ble jeg styreleder i en klubb hvor det hadde manglet litt på styring og organisering. Alvhild reiste som styreleder til basketballtinget, der hun måtte høre på representanter sørfra som ikke så noe sportslig poeng med nordnorsk deltakelse i basketballigaen. Jeg sto på kravene om å samle basket-norge til et rike. Hun ble hørt. Kort tid etter og kunne jeg takke nevnte representanter etter at damelaget vårt vant bronse i NM, flirer Alvhild. Siden dette har Tromsø-klubbene dominert innen idretter som basketball, volleyball og fotball, med Alfhild som ivrig tribunesliter. Hun synes fysisk fostring er viktig for hele samfunnet. Men at det også er viktig at barn og unge har stjerner å se opp til. Jeg mener eliteidretten i Tromsø har gitt barn og unge motivasjon og noe å strekke seg etter. Eliteidrett er med på å skape bredde, slår hun fast. Alvhild Yttergård er per dags dato eneste kvinne som har tjenestegjort som ordfører i Tromsø kommune. Det er alltid en utfordring å være den første til å knuse glasstak. Men å lede et kommunestyre som besto av 10 ulike partier i jevnstore blokker ville vært en utfordring for de fleste. Jeg ledet en koalisjon på seks partier som hadde et flertall på én stemme. Et par av partiene i koalisjonen hadde en tendens til å dele seg i viktige saker. I tillegg var det 69 taletrengte representanter i kommunestyret, mot dagens 43. Jeg hadde bruk for all min sisu, slår hun fast. Alvhild følte også befatning med «Gutteklubben Grei» på godt og vondt. Jeg opplevde ofte at jeg var alene kvinne i mange fora. Men jeg føler jeg ble tatt på alvor i næringslivet, som vi hadde et veldig godt samarbeid med. Spesielt blant journalistene var det mange som ikke ville gi meg en sjanse det første året. Men de tre siste årene som ordfører følte jeg generelt mye større tillit i vervet. Alvhilds tre døtre ga henne ekstra grunn til å stå på i jobben. Jeg er ingen typisk kvinnesakskvinne, men innså at mye var ugjort innen likestillingen. Jeg mener fortsatt at kjønn ikke skal ha noe å si for hvilke verv eller stillinger man går inn i. Dette er også noe jeg har prøvd å overføre til mine døtre, legger hun til. Som ordfører var Alvhild Yttergård opptatt av å gjøre Tromsø kommune om til en serviceorganisasjon. Men hun fikk tilbakemeldinger om at mange brukere ikke fant frem i organisasjonen. Sammen med rådmann Wiggo Fjellberg reiste hun til andre organisasjoner for å finne mulige løsninger på utfordringene. Løsningen ble etter hvert Servicetorget. Etter ordførerperioden, jobbet jeg på et samhandlingsprosjekt mellom næringslivet og skolen. Men siden jeg hadde opparbeidet meg en viss kompetanse på offentlig forvaltning og om næringslivet, ble jeg «headhuntet» til servicetorget som 64-åring. Alvhild har fått masse gode tilbakemeldinger fra publikum om Servicetorget. Her kan publikum bare gå rett inn fra gata til en avdeling med masse kunnskap. Folk får raskt svar på sine spørsmål. Og de får svar ansikt til ansikt! Med såpass lang fartstid i Tromsø kommune, er det nesten umulig å spørre Alvhild om høydepunktene i karrieren. Så vi nøyer oss å spørre om høydepunktene i ordførerperioden. Det var stort at vi fikk i gjennom utbyggingen av fem nye private barnehager med plass til 270 barn. Igangsettingen av Mortensnes sykehjem, Seminaret og Heraclum var andre høydepunkt. Forjobben til utbyggingen av Rådhuset skjedde også under min periode, selv om det er glemt. Men mest følelsesladd var det når jeg var med på å åpne ni nye skoler/skoletilbygg. Da kom gjerne tårene, fordi jeg hadde fått være med på å påvirke noe positivt for barna. Om ikke Alvhild kommer til å påvirke kommunen i like stor grad i fremtiden, vil hun likevel være et ansikt utad som servicetorgets posterjente «Emma». Selv om jeg synes bildet likner mest på min datter Mona, så føler jeg at litt av meg fortsatt blir værende i kommunen. thomas.schanche@krysspress.no 14 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 15

9 Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter KO m mu n e n ru n dt Vi er totalleverandør Reinen skole takker Brann og redning Reinen skole ønsker å takke mannskapet fra Brann og Redning for effektiv og god innsats da overrislingsanlegget på skolen ble utløst onsdag 6. mai. Brann og Redning var raskt tilstede og fikk avverget større vannskader på belegg i gymsal, garderober og korridor. F.v. Merethe Dalseth, sekretær for utvalget, personalsjef Wenche Bergmo, hovedtillitsvalgt Siv Heidi Solbakken (Utdanningsforbundet), Kristin Arvesen, leder i LU, Elin Jørgensen (Rødt), Tone Mykelvoll (Ap), Geir Are Winther (Frp). Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås fremst. Likestillings- og diskrimineringsombudet på besøk Postboks 114, Stokmarknes Stokmarknes Telefon Telefon Fax Fax Netthandel: E-post: E-post: hs@norengros.no hs@norengros.no Helseservice engros AS Likestillingsutvalget ( LU ) i Tromsø kommune fikk torsdag 16. april besøk av likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås, som var invitert for å veilede LU og LU-leder Kristin Arvesen om hvordan kommunen kan forbedre rapporteringen Bibliotekveteraner takker av Barnehage fikk HMS-prisen Svanemerkede lekeapparater! Lag lekeplassen sikker for barna med sikkerhetsgodkjente lekeapparater Når du planlegger lekeplassen bør du huske at Søves lekeapparater i aluminium og HPL er dugnad- og vedlikeholdsfrie, og har Norges lengste lekegaranti på hele 15 år med en antatt holdbarhet på over 30 år. Velger du lekeapparater fra Søve trenger du ikke bruke tid og ressurser på vedlikehold! Alle Søves standard-apparater er ferdig sertifisert, dvs. testet, godkjent og sertifisert av TÜV i henhold til gjeldende sikkerhetsnormer Ønsker du katalog, ta kontakt. Tromsø kommune har tildelt Kjosen barnehage HMS-prisen for Barnehagen ble åpnet 14. april i fjor, og er en av seks barnehager i enheten Kvaløya barnehager (Hvilhaug, Slettaelva, Kvaløysletta, Storvollen og Eidhaugen). Barnehagen har på kort tid etablert et godt arbeidsmiljø og fremstår, på tross av sin unge alder, å være en arbeidsplass som utmerker seg i arbeidsmiljøsammenheng. Stikkord som stolthet over egen arbeidsplass, positivitet, trivsel, medvirkning, dokumentasjon på HMS-området, fokus på løsningsfokusert tilnærming LØFT, kan nevnes. Barnehagen har gjennom sitt systematiske arbeid og sin energi fremstått med gode resultater både for de ansatte, så vel som for kommunens innbyggere. Barnehagen har 65 barn og 16 ansatte. Kjosen barnehage har fått pris for sitt fokus på Helse, miljø og sikkerhet. Fagansvarlig Marit Mortensen ved Kjosen barnehage mottar her HMS-prisen fra Vibeke EK. Skippergt. 28, Boks 52, 9251 Tromsø - post@isas.no Tlf Fax Administrasjonskonsulent Aud Ninni Karlsen (67) til venstre på bildet, og teamleder Anne-Marie Litveit Hansen (62), Tromsdalen filial, går av etter lang og tro tjeneste ved Biblioteket. De fikk mange hyggelige ord, gaver og blomster med seg på vegen. Aud Ninni har 14 års fartstid og Anne-Marie kan se tilbake 36 år på biblioteket hvor hun blant annet har vært en hjørnestein i oppbyggingen av barnebiblioteket. De har begge planer om å starte bibliotekets pensjonistforening til høsten, og om å holde nær kontakt med sin gode arbeidsplass gjennom mange år. Les mer på intranett. Var vertskap for nye førsteklassinger Mange av de elevene som skal begynne på Reinen skole til høsten hadde skolebesøksdag den 3. juni. Flagget vaiet da de vordende elevene gikk inn døra sammen med sine foresatte. Ei gruppe fra 6. trinn hadde tatt oppdraget med å være verter for kvelden. De presenterte seg, og sang den flotte skolesangen. 16 Innblikk juni 2009 om likestillingsaktiviteter. Ombudet konkluderte med at Tromsø kommune gjør mye bra på likestillingsområdet allerede. Rapporteringsdelen er området som kommunen må bli bedre på. Tusen takk til fra venstre; Oddvar Falck, vaktmester Reinen skole, Jostein Myrhaug, Hans-Petter Sørem, Tommy Nordstrøm, Geir Oddvar Dahl og Stein Harald Lerberg. Ønsker dere alle en riktig god sommer! Så var tida inne for å prøve seg på litt ordentlig skole. Oppdragselevene gikk med lærerne til klasserommene der de nye elevene fikk oppgavehefte med både regne-, skrive og tegneoppgaver. Det var trygt for 6-åringene å ha så mange store som snakket med dem, da ble det ikke så skummelt å være borte fra de foresatte. 6. trinnet sørget for en myk start for 6-åringene. Bak f.v.: Mathias Haugen Nilsen, Fredrik Munkvold og Nina Helen C. Takøy. Foran f.v.: Ine Ljosland, Jannike Fieler og Kristine Iversen. juni 2009 Innblikk 17

10 KOmmu nen ru ndt Fornøyd med nyvinningen: f.v. Hugo Andressen og Trond Jacobsen i Bydrift. Skryt til Flyktningtjenesten Vi har mottatt følgende skryteinnlegg: «Et glimrende og kjempegodt foredrag på Rotary-møte. Ditt (enhetsleder Lars Tore Nordberg, red.anm.) foredrag og din informasjon om Tromsø kommune og Flyktningetjenestens arbeid var meget godt. Du merket sikkert at ditt foredrag ble veldig godt mottatt og det var særdeles hyggelig at du fremhevet samarbeidet med Tromsprodukt AS, FIA (Flerspråklige i arbeid) og Globus - kafeen drevet av innvandrerkvinner - det hele en kjempesuksess i vårt felles arbeid for flyktninger og innvandrere i Tromsø kommune. Ditt, og hele Flyktningetjenestens arbeid, er noe dere alle i hele Tromsø kommune bør være kjempestolt over. Tusen takk for et glimrende foredrag og en kjempefin informasjon». Vennlig hilsen Svein N. Thomassen, adm. direktør, Tromsprodukt Mer effektiv rengjøring av parker Hugo Andreassen og Trond Jacobsen testet 8. mai ut Bydrifts nye «plenrenser» i museumsparken med godt resultat. Den rengjør plenene på en supereffektiv måte. Den fanger opp all skiten etter vinteren og suger opp mose og gammelt gress, sier duoen. Bydrift kan se sommeren lyst i møte. Nyanskaffelsen av type Amazone Profihopper til en verdi av kroner, «avløser» rivene så godt som. Den er laget for å lufte og klippe plener. I tillegg fanger den opp småstein uten sprute den videre rundt seg, sier driftsleder Jan Kåre Larsen. Globus Kafe. Stor oljevernøvelse Brann og redning arrangerte en stor oljevernøvelse på Sommarøya mai. 200 personer deltok på øvelsen. Øvelsens formål var å trene mannskapene på å håndtere et større strandpåslag av olje. Øvelsen var et sammarbeid med Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO). Øvelsen ga godt utbytte til alle deltakerne, som nå står bedre rustet dersom det skulle strande et oljeflak i området ved vakre Sommarøya. F.v. Merete Falk Lorentsen og Nils Ove Sollid fra Brann og redning, Vivian Jakobsen, Norges brannskole, Fred Johnsen, Brann og redning, Tor Eivind Moss og Svein Kjellsen, begge fra NOFO, Kurt Myrland, sivilforsvaret. Nominert til byggeskikkspris Universet studentbarnehage i Tromsø er som én av sju kandidater nominert til Statens byggeskikkpris Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Universet studentbarnehage er tegnet av Steinsvik arkitektkontor AS. Barnehagen ligger mellom studentidrettshallen Kraft og Arktisk biologi, like nedenfor hoppanlegget og lysløypa på Tromsøya. Arkitekten har lagt stor vekt på å tilpasse bygget til barnas behov med store gode uteområder. Barnehagen er universelt utformet. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa offentleggjør vinneren av Statens byggeskikkpris 2009 den 10. juni. Offisiell åpning av Elvestrand barnehage Den 19. mai ble Elvestrand barnehage offisielt åpnet etter å ha vært i drift i ett år (siden mai 2008). Elvestrand er en modellbarnehage med fire baser med plass for inntil 70 barn. Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Tomasjord sør, og har Tromsdalselva som nærmeste Gjestene forsyner seg fra kakebordet. nabo. Det er kort avstand til skog, fjell og fjære. Barnehagen har femten ansatte og er godt i gang med å bygge opp et allsidig pedagogisk tilbud. I arbeidsmiljøet vektlegger de utvikling og humor, teamarbeid på tvers av basene står sentralt. Flott Tromsø-reklame Hvis du besøker torget i i Sande kommune kan du risikere å «snuble over» et kumlokk fra Tromsø kommune med følgende tekst: Tromsø kommune. Befolkning: per Grunnlagt i Visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. Tromsø har mange navn; Nordens Paris, Ishavsbyen, Porten til Arktis er tre av dem. Universitetsbyen i nord har et sterkt forskningsmiljø innen marin sektor, allsidig næringsliv og et kulturliv vi er meget stolt av med Hålogaland Teater som et av fyrtårnene. Tromsø er ambassadørby for Nelson Mandelas organisasjon i arbeidet mot hiv og aids og har i tillegg eget fredsstudie. Byen, som er kjent for sin gjest-frihet, er omringet av et ekstremt kulturlandskap som er flittig brukt av naturelskere. Alle som melder flytting til Tromsø blir straks tromsøværinger. Bakgrunnen for dette er et initiativ fra tromsømannen Nils H. Opsahl og hans medstudenter på et lederkurs med deltakere fra nord i sør i regi av ipluss i Blant deltakerne var blant annet vann- og avløpssjefen i Sande kommune. De bestemte seg alle for at Sande skulle bli Den store norske Folkefest i kongevær Statsbesøket i Tromsø ble en folkefest i et fantastisk vær. Nærmere mennesker var samlet i Storgata og på Stortorget da HM Kongen og Dronningen var vertskap for den canadiske generalguvernøren Michaëlle Jean og hennes mann Jean-Daniel Lafond. Statsoverhodet ble ønsket velkommen av ordfører Arild Hausberg som viste fram noe av det beste Tromsø har å by på for barn og ungdom. Eksportutvalget for fisk og Arktisk landbruk hadde også stand der de fikk dratt fram det arktiske kvalitetene. 600 skolelever og flere tusen tromsøborgere hadde flokket seg langs traseen, og statsoverhodene tok seg meget kumlokkommunen. Ideen var enkel: Alle landets kommuner skulle ha et kumlokk liggende et sted i Sande.Ved help av Vann og avløp og andre gode krefter donerte Tromsø kommune et kumlokk, som ble lagt ned på torget i Sande den 24. april. Bak fra venstre: Randi Bøhn, André Furst Aune, Anne Kirkenær Mortvedt, Turid Hatland, vann og avløpssjef i Sande kommune Hendrik Parman. Foran fra venstre: ordfører Karl Einar Haslestad, Hans Johan Tofteng, Nils Opsah, og driftsleder Bjørn Johansson i Sande. god tid til å snakke med de frammøtte. Egentlig var det satt av 60 minutter til turen i Storgata, men skjemaet holdt ikke og de brukte nesten 75 minutter på praten med tromsøværinger. Kongeparet tok seg god tid i Tromsøs gater. nytt om navn Ny på dokumentsenteret Mandag 4. mai startet Sissel Renate Hansen opp som konsulent i Internservice med dokumentsenteret som arbeidsplass. Sissel er fra Tromsø, har en Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo. I utdannelsen la jeg vekt på modulene innen kunnskapsorganisasjon og hadde i tillegg arkiv som selvvalgt emne, sier Sissel Renate og tilføyer: Jeg skal jobbe med den daglige driften av sakspost og Byutvikling. Ny BaByLe-representant Katrin Reil Conradi trådte inn i rollen som ny barnerepresentant for BaByLe i mai. Det er med stor respekt for det arbeidet den tidligere BaByLe representanten Anita Nygaard har gjort, jeg nå trer inn i hennes fotspor. Jeg ønsker å ta vare på barn og unges interesser i de plansaker som berører målgruppen, slik at barn og unges stemme skal bli hørt og tatt hensyn til før bestemmelser tas. En forståelse for de unike behov som barn og unge har er grunnleggende forutsetning for å kunne hensyn ta deres behov i planleggingen av bygg, lekeplasser og fritidsarenaer. Barn og unge har vært en naturlig del av min arbeidshverdag i mange år, særlig de barn og unge som har spesielle behov. Selv er jeg mor til fire barn i alderen 10 til 15 år. Jeg er spesielt opptatt av barns oppvekstvilkår i familien, på skolen og i fritiden, sier Katrin Reil Conradi. Ny rektor ved Hamna skole 20. april startet Inger Anita Markussen som ny rektor på Hamna skole. Hun er utdannet lektor fra Universitet i Tromsø. Kommer opprinnelig fra Harstad, har bodd 22 år i Vadsø og har videre arbeidet i skolen på ulike nivå siden 1981, både i grunnskolen og i videregående skole. Først som lærer, inspektør og de siste åtte år som sektorleder og kommunalsjef i Vadsø kommune. Prosjektmedarbeider i «Gravid og på jobb» Jordmor Lillian Øyen er ansatt som prosjektmedarbeider i Personalenheten i prosjektet «Gravid og på jobb», der samtale og dialog mellom leder og den gravide sammen med jordmor skal medvirke til at den gravide kan fungere i jobb større deler av svangerskapet enn i dag. På den måten beholder arbeidsgiver verdifull kompetanse, og erfaringen fra andre prosjekt av denne typen viser at den gravide opplever det svært positivt å være ønsket på jobb, også under svangerskapet. Samtalene skal i hovedsak foregå ute på arbeidsplassene, og jeg ser fram til å bli kjent med de gravide og deres ledere på mange kommunale arbeidsplasser, sier Lillian Øyen. Lillian har 25 års praksis som jordmor ved nåværende UNN, vesentlig som «fødselsjordmor», men også i svangerskapsomsorgen. Hun har også tileggsutdannelse i forskningsmetode, veiledning o g p rosjek tledelse fra diverse høyskoler/universitet. 18 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 19

11 KOmmu nen ru ndt Utviklingsseminar for helsesekretærene I mai var alle helsesekretærene på utviklingsseminar. Formålet var først og fremst å la seg bli inspirere, få litt ekstra påfyll faglig og mentalt for å mestre en travel hverdag. Vi helsestasjonssekretærer opplevde Vårens vakreste eventyr I vårens dansekarusell deltok rundt 450 dansere, sangere og musikere. Den trakk tre fulle hus på Kulturhuset med publikummere pluss skoleforestilling. Forestillingen var delt i tre. 1. Musikalen «Nyttårsdrømmer» var satt sammen av musikk fra forskjellige musikaler med handling rundt 1920 og 30-tallet. På scenen deltok Musikalklassen og dansere fra Jazz 14-17, HipHop ungdom, Jazz 2-3, Step og Gutteklassen. I orkestergraven satt Musikalorkesteret bestående av 30 elever og lærere fra kulturskolen. Carl Parris sto for regi, koreografi og scenografi. Charlotte Pettersen hadde koreografert HipHop-dansen. Kurt Samuelsen hadde arrangert all musikk og Fred Glesnes dirigerte orkesteret. dagen som særdeles positivt med inspirerende utspill fra både kursleder og oss deltakere. Gjennom rollespill lærte vi å se oss selv utenfra og takle vanskelige og uventende situasjoner som kan oppstå, sier Vigis Trones. F.v. enhetsleder Greta Jentoft, kursholder Berit Charlotte Forsgren, Aud Larssen, Stakkevollan helsestasjon, Grethe Norvang. Langnes helsestasjon, Rannveig Boltås, Tromsdalen helsestasjon, Åse Anita Bårdsen, Kroken helsestasjon, Rita Hauan, Sentrum helsestasjon, Belinda Engeness Pettersen, Langnes/Kvaløysletta helsestasjon og Vigdis Trones, Kvaløysletta helsestasjon. 2. «Seconds adsum» Denne dansen ble fremført av dansere fra jazz 2 og Moderne viderekommende/ voksne. Maria Stødle og Gerd Kaisa Vorren, begge lærere ved Kulturskolen, hadde laget koreografien. Styrket beredskap til sjøs i nord 3. «Peter Pan» Her deltok dansere fra Barnedans, Jazz 9-11, Jazz 12-13, Dansemiks, HipHop 9-11, Hip- Hop 12-13, Jazz 3, Moderne ungdom og solister. Kulturskolens danselærere Maria Stødle, Silje Solheim Johnsen, Jenny Maria Svenson, Galina Ivanova og Charlotte Pettersen hadde koreografert og satt sammen forestillingen. Vi møtte bl.a. Peter Pan, Tingeling, Kaptein Krok, indianere, sjørøvere, pirater, krokodille og jungeldyr. 25 år med Dansekarusell: Det hele startet i 1984 da KulturHuset åpnet: Ann Rudge og The Dance Studio hadde årlig forestilling kalt Dansekarusellen. Da The Dance studio ble en del av Tromsø kulturskole i 1998, fortsatte Dansekarusellen og fra 2006 har det vært arrangert to Dansekaruseller hvert år. Regjeringen har besluttet at ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) skal utvides fra fire til syv brannvesen i kommuner langs norskekysten. Det er Tromsø, Ålesund og Stavanger som er inkludert. Etableringen av en RITSordning i Tromsø er grunngitt i behovet for å styrke beredskapen i nordområdene. Tromsø Brann og redning er ansett for å ha et meget ressurssterkt brannvesen, både personell-, utstyrs- og kompetansemessig. Etablering av RITS-ordningen i Tromsø vil være et tilskudd til en ytterligere styrking av en velfungerende brannberedskap, og er et ledd i regjeringens nordområde-satsning, sier leder for Justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten (AP). Når dagens ordning utvides med Tromsø som en av tre nye kommuner, oppnås landsdekkende beredskap med ca. to timers responstid til de mest trafikkerte deler av norsk økonomisk sone. Utvidelsen av RITS-ordning dekkes over Justisdepartementets budsjettområde og skal ikke medføre ekstrautgifter for kommunene, sier Bjørnflaten. Verdens bokdag Hektet på kjærlighet og vampyrer 70 jenter mellom 11 og 20 møtte opp på biblioteket for å få med seg en presentasjon av siste boka i Twilight-serien. For de som ikke allerede er hektet, kan vi fortelle at denne ungdomsbokserien handler om den vanlige, dødelige jenta Bella, som flytter til den lille byen Forks, og der møter verdens kjekkeste gutt, Edward. Problemet er at han er vampyr og må kjempe mot fristelsen til å drikke blodet hennes. I tillegg dukker det opp andre onde vampyrer og lager vanskeligheter. Disse bøkene handler om umulig kjærlighet og grøssende spenning, og har fått millioner av jenter (i alle aldre) over hele verden til å lese tjukke bøker. Vi ble oppfordret av en av våre unge brukere som ønsket seg et Twilight-arrangement på biblioteket, og da slo vi til, sier ungdomsbibliotekar Silje Johannessen. Biblioteket hadde invitert oversetteren Vibeke Saugestad til Tromsø, hun kom sammen med forlagsredaktør Ingrid Greaker Myhren fra Gyldendal forlag. Vibeke Saugestad leste fra Formørkelsen, den tredje boken i Twilight-sagaen, som ble lansert offisielt 15. mai. Hun fortalte også om hvordan det er å jobbe som oversetter, spesielt i forhold til denne bokserien som har blitt ekstremt populær. Etterpå kom det mange spørsmål og kommentarer fra et veldig kunnskapsrikt publikum, som også stilte seg i kø for å få autografer og diskutere bøkene videre. Kvelden ble avsluttet med en Twilight-quiz, der oversetteren og forlagsredaktøren var dommere. 15 lag var med på konkurransen, og her var det mange som kunne veldig mye! Gyldendal forlag hadde med seg fine bokpremier til de tre beste lagene. Vi er overveldet over at så mange unge jenter hadde lyst til å komme.oversetteren var også veldig fornøyd med å få mange viktige tilbakemeldinger fra kunnskapsrike og oppmerksomme lesere! Det var veldig gøy at dette ble en fulltreffer, avslutter Silje Johannessen. Bøkene låner du på biblioteket. Bestill gjerne på Internett. paul.henrik.kielland@tromso.kommune.no 70 unge jenter deltok med entusiasme på arrangementet på biblioteket. Helsesøstre med skilsmissegrupper på dagsorden Helsesøstere møter ofte barn i skolen med ulike fysiske plager, tristhet, atferds-problematikk eller bare med et behov for å prate med noen og da er det viktig at helsesøstrene er drillet til å kunne takle dette. Målet med samtalegrupper er at barna skal se at det er andre som er i samme situasjon, og høre at de ikke er alene om å ha det vanskelig. Flere og flere barn opplever samlivsbrudd, og det er ikke lenger stigmatiserende slik det kunne være for ti år tilbake. Selv om en skilsmisse er «vanlig», kan det være minst like belastende for barnet. Utfordringene kan være store og man vet at barn med skilte foreldre oftere sliter med angst og dårligere selvbilde enn barn for øvrig, sier enhetsleder Greta Jentoft. Prosjektleder Hilde Egge presenterte erfaringer fra Bærum kommune på helsesøstrenes fagdag i Tromsø den 24. april. Hun fikk blomster av enhetsleder Greta Jentoft (t.v.). Aktiv som pensjonist Kurs for pleieassistenter I tidsrommet 9.mars til 27.april 2009, ble det i regi av Undervisningssykehjemmet i Kroken avholdt et 24 timers basiskurs for 35 pleieassistenter i sykehjem og hjemmetjenesten. Fokus var på pasienter med demenssykdom, etikk/holdninger og kommunikasjon. Deltakerne: Adam Szczygielski, Anna Sundquist, Anneli Hansen, Asbjørg Solberg, Aud Hanne Levang, Aud Hanne Levang, Borghild Robertsen, Christina Fagerli, Eva Nymo, Fidelia Igga, Harald Hansen, Heidi Gabrielsen Nyborg, Inger Lise Hveding, Janne Widding, Jorunn Aamodt, June Johansen, Kamilla M. Henriksen, Kenneth Brown, Kirsti Hauan Widding, Kirsti Widding, Liv Toril Pedersen, Martine Johansen Lerbukt, Meningistu Senbet, Michael Welderufael, Nadezda Zeynalova, Noi Åsli, Olga Chebotareva, Rita Meyer, Seble Anley, Silje Grønli, Svein Hugo Jonassen, Tamara Nilsen, Tor Hansen, Torgunn Lillian Widding, Vigdis Ravik. Alle foto: Carl Parris Biblioteket ga folk i Tromsø en hyggelig kveldsopplevelse i kjærlighetens tegn (Arctic passion) på Verdens bokdag. De frammøtte ble ikke skuffet og fikk oppleve noen av verdenslitteraturens kjente klassikere, nyere romaner og lyrikk. Litteraturformidlerne Marit A. Somby og Ellen Berg Larsen formidlet litteraturen med en blanding av «skuespill» og opplesning. Over 80 personer var innom da pensjonist (tidligere rådmann og enhetsleder ved Vann og avløp) Inger-Lise Sverdrup viste frem 40 av sine akvareller og akrylmalerier i mai måned. Responsen var overveldende med 18 solgte bilder. Innblikk inviterte tidligere ansatt, kunststudent og fast «abonnent» av Innblikk, Liv-Ragna Garden, til å skrive en liten anmeldelse. Tusen takk Liv-Ragna! Anmeldelse Inger-Lise Sverdrup inviterte til en spennende salgsutstilling en vårdag i mai. Hun viste et stort mangfold i sitt uttrykk både i teknikkene hun bruker; akvareller og akrylmaleri, og i motivene. Motivkretsen er fra naturen, flere fra vårt nærområde, og vi kjenner blant annet igjen Tromsdalstinden. Måten sollyset faller på fjelltoppene minner oss om midnattsolens lys som nå er på vei tilbake. I de fleste bildene er det roen som dominerer. Det er mulig å drømme seg bort og tenke gode tanker når vi betrakter dem. Inger-Lise deler også med oss mer minimale landskap i akvarell. Billedflaten er tredelt med himmel, hav og strandlinje. Min favoritt er et slikt landskap utført i flere gråtoner, hun har kalt det «Også en vinterdag». Det var tydelig at det var flere som likte disse sarte akvarellene, de fleste ble solgt i løpet av veldig kort tid denne kvelden. Mange av akrylmaleriene er i stort format og i «Eva fisker» er harmonien fullkommen. Vi ser en fisker som står ved et vann omgitt av fjell, vi ser også litt dis over vannet. Nok et rolig og kontemplativt uttrykk formidles her og tankene mine går til Theodor Kittelses «Soria Moria». Hva kan det være Eva står og drømmer om? Liv-Ragna Garden Inger-Lise var overveldet over den gode responsen. Her sammen med Bente Sandstad, Biblioteket (t.h.). 20 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 21

12 Barn og sirkus op pslagstavla Navneendring Planutvalget har endret navn til Byutviklingskomiteen. Søker leseombud ved sykehjem Bibliotekfaglig leder Stine Fjeldsøe ved Biblioteket ønsker å komme i kontakt med noen som kan tenke seg å være leseombud ved Kvaløysletta sykehjem. Ta kontakt med Stine hvis du vil vite mer og kan tenke deg dette. Til alle som liker å gå, jogge eller løpe Sommeraktiviteter 2009 Fritidsseksjonens sommeraktiviteter: - Sommerklubben (7 til 12 år) uke Sommerleir i Tromvik for barn (9 til 12 år) uke 26 og 27 - Bootcamp i Tromvik (13 til 16 år) uke 33 Nærmere informasjon om de ulike aktivitetene finner du på: Bindende påmelding på e-post til: sommeraktivitet@tromso.kommune.no månedens film Full fart på Skansen Kafé Aina Sofie Bjørkli Johansen Alder: (34) Yrke: Fagansvarlig, Gyllenvang barnehage (siden januar 2008) Aina startet sin karriere som assistent i Maurtua familiebarnehage rett etter gymnaset og ble så inspirert at hun tok førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Etter at hun var ferdig utdannet i 2002 jobbet hun som støttepedagog og pedagogisk leder i ulike barnehager. Hun jobber også på KULTA som «sirkusinstruktør», men har nå permisjon derfra for å konsentrere seg om fagansvarligjobben. Best og verst ved Tromsø kommune? Tromsø er en kommune hvor det er plass og rom for deg uansett hvor du kommer i fra og hva du liker. Byen har et bredt tilbud til barn og voksne innen kultur, idrett og aktiviteter. Det verste er vel den trange økonomien i skole, barnehager og eldreomsorgen. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? Det er en trygg og god arbeidsplass med mange og allsidige utviklingsarenaer hvor man kan få hjelp og støtte. Uansett hva man trenger hjelp til, eller trenger å utvikle seg på, er det et tilbud eller mennesker som kan hjelpe deg. Et godt nettverk på fellestjenesten til barnehagen og på rådhuset sitter det gode mennesker med bred kompetanse. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? Vi er plukket ut som den eneste barnehagen i fylket til å holde foredrag på den nasjonale konferansen i Oslo den 5. juni. Vi skal fortelle om det gode arbeidet vi har gjort i forhold til flerkulturelt arbeid i barnehagen i regi av NAFO-prosjektet. Du er rådmann for en dag, hva gjør du? Jeg ville legge til rette for god trafikksikkerhet for syklister sommer og vinter, bevilget mer penger til barnehagene og sikre mer påvirkningskraft til lærerne på Tromstun. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? Jeg har fantastiske kollegaer som stadig kommer med tilbakemeldinger. De sier at jeg er initiativrik og full av energi, er empatisk og tar dem på alvor. Hvem i kommunen fortjener en rose? De som jobber på KULTA. De gjør en fantastisk jobb og gir masse av seg selv. Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? Sjefen min er veldig flink å komme med tilbakemeldinger både på godt og vondt så jeg savner ikke noe derifra. Kanskje hadde det vært fint med en sjekk på noen kroner slik at vi kunne kjøpe noe vi ønsker oss? Hva bør Innblikk skrive mer om? Det flotte og fantastiske arbeidet barnehagene gjør for Tromsøs fremtid. Vi i barnehagene har den viktigste jobben i hele Norge og vi gjør en kjempejobb. Noe mer på hjertet? Jeg er kjempestolt av mine kollegaer og vil takke dem for at de gjør meg god:) ru nde år Skansen Kafé gjenåpnet den 2. mai og har opplevd godt besøk på det populære tusenårsstedet i kommunen. Skansen er et av de fineste områdene i Tromsø, som mange har et forhold til og minner om. Vi er opptatt av å skape ei ekte stemning og gjestene skal føle seg hjemme, sier daglig leder Anja Evensdatter. Skansen Kafé satser på nordnorske råvarer med fokus på sjømat i form av lette sommerretter. Åpningstider: Hver dag fra 11 til 23. F.v. Silja Sundsfjord, Marianne Jørgensen, Torill Berg og Anja Evensdatter. Leie av Skansen Hele 1. etasje kan brukes til møter og arrangement for inntil 22 personer. Mer informasjon og priser finner du på eller ta kontakt med vibeke@nordlysfestivalen.no 60 år 21. juni: Lillian Aasnes Martinsen, Omsorgstjenesten Sentrum 23. juni: Turid Pauline Myrvang, Tromstun skole 24. juni: Elisabeth Larsen, Tromstun skole 27. juni: Lillian Storli, Omsorgstj. Langnes/Døvblindesenteret 30. juni: Laura Jonsson, Sommerlyst skole 1. juli: Inger Elisabeth B. Pedersen, Kulturskolen 3. juli: Torill Kvaløy Hansen, Prestvannet skole 6. juli: Berit Fagerthun, Kroken sykehjem Trude Kvanli (t.v.), Cecilie Bendiksen, Jon-Geir Iversen og Ulla Brith Rånes oppfordrer til trim! Fra og med 15. juni kan alle ansatte i Tromsø kommune delta på «Tromsø-karusellen» for kun 200 kroner, det vil si halve påmeldingsavgiften. Det er bedriftsidrettskretsen som kommer med tilbudet. Alle kan delta, om du er innmeldt i bedriftsidrettslaget eller ikke, og du kan velge om du ønsker å gå, jogge eller løpe. Styret i Tromsø kommunes bedrifts-idrettslag synes dette er et flott opplegg, og ønsker å engasjere oss mer innen løping og friidrett utover høsten og vinteren. Dersom det er noen som ønsker å bidra til å få opp ei kondisgruppe, er det bare å ta kontakt med noen i styret. Denne gruppa kan være drivkraften til ytterligere satsning til neste år, både i Skikarusellen, Løpekarusellen og det store målet som er deltakelse i Midnight Sun Marathon i juni Her avhenger alt av engasjement, og hvem som har lyst til hva. 1. juni sparkes «Ti på topp» i gang! Det er fem nye topper på programmet som skal bestiges, og totalt er det femten. Igjen kan alle som vil, delta og det er en blanding mellom lette, moderate og krevende turer. Les mer på 60 år Hilsen styret i Tromsø kommunes bedriftsidrettslag Nytt styre i Bedriftsidrettslaget - Cecilie Iren Bendiksen, Økonomienheten, leder - Milan Dunderovic, Byutvikling, nestleder - Thomas Johansen, Økonomienheten, kasserer - Trude Kvanli, Fag- og utviklingsenheten, styremedlem - Maren Stanghov Thorstensen, varamedlem Nye rammeavtaler / ny leverandør Produktgrupper (leverandør): Vikarbyrå merkantilt personell (Adecco Norge AS), Lysrekvisita (Solar Norge AS), Elektrisk materiell og Gatelys rekvisita (Solar Norge AS), EDB-utstyr (Bedriftssystemer AS/IT-partner AS/Umoe itet AS), Elektrikertjeneste (J.M. Hansen AS/ YIT Building System AS/Siemens), Malertapetsering og gulvleggertjeneste (Totalrenovering AS/ Schwencke og Sønn AS/Basis Byggservice AS), Nøkler, beslag og låsarbeider (Lås-gruppen AS), Rørleggerarbeider (Rørleggermester Svein B. Nilsen AS/YIT/VVS 24), Tømrerog snekkerarbeid (Totalrenovering AS/Bjørn Bygg AS/Basis Bygg AS). Se oversikt over avtalenes varighet på intranett. 15. juli: Ranveig Annie Hansen, Kaldfjord skole 17. juli: Sissel Evy Elstad, Omsorgstjenesten Fastlandet / Rus og psykiatritjenesten 18. juli: Kari Sonja Ekeland, Skjelnan skole 21. juli: Bente Skoglund Henriksen, Mortensnes skole 21. juli: Angelika Maria Winge, Allmennlegetjenesten 27. juli: Bente Sandstad, Biblioteket 28. juli: Kristin Bjørklid, Borgtun skole Sommerkurs på KULTA I tidsrommet 22. juni til 15. august tilbyr KULTA ulike teaterog sirkuskurs for barn fra 7 til 18 år. Nærmere informasjon om de ulike aktivitetene og påmelding finner du på: Sommerkurs på Alfheim aktivitetshus Folkeuniversitetet i Tromsø, Alfheim aktivitetshus og Tromsø kommune ønsker alle som vil oppleve en spennende og lærerik sommer velkommen til sommerkurs for utviklingshemmede i tidsrommet 29. juni til 31. juli. Mer informasjon finner du på: Spennende utstilling Frem til 13. september kan du få med deg utstillingen «Bureaucratics» ved Perspektivet museum. I forsøket på å avdekke byråkratiets ansikt, velger den nederlandske fotografen Jan Banning konsekvent den besøkendes perspektiv. Formatet skal avspeile det firkantete byråkratiets klare regler og manglende dynamikk, som universelle egenskapet i en verden med store kulturelle, økonomiske og politiske forskjeller. Portrettene er blitt en stor suksess og i 2004 mottok Jan Banning World Press Photo Award for en bildeserie i prosjektet. 50 år 13. juni: Gunn Iren Hansen, Fagrent/Eiendom 15. juni: Rolf Sverre Alsos, Voksenopplæringa 15. juni: Johnny Hermansen, Mortensnes sentralkjøkken 15. juni: Ellinor Nylund, Rehabiliteringstjenesten 27. juni: Gry Sollund Hegsbro, PPT 28. juni: Jonny Magnar Solstad, Boligkontoret 3. juli: May Jorun Martinsen, Prestvannet skole 3. juli: Gunn Solveig Winge, Slettaelva barnehage ISTID 3: DINOSAURENE KOMMER Original tittel: Ice Age 3 Nasjonalitet: USA Genre: Animasjon/Komedie/Familiefilm Språk: Engelsk Norgespremiere: Istiden er endelig over og gjengen fra de første to ISTIDfilmene er tilbake i et eventyr av forhistoriske proporsjoner. Scrat fortsetter sin utrettelige jakt på sine elskede eikenøtter, men får uventet konkurranse av Scratte, en kvinnelig utgave av seg selv. Manny og Ellie venter sin første baby-mammut, Diego lurer på om hans nye «flokk» har gjort ham til en pingle og Sid er stolt familiefar til en gjeng dinosaurus-egg som han har funnet og tatt med seg hjem. Det viser seg å ikke være den beste måten og starte en familie på! Så, for å redde Sids dovendyrskinn må hele gjengen begi seg til en verden under jorden der de treffer dinosaurer, uvelkomne vekster og en enøyd dinosaur-jeger ved navn Buck. Småjobbsentralen Småjobbsentralen er en arbeidsformidlingssentral som hjelper ungdommer til å få seg et kort arbeidsoppdrag. Du kan registrere deg som jobbsøker/arbeidstaker på kommunens nettside. Du må være fylt 14 år for å kunne registrere deg. Småjobbsentralen kan ikke garantere deg arbeid, men de prøver å få tak i arbeidsgivere fortløpende. Har du/dere et arbeidsoppdrag, stort/lite så kontakt: Tlf eller: smajobbsentralen@tromso.kommune.no Svein Mikalsen (t.v.), Henrik Lockertsen, Esben Eitran og Foad Nord. 7. juli: Alf Morten Pedersen, Brann og redning, 11. juli: Kari Westerlund Skogstad, Reinen skole / Sør-Tromsøya sykehjem 16. juli: Wenche Lind, fagarbeider, Omsorgstjenesten Sentrum 24. juli: Erun Olaisen, Kvaløya hjemmetjeneste. 28. juli: Laila Torbergsen, Servicetorget 22 Innblikk juni 2009 juni 2009 Innblikk 23

13 Returadresse: Tromsø kommune, informasjonstjenesten, Rådhuset, 9299 TROMSØ. Stolt produsent av bedriftsmagasiner Vi er i dag stolt produsent av en rekke magasiner. Med stor begeistring tar vi oss av både idèutvikling, planlegging og prosjektledelse, tekstarbeid og fotografering, grafisk sideutforming og formidling av trykk og distribusjon. Hvorfor magasiner? Magasiner kan være en viktig bidragsyter både til å bygge bedriftskultur og til å håndtere omstillinger. Magasinet kan bidra til å skape felles kultur på tvers av geografiske forskjeller, og til å skape et eget uttrykk innenfor rammen av en kjede. Magasiner kan også være et nyttig virkemiddel i arbeidet med å snu fra en defensiv til et offensivt image. Trenger din bedrift eller organisasjon hjelp med intern eller ekstern kommunikasjon? pegasus publisering as Grønnegata 3/5 * Postboks 742 * 9257 Tromsø Tlf: * E-post: pegasus@krysspress.no * Krysspress.no